3.1 Differensialet
$df = f'_x\,dx + f'_y\,dy$ — den lille tilnærmede endringen, med begge ledd med.
Temaet differensial og lineær approksimasjon står i 11 av 16 sett i arkivet (69 prosent), og i 8 av de 9 ordinære settene (89 prosent). Det kommer nesten alltid som ett punkt i eksamens Oppgave 2, den oppgaven som i denne boka kalles sjanger SU — «sant eller usant? begrunn». Selve regnestykket kalles sjanger DA — differensial og lineær approksimasjon.
Slik ser punktet ut: du får en funksjon av to variabler og en påstand om hva differensialet er. Påstanden er som regel usann, og grunnen er alltid den samme: den mangler ett ledd. Du skal sette opp differensialet riktig, sammenligne ledd for ledd med påstanden, og skrive konklusjonen.
Merk sensorregelen som gjør dette til fagets viktigste vane: et ubegrunnet «usant» gir null poeng, selv om konklusjonen er riktig. Regningen ER svaret. To linjer med utregning og én konklusjonssetning gir full uttelling; ett ord gir ingenting.
Kapitlet har høyeste prioritet. Det er kort, mekanisk og gir poeng hver gang.
Strømprisen stiger med tre øre, og nettleien faller med ett. Hva skjer med den samlede regningen din?
Du kunne regnet ut den nye regningen fra bunnen av og trukket fra den gamle. Men når endringene er små, finnes det en snarvei som er både raskere og mer opplysende: gang hver liten endring med hvor følsom regningen er for akkurat den størrelsen, og legg sammen. Det er alt differensialet er.
Snarveien er nyttig fordi den skiller bidragene fra hverandre. Du ser med én gang hvor mye av endringen som kommer fra prisen og hvor mye som kommer fra nettleien — noe totalregningen skjuler.
Kapitlet er bygget som tre løkker: differensialet i én variabel (løkke 1), differensialet i to variabler med alle ledd (løkke 2), og regnereglene pluss eksamensformatet (løkke 3).
Løkke 1 — Differensialet i én variabel (~10 min)
Her er den lille endringen du velger selv, og forteller hvor bratt funksjonen er akkurat der. Produktet er hvor langt du beveger deg langs tangenten — ikke langs kurven. Det er nettopp derfor det bare er en tilnærming.
Dette er sannheten, målt langs kurven selv. Differensialet er tilnærmingen til den. De to er nesten like når skrittet er lite, men de er aldri det samme begrepet — og eksamen tester om du kjenner forskjellen.
Forskjellen ligger på funksjonssiden. Der er det kurven faktisk gjør, mens er det tangenten gjør. Skriv derfor og på høyresiden av differensialet, og reserver for den faktiske utregnede endringen.
En strømleverandør har kostnadsfunksjonen (i tusen kroner) når den leverer enheter.
a) Sett opp differensialet i punktet med .
b) Regn ut den faktiske tilveksten , og sammenlign.
b) Den faktiske tilveksten regnes ut direkte:
Sammenligning. Differensialet gir ; sannheten er . Avviket er , altså under to prosent av endringen.
Hvorfor avviker de? Fordi følger tangenten i , mens følger kurven. Kurven krummer oppover, så den stiger litt raskere enn tangenten — og differensialet blir litt for lite. Fortegnet på avviket er altså ikke tilfeldig; det følger av krumningen. Det utnytter vi systematisk i kap. 3.2.
Konklusjon: og ; differensialet underestimerer med fordi funksjonen er konveks.
Sett opp differensialet for hver funksjon:
a)
b) ,
c)
La .
a) Sett opp i punktet med , og regn ut tallverdien.
b) Regn ut med tre desimaler, og si hvilken av de to som er størst.
Løkke 2 — Differensialet i to variabler: alle ledd med (~14 min)
Det første leddet er endringen som skyldes alene, det andre er endringen som skyldes alene. Formelen sier at når endringene er små, kan de to virkningene bare legges sammen — de forstyrrer ikke hverandre nevneverdig.
Dette er den enkleste kontrollen du har: tell variablene, tell leddene, og se at tallene stemmer. Kontrollen tar to sekunder og fanger den vanligste feilen i hele sjangeren.
La .
a) Sett opp .
b) Avgjør om påstanden «» er sann eller usann. Begrunn.
Mht. (hold fast): .
Mht. (hold fast): .
Satt inn i formelen:
b) Sammenligning ledd for ledd. Påstanden er . Vår utregning gir . Det første leddet stemmer, men leddet mangler helt i påstanden.
Konklusjon: påstanden er usann. Den er riktig bare i det spesialtilfellet der holdes fast, altså — og det står det ingenting om i påstanden. For alle andre endringer mangler bidraget fra .
Slik føres svaret på eksamen: regn ut begge partiellderiverte, skriv differensialet fullt ut, pek på leddet som mangler, og skriv konklusjonssetningen. Fire linjer, full uttelling. Skriver du bare «usant», får du null — også når det står usant i fasiten.
Sett opp differensialet for:
a)
b)
c)
- Å utelate ett ledd (#4 — utelate ett ledd i differensialet eller den lineære approksimasjonen). Dette er den desidert vanligste feilen, og hele grunnen til at oppgavetypen finnes. Tell variablene, tell leddene.
- Å forveksle og . følger tangenten (tilnærming), følger kurven (sannhet). En påstand om at de er like, er usann for enhver funksjon som krummer.
- Å svare ubegrunnet. «Usant» alene gir null poeng, selv når det er riktig. Vis utregningen, pek på leddet som mangler, og skriv konklusjonen.
- Fortegnsfeil når en endring er negativ. Faller , er negativ. Sett tallet inn med fortegn, og ikke «snu» leddet manuelt i tillegg.
- Å bytte om hvilken differensial som hører til hvilken derivert. Det heter , aldri . Feilen er lett å gjøre når uttrykkene er symmetriske.
Praktisk betyr det at du kan differensiere ledd for ledd, akkurat som du deriverer ledd for ledd. Konstanter står utenfor, og et ledd uten variabler bidrar med null.
Merk rekkefølgen i telleren i den siste — den bestemmer fortegnet, og det er samme felle som i kap. 1.1. I praksis er det ofte raskere å finne og direkte og sette inn, men reglene er nyttige når uttrykket er et rent produkt.
Her er et hvilket som helst uttrykk, og er dets eget differensial. Formen er verdt å legge merke til: den måler den relative endringen i , altså endringen som andel av nivået.
der er kapital og er arbeidskraft.
a) Finn .
b) Regn ut den tilnærmede endringen når , kapitalen øker med og arbeidskraften faller med .
Mht. , med teller (derivert ) og nevner (derivert 1):
Mht. , helt symmetrisk:
Differensialet blir dermed
b) Innsetting. I punktet er , så .
Med og :
Konklusjon: produksjonen faller med omtrent enheter. Til kontroll: den faktiske endringen er , altså samme størrelsesorden og samme fortegn.
Legg merke til hva differensialet forteller: arbeidskraften er fire ganger så «tungtveiende» som kapitalen i dette punktet ( mot ), så et lite kutt i spiser opp en dobbelt så stor økning i . Det er den innsikten totalregnestykket skjuler.
Sett opp differensialet:
a) for
b)
c) for
La .
Avgjør om hver påstand er sann eller usann. Begrunn hver konklusjon med utregning — et ubegrunnet svar gir null poeng.
a) «»
b) «»
c) « når og er små»
Løkke 3 — Tolkning, relativ endring og eksamensdrill (~14 min)
Økonomiske modeller har ofte tre eller fire argumenter (pris, inntekt, avgift, kvote), og da er lengden på differensialet i seg selv en del av svaret. Et differensial med for få ledd er en ufullstendig modell, ikke bare en slurvefeil.
Er en nyttefunksjon, er grensenytten av gode ; er en produktfunksjon, er grenseproduktet av kapital. Differensialet setter dermed sammen alle grenseeffektene til én samlet virkning — og lar deg se hvilken av dem som dominerer.
Denne ene linjen er startpunktet for hele kap. 5.1: løser du den for , får du helningen på nivåkurven. Differensialet er altså ikke bare et tilnærmingsverktøy — det er også maskineriet bak indifferenskurver og isokvanter.
Dette er broen til elastisitet i kap. 2.1. For gir regelen : en økning på én prosent i og én prosent i gir omtrent tre prosents økning i . Eksponentene leses av direkte.
og befinner seg i punktet .
a) Sett opp generelt.
b) Regn ut , og i punktet.
c) Bedriften vurderer å øke kapitalen med 1 enhet og samtidig kutte arbeidskraften med enheter. Bruk differensialet til å anslå virkningen på produksjonen, og avgjør om påstanden «produksjonen faller» er sann eller usann. Begrunn.
b) Innsetting med og :
c) Med og :
Konklusjon: påstanden er usann. Differensialet er positivt, så produksjonen anslås å stige med omtrent enheter — fra 800 til rundt .
Hvorfor blir det slik? Grenseproduktet av arbeidskraft (25) er større enn grenseproduktet av kapital (16), så et kutt i er isolert sett dyrere enn en tilsvarende økning i er verdt. Men kuttet er bare halvparten så stort som økningen, og . Det er balansen mellom effekt og skrittlengde som avgjør — og det er nettopp den differensialet gjør synlig.
Kontroll mot fasit: den eksakte verdien er , mot anslaget . Anslaget bommer med enheter, altså omtrent prosent — akseptabelt for et skritt av denne størrelsen, men et nyttig minne om at differensialet blir mindre presist jo større skrittet er.
En husholdning har nyttefunksjonen , der er strøm og er alt annet forbruk. Husholdningen er i punktet .
a) Finn og i punktet.
b) Sett opp og anslå endringen i nytten når strømforbruket øker med enheter mens annet forbruk faller med enheter.
c) Blir husholdningen bedre eller dårligere stilt? Begrunn.
La for .
Avgjør om hver påstand er sann eller usann, og begrunn med utregning.
a) «»
b) «Beveger vi oss slik at , endres ikke når .»
der og er faste tall, er kapitalprisen og er lønnen.
a) Sett opp .
b) Anta at og . Selskapet står overfor at stiger med mens er uendret. Kan kostnaden falle? Begrunn.
Disse to forveksles i hver eneste eksamensbesvarelse som mister poeng på temaet, så det er verdt å slå det fast:
- er den tilnærmede endringen, målt langs tangentplanet. Den er lineær i og : doble skrittene, og dobles.
- er den faktiske endringen, målt på funksjonen selv. Den er ikke lineær.
De er like store bare når funksjonen er lineær (et plan). For alt annet er , og differansen kalles approksimasjonsfeilen. Fortegnet på den følger av krumningen, og det er tema i kap. 3.2.
Praktisk regel på eksamen: ser du ordet «tilnærmet» eller «omtrent» i oppgaven, er det som etterspørres. Ser du «nøyaktig» eller «faktisk», skal du regne ut ved innsetting.
Begrepsbank
Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.
Faktorene foran er nettopp elastisitetene fra kap. 2.1. Setningen «prisen stiger med to prosent og inntekten med én prosent» blir dermed direkte oversettbar til en prosentvis endring i , uten at du trenger å kjenne nivåene.
Sammenligningen er den delen sensor leter etter: pek eksplisitt på leddet som mangler eller på at alle ledd stemmer. Konklusjonen alene gir null uttelling, uansett om den er riktig.
Velg et enkelt punkt og små skritt, regn ut begge sider, og se om de ligger nær hverandre. Er avviket stort, har du sannsynligvis mistet et ledd eller en faktor. Metoden beviser ingenting, men den fanger de fleste regnefeil.
I ord: eksponentene ER de prosentvise omregningsfaktorene. Øker kapitalen med én prosent, øker produksjonen med prosent. Dette er den korteste veien inn i både elastisitet (kap. 2.1) og skalautbytte (kap. 7.1).
Sett tallet inn med sitt fortegn og la regnestykket gjøre resten. Å både sette inn et negativt tall og «snu» leddet manuelt er en dobbeltbokføring som gir feil svar — og den er vanskelig å oppdage, fordi uttrykket ser riktig ut.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.