Tilbake
1.2

1.2 Partiellderiverte: første og andre orden

Å derivere med hensyn på én variabel om gangen — kjernehandlingen i Oppgave 1 — samt andreordens og kryssderiverte.

55 min
10 oppgaver
Partiellderiverteførsteandre orden
Din fremgang i kapitlet
0 / 10 oppgaver
Forkunnskaper. Dette kapitlet bygger direkte på kap. 1.1 — potens-, produkt-, kvotient- og kjerneregelen, samt lnx\ln x og exe^{x}. Du trenger ingen nye regneregler her; du trenger å bruke de gamle på riktig variabel.

De fire reglene du får bruk for hele veien (oppfrisket fra kap. 1.1):

ddxxa=axa1,ddx(uv)=uv+uv,ddx ⁣(uv)=uvuvv2,ddxf(u)=f(u)u\frac{d}{dx}x^{a}=ax^{a-1},\qquad \frac{d}{dx}(uv)=u'v+uv',\qquad \frac{d}{dx}\!\left(\frac{u}{v}\right)=\frac{u'v-uv'}{v^{2}},\qquad \frac{d}{dx}f(u)=f'(u)\,u'

Og de to funksjonene: ddxlng=gg\displaystyle \frac{d}{dx}\ln g=\dfrac{g'}{g} og ddxeg=egg\displaystyle \frac{d}{dx}e^{g}=e^{g}g'.

En bakeri-eier har to ting hun kan skru på: hvor mange ansatte hun har, og hvor mye utstyr hun leier. Produksjonen avhenger av begge. Hvis hun vil vite hva én ekstra ansatt gir, spør hun: hvor mye øker produksjonen når arbeidskraften øker litt — og alt annet holdes uendret?

Det spørsmålet er den partiellderiverte. Ordet «partiell» betyr «delvis»: du ser på effekten av én variabel av gangen, med de andre frosset. Nesten all økonomisk analyse er bygget på nettopp den tanken — grensenytte, grenseprodukt, grensekostnad, priselastisitet.

Den gode nyheten er at det ikke krever noe nytt håndverk. Skal du derivere med hensyn på xx, later du som om yy er et tall, og bruker de vanlige reglene fra kap. 1.1.

Kapitlet er bygget som fem løkker: definisjon og polynomer (løkke 1), brøker (løkke 2), ln\ln-, ee- og produktfunksjoner (løkke 3), andreordens og kryssderiverte (løkke 4), og til slutt den økonomiske tolkningen med et eksempel på eksamensnivå (løkke 5). Hver løkke går teori → eksempel → oppgaver.

Løkke 1 — Definisjonen og de enkle tilfellene (~12 min)

Funksjon av flere variabler
En funksjon av flere variabler er en regel som gir én tallverdi ut når du putter inn flere tall. Skriver vi f(x,y)f(x,y), betyr det at verdien avhenger av to størrelser samtidig.

f(x,y)=x2y+x2+2y2f(x,y)=x^{2}y+x^{2}+2y^{2}

Her er f(1,2)=12+1+24=11f(1,2)=1\cdot 2+1+2\cdot 4=11. I økonomi er xx og yy typisk to goder, to innsatsfaktorer eller to tidsperioder — og hele poenget er at de påvirker resultatet samtidig.

Partiellderivert
Den partiellderiverte av ff med hensyn på xx forteller hvor mye ff endrer seg når bare xx øker litt, mens alle andre variabler holdes helt fast. Du deriverer altså som vanlig, men behandler de andre bokstavene som om de var tall.

fx(x,y)=limh0f(x+h,y)f(x,y)hf'_{x}(x,y)=\lim_{h\to 0}\frac{f(x+h,y)-f(x,y)}{h}

Legg merke til at yy står uendret på begge sider av brøkstreken — det er dette som er «å holde yy konstant». På samme måte gir fyf'_{y} effekten av å endre bare yy.

Notasjonen fxf'_x og f/x\partial f/\partial x
De to skrivemåtene for den partiellderiverte betyr nøyaktig det samme, og du vil møte begge på eksamen — sensor bruker dem om hverandre.

fx=fx,fy=fyf'_{x}=\frac{\partial f}{\partial x},\qquad f'_{y}=\frac{\partial f}{\partial y}

Tegnet \partial («runde d») er bare et signal om at funksjonen har flere variabler, så leseren vet at de andre holdes fast. Denne boka bruker fxf'_{x} som hovedskrivemåte fordi den er kortest, men du skal kjenne igjen begge. Skriver oppgaven G/s\partial G/\partial s, betyr det «deriver GG med hensyn på ss».

Å holde en variabel konstant
Å holde yy konstant vil si å behandle yy som et hvilket som helst tall mens du deriverer med hensyn på xx. Alt som bare inneholder yy, oppfører seg som en konstant — og konstanter har derivert null.

I f(x,y)=x2y+x2+2y2f(x,y)=x^{2}y+x^{2}+2y^{2} er leddet 2y22y^{2} en ren konstant sett fra xx-siden, så det forsvinner i fxf'_{x}. Leddet x2yx^{2}y har yy som konstant faktor, så det deriveres til 2xy2xy.

fx=2xy+2xf'_{x}=2xy+2x

Praktisk knep hvis du er usikker: sett midlertidig y=7y=7, deriver, og sett 77 tilbake til yy etterpå.

Ledd som forsvinner
Et ledd som ikke inneholder variabelen du deriverer med hensyn på, forsvinner helt — akkurat som et tallkonstantledd gjør i vanlig derivasjon.

I f(x,y)=x2y+x2+2y2f(x,y)=x^{2}y+x^{2}+2y^{2} forsvinner 2y22y^{2} når du deriverer mht. xx, og x2x^{2} forsvinner når du deriverer mht. yy:

fy=x2+4yf'_{y}=x^{2}+4y

Her ble x2yx^{2}y til x2x^{2} (fordi x2x^{2} er konstant faktor og yy deriveres til 1), x2x^{2} forsvant, og 2y22y^{2} ble 4y4y. Å glemme at slike ledd faller bort — eller å la dem stå — er en billig, unødvendig feil.

✏️Eksempel 1: Et polynom i to variabler

La f(x,y)=x2y+x2+2y2f(x,y)=x^{2}y+x^{2}+2y^{2}. Finn fxf'_{x} og fyf'_{y}.

Med hensyn på xx (hold yy fast, altså tenk på yy som et tall):

- x2yx^{2}y: faktoren yy er konstant, x2x^{2} deriveres til 2x2x2xy2xy
- x2x^{2}2x2x
- 2y22y^{2}: ingen xx her, så leddet er konstant → 00

fx=2xy+2xf'_{x}=2xy+2x

Med hensyn på yy (hold xx fast):

- x2yx^{2}y: x2x^{2} er konstant faktor, yy deriveres til 11x2x^{2}
- x2x^{2}: ingen yy00
- 2y22y^{2}4y4y

fy=x2+4yf'_{y}=x^{2}+4y

Kontroll i et punkt. I (x,y)=(1,2)(x,y)=(1,2) er fx=212+2=6f'_{x}=2\cdot1\cdot2+2=6 og fy=1+8=9f'_{y}=1+8=9. Vi kan sjekke fxf'_x grovt numerisk: f(1,01;2)=1,02012+1,0201+8=11,0603f(1{,}01\,;2)=1{,}0201\cdot2+1{,}0201+8=11{,}0603, mot f(1,2)=11f(1,2)=11. Differansen 0,06030{,}0603 delt på 0,010{,}01 er 6,036{,}03 — som stemmer med 66. ✓

Legg merke til at fxf'_x selv er en funksjon av begge variablene. Det er normalt, og det er derfor vi kan derivere den videre i løkke 4.

📝Oppgave 1
P1
La

f(x,y)=3x2+5y7.f(x,y)=3x^{2}+5y-7.

a) Finn fxf'_{x}.

b) Finn fyf'_{y}.

c) Forklar med én setning hvorfor leddet 5y5y forsvinner i fxf'_{x}.

📝Oppgave 2
Sjanger P1

La g(x,y)=x3y24xy+y4g(x,y)=x^{3}y^{2}-4xy+y^{4}. Finn gxg'_{x} og gyg'_{y}.

Løkke 2 — Brøker: kvotientregelen med to variabler (~12 min)

Brøker er den funksjonsformen som går igjen aller oftest i Oppgave 1 — og den som koster flest poeng. Grunnen er at du må bruke kvotientregelen to ganger på samme uttrykk, én gang mht. xx og én gang mht. yy, og de to regnestykkene ser helt ulike ut.

Nøkkelen er den samme som før: når du deriverer mht. xx, er hele yy-delen bare et tall. Ofte betyr det at telleren eller nevneren blir en enkel konstant, og at regnestykket er lettere enn det ser ut.

Kvotientregelen i to variabler
Kvotientregelen brukes akkurat som i én variabel — du må bare huske hvilken variabel du deriverer med hensyn på, både i telleren og i nevneren.

(uv)x=uxvuvxv2\left(\frac{u}{v}\right)'_{x}=\frac{u'_{x}\,v-u\,v'_{x}}{v^{2}}

Hele poenget er at uxu'_x og vxv'_x regnes ut med yy som konstant. Nevneren v2v^{2} er den samme uansett hvilken variabel du deriverer mht. — det er bare telleren som skifter.

✏️Eksempel 2: En brøk derivert begge veier

La g(x,y)=y2x+2yg(x,y)=\dfrac{y^{2}}{x+2y}. Finn gxg'_{x} og gyg'_{y}.

Med hensyn på xx. Nå er y2y^{2} i telleren en ren konstant. Skriv om og bruk kjerneregelen — det er raskere enn kvotientregelen:

g=y2(x+2y)1gx=y2(1)(x+2y)21=y2(x+2y)2g=y^{2}\,(x+2y)^{-1}\quad\Longrightarrow\quad g'_{x}=y^{2}\cdot(-1)(x+2y)^{-2}\cdot 1=-\frac{y^{2}}{(x+2y)^{2}}

Fortegnet er negativt: øker xx, øker nevneren, og brøken blir mindre.

Med hensyn på yy. Nå varierer både teller og nevner, så vi trenger kvotientregelen med u=y2u=y^{2}, v=x+2yv=x+2y, altså uy=2yu'_{y}=2y og vy=2v'_{y}=2:

gy=2y(x+2y)y22(x+2y)2=2xy+4y22y2(x+2y)2=2xy+2y2(x+2y)2g'_{y}=\frac{2y(x+2y)-y^{2}\cdot 2}{(x+2y)^{2}}=\frac{2xy+4y^{2}-2y^{2}}{(x+2y)^{2}}=\frac{2xy+2y^{2}}{(x+2y)^{2}}

Forenkling (sensorkrav): sett 2y2y utenfor i telleren.

gy=2y(x+y)(x+2y)2g'_{y}=\frac{2y\,(x+y)}{(x+2y)^{2}}

Kontroll i punktet (x,y)=(1,1)(x,y)=(1,1): gx=19\displaystyle g'_{x}=-\frac{1}{9} og gy=229=49\displaystyle g'_{y}=\frac{2\cdot 2}{9}=\frac49. Numerisk sjekk av gyg'_y: g(1;1,01)=1,02013,02=0,33778\displaystyle g(1\,;1{,}01)=\frac{1{,}0201}{3{,}02}=0{,}33778 mot g(1,1)=13=0,33333\displaystyle g(1,1)=\frac13=0{,}33333; differansen delt på 0,010{,}01 er 0,4450{,}445, mot 49=0,444\displaystyle \frac49=0{,}444. ✓

Lærdom: de to deriverte kan kreve helt ulike metoder. Se alltid først om den ene veien gjør telleren konstant.

📝Oppgave 3
Sjanger P1

La f(x,y)=xy+1f(x,y)=\dfrac{x}{y+1}. Finn fxf'_{x} og fyf'_{y}.

📝Oppgave 4
Sjanger P1
La

f(x,y)=xyx+y.f(x,y)=\frac{xy}{x+y}.

Finn fxf'_{x} og fyf'_{y}, og forenkle begge.

Løkke 3 — Logaritmer, eksponentialer og produktfunksjonen (~12 min)

— naturlig pausepunkt —

Nå til de tre funksjonstypene økonomifagene lever av: uttrykk med ln\ln, uttrykk med ee, og produktfunksjonen xαyβx^{\alpha}y^{\beta} — den som i økonomi kalles en Cobb-Douglas-funksjon. Alle tre går igjen i Oppgave 1, og alle tre dukker opp igjen i Lagrange-oppgavene i Del 8.

Partiellderivert av et ln\ln-uttrykk
Regelen er den samme som i én variabel — den deriverte av innmaten delt på innmaten — bare at «den deriverte av innmaten» tas med hensyn på den variabelen du jobber med.

(lng(x,y))x=gxg,(lng(x,y))y=gyg\big(\ln g(x,y)\big)'_{x}=\frac{g'_{x}}{g},\qquad \big(\ln g(x,y)\big)'_{y}=\frac{g'_{y}}{g}

Nevneren er den samme begge veier; det er bare telleren som endrer seg. For f=ln(x2+y)f=\ln(x^{2}+y) blir fx=2xx2+y\displaystyle f'_{x}=\frac{2x}{x^{2}+y} og fy=1x2+y\displaystyle f'_{y}=\frac{1}{x^{2}+y}.

Partiellderivert av et ee-uttrykk
Eksponentialfunksjonen blir stående uendret, og du ganger med den partiellderiverte av eksponenten.

(eg(x,y))x=eggx,(eg(x,y))y=eggy\big(e^{g(x,y)}\big)'_{x}=e^{g}\cdot g'_{x},\qquad \big(e^{g(x,y)}\big)'_{y}=e^{g}\cdot g'_{y}

For f=e3xyf=e^{3xy} er fx=3ye3xyf'_{x}=3y\,e^{3xy} og fy=3xe3xyf'_{y}=3x\,e^{3xy}. Merk hvordan den andre variabelen dukker opp som faktor foran — den satt som konstant i eksponenten og faller ned når du deriverer.

Cobb-Douglas-funksjonen
En Cobb-Douglas-funksjon er et produkt av potenser av variablene, og er den vanligste funksjonsformen i hele økonomifaget. Den brukes både som produktfunksjon (hvor mye en bedrift lager av kapital og arbeid) og som nyttefunksjon (hvor fornøyd en forbruker er med to goder).

Q(K,L)=AKαLβ,A,α,β>0Q(K,L)=A\,K^{\alpha}L^{\beta},\qquad A,\alpha,\beta>0

Her er KK kapital, LL arbeidskraft, og AA en produktivitetskonstant. Eksponentene α\alpha og β\beta er faste tall, ikke funksjoner — derfor gjelder vanlig potensregel.

Partiellderivert av en Cobb-Douglas-funksjon
Deriverer du en Cobb-Douglas-funksjon med hensyn på én av variablene, blir den andre potensen stående som konstant faktor, og du bruker potensregelen på din egen variabel.

Q=AKαLβQK=αAKα1Lβ=αQKQ=AK^{\alpha}L^{\beta}\quad\Longrightarrow\quad Q'_{K}=\alpha AK^{\alpha-1}L^{\beta}=\alpha\,\frac{Q}{K}

Den siste omskrivingen er verdt å merke seg: den partiellderiverte er alltid eksponenten ganger funksjonen delt på variabelen. Den formen sparer mye regning i Del 8 og 9 — og den er grunnen til at Cobb-Douglas gir så pene svar.

✏️Eksempel 3: Tre standardformer på rad

Finn de partiellderiverte av

a) f(x,y)=ln(x2+y)f(x,y)=\ln(x^{2}+y), b) g(x,y)=e3xyg(x,y)=e^{3xy}, c) Q(K,L)=K0,3L0,7Q(K,L)=K^{0{,}3}L^{0{,}7}.

a) Innmaten er g=x2+yg=x^{2}+y, med gx=2xg'_{x}=2x og gy=1g'_{y}=1:

fx=2xx2+y,fy=1x2+yf'_{x}=\frac{2x}{x^{2}+y},\qquad f'_{y}=\frac{1}{x^{2}+y}

b) Eksponenten er 3xy3xy. Mht. xx er 3y3y konstant, så eksponentens deriverte er 3y3y; mht. yy er den 3x3x:

gx=3ye3xy,gy=3xe3xyg'_{x}=3y\,e^{3xy},\qquad g'_{y}=3x\,e^{3xy}

c) Cobb-Douglas med α=0,3\alpha=0{,}3 og β=0,7\beta=0{,}7. Mht. KK er L0,7L^{0{,}7} konstant faktor:

QK=0,3K0,7L0,7=0,3(LK)0,7,QL=0,7K0,3L0,3=0,7(KL)0,3Q'_{K}=0{,}3\,K^{-0{,}7}L^{0{,}7}=0{,}3\left(\frac{L}{K}\right)^{0{,}7},\qquad Q'_{L}=0{,}7\,K^{0{,}3}L^{-0{,}3}=0{,}7\left(\frac{K}{L}\right)^{0{,}3}

Tolkning av c): QKQ'_{K} er grenseproduktet av kapital — hvor mye ekstra som produseres av én enhet mer kapital. Legg merke til at det avtar når KK vokser (eksponenten 0,7-0{,}7 er negativ) og øker når LL vokser: mer arbeidskraft gjør hver ny maskin mer verdt. Det er avtakende grenseprodukt og komplementaritet mellom faktorene, lest rett ut av fortegnene.

Kontroll: i (K,L)=(1,1)(K,L)=(1,1) er Q=1Q=1, QK=0,3Q'_K=0{,}3 og QL=0,7Q'_L=0{,}7 — summen er 11, som stemmer med at QKK+QLL=(α+β)Q=QQ'_K K+Q'_L L=(\alpha+\beta)Q=Q her.

📝Oppgave 5
Sjanger P1

Finn fxf'_{x} og fyf'_{y}:

a) f(x,y)=x2lnyf(x,y)=x^{2}\ln y

b) f(x,y)=ex/yf(x,y)=e^{x/y}

📝Oppgave 6
Sjanger P1

La f(x,y)=ln ⁣(x2+xy)f(x,y)=\ln\!\big(x^{2}+xy\big) for x>0x>0, y>0y>0.

a) Finn fxf'_{x}.

b) Finn fyf'_{y}, og forenkle svaret så langt det går.

Løkke 4 — Andreordens og kryssderiverte (~12 min)

Når du har funnet fxf'_{x} og fyf'_{y}, er de selv funksjoner av to variabler — og kan deriveres videre. Det gir fire andreordens partiellderiverte, og de brukes til å avgjøre om et punkt er et toppunkt, et bunnpunkt eller ingen av delene (Del 6).

To av de fire er «rene» (fxxf''_{xx} og fyyf''_{yy}), og to er «kryssede» (fxyf''_{xy} og fyxf''_{yx}). Det fine er at de to kryssede alltid er like.

Den andreordens partiellderiverte fxxf''_{xx}
Deriver fxf'_{x} én gang til med hensyn på xx. Resultatet måler krumningen til funksjonen i xx-retningen — hvordan effekten av xx selv endrer seg når xx vokser.

fxx=(fx)x=2fx2f''_{xx}=\big(f'_{x}\big)'_{x}=\frac{\partial^{2}f}{\partial x^{2}}

I økonomi er dette gjerne avtakende grenseprodukt eller avtakende grensenytte: er fxx<0f''_{xx}<0, gir hver ny enhet av xx mindre igjen enn den forrige.

Den andreordens partiellderiverte fyyf''_{yy}
Helt tilsvarende: deriver fyf'_{y} én gang til med hensyn på yy. Den måler krumningen i yy-retningen.

fyy=(fy)y=2fy2f''_{yy}=\big(f'_{y}\big)'_{y}=\frac{\partial^{2}f}{\partial y^{2}}

For f(x,y)=x2y+x2+2y2f(x,y)=x^{2}y+x^{2}+2y^{2} er fy=x2+4yf'_{y}=x^{2}+4y, og dermed fyy=4f''_{yy}=4. Konstant og positiv — funksjonen krummer oppover i yy-retningen overalt.

Den kryssderiverte fxyf''_{xy}
Den kryssderiverte forteller hvordan effekten av den ene variabelen endrer seg når den andre variabelen øker. Du deriverer først mht. xx, deretter mht. yy.

fxy=(fx)yf''_{xy}=\big(f'_{x}\big)'_{y}

Økonomisk tolkning: er fxy>0f''_{xy}>0, forsterker de to variablene hverandre (mer arbeidskraft gjør hver maskin mer produktiv). Er den negativ, konkurrerer de. For f=x2y+x2+2y2f=x^{2}y+x^{2}+2y^{2} er fx=2xy+2xf'_{x}=2xy+2x, og dermed fxy=2xf''_{xy}=2x.

Rekkefølgen i fxyf''_{xy}
Notasjonen leses fra venstre mot høyre i derivasjonsrekkefølgen: fxyf''_{xy} betyr «først mht. xx, så mht. yy», og fyxf''_{yx} betyr det motsatte.

fxy=(fx)y,fyx=(fy)xf''_{xy}=\big(f'_{x}\big)'_{y},\qquad f''_{yx}=\big(f'_{y}\big)'_{x}

I praksis spiller rekkefølgen ingen rolle for svaret (se Youngs teorem under), men den spiller en rolle for hvor mye arbeid du får: velg den veien der det første derivasjonssteget gir det enkleste uttrykket.

📜Youngs teorem
For alle funksjoner du møter på ECON1100 — de er «pene nok», altså har kontinuerlige andrederiverte — er de to kryssderiverte like:

fxy=fyxf''_{xy}=f''_{yx}

Dette er ikke en tilfeldighet, men et generelt resultat. Du skal bruke det, ikke bevise det: sensor forventer at du kjenner likheten og kan bruke den som kontrollregning. Får du ulike svar de to veiene, har du regnet feil et sted.

Youngs teorem er også et fast punkt i «sant eller usant»-oppgaven: en påstand om at de kryssderiverte er forskjellige, er usann for slike funksjoner.

✏️Eksempel 4: Alle fire andreordens deriverte

La f(x,y)=x2lnyf(x,y)=x^{2}\ln y for y>0y>0. Finn fxxf''_{xx}, fyyf''_{yy}, fxyf''_{xy} og fyxf''_{yx}, og kontroller Youngs teorem.

Førsteordens (fra oppgave 5): fx=2xlnyf'_{x}=2x\ln y og fy=x2yf'_{y}=\dfrac{x^{2}}{y}.

fxxf''_{xx} — deriver fx=2xlnyf'_{x}=2x\ln y mht. xx, med lny\ln y som konstant:

fxx=2lnyf''_{xx}=2\ln y

fyyf''_{yy} — deriver fy=x2y1f'_{y}=x^{2}y^{-1} mht. yy, med x2x^{2} som konstant:

fyy=x2y2=x2y2f''_{yy}=-x^{2}y^{-2}=-\frac{x^{2}}{y^{2}}

fxyf''_{xy} — deriver fx=2xlnyf'_{x}=2x\ln y mht. yy, med 2x2x som konstant:

fxy=2xyf''_{xy}=\frac{2x}{y}

fyxf''_{yx} — deriver fy=x2yf'_{y}=\dfrac{x^{2}}{y} mht. xx, med 1y\displaystyle \frac1y som konstant:

fyx=2xyf''_{yx}=\frac{2x}{y}

Kontroll: fxy=fyx=2xyf''_{xy}=f''_{yx}=\dfrac{2x}{y}. ✓ Youngs teorem holder, som det skal.

Bruk kontrollen aktivt. På eksamen tar det få sekunder å regne den kryssderiverte begge veier. Får du samme svar, er du nesten sikker på at også førsteordens deriverte er riktige — feil forplanter seg og gir ulike svar.

📝Oppgave 7
Sjanger P1

La f(x,y)=x3y24xy+y4f(x,y)=x^{3}y^{2}-4xy+y^{4} (samme funksjon som i oppgave 2, der du fant fx=3x2y24yf'_{x}=3x^{2}y^{2}-4y og fy=2x3y4x+4y3f'_{y}=2x^{3}y-4x+4y^{3}).

a) Finn fxxf''_{xx} og fyyf''_{yy}.

b) Finn fxyf''_{xy} og fyxf''_{yx}, og kontroller at de er like.

Løkke 5 — Økonomisk tolkning og et uttrykk på eksamensnivå (~10 min)

Grensenytte
Grensenytten er den partiellderiverte av en nyttefunksjon med hensyn på ett av godene: hvor mye mer fornøyd forbrukeren blir av én enhet til av det godet, når konsumet av det andre holdes uendret.

U=U(x,y)grensenytte av gode x=UxU=U(x,y)\quad\Longrightarrow\quad \text{grensenytte av gode }x=U'_{x}

For U(x,y)=lnx+2lnyU(x,y)=\ln x+2\ln y er Ux=1xU'_{x}=\dfrac1x og Uy=2yU'_{y}=\dfrac2y. Begge er positive (mer er bedre) og avtakende (den tiende kaffekoppen gir mindre glede enn den første).

Grenseprodukt
Grenseproduktet er den partiellderiverte av en produktfunksjon med hensyn på én innsatsfaktor: hvor mye mer bedriften produserer av én enhet til av den faktoren, med de andre faste.

Q=Q(K,L)grenseprodukt av arbeidskraft=QLQ=Q(K,L)\quad\Longrightarrow\quad \text{grenseprodukt av arbeidskraft}=Q'_{L}

Grenseproduktet er normalt positivt (QL>0Q'_{L}>0: mer arbeid gir mer produksjon) og avtakende (QLL<0Q''_{LL}<0: hver ny arbeider gir mindre enn den forrige, fordi utstyret er fast).

Avtakende grensenytte og grenseprodukt
«Avtakende» betyr at den førstederiverte er positiv, men den andrederiverte negativ. Nytten eller produksjonen vokser, men stadig saktere.

Ux>0ogUxx<0U'_{x}>0\quad\text{og}\quad U''_{xx}<0

Dette er den vanligste egenskapen økonomiske modeller antar om nytte og produksjon, og den er ren fortegnsinformasjon fra første- og andreordens partiellderiverte. Den er også grunnen til at optimeringsproblemene i Del 8 har pene, entydige løsninger.

Partiellderivert i et punkt
Skriver vi fx(a,b)f'_{x}(a,b), mener vi den partiellderiverte regnet ut i det bestemte punktet (a,b)(a,b) — altså et tall, ikke en funksjon.

fx(1,2)=212+21=6for f(x,y)=x2y+x2+2y2f'_{x}(1,2)=2\cdot 1\cdot 2+2\cdot 1=6\qquad\text{for }f(x,y)=x^{2}y+x^{2}+2y^{2}

Rekkefølgen er alltid den samme som i funksjonsnavnet: første tall er xx-verdien, andre er yy-verdien. Å sette inn i feil rekkefølge er en unødvendig, men vanlig, tabbe under tidspress.

✏️Eksempel 5: Eksamensnivå — brøk, eksponential og kryssderivert
La

f(x,y)=x2y+yexy,y>0.f(x,y)=\frac{x^{2}}{y}+y\,e^{xy},\qquad y>0.

a) Finn fxf'_{x} og fyf'_{y}.

b) Finn fxyf''_{xy}, og kontroller svaret ved å regne fyxf''_{yx}.

a) Med hensyn på xx. Første ledd: x2y\dfrac{x^{2}}{y} har 1y\displaystyle \frac1y som konstant faktor, så det deriveres til 2xy\dfrac{2x}{y}. Andre ledd: yexyy\,e^{xy} har yy som konstant faktor, og eksponentens deriverte mht. xx er yy:

fx=2xy+yexyy=2xy+y2exyf'_{x}=\frac{2x}{y}+y\cdot e^{xy}\cdot y=\frac{2x}{y}+y^{2}e^{xy}

Med hensyn på yy. Første ledd: x2y1x^{2}y^{-1} deriveres til x2y2-x^{2}y^{-2}. Andre ledd er et produkt av yy og exye^{xy}, så produktregelen gjelder, med eksponentens deriverte mht. yy lik xx:

fy=x2y2+1exy+yexyx=x2y2+exy(1+xy)f'_{y}=-\frac{x^{2}}{y^{2}}+1\cdot e^{xy}+y\cdot e^{xy}\cdot x=-\frac{x^{2}}{y^{2}}+e^{xy}\big(1+xy\big)

Legg merke til forenklingen i siste ledd: exye^{xy} ble satt utenfor.

b) fxyf''_{xy} — deriver fx=2xy+y2exyf'_{x}=\dfrac{2x}{y}+y^{2}e^{xy} med hensyn på yy.

- 2xy=2xy1\dfrac{2x}{y}=2x\,y^{-1}2xy2-\dfrac{2x}{y^{2}}
- y2exyy^{2}e^{xy}: produktregelen med u=y2u=y^{2}, v=exyv=e^{xy}, der vy=xexyv'_{y}=x\,e^{xy}2yexy+y2xexy2y\,e^{xy}+y^{2}\cdot x\,e^{xy}

fxy=2xy2+yexy(2+xy)f''_{xy}=-\frac{2x}{y^{2}}+y\,e^{xy}\big(2+xy\big)

Kontroll — fyxf''_{yx} ved å derivere fyf'_{y} mht. xx:

- x2y2-\dfrac{x^{2}}{y^{2}}2xy2-\dfrac{2x}{y^{2}}
- exy(1+xy)e^{xy}(1+xy): produktregelen med u=exyu=e^{xy} (ux=yexyu'_{x}=y\,e^{xy}) og v=1+xyv=1+xy (vx=yv'_{x}=y) → yexy(1+xy)+exyy=yexy(1+xy+1)=yexy(2+xy)y\,e^{xy}(1+xy)+e^{xy}\cdot y=y\,e^{xy}\big(1+xy+1\big)=y\,e^{xy}(2+xy)

fyx=2xy2+yexy(2+xy)f''_{yx}=-\frac{2x}{y^{2}}+y\,e^{xy}\big(2+xy\big)

Identisk. ✓ Youngs teorem er bekreftet, og dermed er hele regnestykket kontrollert.

Fire grep gjorde føringen over til en A-føring: metodevalget ble navngitt ved hvert steg (kjerneregel i eksponenten, produktregel på yexyy\,e^{xy}), fellesfaktoren exye^{xy} ble satt utenfor, sluttsvaret ble forenklet, og kryssderiverten ble regnet begge veier som kontroll.

📝Oppgave 8
Sjanger P1
En bedrifts produksjon er

Q(K,L)=10K0,4L0,6,Q(K,L)=10\,K^{0{,}4}L^{0{,}6},

der KK er kapital og LL er arbeidskraft, begge i faste enheter.

a) Finn grenseproduktene QKQ'_{K} og QLQ'_{L}.

b) Regn ut begge i punktet (K,L)=(100,100)(K,L)=(100,100).

c) Vis at QKK<0Q''_{KK}<0 for alle K,L>0K,L>0, og forklar i én setning hva det betyr økonomisk.

Eksamensdrill (~9 min)

De siste oppgavene er av samme type og vanskelighetsgrad som de tyngste delpunktene i Oppgave 1. Regn dem for hånd, og bruk kryssderiverten som kontroll der du kan.

📝Oppgave 9
Sjanger P1
La

f(x,y)=x2x+y+ylnx,x>0.f(x,y)=\frac{x^{2}}{x+y}+y\ln x,\qquad x>0.

a) Finn fxf'_{x}.

b) Finn fyf'_{y}.

c) Finn fxyf''_{xy}.

📝Oppgave 10
Sjanger P1

La f(x,y)=(x2+y2)3f(x,y)=\big(x^{2}+y^{2}\big)^{3}.

a) Finn fxf'_{x} og fyf'_{y}.

b) Finn fxxf''_{xx}.

c) Uten å regne: hva er fyyf''_{yy}? Begrunn svaret.

Begrepsbank

Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.

Symmetrisk funksjon
En funksjon er symmetrisk i xx og yy hvis den er uendret når du bytter om de to variablene: f(x,y)=f(y,x)f(x,y)=f(y,x).

f(x,y)=xyx+yer symmetrisk, sidenf(y,x)=yxy+x=f(x,y)f(x,y)=\frac{xy}{x+y}\quad\text{er symmetrisk, siden}\quad f(y,x)=\frac{yx}{y+x}=f(x,y)

Symmetri sparer halve regnearbeidet: har du funnet fxf'_{x}, får du fyf'_{y} ved å bytte om bokstavene. Sensor godtar dette som fullgod begrunnelse — men bare hvis du sier at du bruker symmetri, ikke bare skriver svaret.

Fortegnet på en partiellderivert
Fortegnet på fxf'_{x} forteller om ff vokser eller avtar når xx øker og yy holdes fast — helt uavhengig av hva fyf'_{y} gjør.

fx>0: f vokser i x-retningen,fx<0: f avtarf'_{x}>0:\ f\ \text{vokser i}\ x\text{-retningen},\qquad f'_{x}<0:\ f\ \text{avtar}

I økonomiske modeller er dette ofte hele svaret på et spørsmål: er grensenytten positiv, er mer bedre; er grenseproduktet av arbeid positivt, lønner det seg å ansette flere (før man ser på kostnaden).

Krumning i én retning
Den andreordens partiellderiverte fxxf''_{xx} måler om funksjonen krummer oppover eller nedover langs xx-aksen, med yy fast.

fxx>0: konveks i x-retningen,fxx<0: konkav i x-retningenf''_{xx}>0:\ \text{konveks i }x\text{-retningen},\qquad f''_{xx}<0:\ \text{konkav i }x\text{-retningen}

Vær oppmerksom på at dette bare sier noe om én retning. En funksjon kan godt være konveks i xx-retningen og konkav i yy-retningen samtidig — og da er punktet verken et toppunkt eller et bunnpunkt. Den fulle testen kommer i Del 6.

Produktregelen i partiellderivasjon
Produktregelen brukes helt som vanlig, men bare de faktorene som inneholder din variabel, deriveres — resten er konstanter som blir stående.

(yexy)x=yexyy=y2exy\big(y\,e^{xy}\big)'_{x}=y\cdot e^{xy}\cdot y=y^{2}e^{xy}

Her var yy foran en ren konstant faktor, så produktregelen trengtes ikke i det hele tatt. Deriverer du derimot mht. yy, varierer begge faktorene, og produktregelen må brukes: (yexy)y=exy(1+xy)\big(y\,e^{xy}\big)'_{y}=e^{xy}(1+xy).

Repetisjonsoppgaver
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.