Tilbake
11.1

11.1 Sant/usant-stordrillen: de tolv påstandstypene med begrunnelse

Den viktigste enkeltoppgaven å drille: Oppgave 2s tolv roterende påstandstyper, hver løst med full begrunnelse — for begrunnelsen er alt.

90 min
7 oppgaver
Sant/usant-stordrillende tolv påstandstypene med begrunnelse
Din fremgang i kapitlet
0 / 7 oppgaver
Forkunnskaper. Kapitlet trekker på hele boka, Del 1 til Del 10. Du trenger ikke ha alt friskt i minne før du begynner — hver påstandstype under peker tilbake til sitt teorikapittel, og du kan slå opp underveis.

Sist du var her — de ti linjene påstandene faktisk tester:

df=fxdx+fydy;ff0+fxΔx+fyΔydf=f'_x\,dx+f'_y\,dy;\qquad f\approx f_0+f'_x\Delta x+f'_y\Delta y

f(tx,ty)=tkf(x,y);xfx+yfy=kff(tx,ty)=t^{k}f(x,y);\qquad xf'_x+yf'_y=kf

Elxf=xff(x);y=FxFy\mathrm{El}_x f=\frac{x}{f}f'(x);\qquad y'=-\frac{F'_x}{F'_y}

g(y)=1f(x);1xdx=lnx+Cg'(y)=\frac{1}{f'(x)};\qquad \int\frac1x\,dx=\ln\lvert x\rvert+C

t=0art=a1r na˚r r<1;dVda=La\sum_{t=0}^{\infty}ar^{t}=\frac{a}{1-r}\ \text{når}\ \lvert r\rvert<1;\qquad \frac{dV}{da}=\frac{\partial L^*}{\partial a}

Malen: konklusjon pluss fullstendig begrunnelse

Hver eneste påstand besvares etter samme mal, uansett tema:

1. Konklusjon først. «Sann.» eller «Usann.» — ett ord, så leseren vet hvor du skal.

2. Deretter argumentet. Det finnes to gyldige former, og valget avhenger av påstanden:

- Regn ut. Er påstanden et konkret tall eller uttrykk, setter du inn, regner ut og sammenligner ledd for ledd med det som påstås.
- Vis argumentet. Er påstanden generell, viser du hvorfor den må holde — eller gir et konkret motbevis med tall.

3. Motbevis er gull. For å vise at en generell påstand er usann, holder det med ett eksempel der den svikter. «f(x)=x4f(x)=x^{4} har f(0)=0f''(0)=0, men x=0x=0 er et globalt minimum, ikke et vendepunkt» er et komplett svar. Et motbevis er raskere å skrive enn et generelt argument, og gir like mange poeng.

4. Aldri bare konklusjonen. Dette er feil #9 — ubegrunnet ja eller nei gir null uttelling, selv når konklusjonen er riktig.

Tidsbudsjett: fem påstander på 25 poeng er rundt 45 minutter, altså ni minutter per påstand. Det er romslig nok til å regne ut, men ikke til å gruble. Kjenner du ikke igjen typen på ett minutt, hopp videre og kom tilbake.

✏️Gjennomregnet eksamenscase — med kommentarer om hvor poengene ligger

Avgjør om påstandene er sanne eller usanne, og begrunn hver av dem.

a) «For f(x,y)=x2yf(x,y)=x^{2}y er den lineære approksimasjonen rundt (2,3)(2,3) gitt ved f12+12Δx+4Δyf\approx 12+12\Delta x+4\Delta y

b) «Funksjonen f(x,y)=x2y3f(x,y)=x^{2}y^{3} er homogen av grad 6.»

c) «Hvis f(a)=0f''(a)=0, er aa et vendepunkt.»

d) «i=02i=1\displaystyle\sum_{i=0}^{\infty}2^{i}=-1»

a) Sann.

Begrunnelse ved utregning. Den lineære approksimasjonen rundt et punkt er

ff(x0,y0)+fx(x0,y0)Δx+fy(x0,y0)Δyf\approx f(x_0,y_0)+f'_x(x_0,y_0)\,\Delta x+f'_y(x_0,y_0)\,\Delta y

Regn ut de tre størrelsene i punktet (2,3)(2,3):

f(2,3)=223=12f(2,3)=2^{2}\cdot 3=12

fx=2xy  fx(2,3)=223=12f'_x=2xy\ \Longrightarrow\ f'_x(2,3)=2\cdot 2\cdot 3=12

fy=x2  fy(2,3)=4f'_y=x^{2}\ \Longrightarrow\ f'_y(2,3)=4

Innsatt gir det nøyaktig f12+12Δx+4Δyf\approx 12+12\Delta x+4\Delta y

Kontroll av at approksimasjonen faktisk virker: i punktet (2,1; 3,1)(2{,}1;\ 3{,}1) er Δx=Δy=0,1\Delta x=\Delta y=0{,}1, og formelen gir 12+1,2+0,4=13,612+1{,}2+0{,}4=13{,}6. Eksakt verdi er 2,123,1=13,6712{,}1^{2}\cdot 3{,}1=13{,}671 — nær, som det skal være for små tilvekster ✓

Her ligger poengene: å regne ut alle tre størrelsene og vise innsettingen. Å bare skrive «ja, det stemmer med formelen» er ubegrunnet.

b) Usann.

Begrunnelse ved utregning. Sett inn txtx og tyty:

f(tx,ty)=(tx)2(ty)3=t2x2t3y3=t5x2y3=t5f(x,y)f(tx,ty)=(tx)^{2}(ty)^{3}=t^{2}x^{2}\cdot t^{3}y^{3}=t^{5}x^{2}y^{3}=t^{5}f(x,y)

Funksjonen er homogen av grad 5, ikke 6.

Rask kontroll uten regning: for en ren potensfunksjon er homogenitetsgraden summen av eksponentene, 2+3=52+3=5.

Numerisk kontroll: dobler du begge variablene, ganges funksjonsverdien med 25=322^{5}=32. Med (x,y)=(1,1)(x,y)=(1,1) er f=1f=1 og f(2,2)=48=32f(2,2)=4\cdot 8=32

Her ligger poengene: den symbolske innsettingen av tx,tytx,ty. Den tar tre linjer og er umulig å argumentere imot.

c) Usann.

Begrunnelse ved motbevis. La f(x)=x4f(x)=x^{4}. Da er

f(x)=4x3,f(x)=12x2f'(x)=4x^{3},\qquad f''(x)=12x^{2}

I punktet a=0a=0 er f(0)=0f''(0)=0, så forutsetningen i påstanden er oppfylt. Men x=0x=0 er ikke et vendepunkt — det er et globalt minimum, siden f(x)=x40f(x)=x^{4}\ge 0 for alle xx med likhet bare i null.

Hva som mangler i påstanden: et vendepunkt krever at ff'' skifter fortegn i punktet. Her er f(x)=12x20f''(x)=12x^{2}\ge 0 på begge sider, så krumningen er den samme hele veien.

Her ligger poengene: ett konkret motbevis er nok, og det er raskere enn et generelt argument. Sensor ser etter funksjonen, tallet og setningen om fortegnsskifte.

d) Usann.

Begrunnelse. Rekka er geometrisk med a=1a=1 og r=2r=2, og konvergenskravet er r<1\lvert r\rvert<1. Her er

2>1\lvert 2\rvert>1

så rekka divergerer og har ingen sum i det hele tatt.

Tallet 1-1 er nøyaktig hva sumformelen gir hvis man bruker den uten å sjekke kravet:

112=1\frac{1}{1-2}=-1

Hvorfor det umulig kan stemme: leddene er 1,2,4,8,1,2,4,8,\dots, alle positive, og allerede det første er 1. En sum av positive tall kan aldri bli negativ.

Her ligger poengene: å nevne konvergenskravet eksplisitt. Svarer du bare «usant, rekka divergerer», mangler det ene leddet sensor leter etter — hvorfor den divergerer.

---

Legg merke til fasitmønsteret: én sann, tre usanne. Det er ikke tilfeldig at usanne påstander dominerer — de er lettere å konstruere og lettere å teste presis kunnskap med. Men mønsteret varierer fra sett til sett, og en kandidat som svarer «usant» på alt, får ingen poeng, siden ingen av svarene er begrunnet.

Bolk A — de fire regne-typene (~22 min)

Type 1 til 4: påstander der svaret ligger i en utregning du kan gjøre på tre linjer.

Type 1 — Lineær approksimasjon
Gjenkjenning: påstanden oppgir et tilnærmet uttrykk for ff nær et punkt, eller en tallverdi «omtrent».

ff(x0,y0)+fx(x0,y0)Δx+fy(x0,y0)Δyf\approx f(x_0,y_0)+f'_x(x_0,y_0)\,\Delta x+f'_y(x_0,y_0)\,\Delta y

Begrunnelse: regn ut f(x0,y0)f(x_0,y_0), fxf'_x og fyf'_y i punktet, sett inn, og sammenlign ledd for ledd med påstanden.

Vanligste felle: ett ledd mangler, eller de partiellderiverte er evaluert i feil punkt. Teori i kap. 3.2.

Type 2 — Differensialet med alle ledd
Gjenkjenning: påstanden skriver opp et dfdf-uttrykk.

df=fxdx+fydydf=f'_x\,dx+f'_y\,dy

Begrunnelse: partiellderiver med hensyn på hver variabel og sett sammen. Har ff tre variabler, har dfdf tre ledd.

Vanligste felle (#4): ett ledd er utelatt, typisk fordi den ene variabelen «ikke ser ut til å endre seg». Differensialet tar med alle. Teori i kap. 3.1.

Type 3 — Homogenitet og grad
Gjenkjenning: ordene «homogen av grad», «skalautbytte» eller «dobler vi alle innsatsfaktorer».

f(tx,ty)=tkf(x,y)f(tx,ty)=t^{k}f(x,y)

Begrunnelse: sett inn txtx og tyty symbolsk og les av potensen på tt. For rene potensfunksjoner er graden summen av eksponentene.

Vanligste felle: å svare at dobling ganger funksjonen med 2k2k i stedet for 2k2^{k}. Teori i kap. 7.1.

Type 4 — Invers funksjon via monotoni
Gjenkjenning: «har en invers», «er inverterbar», eller en påstand om gg'.

f konstant fortegn pa˚ I  invers finnes;g(y)=1f(x)f'\ \text{konstant fortegn på }I\ \Longrightarrow\ \text{invers finnes};\qquad g'(y)=\frac{1}{f'(x)}

Begrunnelse: regn ut ff' og vis fortegnet i hele området. Gjelder påstanden gg', finn først det xx som svarer til yy.

Vanligste felle: å sjekke monotoni i bare ett punkt, eller å glemme å snu brøken. Teori i kap. 10.1.

📝Oppgave 1
SU

Avgjør om påstandene er sanne eller usanne, og begrunn.

a) «For f(x,y)=xyf(x,y)=\sqrt x\,y er den lineære approksimasjonen rundt (4,3)(4,3) gitt ved f6+34Δx+2Δyf\approx 6+\tfrac34\Delta x+2\Delta y

b) «For f(x,y)=x2+3xyf(x,y)=x^{2}+3xy er df=(2x+3y)dxdf=(2x+3y)\,dx

c) «Produktfunksjonen F(K,L)=K1/3L1/2F(K,L)=K^{1/3}L^{1/2} har konstant skalautbytte.»

d) «f(x)=x26xf(x)=x^{2}-6x har en invers på [3,)[3,\infty)

Bolk B — de fire drøftings- og regnetypene (~22 min)

— naturlig pausepunkt —

Type 5 til 8: her testes forståelsen av hva en betingelse faktisk garanterer.

Type 5 — Stasjonærpunkt mot ekstrempunkt og vendepunkt
Gjenkjenning: «f(a)=0f'(a)=0, altså er aa …» eller «f(a)=0f''(a)=0, altså er aa et vendepunkt».

f(a)=0 alene garanterer INGENTINGf''(a)=0\ \text{alene garanterer INGENTING}

Begrunnelse: motbevis er raskest. f(x)=x4f(x)=x^{4} har f(0)=0f''(0)=0 og globalt minimum; f(x)=x3f(x)=x^{3} har f(0)=0f''(0)=0 og vendepunkt. Samme forutsetning, to ulike utfall.

Vanligste felle (#2 og #7): å konkludere fra f=0f''=0 uten å sjekke fortegnsskifte. Teori i kap. 4.2.

Type 6 — Konveksitet mot monotoni
Gjenkjenning: påstander som blander «vokser» og «krummer», typisk «den deriverte til en voksende funksjon er selv voksende».

f0 og f0 kan gjelde samtidigf'\ge 0\ \text{og}\ f''\le 0\ \text{kan gjelde samtidig}

Begrunnelse: motbevis med x\sqrt x eller lnx\ln x — begge vokser, og begge har avtakende derivert.

Vanligste felle: å tro at «voksende» sier noe om krumningen. De to egenskapene er uavhengige. Teori i kap. 4.1.

Type 7 — Elastisitet
Gjenkjenning: El\mathrm{El}-notasjonen, eller «hvor mange prosent endres ff når xx stiger én prosent».

Elxf=xff(x);Elx(fg)=Elxf+Elxg\mathrm{El}_x f=\frac{x}{f}f'(x);\qquad \mathrm{El}_x(fg)=\mathrm{El}_x f+\mathrm{El}_x g

Begrunnelse: for en ren potens f=Cxaf=Cx^{a} er elastisiteten aa — les den av. Ellers regn ut fra definisjonen.

Vanligste felle: å blande elastisitet med den deriverte, eller å multiplisere elastisiteter der de skal legges sammen. Teori i kap. 2.1.

Type 8 — Bestemt integral
Gjenkjenning: et integraltegn med grenser og en påstått tallverdi.

abf(x)dx=F(b)F(a)\int_a^b f(x)\,dx=F(b)-F(a)

Begrunnelse: finn den antideriverte, sett inn begge grenser, sammenlign. Kontroller antideriverte ved å derivere den tilbake.

Vanligste felle: å bruke potensregelen på x1x^{-1}, som krever lnx\ln\lvert x\rvert i stedet. Teori i kap. 10.2.

📝Oppgave 2
Sjanger SU

Avgjør om påstandene er sanne eller usanne, og begrunn.

a) «Hvis f(a)=0f'(a)=0, har ff et ekstrempunkt i aa

b) «Den deriverte til en voksende funksjon er selv voksende.»

c) «For f(x)=7x2,5f(x)=7x^{2{,}5} er Elxf=2,5\mathrm{El}_x f=2{,}5

d) «023x2dx=8\displaystyle\int_0^{2}3x^{2}\,dx=8»

Bolk C — de fire teori-typene (~24 min)

— naturlig pausepunkt —

Type 9 til 12: her testes om du kjenner formlene presist — særlig fortegn og grader.

Type 9 — Serier og konvergens
Gjenkjenning: et summetegn, med eller uten uendelig øvre grense.

t=0art=a1rbare na˚rr<1\sum_{t=0}^{\infty}ar^{t}=\frac{a}{1-r}\qquad\text{bare når}\qquad\lvert r\rvert<1

Begrunnelse: identifiser aa og rr, sjekk r\lvert r\rvert eksplisitt, og regn eller konkluder divergens. Endelige summer skrives ut ledd for ledd.

Vanligste felle: å bruke sumformelen når r1\lvert r\rvert\ge 1. Varselsignalet er negativ sum av positive ledd. Teori i kap. 10.3.

Type 10 — Nivåkurvens helning
Gjenkjenning: «nivåkurven», «indifferenskurven», «isokvanten» — eller et uttrykk for yy' langs en kurve F(x,y)=cF(x,y)=c.

y(x)=FxFyy'(x)=-\frac{F'_x}{F'_y}

Begrunnelse: regn ut begge partiellderiverte i punktet og sett inn. Minustegnet hører til formelen.

Vanligste felle: å utelate minustegnet, eller å bytte om teller og nevner. Begge gir feil fortegn på en helning som skal være negativ. Teori i kap. 5.1.

Type 11 — Omhyllingsteoremet
Gjenkjenning: «hvordan endres den optimale verdien når parameteren endres», eller et uttrykk for dV/dadV/da.

dVda=La\frac{dV}{da}=\frac{\partial L^*}{\partial a}

Begrunnelse: teoremet brukes direkte — å reutlede det er sløsing med tid, ikke en dyd. Deriver Lagrange-funksjonen partielt mht. parameteren og evaluer i optimum.

Vanligste felle: å derivere FF i stedet for LL, som mister bidraget fra bibetingelsen. Teori i kap. 8.3.

Type 12 — Euler og homogenitet av deriverte
Gjenkjenning: Eulers relasjon, eller en påstand om graden til fxf'_x når ff er homogen.

xfx+yfy=kf;fx er homogen av grad k1xf'_x+yf'_y=kf;\qquad f'_x\ \text{er homogen av grad}\ k-1

Begrunnelse: for Eulers relasjon, regn ut venstresiden i et punkt og sammenlign med kfkf. For graden til den deriverte: derivasjon senker graden med én.

Vanligste felle: å påstå at fxf'_x har samme grad kk som ff. Teori i kap. 7.2.

📝Oppgave 3
Sjanger SU

Avgjør om påstandene er sanne eller usanne, og begrunn.

a) «t=1(13)t=12\displaystyle\sum_{t=1}^{\infty}\left(\tfrac13\right)^{t}=\tfrac12»

b) «Nivåkurven til F(x,y)=cF(x,y)=c har helning y=FxFyy'=\dfrac{F'_x}{F'_y}

c) «Omhyllingsteoremet sier at dVda=La\dfrac{dV}{da}=\dfrac{\partial L^*}{\partial a}

d) «Er ff homogen av grad kk, er fxf'_x også homogen av grad kk

📝Oppgave 4
Sjanger SU

Avgjør om påstandene er sanne eller usanne, og begrunn.

a) «For f(x,y)=xyf(x,y)=\sqrt{xy} gjelder xfx+yfy=fxf'_x+yf'_y=f

b) «x1dx=x00+C\displaystyle\int x^{-1}\,dx=\dfrac{x^{0}}{0}+C»

c) «Dersom Elxf=2\mathrm{El}_x f=2 og Elxg=3\mathrm{El}_x g=3, er Elx(fg)=6\mathrm{El}_x(fg)=6

d) «En strengt avtakende funksjon har ingen invers.»

📝Oppgave 5
Sjanger SU

Avgjør om påstandene er sanne eller usanne, og begrunn.

a) «Er ff konveks, ligger den lineære approksimasjonen alltid over den sanne funksjonsverdien.»

b) «Er f(x,y)f(x,y) homogen av grad kk, er nivåkurvenes helning uendret når begge variabler dobles.»

c) «I profittmaksimering med F<0F''<0 gir høyere lønn lavere sysselsetting, uansett teknologi.»

📝Oppgave 6
Sjanger SU

Dette er et fullt Oppgave 2-sett. Sett av 45 minutter og skriv fullstendige begrunnelser.

a) «For f(x,y)=x3y2f(x,y)=x^{3}y^{2} er df=3x2y2dx+2x3ydydf=3x^{2}y^{2}\,dx+2x^{3}y\,dy

b) «f(x)=x4+xf(x)=x^{4}+x har en invers på hele R\mathbb{R}

c) «t=05(0,5)t\displaystyle\sum_{t=0}^{\infty}5\left(-0{,}5\right)^{t} divergerer, siden kvotienten er negativ.»

d) «Dobler man begge innsatsfaktorer i F(K,L)=K0,4L0,8F(K,L)=K^{0{,}4}L^{0{,}8}, mer enn dobles produksjonen.»

e) «1e1xdx=e1\displaystyle\int_1^{e}\dfrac1x\,dx=e-1»

Bolk D — kald bank: sant eller usant uten hint (~22 min)

— naturlig pausepunkt —

Dette er den eneste oppgaven i boka uten hint. Fasiten er en momentliste: bare de punktene sensor krysser av for, ikke en gjennomskrevet besvarelse. Slik er det på eksamen — du får ingen ledetråd om hvilken type påstanden er, og ingen som forteller deg om den er sann.

Slik bruker du den: sett av 22 minutter, skriv fullstendige begrunnelser for alle ni, og sammenlign først etterpå. Klarer du seks av ni med holdbar begrunnelse, sitter sjangeren.

Er du usikker på en påstand: skriv likevel. Et halvferdig argument gir delvis uttelling; et blankt felt gir null. Og skriv aldri bare konklusjonen — det gir også null.

📝Oppgave 7
Sjanger SU

Avgjør om hver påstand er sann eller usann, og begrunn fullstendig.

1. «For f(x,y)=x2+xy+y2f(x,y)=x^{2}+xy+y^{2} er nivåkurvens helning i punktet (1,1)(1,1) lik 1-1

2. «Hvis f(a)=0f''(a)=0 og ff'' skifter fortegn i aa, er aa et vendepunkt.»

3. «Elxf\mathrm{El}_x f har samme enhet som f(x)f'(x)

4. «e2xdx=12e2x+C\displaystyle\int e^{-2x}\,dx=\tfrac12 e^{-2x}+C»

5. «Er gg inversen til ff og f(1)=4f(1)=4 med f(1)=8f'(1)=8, så er g(4)=8g'(4)=8

6. «k=120k=210\displaystyle\sum_{k=1}^{20}k=210»

7. «Omhyllingsteoremet krever at man først finner xx^* og yy^* eksplisitt.»

8. «Er FF homogen av grad 1, er FKF'_K homogen av grad 0.»

9. «En funksjon med f>0f'>0 og f<0f''<0 overalt kan ikke ha et globalt maksimum på et åpent intervall.»

Begrepsbank

Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.

Dette er bokas største repetisjonsbank, med ett kort per påstandstype-variant, gjenkjenningsmønster og felle. Den er bygget for å bla gjennom kvelden før eksamen.

Grunnregelen i sant/usant
Fagets viktigste enkeltregel, og den som koster flest poeng.

konklusjon alene=0 poeng\text{konklusjon alene}=0\ \text{poeng}

Ubegrunnet ja eller nei gir null, også med riktig konklusjon (feil #9). Begrunnelsen ER leveransen.

Motbevis slår generelt argument
Den raskeste veien til full uttelling på en usann påstand.

ett moteksempel  pa˚standen er usann\text{ett moteksempel}\ \Longrightarrow\ \text{påstanden er usann}

En generell påstand faller på ett enkelt eksempel. Det er både raskere å skrive og like mye verdt.

Følgefeil straffes ikke
Hvorfor du alltid skal skrive, også når du er usikker.

metoden bærer poengene, ikke svaret\text{metoden bærer poengene, ikke svaret}

En regnefeil midtveis koster lite hvis argumentet er riktig ført. Et blankt felt koster alt.

Tidsbudsjettet per påstand
Hva du realistisk har å regne med på Oppgave 2.

5 pa˚stander / 45 min9 min per pa˚stand\text{5 påstander}\ /\ 45\ \text{min}\approx 9\ \text{min per påstand}

Kjenner du ikke igjen typen på ett minutt, hopp videre og kom tilbake.

Type 1 — gjenkjenning
Hvordan du ser at det er lineær approksimasjon.

ff0+fxΔx+fyΔyf\approx f_0+f'_x\Delta x+f'_y\Delta y

Ordene «tilnærmet», «omtrent» eller et uttrykk med Δx\Delta x og Δy\Delta y i.

Type 1 — fellen
Det som oftest er galt i en approksimasjonspåstand.

ett ledd mangler, eller fx er evaluert i feil punkt\text{ett ledd mangler, eller } f'_x\ \text{er evaluert i feil punkt}

Regn ut alle tre størrelsene i punktet og sammenlign ledd for ledd.

Type 2 — differensialet
Alle ledd, alltid.

df=fxdx+fydydf=f'_x\,dx+f'_y\,dy

Antall ledd er antall variabler. Feil #4 er å utelate ett.

Type 2 — kontrollen
Rask test på om et ledd mangler.

fy0  dy-leddet MA˚ være medf'_y\ne 0\ \Longrightarrow\ dy\text{-leddet MÅ være med}

Er den partiellderiverte ulik null, påvirker variabelen ff, og leddet kan ikke droppes.

Type 3 — homogenitetstesten
Den symbolske innsettingen som avgjør alt.

f(tx,ty)=tkf(x,y)f(tx,ty)=t^{k}f(x,y)

For rene potensfunksjoner er kk summen av eksponentene. Tre linjer, umulig å argumentere imot.

Type 3 — doblingsfellen
Den hyppigste tallfeilen i homogenitetspåstander.

dobling ganger med 2k, aldri 2k\text{dobling ganger med }2^{k},\ \text{aldri }2k

Med k=0,6k=0{,}6 gir 2k1,522^{k}\approx 1{,}52 mot 2k=1,22k=1{,}2 — helt ulike svar.

Type 3 — skalautbytte
Hvordan graden leses økonomisk.

k>1 økende;k=1 konstant;k<1 avtakendek>1\ \text{økende};\quad k=1\ \text{konstant};\quad k<1\ \text{avtakende}

En påstand om «konstant skalautbytte» er en påstand om at k=1k=1 nøyaktig.

Type 4 — eksistenskriteriet
Kravet gjelder hele området.

f konstant fortegn pa˚ I  invers pa˚ If'\ \text{konstant fortegn på }I\ \Longrightarrow\ \text{invers på }I

Ett punkt holder ikke. Skriv «for alle xx» i argumentet.

Type 4 — den omvendte brøken
Formelen og punktparet som hører sammen.

g(y0)=1f(x0) der f(x0)=y0g'(y_0)=\frac{1}{f'(x_0)}\ \text{der}\ f(x_0)=y_0

gg' evalueres i y0y_0, men ff' i x0x_0. Å sette y0y_0 inn i ff' gir feil tall.

Type 4 — avtakende er også nok
Kriteriet er konstant fortegn, ikke positivt.

f<0 overalt  invers finnesf'<0\ \text{overalt}\ \Longrightarrow\ \text{invers finnes}

En påstand om at bare voksende funksjoner har invers, er usann.

Type 5 — stasjonær mot ekstrem
Skillet feil #8 handler om.

f(a)=0  stasjonærpunkt, ikke nødvendigvis ekstrempunktf'(a)=0\ \Longrightarrow\ \text{stasjonærpunkt, ikke nødvendigvis ekstrempunkt}

Motbevis: f(x)=x3f(x)=x^{3} har f(0)=0f'(0)=0 og vokser rett gjennom null.

Type 5 — vendepunktkravet
Hva som faktisk kreves, ut over f=0f''=0.

f ma˚ SKIFTE FORTEGN i punktetf''\ \text{må SKIFTE FORTEGN i punktet}

Motbevis mot det motsatte: f(x)=x4f(x)=x^{4} har f(0)=0f''(0)=0 uten fortegnsskifte, og er et globalt minimum.

Type 5 — x-i-fjerde-fellen
Den ene funksjonen som avslører flest gale påstander.

f(x)=x4: f(0)=f(0)=0, men globalt minimumf(x)=x^{4}:\ f'(0)=f''(0)=0,\ \text{men globalt minimum}

Brukes som motbevis mot både «f=0f''=0 gir vendepunkt» og «andrederiverttesten avgjør alltid».

Type 6 — voksende mot krummende
To uavhengige egenskaper som stadig blandes.

f sier om den vokser;f sier hvordan den krummerf'\ \text{sier om den vokser};\qquad f''\ \text{sier hvordan den krummer}

En voksende funksjon kan godt være konkav. Motbevis: x\sqrt x og lnx\ln x.

Type 6 — standardmotbeviset
Funksjonen som feller påstanden om at ff' må vokse.

f(x)=x: f(1)=12, f(4)=14f(x)=\sqrt x:\ f'(1)=\tfrac12,\ f'(4)=\tfrac14

Voksende funksjon, avtakende derivert. Samme mønster som avtakende grenseprodukt.

Type 7 — elastisitetsdefinisjonen
Formelen påstandene måles mot.

Elxf=xff(x)\mathrm{El}_x f=\frac{x}{f}f'(x)

Prosent per prosent. Enhetsløs, i motsetning til den deriverte.

Type 7 — potensregelen
Gjenkjenningen som sparer all regning.

f=Cxa  Elxf=af=Cx^{a}\ \Longrightarrow\ \mathrm{El}_x f=a

Konstanten CC forsvinner alltid. Les eksponenten rett av.

Type 7 — produkt og kvotient
Regnereglene som testes oftest.

Elx(fg)=Elxf+Elxg;Elx ⁣(fg)=ElxfElxg\mathrm{El}_x(fg)=\mathrm{El}_x f+\mathrm{El}_x g;\qquad \mathrm{El}_x\!\left(\frac fg\right)=\mathrm{El}_x f-\mathrm{El}_x g

Summer, ikke produkter. En påstand om at 22 og 33 gir 66, er usann.

Type 8 — potensregelens unntak
Sjangerens mest testede felle.

xndx=xn+1n+1+C(n1);x1dx=lnx+C\int x^{n}dx=\frac{x^{n+1}}{n+1}+C\quad (n\ne -1);\qquad \int x^{-1}dx=\ln\lvert x\rvert+C

Med n=1n=-1 blir nevneren null, og logaritmen tar over.

Type 8 — fortegnet i eksponentialintegralet
Der negativ kk oftest gir feil svar.

ekxdx=1kekx+C;k=2  12e2x+C\int e^{kx}dx=\frac1k e^{kx}+C;\qquad k=-2\ \Longrightarrow\ -\tfrac12 e^{-2x}+C

Kontroller alltid ved å derivere den antideriverte tilbake.

Type 8 — kontrollen som alltid virker
Fem sekunders feilsjekk på ethvert integral.

ddxF(x)=?f(x)\frac{d}{dx}F(x)\overset{?}{=}f(x)

Får du integranden tilbake, er den antideriverte riktig.

Type 9 — konvergenskravet
Halve svaret i enhver rekkepåstand.

t=0art=a1rbare na˚rr<1\sum_{t=0}^{\infty}ar^{t}=\frac{a}{1-r}\qquad\text{bare når}\qquad\lvert r\rvert<1

Skriv sjekken som en egen setning, også når kravet åpenbart er oppfylt.

Type 9 — tallverdien, ikke fortegnet
Den vanligste misforståelsen om konvergens.

r=0,5 konvergerer;r=1,2 divergererr=-0{,}5\ \text{konvergerer};\qquad r=-1{,}2\ \text{divergerer}

En påstand om at negativ kvotient gir divergens, er usann.

Type 9 — varselsignalet
Hvordan du oppdager ulovlig bruk av sumformelen.

negativ sum av bare positive ledd  rekka divergerer\text{negativ sum av bare positive ledd}\ \Longrightarrow\ \text{rekka divergerer}

Tallet 1-1 for 2i\sum 2^{i} er nettopp dette.

Type 9 — startleddet
Regelen når summen ikke begynner på null.

t=1(13)t:a=13, r=13, sum=12\sum_{t=1}^{\infty}\left(\tfrac13\right)^{t}:\quad a=\tfrac13,\ r=\tfrac13,\ \text{sum}=\tfrac12

aa er alltid det første leddet som faktisk er med. rr endres aldri.

Type 10 — minustegnet
Den hyppigst gjentatte fortegnspåstanden i arkivet.

y=FxFyy'=-\frac{F'_x}{F'_y}

En påstand uten minustegnet er usann, og gir en stigende nivåkurve der den skal falle.

Type 10 — utledningen
Hvor formelen kommer fra, i to linjer.

dF=Fxdx+Fydy=0  y=FxFydF=F'_x\,dx+F'_y\,dy=0\ \Longrightarrow\ y'=-\frac{F'_x}{F'_y}

Langs nivåkurven er FF konstant, så totaldifferensialet er null.

Type 10 — helningen langs en stråle
Resultatet som binder Del 5 til Del 9.

F homogen  y(tx,ty)=y(x,y)F\ \text{homogen}\ \Longrightarrow\ y'(tx,ty)=y'(x,y)

Begge partiellderiverte har grad k1k-1, og faktoren tk1t^{k-1} forkortes bort.

Type 11 — omhyllingsteoremet
Formelen, og at den brukes direkte.

dVda=La\frac{dV}{da}=\frac{\partial L^*}{\partial a}

Å reutlede teoremet er sløsing med tid, ikke en dyd. Deriver LL, ikke FF.

Type 11 — hvorfor leddene faller bort
Begrunnelsen sensor ser etter.

Lx=0 i optimum  bidraget fra dx/da forsvinner\frac{\partial L}{\partial x}=0\ \text{i optimum}\ \Longrightarrow\ \text{bidraget fra }dx^*/da\ \text{forsvinner}

Derfor slipper du å finne xx^* og yy^* eksplisitt.

Type 11 — de to standardtolkningene
Hva multiplikatoren måler i hvert problem.

dUdm=λ (grensenytten av inntekt);dCdYˉ=λ (grensekostnaden)\frac{dU^*}{dm}=\lambda\ \text{(grensenytten av inntekt)};\qquad \frac{dC}{d\bar Y}=\lambda\ \text{(grensekostnaden)}

Samme teorem, to innramminger.

Type 12 — Eulers relasjon
Identiteten som testes med tall.

xfx+yfy=kfxf'_x+yf'_y=kf

Regn ut venstresiden i et konkret punkt og sammenlign med kfkf. Tre linjer.

Type 12 — graden til den deriverte
Regelen som feller den vanligste påstanden.

f homogen av grad k  fx homogen av grad k1f\ \text{homogen av grad}\ k\ \Longrightarrow\ f'_x\ \text{homogen av grad}\ k-1

Derivasjon senker graden med én. En påstand om samme grad er usann.

Type 12 — konsekvensen for grad 1
Spesialtilfellet som stadig dukker opp i produsentteori.

k=1  FK homogen av grad 0k=1\ \Longrightarrow\ F'_K\ \text{homogen av grad}\ 0

Grenseproduktene avhenger da bare av faktorforholdet, ikke av nivået.

Approksimasjonsfeilens fortegn
Krumningen bestemmer hvilken vei du bommer.

f konveks  tangenten under kurven  underestimatf\ \text{konveks}\ \Longrightarrow\ \text{tangenten under kurven}\ \Longrightarrow\ \text{underestimat}

Konkav funksjon gir motsatt: approksimasjonen overestimerer.

Randløsningsargumentet
Hvordan et globalt ekstrempunkt på randen begrunnes.

definisjonsomra˚dets endepunkt+fortegnet pa˚ f\text{definisjonsområdets endepunkt}+\text{fortegnet på }f'

Å sette inn tallverdier «beviser» ingenting (feil #1) og gir bare delvis uttelling.

Definisjonsområdet først
Vanen som forebygger to av tolv feilkoder.

ln eller    i uttrykket  skriv omra˚det FØR du regner\ln\ \text{eller}\ \sqrt{\;}\ \text{i uttrykket}\ \Longrightarrow\ \text{skriv området FØR du regner}

Forebygger feil #6 og gjør forkasting av ulovlige røtter (#11) enkel.

Klassifisering under bibetingelse
Hva som IKKE skal brukes.

sammenlign funksjonsverdier i kandidatpunktene\text{sammenlign funksjonsverdier i kandidatpunktene}

Andreordensbetingelse under bibetingelse er ikke pensum og skal aldri være løsningsvei.

Tilbakesubstitusjon
Kravet som ofte glemmes i kjerneregeloppgaver.

sluttsvaret uttrykkes i de OPPRINNELIGE variablene\text{sluttsvaret uttrykkes i de OPPRINNELIGE variablene}

Å la et indre uttrykk stå igjen er feil #5, og koster poeng selv om regningen er riktig.

Fortegnsintervaller må begrunnes
Hvorfor en fortegnslinje alltid skal med.

fortegnslinje for f, ikke bare pa˚standen om hvor den er positiv\text{fortegnslinje for }f',\ \text{ikke bare påstanden om hvor den er positiv}

Å oppgi intervaller uten fortegnsanalyse er feil #10.

Hesse-determinanten
Klassifiseringen i fri optimering.

D=fxxfyy(fxy)2D=f''_{xx}f''_{yy}-\left(f''_{xy}\right)^{2}

D<0D<0 gir sadelpunkt; D>0D>0 gir minimum eller maksimum etter fortegnet på fxxf''_{xx}.

Lokalt mot globalt
Ordet som skiller full fra delvis uttelling.

f<0 i HELE omra˚det  globalt maksimumf''<0\ \text{i HELE området}\ \Longrightarrow\ \text{globalt maksimum}

«f(a)<0f''(a)<0» alene gir bare lokalt. Forskjellen er ett ord og flere poeng.

Lagrange-fortegnet er valgfritt
En konvensjon som aldri gjør en påstand usann.

L=Fλ(gm)ellerL=F+λ(mg)L=F-\lambda(g-m)\quad\text{eller}\quad L=F+\lambda(m-g)

Begge er gyldige så lenge bibetingelsen er med; tolkningen av λ\lambda følger valget.

Tangeringsbetingelsen begge veier
Samme betingelse i konsument- og produsentinnramming.

UxUy=p1p2;FKFL=rw\frac{U'_x}{U'_y}=\frac{p_1}{p_2};\qquad \frac{F'_K}{F'_L}=\frac{r}{w}

Marginal substitusjonsrate lik prisforhold. Snus brøken, er påstanden usann.

Substitusjonselastisiteten
CES-parameteren som testes i utsatt-profilen.

σ=1γ1\sigma=\frac{1}{\gamma-1}

Kontroller mot grensetilfellet γ0\gamma\to 0, som skal gi tallverdi 1 — Cobb-Douglas.

Komparativ statikk krever kjerneregelen
Slektningen av feil #3, i ny drakt.

pF ⁣(N)dNdw=1p\,F''\!\left(N^*\right)\frac{dN^*}{dw}=1

Behandler du NN^* som konstant, får du 0=10=1 — en umulighet som er selve varselsignalet.

Fortegn uten tallverdi
Hva formuleringen «bestem fortegnet» faktisk ber om.

argumentet ER svaret, ikke tallet\text{argumentet ER svaret, ikke tallet}

Gå gjennom teller og nevner hver for seg og bruk de oppgitte forutsetningene.

Fraværsbildet
De fem temaene som IKKE finnes i arkivet — se den fulle lista i kap. 0.1.

0 forekomster i alle 16 sett\text{0 forekomster i alle 16 sett}

De er trygt å hoppe over. Dukker et slikt tema opp i en påstand du møter, er påstanden ikke hentet fra dette faget.

Enhetene i elastisitet
Hvorfor elastisitet og derivert ikke kan sammenlignes.

Elxf er enhetsløs;f(x) har enheten til f delt pa˚ x\mathrm{El}_x f\ \text{er enhetsløs};\qquad f'(x)\ \text{har enheten til}\ f\ \text{delt på}\ x

En påstand om at de har samme enhet, er usann.

Sjekklista før du leverer
Fire spørsmål som fanger de fleste tapte poengene.

begrunnet? alle ledd med? fortegn riktig? omra˚de nevnt?\text{begrunnet? alle ledd med? fortegn riktig? område nevnt?}

To minutter på slutten av Oppgave 2 er blant de best brukte på hele eksamen.

Fasitmønsteret varierer
Hvorfor gjetting ikke lønner seg.

blandet sanne og usanne, i uforutsigbar rekkefølge\text{blandet sanne og usanne, i uforutsigbar rekkefølge}

Og uansett: en riktig konklusjon uten begrunnelse gir null. Det finnes ingen gjettestrategi i denne sjangeren.

Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.