Tilbake
1.5

1.5 Derivasjon av generelle og ukjente funksjoner

Å derivere symbolsk når funksjonsformen ikke er oppgitt — $k(p)$, $b(x,y)$, $g(u)$ beholdes som $k'(p)$ osv.

35 min
7 oppgaver
Derivasjon av generelleukjente funksjoner
Din fremgang i kapitlet
0 / 7 oppgaver
Forkunnskaper. Dette kapitlet bygger på kap. 1.1 (produkt-, kvotient- og kjerneregelen), kap. 1.2 (partiellderiverte) og kap. 1.3 (kjerneregelen for flere variabler). Ingen nye regler innføres her — de gamle brukes bare uten tall.

Reglene du bygger på, i sin symbolske form:

(uv)=uv+uv,(uv)=uvuvv2,(f(u(x)))=f(u)u(x)(uv)'=u'v+uv',\qquad \left(\frac{u}{v}\right)'=\frac{u'v-uv'}{v^{2}},\qquad \big(f(u(x))\big)'=f'(u)\,u'(x)

En bedrift står overfor en etterspørselsfunksjon. Du vet ikke hvordan den ser ut — det gjør ikke økonomen heller — men du vet at den finnes, at den er deriverbar, og at den deriverte er negativ (høyere pris gir lavere salg).

Det er nok til å regne. Nesten all økonomisk teori er bygget slik: man antar en generell funksjon k(p)k(p), deriverer symbolsk, og leser konklusjoner ut av fortegnene. Resultatene blir da gyldige for alle etterspørselsfunksjoner med de egenskapene, ikke bare for én bestemt.

Kapitlet er bygget som tre løkker: én ukjent funksjon i produkt og brøk (løkke 1), sammensetning og kjerneregel med ukjente funksjoner (løkke 2), og flere variabler pluss andrederiverte (løkke 3).

Løkke 1 — Én ukjent funksjon i produkt og brøk (~12 min)

Generell (ukjent) funksjon
En generell funksjon er en funksjon som bare er navngitt, ikke oppgitt på formel. Vi vet at den finnes og at den kan deriveres — mer trenger vi ikke.

k(p),g(u),b(x,y),m(y)k(p),\qquad g(u),\qquad b(x,y),\qquad m(y)

I økonomi er dette normalsituasjonen: en etterspørselsfunksjon, en nyttefunksjon eller en produktfunksjon behandles ofte generelt, slik at konklusjonene gjelder for en hel klasse av modeller og ikke bare for ett tilfeldig regneeksempel.

Antakelsen «deriverbar»
Når oppgaven sier at kk er deriverbar, gir den deg nøyaktig én ting: at k(x)k'(x) finnes. Alle vanlige derivasjonsregler kan da brukes på kk som på hvilken som helst funksjon.

k deriverbar  k(x) eksisterer for alle x i definisjonsomra˚detk\ \text{deriverbar}\ \Longrightarrow\ k'(x)\ \text{eksisterer for alle }x\ \text{i definisjonsområdet}

Det du ikke får vite, er fortegnet på kk', om kk vokser, eller hvordan grafen ser ut. Antar du noe av dette uten at oppgaven sier det, har du løst en annen oppgave enn den som ble stilt.

Den symbolske deriverte k(x)k'(x)
Skrivemåten k(x)k'(x) betyr «den deriverte av kk, evaluert i xx». Det er et helt vanlig funksjonsuttrykk, og det skal bli stående i svaret.

ddxk(x)=k(x)\frac{d}{dx}\,k(x)=k'(x)

Merk at kk' selv er en funksjon av xx, ikke et tall. Det får konsekvenser med én gang du skal derivere videre: k(x)k'(x) deriveres til k(x)k''(x), ikke til null.

Produktregelen med generell funksjon
Produktregelen brukes helt som vanlig — den ene faktoren kan godt være ukjent.

ddx[xk(x)]=1k(x)+xk(x)=k(x)+xk(x)\frac{d}{dx}\big[x\,k(x)\big]=1\cdot k(x)+x\cdot k'(x)=k(x)+x\,k'(x)

Legg merke til at svaret inneholder både kk og kk'. Det er typisk: den ukjente funksjonen dukker opp i ett ledd og dens deriverte i et annet. Denne konkrete formen møter du igjen som grenseinntekt i økonomi, der xk(x)x\,k(x) er inntekt og kk er etterspørselen.

✏️Eksempel 1: Inntekt med generell etterspørsel

Et kraftselskap selger k(p)k(p) enheter når prisen er pp, der kk er en deriverbar funksjon. Samlet inntekt er R(p)=pk(p)R(p)=p\,k(p).

Finn R(p)R'(p), og forklar de to leddene.

Produktregelen med u=pu=p (u=1u'=1) og v=k(p)v=k(p) (v=k(p)v'=k'(p)):

R(p)=k(p)+pk(p)R'(p)=k(p)+p\,k'(p)

Det første leddet, k(p)k(p), er den mengden som allerede selges: hver enhet gir én krone mer i inntekt når prisen øker med én krone.

Det andre leddet, pk(p)p\,k'(p), er tapet fra at salget faller: k(p)k'(p) er hvor mange enheter som forsvinner per krone prisøkning, og hver av dem ville gitt prisen pp i inntekt.

Fortegnsdrøfting. For en normal etterspørselsfunksjon er k(p)<0k'(p)<0, så de to leddene trekker i hver sin retning. Inntekten øker med prisen bare hvis k(p)>pk(p)k(p)>-p\,k'(p), altså hvis mengdefallet er lite nok. Dette er hele elastisitetsanalysen i Del 2 — i kimform.

Merk at svaret er ferdig. Vi kan ikke regne ut k(p)k(p) eller k(p)k'(p) som tall, og det skal vi heller ikke. Uttrykket k(p)+pk(p)k(p)+p\,k'(p) er løsningen.

📝Oppgave 1
P1

La gg og kk være deriverbare funksjoner. Deriver:

a) f(x)=3k(x)f(x)=3\,k(x)

b) h(x)=k(x)+g(x)h(x)=k(x)+g(x)

c) m(x)=x2+k(x)m(x)=x^{2}+k(x)

Kvotientregelen med generell funksjon
Også kvotientregelen brukes uendret. Er den ukjente funksjonen i telleren, blir dens deriverte stående der.

ddx(k(x)x)=k(x)xk(x)1x2=xk(x)k(x)x2\frac{d}{dx}\left(\frac{k(x)}{x}\right)=\frac{k'(x)\cdot x-k(x)\cdot 1}{x^{2}}=\frac{x\,k'(x)-k(x)}{x^{2}}

Merk at telleren har minus mellom leddene, i den rekkefølgen. Det er samme felle som i kap. 1.1 — feil #12, fortegnsfeil i deriverte av brøker — og den er ekstra lett å gjøre når uttrykkene er symbolske og ikke lar seg tallsjekke.

✏️Eksempel 2: Produkt og brøk i samme uttrykk
La gg og kk være deriverbare funksjoner, og la

H(x)=x2g(x)k(x)x,x>0.H(x)=x^{2}g(x)-\frac{k(x)}{x},\qquad x>0.

Finn H(x)H'(x).

Ledd 1 — produktregelen med u=x2u=x^{2} (u=2xu'=2x) og v=g(x)v=g(x) (v=g(x)v'=g'(x)):

ddx[x2g(x)]=2xg(x)+x2g(x)\frac{d}{dx}\big[x^{2}g(x)\big]=2x\,g(x)+x^{2}g'(x)

Ledd 2 — kvotientregelen med u=k(x)u=k(x) og v=xv=x:

ddx(k(x)x)=k(x)xk(x)x2\frac{d}{dx}\left(\frac{k(x)}{x}\right)=\frac{k'(x)\cdot x-k(x)}{x^{2}}

Sett sammen, med minusen fra det opprinnelige uttrykket:

H(x)=2xg(x)+x2g(x)xk(x)k(x)x2H'(x)=2x\,g(x)+x^{2}g'(x)-\frac{x\,k'(x)-k(x)}{x^{2}}

Åpenbar forenkling: del opp den siste brøken.

H(x)=2xg(x)+x2g(x)k(x)x+k(x)x2H'(x)=2x\,g(x)+x^{2}g'(x)-\frac{k'(x)}{x}+\frac{k(x)}{x^{2}}

Merk fortegnet på siste ledd. Minusen foran brøken og minusen inne i telleren gir pluss. Det er nøyaktig her feil #12 slår til i symbolske uttrykk — sett alltid hele kvotientregelens resultat i parentes før du setter minus foran.

Kontroll uten tall: setter du k(x)=xk(x)=x, skal siste del gi ddxxx=0\displaystyle \frac{d}{dx}\frac{x}{x}=0. Formelen gir 1x+xx2=1x+1x=0\displaystyle -\frac{1}{x}+\frac{x}{x^{2}}=-\frac1x+\frac1x=0. ✓ Slike spesialtilfeller er en billig og effektiv kontroll på symbolske svar.

📝Oppgave 2
Sjanger P1

La kk være en deriverbar funksjon med k(x)>0k(x)>0. Deriver:

a) f(x)=1k(x)f(x)=\dfrac{1}{k(x)}

b) g(x)=(k(x))2g(x)=\big(k(x)\big)^{2}

c) h(x)=xk(x)+lnk(x)h(x)=x\,k(x)+\ln k(x)

Løkke 2 — Sammensetning av ukjente funksjoner (~11 min)

Kjerneregelen med generell funksjon
Kjerneregelen virker uendret når den ytre funksjonen er ukjent: du skriver den deriverte av den ytre med kjernen inni, og ganger med kjernens deriverte.

ddxg(u(x))=g(u(x))u(x)\frac{d}{dx}\,g\big(u(x)\big)=g'\big(u(x)\big)\cdot u'(x)

Det viktige er argumentet: det står g(u(x))g'(u(x)), ikke g(x)g'(x). Den deriverte skal evalueres der kjernen faktisk befinner seg. Å skrive g(x)g'(x) er en meningsfeil, ikke bare slurv.

Sammensetning av to ukjente funksjoner
Er både den ytre og den indre funksjonen ukjent, inneholder svaret to symbolske deriverte — og det er som det skal være.

ddxg(u(x))=g(u(x))u(x)\frac{d}{dx}\,g\big(u(x)\big)=g'\big(u(x)\big)\,u'(x)

For eksempel: er uu en produktfunksjon og gg en nyttefunksjon, er g(u(x))u(x)g'(u(x))u'(x) den samlede effekten av at xx endres. Kjeden er den samme som i kap. 1.3, bare uten tall.

✏️Eksempel 3: Kjerneregelen uten formler

La gg, uu, kk og mm være deriverbare funksjoner, med k(x)>0k(x)>0. Deriver:

a) f(x)=g(u(x))f(x)=g\big(u(x)\big), b) F(x)=lnk(x)F(x)=\ln k(x), c) G(x)=em(x)G(x)=e^{m(x)}, d) P(x)=k(x)P(x)=\sqrt{k(x)}.

a) Ren kjerneregel:

f(x)=g(u(x))u(x)f'(x)=g'\big(u(x)\big)\,u'(x)

b) Den ytre funksjonen er ln\ln, som har derivert 1innmat\displaystyle \frac{1}{\text{innmat}}:

F(x)=k(x)k(x)F'(x)=\frac{k'(x)}{k(x)}

c) Den ytre funksjonen er ee, som blir stående:

G(x)=m(x)em(x)G'(x)=m'(x)\,e^{m(x)}

d) Roten er en potens: P=(k(x))1/2P=\big(k(x)\big)^{1/2}, og kjerneregelen gir

P(x)=12(k(x))1/2k(x)=k(x)2k(x)P'(x)=\frac{1}{2}\big(k(x)\big)^{-1/2}k'(x)=\frac{k'(x)}{2\sqrt{k(x)}}

Fellesnevneren i alle fire: den ukjente funksjonens deriverte kommer som faktor, og den ytre regelen bestemmer hva den ganges med. Det er nøyaktig samme mønster som med konkrete funksjoner — bare uten muligheten til å regne ut noe.

📝Oppgave 3
Sjanger P1

La gg, uu og kk være deriverbare funksjoner. Deriver:

a) f(x)=xg(x2)f(x)=x\,g\big(x^{2}\big)

b) h(x)=k(u(x))+u(k(x))h(x)=k\big(u(x)\big)+u\big(k(x)\big)

Løkke 3 — Flere variabler og andrederiverte (~10 min)

Partiellderivasjon med generelle funksjoner
Har den ukjente funksjonen to argumenter, skriver vi de partiellderiverte som bxb'_{x} og byb'_{y} — nøyaktig som for konkrete funksjoner.

y[b(x,y)h(y)]=by(x,y)h(y)+b(x,y)h(y)\frac{\partial}{\partial y}\Big[b(x,y)\,h(y)\Big]=b'_{y}(x,y)\,h(y)+b(x,y)\,h'(y)

Legg merke til at hh bare har ett argument, så dens deriverte skrives h(y)h'(y) uten indeks. Er en generell funksjon uavhengig av variabelen du deriverer mht., forsvinner den som en konstant: xh(y)=0\displaystyle \frac{\partial}{\partial x}h(y)=0.

Andrederiverte av generelle uttrykk
Skal du derivere et symbolsk uttrykk én gang til, må du huske at k(x)k'(x) selv er en funksjon — den deriveres til k(x)k''(x), ikke til null.

d2dx2[xk(x)]=ddx[k(x)+xk(x)]=k(x)+k(x)+xk(x)=2k(x)+xk(x)\frac{d^{2}}{dx^{2}}\big[x\,k(x)\big]=\frac{d}{dx}\big[k(x)+x\,k'(x)\big]=k'(x)+k'(x)+x\,k''(x)=2k'(x)+x\,k''(x)

Her ble produktregelen brukt på xk(x)x\,k'(x) i det andre steget. Å behandle kk' som en konstant er en av de vanligste feilene i denne oppgavetypen — og den er lett å gjøre, fordi kk' ser ut som et symbol snarere enn en funksjon.

✏️Eksempel 4: Eksamensnivå — generelle funksjoner i to variabler
La bb være en deriverbar funksjon av to variabler og hh en deriverbar funksjon av én variabel. La

F(x,y)=b(x,y)h(y)+xh(y),h(y)0.F(x,y)=b(x,y)\,h(y)+\frac{x}{h(y)},\qquad h(y)\ne 0.

a) Finn FxF'_{x}.

b) Finn FyF'_{y}.

a) Med hensyn på xx. Nå er h(y)h(y) en konstant — den inneholder ingen xx.

- Første ledd: h(y)h(y) er konstant faktor, så vi deriverer bare bb mht. xxbx(x,y)h(y)b'_{x}(x,y)\,h(y).
- Andre ledd: xh(y)\dfrac{x}{h(y)} er xx ganget med konstanten 1h(y)\dfrac{1}{h(y)}1h(y)\dfrac{1}{h(y)}.

Fx=bx(x,y)h(y)+1h(y)F'_{x}=b'_{x}(x,y)\,h(y)+\frac{1}{h(y)}

b) Med hensyn på yy. Nå varierer begge faktorene i første ledd, og nevneren i andre ledd.

- Første ledd, produktregelen: by(x,y)h(y)+b(x,y)h(y)b'_{y}(x,y)\,h(y)+b(x,y)\,h'(y).
- Andre ledd: skriv x(h(y))1x\big(h(y)\big)^{-1} og bruk kjerneregelen, med xx som konstant faktor → x(h(y))2h(y)-x\big(h(y)\big)^{-2}h'(y).

Fy=by(x,y)h(y)+b(x,y)h(y)xh(y)(h(y))2F'_{y}=b'_{y}(x,y)\,h(y)+b(x,y)\,h'(y)-\frac{x\,h'(y)}{\big(h(y)\big)^{2}}

Tre grep bar føringen over: hvert ledd ble behandlet for seg med metoden navngitt, det ble sagt eksplisitt at h(y)h(y) er konstant mht. xx, og sluttsvaret står i symbolsk form uten forsøk på å «regne det ut».

Kontroll ved et spesialtilfelle: sett b(x,y)=xb(x,y)=x og h(y)=yh(y)=y. Da er F=xy+xy\displaystyle F=xy+\frac{x}{y}, og direkte derivasjon gir Fx=y+1y\displaystyle F'_{x}=y+\frac1y og Fy=xxy2\displaystyle F'_{y}=x-\frac{x}{y^{2}}. Formlene våre gir bx=1b'_{x}=1, by=0b'_{y}=0, h=1h'=1, altså Fx=y+1y\displaystyle F'_{x}=y+\frac1y ✓ og Fy=0+xxy2\displaystyle F'_{y}=0+x-\frac{x}{y^{2}} ✓.

📝Oppgave 6
Sjanger P1

La bb være en deriverbar funksjon av to variabler og hh en deriverbar funksjon av én variabel. Finn de partiellderiverte:

a) x[b(x,y)+h(y)]\dfrac{\partial}{\partial x}\Big[b(x,y)+h(y)\Big]

b) y[b(x,y)+h(y)]\dfrac{\partial}{\partial y}\Big[b(x,y)+h(y)\Big]

📝Oppgave 7
Sjanger P1
En bedrift produserer F(N)F(N) enheter med NN ansatte, der FF er deriverbar. Produktet selges til fast pris pp, og lønnen per ansatt er ww. Overskuddet er

π(N)=pF(N)wN.\pi(N)=p\,F(N)-wN.

a) Finn π(N)\pi'(N).

b) Skriv opp betingelsen π(N)=0\pi'(N)=0, og tolk den i ord.

c) Anta i tillegg at FF er to ganger deriverbar. Finn π(N)\pi''(N).

Eksamensdrill (~7 min)

De to siste oppgavene ligger på eksamensnivå: den første er den klassiske blandingen av konkrete og ukjente funksjoner, den andre krever andrederiverte.

📝Oppgave 4
Sjanger P1
La gg og kk være deriverbare funksjoner, og la

H(x)=x2g(x)k(x)x,x>0.H(x)=x^{2}g(x)-\frac{k(x)}{x},\qquad x>0.

a) Finn H(x)H'(x), og forenkle så langt det går.

b) Sett g(x)=1g(x)=1 og k(x)=xk(x)=x, og kontroller at formelen din gir riktig svar.

📝Oppgave 5
Sjanger P1

La kk være en to ganger deriverbar funksjon, og la R(x)=xk(x)R(x)=x\,k(x).

a) Finn R(x)R'(x).

b) Finn R(x)R''(x).

c) Anta at k(x)<0k'(x)<0 og k(x)>0k''(x)>0 for alle x>0x>0. Hva kan du si om fortegnet til R(x)R''(x)? Begrunn.

Begrepsbank

Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.

Fortegnsantakelser om ukjente funksjoner
Ofte oppgir oppgaven fortegnet på den deriverte i stedet for funksjonsformen — og det er nok til å trekke konklusjoner.

k(p)<0 (etterspørselen faller med prisen),F(N)<0 (avtakende grenseprodukt)k'(p)<0\ \text{(etterspørselen faller med prisen)},\qquad F''(N)<0\ \text{(avtakende grenseprodukt)}

Slike antakelser er selve språket i økonomisk teori: de gjør resultatene gyldige for en hel klasse funksjoner. Men bruk bare de antakelsene oppgaven faktisk gir — ikke de du selv synes er rimelige.

Når svaret «ser uferdig ut»
Et symbolsk svar som inneholder kk, kk', gg eller gg', er ferdig. Det er ikke mulig — og ikke ønskelig — å regne det videre.

R(p)=k(p)+pk(p)R'(p)=k(p)+p\,k'(p)

Tegn på at du er ferdig: hver ukjent funksjon står med riktig argument, alle derivasjonsregler er brukt ut, og det finnes ingen uåpnede parenteser. Da er neste steg å tolke uttrykket, ikke å regne mer på det.

Kontroll med spesialtilfelle
Den beste kontrollen på et symbolsk svar er å sette inn den enkleste tenkelige funksjonen og regne begge veier.

Sett k(x)=x eller k(x)=1, og sammenlign\text{Sett }k(x)=x\ \text{eller}\ k(x)=1,\ \text{og sammenlign}

For R(x)=k(x)+xk(x)R'(x)=k(x)+x\,k'(x) med k(x)=xk(x)=x får vi R=x2R=x^{2} og R=2xR'=2x; formelen gir x+x1=2xx+x\cdot 1=2x. ✓ Kontrollen tar under et minutt og fanger både glemte ledd og fortegnsfeil — den bør være standard før du går videre på eksamen.

Broen til komparativ statikk
Regning med generelle funksjoner er forutsetningen for komparativ statikk — analysen av hvordan en optimal tilpasning endrer seg når en parameter (en pris, en lønn, en skattesats) flytter seg.

Førsteordensbetingelse  deriver symbolsk  les av fortegnet pa˚ dNdw\text{Førsteordensbetingelse}\ \to\ \text{deriver symbolsk}\ \to\ \text{les av fortegnet på}\ \frac{dN^{*}}{dw}

Der er hele poenget at funksjonsformen ikke er kjent: konklusjonen skal gjelde for alle produktfunksjoner med de antatte egenskapene. Teknikken utvikles i kap. 9.3, men håndverket er det du øver på her.

Repetisjonsoppgaver
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.