Læringsmål

Oversikt over læringsmål dekket i SVMET1010 Kvalitative metoder

Kilde: Læringsmålene er utformet av Skolesaga på grunnlag av emnets eksamensoppgaver, sensorveiledninger og emnebeskrivelse. De er ikke institusjonens offisielle læringsutbyttebeskrivelser.

156 kompetansemål39 av 39 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

•kunne gjøre rede for hvordan eksamen i SVMET1010 er bygd opp i dag, og hva kravet om at begge deler må bestås betyr for lesestrategien

0.1Slik testes SVMET1010

•kunne kjenne igjen hvilken oppgavesjanger en oppgaveformulering hører til, og si hva sjangeren krever av svaret

0.1Slik testes SVMET1010

•kunne bruke temafrekvensen til å prioritere lesetid, og skille mellom stoff som bærer langsvaret og stoff som bare trengs til den korte delen

0.1Slik testes SVMET1010

•kunne skille et konstatert metodevalg fra et begrunnet metodevalg i de sju designkomponentene

0.1Slik testes SVMET1010

•kunne gjøre om et konstatert metodevalg til et begrunnet metodevalg, og forklare hva som gjør forskjellen

0.2Drøftingshåndverket: fra deskripsjon til begrunnelse

•kunne kjenne igjen kjennetegnene på A-, C- og E-nivå i en konkret besvarelse, og plassere den med belegg

0.2Drøftingshåndverket: fra deskripsjon til begrunnelse

•kunne bruke de seks vektingsreglene til å prioritere tid og innhold under eksamen

0.2Drøftingshåndverket: fra deskripsjon til begrunnelse

•kunne disponere et langsvar med tidsbudsjett, og velge bevisst mellom en dybdeprofil og en breddeprofil

0.2Drøftingshåndverket: fra deskripsjon til begrunnelse

•kunne gjøre rede for hva som kjennetegner kvalitative metoder, og koble hvert kjennetegn til den tilhørende svakheten

1.1Hva kvalitative metoder er (og ikke er)

•kunne avgjøre om et forskningsspørsmål krever en kvalitativ eller en kvantitativ fremgangsmåte, og begrunne avgjørelsen

1.1Hva kvalitative metoder er (og ikke er)

•kunne skille de fem kvalitative metodene fra hverandre og si hva hver av dem gir og ikke gir

1.1Hva kvalitative metoder er (og ikke er)

•kunne kjenne igjen og rette opp kvantitativ logikk brukt om kvalitative funn, og skrive ut hva et kvalitativt utvalg ikke kan brukes til

1.1Hva kvalitative metoder er (og ikke er)

•kunne gjøre rede for overførbarhet slik Fangen bruker begrepet, og forklare hvorfor mekanismen er en annen enn i statistisk generalisering

1.2Overførbarhet, validitet, reliabilitet og refleksivitet

•kunne skille validitetsvariantene og reliabilitetsbegrepet fra hverandre, og drøfte om reliabilitet i det hele tatt lar seg bruke kvalitativt

1.2Overførbarhet, validitet, reliabilitet og refleksivitet

•kunne skrive ut gyldighetsområdet for en kvalitativ studie i to presise setninger

1.2Overførbarhet, validitet, reliabilitet og refleksivitet

•kunne skille faglig selvkritikk fra en unnskyldning, og gjøre rede for de fem opplysningene transparens minst krever

1.2Overførbarhet, validitet, reliabilitet og refleksivitet

•kunne skille kvalitativ og kvantitativ logikk fra hverandre under tidspress, slik flervalgsdelen krever

1.PPrøver til del 1: Kvalitativ grunnlogikk

•kunne skrive presise kortsvar om overførbarhet, validitet og transparens med riktig avsender

1.PPrøver til del 1: Kvalitativ grunnlogikk

•kunne kjenne igjen kvantitativ logikk i egne og andres formuleringer, og rette den opp uten å svekke påstanden

1.PPrøver til del 1: Kvalitativ grunnlogikk

•kunne drøfte kvalitetskriteriene med argumenter på begge sider og lande med en begrunnelse

1.PPrøver til del 1: Kvalitativ grunnlogikk

•kunne skille mellom tema, problemstilling og forskningsspørsmål, og forklare hva hvert nivå styrer i et forskningsopplegg

2.1Problemstilling og forskningsspørsmål

•kunne prøve en problemstilling mot de tre forskbarhetskravene og skrive om et spørsmål som ikke består testen

2.1Problemstilling og forskningsspørsmål

•kunne splitte et case i en hvorfor-dimensjon og en hvordan-dimensjon og begrunne metodevalget for hver av dem

2.1Problemstilling og forskningsspørsmål

•kunne drøfte spenningen mellom åpne og avgrensede forskningsspørsmål og lande drøftingen med en begrunnelse

2.1Problemstilling og forskningsspørsmål

•kunne definere de fem strategiske utvalgstypene og koble hver av dem til riktig pensumforfatter

2.2Utvalg, rekruttering og portvakter

•kunne begrunne et utvalg ut fra problemstillingen og skrive ut hva utvalget koster

2.2Utvalg, rekruttering og portvakter

•kunne beskrive en konkret rekrutteringsvei, navngi portvakten og drøfte portvaktens doble rolle som døråpner og filter

2.2Utvalg, rekruttering og portvakter

•kunne formulere hva et kvalitativt materiale kan og ikke kan belyse, uten å bruke statistikkens målestokk

2.2Utvalg, rekruttering og portvakter

•kunne gjengi de sju designkomponentene i rekkefølge og forklare hvorfor hver av dem forutsetter den foran

2.3Det komplette forskningsopplegget: sju komponenter, én sammenheng

•kunne begrunne et metodevalg med hva metoden gir og hva bortvalget ikke ville fanget

2.3Det komplette forskningsopplegget: sju komponenter, én sammenheng

•kunne skrive en case-tilpasset etikkdel med konkrete tiltak gjennom alle prosjektfaser

2.3Det komplette forskningsopplegget: sju komponenter, én sammenheng

•kunne diagnostisere en designskisse ved å finne komponenten som bryter sammenhengen, og foreslå en reparasjon

2.3Det komplette forskningsopplegget: sju komponenter, én sammenheng

•kunne gjenkjenne og skille de strategiske utvalgstypene i flervalgsformat under tidspress

2.PPrøver til del 2: Forskningsdesign

•kunne gjøre et vagt tema om til en todelt, forskbar problemstilling med begrunnet metodevalg per dimensjon

2.PPrøver til del 2: Forskningsdesign

•kunne diagnostisere hvilken designkomponent som svikter i en skisse, og foreslå en begrunnet reparasjon

2.PPrøver til del 2: Forskningsdesign

•kunne skrive en full designdisposisjon med alle sju komponentene innenfor en gitt tidsramme

2.PPrøver til del 2: Forskningsdesign

•kunne gjengi hele rollekontinuumet presist, med de tre presiseringene om skifte, mellomposisjoner og tilpasning til forskeren

3.1Deltakerroller: Fangen-kontinuumet

•kunne plassere en forsker på kontinuumet og begrunne plasseringen med et konkret belegg i feltbeskrivelsen

3.1Deltakerroller: Fangen-kontinuumet

•kunne drøfte hva en rolle gir og hva den koster, inkludert minst ett poeng som ikke står i beskrivelsen

3.1Deltakerroller: Fangen-kontinuumet

•kunne gjennomføre en kontrafaktisk drøfting av et alternativt rollevalg langs data, relasjoner og etikk, og konkludere begrunnet

3.1Deltakerroller: Fangen-kontinuumet

•kunne skille formell adgang fra sosial adgang og forklare hvorfor de to kan trekke i hver sin retning

3.2Feltarbeid i praksis: adgang, roller og de faste eksempelstudiene

•kunne bruke Ugelviks faseforløp til å beskrive og begrunne hvordan en forskerrolle utvikler seg over tid

3.2Feltarbeid i praksis: adgang, roller og de faste eksempelstudiene

•kunne koble hver av de faste eksempelstudiene til det metodegrepet den eier, og bruke den som eksempel i en besvarelse

3.2Feltarbeid i praksis: adgang, roller og de faste eksempelstudiene

•kunne planlegge et feltarbeid med varighet, intensitet, blindsoner og en gjennomtenkt avslutning

3.2Feltarbeid i praksis: adgang, roller og de faste eksempelstudiene

•kunne definere feltnotat og gjøre rede for hovedskillet mellom deskriptive, teoretiske og metodiske notater med riktig avsender

3.3Feltnotater

•kunne forklare de tre hensiktene med feltnotater og hvorfor de metodiske notatene er grunnlaget for transparens

3.3Feltnotater

•kunne skille en beskrivelse fra en tolkning i en notatlinje, og skrive om en linje som blander dem

3.3Feltnotater

•kunne drøfte nedtegning underveis mot nedtegning i etterkant og knytte valget til rollen forskeren har i feltet

3.3Feltnotater

•kunne gjengi rollekontinuumet presist under tidspress, i flervalgsformat og som kortsvar

3.PPrøver til del 3: Deltagende observasjon og feltarbeid

•kunne plassere en forsker på kontinuumet med tekstbelegg og navngi hva rollen gjør henne blind for

3.PPrøver til del 3: Deltagende observasjon og feltarbeid

•kunne koble hver av de faste eksempelstudiene til metodepoenget den eier, og bruke koblingen i en drøfting

3.PPrøver til del 3: Deltagende observasjon og feltarbeid

•kunne gjennomføre en kontrafaktisk rolledrøfting langs data, relasjoner og etikk og lande den begrunnet

3.PPrøver til del 3: Deltagende observasjon og feltarbeid

•kunne gjøre rede for hva et dybdeintervju er hos Weiss, og skille det fra en strukturert spørreskjemasamtale

4.1Dybdeintervjuet: guide, spørsmål og markører

•kunne skille en probe fra en markør og forklare hvorfor skillet betyr noe i en intervjusituasjon

4.1Dybdeintervjuet: guide, spørsmål og markører

•kunne begrunne valget mellom åpen, semistrukturert og strukturert intervjuguide ut fra et konkret forskningsspørsmål

4.1Dybdeintervjuet: guide, spørsmål og markører

•kunne diagnostisere en intervjuguide som i realiteten er et spørreskjema, og skrive den om

4.1Dybdeintervjuet: guide, spørsmål og markører

•kunne gjøre rede for asymmetrien mellom forsker og informant, og skille den fra forskerens definisjonsmakt

4.2Intervjuets relasjoner: asymmetri, bekjente og sårbare informanter

•kunne drøfte styrker og svakheter ved å intervjue folk man kjenner fra før, og foreslå konkrete grep

4.2Intervjuets relasjoner: asymmetri, bekjente og sårbare informanter

•kunne skrive et transparent avsnitt om relasjonen til informantene og om hva materialet da er en beskrivelse av

4.2Intervjuets relasjoner: asymmetri, bekjente og sårbare informanter

•kunne skille et datakvalitetsproblem fra et etisk problem i en intervjustudie

4.2Intervjuets relasjoner: asymmetri, bekjente og sårbare informanter

•kunne definere fokusgruppen slik Wibeck bruker begrepet, og skille den fra et gruppeintervju

4.3Fokusgrupper

•kunne begrunne gruppesammensetning, størrelse og moderatorlinje ut fra et konkret forskningsspørsmål

4.3Fokusgrupper

•kunne drøfte fokusgruppe mot individuelle intervjuer for samme spørsmål, med argumenter på begge sider

4.3Fokusgrupper

•kunne håndtere konfidensialitetsproblemet i en gruppe med operasjonelle tiltak

4.3Fokusgrupper

•kunne skille Weiss-begrepene fra hverandre under tidspress

4.PPrøver til del 4: Intervju og fokusgrupper

•kunne diagnostisere og reparere en intervjuguide som i realiteten er et spørreskjema

4.PPrøver til del 4: Intervju og fokusgrupper

•kunne begrunne valget mellom fokusgruppe og individuelle intervjuer for et konkret case

4.PPrøver til del 4: Intervju og fokusgrupper

•kunne skrive et transparent avsnitt om relasjonen til informantene

4.PPrøver til del 4: Intervju og fokusgrupper

•kunne definere webetnografi slik Bengtsson bruker begrepet, og skille det fra dokumentanalyse av nettinnhold

5.1Webetnografi: feltarbeid på nett

•kunne plassere en digital forskerrolle på Fangens kontinuum og begrunne plasseringen

5.1Webetnografi: feltarbeid på nett

•kunne vurdere om et digitalt felt er offentlig eller privat, med tre kriterier og ikke bare teknisk tilgang

5.1Webetnografi: feltarbeid på nett

•kunne foreslå operasjonelle etikkgrep mot sporbarhet, skjermdumper og manglende samtykke i nettmiljøer

5.1Webetnografi: feltarbeid på nett

•kunne gjøre rede for webetnografiens kjernebegreper under tidspress

5.PPrøver til del 5: Webetnografi og digitale data

•kunne vurdere om et digitalt felt er offentlig eller privat med alle tre kriteriene

5.PPrøver til del 5: Webetnografi og digitale data

•kunne skissere den digitale delen av et forskningsopplegg med rolle, datatyper og etikk

5.PPrøver til del 5: Webetnografi og digitale data

•kunne plassere en digital forskerrolle på Fangens kontinuum med belegg i et feltutdrag

5.PPrøver til del 5: Webetnografi og digitale data

•kunne gjøre rede for forskningsetikkens kjernekrav og navngi institusjonen som har utarbeidet retningslinjene

6.1Etikkens rammeverk: NESH, samtykke og konfidensialitet

•kunne skille informert samtykke, konfidensialitet, konsekvensvurdering og meldeplikt fra hverandre

6.1Etikkens rammeverk: NESH, samtykke og konfidensialitet

•kunne skrive en case-tilpasset etikkdel der hvert tiltak svarer på en bestemt risiko

6.1Etikkens rammeverk: NESH, samtykke og konfidensialitet

•kunne bruke asymmetri-regelen til å avgjøre hvor mye plass etikken bør få i en besvarelse

6.1Etikkens rammeverk: NESH, samtykke og konfidensialitet

•kunne gjøre rede for prosessuelt samtykke og forklare hva det ikke er

6.2Etikk i praksis: metode- og case-spesifikke dilemmaer

•kunne drøfte skjult mot åpen observasjon med de sterkeste argumentene på begge sider og et sett vilkår

6.2Etikk i praksis: metode- og case-spesifikke dilemmaer

•kunne lage et etikk-kart for et case der hvert tiltak svarer på en bestemt risiko

6.2Etikk i praksis: metode- og case-spesifikke dilemmaer

•kunne si hva et prosjekt ikke kan løse etisk, og hvordan materialet da må avgrenses

6.2Etikk i praksis: metode- og case-spesifikke dilemmaer

•kunne skille forskningsetikkens kjernekrav fra hverandre under tidspress

6.PPrøver til del 6: Forskningsetikk

•kunne dosere etikkdelen etter casets risikoprofil, med asymmetri-regelen som begrunnelse

6.PPrøver til del 6: Forskningsetikk

•kunne skrive en etikkplan fase for fase med ett konkret tiltak per fase

6.PPrøver til del 6: Forskningsetikk

•kunne løse en frittstående etikkoppgave i gjeldende eksamensform på tid

6.PPrøver til del 6: Forskningsetikk

•kunne gjengi analysens sju faser i rekkefølge og forklare hensikten med hver av dem med egne ord

7.1Fasemodellen: fra koding til begrepsutvikling

•kunne analysere et lite intervjumateriale slik at hver påstand er belagt i et konkret sted i teksten

7.1Fasemodellen: fra koding til begrepsutvikling

•kunne begrunne hvorfor du sammenligner informanter og hvorfor du leter etter tilfeller som taler mot din egen påstand

7.1Fasemodellen: fra koding til begrepsutvikling

•kunne skille en analysestrategi som faktisk følges, fra en som bare er navngitt i innledningen

7.1Fasemodellen: fra koding til begrepsutvikling

•kunne gjøre rede for Fangens tre fortolkningsgrader og vise samme utsagn tolket på hvert av nivåene

7.2Analysetradisjoner og fortolkningsnivåer

•kunne skille fortellingsanalyse fra beretningsanalyse og tematisk analyse fra grounded theory

7.2Analysetradisjoner og fortolkningsnivåer

•kunne velge analysetradisjon til et konkret forskningsspørsmål og begrunne valget

7.2Analysetradisjoner og fortolkningsnivåer

•kunne kjenne igjen en tolkning som går lenger enn belegget i materialet bærer

7.2Analysetradisjoner og fortolkningsnivåer

•kunne gjengi analysens sju faser og hensikten med dem under tidspress

7.PPrøver til del 7: Analyse av kvalitative data

•kunne gjennomføre en vedleggsanalyse mot en gitt påstand, med belegg og negativt tilfelle

7.PPrøver til del 7: Analyse av kvalitative data

•kunne tolke det samme utsagnet på tre fortolkningsnivåer og begrunne valget av nivå

7.PPrøver til del 7: Analyse av kvalitative data

•kunne avdekke misforhold mellom oppgitt analysemetode og gjennomført analyse

7.PPrøver til del 7: Analyse av kvalitative data

•kunne definere levning, kilde, spor og beretning slik pensum bruker dem, med avsender

8.1Dokumentanalyse og foreliggende kilder

•kunne lese det samme dokumentet som beretning og som levning, og si hva hver lesning kan og ikke kan bære

8.1Dokumentanalyse og foreliggende kilder

•kunne begrunne bruk av foreliggende materiale i en datainnsamlingsplan, med utvalgskriterium og periode

8.1Dokumentanalyse og foreliggende kilder

•kunne peke ut hva som systematisk mangler i et bevart dokumentmateriale

8.1Dokumentanalyse og foreliggende kilder

•kunne gjøre rede for positivisme, konstruktivisme, hermeneutikk og determinisme som posisjoner med hver sin logikk

8.2Vitenskapsteori, diskursanalyse og kortsvarsberedskap

•kunne forklare hva diskursanalyse er, hva den kritiske varianten legger til, og hva den koster å gjennomføre godt

8.2Vitenskapsteori, diskursanalyse og kortsvarsberedskap

•kunne definere restbegrepene fra den historiske kortsvarslista med én presis setning hver

8.2Vitenskapsteori, diskursanalyse og kortsvarsberedskap

•kunne avgjøre når vitenskapsteori hører hjemme i et langsvar, og når den tar plass fra noe som vurderes

8.2Vitenskapsteori, diskursanalyse og kortsvarsberedskap

•kunne skille levning, kilde og beretning fra hverandre under tidspress

8.PPrøver til del 8: Dokumenter, vitenskapsteori og restbegreper

•kunne kjenne igjen de vitenskapsteoretiske posisjonene når distraktorene er nabobegreper

8.PPrøver til del 8: Dokumenter, vitenskapsteori og restbegreper

•kunne gjennomføre en kort diskursanalytisk lesning med belegg i språklige trekk

8.PPrøver til del 8: Dokumenter, vitenskapsteori og restbegreper

•kunne definere restbegrepene fra den historiske kortsvarslista presist nok til flervalg

8.PPrøver til del 8: Dokumenter, vitenskapsteori og restbegreper

•kunne skrive et kortsvar i fire trinn: definisjon med navngitt pensumforfatter, typologi eller distinksjon, konkret eksempel og en avsluttende kobling til design, validitet eller etikk

9.1Sjanger: kortsvar og flervalg

•kunne velge hvilke begreper du skal besvare når oppgaven gir flere alternativer enn du skal svare på, og forklare hvorfor det ikke lønner seg å svare på alle

9.1Sjanger: kortsvar og flervalg

•kunne skille nabobegreper som lett forveksles, og skrive skillet i én setning

9.1Sjanger: kortsvar og flervalg

•kunne angripe et flervalgsspørsmål ved å avgjøre hvem som eier begrepet og deretter finne alternativet som beskriver nabobegrepet

9.1Sjanger: kortsvar og flervalg

•kunne disponere en designbesvarelse i de sju komponentene og fordele to og en halv time mellom dem

9.2Sjanger: «design en studie av X»

•kunne splitte et case i en motivdimensjon og en praksisdimensjon og velge metode for hver av dem med begrunnelse

9.2Sjanger: «design en studie av X»

•kunne skrive ut bortvalget av en metode slik at begrunnelsen er knyttet til caset og ikke til metodens generelle svakheter

9.2Sjanger: «design en studie av X»

•kunne skrive et etikkavsnitt som er så case-tilpasset at det ville måttet skrives om dersom caset ble byttet ut

9.2Sjanger: «design en studie av X»

•kunne redegjøre kort for analysefasene som en verktøykasse og begrunne hvilke av dem du bruker på et konkret materiale

9.3Sjanger: vedleggsanalyse av intervjudata

•kunne belegge hver påstand i en analyse med et bestemt sted i det utleverte materialet

9.3Sjanger: vedleggsanalyse av intervjudata

•kunne bruke ett analytisk begrep slik at det faktisk skiller mellom noe i materialet

9.3Sjanger: vedleggsanalyse av intervjudata

•kunne finne det negative tilfellet i et materiale og bruke det til å skjerpe påstanden i stedet for å legge det bort

9.3Sjanger: vedleggsanalyse av intervjudata

•kunne gjengi hele rollekontinuumet med den intervenerende rollen, skalapoenget og rolleskifte før du drøfter den ene rollen

9.4Sjanger: vedleggsdrøfting av deltakerroller i feltarbeid

•kunne plassere en forsker på kontinuumet og belegge plasseringen med konkrete steder i feltutdraget

9.4Sjanger: vedleggsdrøfting av deltakerroller i feltarbeid

•kunne drøfte en rolle begge veier og hente inn minst ett poeng som ikke står i utdraget

9.4Sjanger: vedleggsdrøfting av deltakerroller i feltarbeid

•kunne gjennomføre en kontrafaktisk drøfting som viser hva en annen rolle ville gjort med data, relasjoner og etikk

9.4Sjanger: vedleggsdrøfting av deltakerroller i feltarbeid

•kunne strukturere en metodesammenligning langs akser slik at kjennetegn, styrker og svakheter og likheter og forskjeller alle blir dekket

9.5Sjanger: sammenlign metoder + frittstående etikkoppgave

•kunne velge og begrunne tre til fem sammenligningsakser ut fra hva oppgaven faktisk spør om

9.5Sjanger: sammenlign metoder + frittstående etikkoppgave

•kunne skille de etiske utfordringene som følger av kvalitativ metode fra forskningsetikk i sin alminnelighet

9.5Sjanger: sammenlign metoder + frittstående etikkoppgave

•kunne foreslå et konkret og gjennomførbart etisk tiltak i hver fase av et prosjekt, fra formulering til publisering

9.5Sjanger: sammenlign metoder + frittstående etikkoppgave

•kunne kjenne igjen de seksten dokumenterte feilene i et utdrag og si hva som avgjør diagnosen

9.6Feilvaksinen: de 16 feilene som senker karakteren

•kunne skrive om en passasje som beskriver, til en som begrunner

9.6Feilvaksinen: de 16 feilene som senker karakteren

•kunne bruke en varsellampe på egen tekst og finne feilen før sensor gjør det

9.6Feilvaksinen: de 16 feilene som senker karakteren

•kunne mobilisere riktig sjanger, begrep og pensumeksempel til en oppgaveformulering uten hjelp

9.6Feilvaksinen: de 16 feilene som senker karakteren

•kunne disponere en designbesvarelse med alle sju komponentene og vise sammenhengen mellom dem

9.7Modellbesvarelse: komplett forskningsopplegg

•kunne skille et begrunnet metodevalg fra et konstatert metodevalg i egen tekst

9.7Modellbesvarelse: komplett forskningsopplegg

•kunne gjøre etikken i et case operasjonell ved å fordele konkrete tiltak på prosjektfasene

9.7Modellbesvarelse: komplett forskningsopplegg

•kunne kjenne igjen forskjellen mellom en breddebesvarelse og en ubalansert besvarelse, og rette sin egen mot den første

9.7Modellbesvarelse: komplett forskningsopplegg

•kunne prøve en gitt påstand mot et intervjumateriale i stedet for å bekrefte den

9.8Modellbesvarelse: vedleggsanalyse med påstand

•kunne belegge hver påstand om materialet med et konkret sted i vedlegget

9.8Modellbesvarelse: vedleggsanalyse med påstand

•kunne bruke et analytisk begrep slik at analysen ville blitt fattigere uten det

9.8Modellbesvarelse: vedleggsanalyse med påstand

•kunne lete etter et tilfelle som ikke passer, og la funnet endre eller presisere konklusjonen

9.8Modellbesvarelse: vedleggsanalyse med påstand

•kunne gjengi hele rollekontinuumet, inkludert den intervenerende rollen og rolleskiftet, før den enkelte rollen drøftes

9.9Modellbesvarelse: deltakerrolle-drøfting

•kunne plassere en forsker på kontinuumet med belegg i konkrete steder i et feltutdrag

9.9Modellbesvarelse: deltakerrolle-drøfting

•kunne drøfte en rolle begge veier, inkludert minst ett poeng utdraget ikke kan vise

9.9Modellbesvarelse: deltakerrolle-drøfting

•kunne føre en kontrafaktisk drøfting langs data, relasjoner og etikk, og lande med en begrunnet konklusjon

9.9Modellbesvarelse: deltakerrolle-drøfting

•kunne skrive et kortsvar etter firetrinnsformen, med navngitt avsender og distinksjonen mot nabobegrepet

9.10Modellbesvarelse: kortsvarssett + metodesammenligning

•kunne skille markør fra probe, og fokusgruppe fra gruppeintervju, i egne definisjoner

9.10Modellbesvarelse: kortsvarssett + metodesammenligning

•kunne bygge en metodesammenligning langs akser slik at kjennetegn, styrker og likheter kommer frem samtidig

9.10Modellbesvarelse: kortsvarssett + metodesammenligning

•kunne begrunne et metodevalg og et bortvalg ut fra det studieobjektet oppgaven oppgir

9.10Modellbesvarelse: kortsvarssett + metodesammenligning

•kunne gjennomføre en firetimers eksamen på tid, med riktig fordeling mellom kortsvar og langsvar

9.PPrøver til del 9: Eksamenstrening

•kunne velge mellom to langsvarsalternativer ut fra hvilket case man kan begrunne metodevalgene i

9.PPrøver til del 9: Eksamenstrening

•kunne rette sine egne svar mot momentlister i tre nivåer og finne det ene grepet som løfter hvert av dem

9.PPrøver til del 9: Eksamenstrening

•kunne håndtere en flervalgsdel der presisjon i nabobegreper avgjør

9.PPrøver til del 9: Eksamenstrening

Kapitler med kompetansemål

0Eksamenskart og drøftingshåndverk

0.1Slik testes SVMET1010

kunne gjøre rede for hvordan eksamen i SVMET1010 er bygd opp i dag, og hva kravet om at begge deler må bestås betyr for lesestrategien
kunne kjenne igjen hvilken oppgavesjanger en oppgaveformulering hører til, og si hva sjangeren krever av svaret
kunne bruke temafrekvensen til å prioritere lesetid, og skille mellom stoff som bærer langsvaret og stoff som bare trengs til den korte delen
kunne skille et konstatert metodevalg fra et begrunnet metodevalg i de sju designkomponentene

0.2Drøftingshåndverket: fra deskripsjon til begrunnelse

kunne gjøre om et konstatert metodevalg til et begrunnet metodevalg, og forklare hva som gjør forskjellen
kunne kjenne igjen kjennetegnene på A-, C- og E-nivå i en konkret besvarelse, og plassere den med belegg
kunne bruke de seks vektingsreglene til å prioritere tid og innhold under eksamen
kunne disponere et langsvar med tidsbudsjett, og velge bevisst mellom en dybdeprofil og en breddeprofil

1Kvalitativ grunnlogikk

1.1Hva kvalitative metoder er (og ikke er)

kunne gjøre rede for hva som kjennetegner kvalitative metoder, og koble hvert kjennetegn til den tilhørende svakheten
kunne avgjøre om et forskningsspørsmål krever en kvalitativ eller en kvantitativ fremgangsmåte, og begrunne avgjørelsen
kunne skille de fem kvalitative metodene fra hverandre og si hva hver av dem gir og ikke gir
kunne kjenne igjen og rette opp kvantitativ logikk brukt om kvalitative funn, og skrive ut hva et kvalitativt utvalg ikke kan brukes til

1.2Overførbarhet, validitet, reliabilitet og refleksivitet

kunne gjøre rede for overførbarhet slik Fangen bruker begrepet, og forklare hvorfor mekanismen er en annen enn i statistisk generalisering
kunne skille validitetsvariantene og reliabilitetsbegrepet fra hverandre, og drøfte om reliabilitet i det hele tatt lar seg bruke kvalitativt
kunne skrive ut gyldighetsområdet for en kvalitativ studie i to presise setninger
kunne skille faglig selvkritikk fra en unnskyldning, og gjøre rede for de fem opplysningene transparens minst krever

1.PPrøver til del 1: Kvalitativ grunnlogikk

kunne skille kvalitativ og kvantitativ logikk fra hverandre under tidspress, slik flervalgsdelen krever
kunne skrive presise kortsvar om overførbarhet, validitet og transparens med riktig avsender
kunne kjenne igjen kvantitativ logikk i egne og andres formuleringer, og rette den opp uten å svekke påstanden
kunne drøfte kvalitetskriteriene med argumenter på begge sider og lande med en begrunnelse

2Forskningsdesign

2.1Problemstilling og forskningsspørsmål

kunne skille mellom tema, problemstilling og forskningsspørsmål, og forklare hva hvert nivå styrer i et forskningsopplegg
kunne prøve en problemstilling mot de tre forskbarhetskravene og skrive om et spørsmål som ikke består testen
kunne splitte et case i en hvorfor-dimensjon og en hvordan-dimensjon og begrunne metodevalget for hver av dem
kunne drøfte spenningen mellom åpne og avgrensede forskningsspørsmål og lande drøftingen med en begrunnelse

2.2Utvalg, rekruttering og portvakter

kunne definere de fem strategiske utvalgstypene og koble hver av dem til riktig pensumforfatter
kunne begrunne et utvalg ut fra problemstillingen og skrive ut hva utvalget koster
kunne beskrive en konkret rekrutteringsvei, navngi portvakten og drøfte portvaktens doble rolle som døråpner og filter
kunne formulere hva et kvalitativt materiale kan og ikke kan belyse, uten å bruke statistikkens målestokk

2.3Det komplette forskningsopplegget: sju komponenter, én sammenheng

kunne gjengi de sju designkomponentene i rekkefølge og forklare hvorfor hver av dem forutsetter den foran
kunne begrunne et metodevalg med hva metoden gir og hva bortvalget ikke ville fanget
kunne skrive en case-tilpasset etikkdel med konkrete tiltak gjennom alle prosjektfaser
kunne diagnostisere en designskisse ved å finne komponenten som bryter sammenhengen, og foreslå en reparasjon

2.PPrøver til del 2: Forskningsdesign

kunne gjenkjenne og skille de strategiske utvalgstypene i flervalgsformat under tidspress
kunne gjøre et vagt tema om til en todelt, forskbar problemstilling med begrunnet metodevalg per dimensjon
kunne diagnostisere hvilken designkomponent som svikter i en skisse, og foreslå en begrunnet reparasjon
kunne skrive en full designdisposisjon med alle sju komponentene innenfor en gitt tidsramme

3Deltagende observasjon og feltarbeid

3.1Deltakerroller: Fangen-kontinuumet

kunne gjengi hele rollekontinuumet presist, med de tre presiseringene om skifte, mellomposisjoner og tilpasning til forskeren
kunne plassere en forsker på kontinuumet og begrunne plasseringen med et konkret belegg i feltbeskrivelsen
kunne drøfte hva en rolle gir og hva den koster, inkludert minst ett poeng som ikke står i beskrivelsen
kunne gjennomføre en kontrafaktisk drøfting av et alternativt rollevalg langs data, relasjoner og etikk, og konkludere begrunnet

3.2Feltarbeid i praksis: adgang, roller og de faste eksempelstudiene

kunne skille formell adgang fra sosial adgang og forklare hvorfor de to kan trekke i hver sin retning
kunne bruke Ugelviks faseforløp til å beskrive og begrunne hvordan en forskerrolle utvikler seg over tid
kunne koble hver av de faste eksempelstudiene til det metodegrepet den eier, og bruke den som eksempel i en besvarelse
kunne planlegge et feltarbeid med varighet, intensitet, blindsoner og en gjennomtenkt avslutning

3.3Feltnotater

kunne definere feltnotat og gjøre rede for hovedskillet mellom deskriptive, teoretiske og metodiske notater med riktig avsender
kunne forklare de tre hensiktene med feltnotater og hvorfor de metodiske notatene er grunnlaget for transparens
kunne skille en beskrivelse fra en tolkning i en notatlinje, og skrive om en linje som blander dem
kunne drøfte nedtegning underveis mot nedtegning i etterkant og knytte valget til rollen forskeren har i feltet

3.PPrøver til del 3: Deltagende observasjon og feltarbeid

kunne gjengi rollekontinuumet presist under tidspress, i flervalgsformat og som kortsvar
kunne plassere en forsker på kontinuumet med tekstbelegg og navngi hva rollen gjør henne blind for
kunne koble hver av de faste eksempelstudiene til metodepoenget den eier, og bruke koblingen i en drøfting
kunne gjennomføre en kontrafaktisk rolledrøfting langs data, relasjoner og etikk og lande den begrunnet

4Intervju og fokusgrupper

4.1Dybdeintervjuet: guide, spørsmål og markører

kunne gjøre rede for hva et dybdeintervju er hos Weiss, og skille det fra en strukturert spørreskjemasamtale
kunne skille en probe fra en markør og forklare hvorfor skillet betyr noe i en intervjusituasjon
kunne begrunne valget mellom åpen, semistrukturert og strukturert intervjuguide ut fra et konkret forskningsspørsmål
kunne diagnostisere en intervjuguide som i realiteten er et spørreskjema, og skrive den om

4.2Intervjuets relasjoner: asymmetri, bekjente og sårbare informanter

kunne gjøre rede for asymmetrien mellom forsker og informant, og skille den fra forskerens definisjonsmakt
kunne drøfte styrker og svakheter ved å intervjue folk man kjenner fra før, og foreslå konkrete grep
kunne skrive et transparent avsnitt om relasjonen til informantene og om hva materialet da er en beskrivelse av
kunne skille et datakvalitetsproblem fra et etisk problem i en intervjustudie

4.3Fokusgrupper

kunne definere fokusgruppen slik Wibeck bruker begrepet, og skille den fra et gruppeintervju
kunne begrunne gruppesammensetning, størrelse og moderatorlinje ut fra et konkret forskningsspørsmål
kunne drøfte fokusgruppe mot individuelle intervjuer for samme spørsmål, med argumenter på begge sider
kunne håndtere konfidensialitetsproblemet i en gruppe med operasjonelle tiltak

4.PPrøver til del 4: Intervju og fokusgrupper

kunne skille Weiss-begrepene fra hverandre under tidspress
kunne diagnostisere og reparere en intervjuguide som i realiteten er et spørreskjema
kunne begrunne valget mellom fokusgruppe og individuelle intervjuer for et konkret case
kunne skrive et transparent avsnitt om relasjonen til informantene

5Webetnografi og digitale data

5.1Webetnografi: feltarbeid på nett

kunne definere webetnografi slik Bengtsson bruker begrepet, og skille det fra dokumentanalyse av nettinnhold
kunne plassere en digital forskerrolle på Fangens kontinuum og begrunne plasseringen
kunne vurdere om et digitalt felt er offentlig eller privat, med tre kriterier og ikke bare teknisk tilgang
kunne foreslå operasjonelle etikkgrep mot sporbarhet, skjermdumper og manglende samtykke i nettmiljøer

5.PPrøver til del 5: Webetnografi og digitale data

kunne gjøre rede for webetnografiens kjernebegreper under tidspress
kunne vurdere om et digitalt felt er offentlig eller privat med alle tre kriteriene
kunne skissere den digitale delen av et forskningsopplegg med rolle, datatyper og etikk
kunne plassere en digital forskerrolle på Fangens kontinuum med belegg i et feltutdrag

6Forskningsetikk

6.1Etikkens rammeverk: NESH, samtykke og konfidensialitet

kunne gjøre rede for forskningsetikkens kjernekrav og navngi institusjonen som har utarbeidet retningslinjene
kunne skille informert samtykke, konfidensialitet, konsekvensvurdering og meldeplikt fra hverandre
kunne skrive en case-tilpasset etikkdel der hvert tiltak svarer på en bestemt risiko
kunne bruke asymmetri-regelen til å avgjøre hvor mye plass etikken bør få i en besvarelse

6.2Etikk i praksis: metode- og case-spesifikke dilemmaer

kunne gjøre rede for prosessuelt samtykke og forklare hva det ikke er
kunne drøfte skjult mot åpen observasjon med de sterkeste argumentene på begge sider og et sett vilkår
kunne lage et etikk-kart for et case der hvert tiltak svarer på en bestemt risiko
kunne si hva et prosjekt ikke kan løse etisk, og hvordan materialet da må avgrenses

6.PPrøver til del 6: Forskningsetikk

kunne skille forskningsetikkens kjernekrav fra hverandre under tidspress
kunne dosere etikkdelen etter casets risikoprofil, med asymmetri-regelen som begrunnelse
kunne skrive en etikkplan fase for fase med ett konkret tiltak per fase
kunne løse en frittstående etikkoppgave i gjeldende eksamensform på tid

7Analyse av kvalitative data

7.1Fasemodellen: fra koding til begrepsutvikling

kunne gjengi analysens sju faser i rekkefølge og forklare hensikten med hver av dem med egne ord
kunne analysere et lite intervjumateriale slik at hver påstand er belagt i et konkret sted i teksten
kunne begrunne hvorfor du sammenligner informanter og hvorfor du leter etter tilfeller som taler mot din egen påstand
kunne skille en analysestrategi som faktisk følges, fra en som bare er navngitt i innledningen

7.2Analysetradisjoner og fortolkningsnivåer

kunne gjøre rede for Fangens tre fortolkningsgrader og vise samme utsagn tolket på hvert av nivåene
kunne skille fortellingsanalyse fra beretningsanalyse og tematisk analyse fra grounded theory
kunne velge analysetradisjon til et konkret forskningsspørsmål og begrunne valget
kunne kjenne igjen en tolkning som går lenger enn belegget i materialet bærer

7.PPrøver til del 7: Analyse av kvalitative data

kunne gjengi analysens sju faser og hensikten med dem under tidspress
kunne gjennomføre en vedleggsanalyse mot en gitt påstand, med belegg og negativt tilfelle
kunne tolke det samme utsagnet på tre fortolkningsnivåer og begrunne valget av nivå
kunne avdekke misforhold mellom oppgitt analysemetode og gjennomført analyse

8Dokumenter, vitenskapsteori og restbegreper

8.1Dokumentanalyse og foreliggende kilder

kunne definere levning, kilde, spor og beretning slik pensum bruker dem, med avsender
kunne lese det samme dokumentet som beretning og som levning, og si hva hver lesning kan og ikke kan bære
kunne begrunne bruk av foreliggende materiale i en datainnsamlingsplan, med utvalgskriterium og periode
kunne peke ut hva som systematisk mangler i et bevart dokumentmateriale

8.2Vitenskapsteori, diskursanalyse og kortsvarsberedskap

kunne gjøre rede for positivisme, konstruktivisme, hermeneutikk og determinisme som posisjoner med hver sin logikk
kunne forklare hva diskursanalyse er, hva den kritiske varianten legger til, og hva den koster å gjennomføre godt
kunne definere restbegrepene fra den historiske kortsvarslista med én presis setning hver
kunne avgjøre når vitenskapsteori hører hjemme i et langsvar, og når den tar plass fra noe som vurderes

8.PPrøver til del 8: Dokumenter, vitenskapsteori og restbegreper

kunne skille levning, kilde og beretning fra hverandre under tidspress
kunne kjenne igjen de vitenskapsteoretiske posisjonene når distraktorene er nabobegreper
kunne gjennomføre en kort diskursanalytisk lesning med belegg i språklige trekk
kunne definere restbegrepene fra den historiske kortsvarslista presist nok til flervalg

9Eksamenstrening

9.1Sjanger: kortsvar og flervalg

kunne skrive et kortsvar i fire trinn: definisjon med navngitt pensumforfatter, typologi eller distinksjon, konkret eksempel og en avsluttende kobling til design, validitet eller etikk
kunne velge hvilke begreper du skal besvare når oppgaven gir flere alternativer enn du skal svare på, og forklare hvorfor det ikke lønner seg å svare på alle
kunne skille nabobegreper som lett forveksles, og skrive skillet i én setning
kunne angripe et flervalgsspørsmål ved å avgjøre hvem som eier begrepet og deretter finne alternativet som beskriver nabobegrepet

9.2Sjanger: «design en studie av X»

kunne disponere en designbesvarelse i de sju komponentene og fordele to og en halv time mellom dem
kunne splitte et case i en motivdimensjon og en praksisdimensjon og velge metode for hver av dem med begrunnelse
kunne skrive ut bortvalget av en metode slik at begrunnelsen er knyttet til caset og ikke til metodens generelle svakheter
kunne skrive et etikkavsnitt som er så case-tilpasset at det ville måttet skrives om dersom caset ble byttet ut

9.3Sjanger: vedleggsanalyse av intervjudata

kunne redegjøre kort for analysefasene som en verktøykasse og begrunne hvilke av dem du bruker på et konkret materiale
kunne belegge hver påstand i en analyse med et bestemt sted i det utleverte materialet
kunne bruke ett analytisk begrep slik at det faktisk skiller mellom noe i materialet
kunne finne det negative tilfellet i et materiale og bruke det til å skjerpe påstanden i stedet for å legge det bort

9.4Sjanger: vedleggsdrøfting av deltakerroller i feltarbeid

kunne gjengi hele rollekontinuumet med den intervenerende rollen, skalapoenget og rolleskifte før du drøfter den ene rollen
kunne plassere en forsker på kontinuumet og belegge plasseringen med konkrete steder i feltutdraget
kunne drøfte en rolle begge veier og hente inn minst ett poeng som ikke står i utdraget
kunne gjennomføre en kontrafaktisk drøfting som viser hva en annen rolle ville gjort med data, relasjoner og etikk

9.5Sjanger: sammenlign metoder + frittstående etikkoppgave

kunne strukturere en metodesammenligning langs akser slik at kjennetegn, styrker og svakheter og likheter og forskjeller alle blir dekket
kunne velge og begrunne tre til fem sammenligningsakser ut fra hva oppgaven faktisk spør om
kunne skille de etiske utfordringene som følger av kvalitativ metode fra forskningsetikk i sin alminnelighet
kunne foreslå et konkret og gjennomførbart etisk tiltak i hver fase av et prosjekt, fra formulering til publisering

9.6Feilvaksinen: de 16 feilene som senker karakteren

kunne kjenne igjen de seksten dokumenterte feilene i et utdrag og si hva som avgjør diagnosen
kunne skrive om en passasje som beskriver, til en som begrunner
kunne bruke en varsellampe på egen tekst og finne feilen før sensor gjør det
kunne mobilisere riktig sjanger, begrep og pensumeksempel til en oppgaveformulering uten hjelp

9.7Modellbesvarelse: komplett forskningsopplegg

kunne disponere en designbesvarelse med alle sju komponentene og vise sammenhengen mellom dem
kunne skille et begrunnet metodevalg fra et konstatert metodevalg i egen tekst
kunne gjøre etikken i et case operasjonell ved å fordele konkrete tiltak på prosjektfasene
kunne kjenne igjen forskjellen mellom en breddebesvarelse og en ubalansert besvarelse, og rette sin egen mot den første

9.8Modellbesvarelse: vedleggsanalyse med påstand

kunne prøve en gitt påstand mot et intervjumateriale i stedet for å bekrefte den
kunne belegge hver påstand om materialet med et konkret sted i vedlegget
kunne bruke et analytisk begrep slik at analysen ville blitt fattigere uten det
kunne lete etter et tilfelle som ikke passer, og la funnet endre eller presisere konklusjonen

9.9Modellbesvarelse: deltakerrolle-drøfting

kunne gjengi hele rollekontinuumet, inkludert den intervenerende rollen og rolleskiftet, før den enkelte rollen drøftes
kunne plassere en forsker på kontinuumet med belegg i konkrete steder i et feltutdrag
kunne drøfte en rolle begge veier, inkludert minst ett poeng utdraget ikke kan vise
kunne føre en kontrafaktisk drøfting langs data, relasjoner og etikk, og lande med en begrunnet konklusjon

9.10Modellbesvarelse: kortsvarssett + metodesammenligning

kunne skrive et kortsvar etter firetrinnsformen, med navngitt avsender og distinksjonen mot nabobegrepet
kunne skille markør fra probe, og fokusgruppe fra gruppeintervju, i egne definisjoner
kunne bygge en metodesammenligning langs akser slik at kjennetegn, styrker og likheter kommer frem samtidig
kunne begrunne et metodevalg og et bortvalg ut fra det studieobjektet oppgaven oppgir

9.PPrøver til del 9: Eksamenstrening

kunne gjennomføre en firetimers eksamen på tid, med riktig fordeling mellom kortsvar og langsvar
kunne velge mellom to langsvarsalternativer ut fra hvilket case man kan begrunne metodevalgene i
kunne rette sine egne svar mot momentlister i tre nivåer og finne det ene grepet som løfter hvert av dem
kunne håndtere en flervalgsdel der presisjon i nabobegreper avgjør

Tilbake til SVMET1010 Kvalitative metoder