1.3 Kjerneregelen for flere variabler (totalderivert)
Når de indre variablene selv er funksjoner: kjerneregelen som sum av bidrag, og totalderiverten.
Det strengeste punktet her er ikke selve derivasjonen, men avslutningen. Sensor forventer at sluttsvaret uttrykkes i de opprinnelige variablene ( og ), ikke i hjelpevariablene og . Å stoppe før tilbakesubstitusjonen er så vanlig at det har eget nummer i bokas feilregister: feil #5 — ikke substituere tilbake for de indre variablene.
Kapitlet har høyeste prioritet. Det samme regnegrepet dukker opp igjen som totalderivert i Del 5 (nivåkurver) og som komparativ statikk i Del 9 — så det du lærer her, brukes tre ganger til.
Nøkkelen du bygger videre på er kjerneregelen slik du kjenner den fra én variabel:
I dette kapitlet skjer det bare én ting nytt: det er flere veier inn til den ytre funksjonen, og da må du legge sammen bidragene fra hver vei.
Strømprisen påvirker to ting i en husholdning: hvor mye strøm som brukes, og hvor mye som brukes på alt annet. Begge deler påvirker den samlede utgiften. Vil du vite hva én øre høyere strømpris gjør med utgiften totalt, må du legge sammen begge virkningene — den gjennom strømforbruket og den gjennom resten av forbruket.
Det er nøyaktig hva kjerneregelen for flere variabler gjør. Når en størrelse påvirker en annen langs flere veier, får hver vei sitt eget bidrag, og bidragene legges sammen.
Kapitlet er bygget som fire løkker: én ytre variabel (løkke 1), to ytre variabler (løkke 2), tilbakesubstitusjon og kontroll (løkke 3), og totalderiverten (løkke 4), som er broen til nivåkurvene i Del 5.
Løkke 1 — Én ytre variabel: kjeden (~11 min)
Vi kaller og de indre variablene (eller kjernene) og den ytre variabelen. Eksempel: nytten din avhenger av mat og transport, og begge deler avhenger av inntekten din — så nytten avhenger indirekte av inntekten.
Den ytre variabelen er den du deriverer med hensyn på til slutt — den du faktisk skrur på. De indre variablene er mellomleddene som formidler effekten.
I med og er og ytre, mens og er indre. Retningen i kjeden er alltid: ytre variabel → indre variabler → funksjonsverdi.
Å tegne et lite avhengighetsdiagram (piler fra til og , og videre fra og til ) tar fem sekunder og forhindrer den vanligste feilen: å glemme et bidrag.
Hvert ledd har samme form: «hvor følsom er for den indre variabelen» ganger «hvor følsom den indre variabelen er for ». Antall ledd i summen er alltid lik antall indre variabler — to indre variabler gir to ledd.
Merk skrivemåten: (rett ), fordi til slutt bare avhenger av alene.
Intuisjonen: når øker litt, flytter både og på seg, og begge flyttingene endrer . Den samlede endringen er summen. Å glemme det ene bidraget er det samme som å late som om den ene variabelen sto stille — og det er den nest vanligste feilen i denne oppgavetypen.
La , der og . Finn , uttrykt ved .
Intuisjon: måler hvor mye endres når bare flyttes; det samme for .
Steg 2 — de deriverte av de indre funksjonene.
Intuisjon: dette er hvor raskt hver indre variabel flytter seg når øker.
Steg 3 — sett sammen etter kjerneregelen.
Steg 4 — substituer tilbake for og , slik at svaret står i den opprinnelige variabelen . Med og er og :
Steg 5 — forenkle (sensorkrav): sett utenfor.
Kontroll ved direkte innsetting. Setter vi inn med én gang, er , og produktregelen gir . ✓ Samme svar.
Når lønner det seg å sette inn først? Her var det raskest, fordi uttrykket ble enkelt. Men på eksamen er de indre funksjonene ofte generelle (bare kalt ), og da er innsetting umulig — kjerneregelen er den eneste veien. Øv på begge.
La , der og .
a) Finn og .
b) Finn og .
c) Sett sammen til , uttrykt ved , og kontroller ved å sette inn for og først.
La , der og . Finn , uttrykt ved .
Løkke 2 — To ytre variabler: og (~12 min)
Eksamensvarianten har som regel to ytre variabler. Du får og opplysningen at og , og skal finne begge de partiellderiverte av mht. og .
Prinsippet er akkurat det samme — du gjør bare den samme jobben to ganger, én gang for hver ytre variabel. Og fordi det nå finnes flere variabler igjen etter derivasjonen, skriver vi i stedet for .
Legg merke til at og er de samme i begge formlene — du regner dem ut én gang og gjenbruker dem. Det er bare de indre deriverte som skifter.
Har du bare skrevet ett ledd, har du glemt en vei. Rask kontroll før du regner videre: tell leddene, og sammenlign med antall indre variabler i oppgaveteksten.
Sensor er ikke pirkete på dette, men konsekvent notasjon gjør besvarelsen lettere å lese — og hjelper deg selv å holde styr på hvilke størrelser som holdes fast.
La , der og . Finn og , uttrykt ved og .
Steg 2 — deriver de indre funksjonene mht. begge ytre variabler.
Steg 3 — sett sammen mht. .
Steg 4 — substituer tilbake. Dette er poenget sensor ser etter (feil #5):
Steg 5 — samme jobb mht. .
Tilbakesubstitusjon:
Kontroll ved direkte innsetting. Med og er
Da er ✓ og ✓.
Fire grep bar føringen over: de fire indre deriverte ble listet opp først, kjerneregelen ble skrevet med begge ledd synlig, tilbakesubstitusjonen ble gjort eksplisitt, og sluttsvaret ble ryddet til en enkel form i og .
La , der og .
a) Finn .
b) Finn .
Uttrykk begge svarene ved og .
Løkke 3 — Tilbakesubstitusjon og kontroll (~11 min)
Uten dette steget har du svart på et annet spørsmål enn det som ble stilt: uttrykket inneholder hjelpevariabler oppgaven aldri ba om. Det er derfor sensor trekker for det.
- Feil #5 — ikke substituere tilbake for de indre variablene. Sluttsvaret skal stå i de variablene oppgaven spør om ( og ), ikke i hjelpevariablene ( og ). Å stoppe ved gir trekk selv om regningen frem dit er feilfri. Sjekkspørsmålet før du går videre: står det noen eller igjen i svaret mitt?
- Å glemme ett av bidragene. To indre variabler gir alltid to ledd. Tell leddene mot antall indre variabler før du forenkler.
- Å blande hvilken indre variabel som deriveres mot hvilken ytre. Bidraget fra skal ha faktoren , ikke . Å skrive opp alle de indre deriverte i en liten tabell før du setter sammen, fjerner denne feilen helt.
- Å gange sammen i stedet for å legge sammen. Kjerneregelen i flere variabler er en sum av produkter, ikke et produkt av summer.
- Uforenklet svar. Etter tilbakesubstitusjonen skal parenteser ganges ut og like ledd samles: skal bli .
Kontrollen koster ett minutt og fanger både glemte bidrag og fortegnsfeil. Men: den virker bare når uttrykkene er konkrete. Er de indre funksjonene generelle — bare kalt — er kjerneregelen den eneste veien, og da må du stole på systematikken i stedet.
Er de indre funksjonene enkle og den ytre funksjonen blir kort etter innsetting, er direkte innsetting både raskere og tryggere. Er det motsatte tilfelle, er kjerneregelen best.
Tommelfingerregel: sett inn først når innsettingen forenkler, bruk kjerneregelen når den ikke gjør det.
Eksempel på det siste: med og . Her lønner innsetting seg likevel, fordi — et pent uttrykk. Men er den ytre funksjonen en stor brøk, blir innsetting fort uoversiktlig.
La , der og .
a) Finn med kjerneregelen, og uttrykk svaret ved og .
b) Finn på samme måte.
c) Kontroller begge svarene ved å sette inn for og først.
Løkke 4 — Totalderiverten (~11 min)
Det siste tilfellet er litt spesielt, og det er samtidig det viktigste for resten av boka: den ene indre variabelen er den ytre.
Tenk deg der selv er en funksjon av . Da påvirker funksjonen på to måter: direkte (gjennom sin egen plass i ) og indirekte (ved å flytte ). Den samlede effekten kalles totalderiverten.
Første ledd er den direkte effekten (den vanlige partiellderiverte), andre ledd er den indirekte: flytter , og flytter . Dette er bare kjerneregelen fra løkke 1, med den ene indre variabelen lik den ytre — så .
De er like bare når eller . Å bruke feil av de to er en meningsfeil, ikke en regnefeil — og den er hele grunnlaget for nivåkurveoppgavene i kap. 5.1, der kravet gir helningsformelen.
En bedrifts lønnskostnad er , der er produsert mengde og er timelønnen. Bedriften er så stor at den presser opp lønningene når den produserer mer: .
Finn den totalderiverte , og forklar hva de to leddene betyr.
Intuisjon: er kostnadsøkningen av mer produksjon til fast lønn; er kostnadsøkningen av høyere lønn ved fast produksjon.
Steg 2 — den indre deriverte.
Intuisjon: hver ekstra produsert enhet presser timelønnen opp med en halv krone.
Steg 3 — totalderiverten.
Steg 4 — tilbakesubstitusjon ():
Kontroll ved innsetting først: , som deriveres til . ✓
Tolkning av de to leddene. Leddet er den direkte effekten: mer produksjon koster mer ved uendret lønn. Leddet er den indirekte: den økte produksjonen presser opp lønnen, og den høyere lønnen må betales for hele produksjonen. Den som bare regner , undervurderer den sanne grensekostnaden — her med hele .
La , der .
a) Finn og .
b) Finn totalderiverten , uttrykt ved .
c) Forklar med én setning hvorfor her.
Eksamensdrill (~8 min)
De to siste oppgavene ligger på eksamensnivå. Den første er en full variant av delpunktet slik det pleier å se ut i Oppgave 1; den andre bruker generelle funksjoner, som er den vanskeligste varianten.
a) Finn og , uttrykt ved og .
b) Kontroller svarene ved å sette inn for og først.
a) Sett opp uttrykk for og ved hjelp av og .
b) Vis at , og forklar hvorfor svaret her ikke skal substitueres videre.
En husholdnings samlede strømutgift er , der er prisen per kilowattime og er forbruket. Forbruket avhenger av prisen: (kilowattimer per måned).
a) Finn og .
b) Finn totalderiverten , uttrykt ved .
c) Ved hvilken pris slutter utgiften å øke når prisen stiger videre?
Begrepsbank
Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.
To piler ut fra betyr to ledd i . Tegn diagrammet i kladden før du regner: det tar fem sekunder og fjerner den vanligste feilen, nemlig et glemt bidrag.
Det er her fortegnene skjuler seg. Er , er , og minusen må følge med hele veien inn i sluttsvaret. Skriv derfor alle de indre deriverte opp med fortegn før du setter sammen.
Kjerneregelen er det matematiske språket for slike kjeder, og den samlede effekten er summen av alle veiene. Nettopp derfor er den grunnlaget for komparativ statikk i Del 9 — der spørsmålet alltid er hvordan en optimal tilpasning endrer seg når en parameter flyttes.
De to kan ha motsatt fortegn, og da avgjør størrelsen hvilken vei totaleffekten går. Et svar som bare oppgir tallet uten å nevne hvilke to krefter som virker, mister tolkningspoengene.
Dette er verdt å merke seg fordi produsentteorien i Del 9 og de flervariable Lagrange-oppgavene i kap. 8.4 ofte har tre eller flere størrelser i spill samtidig.
Med konkrete funksjoner ordner dette seg av seg selv når du substituerer tilbake. Med generelle funksjoner er presiseringen derimot verdt poeng: den viser at du vet hva argumentene til er.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.