1.5 Derivasjon av generelle og ukjente funksjoner
Å derivere symbolsk når funksjonsformen ikke er oppgitt — $k(p)$, $b(x,y)$, $g(u)$ beholdes som $k'(p)$ osv.
Hvorfor sensor liker denne varianten: den tester om du har forstått derivasjonsreglene, løsrevet fra konkret regning. Kan du produkt-, kvotient- og kjerneregelen bare når du har et tall å regne på, avsløres det her.
Det viktigste enkeltpoenget: svaret skal inneholde , og lignende. Det er ikke et uferdig svar — det er fasiten. Studenter som prøver å «bli ferdige» ved å anta en konkret form, mister poeng på noe de egentlig kunne.
Kapitlet har høyeste prioritet, og det er kort. Det peker dessuten fremover: komparativ statikk i Del 9 og de bevis-lette oppgavene i kap. 2.2 og kap. 7.2 består i sin helhet av regning med generelle funksjoner.
En bedrift står overfor en etterspørselsfunksjon. Du vet ikke hvordan den ser ut — det gjør ikke økonomen heller — men du vet at den finnes, at den er deriverbar, og at den deriverte er negativ (høyere pris gir lavere salg).
Det er nok til å regne. Nesten all økonomisk teori er bygget slik: man antar en generell funksjon , deriverer symbolsk, og leser konklusjoner ut av fortegnene. Resultatene blir da gyldige for alle etterspørselsfunksjoner med de egenskapene, ikke bare for én bestemt.
Kapitlet er bygget som tre løkker: én ukjent funksjon i produkt og brøk (løkke 1), sammensetning og kjerneregel med ukjente funksjoner (løkke 2), og flere variabler pluss andrederiverte (løkke 3).
Løkke 1 — Én ukjent funksjon i produkt og brøk (~12 min)
I økonomi er dette normalsituasjonen: en etterspørselsfunksjon, en nyttefunksjon eller en produktfunksjon behandles ofte generelt, slik at konklusjonene gjelder for en hel klasse av modeller og ikke bare for ett tilfeldig regneeksempel.
Det du ikke får vite, er fortegnet på , om vokser, eller hvordan grafen ser ut. Antar du noe av dette uten at oppgaven sier det, har du løst en annen oppgave enn den som ble stilt.
Merk at selv er en funksjon av , ikke et tall. Det får konsekvenser med én gang du skal derivere videre: deriveres til , ikke til null.
Legg merke til at svaret inneholder både og . Det er typisk: den ukjente funksjonen dukker opp i ett ledd og dens deriverte i et annet. Denne konkrete formen møter du igjen som grenseinntekt i økonomi, der er inntekt og er etterspørselen.
Et kraftselskap selger enheter når prisen er , der er en deriverbar funksjon. Samlet inntekt er .
Finn , og forklar de to leddene.
Det første leddet, , er den mengden som allerede selges: hver enhet gir én krone mer i inntekt når prisen øker med én krone.
Det andre leddet, , er tapet fra at salget faller: er hvor mange enheter som forsvinner per krone prisøkning, og hver av dem ville gitt prisen i inntekt.
Fortegnsdrøfting. For en normal etterspørselsfunksjon er , så de to leddene trekker i hver sin retning. Inntekten øker med prisen bare hvis , altså hvis mengdefallet er lite nok. Dette er hele elastisitetsanalysen i Del 2 — i kimform.
Merk at svaret er ferdig. Vi kan ikke regne ut eller som tall, og det skal vi heller ikke. Uttrykket er løsningen.
La og være deriverbare funksjoner. Deriver:
a)
b)
c)
Merk at telleren har minus mellom leddene, i den rekkefølgen. Det er samme felle som i kap. 1.1 — feil #12, fortegnsfeil i deriverte av brøker — og den er ekstra lett å gjøre når uttrykkene er symbolske og ikke lar seg tallsjekke.
Finn .
Ledd 2 — kvotientregelen med og :
Sett sammen, med minusen fra det opprinnelige uttrykket:
Åpenbar forenkling: del opp den siste brøken.
Merk fortegnet på siste ledd. Minusen foran brøken og minusen inne i telleren gir pluss. Det er nøyaktig her feil #12 slår til i symbolske uttrykk — sett alltid hele kvotientregelens resultat i parentes før du setter minus foran.
Kontroll uten tall: setter du , skal siste del gi . Formelen gir . ✓ Slike spesialtilfeller er en billig og effektiv kontroll på symbolske svar.
La være en deriverbar funksjon med . Deriver:
a)
b)
c)
Løkke 2 — Sammensetning av ukjente funksjoner (~11 min)
Det viktige er argumentet: det står , ikke . Den deriverte skal evalueres der kjernen faktisk befinner seg. Å skrive er en meningsfeil, ikke bare slurv.
For eksempel: er en produktfunksjon og en nyttefunksjon, er den samlede effekten av at endres. Kjeden er den samme som i kap. 1.3, bare uten tall.
La , , og være deriverbare funksjoner, med . Deriver:
a) , b) , c) , d) .
b) Den ytre funksjonen er , som har derivert :
c) Den ytre funksjonen er , som blir stående:
d) Roten er en potens: , og kjerneregelen gir
Fellesnevneren i alle fire: den ukjente funksjonens deriverte kommer som faktor, og den ytre regelen bestemmer hva den ganges med. Det er nøyaktig samme mønster som med konkrete funksjoner — bare uten muligheten til å regne ut noe.
La , og være deriverbare funksjoner. Deriver:
a)
b)
Løkke 3 — Flere variabler og andrederiverte (~10 min)
Legg merke til at bare har ett argument, så dens deriverte skrives uten indeks. Er en generell funksjon uavhengig av variabelen du deriverer mht., forsvinner den som en konstant: .
Her ble produktregelen brukt på i det andre steget. Å behandle som en konstant er en av de vanligste feilene i denne oppgavetypen — og den er lett å gjøre, fordi ser ut som et symbol snarere enn en funksjon.
a) Finn .
b) Finn .
- Første ledd: er konstant faktor, så vi deriverer bare mht. → .
- Andre ledd: er ganget med konstanten → .
b) Med hensyn på . Nå varierer begge faktorene i første ledd, og nevneren i andre ledd.
- Første ledd, produktregelen: .
- Andre ledd: skriv og bruk kjerneregelen, med som konstant faktor → .
Tre grep bar føringen over: hvert ledd ble behandlet for seg med metoden navngitt, det ble sagt eksplisitt at er konstant mht. , og sluttsvaret står i symbolsk form uten forsøk på å «regne det ut».
Kontroll ved et spesialtilfelle: sett og . Da er , og direkte derivasjon gir og . Formlene våre gir , , , altså ✓ og ✓.
La være en deriverbar funksjon av to variabler og en deriverbar funksjon av én variabel. Finn de partiellderiverte:
a)
b)
a) Finn .
b) Skriv opp betingelsen , og tolk den i ord.
c) Anta i tillegg at er to ganger deriverbar. Finn .
- Å anta en konkret form. «La oss si at » besvarer en annen og lettere oppgave. Antar du noe oppgaven ikke gir, mister du poengene selv om regningen er riktig.
- Å behandle som en konstant. Ved andregangs derivasjon blir til , ikke til null. Dette er den klart vanligste feilen når oppgaven ber om andrederiverte.
- Feil argument i den deriverte. Kjerneregelen gir , ikke . Skriv alltid argumentet ut, også når det er tungvint.
- Å tro at svaret er uferdig. Et uttrykk med , , og i seg er fasiten. Sensor forventer nettopp det.
- Feil #12 — fortegnsfeil i deriverte av brøker. Kvotientregelen er ekstra farlig symbolsk, fordi du ikke kan tallsjekke underveis. Sett hele resultatet i parentes før du setter minus foran det.
- Å glemme at en funksjon uten den aktuelle variabelen er konstant. Mht. er et tall, og .
Eksamensdrill (~7 min)
De to siste oppgavene ligger på eksamensnivå: den første er den klassiske blandingen av konkrete og ukjente funksjoner, den andre krever andrederiverte.
a) Finn , og forenkle så langt det går.
b) Sett og , og kontroller at formelen din gir riktig svar.
La være en to ganger deriverbar funksjon, og la .
a) Finn .
b) Finn .
c) Anta at og for alle . Hva kan du si om fortegnet til ? Begrunn.
Begrepsbank
Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.
Slike antakelser er selve språket i økonomisk teori: de gjør resultatene gyldige for en hel klasse funksjoner. Men bruk bare de antakelsene oppgaven faktisk gir — ikke de du selv synes er rimelige.
Tegn på at du er ferdig: hver ukjent funksjon står med riktig argument, alle derivasjonsregler er brukt ut, og det finnes ingen uåpnede parenteser. Da er neste steg å tolke uttrykket, ikke å regne mer på det.
For med får vi og ; formelen gir . ✓ Kontrollen tar under et minutt og fanger både glemte ledd og fortegnsfeil — den bør være standard før du går videre på eksamen.
Der er hele poenget at funksjonsformen ikke er kjent: konklusjonen skal gjelde for alle produktfunksjoner med de antatte egenskapene. Teknikken utvikles i kap. 9.3, men håndverket er det du øver på her.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.