7.P Prøver til del 7: Narratologi og novelleanalyse
Fire prøver som dekker del 7 (narratologi og novelleanalyse) på eksamensnivå, med fullstendige løsninger skrevet av oss.
Øvelsene kan trygt deles over flere kvelder — én øvelse per økt. De er laget for å tas hver for seg, og det er ingen fordel i å ta dem i strekk. Der det står et anslag på hvor lenge en øvelse tar, er det arbeidstid og ikke prøvetid: tallet sier hvor mye arbeid øvelsen er, ikke hvor fort du skal være.
Omfangstallet i hver øvelse er bokas eget øvingskrav og sier ingenting om hva som kreves i ditt semester. Emnets eget krav har endret seg mellom terminene, og du finner det i oppgaveteksten for ditt eget semester — let det opp der, og behandle det som en godkjenningsbetingelse.
Flervalget bor i øvelse 1. Øvelse 2, 3 og 4 er skriveøvelser uten flervalg. Og en ærlig opplysning om flervalgene: emnet har aldri prøvd deg med flervalgsspørsmål, og arkivet inneholder ingen. Spørsmålene her er skrevet av oss som lesehjelp for et stort begrepsapparat — bruk dem til å holde distinksjonene i live, ikke som en spådom om hvordan en mappedel ser ut.
Den fjerde øvelsen er en komplett litteraturdel: du skriver et utkast, leser en tilbakemelding og leverer en endringsliste. Retten til å levere utkast og få respons er beskrevet i alle de 6 veiledningene i arkivet, og øvelsen er den retten gjort til trening.
Slik tar du en øvelse: dekk til fasiten, skriv svarene dine først, og les fasiten etterpå. Hver fasit er ordnet i tre nivåer — ikke godkjent, godkjent (minstekravet) og klart over minstekravet — og etter hver av dem står en avkryssbar selvdiagnose. Skalaen i emnet er bestått eller ikke bestått, og det finnes ingen karakterbokstaver å sikte mot. Godkjent er målet, ikke perfeksjon.
Alt du møter under er skrevet for denne boka: novellene, passasjene, oppgaveordlydene, utkastet og tilbakemeldingen. Ingen av dem er hentet fra et oppgavesett, og ingen av dem er en mal for hvordan en bestilling ser ut.
Forkunnskaper
Øvelsene bruker bare begreper som er innført i del 7, og de seks kapitlene fordeler seg slik:
- Kap. 7.1 — narratologi som apparat, fortellerinstans mot synsvinkel, indre og ytre synsvinkel, synsvinkelskifte, ustabil fortellerinstans og fri indirekte tale.
- Kap. 7.2 — historie mot diskurs, anakroni, analepse og prolepse, rekkevidde og omfang i et sprang, og tobandsmetoden.
- Kap. 7.3 — varighet med scene, sammendrag, pause og ellipse, narrasjonsforlengende beskrivelse, og frekvens med singulativ, repetitiv og iterativ framstilling.
- Kap. 7.4 — komposisjon, komposisjonskartet, åpning og avslutning som posisjoner med vekt, åpen slutt, vendepunkt, parallellstruktur, sirkelkomposisjon og rammefortelling.
- Kap. 7.5 — motiv mot tema, ledemotiv, det særegne formgrepet, relevanskriteriet for utvalg og bortvalgsbegrunnelsen.
- Kap. 7.6 — analyseprosedyren, variantkatalogen og tekstnærhetsdrillen.
To påstander fra kap. 6.3 ligger under det hele, og de er skrevet ut her så du slipper å bla. Den første: sjangeren er en forventningshorisont. Når du åpner en novelle, venter du deg kort form, få personer, ett nedslag i et liv og en slutt som ikke rydder opp etter seg. Den andre: det er nettopp bruddet med den forventningen som gjør et formgrep særegent — og det er det du skal lete etter i øvelse 3.
Én ting til, som gjelder alle fire øvelsene og som del 7 gjentar i hvert kapittel: oppgaveordlyden bestemmer hvilket apparat som er hovedapparatet. Et narratologisk standardoppsett levert uansett hva bestillingen ber om, er fallgruve #5. Les ordlyden i hver øvelse før du leser teksten.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.