Tilbake
1.4

1.4 Logaritmisk derivasjon

Sensors forventede metode for $x^x$-typer: ta $\ln$, deriver, gang opp igjen.

40 min
7 oppgaver
Logaritmisk derivasjon
Din fremgang i kapitlet
0 / 7 oppgaver
Forkunnskaper. Dette kapitlet bygger på kap. 1.2 (partiellderiverte) og på ln\ln-reglene fra kap. 1.1. Trenger du å friske opp logaritmeregning, ligger det i Potenser og logaritmer og Eksponential- og logaritmeligninger i R1-boka.

De tre tingene du må ha klart:

ln(ab)=blna,ddxln(g(x))=g(x)g(x),ddx(uv)=uv+uv\ln\big(a^{b}\big)=b\ln a,\qquad \frac{d}{dx}\ln\big(g(x)\big)=\frac{g'(x)}{g(x)},\qquad \frac{d}{dx}(uv)=u'v+uv'

Den midterste brukes på en litt uvant måte her: vi deriverer lny\ln y der yy selv er en funksjon av xx, og får yy\dfrac{y'}{y}.

Du kan derivere x5x^{5} (potensregelen: eksponenten ned) og du kan derivere 5x5^{x} (axa^{x}-regelen: gang med ln5\ln 5). Men hva med xxx^{x}?

Ingen av de to reglene virker. Potensregelen krever at eksponenten er en konstant, og axa^{x}-regelen krever at grunntallet er en konstant. I xxx^{x} er begge variable, og da står du fast — helt til du tar logaritmen på begge sider.

Trikset er enkelt: logaritmen gjør en eksponent om til en faktor. Da forsvinner problemet, du deriverer et vanlig produkt, og ganger opp igjen til slutt.

Kapitlet er bygget som tre løkker: hvorfor de vanlige reglene ikke virker og hva oppskriften er (løkke 1), de faste eksamensvariantene (løkke 2), og den todimensjonale varianten med generell eksponent (løkke 3).

Løkke 1 — Problemet og oppskriften (~13 min)

Variabel eksponent
En funksjon har variabel eksponent når variabelen står oppe i eksponenten — og problemet blir for alvor når den står både oppe og nede.

y=f(x)g(x),f(x)>0y=f(x)^{g(x)},\qquad f(x)>0

Eksempler fra eksamen: xxx^{x}, (2x)2x(2x)^{2x}, xxx^{\sqrt{x}}, (x2+1)x(x^{2}+1)^{x}, xa(x)x^{a(x)}. Kravet f(x)>0f(x)>0 er ikke en teknikalitet: uttrykk som (2)1/2(-2)^{1/2} finnes ikke blant de reelle tallene, så grunntallet må være positivt for at funksjonen skal være definert.

Hvorfor potensregelen ikke virker
Potensregelen ddxxa=axa1\displaystyle \frac{d}{dx}x^{a}=ax^{a-1} forutsetter at eksponenten aa er et fast tall. Er eksponenten en funksjon av xx, endrer den seg samtidig med grunntallet, og regelen fanger bare den ene av de to endringene.

ddxxx  xxx1=xx\frac{d}{dx}x^{x}\ \ne\ x\cdot x^{x-1}=x^{x}

Sjekk gjerne numerisk: den deriverte av xxx^{x} i x=2x=2 er om lag 6,776{,}77, mens xx=4x^{x}=4 i samme punkt. Å levere xxx1x\cdot x^{x-1} er derfor ikke en liten unøyaktighet, men et feil svar.

Hvorfor axa^{x}-regelen ikke virker
Regelen ddxax=axlna\displaystyle \frac{d}{dx}a^{x}=a^{x}\ln a forutsetter at grunntallet aa er et fast tall. I xxx^{x} vokser grunntallet samtidig med eksponenten, så regelen fanger bare den ene virkningen.

ddxxx  xxlnx\frac{d}{dx}x^{x}\ \ne\ x^{x}\ln x

Legg merke til at både denne og potensregelen gir deler av det riktige svaret. Fasiten er xx(lnx+1)x^{x}(\ln x+1) — summen av de to bidragene. Det er ikke tilfeldig: logaritmisk derivasjon regner nettopp begge virkningene og legger dem sammen.

Å derivere lny\ln y når y=y(x)y=y(x)
Dette er hele det tekniske grepet i metoden. Deriverer du lny\ln y med hensyn på xx, og yy selv er en funksjon av xx, gir kjerneregelen en brøk:

ddxlny=yy\frac{d}{dx}\ln y=\frac{y'}{y}

Innmaten er yy, den deriverte av innmaten er yy', og regelen gg\displaystyle \frac{g'}{g} gir yy\displaystyle \frac{y'}{y}. Størrelsen yy\displaystyle \frac{y'}{y} har for øvrig en egen økonomisk betydning — den er den relative vekstraten, altså vekst i prosent — og dukker opp igjen når vi behandler elastisitet i Del 2.

📜Logaritmisk derivasjon
For y=f(x)g(x)y=f(x)^{g(x)} med f(x)>0f(x)>0 gjør du følgende fire steg:

1. Ta ln\ln på begge sider og bruk ln(ab)=blna\ln(a^{b})=b\ln a:
lny=g(x)lnf(x)\ln y=g(x)\,\ln f(x)

2. Deriver begge sider mht. xx. Venstresiden gir yy\displaystyle \frac{y'}{y}; høyresiden er et produkt, så produktregelen gjelder:
yy=g(x)lnf(x)+g(x)f(x)f(x)\frac{y'}{y}=g'(x)\ln f(x)+g(x)\,\frac{f'(x)}{f(x)}

3. Gang opp med yy på begge sider:
y=y[g(x)lnf(x)+g(x)f(x)f(x)]y'=y\left[g'(x)\ln f(x)+g(x)\frac{f'(x)}{f(x)}\right]

4. Sett inn y=f(x)g(x)y=f(x)^{g(x)} — svaret skal ikke inneholde yy:
y=f(x)g(x)[g(x)lnf(x)+g(x)f(x)f(x)]y'=f(x)^{g(x)}\left[g'(x)\ln f(x)+g(x)\frac{f'(x)}{f(x)}\right]

De to leddene i klammen er akkurat de to virkningene: den fra eksponenten og den fra grunntallet.

✏️Eksempel 1: Klassikeren $x^{x}$

Finn ddxxx\dfrac{d}{dx}\,x^{x} for x>0x>0.

Steg 1 — ta logaritmen på begge sider. Sett y=xxy=x^{x}. Da er

lny=ln(xx)=xlnx\ln y=\ln\big(x^{x}\big)=x\ln x

Intuisjon: logaritmen flytter eksponenten ned som faktor, og dermed er problemet borte — vi står igjen med et helt vanlig produkt.

Steg 2 — deriver begge sider mht. xx. Venstre side gir yy\displaystyle \frac{y'}{y}. Høyre side er produktet xlnxx\cdot\ln x, så produktregelen gir 1lnx+x1x\displaystyle 1\cdot\ln x+x\cdot\frac1x:

yy=lnx+1\frac{y'}{y}=\ln x+1

Intuisjon: det første leddet er virkningen av at eksponenten vokser, det andre av at grunntallet vokser.

Steg 3 — gang opp med yy.

y=y(lnx+1)y'=y\,(\ln x+1)

Intuisjon: vi har funnet den relative endringen y/yy'/y; ganget med nivået yy får vi den absolutte.

Steg 4 — sett inn y=xxy=x^{x}.

 ddxxx=xx(lnx+1) \boxed{\ \frac{d}{dx}x^{x}=x^{x}\,(\ln x+1)\ }

Kontroll med tall. I x=2x=2 gir formelen 4(ln2+1)=41,6931=6,7724(\ln 2+1)=4\cdot 1{,}6931=6{,}772. Regner vi differansekvoten direkte, er 2,00012,0001220,0001=6,773\displaystyle \frac{2{,}0001^{2{,}0001}-2^{2}}{0{,}0001}=6{,}773. ✓ Til sammenligning ville potensregelen gitt 44 og axa^{x}-regelen 4ln2=2,774\ln 2=2{,}77 — begge langt unna.

Merk hvor svaret er null. lnx+1=0\ln x+1=0 gir x=e10,368x=e^{-1}\approx 0{,}368; der har xxx^{x} sitt bunnpunkt. Det er en fin plausibilitetssjekk: funksjonen faller først og stiger så.

📝Oppgave 1
P1

Avgjør for hver funksjon hvilken metode som skal brukes — potensregelen, axa^{x}-regelen eller logaritmisk derivasjon — og begrunn kort.

a) f(x)=x7f(x)=x^{7}

b) g(x)=7xg(x)=7^{x}

c) h(x)=x7xh(x)=x^{7x}

d) k(x)=(x2+1)xk(x)=(x^{2}+1)^{x}

📝Oppgave 2
Sjanger P1
Bruk logaritmisk derivasjon til å finne den deriverte av

y=x2x,x>0.y=x^{2x},\qquad x>0.

Vis alle fire stegene.

Løkke 2 — Eksamensvariantene (~13 min)

Eksamen varierer oppgaven på tre måter: den setter et uttrykk i grunntallet (som (2x)2x(2x)^{2x} eller (x2+1)x(x^{2}+1)^{x}), den setter et uttrykk i eksponenten (som xxx^{\sqrt{x}}), eller den gjør begge deler.

Oppskriften er den samme hver gang. Det eneste som endrer seg, er hvor mye arbeid steg 2 krever.

Logaritmeregelen som bærer metoden
Hele metoden hviler på én logaritmeregel: en eksponent inne i en logaritme kan flyttes ned som faktor foran.

ln(ab)=blna,a>0\ln\big(a^{b}\big)=b\ln a,\qquad a>0

Det er dette som gjør et umulig uttrykk til et vanlig produkt. Merk at regelen gjelder uansett hvor sammensatt aa og bb er: ln((2x)2x)=2xln(2x)\ln\big((2x)^{2x}\big)=2x\ln(2x), og ln((x2+1)x)=xln(x2+1)\ln\big((x^{2}+1)^{x}\big)=x\ln(x^{2}+1).

✏️Eksempel 2: Uttrykk i grunntallet — $(2x)^{2x}$

Finn ddx(2x)2x\dfrac{d}{dx}(2x)^{2x} for x>0x>0.

Steg 1. Sett y=(2x)2xy=(2x)^{2x}. Logaritmen flytter eksponenten ned:

lny=2xln(2x)\ln y=2x\,\ln(2x)

Steg 2 — deriver. Produktregelen med u=2xu=2x og v=ln(2x)v=\ln(2x). Her trengs kjerneregelen i vv: v=22x=1xv'=\dfrac{2}{2x}=\dfrac1x.

yy=2ln(2x)+2x1x=2ln(2x)+2\frac{y'}{y}=2\ln(2x)+2x\cdot\frac{1}{x}=2\ln(2x)+2

Merk forenklingen: 22x\displaystyle \frac{2}{2x} ble til 1x\displaystyle \frac1x, og deretter forkortet 2x1x=2\displaystyle 2x\cdot\frac1x=2.

Steg 3–4 — gang opp og sett inn:

y=(2x)2x(2ln(2x)+2)=2(2x)2x(ln(2x)+1)y'=(2x)^{2x}\big(2\ln(2x)+2\big)=2\,(2x)^{2x}\big(\ln(2x)+1\big)

Kontroll ved x=12x=\tfrac12: da er 2x=12x=1, y=11=1y=1^{1}=1, og ln1=0\ln 1=0, så y=2y'=2. Numerisk: (20,5001)20,500110,00012,00\displaystyle \frac{(2\cdot 0{,}5001)^{2\cdot 0{,}5001}-1}{0{,}0001}\approx 2{,}00. ✓

Merk mønsteret: svaret har samme form som for xxx^{x}, bare med 2x2x inni og en faktor 2 utenfor. Det er ikke tilfeldig — det følger av at 2x2x deriveres til 2.

✏️Eksempel 3: Uttrykk i eksponenten — $x^{\sqrt{x}}$

Finn ddxxx\dfrac{d}{dx}\,x^{\sqrt{x}} for x>0x>0.

Steg 1. Med y=xxy=x^{\sqrt{x}}:

lny=xlnx\ln y=\sqrt{x}\,\ln x

Steg 2 — deriver med produktregelen, u=xu=\sqrt{x} (så u=12x\displaystyle u'=\frac{1}{2\sqrt{x}}) og v=lnxv=\ln x (så v=1x\displaystyle v'=\frac1x):

yy=lnx2x+x1x\frac{y'}{y}=\frac{\ln x}{2\sqrt{x}}+\sqrt{x}\cdot\frac{1}{x}

Forenkling av klammen. Siden xx=1x=22x\dfrac{\sqrt{x}}{x}=\dfrac{1}{\sqrt{x}}=\dfrac{2}{2\sqrt{x}}, får begge ledd nevneren 2x2\sqrt{x}:

yy=lnx+22x\frac{y'}{y}=\frac{\ln x+2}{2\sqrt{x}}

Steg 3–4:

ddxxx=xxlnx+22x\frac{d}{dx}x^{\sqrt{x}}=x^{\sqrt{x}}\cdot\frac{\ln x+2}{2\sqrt{x}}

Kontroll ved x=1x=1: y=1y=1 og formelen gir 0+22=1\displaystyle \frac{0+2}{2}=1. Numerisk: 1,00011,000110,00011,00\displaystyle \frac{1{,}0001^{\sqrt{1{,}0001}}-1}{0{,}0001}\approx 1{,}00. ✓

Fire grep bar føringen over: metoden ble navngitt («logaritmisk derivasjon, siden eksponenten er variabel»), alle fire steg står synlig, klammen ble forenklet til én brøk, og faktoren y=xxy=x^{\sqrt{x}} ble satt inn til slutt.

📝Oppgave 3
Sjanger P1
Bruk logaritmisk derivasjon til å finne yy' når

y=(x2+1)x.y=(x^{2}+1)^{x}.

📝Oppgave 4
Sjanger P1
Finn den deriverte av

y=x1/x,x>0,y=x^{1/x},\qquad x>0,

og bestem hvor y=0y'=0.

Løkke 3 — To variabler og generell eksponent (~11 min)

De to siste variantene er de som skiller på eksamen. Den første er den todimensjonale: (xy)xy(xy)^{xy}, der du skal partiellderivere mht. både xx og yy. Den andre har en generell eksponent, xa(x)x^{a(x)}, der aa er en ukjent deriverbar funksjon.

Begge løses med nøyaktig samme fire steg. Du må bare huske hvilken variabel du deriverer med hensyn på.

Partiell logaritmisk derivasjon
Har funksjonen to variabler, tar du logaritmen på samme måte og deriverer partielt — den andre variabelen behandles som en konstant.

z=f(x,y)g(x,y)  lnz=glnf  zxz=(glnf)xz=f(x,y)^{g(x,y)}\ \Longrightarrow\ \ln z=g\ln f\ \Longrightarrow\ \frac{z'_{x}}{z}=\big(g\ln f\big)'_{x}

Venstresiden blir zxz\displaystyle \frac{z'_{x}}{z} av nøyaktig samme grunn som før: kjerneregelen på lnz\ln z med z=z(x,y)z=z(x,y). Til slutt ganger du opp med zz og setter inn.

✏️Eksempel 4: Den todimensjonale varianten $(xy)^{xy}$

La z=(xy)xyz=(xy)^{xy} for x,y>0x,y>0. Finn zxz'_{x} og zyz'_{y}.

Steg 1 — ta logaritmen.

lnz=xyln(xy)\ln z=xy\,\ln(xy)

Steg 2 — deriver mht. xx, med yy som konstant. Høyresiden er et produkt av u=xyu=xy (der ux=yu'_{x}=y) og v=ln(xy)v=\ln(xy) (der vx=yxy=1x\displaystyle v'_{x}=\frac{y}{xy}=\frac1x):

zxz=yln(xy)+xy1x=yln(xy)+y=y(ln(xy)+1)\frac{z'_{x}}{z}=y\ln(xy)+xy\cdot\frac{1}{x}=y\ln(xy)+y=y\big(\ln(xy)+1\big)

Steg 3–4 — gang opp og sett inn:

zx=(xy)xyy(ln(xy)+1)z'_{x}=(xy)^{xy}\,y\,\big(\ln(xy)+1\big)

Mht. yy — bruk symmetrien. Uttrykket z=(xy)xyz=(xy)^{xy} er symmetrisk i xx og yy: bytter du om bokstavene, får du samme funksjon, siden xy=yxxy=yx. Da må også de partiellderiverte bytte plass:

zy=(xy)xyx(ln(xy)+1)z'_{y}=(xy)^{xy}\,x\,\big(\ln(xy)+1\big)

Kontroll — regn den ut direkte. Mht. yy er uy=xu'_{y}=x og vy=xxy=1y\displaystyle v'_{y}=\frac{x}{xy}=\frac1y, så zyz=xln(xy)+xy1y=x(ln(xy)+1)\displaystyle \frac{z'_{y}}{z}=x\ln(xy)+xy\cdot\frac1y=x(\ln(xy)+1). ✓ Samme svar.

Merk: symmetriargumentet er fullt gyldig og sparer halve arbeidet — men det må sies eksplisitt, ellers ser det ut som et ubegrunnet svar. Sensor belønner symmetri når den er begrunnet.

Generell eksponent xa(x)x^{a(x)}
Er eksponenten en ukjent, deriverbar funksjon a(x)a(x), gjør du nøyaktig det samme — svaret inneholder da a(x)a(x) og a(x)a'(x), og det er som det skal være.

y=xa(x)  lny=a(x)lnx  yy=a(x)lnx+a(x)xy=x^{a(x)}\ \Longrightarrow\ \ln y=a(x)\ln x\ \Longrightarrow\ \frac{y'}{y}=a'(x)\ln x+\frac{a(x)}{x}

y=xa(x)[a(x)lnx+a(x)x]y'=x^{a(x)}\left[a'(x)\ln x+\frac{a(x)}{x}\right]

Setter du a(x)=xa(x)=x, får du a=1a'=1 og klammen blir lnx+1\ln x+1 — altså fasiten for xxx^{x}. Det er en fin kontroll på at den generelle formelen er riktig.

📝Oppgave 5
Sjanger P1
La a(x)a(x) være en deriverbar funksjon, og la

y=xa(x),x>0.y=x^{a(x)},\qquad x>0.

a) Finn yy' uttrykt ved a(x)a(x) og a(x)a'(x).

b) Kontroller formelen ved å sette a(x)=xa(x)=x.

c) Bruk formelen på a(x)=lnxa(x)=\ln x, altså y=xlnxy=x^{\ln x}.

Eksamensdrill (~8 min)

De to siste oppgavene er på eksamensnivå: den ene er den todimensjonale varianten, den andre en blandet oppgave der du selv må velge metode.

📝Oppgave 6
Sjanger P1

La z=(3xy)xz=(3xy)^{x} for x,y>0x,y>0.

a) Finn zxz'_{x}.

b) Finn zyz'_{y}.

c) Forklar hvorfor de to deloppgavene krever ulik metode.

📝Oppgave 7
Sjanger P1

Deriver hver av funksjonene, og oppgi hvilken metode du bruker:

a) f(x)=(x)xf(x)=\big(\sqrt{x}\big)^{x}, x>0x>0

b) g(x)=x32xg(x)=x^{3}\cdot 2^{x}

c) h(x)=xx2h(x)=x^{x^{2}}, x>0x>0

Begrepsbank

Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.

Den relative endringen y/yy'/y
Størrelsen yy\dfrac{y'}{y} er den relative endringen i yy — endringen målt som andel av nivået, altså prosentvis vekst.

yy=ddxlny\frac{y'}{y}=\frac{d}{dx}\ln y

I logaritmisk derivasjon er dette mellomresultatet du får etter steg 2, og det er grunnen til at metoden virker: logaritmen oversetter absolutt endring til relativ. Samme størrelse dukker opp igjen som byggekloss i elastisitet i kap. 2.1.

Definisjonsområdet ved logaritmisk derivasjon
Metoden krever at grunntallet er positivt, siden du tar logaritmen av det. Det bør sies i besvarelsen.

y=f(x)g(x) krever f(x)>0y=f(x)^{g(x)}\ \text{krever}\ f(x)>0

For xxx^{x} betyr det x>0x>0; for (x2+1)x(x^{2}+1)^{x} er kravet automatisk oppfylt, siden x2+11x^{2}+1\ge 1 for alle xx. Å kommentere definisjonsområdet koster én linje og er en toppsjiktsmarkør — samme grep blir avgjørende i kap. 4.3.

Alternativ vei: skriv om til ee-potens
En likeverdig metode er å skrive uttrykket om ved hjelp av at a=elnaa=e^{\ln a}, og deretter bruke kjerneregelen på eksponentialfunksjonen.

f(x)g(x)=eg(x)lnf(x)  ddx=eglnf(glnf)f(x)^{g(x)}=e^{\,g(x)\ln f(x)}\ \Longrightarrow\ \frac{d}{dx}=e^{\,g\ln f}\cdot\big(g\ln f\big)'

Svaret blir nøyaktig det samme, siden eglnf=fge^{g\ln f}=f^{g}. Metoden er fullt gyldig, men logaritmisk derivasjon er den sensor forventer å se, og den har færre ledd å holde styr på.

Kontroll av svaret
Fasiten på en logaritmisk derivasjon har alltid formen «funksjonen selv, ganget med en klamme». Det gir to raske kontroller.

y=fgfunksjonen[]den relative endringeny'=\underbrace{f^{g}}_{\text{funksjonen}}\cdot\underbrace{\left[\dots\right]}_{\text{den relative endringen}}

Kontroll 1: står funksjonen som faktor? Hvis ikke, har du glemt steg 3 eller 4. Kontroll 2: sett inn et tall (gjerne x=1x=1, der ln1=0\ln 1=0) og sammenlign med en numerisk differansekvote. Det tar et halvt minutt og avslører nesten alle feil.

Metodevalg-treet for potenser
Tre spørsmål avgjør hvilken regel som gjelder for et uttrykk av formen «noe opphøyd i noe».

xa (fast eksponent)  potensregelen,ax (fast grunntall)  axlna,f(x)g(x)  logaritmisk derivasjonx^{a}\ \text{(fast eksponent)}\ \to\ \text{potensregelen},\qquad a^{x}\ \text{(fast grunntall)}\ \to\ a^{x}\ln a,\qquad f(x)^{g(x)}\ \to\ \text{logaritmisk derivasjon}

Merk at spørsmålet må stilles per variabel: i (3xy)x(3xy)^{x} er eksponenten variabel sett fra xx, men konstant sett fra yy, og de to partiellderiverte krever derfor ulike metoder.

Hvorfor svaret har to ledd
Klammen i fasiten har alltid to ledd, fordi endringen i xx virker på to steder samtidig: i eksponenten og i grunntallet.

yy=glnfeksponenten flytter seg+gffgrunntallet flytter seg\frac{y'}{y}=\underbrace{g'\ln f}_{\text{eksponenten flytter seg}}+\underbrace{g\frac{f'}{f}}_{\text{grunntallet flytter seg}}

Potensregelen fanger bare det andre leddet, og axa^{x}-regelen bare det første. Å kjenne denne oppdelingen gjør at du raskt ser om et svar er halvferdig — mangler ett av leddene, mangler én av virkningene.

Symmetri i todimensjonale eksponentuttrykk
Er uttrykket uendret når du bytter om xx og yy, er det symmetrisk, og da fås den andre partiellderiverte ved å bytte om bokstavene i den første.

z=(xy)xy er symmetrisk, siden xy=yxz=(xy)^{xy}\ \text{er symmetrisk, siden}\ xy=yx

Derfor er zyz'_{y} lik zxz'_{x} med xx og yy byttet om. Symmetriargumentet gir full uttelling — men bare når du sier eksplisitt at du bruker det. Sensor honorerer begrunnet symmetri, ikke et svar som bare dukker opp.

Repetisjonsoppgaver
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.