1.2 Partiellderiverte: første og andre orden
Å derivere med hensyn på én variabel om gangen — kjernehandlingen i Oppgave 1 — samt andreordens og kryssderiverte.
Typisk består oppgaven av tre til fire funksjoner, og minst én av dem er en funksjon av to variabler der du skal finne både og . Funksjonsformene går igjen år etter år: polynomer i to variabler, brøker, uttrykk med og , og produktfunksjonen .
Om andreordens deriverte: at oppgaven eksplisitt ber om , og hører til det gamle formatet — det skjer i 3 av de 16 settene (V2018 og H2018). Men du trenger dem uansett: hele klassifiseringen av toppunkter og bunnpunkter i Del 6 hviler på dem, og likheten er et fast punkt i «sant eller usant»-oppgaven.
Kapitlet har høyeste prioritet i boka. Alt som kommer senere — differensialet, nivåkurver, Lagrange, produsentteori — starter med at du kan partiellderivere uten å nøle.
En bakeri-eier har to ting hun kan skru på: hvor mange ansatte hun har, og hvor mye utstyr hun leier. Produksjonen avhenger av begge. Hvis hun vil vite hva én ekstra ansatt gir, spør hun: hvor mye øker produksjonen når arbeidskraften øker litt — og alt annet holdes uendret?
Det spørsmålet er den partiellderiverte. Ordet «partiell» betyr «delvis»: du ser på effekten av én variabel av gangen, med de andre frosset. Nesten all økonomisk analyse er bygget på nettopp den tanken — grensenytte, grenseprodukt, grensekostnad, priselastisitet.
Den gode nyheten er at det ikke krever noe nytt håndverk. Skal du derivere med hensyn på , later du som om er et tall, og bruker de vanlige reglene fra kap. 1.1.
Kapitlet er bygget som fem løkker: definisjon og polynomer (løkke 1), brøker (løkke 2), -, - og produktfunksjoner (løkke 3), andreordens og kryssderiverte (løkke 4), og til slutt den økonomiske tolkningen med et eksempel på eksamensnivå (løkke 5). Hver løkke går teori → eksempel → oppgaver.
Løkke 1 — Definisjonen og de enkle tilfellene (~12 min)
Her er . I økonomi er og typisk to goder, to innsatsfaktorer eller to tidsperioder — og hele poenget er at de påvirker resultatet samtidig.
Legg merke til at står uendret på begge sider av brøkstreken — det er dette som er «å holde konstant». På samme måte gir effekten av å endre bare .
Tegnet («runde d») er bare et signal om at funksjonen har flere variabler, så leseren vet at de andre holdes fast. Denne boka bruker som hovedskrivemåte fordi den er kortest, men du skal kjenne igjen begge. Skriver oppgaven , betyr det «deriver med hensyn på ».
I er leddet en ren konstant sett fra -siden, så det forsvinner i . Leddet har som konstant faktor, så det deriveres til .
Praktisk knep hvis du er usikker: sett midlertidig , deriver, og sett tilbake til etterpå.
I forsvinner når du deriverer mht. , og forsvinner når du deriverer mht. :
Her ble til (fordi er konstant faktor og deriveres til 1), forsvant, og ble . Å glemme at slike ledd faller bort — eller å la dem stå — er en billig, unødvendig feil.
La . Finn og .
- : faktoren er konstant, deriveres til →
- →
- : ingen her, så leddet er konstant →
Med hensyn på (hold fast):
- : er konstant faktor, deriveres til →
- : ingen →
- →
Kontroll i et punkt. I er og . Vi kan sjekke grovt numerisk: , mot . Differansen delt på er — som stemmer med . ✓
Legg merke til at selv er en funksjon av begge variablene. Det er normalt, og det er derfor vi kan derivere den videre i løkke 4.
a) Finn .
b) Finn .
c) Forklar med én setning hvorfor leddet forsvinner i .
La . Finn og .
Løkke 2 — Brøker: kvotientregelen med to variabler (~12 min)
Brøker er den funksjonsformen som går igjen aller oftest i Oppgave 1 — og den som koster flest poeng. Grunnen er at du må bruke kvotientregelen to ganger på samme uttrykk, én gang mht. og én gang mht. , og de to regnestykkene ser helt ulike ut.
Nøkkelen er den samme som før: når du deriverer mht. , er hele -delen bare et tall. Ofte betyr det at telleren eller nevneren blir en enkel konstant, og at regnestykket er lettere enn det ser ut.
Hele poenget er at og regnes ut med som konstant. Nevneren er den samme uansett hvilken variabel du deriverer mht. — det er bare telleren som skifter.
La . Finn og .
Fortegnet er negativt: øker , øker nevneren, og brøken blir mindre.
Med hensyn på . Nå varierer både teller og nevner, så vi trenger kvotientregelen med , , altså og :
Forenkling (sensorkrav): sett utenfor i telleren.
Kontroll i punktet : og . Numerisk sjekk av : mot ; differansen delt på er , mot . ✓
Lærdom: de to deriverte kan kreve helt ulike metoder. Se alltid først om den ene veien gjør telleren konstant.
La . Finn og .
Finn og , og forenkle begge.
Løkke 3 — Logaritmer, eksponentialer og produktfunksjonen (~12 min)
Nå til de tre funksjonstypene økonomifagene lever av: uttrykk med , uttrykk med , og produktfunksjonen — den som i økonomi kalles en Cobb-Douglas-funksjon. Alle tre går igjen i Oppgave 1, og alle tre dukker opp igjen i Lagrange-oppgavene i Del 8.
Nevneren er den samme begge veier; det er bare telleren som endrer seg. For blir og .
For er og . Merk hvordan den andre variabelen dukker opp som faktor foran — den satt som konstant i eksponenten og faller ned når du deriverer.
Her er kapital, arbeidskraft, og en produktivitetskonstant. Eksponentene og er faste tall, ikke funksjoner — derfor gjelder vanlig potensregel.
Den siste omskrivingen er verdt å merke seg: den partiellderiverte er alltid eksponenten ganger funksjonen delt på variabelen. Den formen sparer mye regning i Del 8 og 9 — og den er grunnen til at Cobb-Douglas gir så pene svar.
Finn de partiellderiverte av
a) , b) , c) .
b) Eksponenten er . Mht. er konstant, så eksponentens deriverte er ; mht. er den :
c) Cobb-Douglas med og . Mht. er konstant faktor:
Tolkning av c): er grenseproduktet av kapital — hvor mye ekstra som produseres av én enhet mer kapital. Legg merke til at det avtar når vokser (eksponenten er negativ) og øker når vokser: mer arbeidskraft gjør hver ny maskin mer verdt. Det er avtakende grenseprodukt og komplementaritet mellom faktorene, lest rett ut av fortegnene.
Kontroll: i er , og — summen er , som stemmer med at her.
Finn og :
a)
b)
La for , .
a) Finn .
b) Finn , og forenkle svaret så langt det går.
Løkke 4 — Andreordens og kryssderiverte (~12 min)
Når du har funnet og , er de selv funksjoner av to variabler — og kan deriveres videre. Det gir fire andreordens partiellderiverte, og de brukes til å avgjøre om et punkt er et toppunkt, et bunnpunkt eller ingen av delene (Del 6).
To av de fire er «rene» ( og ), og to er «kryssede» ( og ). Det fine er at de to kryssede alltid er like.
I økonomi er dette gjerne avtakende grenseprodukt eller avtakende grensenytte: er , gir hver ny enhet av mindre igjen enn den forrige.
For er , og dermed . Konstant og positiv — funksjonen krummer oppover i -retningen overalt.
Økonomisk tolkning: er , forsterker de to variablene hverandre (mer arbeidskraft gjør hver maskin mer produktiv). Er den negativ, konkurrerer de. For er , og dermed .
I praksis spiller rekkefølgen ingen rolle for svaret (se Youngs teorem under), men den spiller en rolle for hvor mye arbeid du får: velg den veien der det første derivasjonssteget gir det enkleste uttrykket.
Dette er ikke en tilfeldighet, men et generelt resultat. Du skal bruke det, ikke bevise det: sensor forventer at du kjenner likheten og kan bruke den som kontrollregning. Får du ulike svar de to veiene, har du regnet feil et sted.
Youngs teorem er også et fast punkt i «sant eller usant»-oppgaven: en påstand om at de kryssderiverte er forskjellige, er usann for slike funksjoner.
La for . Finn , , og , og kontroller Youngs teorem.
— deriver mht. , med som konstant:
— deriver mht. , med som konstant:
— deriver mht. , med som konstant:
— deriver mht. , med som konstant:
Kontroll: . ✓ Youngs teorem holder, som det skal.
Bruk kontrollen aktivt. På eksamen tar det få sekunder å regne den kryssderiverte begge veier. Får du samme svar, er du nesten sikker på at også førsteordens deriverte er riktige — feil forplanter seg og gir ulike svar.
La (samme funksjon som i oppgave 2, der du fant og ).
a) Finn og .
b) Finn og , og kontroller at de er like.
Løkke 5 — Økonomisk tolkning og et uttrykk på eksamensnivå (~10 min)
For er og . Begge er positive (mer er bedre) og avtakende (den tiende kaffekoppen gir mindre glede enn den første).
Grenseproduktet er normalt positivt (: mer arbeid gir mer produksjon) og avtakende (: hver ny arbeider gir mindre enn den forrige, fordi utstyret er fast).
Dette er den vanligste egenskapen økonomiske modeller antar om nytte og produksjon, og den er ren fortegnsinformasjon fra første- og andreordens partiellderiverte. Den er også grunnen til at optimeringsproblemene i Del 8 har pene, entydige løsninger.
Rekkefølgen er alltid den samme som i funksjonsnavnet: første tall er -verdien, andre er -verdien. Å sette inn i feil rekkefølge er en unødvendig, men vanlig, tabbe under tidspress.
a) Finn og .
b) Finn , og kontroller svaret ved å regne .
Med hensyn på . Første ledd: deriveres til . Andre ledd er et produkt av og , så produktregelen gjelder, med eksponentens deriverte mht. lik :
Legg merke til forenklingen i siste ledd: ble satt utenfor.
b) — deriver med hensyn på .
- →
- : produktregelen med , , der →
Kontroll — ved å derivere mht. :
- →
- : produktregelen med () og () →
Identisk. ✓ Youngs teorem er bekreftet, og dermed er hele regnestykket kontrollert.
Fire grep gjorde føringen over til en A-føring: metodevalget ble navngitt ved hvert steg (kjerneregel i eksponenten, produktregel på ), fellesfaktoren ble satt utenfor, sluttsvaret ble forenklet, og kryssderiverten ble regnet begge veier som kontroll.
der er kapital og er arbeidskraft, begge i faste enheter.
a) Finn grenseproduktene og .
b) Regn ut begge i punktet .
c) Vis at for alle , og forklar i én setning hva det betyr økonomisk.
Disse fem står for nesten alt poengtapet på Oppgave 1. Den første har eget nummer i bokas feilregister:
- Feil #12 — fortegnsfeil i deriverte av brøker og sammensatte uttrykk. Kvotientregelens teller er , i den rekkefølgen, og minusen gjelder hele produktet . Skriv opp , , , på egen linje før du setter inn.
- Å behandle den andre variabelen som variabel. Deriverer du mht. , er et tall. Da er , ikke . Knep: sett midlertidig inn et tall for hvis du blir usikker.
- Å glemme kjerneregelen inne i og . er , ikke og ikke . Deriver eksponenten med hensyn på riktig variabel, og gang med den.
- Å tro at og er forskjellige. For alle funksjoner i dette faget er de like (Youngs teorem). En «sant eller usant»-påstand om det motsatte er usann — men husk at begrunnelsen er poenget, ikke konklusjonen.
- Uforenklet svar. Får du , skal det forkortes til . Sensor krever åpenbar forenkling for full uttelling.
Eksamensdrill (~9 min)
De siste oppgavene er av samme type og vanskelighetsgrad som de tyngste delpunktene i Oppgave 1. Regn dem for hånd, og bruk kryssderiverten som kontroll der du kan.
a) Finn .
b) Finn .
c) Finn .
La .
a) Finn og .
b) Finn .
c) Uten å regne: hva er ? Begrunn svaret.
Begrepsbank
Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.
Symmetri sparer halve regnearbeidet: har du funnet , får du ved å bytte om bokstavene. Sensor godtar dette som fullgod begrunnelse — men bare hvis du sier at du bruker symmetri, ikke bare skriver svaret.
I økonomiske modeller er dette ofte hele svaret på et spørsmål: er grensenytten positiv, er mer bedre; er grenseproduktet av arbeid positivt, lønner det seg å ansette flere (før man ser på kostnaden).
Vær oppmerksom på at dette bare sier noe om én retning. En funksjon kan godt være konveks i -retningen og konkav i -retningen samtidig — og da er punktet verken et toppunkt eller et bunnpunkt. Den fulle testen kommer i Del 6.
Her var foran en ren konstant faktor, så produktregelen trengtes ikke i det hele tatt. Deriverer du derimot mht. , varierer begge faktorene, og produktregelen må brukes: .
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.