7.2 Eulers teorem og homogenitet av deriverte (bevis-lett)
Eulers relasjon $x f'_x + y f'_y = k f$ — og at partiellderivertene til en grad-$k$-homogen funksjon selv er homogene av grad $k-1$.
Sjanger HG — homogenitet og skalautbytte — står i 9 av 16 sett i arkivet (56 %). Eulers relasjon og påstanden om at de partiellderiverte selv er homogene, dukker opp som teoriutsagn i sant/usant-oppgaven, og ett av settene har nettopp den formen.
Sensor omtaler bevis-lette oppgaver som forholdsvis vanskelige, fordi studentene har lite trening i å føre argumenter. Det gjør dem til en billig kilde til poeng for den som har øvd: begge utledningene i dette kapitlet er tre–fire linjer, og de bygger på samme grep.
Grepet er det samme begge steder: ta identiteten og deriver den. Deriverer du mht. , får du Eulers relasjon. Deriverer du mht. , får du at er homogen av grad .
Det som koster poeng: å oppgi resultatet uten argumentet, og å skrive feil grad ( i stedet for ).
Kapitlet ligger på prioritetsnivået kunne, men det er der forskjellen mellom en god og en meget god besvarelse ofte synes.
Kilde for tallene: Skolesagas gjennomgang av 16 eksamenssett fra Økonomisk institutt, UiO (9 ordinære, 7 utsatte, V2018–H2025), hvorav 14 med offisiell sensorveiledning.
Ved konstant skalautbytte finnes det et pent resultat fra økonomisk teori: hvis hver innsatsfaktor betales sitt eget grenseprodukt, går regnskapet nøyaktig opp. Ingenting blir til overs, og ingenting mangler.
Det er ikke en tilfeldighet eller en antakelse. Det er en matematisk identitet, og den heter Eulers relasjon.
Relasjonen sier at hvis du ganger hver variabel med sin egen partiellderiverte og legger sammen, får du graden ganget med funksjonen. Ved konstant skalautbytte er graden 1, og da er summen nøyaktig lik produksjonen.
Dette kapitlet utleder relasjonen — og et beslektet resultat: at de partiellderiverte til en homogen funksjon selv er homogene, med graden redusert med én. Begge utledninger bygger på samme grep, og begge kan læres på en halvtime.
Løkke 1 — Eulers relasjon (~15 min)
for alle punkter der er definert.
I ord: ganger du hver variabel med sin egen partiellderiverte og legger sammen, får du graden ganget med funksjonsverdien.
Merk hva relasjonen IKKE er. Den er ikke definisjonen på homogenitet — den er en konsekvens av den. Definisjonen handler om skalering (), Euler handler om de deriverte i ett fast punkt. Å blande de to er en klassisk feil.
Utledningen av Eulers relasjon — tre linjer, med intuisjon
Steg 1 — start med homogenitetsidentiteten.
Intuisjon: dette er en likhet som gjelder for alle . To funksjoner av som er like overalt, har også like deriverte. Det er hele nøkkelen.
Steg 2 — deriver begge sider med hensyn på .
Venstresiden er en sammensatt funksjon: både første og andre argument avhenger av . Kjerneregelen for flere variabler (kap. 1.3) gir
Høyresiden er enklere — er en konstant når vi deriverer mht. :
Satt lik hverandre:
Intuisjon: faktorene og kommer fra kjerneregelen — det er de deriverte av de indre funksjonene og med hensyn på .
Steg 3 — sett .
Likheten gjelder for alle , så vi står fritt til å velge den verdien som gjør uttrykket enklest. Med er og :
Intuisjon: valget er det som gjør beviset kort. Alle argumentene faller tilbake til det opprinnelige punktet, og potensen forsvinner. Det er verdt å skrive eksplisitt at du kan velge fritt — det er nettopp der begrunnelsen ligger.
Venstresiden er en vektet sum av de partiellderiverte, med variablene selv som vekter. Høyresiden er graden ganget med funksjonen. Ved konstant skalautbytte () er summen nøyaktig lik .
Deriver mht. og sett : du får Eulers relasjon. Deriver mht. : du får at er homogen av grad . Én identitet, to resultater — og det er derfor de to alltid dukker opp sammen.
La .
a) Finn homogenitetsgraden.
b) Verifiser Eulers relasjon.
c) Kontroller med tall i punktet .
Homogen av grad — eksponentsummen .
b) Regn ut venstresiden i Eulers relasjon. De partiellderiverte er
Sett inn:
Og høyresiden:
De er like ✓ Relasjonen holder.
c) Tallkontroll i :
Legg merke til hva verifiseringen er og ikke er. Å sjekke relasjonen på en konkret funksjon er en kontroll, ikke et bevis. Ber oppgaven om at du skal vise Eulers relasjon generelt, må utledningen over føres. Ber den om å verifisere på en gitt funksjon, holder regningen her — og da er tallkontrollen i c) en fin ekstra sikring.
La .
a) Finn homogenitetsgraden.
b) Regn ut og .
c) Verifiser Eulers relasjon.
Løkke 2 — De deriverte er selv homogene (~13 min)
Økonomisk innhold: grenseproduktene til en teknologi med konstant skalautbytte () er homogene av grad — de er uendret ved en proporsjonal oppskalering. Dobler du både kapital og arbeidskraft, er grenseproduktet av kapital nøyaktig det samme som før. Det er en av grunnpilarene i produsentteorien.
Graden er , ikke . Å skrive feil her er den vanligste feilen i denne påstandstypen.
Utledningen — tre linjer, samme grep
Steg 1 — start med den samme identiteten.
Intuisjon: nå deriverer vi mht. i stedet for mht. . Identiteten gjelder for alle og , så også her har begge sider like deriverte.
Steg 2 — deriver begge sider partielt med hensyn på .
Venstresiden: det første argumentet er , og dets deriverte mht. er . Kjerneregelen gir
Høyresiden: faktoren er konstant når vi deriverer mht. :
Satt lik hverandre:
Intuisjon: faktoren på venstresiden er den eneste nye tingen, og den kommer fra at det indre argumentet er .
Steg 3 — del på . Siden , er dette lov:
Intuisjon: delingen er hele grunnen til at graden faller med én. Den ene -en som kjerneregelen produserte, må flyttes over, og den spiser opp én potens.
Argumentet for er identisk, med i stedet for .
Dette er samme mønster som for vanlige potensfunksjoner: deriverer du , får du , og eksponenten faller med én. Homogenitetsgraden oppfører seg akkurat slik.
Dobler du både kapital og arbeidskraft, er grenseproduktet av kapital nøyaktig det samme. Grenseproduktene avhenger bare av forholdet mellom faktorene, ikke av nivået — og det er grunnen til at faktorprisene i slike modeller er skalauavhengige.
La , som er homogen av grad 3.
a) Vis at er homogen av grad 2.
b) Vis det samme for .
c) Hva er graden til ?
Homogen av grad 2 ✓ — som er .
b) Her er , altså et uttrykk som ikke inneholder i det hele tatt. Det gjør ingen forskjell for testen:
Homogen av grad 2 ✓
Merk at begge de partiellderiverte fikk samme grad, selv om uttrykkene ser helt ulike ut. Det er nettopp det teoremet sier: alle de partiellderiverte til en grad--funksjon er homogene av grad .
c) Deriverer vi én gang til, faller graden med én til:
Homogen av grad 1, altså ✓
Mønsteret er entydig: hver derivasjon senker graden med én, akkurat som eksponenten faller når du deriverer en potensfunksjon.
Kontroll av Euler på : siden er homogen av grad 2, skal . Regningen gir ✓ — teoremet gjelder også for de deriverte, med deres egen grad.
La være homogen av grad og deriverbar.
a) Vis at er homogen av grad .
b) Illustrer resultatet på .
- Å oppgi resultatet uten argumentet. Ber oppgaven om at du skal vise noe, gir formelen alene lite uttelling. Begge utledningene i dette kapitlet er tre linjer — de er raskere å skrive enn å unngå.
- Å skrive feil grad på de deriverte. Graden er , ikke . Kontrollen er å regne eksponentsummen i det deriverte uttrykket: for har summen , ikke .
- Å blande Eulers relasjon med homogenitetsdefinisjonen. Definisjonen handler om skalering av argumentene (); Euler handler om de deriverte i ett fast punkt (). Euler er en konsekvens, ikke en definisjon.
- Å glemme å si at kan velges fritt. I Euler-beviset er valget selve poenget, og det er lov nettopp fordi identiteten gjelder for alle . Sett setningen inn — den er en del av begrunnelsen.
- Å glemme faktoren fra kjerneregelen. Når deriveres mht. , kommer det en faktor fra det indre argumentet. Uten den blir konklusjonen grad i stedet for .
- Å tro at Euler krever konstant skalautbytte. Relasjonen gjelder for enhver grad . Det er bare den økonomiske tolkningen — at faktorinntektene akkurat dekker produktet — som krever .
Løkke 3 — Den økonomiske tolkningen (~12 min)
Dette er ganske enkelt de partiellderiverte, med et økonomisk navn. I en modell med fullkommen konkurranse betales hver faktor sitt eget grenseprodukt, målt i produktenheter.
Venstresiden er kapitalens samlede grenseproduktinntekt pluss arbeidskraftens. Høyresiden er hele produksjonen. Regnskapet går altså opp uten rest — verken overskudd eller underskudd. Dette er et hovedresultat i produsentteorien, og det er Eulers relasjon med .
En bedrift har produktfunksjonen med .
a) Finn homogenitetsgraden, og skriv opp Eulers relasjon for denne funksjonen.
b) Vis at kapitalens andel av produksjonen, , er nøyaktig .
c) Anta konstant skalautbytte. Hva sier Eulers relasjon da om de to andelene?
d) Regn ut for , , , .
Homogen av grad .
Eulers relasjon blir dermed
b) Kapitalens andel. Partiellderivasjon mht. , med som konstant faktor:
Gang med :
Mellomregning: .
Del på :
Tolkning: eksponenten er kapitalens andel av produktet. Symmetrisk er .
Sammenhengen med kap. 2.1: dette er nøyaktig den partielle produksjonselastisiteten , sett fra en annen kant. Definisjonen er det samme uttrykket.
c) Konstant skalautbytte betyr . Eulers relasjon gir da
Delt på :
Andelene summerer altså til nøyaktig én. Betales hver faktor sitt grenseprodukt, fordeles hele produktet mellom dem, uten rest og uten underskudd.
Dette er et hovedresultat i produsentteorien, og det er en ren konsekvens av Eulers relasjon — ikke en antakelse om markedet.
d) Tallcaset , , , :
Eulers relasjon:
Andelene: ✓ og ✓, med sum ✓
Kontroll av at graden er 1: , altså konstant skalautbytte. En dobling av begge faktorer gir ganger produksjonen ✓
Avgjør om påstandene er sanne eller usanne, og begrunn.
a) «Eulers relasjon gjelder bare når .»
b) «Er homogen av grad 4, er homogen av grad 4.»
c) «Ved konstant skalautbytte er grenseproduktet av kapital uendret når både kapital og arbeidskraft dobles.»
a) Vis at er homogen av grad .
b) Bruk Eulers relasjon på (som er homogen av grad ) til å vise at
c) Kontroller begge resultatene på .
a) Finn homogenitetsgraden.
b) Regn ut og vis at den er homogen av grad 0.
c) Verifiser Eulers relasjon i punktet .
d) Hva sier resultatet i c) om fordelingen av produksjonen mellom de to faktorene?
Begrepsbank
Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.
Variablene er vekter på sine egne partiellderiverte, og summen er graden ganget med funksjonen. Relasjonen gjelder for enhver grad , ikke bare .
Valget er lov nettopp fordi identiteten gjelder for alle , og den setningen hører med i besvarelsen.
Å skrive i stedet for er den vanligste feilen i denne påstandstypen. Kontrollen er å regne eksponentsummen i det deriverte uttrykket.
Faktoren på venstresiden kommer fra kjerneregelen, og det er delingen på den som senker graden med én.
Deriver mht. og sett : Eulers relasjon. Deriver mht. og del på : homogenitet av de deriverte. Derfor dukker de to alltid opp sammen.
Grenseproduktene avhenger bare av forholdet mellom faktorene. For er , der bare brøken inngår.
Dette er samme uttrykk som den partielle produksjonselastisiteten fra kap. 2.1. Ved konstant skalautbytte summerer andelene til én.
Betales hver faktor sitt grenseprodukt, fordeles hele produktet uten rest. Dette er en matematisk identitet, ikke en antakelse om markedet.
Siden er homogen av grad , gjelder relasjonen for den med nettopp den graden. Å bygge videre på et resultat du har vist, er en helt gyldig bevisstrategi.
Definisjonen handler om skalering av argumentene; Euler om de deriverte i ett fast punkt. Å bruke Euler som definisjon er en klassisk feil i sant/usant-oppgaven.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.