2.5 Ord som kan analyseres på flere måter
Ord der mer enn én analyse er forsvarlig, hvorfor oppgaven da ikke er å velge riktig, og hvordan begge analysene skrives ut med fagterminologi.
Dette er kapitlet som skiller en godkjent analyse fra en mekanisk. Ordlyden vi har fra 1 av 5 terminer i gjeldende regime sier uttrykkelig at noen av ordene er flertydige i analysen, og at flertydigheten skal forklares med fagterminologi. Analyseoppgaven som helhet har stått i 5 av 5 terminer i gjeldende regime, og kravet om korrekt bruk av fagterminologi står i 6 av 6 veiledninger.
- Mappesjangeren: analyse av språklig materiale (kortnavn ANA).
- Prioritet: høyeste prioritet. Her er ikke oppgaven å velge riktig, men å vise begge analysene og navngi hva forskjellen skyldes.
- Det avgjørende leddet er navngivingen. Å skrive at et ord «kan leses på to måter» er å nevne flertydigheten. Å skrive at den skyldes homonyme affikser eller ulik leddgruppering, er å behandle den. Forskjellen er ett fagord, og den er stor.
Kapitlet krever at du kan hele klassifiseringstrekanten fra kap. 2.2, kap. 2.3 og kap. 2.4.
Forkunnskaper
Dette kapitlet bygger på kap. 2.4 og forutsetter hele klassifiseringstrekanten fra kap. 2.2 til kap. 2.4.
Fra kap. 2.3: de tre testene som skiller avledning fra bøying er ordklassetesten, ordboktesten og posisjonstesten. To ja gir avledning, og ett ja alene er et grensetilfelle som skal begrunnes.
Fra kap. 2.2: en sammensetning med tre eller flere ledd har en indre leddgruppering, og grupperingen skrives med vanlige parenteser. Betydningen skifter med grupperingen.
Fra kap. 2.4: synkretisme er at to celler i et paradigme har samme form. Det er formsammenfall, ikke funksjonssammenfall, og det er en av kildene til at én ordform kan ha mer enn én analyse.
Ord som ikke bestemmer seg (~6 min)
Fisker kan være tre ting. Det kan være flertall av fisk. Det kan være en person som fisker. Og det kan være presens av verbet å fiske. Tre analyser, tre helt ulike morfemer bak samme bokstavrekke.
Får du et slikt ord i et analysemateriale, er ikke oppgaven å gjette hvilken lesning som var ment. Oppgaven er å vise dem alle, si hva forskjellen skyldes med fagets egne ord, og eventuelt si hvilken du legger til grunn videre og hvorfor. Det er en helt annen besvarelsestype enn den mekaniske segmenteringen, og den er dokumentert etterspurt.
Kapitlet bygger opp fire ting. Først hva flertydighet i en analyse faktisk er. Så de tre vanligste kildene til den. Så en prosedyre i fire trinn for å behandle den. Og til slutt de ordene som bare ser flertydige ut, der en av lesningene faller når du prøver den.
Hva flertydighet i analysen er (~10 min)
Legg først merke til at det er analysen som er flertydig, ikke nødvendigvis ordet i bruk. I en setning er fisker som regel utvetydig: han fisker i elva er presens, en fisker i elva er en person. Det er når ordet står løsrevet i et analysemateriale at flere lesninger er levende samtidig.
Det er verdt å si i klartekst, fordi det avgjør hva svaret skal inneholde. Du skal ikke forklare hva ordet betyr her; du skal vise hvilke strukturer formen kan realisere.
Distinksjonen mot nabobegrepet: leksikalsk flertydighet er at ett ord har flere betydninger — bok som lesestoff og som tre. Morfologisk flertydighet handler om struktur: hvilke morfer formen består av, og hvilke morfemer de realiserer. En analyse bør si hvilken av delene den beskriver.
Hvor begrepet gjør arbeid: i akkurat de ordene der oppgaven ber deg forklare flertydigheten med fagterminologi.
Distinksjonen mot nabobegrepet: ved homonyme affikser er det selve morfene som er tvetydige, ikke grupperingen. Kontrollspørsmålet er om segmenteringen er den samme i begge lesningene. Er den det, er flertydigheten strukturell.
Hvor begrepet gjør arbeid: i sammensetninger med tre eller flere ledd, som er det klassiske stedet den oppstår.
Distinksjonen mot nabobegrepet: allomorfer er flere former av samme morfem. Homonyme affikser er samme form av flere morfemer. De to begrepene peker altså motsatt vei, og de forveksles lett fordi begge handler om forholdet mellom form og enhet.
Hvor begrepet gjør arbeid: i den vanligste typen morfologisk flertydighet i norsk, siden -er, -e og -en alle har flere jobber.
Distinksjonen mot nabobegrepet: homonyme affikser er grammatiske, homonyme røtter er leksikalske. I en analyse gir de forskjellig svar: homonyme røtter endrer ikke segmenteringen, bare hvilket leksem ordet tilhører, mens homonyme affikser kan endre hele klassifiseringen.
Hvor begrepet gjør arbeid: i sammensetninger der forleddet kan tolkes på begge måter, og betydningen av hele ordet endrer seg med det.
Distinksjonen mot nabobegrepet: ved homonymi er det to forskjellige ord som tilfeldigvis har samme form, uten slektskap mellom betydningene. Polysemi gir ingen morfologisk flertydighet — segmenteringen er den samme uansett hvilken betydning du velger — mens homonymi kan gi det.
Hvor begrepet gjør arbeid: som avgrensning. Møter du et ord med flere betydninger, bør du spørre om det i det hele tatt er et morfologisk spørsmål før du melder ordet som flertydig.
Distinksjonen mot nabobegrepet: i et skriftlig analysemateriale er det homografien som skaper flertydighet, siden du bare har skriftbildet å gå etter. Uttalen kan derimot være et argument som oppløser flertydigheten — trykket skiller ofte en sammensetning fra en ordgruppe.
Hvor begrepet gjør arbeid: når du skal begrunne at en av lesningene faller, og skriftbildet alene ikke gir noe argument.
Vis alle analysene av ordformen fisker, og navngi hva flertydigheten skyldes.
Analyse 1: substantiv i flertall
fisk-er
- fisk — rot, leksikalsk morf, fri morf. Substantiv.
- er — bøyingssuffiks, flertall ubestemt form.
Samlet: bøyd simpleksord.
Analyse 2: personbetegnelse
fisk-er
- fisk — rot, leksikalsk morf, fri morf.
- er — avledningssuffiks, danner personbetegnelse.
Samlet: avledet ord i ubestemt form entall, med nullmorf.
Analyse 3: verb i presens
fiske-r
- fiske — rot, verbstamme. Selv dannet av substantivet fisk ved konversjon.
- r — bøyingssuffiks, presens.
Samlet: bøyd verbform.
Hva flertydigheten skyldes: homonyme affikser. Formen -er realiserer tre forskjellige morfemer — flertallsmorfemet, det personbetegnende avledningsmorfemet og presensmorfemet — og ingenting i formen alene skiller dem. Det er altså ikke grupperingen som er tvetydig; segmenteringen er den samme i de to første analysene, og bare morfemtilordningen skiller dem.
Hvilken legger vi til grunn? Uten kontekst ingen. Med kontekst avgjør ordklassen og syntaksen: står ordet etter en artikkel, er det substantiv; står det etter et subjekt, er det verb. En analyse som sier dette, har svart på hele bestillingen.
Slik ville det stått i en analyse: «Ordformen er flertydig i analysen. Alle tre lesningene har samme segmentering eller nesten samme, og flertydigheten skyldes homonyme affikser: -er realiserer flertallsmorfemet, det personbetegnende avledningssuffikset og presensmorfemet. Jeg legger substantivlesningen til grunn, siden materialet ellers består av substantiv.»
(Mappesjanger analyse av språklig materiale — ANA; slike bestillinger ber deg dele ordet i morfer og klassifisere hver morf, og forklare flertydigheten der den finnes. Denne oppgaven trener begrepsforståelsen, og du skal svare med egne ord.)
Forklar i tre til fem setninger hva som menes med at et ord er flertydig i den morfologiske analysen.
a) Skriv forklaringen uten å bruke ordet «betydning».
b) Si hvorfor det ikke holder å skrive at ordet «kan leses på to måter».
De tre kildene til flertydighet (~12 min)
Nesten all morfologisk flertydighet i norsk kommer fra tre steder. Leddgrupperingen kan gjøres på flere måter. Et affiks kan realisere flere morfemer. Eller grensen mellom to av hovedkategoriene — sammensetning, avledning og bøying — er ikke skarp for akkurat dette ordet.
Å kunne de tre er praktisk nyttig: når du har funnet ut hvilken av dem du står i, har du samtidig fagtermen du skal bruke i forklaringen.
Når en sammensetning har tre eller flere ledd, kan grupperingen ofte gjøres på flere måter, og betydningen skifter med den: ((barne)(skole))(lærer) mot (barne)((skole)(lærer)).
Distinksjonen mot nabobegrepet: her er segmenteringen den samme i begge lesningene — det er bare hvilke morfer som hører sammen, som skifter. Ved homonyme affikser er det derimot morfenes identitet som er tvilsom.
Hvor begrepet gjør arbeid: i den vanligste typen flertydighet i sammensetninger, og det er her parentesnotasjonen fra kap. 2.2 tjener til noe.
En bit mellom to ledd kan noen ganger leses både som fugeformativ og som del av roten: en e i forleddet kan høre til sammensetningen eller til ordet selv.
Distinksjonen mot nabobegrepet: kontrollen er om biten står der også utenfor sammensetningen. Er den det, hører den til roten; forsvinner den i andre former av forleddet, er den fuge. Der begge deler er mulig — typisk i eldre, leksikaliserte ord — er ordet flertydig, og analysen skal si det.
Hvor begrepet gjør arbeid: i sammensetninger der forleddet ender på en vokal som også finnes som fugeformativ.
Et suffiks kan noen ganger leses både som bøying og som avledning, fordi de tre testene gir ulikt svar: -ende i skrivende er partisipp i en skrivende hånd og adjektivavledning i et skrivende menneske i overført betydning.
Distinksjonen mot nabobegrepet: dette er en grense som er i bevegelse, ikke bare en usikkerhet hos analytikeren. Partisipper blir til adjektiver over tid, og det er nettopp derfor de to lesningene begge kan være riktige for samme form.
Hvor begrepet gjør arbeid: i partisipper brukt som adjektiv, og i alle affikser der bare én av de tre testene gir ja.
Distinksjonen mot nabobegrepet: ved strukturell flertydighet står grensene fast og bare grupperingen skifter. Ved konkurrerende segmentering skifter selve grensene, og da er også antallet morfer eller morfenes omfang forskjellig i de to analysene.
Hvor begrepet gjør arbeid: som presist navn på den typen flertydighet der oppsettene faktisk ser ulike ut.
Distinksjonen mot nabobegrepet: reanalyse er en historisk prosess, mens flertydighet i analysen er en synkron tilstand. De henger sammen: et ord under reanalyse har gjerne to levende strukturer samtidig, og det er nettopp derfor det blir flertydig.
Hvor begrepet gjør arbeid: som forklaring på hvorfor et ord er flertydig, når svaret ikke bare er at analytikeren er i tvil.
Distinksjonen mot nabobegrepet: ved reanalyse flytter grensene seg innenfor materialet som allerede er der. Ved folkeetymologi legges det inn et innhold utenfra, hentet fra et ord som bare ligner. Resultatet kan bli det samme — en ny struktur — men veien dit er en annen.
Hvor begrepet gjør arbeid: i ord der den mest nærliggende segmenteringen gir en rot som aldri har hatt noe med ordet å gjøre.
En synkron analyse beskriver strukturen slik den er i dagens språk. En diakron analyse beskriver hvordan ordet historisk er dannet.
Distinksjonen mot nabobegrepet: de to kan gi ulike svar for samme ord, og da er ikke det ene svaret feil. Fengsel er diakront dannet av roten i fange pluss et suffiks; synkront er dannelsen ugjennomsiktig for de fleste. En analyse som sier hvilket blikk den bruker, unngår en hel klasse misforståelser.
Hvor begrepet gjør arbeid: i alle gamle ord, og som den ryddigste måten å håndtere to konkurrerende analyser som egentlig hører til hvert sitt tidsplan.
Vis begge analysene av barneskolelærer, og navngi hva flertydigheten skyldes.
Segmenteringen er den samme i begge lesningene:
barn-e-skole-lær-er
- barn — rot, leksikalsk morf, fri morf
- e — fugeformativ
- skole — rot, leksikalsk morf, fri morf
- lær — rot, leksikalsk morf, verbstamme
- er — avledningssuffiks, personbetegnelse
Analyse 1, venstretung: ((barneskole)(lærer)). En lærer ved barneskolen. Denne lesningen støttes av at barneskole er et etablert leksem, og av at fugeformativen står inne i den enheten.
Analyse 2, høyretung: (barne)((skole)(lærer)). En skolelærer for barn. Denne lesningen støttes av at skolelærer også er et etablert ord, og den er meningsfull i en sammenheng der poenget er hvilken aldersgruppe læreren underviser.
Hva flertydigheten skyldes: strukturell flertydighet som følge av at leddgrupperingen kan gjøres på begge måter. Legg merke til at det er noe helt annet enn i fisker: her er morfene og grensene mellom dem de samme i begge analysene, og det er bare hvilke ledd som danner en enhet, som skifter.
Hvilken legger vi til grunn? Den venstretunge, med to argumenter: barneskole er et institusjonsnavn og dermed en fastere enhet enn skolelærer, og fugeformativen markerer en grense som passer med den grupperingen. Men valget er en begrunnet vurdering, ikke en avlesning av formen — og det skal stå i svaret.
(Mappesjanger analyse av språklig materiale — ANA.)
For hvert ord: avgjør om det er flertydig i analysen. Er det det, skriv ut begge analysene og navngi kilden med fagterm.
a) maler
b) sommerferieplan
En prosedyre for flertydige ord (~12 min)
Det som skiller en besvarelse som nevner flertydigheten fra en som behandler den, er ett bestemt ledd: at kilden får et navn. Prosedyren under er bygget rundt det leddet, og det er trinn 3 som gjør arbeidet.
Bruk denne på hvert ord du mistenker for å ha mer enn én analyse.
(1) Vis at begge analysene er mulige. Kjør testene fra kap. 2.3 og kap. 2.4, og kontroller at hver lesning faktisk holder. Er den ene ikke forsvarlig, er ordet ikke flertydig, og det skal du si.
(2) Skriv ut begge. Fullt oppsett for hver, med klassifisering. Ikke en beskrivelse av at det finnes to muligheter — de to oppsettene.
(3) Navngi med fagterm hva flertydigheten skyldes: strukturell flertydighet i leddgrupperingen, homonyme affikser, homonyme røtter, konkurrerende segmentering, eller en grense mellom to kategorier som ikke er skarp.
(4) Si hvilken du legger til grunn videre, og hvorfor. Argumentet kan være et etablert leksem, en fugeformativs plassering, sammenhengen materialet står i — men det skal være et argument, ikke en preferanse.
⚠ Trinn 3 er det som skiller en besvarelse som nevner flertydigheten fra en som behandler den. Trinn 4 kan i noen tilfeller ende i at ingen av lesningene velges, og det er et fullgodt svar så lenge det er begrunnet.
(Mappesjanger analyse av språklig materiale — ANA.)
Kjør firetrinnsprosedyren på ordet lederen. Skriv alle fire trinnene ut.
(Mappesjanger analyse av språklig materiale — ANA. Krevende: her er kilden en annen enn i de foregående oppgavene, og fagtermen må velges presist.)
Ta ordformen skrivende, slik den står i en skrivende hånd og i et skrivende menneske.
a) Skriv oppsettet for begge lesningene.
b) Navngi kilden til flertydigheten med fagterm, og begrunn valget av term.
c) Hvilke av de tre testene fra kap. 2.3 gir ulikt svar i de to lesningene?
Ord som bare ser flertydige ut (~10 min)
Motfellen er like reell som fella. Har du først lært deg å se etter flere analyser, er det fristende å finne dem overalt — og et ord som presenteres som flertydig uten at den andre lesningen holder, er en svakhet og ikke en styrke.
Testen er enkel: prøv den andre lesningen fullt ut. Skriv oppsettet, klassifiser morfene, og se om noe skurrer. Faller lesningen, skal analysen si at bare én analyse holder — og hvorfor den andre falt. Det er like mye fagterminologi som det motsatte.
Distinksjonen mot nabobegrepet: ved ekte flertydighet er begge lesningene forsvarlige. Ved skinnflertydighet er den ene bare formelt mulig. Å påstå flertydighet der bare én analyse holder, er en svakhet — det viser at apparatet brukes uten kontroll.
Hvor begrepet gjør arbeid: som den kontrollen du kjører før du melder et ord som flertydig.
Distinksjonen mot nabobegrepet: at konteksten avgjør, betyr ikke at flertydigheten forsvinner. Formen er fortsatt flertydig som form; det er bruken som er entydig. En analyse bør skille mellom de to påstandene.
Hvor begrepet gjør arbeid: i trinn 4 av prosedyren, der du sier hvilken lesning du legger til grunn og hva som ville avgjort spørsmålet.
Et begrunnet analysevalg er at du oppgir hvilken lesning du bygger videre på, og hvilket argument som talte for den: et etablert leksem, en fugeformativs plassering, sammenhengen materialet står i, eller resultatet av en test.
Distinksjonen mot nabobegrepet: et ubegrunnet valg ser likt ut på papiret og er noe helt annet faglig. Poenget er ikke at valget er riktig, men at leseren kan etterprøve det.
Hvor begrepet gjør arbeid: i trinn 4, som er det leddet som oftest utelates når flertydigheten først er nevnt.
Prøv den andre lesningen av kjærlighet og av forfatter. Hva skjer?
Den holdbare analysen:
kjær-lig-het
- kjær — rot, adjektiv
- lig — avledningssuffiks, danner adjektiv
- het — avledningssuffiks, danner abstrakt substantiv
Den lesningen som faller: kjærlig pluss ordet het, altså en sammensetning med adjektivet het som etterledd. Kjør hodetesten på den. Etterleddet het er et adjektiv, og hadde det vært hodet, ville hele ordet vært et adjektiv — men kjærlighet er et substantiv med substantivbøying. Trykket taler samme vei: i sammensetningen rødglødende ligger et tydelig bitrykk på etterleddet, mens -het i kjærlighet er trykklett.
To argumenter, begge peker samme vei. Lesningen faller, og ordet er ikke flertydig.
forfatter — (bare én analyse holder)
Den holdbare analysen:
for-fatt-er
- for — avledningsprefiks
- fatt — rot, verbstamme i det leksikaliserte forfatte
- er — avledningssuffiks, personbetegnelse
Den lesningen som faller: for pluss fatter, som en sammensetning eller som presens av fatte. Prøv den: en sammensetning ville krevd at for var et selvstendig ledd med leksikalsk innhold her, og det er det ikke — det bidrar ikke med noen betydning du kan peke på i forfatter. Og presenslesningen faller på at ordet er et substantiv med substantivbøying, forfatteren, forfattere.
Hva eksemplene viser: kontrollen koster to setninger og redder deg fra å presentere en lesning som ikke holder. Og legg merke til at svaret ikke er «ordet er ikke flertydig» alene — det er «ordet ser flertydig ut, og her er argumentet for at den andre lesningen faller». Det andre er en analyse, det første er en påstand.
(Mappesjanger analyse av språklig materiale — ANA.)
For hvert ord: avgjør om det er ekte flertydig eller bare ser slik ut. Merk svaret med enten «(flertydig — begge analysene skal skrives ut)» eller «(bare én analyse holder)», og begrunn.
a) taler
b) nyttårsaften
c) forbanne
(Mappesjanger analyse av språklig materiale — ANA. Krevende: seks ord, blandet, og du må avgjøre både om og hvorfor.)
Seks nyskrevne ordformer. For hver av dem: avgjør om den er flertydig i analysen, merk den, skriv ut begge analysene der begge holder, og navngi kilden med fagterm.
a) stemmer
b) smakløs
c) husmorvikar
d) bygger
e) uvant
f) storebrorrolle
Ærlig ramme først: punktene under er hva veiledningene sier kreves, snudd om til det som ville felt en analyse. Ingen veiledning rapporterer en observert feil, og de fallgruvene som er utledet av kravene i stedet for hentet fra en veiledning, er merket som utledet i bokas samlede register.
Fallgruve #10 — å analysere ett flertydig ord på bare én måte når oppgaven ber om at flertydigheten forklares. Dette er kapitlets hovedfallgruve, og den er utledet av kravet, ikke observert. Bestillingen ber om at flertydigheten forklares; leverer du én analyse, har du ikke svart på det leddet i det hele tatt.
Å nevne flertydigheten uten å navngi hva den skyldes. «Ordet kan leses på to måter» er en observasjon. «Flertydigheten skyldes homonyme affikser» er en analyse. Trinn 3 i prosedyren finnes utelukkende for å hindre den første formuleringen.
Å påstå flertydighet der bare én analyse er forsvarlig. Motfellen er like reell. Prøv alltid den andre lesningen fullt ut før du melder et ord som flertydig, og skriv ut hvorfor den falt når den faller.
Å velge fagterm på slump. Strukturell flertydighet, homonyme affikser og konkurrerende segmentering er tre forskjellige ting. Kontrollspørsmålet er om oppsettene ser ulike ut i de to lesningene, og om det finnes en leddgruppering å velge mellom.
Å utelate trinn 4. Etter at begge analysene er skrevet ut, skal det stå hvilken du legger til grunn videre og hvorfor — eller at valget avhenger av en sammenheng du ikke har.
Minstekravet her er at de flertydige ordene er merket, at begge analysene er skrevet ut, og at kilden er navngitt med fagterm. Er det på plass, er delen godkjent (minstekravet). Godkjent er målet, ikke perfeksjon.
Grepet som løfter klart over minstekravet, er å behandle de skinnflertydige ordene like grundig som de ekte. En analyse som skriver «her ser det ut til å være to lesninger, men den andre faller på hodetesten og på trykket» viser at apparatet brukes med kontroll og ikke bare slås på. Det er dessuten den enkleste måten å demonstrere at du kjenner testenes rekkevidde.
Det andre grepet er å si når en test ikke skiller. To av tre tester som gir ulikt svar, og én som ikke gjør det, er et mer presist svar enn tre tester referert som om de alle pekte samme vei.
Begrepet skal brukes, ikke omskrives: skriv «strukturell flertydighet», ikke «det kommer an på hvordan man grupperer ordene».
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.