9.8 Modellbesvarelse: vedleggsanalyse med påstand
Modellbesvarelse på vedleggsanalysen: seks intervjusitater analysert mot en gitt påstand, der hvert ledd i konklusjonen belegges i materialet.
- Sjangeren heter vedleggsanalyse i denne boka, og i eksamensanalysen vår har den kortkoden T3. Du får utlevert et kvalitativt materiale, som regel intervjusitater, og skal først gjøre kort rede for hvordan slikt materiale analyseres, og deretter analysere nettopp dette materialet — ofte opp mot en påstand du får oppgitt.
- Frekvensen: sjangeren er telt i 3 av 31 oppgavesett i arkivet vårt, alle fra en sammenhengende periode i årene 2015 til 2018, og den er borte fra de to nyeste settene.
- Hvorfor den likevel står her: fordi den er den beste treningsformen som finnes for analysehåndverket. Alt du gjør i en vedleggsanalyse — kode, sammenligne, lete etter det som ikke passer, forklare hvorfor du gjør grepene — er nøyaktig det analysekomponenten i designoppgaven ber om. Og case gjenbrukes på tvers av årganger i dette emnet, så sjangeren kan komme tilbake.
- Karakterbokstavene brukes gjennom hele kapitlet: A er øverste nivå, C er den midtre og helt vanlige karakteren. Uttrykket C-stoff betyr stoff som er korrekt, men som stopper ved beskrivelse.
Legg merke til profilen på topp-versjonen: den er dyp. Den bruker få grep og driver hvert av dem langt, i stedet for å gå jevnt gjennom alt. Det er den andre av de to lovlige veiene til toppkarakter — breddebesvarelsen finner du i kap. 9.7.
Tiden oppgaven er skrevet for: rundt to timers skrivetid. Del a) skal være kort. Den vanligste måten å tape tid i denne sjangeren på, er å bruke halve besvarelsen på å gjengi analysemodellen og få minutter på selve analysen.
Fra kap. 9.3 — de tre kravene sjangeren hviler på, ferdig oppfrisket her:
Ett: analysefasene presenteres som en verktøykasse, ikke som en tvangstrøye. Du må ikke bruke alle fasene, men du må kunne begrunne de grepene du faktisk gjør.
To: hver påstand du fremsetter om materialet, skal ha belegg i et konkret sted i vedlegget. Er linjene nummerert, henviser du til linjenummer. En påstand uten adresse i teksten er synsing, og synsing er det tydeligste kjennetegnet nederst på skalaen i denne sjangeren.
Tre: det som skiller toppen fra midten, er at du forklarer hvorfor du gjør grepene. Hvorfor sammenligner du informantene? Hvorfor leter du etter noen som ikke passer? Skjematisk riktig rekkefølge er kunnskap om modellen. Hensikten er forståelse av den.
Fra kap. 7.1: analysen går fra koding nær teksten, via kontekstualisering og sammenhenger mellom kategorier, til en tentativ påstand som prøves gjennom sammenligning og leting etter negative tilfeller, og videre til begrepsutvikling.
Oppgaven
Nyskrevet modellbesvarelse — skrevet av oss for denne boka. SVMET1010 har elleve publiserte sensorveiledninger som beskriver karakternivåene, men ingen publiserte besvarelser og ingen fasit. Dette er derfor ikke en ekte kandidatbesvarelse. Både oppgaveteksten og hele vedlegget under er skrevet av oss. Sitatene er konstruerte for undervisningsformål — de er ikke transkripsjoner fra en virkelig studie, og de er ikke hentet fra noe eksamenssett.
Oppgave (langsvar): Vedlegget inneholder utdrag fra seks intervjuer med unge kvinner om trening og kropp i sosiale medier.
a) Gjør kort rede for hvordan kvalitative intervjudata analyseres.
b) Analyser materialet i lys av følgende påstand: informantene tar avstand fra treningspresset, samtidig som de selv er med på å opprettholde det.
Tell instruksjonene: det står to oppdrag, og de har ulik vekt. «Gjør kort rede for» er et lite oppdrag med ordet kort i seg. «Analyser materialet i lys av påstanden» er det store. En fornuftig fordeling er omtrent en firedel av tiden på del a) og tre firedeler på del b).
Legg merke til hva påstanden faktisk sier. Den har to ledd: at informantene tar avstand, og at de samtidig opprettholder. En analyse som bare viser det første, har svart på halve påstanden. Og en påstand du får oppgitt, skal prøves — ikke bekreftes. Den kan vise seg å holde for de fleste, for noen, eller for ingen, og det er analysen som avgjør.
Informant 1 — Ida, 22 år
1 Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om sånn der treningspress, altså.
2 Jeg trener fordi jeg blir i bedre humør av det, ikke for å se ut på en bestemt måte.
3 Men jeg legger jo ut fra økta av og til. Ikke sånn speilbilde, mer sånn stemningsbilde.
4 Hvis jeg har trent fem ganger den uka så merker jeg at jeg har lyst til at det skal synes.
Informant 2 — Kaja, 20 år
5 Det er noen kontoer jeg måtte slutte å følge, for jeg ble helt ødelagt i hodet av dem.
6 De der som legger ut alt de spiser og alt de veier. Det er usunt, spør du meg.
7 Selv legger jeg bare ut når jeg har tatt en ny rekord. Det er jo noe annet, det er prestasjon.
8 Jeg har tenkt på at noen kanskje ser det og føler seg dårlig, men da får de heller la være å følge meg.
Informant 3 — Nora, 24 år
9 Jeg synes hele den kroppsgreia på nett er et press som ingen av oss egentlig har bedt om.
10 Samtidig er jeg helt ærlig på at jeg sjekker hvor mange som har sett historien min etter en økt.
11 Hvis det er få, tenker jeg at jeg kanskje la den ut på feil tidspunkt.
12 Det er litt flaut å innrømme, men det ligger der.
Informant 4 — Vilde, 21 år
13 Jeg er ikke en sånn fitnessjente. Jeg går på gruppetimer og det er det.
14 De som holder på med proteinpulver og måling og alt det der, det er en annen verden.
15 Jeg har jo en app som teller, men det er mest for min egen del.
16 Jeg viser den bare til de nærmeste vennene mine. Vi sammenligner litt, men på en snill måte.
Informant 5 — Selma, 19 år
17 Alle sier at man skal trene for helsa, men jeg tror ikke helt på det.
18 Jeg tror de fleste trener for utseendet og bare sier det andre fordi det høres bedre ut.
19 Jeg gjør det samme selv, for å være ærlig. Jeg legger ikke ut så mye, men jeg ser mye.
20 Og så blir jeg irritert på meg selv for at jeg ser så mye.
Informant 6 — Amina, 23 år
21 Jeg trener for å se bra ut, og jeg synes ikke det er noe rart å si.
22 Folk later som om det er noe galt med det, men de gjør jo det samme.
23 Jeg legger ut bilder fordi jeg er fornøyd, og hvis noen synes det er press, så er ikke det mitt ansvar.
24 Jeg føler ikke noe press selv. Jeg har bestemt meg for hva jeg vil se ut som, og så gjør jeg det.
Distinksjonen mot en oppskrift: fasene er en verktøykasse, ikke en tvangstrøye. Ingen krever at alle fasene brukes i alle prosjekter. Kravet er at grepene du gjør, kan begrunnes — og at det du sier at du gjør, er det du faktisk gjør lenger nede i teksten.
Hvorfor rekkefølgen likevel betyr noe: en tentativ påstand formulert før kodingen er en forhåndsdom, og en sammenligning gjort før kategoriene finnes, har ingenting å sammenligne. Rekkefølgen er en logikk, ikke et ritual.
Hvorfor begrepet er nyttig i akkurat denne oppgaven: når en informant sier at hun ikke er «en sånn fitnessjente», gjør hun to ting samtidig. Hun plasserer seg selv utenfor en kategori, og hun bekrefter at kategorien finnes og betyr noe. Det er nettopp den doble bevegelsen påstanden i oppgaven handler om.
Distinksjonen mot stempling: stempling handler om hva andre gjør med deg — at en merkelapp festes utenfra og former hvordan du blir behandlet. Symbolske grenser handler om hva du gjør med andre: du trekker skillet selv, og du trekker det for din egen skyld. De to begrepene brukes ofte sammen, men de peker i hver sin retning.
Hensikten, som er det som gir uttelling: en påstand som bare hviler på de tilfellene som støtter den, er ikke prøvd. Letingen etter det som ikke passer er kvalitativ forsknings versjon av å forsøke å felle sin egen konklusjon. Finner du et negativt tilfelle, har du to lovlige utveier: begrense påstandens rekkevidde, eller endre den.
Distinksjonen mot å ignorere avvik: det motsatte grepet — å nevne den som ikke passer og deretter gå videre som om hun ikke fantes — er verre enn ikke å ha lett. Da har du sett innvendingen og latt være å svare på den.
Hvorfor det er nyttig i en vedleggsanalyse: gradene gir deg et språk for å si hvor langt du har beveget deg fra materialet. Å skrive «informanten sier at hun ikke bryr seg om press» er første grad. Å skrive «utsagnet fungerer som en avgrensning mot en kategori hun ikke vil tilhøre» er andre grad.
Faren i tredje grad: jo lenger opp du går, desto mer risikerer du å kjøre over informantenes egen selvforståelse. Et materiale tåler tolkning, men det tåler ikke å bli overkjørt — og en tolkning som ikke lenger kan spores tilbake til et konkret sted i teksten, er ikke lenger en analyse.
Distinksjonen mot gjenfortelling: en gjenfortelling refererer hva informantene sier, i deres egen rekkefølge, uten retning. En analyse fremsetter en påstand og henter belegget fra flere steder, ofte på tvers av informantene og ofte i en annen rekkefølge enn materialet selv har.
Distinksjonen mot synsing: synsing er en påstand om materialet uten adresse i det. Den kjennes igjen på formuleringer som «det virker som om de fleste egentlig føler» — der «de fleste» ikke er telt og «egentlig» ikke er belagt.
Momentlisten for akkurat denne oppgaven, bygget på karakterbeskrivelsene og vektingsreglene i kap. 0.2.
Del a). Terskelen for midtre karakter er at analysefasene gjengis riktig. Toppen krever i tillegg at det sies hvilke faser besvarelsen faktisk skal bruke på dette materialet, og hvorfor — og at del a) holdes kort.
Belegg. Terskelen er at påstandene om materialet gjenkjennelig kommer fra det. Toppen krever adresse: linjenummer eller informantnavn ved hver påstand.
Bruk av begrep. Terskelen er ett begrep, riktig forstått. Toppen krever at begrepet gjør en jobb setningen ikke kunne gjort uten det. Et begrep som først dukker opp i konklusjonen, har per definisjon ikke gjort noen jobb.
Sammenligning. Terskelen er at informantene ses i forhold til hverandre. Toppen krever at det står hvorfor man sammenligner — hva grepet gjør synlig som en gjennomgang informant for informant ville skjult.
Negativt tilfelle. Terskelen er at det finnes en som ikke passer, og at hun nevnes. Toppen krever at funnet får en konsekvens: at påstanden begrenses, presiseres eller endres på grunn av henne.
Poeng utenfra. Toppen tar med minst ett poeng som ikke står i vedlegget — her: at sitatene er svar på spørsmål vi ikke ser, og at det setter en grense for hvor langt de kan tolkes.
Hvorfor C-versjonen ikke ble B: ikke fordi den mangler kunnskap. Del a) er faktisk sterkere enn i midtsjiktet ellers, og alle seks informantene er lest riktig. Den ble stående fordi hele del b) er deskriptiv: den refererer materialet i materialets egen rekkefølge, uten retning, uten belegg og uten at noe begrep gjør arbeid. Avstanden mellom empiri og teori er synlig i teksten — begrepene står i siste avsnitt, analysen står over dem, og de to møtes aldri. Det er den klassiske beskrivelsen av midtre nivå i dette emnet, og den rettes ikke med mer kunnskap, men med et annet organiseringsprinsipp.
Feilene har numre i denne boka og er samlet med drill i kap. 9.6. To av dem bærer hele forskjellen i dette kapitlet.
Feil nummer 5 — ren deskripsjon av vedlegget. Gjenfortelling uten analyse, påstander uten belegg i konkrete tekststeder, analyse uten retning. Varsellampen er organiseringen: hvis avsnittene dine følger vedleggets rekkefølge og heter det samme som informantene, skriver du et referat.
Feil nummer 6 — avstand mellom empiri og teori. Begrepet presenteres, som regel i innledningen eller konklusjonen, og brukes aldri. Varsellampen: stryk begrepet ut av teksten din. Endrer ingenting seg i analysen, gjorde det ingen jobb.
En tredje felle, som ligger nær i akkurat denne oppgaven: å nevne det negative tilfellet og deretter konkludere som om det ikke fantes. Å se innvendingen og la den ligge er svakere enn ikke å ha lett, fordi det viser at grepet ble gjort som ritual.
Og en fjerde: å skrive at «de fleste unge kvinner» gjør slik eller sånn. Seks informanter bærer ingen andel. Formuleringen skal handle om hvordan mønsteret ser ut der det finnes, ikke om hvor utbredt det er.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.