3.2 Lineær approksimasjon og approksimasjonsfeil
Å tilnærme funksjonsverdier rundt et punkt — og å vurdere om tilnærmingen over- eller underestimerer.
Lineær approksimasjon er ett punkt i eksamens Oppgave 2 — «sant eller usant? begrunn» — i fire av de fem siste ordinære settene i arkivet (H2021, H2023, H2024 og H2025). Temaet differensial og lineær approksimasjon samlet står i 11 av 16 sett (69 prosent) og i 8 av 9 ordinære (89 prosent).
Sjangeren heter DA — differensial og lineær approksimasjon. Oppgaven har alltid samme skjelett: du får en funksjon, et basispunkt og et ferdig oppskrevet uttrykk, og skal avgjøre om uttrykket er den riktige lineære approksimasjonen. Løsningen er ren mekanikk: regn ut , og i punktet, sett inn i formelen, forenkl, og sammenlign ledd for ledd.
Den andre varianten ber om fortegnet på approksimasjonsfeilen. Da skal du ikke regne ut differansen — du skal argumentere fra krumningen: konveks funksjon gir underestimat, konkav gir overestimat.
Sensorregelen som styrer alt: ubegrunnet ja eller nei gir null poeng, også når konklusjonen er riktig. Kapitlet har høyeste prioritet, og det er blant de raskeste å mekanisere i hele boka.
Sist du var her — differensialet, som er halve formelen:
Den lineære approksimasjonen er ikke annet enn dette lagt til startverdien: .
Du skal anslå uten kalkulator. Du vet at , og du vet hvor bratt kvadratrotfunksjonen er akkurat der. Da er svaret nesten gratis: gå ut fra 5, og legg til brattheten ganget med skrittet .
Det er hele ideen. En kjent verdi i nærheten, pluss en korreksjon som er lineær i avstanden. På eksamen brukes den samme ideen på nyttefunksjoner og produktfunksjoner: hva skjer med nytten hvis prisen endrer seg litt, uten at hele modellen løses på nytt?
Fordi vi følger tangenten og ikke kurven, bommer vi litt. Det interessante er at vi kan si hvilken vei vi bommer, bare ved å se på om funksjonen krummer opp eller ned. Det er kapitlets siste og mest poenggivende del.
Kapitlet er bygget som fire løkker: approksimasjonen i én variabel, i to variabler, eksamensvarianten «sett inn og sammenlign», og feilens fortegn.
Løkke 1 — Approksimasjon i én variabel (~10 min)
Første ledd er verdien du starter fra, andre ledd er korreksjonen: bratthet ganget med hvor langt du har gått. Tilnærmingen er god så lenge ligger nær , og den blir raskt dårligere jo lenger du beveger deg.
Skal du anslå , velger du og ikke , selv om begge ligger i nærheten. Regelen er: pent nok til å regne i hodet, nært nok til at tilnærmingen holder. Er basispunktet oppgitt i teksten, skal det brukes — også når et annet ville vært penere.
Det gir en nyttig geometrisk kontroll: tilnærmingen er en rett linje som berører grafen i og har samme stigning der. Alle avvik mellom linjen og kurven skyldes at kurven krummer, og det er nettopp det vi utnytter i løkke 4.
Bruk lineær approksimasjon til å anslå , og avgjør om anslaget er for stort eller for lite.
Steg 2 — regn ut de to størrelsene i basispunktet.
Steg 3 — sett inn i formelen med :
Steg 4 — avgjør retningen på bommen. Den andrederiverte er
så er konkav: kurven bøyer nedover, og tangenten ligger over kurven. Anslaget er derfor for stort.
Kontroll: den eksakte verdien er , og anslaget er, som forutsagt, litt større. Bommen er — under fire hundredels promille.
Merk hva som gir uttelling her: ikke tallet, men at fortegnet på bommen er begrunnet med fortegnet på . Å regne ut fasiten og sammenligne er ikke et argument; på eksamen har du ikke fasiten.
La og .
a) Skriv opp den lineære approksimasjonen til rundt .
b) Bruk den til å anslå .
c) Regn ut den eksakte verdien og sammenlign.
Løkke 2 — Approksimasjon i to variabler (~12 min)
Alle tre ledd er nødvendige: startverdien, bidraget fra og bidraget fra . Et uttrykk med bare to av dem er den vanligste usanne påstanden i hele sjangeren.
Her er og . Skillet mellom de to formene er praktisk: differensialet svarer på «hvor mye endrer seg?», approksimasjonen på «hva blir den nye verdien?». Regner du det ene, har du det andre.
La .
a) Finn den lineære approksimasjonen rundt .
b) Bruk den til å anslå , og sammenlign med den eksakte verdien.
Steg 2 — de partiellderiverte. Mht. står som konstant faktor; mht. står som konstant faktor:
Steg 3 — sett inn i formelen:
b) Med og :
Kontroll mot eksakt verdi: . Anslaget bommer med , altså under to hundredels prosent.
Legg merke til fortegnene. Bidraget fra er positivt fordi økte, og bidraget fra er negativt fordi falt. Å sette inn med riktig fortegn er det stedet flest mister poeng i denne oppgavetypen — mer enn selve derivasjonen.
Konklusjon: , mot den eksakte verdien .
La og .
a) Regn ut , og .
b) Skriv opp den lineære approksimasjonen rundt punktet.
- Å utelate ett ledd (#4 — utelate ett ledd i differensialet eller den lineære approksimasjonen). Tre ledd i to variabler: startverdi, -bidrag, -bidrag. Tell dem hver gang.
- Å glemme startverdien . Approksimasjonen anslår funksjonsverdien, ikke endringen. Uten første ledd har du regnet ut og besvart en annen oppgave.
- Å sette inn i i stedet for i approksimasjonen. Oppgaven ber om anslaget, ikke fasiten. Regner du eksakt, har du ikke vist det oppgaven spør etter.
- Feil fortegn på . Faller , er parentesen negativ. Sett inn tallet med sitt fortegn.
- Feil basispunkt. Er oppgitt, skal det brukes — også når et annet punkt ville gitt penere tall.
- Å konkludere om fortegnet på feilen ved å regne ut fasiten. På eksamen har du ikke fasiten. Argumentet skal gå gjennom krumningen (), ikke gjennom en sammenligning.
Løkke 3 — Eksamensvarianten: sett inn og sammenlign (~12 min)
Det siste steget er poengbæreren: pek eksplisitt på hvilket ledd som mangler, er feil, eller stemmer. Sensor leter etter sammenligningen, ikke etter ordet «usant».
Alle tre er den lineære approksimasjonen med . Den midterste er grunnen til at små prosentvise endringer og logaritmiske differanser kan brukes om hverandre: en vekst på 3 prosent gir , altså nesten .
La for .
Avgjør om påstanden
« nær »
er sann eller usann. Begrunn.
Steg 2 — de partiellderiverte. Regelen med :
Steg 3 — sett inn i formelen:
Steg 4 — sammenlign ledd for ledd. Startverdi ✓. Koeffisienten foran er ✓. Koeffisienten foran er ✓. Ingen ledd mangler, og ingen koeffisient avviker.
Konklusjon: påstanden er sann.
Numerisk kontroll (ikke nødvendig, men beroligende): i gir uttrykket , mens den eksakte verdien er . Nær hverandre, som ventet.
Merk at «sann» er et fullgodt svar. Påstandene i denne sjangeren er ofte, men ikke alltid, usanne. En student som svarer «usant» på alt, kommer dårlig ut — og uten begrunnelse gir begge svar null.
La og basispunktet .
Avgjør om hver påstand er sann eller usann, og begrunn med utregning.
a) «»
b) «»
c) «»
En bedrift har produktfunksjonen og befinner seg i .
a) Sett opp den lineære approksimasjonen til rundt dette punktet.
b) Anslå produksjonen når kapitalen øker til 26 og arbeidskraften faller til .
c) Den eksakte verdien er . Kommenter avviket.
Løkke 4 — Approksimasjonsfeilens fortegn (~11 min)
— naturlig pausepunkt —
Her skifter kapitlet karakter: fra regning til argumentasjon. Denne delen er det som skiller full uttelling fra halv.
Med som den faktiske tilveksten og som den anslåtte. Er feilen positiv, har du underestimert; er den negativ, har du overestimert. Fortegnet er ikke tilfeldig — det følger av om funksjonen krummer opp eller ned.
Eksempel: rundt gir approksimasjonen . For blir anslaget , mens sannheten er . Kurven ligger over linjen, som lovet — og det gjelder for både positive og negative skritt, siden krumningen er den samme på begge sider.
Eksempel: rundt gir approksimasjonen . For blir anslaget , mens sannheten er . De vanlige konkave funksjonene i økonomi — , og Cobb-Douglas i hver retning — overestimeres alltid.
Det er grunnen til at tilnærmingen er så god for små endringer og så dårlig for store. I eksempel 1 ga et skritt på en feil på under to hundredels promille; et skritt på 4 ville gitt en feil hundre ganger større.
En husholdnings nytte av strøm er , der er antall kilowattimer i tusen.
a) Finn den lineære approksimasjonen til rundt .
b) Bruk den til å anslå .
c) Avgjør uten å regne ut den eksakte verdien om anslaget er for stort eller for lite. Begrunn.
b) Med :
c) Argumentet går gjennom krumningen. Vi deriverer én gang til:
For alle er , altså . Funksjonen er konkav i hele definisjonsområdet , og tangenten ligger derfor over kurven.
Konklusjon: anslaget er for stort. Den faktiske nytten i er lavere.
Merk hvorfor dette er det etterspurte argumentet. Oppgaven ber om fortegnet uten fasit, og da må konklusjonen komme fra , ikke fra en sammenligning. Legg også merke til at konkaviteten er begrunnet for hele området, ikke bare i ett punkt — det er kravet når konklusjonen skal gjelde et helt skritt.
Til orientering, ikke som argument: den eksakte verdien er , som ganske riktig er litt lavere enn 310.
Økonomisk lesning: at nyttefunksjonen er konkav, betyr avtakende grensenytte — den 9 601. kilowattimen er mindre verdt enn den 9 000. Tangenten «tror» grensenytten holder seg konstant, og overvurderer derfor gevinsten. Matematikken og økonomien sier det samme.
Avgjør om hver påstand er sann eller usann, og begrunn.
a) «For en konveks funksjon gir lineær approksimasjon alltid et for lavt anslag.»
b) «Approksimasjonsfeilen halveres når skrittlengden halveres.»
c) «Den lineære approksimasjonen til rundt treffer eksakt i .»
Bruk lineær approksimasjon rundt til å vise standardtilnærmingene, og bruk dem:
a) Vis at for små .
b) Anslå med formelen fra a), og avgjør om anslaget er for stort eller for lite.
c) Anslå , og forklar hvorfor tallet er så nær 3 prosent.
La for og , med basispunkt .
a) Finn den lineære approksimasjonen til rundt .
b) Avgjør om påstanden «» er sann eller usann. Begrunn.
c) Anslå , og avgjør uten å regne eksakt om anslaget er for stort eller for lite.
La være en to ganger deriverbar funksjon med , og for alle .
a) Skriv opp den lineære approksimasjonen til rundt , og anslå .
b) Er anslaget et over- eller underestimat? Begrunn.
c) En annen student hevder at ved samme metode. Kommenter påstanden.
Begrepsbank
Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.
Mangler ett av dem, er uttrykket galt. Mangler det første, har noen skrevet differensialet i stedet for approksimasjonen — en feil som er lett å se når man vet hva man skal se etter.
Får du noe annet, er startverdien feil eller borte. Kontrollen tar to sekunder, krever ingen ekstra regning, og fanger den vanligste av alle feilene i sjangeren.
En konkav nyttefunksjon betyr at hver ekstra enhet er mindre verdt enn den forrige. Den lineære approksimasjonen antar at grensenytten holder seg konstant, og overvurderer derfor gevinsten ved en økning. Samme resonnement gjelder produktfunksjoner med avtakende grenseprodukt.
Det betyr at et anslag over et langt intervall kan være helt ubrukelig, selv om regnestykket er feilfritt. På eksamen er skrittene alltid små; i praksis er det din jobb å vurdere om de er det.
Det er nyttig å vite, fordi mange eksamensvarianter holder én variabel konstant. Men merk forskjellen: at oppgaven velger , er noe annet enn at påstanden utelater -leddet. Det første er lovlig, det andre er feil #4.
Begge formene er riktige og godtas. Men lar uttrykket seg trekke sammen med et par åpenbare grep, forventes det gjort — uforenklede svar koster full uttelling selv når de er korrekte.
Slik ser bommen ut
Figur i ord — tangenten under en konveks kurve. Tenk deg et vanlig koordinatsystem med vannrett og loddrett. Kurven starter nede til venstre og stiger mot høyre, samtidig som den bøyer oppover: den blir brattere hele veien. I punktet tegnes den rette tangentlinjen inn; den berører kurven akkurat der og fortsetter rett fram i begge retninger.
Gå nå et lite skritt mot høyre, til , og reis to loddrette streker opp fra -aksen: den ene stopper på tangenten, den andre på kurven. Streken til tangenten er ; streken til kurven er . Fordi kurven bøyer oppover, ligger kurvepunktet høyest — og differansen mellom de to strekene er approksimasjonsfeilen , som her er positiv.
Bøyde kurven i stedet nedover (konkav), ville tangenten ligget øverst og fortegnet snudd. Det er hele argumentet i kapitlets siste del, i én tegning.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.