1.3
Eksponential- og logaritmeligninger

1.3 Eksponential- og logaritmeligninger

Løse eksponentialligninger og logaritmeligninger.

55 min
11 oppgaver
EksponentialligningerLogaritmeligningerLøsningsstrategier
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 11 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Eksponentiallikninger

En eksponentiallikning er en likning der den ukjente står i eksponenten. For å løse slike likninger bruker vi logaritmer.

Eksponentiallikning
En eksponentiallikning er en likning på formen:

af(x)=ba^{f(x)} = b

der a>0a > 0, a≠1a \neq 1, b>0b > 0, og f(x)f(x) er et uttrykk som inneholder xx.

Løsningsmetode: Ta logaritmen på begge sider:
f(x)=log⁡ab=ln⁡bln⁡af(x) = \log_a b = \frac{\ln b}{\ln a}

✏️Eksempel 1: Enkle eksponentiallikninger

Løs likningene:

a) 2x=162^x = 16
b) 3x=503^x = 50
c) 52x=1255^{2x} = 125

Løsning:

a) 2x=162^x = 16

Vi ser at 16=2416 = 2^4, så 2x=242^x = 2^4, altså x=4x = 4.

Alternativt med logaritme: x=log⁡216=ln⁡16ln⁡2=4\displaystyle x = \log_2 16 = \frac{\ln 16}{\ln 2} = 4

Svar: x=4x = 4

b) 3x=503^x = 50

Her må vi bruke logaritme:
x=log⁡350=ln⁡50ln⁡3≈3,9121,099≈3,56x = \log_3 50 = \frac{\ln 50}{\ln 3} \approx \frac{3{,}912}{1{,}099} \approx 3{,}56

Svar: x≈3,56x \approx 3{,}56

c) 52x=1255^{2x} = 125

Vi har 125=53125 = 5^3, så 52x=535^{2x} = 5^3
2x=3⇒x=32=1,52x = 3 \quad \Rightarrow \quad x = \frac{3}{2} = 1{,}5

Svar: x=1,5x = 1{,}5

📝Oppgave 1

Løs eksponentiallikningene.

a
2x=322^x = 32
b
3x=813^x = 81
c
5x=205^x = 20
d
10x=50010^x = 500
e
4x−1=164^{x-1} = 16
f
ex=10e^x = 10
Løs oppgaven
✏️Eksempel 2: Likninger med ukjent på begge sider

Løs likningen 2x+1=5x−22^{x+1} = 5^{x-2}.

Løsning:

Vi tar den naturlige logaritmen på begge sider:
ln⁡(2x+1)=ln⁡(5x−2)\ln(2^{x+1}) = \ln(5^{x-2})
(x+1)ln⁡2=(x−2)ln⁡5(x+1)\ln 2 = (x-2)\ln 5

Vi utvider:
xln⁡2+ln⁡2=xln⁡5−2ln⁡5x \ln 2 + \ln 2 = x \ln 5 - 2\ln 5

Samler xx-leddene på én side:
xln⁡2−xln⁡5=−2ln⁡5−ln⁡2x \ln 2 - x \ln 5 = -2\ln 5 - \ln 2
x(ln⁡2−ln⁡5)=−2ln⁡5−ln⁡2x(\ln 2 - \ln 5) = -2\ln 5 - \ln 2
x=−2ln⁡5−ln⁡2ln⁡2−ln⁡5=2ln⁡5+ln⁡2ln⁡5−ln⁡2x = \frac{-2\ln 5 - \ln 2}{\ln 2 - \ln 5} = \frac{2\ln 5 + \ln 2}{\ln 5 - \ln 2}

Med kalkulator:
x=2⋅1,609+0,6931,609−0,693=3,9110,916≈4,27x = \frac{2 \cdot 1{,}609 + 0{,}693}{1{,}609 - 0{,}693} = \frac{3{,}911}{0{,}916} \approx 4{,}27

Svar: x=2ln⁡5+ln⁡2ln⁡5−ln⁡2≈4,27\displaystyle x = \frac{2\ln 5 + \ln 2}{\ln 5 - \ln 2} \approx 4{,}27

📝Oppgave 2

Løs eksponentiallikningene.

a
2⋅3x=542 \cdot 3^x = 54
b
5⋅2x+1=805 \cdot 2^{x+1} = 80
c
32x=7x3^{2x} = 7^x
d
2x+3=3x−12^{x+3} = 3^{x-1}
Løs oppgaven

Logaritmelikninger

En logaritmelikning er en likning der den ukjente står inne i en logaritme. Vi løser slike likninger ved å bruke definisjonen av logaritme.

Logaritmelikning

En logaritmelikning er en likning som inneholder log⁡a(f(x))\log_a(f(x)) der f(x)f(x) er et uttrykk med xx.

Løsningsmetode: Bruk definisjonen log⁡ab=c⇔ac=b\log_a b = c \Leftrightarrow a^c = b

Viktig: Husk å sjekke at løsningen gir positivt argument til logaritmen!

✏️Eksempel 3: Logaritmelikninger

Løs likningene:

a) ln⁡x=3\ln x = 3
b) lg⁡(2x+1)=2\lg(2x + 1) = 2
c) ln⁡(x−1)+ln⁡(x+1)=ln⁡8\ln(x - 1) + \ln(x + 1) = \ln 8

Løsning:

a) ln⁡x=3\ln x = 3

Ved definisjonen: x=e3≈20,09x = e^3 \approx 20{,}09

Svar: x=e3≈20,09x = e^3 \approx 20{,}09

b) lg⁡(2x+1)=2\lg(2x + 1) = 2

Ved definisjonen: 2x+1=102=1002x + 1 = 10^2 = 100
2x=99⇒x=49,52x = 99 \quad \Rightarrow \quad x = 49{,}5

Sjekk: 2⋅49,5+1=100>02 \cdot 49{,}5 + 1 = 100 > 0 ✓

Svar: x=49,5x = 49{,}5

c) ln⁡(x−1)+ln⁡(x+1)=ln⁡8\ln(x - 1) + \ln(x + 1) = \ln 8

Bruker logaritmesetningen ln⁡a+ln⁡b=ln⁡(a⋅b)\ln a + \ln b = \ln(a \cdot b):
ln⁡[(x−1)(x+1)]=ln⁡8\ln[(x-1)(x+1)] = \ln 8
(x−1)(x+1)=8(x-1)(x+1) = 8
x2−1=8x^2 - 1 = 8
x2=9x^2 = 9
x=±3x = \pm 3

Sjekk: For x=3x = 3: ln⁡2+ln⁡4=ln⁡8\ln 2 + \ln 4 = \ln 8 ✓
For x=−3x = -3: ln⁡(−4)\ln(-4) er udefinert ✗

Svar: x=3x = 3

📝Oppgave 3

Løs logaritmelikningene. Husk å sjekke løsningen!

a
ln⁡x=5\ln x = 5
b
lg⁡x=−1\lg x = -1
c
ln⁡(3x−2)=0\ln(3x - 2) = 0
d
lg⁡(x2)=4\lg(x^2) = 4
e
ln⁡x+ln⁡(x+2)=ln⁡3\ln x + \ln(x + 2) = \ln 3
Løs oppgaven
✏️Eksempel 4: Likninger med logaritmer på begge sider

Løs likningen log⁡2(x+3)=log⁡2(2x−1)+1\log_2(x + 3) = \log_2(2x - 1) + 1.

Løsning:

Vi skriver om høyre side:
log⁡2(x+3)=log⁡2(2x−1)+log⁡22\log_2(x + 3) = \log_2(2x - 1) + \log_2 2
log⁡2(x+3)=log⁡2[2(2x−1)]\log_2(x + 3) = \log_2[2(2x - 1)]
log⁡2(x+3)=log⁡2(4x−2)\log_2(x + 3) = \log_2(4x - 2)

Siden logaritmene er like:
x+3=4x−2x + 3 = 4x - 2
5=3x5 = 3x
x=53x = \frac{5}{3}

Sjekk:
- x+3=53+3=143>0\displaystyle x + 3 = \frac{5}{3} + 3 = \frac{14}{3} > 0 ✓
- 2x−1=103−1=73>0\displaystyle 2x - 1 = \frac{10}{3} - 1 = \frac{7}{3} > 0 ✓

Svar: x=53\displaystyle x = \frac{5}{3}

Praktiske anvendelser

Eksponentiallikninger dukker ofte opp i praktiske sammenhenger, spesielt i modeller for vekst og nedbryting.

Halveringstid og doblingstid
For en eksponentiell vekstmodell N(t)=N0⋅atN(t) = N_0 \cdot a^t:

Doblingstid T2T_2: Tiden det tar for mengden å dobles.
N0⋅aT2=2N0⇒T2=ln⁡2ln⁡aN_0 \cdot a^{T_2} = 2N_0 \quad \Rightarrow \quad T_2 = \frac{\ln 2}{\ln a}

Halveringstid T1/2T_{1/2}: Tiden det tar for mengden å halveres.
N0⋅aT1/2=N02⇒T1/2=ln⁡(1/2)ln⁡a=−ln⁡2ln⁡aN_0 \cdot a^{T_{1/2}} = \frac{N_0}{2} \quad \Rightarrow \quad T_{1/2} = \frac{\ln(1/2)}{\ln a} = -\frac{\ln 2}{\ln a}

✏️Eksempel 5: Radioaktiv nedbryting

Karbon-14 har en halveringstid på 5730 år. Et arkeologisk funn inneholder 35 % av den opprinnelige mengden karbon-14. Hvor gammelt er funnet?

Løsning:

Med halveringstid T1/2=5730T_{1/2} = 5730 år har vi vekstmodellen:
N(t)=N0⋅(12)t/5730N(t) = N_0 \cdot \left(\frac{1}{2}\right)^{t/5730}

Vi skal finne tt når N(t)=0,35N0N(t) = 0{,}35 N_0:
0,35N0=N0⋅(12)t/57300{,}35 N_0 = N_0 \cdot \left(\frac{1}{2}\right)^{t/5730}
0,35=(12)t/57300{,}35 = \left(\frac{1}{2}\right)^{t/5730}

Tar logaritmen på begge sider:
ln⁡0,35=t5730⋅ln⁡12\ln 0{,}35 = \frac{t}{5730} \cdot \ln\frac{1}{2}
t=5730⋅ln⁡0,35ln⁡0,5t = \frac{5730 \cdot \ln 0{,}35}{\ln 0{,}5}
t=5730⋅(−1,050)−0,693≈8680 a˚rt = \frac{5730 \cdot (-1{,}050)}{-0{,}693} \approx 8680 \text{ år}

Svar: Funnet er omtrent 8680 år gammelt.

✏️Eksempel 6: Bakterievekst

En bakteriekultur dobler seg hver 3. time.

a) Finn en modell for antall bakterier N(t)N(t) etter tt timer, gitt at det er 1000 bakterier ved t=0t = 0.
b) Hvor lang tid tar det før det er 50 000 bakterier?

Løsning:

a) Doblingstid T2=3T_2 = 3 timer gir:
N(t)=N0⋅2t/3=1000⋅2t/3N(t) = N_0 \cdot 2^{t/3} = 1000 \cdot 2^{t/3}

b) Vi løser 1000⋅2t/3=500001000 \cdot 2^{t/3} = 50000:
2t/3=502^{t/3} = 50
t3=log⁡250=ln⁡50ln⁡2≈5,64\frac{t}{3} = \log_2 50 = \frac{\ln 50}{\ln 2} \approx 5{,}64
t≈16,9 timert \approx 16{,}9 \text{ timer}

Svar: Det tar omtrent 17 timer.

📝Oppgave 4

Løs oppgavene.

a

En bakteriekultur vokser med 15 % per time. Finn doblingstiden.

b

Et radioaktivt stoff har halveringstid 10 dager. Hvor stor andel er igjen etter 25 dager?

c

En investering vokser med 5 % årlig rente. Hvor lang tid tar det å tredoble investeringen?

📝Oppgave 5

Løs de sammensatte oppgavene.

a

Løs e2x−5ex+6=0e^{2x} - 5e^x + 6 = 0

b

Løs 2x+2−x=32^x + 2^{-x} = 3

c

Løs ln⁡(ln⁡x)=0\ln(\ln x) = 0

Løs oppgaven

Gjør dette i GeoGebra

Løsning av eksponentiallikning grafisk

Finn skjæringspunktet mellom y=2xy = 2^x og y=5y = 5.

Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:

f(x) = 2^x
g(x) = 5
A = Intersect(f, g)

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)

Logaritmiske skalaer

Noen størrelser spenner over mange tierpotenser, for eksempel lydintensitet, energien i jordskjelv og konsentrasjonen av et luktstoff. Slike størrelser måles ofte på en logaritmisk skala: skalaverdien forteller hvor mange tierpotenser størrelsen er, ikke størrelsen selv.

Lydstyrken LL i desibel (dB) er gitt ved

L=10lg⁡II0L = 10 \lg \frac{I}{I_0}

der II er lydintensiteten i W/m² og I0=10−12I_0 = 10^{-12} W/m² er den svakeste lyden øret kan høre.

For to lyder med intensitet I1I_1 og I2I_2 gir logaritmesetningen for en brøk

L2−L1=10lg⁡I2I0−10lg⁡I1I0=10lg⁡I2I1L_2 - L_1 = 10 \lg \frac{I_2}{I_0} - 10 \lg \frac{I_1}{I_0} = 10 \lg \frac{I_2}{I_1}

📜Fast økning på skalaen gir fast faktor
Øker lydstyrken med dd dB, multipliseres intensiteten med

I2I1=10d/10\frac{I_2}{I_1} = 10^{d/10}

uansett hvor på skalaen vi starter. Det samme gjelder alle logaritmiske skalaer: en fast økning i skalaverdien svarer til en fast vekstfaktor for størrelsen.

✏️Eksempel 7: Desibel

Lydstyrken er L=10lg⁡I10−12L = 10 \lg \dfrac{I}{10^{-12}}, der II er intensiteten i W/m².

a) Finn intensiteten når lydstyrken er 8585 dB.

b) Hvor mange prosent øker intensiteten når lydstyrken øker med 33 dB?

a)

10lg⁡I10−12=8510 \lg \frac{I}{10^{-12}} = 85
lg⁡I10−12=8,5\lg \frac{I}{10^{-12}} = 8{,}5
I10−12=108,5\frac{I}{10^{-12}} = 10^{8{,}5}
I=108,5⋅10−12=10−3,5≈3,2⋅10−4I = 10^{8{,}5} \cdot 10^{-12} = 10^{-3{,}5} \approx 3{,}2 \cdot 10^{-4}

Svar: Intensiteten er omtrent 3,2⋅10−43{,}2 \cdot 10^{-4} W/m².

b)

10lg⁡I2I1=310 \lg \frac{I_2}{I_1} = 3
lg⁡I2I1=0,3\lg \frac{I_2}{I_1} = 0{,}3
I2I1=100,3≈1,995\frac{I_2}{I_1} = 10^{0{,}3} \approx 1{,}995

Vekstfaktoren 1,9951{,}995 svarer til en økning på 99,5 %99{,}5\,\%.

Svar: Intensiteten øker med omtrent 99,5 %99{,}5\,\%, altså nesten en dobling.

✏️Eksempel 8: En modell med logaritme
Intensiteten til en lukt er modellert ved

D(C)=1,8lg⁡C−0,6D(C) = 1{,}8 \lg C - 0{,}6

der CC er konsentrasjonen av luktstoffet. Grensen for å gripe inn er D=3,9D = 3{,}9.

a) Hvilken konsentrasjon svarer grensen til?

b) Hvor mye øker DD når konsentrasjonen dobles?

a)

1,8lg⁡C−0,6=3,91{,}8 \lg C - 0{,}6 = 3{,}9
1,8lg⁡C=4,51{,}8 \lg C = 4{,}5
lg⁡C=2,5\lg C = 2{,}5
C=102,5=10010≈316C = 10^{2{,}5} = 100\sqrt{10} \approx 316

Svar: Grensen nås ved C=10010≈316C = 100\sqrt{10} \approx 316.

b)

D(2C)−D(C)=1,8lg⁡(2C)−1,8lg⁡C=1,8lg⁡2CC=1,8lg⁡2≈0,54\begin{aligned} D(2C) - D(C) &= 1{,}8 \lg(2C) - 1{,}8 \lg C \\ &= 1{,}8 \lg \frac{2C}{C} \\ &= 1{,}8 \lg 2 \\ &\approx 0{,}54 \end{aligned}

Svar: DD øker med omtrent 0,540{,}54 hver gang konsentrasjonen dobles, uansett startverdi.

✏️Eksempel 9: Bestem grunntallet fra en graf

Figuren over viser grafen til f(x)=log⁡axf(x) = \log_a x. Bestem grunntallet aa.

Grafen går gjennom punktet (4,1)(4, 1), så f(4)=1f(4) = 1:

log⁡a4=1\log_a 4 = 1
a1=4a^1 = 4

Kontroll: Grafen går gjennom (1,0)(1, 0), og log⁡41=0\log_4 1 = 0 ✓

Svar: a=4a = 4

📝Oppgave 6
Momentmagnituden MM til et jordskjelv er gitt ved

M=23lg⁡E−3,2M = \frac{2}{3} \lg E - 3{,}2

der EE er energien som frigjøres, målt i joule.

a

Vis at E=101,5M+4,8E = 10^{1{,}5M + 4{,}8}.

b

Hvor mange ganger så stor blir energien når MM øker med 11?

c

Et jordskjelv har M=7M = 7 og et annet M=5M = 5. Hvor mange ganger så mye energi frigjøres i det største?

Løs oppgaven
📝Oppgave 7

Lydstyrken er L=10lg⁡I10−12L = 10 \lg \dfrac{I}{10^{-12}}, der II er intensiteten i W/m².

a

Finn intensiteten når lydstyrken er 120120 dB.

b

Hvor mange prosent øker intensiteten når lydstyrken øker med 22 dB?

c

Én høyttaler gir en viss lydstyrke. Hvor mange desibel øker lydstyrken når en like sterk høyttaler slås på i tillegg, slik at intensiteten dobles?

Løs oppgaven
📝Oppgave 8
Luktintensiteten II fra et anlegg er modellert ved

I=1,5lg⁡C−0,5I = 1{,}5 \lg C - 0{,}5

der CC er antall luktenheter per kubikkmeter luft. Lukten regnes som akseptabel når I≤2,5I \leq 2{,}5.

a

Regn ut luktintensiteten når C=500C = 500. Er lukten akseptabel?

b

Finn den største verdien av CC som gir akseptabel lukt.

c

Hvor mange prosent må konsentrasjonen reduseres fra C=500C = 500 for at lukten skal bli akseptabel?

Løs oppgaven
📝Oppgave 9

Grunntall og parametre fra grafer.

a

Grafen til f(x)=log⁡axf(x) = \log_a x går gjennom punktet (9,2)(9, 2). Bestem aa.

b

Grafen til g(x)=log⁡ax+bg(x) = \log_a x + b går gjennom punktene (1,2)(1, 2) og (8,5)(8, 5). Bestem aa og bb.

c

Vis at grafen til h(x)=log⁡1/axh(x) = \log_{1/a} x er speilbildet av grafen til log⁡ax\log_a x om xx-aksen.

Løs oppgaven

Oppsummering

Eksponentiallikninger:
- af(x)=ba^{f(x)} = b løses ved f(x)=log⁡ab=ln⁡bln⁡a\displaystyle f(x) = \log_a b = \frac{\ln b}{\ln a}
- Ta logaritmen på begge sider når ukjent er i eksponenten

Logaritmelikninger:
- log⁡af(x)=c\log_a f(x) = c løses ved f(x)=acf(x) = a^c
- Husk å sjekke at løsningen gir positivt argument

Logaritmiske skalaer:
- L=10lg⁡II0L = 10 \lg \dfrac{I}{I_0}: dd dB mer gir intensiteten ganget med 10d/1010^{d/10}
- En fast økning på en logaritmisk skala svarer til en fast vekstfaktor

Praktiske anvendelser:
- Doblingstid: T2=ln⁡2ln⁡a\displaystyle T_2 = \frac{\ln 2}{\ln a}
- Halveringstid: T1/2=−ln⁡2ln⁡a\displaystyle T_{1/2} = -\frac{\ln 2}{\ln a}

Ekstraoppgaver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 1 oppgaver
Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.