Tilbake
3.1

3.1 Differensialet

$df = f'_x\,dx + f'_y\,dy$ — den lille tilnærmede endringen, med begge ledd med.

40 min
8 oppgaver
Differensialet
Din fremgang i kapitlet
0 / 8 oppgaver
Forkunnskaper. Kapitlet bygger på kap. 1.1 (derivasjonsreglene) og kap. 1.2 (partiellderiverte). Du trenger å kunne finne fxf'_x og fyf'_y raskt — resten av kapitlet er én formel brukt om og om igjen.

Sist du var her — de to du trenger:

fx=deriver mht. x, hold y konstant,fy=deriver mht. y, hold x konstantf'_x=\text{deriver mht. }x\text{, hold }y\text{ konstant},\qquad f'_y=\text{deriver mht. }y\text{, hold }x\text{ konstant}

(uv)=uvuvv2,ddxlng=gg,ddxeg=egg\left(\frac{u}{v}\right)'=\frac{u'v-uv'}{v^{2}},\qquad \frac{d}{dx}\ln g=\frac{g'}{g},\qquad \frac{d}{dx}e^{g}=e^{g}g'

Strømprisen stiger med tre øre, og nettleien faller med ett. Hva skjer med den samlede regningen din?

Du kunne regnet ut den nye regningen fra bunnen av og trukket fra den gamle. Men når endringene er små, finnes det en snarvei som er både raskere og mer opplysende: gang hver liten endring med hvor følsom regningen er for akkurat den størrelsen, og legg sammen. Det er alt differensialet er.

Snarveien er nyttig fordi den skiller bidragene fra hverandre. Du ser med én gang hvor mye av endringen som kommer fra prisen og hvor mye som kommer fra nettleien — noe totalregningen skjuler.

Kapitlet er bygget som tre løkker: differensialet i én variabel (løkke 1), differensialet i to variabler med alle ledd (løkke 2), og regnereglene pluss eksamensformatet (løkke 3).

Løkke 1 — Differensialet i én variabel (~10 min)

Differensialet i én variabel
Differensialet er den tilnærmede endringen i funksjonsverdien når variabelen endrer seg litt: stigningstallet ganget med skrittlengden.

df=f(x)dxdf=f'(x)\,dx

Her er dxdx den lille endringen du velger selv, og f(x)f'(x) forteller hvor bratt funksjonen er akkurat der. Produktet er hvor langt du beveger deg langs tangenten — ikke langs kurven. Det er nettopp derfor det bare er en tilnærming.

Tilveksten Δf\Delta f
Tilveksten er den faktiske endringen i funksjonsverdien: ny verdi minus gammel verdi.

Δf=f(x+Δx)f(x)\Delta f=f(x+\Delta x)-f(x)

Dette er sannheten, målt langs kurven selv. Differensialet dfdf er tilnærmingen til den. De to er nesten like når skrittet er lite, men de er aldri det samme begrepet — og eksamen tester om du kjenner forskjellen.

dxdx og Δx\Delta x — hva som er hva
For den frie variabelen er det ingen forskjell: skrittet du tar, er skrittet du tar.

dx=Δxdx=\Delta x

Forskjellen ligger på funksjonssiden. Der er Δf\Delta f det kurven faktisk gjør, mens dfdf er det tangenten gjør. Skriv derfor dxdx og dydy på høyresiden av differensialet, og reserver Δ\Delta for den faktiske utregnede endringen.

✏️Eksempel 1: Tangent mot kurve

En strømleverandør har kostnadsfunksjonen K(x)=x2K(x)=x^{2} (i tusen kroner) når den leverer xx enheter.

a) Sett opp differensialet dKdK i punktet x=3x=3 med dx=0,1dx=0{,}1.

b) Regn ut den faktiske tilveksten ΔK\Delta K, og sammenlign.

a) Den deriverte er K(x)=2xK'(x)=2x, som i x=3x=3 gir K(3)=6K'(3)=6. Differensialet er derfor

dK=K(3)dx=60,1=0,6dK=K'(3)\,dx=6\cdot 0{,}1=0{,}6

b) Den faktiske tilveksten regnes ut direkte:

ΔK=K(3,1)K(3)=9,619=0,61\Delta K=K(3{,}1)-K(3)=9{,}61-9=0{,}61

Sammenligning. Differensialet gir 0,60{,}6; sannheten er 0,610{,}61. Avviket er 0,010{,}01, altså under to prosent av endringen.

Hvorfor avviker de? Fordi dKdK følger tangenten i x=3x=3, mens ΔK\Delta K følger kurven. Kurven x2x^{2} krummer oppover, så den stiger litt raskere enn tangenten — og differensialet blir litt for lite. Fortegnet på avviket er altså ikke tilfeldig; det følger av krumningen. Det utnytter vi systematisk i kap. 3.2.

Konklusjon: dK=0,6dK=0{,}6 og ΔK=0,61\Delta K=0{,}61; differensialet underestimerer med 0,010{,}01 fordi funksjonen er konveks.

📝Oppgave 1
DA

Sett opp differensialet dfdf for hver funksjon:

a) f(x)=5x3f(x)=5x^{3}

b) f(x)=lnxf(x)=\ln x, x>0x>0

c) f(x)=e2xf(x)=e^{2x}

📝Oppgave 2
Sjanger DA

La f(x)=xf(x)=\sqrt{x}.

a) Sett opp dfdf i punktet x=16x=16 med dx=0,2dx=0{,}2, og regn ut tallverdien.

b) Regn ut Δf=f(16,2)f(16)\Delta f=f(16{,}2)-f(16) med tre desimaler, og si hvilken av de to som er størst.

Løkke 2 — Differensialet i to variabler: alle ledd med (~14 min)

Differensialet i to variabler
Med to variabler kan begge endre seg samtidig, og da må begge bidragene med. Differensialet er summen av dem.

df=fxdx+fydydf=f'_x\,dx+f'_y\,dy

Det første leddet er endringen som skyldes xx alene, det andre er endringen som skyldes yy alene. Formelen sier at når endringene er små, kan de to virkningene bare legges sammen — de forstyrrer ikke hverandre nevneverdig.

Ett ledd per variabel
Antall ledd i differensialet er alltid likt antall variabler funksjonen har. Ingen variabel kan hoppes over, uansett hvor liten dens rolle ser ut til å være.

f(x,y)  2 ledd,f(x,y,z)  3 leddf(x,y)\ \Rightarrow\ 2\ \text{ledd},\qquad f(x,y,z)\ \Rightarrow\ 3\ \text{ledd}

Dette er den enkleste kontrollen du har: tell variablene, tell leddene, og se at tallene stemmer. Kontrollen tar to sekunder og fanger den vanligste feilen i hele sjangeren.

✏️Eksempel 2: Eksamensformatet — en påstand som mangler et ledd

La f(x,y)=x2yf(x,y)=x^{2}y.

a) Sett opp dfdf.

b) Avgjør om påstanden «df=2xydxdf=2xy\,dx» er sann eller usann. Begrunn.

a) Vi finner begge partiellderiverte.

Mht. xx (hold yy fast): fx=2xyf'_x=2xy.

Mht. yy (hold xx fast): fy=x2f'_y=x^{2}.

Satt inn i formelen:

df=2xydx+x2dydf=2xy\,dx+x^{2}\,dy

b) Sammenligning ledd for ledd. Påstanden er 2xydx2xy\,dx. Vår utregning gir 2xydx+x2dy2xy\,dx+x^{2}\,dy. Det første leddet stemmer, men leddet x2dyx^{2}\,dy mangler helt i påstanden.

Konklusjon: påstanden er usann. Den er riktig bare i det spesialtilfellet der yy holdes fast, altså dy=0dy=0 — og det står det ingenting om i påstanden. For alle andre endringer mangler bidraget fra yy.

Slik føres svaret på eksamen: regn ut begge partiellderiverte, skriv differensialet fullt ut, pek på leddet som mangler, og skriv konklusjonssetningen. Fire linjer, full uttelling. Skriver du bare «usant», får du null — også når det står usant i fasiten.

📝Oppgave 3
Sjanger DA

Sett opp differensialet dfdf for:

a) f(x,y)=3x2+5yf(x,y)=3x^{2}+5y

b) f(x,y)=xyf(x,y)=xy

c) f(x,y)=x3y2f(x,y)=x^{3}y^{2}

Regneregler: sum og konstant faktor
Differensialet arver alle derivasjonsreglene, fordi det bare er en derivert ganget med en skrittlengde.

d(f+g)=df+dg,d(cf)=cdfd(f+g)=df+dg,\qquad d(cf)=c\,df

Praktisk betyr det at du kan differensiere ledd for ledd, akkurat som du deriverer ledd for ledd. Konstanter står utenfor, og et ledd uten variabler bidrar med null.

Produkt- og kvotientregelen for differensialer
De to sammensatte reglene ser ut som sine kjente slektninger fra derivasjon.

d(fg)=gdf+fdg,d ⁣(fg)=gdffdgg2d(fg)=g\,df+f\,dg,\qquad d\!\left(\frac{f}{g}\right)=\frac{g\,df-f\,dg}{g^{2}}

Merk rekkefølgen i telleren i den siste — den bestemmer fortegnet, og det er samme felle som i kap. 1.1. I praksis er det ofte raskere å finne fxf'_x og fyf'_y direkte og sette inn, men reglene er nyttige når uttrykket er et rent produkt.

Differensialet av ln\ln og ee
De to funksjonene som oftest dukker opp i økonomimodeller, har spesielt enkle differensialer.

d(lnu)=duu,d(eu)=eudud\big(\ln u\big)=\frac{du}{u},\qquad d\big(e^{u}\big)=e^{u}\,du

Her er uu et hvilket som helst uttrykk, og dudu er dets eget differensial. Formen du/udu/u er verdt å legge merke til: den måler den relative endringen i uu, altså endringen som andel av nivået.

✏️Eksempel 3: Differensialet av en brøk i to variabler
To fabrikkhaller produserer sammen etter formelen

P(K,L)=KLK+L,K,L>0,P(K,L)=\frac{KL}{K+L},\qquad K,L>0,

der KK er kapital og LL er arbeidskraft.

a) Finn dPdP.

b) Regn ut den tilnærmede endringen når (K,L)=(6,3)(K,L)=(6,3), kapitalen øker med 0,060{,}06 og arbeidskraften faller med 0,030{,}03.

a) Kvotientregelen begge veier.

Mht. KK, med teller KLKL (derivert LL) og nevner K+LK+L (derivert 1):

PK=L(K+L)KL(K+L)2=LK+L2KL(K+L)2=L2(K+L)2P'_K=\frac{L(K+L)-KL}{(K+L)^{2}}=\frac{LK+L^{2}-KL}{(K+L)^{2}}=\frac{L^{2}}{(K+L)^{2}}

Mht. LL, helt symmetrisk:

PL=K2(K+L)2P'_L=\frac{K^{2}}{(K+L)^{2}}

Differensialet blir dermed

dP=L2(K+L)2dK+K2(K+L)2dLdP=\frac{L^{2}}{(K+L)^{2}}\,dK+\frac{K^{2}}{(K+L)^{2}}\,dL

b) Innsetting. I punktet er K+L=9K+L=9, så (K+L)2=81(K+L)^{2}=81.

PK=981=19,PL=3681=49P'_K=\frac{9}{81}=\frac{1}{9},\qquad P'_L=\frac{36}{81}=\frac{4}{9}

Med dK=0,06dK=0{,}06 og dL=0,03dL=-0{,}03:

dP=190,06+49(0,03)=0,006670,01333=0,00667dP=\frac{1}{9}\cdot 0{,}06+\frac{4}{9}\cdot(-0{,}03)=0{,}00667-0{,}01333=-0{,}00667

Konklusjon: produksjonen faller med omtrent 0,00670{,}0067 enheter. Til kontroll: den faktiske endringen er P(6,06;2,97)P(6,3)=0,00684P(6{,}06\,;\,2{,}97)-P(6,3)=-0{,}00684, altså samme størrelsesorden og samme fortegn.

Legg merke til hva differensialet forteller: arbeidskraften er fire ganger så «tungtveiende» som kapitalen i dette punktet (4/94/9 mot 1/91/9), så et lite kutt i LL spiser opp en dobbelt så stor økning i KK. Det er den innsikten totalregnestykket skjuler.

📝Oppgave 4
Sjanger DA

Sett opp differensialet:

a) f(x,y)=ln(x2+y)f(x,y)=\ln(x^{2}+y) for x2+y>0x^{2}+y>0

b) g(x,y)=exyg(x,y)=e^{xy}

c) h(x,y)=xyh(x,y)=\dfrac{x}{y} for y0y\ne 0

📝Oppgave 5
Sjanger DA

La f(x,y)=x2y3f(x,y)=x^{2}y^{3}.

Avgjør om hver påstand er sann eller usann. Begrunn hver konklusjon med utregning — et ubegrunnet svar gir null poeng.

a) «df=2xy3dx+3x2y2dydf=2xy^{3}\,dx+3x^{2}y^{2}\,dy»

b) «df=3x2y2dydf=3x^{2}y^{2}\,dy»

c) «Δf=df\Delta f=df når dxdx og dydy er små»

Løkke 3 — Tolkning, relativ endring og eksamensdrill (~14 min)

Differensialet i flere enn to variabler
Mønsteret fortsetter uendret når modellen får flere variabler: ett ledd per variabel, alle lagt sammen.

df=fxdx+fydy+fzdzdf=f'_x\,dx+f'_y\,dy+f'_z\,dz

Økonomiske modeller har ofte tre eller fire argumenter (pris, inntekt, avgift, kvote), og da er lengden på differensialet i seg selv en del av svaret. Et differensial med for få ledd er en ufullstendig modell, ikke bare en slurvefeil.

Hva fxdxf'_x\,dx betyr økonomisk
Hvert ledd er en grenseeffekt ganget med hvor mye størrelsen faktisk endrer seg.

fxeffekt per enhetdxantall enheter=bidraget fra x\underbrace{f'_x}_{\text{effekt per enhet}}\cdot\underbrace{dx}_{\text{antall enheter}}=\text{bidraget fra }x

Er ff en nyttefunksjon, er fxf'_x grensenytten av gode xx; er ff en produktfunksjon, er fKf'_K grenseproduktet av kapital. Differensialet setter dermed sammen alle grenseeffektene til én samlet virkning — og lar deg se hvilken av dem som dominerer.

Differensialet langs en nivåkurve
Beveger du deg slik at funksjonsverdien holder seg konstant, er den samlede endringen null per definisjon.

dF=Fxdx+Fydy=0dF=F'_x\,dx+F'_y\,dy=0

Denne ene linjen er startpunktet for hele kap. 5.1: løser du den for dy/dxdy/dx, får du helningen på nivåkurven. Differensialet er altså ikke bare et tilnærmingsverktøy — det er også maskineriet bak indifferenskurver og isokvanter.

Relativ endring: df/fdf/f
Deler du differensialet på funksjonsverdien, får du den relative endringen — endringen som andel av nivået.

dff=d(lnf)\frac{df}{f}=d\big(\ln f\big)

Dette er broen til elastisitet i kap. 2.1. For f=x2yf=x^{2}y gir regelen dff=2dxx+dyy\dfrac{df}{f}=2\dfrac{dx}{x}+\dfrac{dy}{y}: en økning på én prosent i xx og én prosent i yy gir omtrent tre prosents økning i ff. Eksponentene leses av direkte.

✏️Eksempel 4: Eksamensnivå — differensial i en produksjonsmodell
En bedrift har produktfunksjonen

Q(K,L)=40K1/2L1/2Q(K,L)=40\,K^{1/2}L^{1/2}

og befinner seg i punktet (K,L)=(25,16)(K,L)=(25,16).

a) Sett opp dQdQ generelt.

b) Regn ut QQ, QKQ'_K og QLQ'_L i punktet.

c) Bedriften vurderer å øke kapitalen med 1 enhet og samtidig kutte arbeidskraften med 0,50{,}5 enheter. Bruk differensialet til å anslå virkningen på produksjonen, og avgjør om påstanden «produksjonen faller» er sann eller usann. Begrunn.

a) Vi deriverer partielt. Mht. KK står L1/2L^{1/2} som konstant faktor:

QK=4012K1/2L1/2=20LK,QL=20KLQ'_K=40\cdot\tfrac12 K^{-1/2}L^{1/2}=20\sqrt{\frac{L}{K}},\qquad Q'_L=20\sqrt{\frac{K}{L}}

dQ=20LKdK+20KLdLdQ=20\sqrt{\frac{L}{K}}\,dK+20\sqrt{\frac{K}{L}}\,dL

b) Innsetting med 25=5\sqrt{25}=5 og 16=4\sqrt{16}=4:

Q=4054=800,QK=2045=16,QL=2054=25Q=40\cdot 5\cdot 4=800,\qquad Q'_K=20\cdot\frac{4}{5}=16,\qquad Q'_L=20\cdot\frac{5}{4}=25

c) Med dK=1dK=1 og dL=0,5dL=-0{,}5:

dQ=161+25(0,5)=1612,5=3,5dQ=16\cdot 1+25\cdot(-0{,}5)=16-12{,}5=3{,}5

Konklusjon: påstanden er usann. Differensialet er positivt, så produksjonen anslås å stige med omtrent 3,53{,}5 enheter — fra 800 til rundt 803,5803{,}5.

Hvorfor blir det slik? Grenseproduktet av arbeidskraft (25) er større enn grenseproduktet av kapital (16), så et kutt i LL er isolert sett dyrere enn en tilsvarende økning i KK er verdt. Men kuttet er bare halvparten så stort som økningen, og 161>250,516\cdot 1>25\cdot 0{,}5. Det er balansen mellom effekt og skrittlengde som avgjør — og det er nettopp den differensialet gjør synlig.

Kontroll mot fasit: den eksakte verdien er Q(26;15,5)=802,99Q(26\,;\,15{,}5)=802{,}99, mot anslaget 803,5803{,}5. Anslaget bommer med 0,50{,}5 enheter, altså omtrent 0,060{,}06 prosent — akseptabelt for et skritt av denne størrelsen, men et nyttig minne om at differensialet blir mindre presist jo større skrittet er.

📝Oppgave 6
Sjanger DA

En husholdning har nyttefunksjonen U(x,y)=x1/3y2/3U(x,y)=x^{1/3}y^{2/3}, der xx er strøm og yy er alt annet forbruk. Husholdningen er i punktet (x,y)=(8,27)(x,y)=(8,27).

a) Finn UxU'_x og UyU'_y i punktet.

b) Sett opp dUdU og anslå endringen i nytten når strømforbruket øker med 0,40{,}4 enheter mens annet forbruk faller med 0,60{,}6 enheter.

c) Blir husholdningen bedre eller dårligere stilt? Begrunn.

📝Oppgave 7
Sjanger SU

La f(x,y)=xx+yf(x,y)=\dfrac{x}{x+y} for x+y>0x+y>0.

Avgjør om hver påstand er sann eller usann, og begrunn med utregning.

a) «df=ydxxdy(x+y)2df=\dfrac{y\,dx-x\,dy}{(x+y)^{2}}»

b) «Beveger vi oss slik at dx=dydx=dy, endres ikke ff når x=yx=y

📝Oppgave 8
Sjanger DA
La FF være en deriverbar funksjon av to variabler, og la et selskaps kostnad være

C(r,w)=rK0+wL0+F(r,w),C(r,w)=r\,K_0+w\,L_0+F(r,w),

der K0K_0 og L0L_0 er faste tall, rr er kapitalprisen og ww er lønnen.

a) Sett opp dCdC.

b) Anta at Fr<0F'_r<0 og Fw<0F'_w<0. Selskapet står overfor at rr stiger med dr>0dr>0 mens ww er uendret. Kan kostnaden falle? Begrunn.

Begrepsbank

Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.

Prosenttolkning av differensialet
Skriver du differensialet på relativ form, kan hvert ledd leses som et prosentbidrag.

dff=fxxfdxx+fyyfdyy\frac{df}{f}=\frac{f'_x\,x}{f}\cdot\frac{dx}{x}+\frac{f'_y\,y}{f}\cdot\frac{dy}{y}

Faktorene foran er nettopp elastisitetene fra kap. 2.1. Setningen «prisen stiger med to prosent og inntekten med én prosent» blir dermed direkte oversettbar til en prosentvis endring i ff, uten at du trenger å kjenne nivåene.

Malen for en differensialpåstand på eksamen
Sant/usant-punktene om differensialer besvares alltid etter samme fire linjer.

regn fx, fy  skriv df  sammenlign ledd  konkluder\text{regn }f'_x,\ f'_y\ \to\ \text{skriv }df\ \to\ \text{sammenlign ledd}\ \to\ \text{konkluder}

Sammenligningen er den delen sensor leter etter: pek eksplisitt på leddet som mangler eller på at alle ledd stemmer. Konklusjonen alene gir null uttelling, uansett om den er riktig.

Numerisk kontroll av et differensial
Er du usikker på om differensialet ditt er riktig, kan du sjekke det med tall på under ett minutt.

dfΔffor sma˚ dx,dydf\approx\Delta f\quad\text{for små }dx,\,dy

Velg et enkelt punkt og små skritt, regn ut begge sider, og se om de ligger nær hverandre. Er avviket stort, har du sannsynligvis mistet et ledd eller en faktor. Metoden beviser ingenting, men den fanger de fleste regnefeil.

Differensialet av en Cobb-Douglas-funksjon
Funksjonstypen AKαLβAK^{\alpha}L^{\beta} går igjen i hele faget, og differensialet har en form verdt å kjenne igjen.

Q=AKαLβ  dQQ=αdKK+βdLLQ=AK^{\alpha}L^{\beta}\ \Longrightarrow\ \frac{dQ}{Q}=\alpha\,\frac{dK}{K}+\beta\,\frac{dL}{L}

I ord: eksponentene ER de prosentvise omregningsfaktorene. Øker kapitalen med én prosent, øker produksjonen med α\alpha prosent. Dette er den korteste veien inn i både elastisitet (kap. 2.1) og skalautbytte (kap. 7.1).

Fortegn på dxdx og dydy
Differensialene bærer fortegn, og fortegnet er en del av opplysningene i oppgaven.

faller med 0,5  dy=0,5\text{faller med }0{,}5\ \Longrightarrow\ dy=-0{,}5

Sett tallet inn med sitt fortegn og la regnestykket gjøre resten. Å både sette inn et negativt tall og «snu» leddet manuelt er en dobbeltbokføring som gir feil svar — og den er vanskelig å oppdage, fordi uttrykket ser riktig ut.

Repetisjonsoppgaver
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.