Læringsmål

Oversikt over læringsmål dekket i PSYC1202 Profesjonsforberedende 1 — etikk og profesjonsrolle

Kilde: Læringsmålene er utformet av Skolesaga på grunnlag av emnets eksamensoppgaver, sensorveiledninger og emnebeskrivelse. De er ikke institusjonens offisielle læringsutbyttebeskrivelser.

127 kompetansemål32 av 32 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

•kunne gjøre rede for eksamensformen i PSYC1202: en hjemmeeksamen over to dager som vurderes til bestått eller ikke bestått, med APA-format og en samlet ordgrense på 2000 ord
0.1Slik testes PSYC1202
•kunne forklare hvorfor begge oppgavene i settet normalt er obligatoriske, og hva som skiller den etiske kasusanalysen fra den anvendte kommunikasjonsoppgaven
0.1Slik testes PSYC1202
•kunne skille de fire fagetiske hovedprinsippene fra de fire grunnprinsippene for klinisk kommunikasjon, og forklare hvorfor ordet respekt betyr noe ulikt i de to
0.1Slik testes PSYC1202
•kunne bruke temafordelingen i eksamensarkivet og ordkvoten til å legge en leseplan og en disposisjon som gir mest plass til det som faktisk vurderes
0.1Slik testes PSYC1202
•kunne bygge en kasusanalyse i fire trinn: berørte parter, etiske problemstillinger, prinsippene brukt på kasuset, og alternative handlemåter med følger
0.2Kasushåndverket — kasusanatomien, bestått/godt bestått og bestått-terskelen
•kunne skille en anvendelse fra en gjengivelse, og forklare hvorfor en korrekt forklaring av prinsippene ikke er nok til å bestå
0.2Kasushåndverket — kasusanatomien, bestått/godt bestått og bestått-terskelen
•kunne kjenne igjen hvilken av de seks oppgavetypene et delspørsmål ber om, ut fra instruksjonsverbet, og hvilket begrepsapparat svaret da skal bruke
0.2Kasushåndverket — kasusanatomien, bestått/godt bestått og bestått-terskelen
•kunne legge et ordbudsjett og en arbeidsflyt for de to eksamensdagene, og rette sitt eget svar med de to sjekklistene i kapitlet
0.2Kasushåndverket — kasusanatomien, bestått/godt bestått og bestått-terskelen
•kunne gjøre rede for de fire fagetiske hovedprinsippene i Etiske prinsipper for nordiske psykologer og skille dem fra de fire grunnprinsippene for klinisk kommunikasjon
1.1EPNP-systemet og profesjonsetisk dømmekraft
•kunne velge og prioritere de prinsippene som faktisk bærer i et konkret kasus, og begrunne valget
1.1EPNP-systemet og profesjonsetisk dømmekraft
•kunne skille en anvendelse fra en gjengivelse i sin egen tekst, og bygge om en gjengivelse til en anvendelse
1.1EPNP-systemet og profesjonsetisk dømmekraft
•kunne åpne en kasusanalyse med berørte parter og navngitte etiske problemstillinger, og avslutte den med alternative handlemåter med konsekvenser
1.1EPNP-systemet og profesjonsetisk dømmekraft
•kunne gjøre rede for de fem leddene i respekt-prinsippet og si hvilket av dem som rammes i et konkret kasus
1.2Respekt
•kunne forklare hvorfor taushetsplikten er en hovedregel og ikke ett hensyn blant flere, og bruke det på en henvendelse fra en tredjepart
1.2Respekt
•kunne vurdere om et samtykke er informert, frivillig og gitt på forhånd, og si hvilket vilkår som eventuelt svikter
1.2Respekt
•kunne foreslå alternative handlemåter i tre former — det som kunne vært gjort før, i øyeblikket og nå — med følger for hver berørt part
1.2Respekt
•kunne gjøre rede for de fire leddene i kompetanse-prinsippet, inkludert at etisk bevissthet selv er en kompetanse
1.3Kompetanse
•kunne peke ut hvilken av de fire måtene kompetansegrensen er overskredet på i et konkret kasus
1.3Kompetanse
•kunne skille et kompetansebrudd fra et ansvarsbrudd og si hvorfor de inntreffer på ulike tidspunkter
1.3Kompetanse
•kunne skrive et forbehold som navngir grunnlaget, alderen på det og hva uttalelsen ikke kan brukes til
1.3Kompetanse
•kunne gjøre rede for de tre leddene i ansvar-prinsippet og skille ansvar fra skyld
1.4Ansvar
•kunne kjenne igjen skade som oppstår av en unnlatelse, og beskrive den konkret nok til å anvende prinsippet på den
1.4Ansvar
•kunne foreslå oppretting som handlinger etter tredelingen hindre, begrense og rette opp
1.4Ansvar
•kunne ta den gode hensikten på alvor uten å la den frikjenne handlingen
1.4Ansvar
•kunne gjøre rede for de fire leddene i integritet-prinsippet og forklare hvorfor rolleklarhet må etableres på forhånd
1.5Integritet, og full EPNP-kasusanalyse
•kunne skille psykologens integritet fra klientens integritet i respekt-prinsippet
1.5Integritet, og full EPNP-kasusanalyse
•kunne gjennomføre en samlet analyse av ett kasus: velge, anvende, prioritere, veie og lande
1.5Integritet, og full EPNP-kasusanalyse
•kunne navngi en kollisjon mellom to prinsipper, skrive ut hva som taler for hver side, og begrunne en vekting
1.5Integritet, og full EPNP-kasusanalyse
•kunne kjenne igjen og bruke Del 1s begreper under tidspress, uten å slå opp
1.PPrøver til del 1: De fire fagetiske prinsippene (EPNP)
•kunne skrive anvendelsesleddet for et prinsipp på et kasus du ser for første gang
1.PPrøver til del 1: De fire fagetiske prinsippene (EPNP)
•kunne drøfte handlingsalternativer med både positive og negative følger for hver berørt part
1.PPrøver til del 1: De fire fagetiske prinsippene (EPNP)
•kunne gjennomføre en samlet EPNP-analyse på cirka 600 ord innenfor en halvtime
1.PPrøver til del 1: De fire fagetiske prinsippene (EPNP)
•kunne forklare hva hver av de etiske dimensjonene måler, og skille regeletikk fra pliktetikk og sinnelagsetikk fra dydsetikk
2.1De etiske dimensjonene — regel-, konsekvens-, sinnelags- og nærhetsetikk
•kunne anvende hver dimensjon på et konkret kasus og si både hva den får øye på og hva den ikke ser
2.1De etiske dimensjonene — regel-, konsekvens-, sinnelags- og nærhetsetikk
•kunne vise at en konsekvensanalyse lander ulikt ved ulik krets av berørte og ulik tidshorisont
2.1De etiske dimensjonene — regel-, konsekvens-, sinnelags- og nærhetsetikk
•kunne markere sinnelagsetikkens grense i egen tekst, slik at hensikten forklarer uten å forsvare
2.1De etiske dimensjonene — regel-, konsekvens-, sinnelags- og nærhetsetikk
•kunne skille et konkret handlingsalternativ fra en holdning, og formulere alternativer som noen gjør noe overfor noen på et tidspunkt
2.2Konsekvens- og pliktetikk i praksis
•kunne sette opp positive og negative følger av hvert alternativ, fordelt på berørte parter, og si hvem som betaler prisen
2.2Konsekvens- og pliktetikk i praksis
•kunne bruke pliktetikken til å luke ut alternativer som ikke skal vurderes, og begrunne hvorfor
2.2Konsekvens- og pliktetikk i praksis
•kunne skille et spørsmål der to landinger begge er forsvarlige, fra et spørsmål faget selv har avgjort
2.2Konsekvens- og pliktetikk i praksis
•kunne gjengi de fem trinnene i den trinnvise beslutningsprosessen og forklare hva hvert av dem krever av skjønn
2.3Øvreeides etiske beslutningsprosess
•kunne skille en verdi fra et prinsipp og fra en retningslinje, og bruke alle tre i en vurdering
2.3Øvreeides etiske beslutningsprosess
•kunne kjenne igjen et etisk relevant tema i en situasjon ingen i kasuset oppfattet som et dilemma
2.3Øvreeides etiske beslutningsprosess
•kunne skrive et ledd om å rette opp negative konsekvenser med konkrete grep framfor en beklagelse
2.3Øvreeides etiske beslutningsprosess2.PPrøver til del 2: Etiske dimensjoner og beslutningsprosessen
•kunne kjenne igjen en dobbeltrolle, navngi de to rollene og si når den oppsto
2.4Rollekonflikt, dobbeltroller og konfidensialitet
•kunne skrive ut hva en rolleavklaring skal inneholde, og formulere den som faktiske ord
2.4Rollekonflikt, dobbeltroller og konfidensialitet
•kunne vurdere et konfidensialitetsspørsmål som et spørsmål om grunnlag for unntak framfor som en fri avveining
2.4Rollekonflikt, dobbeltroller og konfidensialitet
•kunne skille det faget har avgjort fra det som er en reell avveining, og legge drøftingen der den hører hjemme
2.4Rollekonflikt, dobbeltroller og konfidensialitet
•kunne kjenne igjen og bruke Del 2s begreper under tidspress, uten å slå opp
2.PPrøver til del 2: Etiske dimensjoner og beslutningsprosessen
•kunne skrive den sinnelagsetiske vurderingen ferdig, slik at grensen er markert i din egen tekst
2.PPrøver til del 2: Etiske dimensjoner og beslutningsprosessen
•kunne sette opp handlingsalternativer og prise dem med hvem som betaler kostnaden
2.PPrøver til del 2: Etiske dimensjoner og beslutningsprosessen
•kunne forklare hva profesjonsetisk dømmekraft er, og hvorfor retningslinjer understøtter den uten å kunne erstatte den
3.1Profesjonsetikk som dømmekraft (Christoffersen) og den etiske fordring
•kunne beskrive den profesjonsetiske grunnsituasjonen med de tre trekkene som gjør møtet faglig formidlet
3.1Profesjonsetikk som dømmekraft (Christoffersen) og den etiske fordring
•kunne gjøre rede for den etiske fordring med riktig avsender, og forklare hva det innebærer at den er taus
3.1Profesjonsetikk som dømmekraft (Christoffersen) og den etiske fordring
•kunne skrive en teoretisk redegjørelse som knytter posisjonen til hva psykologen konkret må gjøre i et kasus
3.1Profesjonsetikk som dømmekraft (Christoffersen) og den etiske fordring
•kunne gjengi de tre profesjonsteoretiske posisjonene presist og med riktig avsender
3.2Profesjonsteori — Parsons, Weber og Foucault
•kunne kontrastere dem ved å si hva hver av dem ser som de to andre ikke ser
3.2Profesjonsteori — Parsons, Weber og Foucault
•kunne lese ett og samme kasus med alle tre posisjonene, uten å blande dem sammen
3.2Profesjonsteori — Parsons, Weber og Foucault
•kunne forklare hva definisjonsmakt er, og vise den i et konkret ordvalg fra en psykologs arbeid
3.2Profesjonsteori — Parsons, Weber og Foucault
•kunne forklare hva det vil si at klienten er en medborger, og hvorfor perspektivet utfyller rettighetsspråket i stedet for å erstatte det
3.3Wyller — profesjonsetikk, medborgerskap og «den andre»
•kunne knytte medborgerperspektivet til respekt-prinsippet, som er selve poenget med å bruke det
3.3Wyller — profesjonsetikk, medborgerskap og «den andre»
•kunne skille verdighet fra rettighet, og bruke skillet i et kasus der alt formelt er i orden
3.3Wyller — profesjonsetikk, medborgerskap og «den andre»
•kunne vise perspektivet i konkrete grep framfor i formuleringen om å se hele mennesket
3.3Wyller — profesjonsetikk, medborgerskap og «den andre»
•kunne gjengi Del 3s posisjoner med riktig avsender under tidspress, uten å slå opp
3.PPrøver til del 3: Profesjonsetisk dømmekraft og profesjonsteori
•kunne skrive en teoretisk redegjørelse som knytter posisjonen til hva psykologen konkret må gjøre
3.PPrøver til del 3: Profesjonsetisk dømmekraft og profesjonsteori
•kunne lese ett kasus med flere posisjoner uten å blande dem sammen
3.PPrøver til del 3: Profesjonsetisk dømmekraft og profesjonsteori
•kunne bruke dømmekraft-rammen til å vise hvorfor det ikke er nok at en rutine ble fulgt
3.PPrøver til del 3: Profesjonsetisk dømmekraft og profesjonsteori
•kunne holde de fire grunnprinsippene for klinisk kommunikasjon fra hverandre og fra de fire fagetiske hovedprinsippene, og si hvilket apparat som hører til hvilken oppgave
4.1De fire grunnprinsippene for klinisk kommunikasjon
•kunne koble hvert av de fire grunnprinsippene til et konkret samtalegrep og begrunne grepet i det enkelte kasuset
4.1De fire grunnprinsippene for klinisk kommunikasjon
•kunne skrive ut faktiske replikker som bærer respekt, omsorg, forståelse og autonomi i en første samtale
4.1De fire grunnprinsippene for klinisk kommunikasjon
•kunne navngi en kollisjon mellom to grunnprinsipper, vekte den begrunnet og si hva som ikke er avgjort etter samtalen
4.1De fire grunnprinsippene for klinisk kommunikasjon
•kunne gjøre rede for hva hver av de tre fasene i et klinisk intervju skal ha fått på plass, og skille en fase fra et tema
4.2Det kliniske intervjuets faser
•kunne si hvilket av de fire grunnprinsippene for klinisk kommunikasjon som bærer mest i hver fase, og begrunne det
4.2Det kliniske intervjuets faser
•kunne skrive ut de faktiske overgangsreplikkene mellom fasene og begrunne dem
4.2Det kliniske intervjuets faser
•kunne kjenne igjen en samtale der åpningen er hoppet over, og si hva som manglet og når
4.2Det kliniske intervjuets faser
•kunne skille en replikk fra en beskrivelse av hva man ville formidlet, og skrive om det ene til det andre
4.3Dialoghåndverket — å skrive en tenkt dialog
•kunne skrive en tenkt dialog på om lag 300 ord i riktig format, med faktiske replikker fra begge parter
4.3Dialoghåndverket — å skrive en tenkt dialog
•kunne la klienten reagere realistisk, slik at skepsis ikke forsvinner av én god setning
4.3Dialoghåndverket — å skrive en tenkt dialog
•kunne gi dialogen en bue og en landing, og binde den til prinsippbegrunnelsen i delspørsmålet foran
4.3Dialoghåndverket — å skrive en tenkt dialog
•kunne forklare hvorfor noe faglig forsvarlig kan oppleves krenkende, og hvorfor forsvarligheten ikke er et svar på klagen
4.4Krevende kommunikasjonssituasjoner — psykologen som har feilet
•kunne kjenne igjen fem forsvarsformer i en replikk og skrive om hver av dem til en anerkjennelse
4.4Krevende kommunikasjonssituasjoner — psykologen som har feilet
•kunne skrive en åpningsreplikk der psykologen tar opp saken selv, og skille det hun står ved fra det hun angrer på
4.4Krevende kommunikasjonssituasjoner — psykologen som har feilet
•kunne avslutte en besvarelse med konkrete opprettingstiltak og med det som fortsatt står åpent
4.4Krevende kommunikasjonssituasjoner — psykologen som har feilet
•kunne kjenne igjen og bruke Del 4s begreper under tidspress, uten å slå opp
4.PPrøver til del 4: Klinisk kommunikasjon — grunnprinsipper og intervjuets faser
•kunne koble hvert av de fire grunnprinsippene til et konkret samtalegrep i et nytt kasus
4.PPrøver til del 4: Klinisk kommunikasjon — grunnprinsipper og intervjuets faser
•kunne skrive en tenkt dialog på tid, med faktiske replikker og en realistisk klientrespons
4.PPrøver til del 4: Klinisk kommunikasjon — grunnprinsipper og intervjuets faser
•kunne skrive åpningen av en samtale der psykologen selv har feilet, uten å forsvare seg
4.PPrøver til del 4: Klinisk kommunikasjon — grunnprinsipper og intervjuets faser
•kunne forklare hva empati er som klinisk ferdighet, og hvorfor både forståelsen og formidlingen av den må være med
5.1Empati og de tre empatiformene
•kunne skille følelsesreflektering, følelsesvalidering og tolkningsorientert følelsesreflektering fra hverandre og fra innholdsspeiling og normalisering
5.1Empati og de tre empatiformene
•kunne formulere en konkret empatisk respons av hver av de tre formene på et gitt klientutsagn
5.1Empati og de tre empatiformene
•kunne begrunne hvorfor en formulering er empatisk ved å si hva den gjør, hva den bygger på i kasuset og hva den lar være å gjøre
5.1Empati og de tre empatiformene
•kunne forklare hva som skiller en hjelpsom fra en ikke-hjelpsom respons, med utforskningen som målestokk
5.2Helping Skills — hjelpsomme og ikke-hjelpsomme responser
•kunne kjenne igjen avvisning, bagatellisering, moralisering og forhastet problemløsning i velmente formuleringer
5.2Helping Skills — hjelpsomme og ikke-hjelpsomme responser
•kunne formulere to til tre hjelpsomme responser på et klientutsagn og begrunne hver av dem i empati og aksept
5.2Helping Skills — hjelpsomme og ikke-hjelpsomme responser
•kunne skrive en ikke-hjelpsom respons og forklare hva den gjør med klientens videre fortelling
5.2Helping Skills — hjelpsomme og ikke-hjelpsomme responser
•kunne forklare hva aksept innebærer, og hvorfor det verken er enighet, godkjenning eller nøytralitet
5.3Aksept, holdning og alliansebygging
•kunne vise hvordan holdningen bak en respons avgjør om den blir hjelpsom, selv når formen er lik
5.3Aksept, holdning og alliansebygging
•kunne kjenne igjen et brudd i arbeidsforholdet og skrive en reparasjonsreplikk som anerkjenner framfor å forklare
5.3Aksept, holdning og alliansebygging
•kunne begrunne en respons med hva den tar imot og hva den lar være å avgjøre, uten å bruke plass på teori
5.3Aksept, holdning og alliansebygging
•kunne bruke de fire fagetiske hovedprinsippene på et kasus der psykologen uttaler seg offentlig
5.4Psykologen i offentligheten og metarefleksjon om egen rolle
•kunne vurdere gjenkjennelighet på begge nivåer og forklare hvorfor et samtykke fra egen klient er svakt
5.4Psykologen i offentligheten og metarefleksjon om egen rolle
•kunne skrive en metarefleksjon som er forankret i fagets begreper framfor i private forhold
5.4Psykologen i offentligheten og metarefleksjon om egen rolle
•kunne prioritere mellom prinsippene i et uvant tema uten å avvise at de gjelder
5.4Psykologen i offentligheten og metarefleksjon om egen rolle
•kunne skille de tre empatiformene fra hverandre og fra innholdsspeiling og normalisering under tidspress
5.PPrøver til del 5: Empati og respons-ferdigheter
•kunne skrive to til tre hjelpsomme responser med begrunnelse og én ikke-hjelpsom med forklaring, på tid
5.PPrøver til del 5: Empati og respons-ferdigheter
•kunne kjenne igjen et brudd i arbeidsforholdet og formulere en reparasjon som anerkjenner framfor å forklare
5.PPrøver til del 5: Empati og respons-ferdigheter
•kunne bruke de fagetiske hovedprinsippene på et kasus der psykologen uttaler seg offentlig
5.PPrøver til del 5: Empati og respons-ferdigheter
•kunne disponere en kasusanalyse i fire trinn: berørte parter, etiske problemstillinger, prinsippene anvendt på kasuset, og alternative handlemåter med konsekvenser
6.1Kasusanalyse-drill (S1/S2) — parter, prinsipper, alternativer
•kunne lese ut av oppgaveteksten om den ber om de fagetiske hovedprinsippene, om de etiske dimensjonene eller om begge deler
6.1Kasusanalyse-drill (S1/S2) — parter, prinsipper, alternativer
•kunne skrive en anvendelse som sier hva prinsippet innebærer, hva psykologen konkret gjorde, og hva prinsippet krevde i akkurat den situasjonen
6.1Kasusanalyse-drill (S1/S2) — parter, prinsipper, alternativer
•kunne prioritere mellom prinsippene og begrunne et alternativ med både fordeler og ulemper innenfor et ordbudsjett
6.1Kasusanalyse-drill (S1/S2) — parter, prinsipper, alternativer
•kunne begrunne et samtaleopplegg ved å koble hvert av de fire grunnprinsippene for klinisk kommunikasjon til et konkret samtalegrep
6.2Kommunikasjons- og responsdrill (S3/S4/S5)
•kunne skrive en tenkt dialog i riktig format, med faktiske replikker, realistiske klientsvar og en landing uten løsning
6.2Kommunikasjons- og responsdrill (S3/S4/S5)
•kunne gi hjelpsomme responser på et klientutsagn og begrunne dem i empati og aksept, og forklare hvorfor en plausibel respons likevel ikke hjelper
6.2Kommunikasjons- og responsdrill (S3/S4/S5)
•kunne binde delspørsmålene i oppgave 2 sammen ved å peke på hvilke replikker som bærer hvilke prinsipper
6.2Kommunikasjons- og responsdrill (S3/S4/S5)
•kunne kjenne igjen forskjellen mellom en besvarelse som når terskelen og en som ligger trygt over, ved å lese etter ledd og ikke etter språk
6.3Modellbesvarelser — bestått vs. godt bestått
•kunne se hvorfor en helt korrekt besvarelse likevel ikke består når prinsippene aldri kobles til psykologens handlinger
6.3Modellbesvarelser — bestått vs. godt bestått
•kunne velge mellom en skarp og en avveiende landing ut fra om faget faktisk er delt i spørsmålet
6.3Modellbesvarelser — bestått vs. godt bestått
•kunne bruke de seks sensorkravene som sjekkliste på sin egen besvarelse før innlevering
6.3Modellbesvarelser — bestått vs. godt bestått
•kunne skille de kravene som må være oppfylt for å bestå, fra de grepene som gir margin
6.4Bestått-sjekklisten og de ti feilene
•kunne kjenne igjen de ti vanligste feilene i korte utdrag fra en besvarelse
6.4Bestått-sjekklisten og de ti feilene
•kunne skrive om en passasje som definerer uten å anvende, til en som binder prinsippet til en handling i kasuset
6.4Bestått-sjekklisten og de ti feilene
•kunne bruke mekaniske varsellamper til å finne manglende ledd i sin egen tekst under tidspress
6.4Bestått-sjekklisten og de ti feilene
•kunne planlegge en 2-dagers hjemmeeksamen slik at disposisjonen skrives første dag og teksten andre dag
6.5Komplette 2-dagers øvingssett
•kunne telle delspørsmålene i et sett og fordele et ordbudsjett på 2000 ord mellom to obligatoriske oppgaver
6.5Komplette 2-dagers øvingssett
•kunne gjennomføre en full besvarelse med både etisk kasusanalyse og produsert kommunikasjon på tid
6.5Komplette 2-dagers øvingssett
•kunne vurdere sitt eget svar mot en eksplisitt terskel per oppgave og finne hvilket ledd som mangler
6.5Komplette 2-dagers øvingssett

Kapitler med kompetansemål

0Eksamenskart og kasushåndverk

0.1Slik testes PSYC1202
  • kunne gjøre rede for eksamensformen i PSYC1202: en hjemmeeksamen over to dager som vurderes til bestått eller ikke bestått, med APA-format og en samlet ordgrense på 2000 ord
  • kunne forklare hvorfor begge oppgavene i settet normalt er obligatoriske, og hva som skiller den etiske kasusanalysen fra den anvendte kommunikasjonsoppgaven
  • kunne skille de fire fagetiske hovedprinsippene fra de fire grunnprinsippene for klinisk kommunikasjon, og forklare hvorfor ordet respekt betyr noe ulikt i de to
  • kunne bruke temafordelingen i eksamensarkivet og ordkvoten til å legge en leseplan og en disposisjon som gir mest plass til det som faktisk vurderes
0.2Kasushåndverket — kasusanatomien, bestått/godt bestått og bestått-terskelen
  • kunne bygge en kasusanalyse i fire trinn: berørte parter, etiske problemstillinger, prinsippene brukt på kasuset, og alternative handlemåter med følger
  • kunne skille en anvendelse fra en gjengivelse, og forklare hvorfor en korrekt forklaring av prinsippene ikke er nok til å bestå
  • kunne kjenne igjen hvilken av de seks oppgavetypene et delspørsmål ber om, ut fra instruksjonsverbet, og hvilket begrepsapparat svaret da skal bruke
  • kunne legge et ordbudsjett og en arbeidsflyt for de to eksamensdagene, og rette sitt eget svar med de to sjekklistene i kapitlet

1De fire fagetiske prinsippene (EPNP)

1.1EPNP-systemet og profesjonsetisk dømmekraft
  • kunne gjøre rede for de fire fagetiske hovedprinsippene i Etiske prinsipper for nordiske psykologer og skille dem fra de fire grunnprinsippene for klinisk kommunikasjon
  • kunne velge og prioritere de prinsippene som faktisk bærer i et konkret kasus, og begrunne valget
  • kunne skille en anvendelse fra en gjengivelse i sin egen tekst, og bygge om en gjengivelse til en anvendelse
  • kunne åpne en kasusanalyse med berørte parter og navngitte etiske problemstillinger, og avslutte den med alternative handlemåter med konsekvenser
1.2Respekt
  • kunne gjøre rede for de fem leddene i respekt-prinsippet og si hvilket av dem som rammes i et konkret kasus
  • kunne forklare hvorfor taushetsplikten er en hovedregel og ikke ett hensyn blant flere, og bruke det på en henvendelse fra en tredjepart
  • kunne vurdere om et samtykke er informert, frivillig og gitt på forhånd, og si hvilket vilkår som eventuelt svikter
  • kunne foreslå alternative handlemåter i tre former — det som kunne vært gjort før, i øyeblikket og nå — med følger for hver berørt part
1.3Kompetanse
  • kunne gjøre rede for de fire leddene i kompetanse-prinsippet, inkludert at etisk bevissthet selv er en kompetanse
  • kunne peke ut hvilken av de fire måtene kompetansegrensen er overskredet på i et konkret kasus
  • kunne skille et kompetansebrudd fra et ansvarsbrudd og si hvorfor de inntreffer på ulike tidspunkter
  • kunne skrive et forbehold som navngir grunnlaget, alderen på det og hva uttalelsen ikke kan brukes til
1.4Ansvar
  • kunne gjøre rede for de tre leddene i ansvar-prinsippet og skille ansvar fra skyld
  • kunne kjenne igjen skade som oppstår av en unnlatelse, og beskrive den konkret nok til å anvende prinsippet på den
  • kunne foreslå oppretting som handlinger etter tredelingen hindre, begrense og rette opp
  • kunne ta den gode hensikten på alvor uten å la den frikjenne handlingen
1.5Integritet, og full EPNP-kasusanalyse
  • kunne gjøre rede for de fire leddene i integritet-prinsippet og forklare hvorfor rolleklarhet må etableres på forhånd
  • kunne skille psykologens integritet fra klientens integritet i respekt-prinsippet
  • kunne gjennomføre en samlet analyse av ett kasus: velge, anvende, prioritere, veie og lande
  • kunne navngi en kollisjon mellom to prinsipper, skrive ut hva som taler for hver side, og begrunne en vekting
1.PPrøver til del 1: De fire fagetiske prinsippene (EPNP)
  • kunne kjenne igjen og bruke Del 1s begreper under tidspress, uten å slå opp
  • kunne skrive anvendelsesleddet for et prinsipp på et kasus du ser for første gang
  • kunne drøfte handlingsalternativer med både positive og negative følger for hver berørt part
  • kunne gjennomføre en samlet EPNP-analyse på cirka 600 ord innenfor en halvtime

2Etiske dimensjoner og beslutningsprosessen

2.1De etiske dimensjonene — regel-, konsekvens-, sinnelags- og nærhetsetikk
  • kunne forklare hva hver av de etiske dimensjonene måler, og skille regeletikk fra pliktetikk og sinnelagsetikk fra dydsetikk
  • kunne anvende hver dimensjon på et konkret kasus og si både hva den får øye på og hva den ikke ser
  • kunne vise at en konsekvensanalyse lander ulikt ved ulik krets av berørte og ulik tidshorisont
  • kunne markere sinnelagsetikkens grense i egen tekst, slik at hensikten forklarer uten å forsvare
2.2Konsekvens- og pliktetikk i praksis
  • kunne skille et konkret handlingsalternativ fra en holdning, og formulere alternativer som noen gjør noe overfor noen på et tidspunkt
  • kunne sette opp positive og negative følger av hvert alternativ, fordelt på berørte parter, og si hvem som betaler prisen
  • kunne bruke pliktetikken til å luke ut alternativer som ikke skal vurderes, og begrunne hvorfor
  • kunne skille et spørsmål der to landinger begge er forsvarlige, fra et spørsmål faget selv har avgjort
2.3Øvreeides etiske beslutningsprosess
  • kunne gjengi de fem trinnene i den trinnvise beslutningsprosessen og forklare hva hvert av dem krever av skjønn
  • kunne skille en verdi fra et prinsipp og fra en retningslinje, og bruke alle tre i en vurdering
  • kunne kjenne igjen et etisk relevant tema i en situasjon ingen i kasuset oppfattet som et dilemma
  • kunne skrive et ledd om å rette opp negative konsekvenser med konkrete grep framfor en beklagelse
2.4Rollekonflikt, dobbeltroller og konfidensialitet
  • kunne kjenne igjen en dobbeltrolle, navngi de to rollene og si når den oppsto
  • kunne skrive ut hva en rolleavklaring skal inneholde, og formulere den som faktiske ord
  • kunne vurdere et konfidensialitetsspørsmål som et spørsmål om grunnlag for unntak framfor som en fri avveining
  • kunne skille det faget har avgjort fra det som er en reell avveining, og legge drøftingen der den hører hjemme
2.PPrøver til del 2: Etiske dimensjoner og beslutningsprosessen
  • kunne kjenne igjen og bruke Del 2s begreper under tidspress, uten å slå opp
  • kunne skrive den sinnelagsetiske vurderingen ferdig, slik at grensen er markert i din egen tekst
  • kunne sette opp handlingsalternativer og prise dem med hvem som betaler kostnaden
  • kunne skrive et ledd om å rette opp negative konsekvenser med konkrete grep framfor en beklagelse

3Profesjonsetisk dømmekraft og profesjonsteori

3.1Profesjonsetikk som dømmekraft (Christoffersen) og den etiske fordring
  • kunne forklare hva profesjonsetisk dømmekraft er, og hvorfor retningslinjer understøtter den uten å kunne erstatte den
  • kunne beskrive den profesjonsetiske grunnsituasjonen med de tre trekkene som gjør møtet faglig formidlet
  • kunne gjøre rede for den etiske fordring med riktig avsender, og forklare hva det innebærer at den er taus
  • kunne skrive en teoretisk redegjørelse som knytter posisjonen til hva psykologen konkret må gjøre i et kasus
3.2Profesjonsteori — Parsons, Weber og Foucault
  • kunne gjengi de tre profesjonsteoretiske posisjonene presist og med riktig avsender
  • kunne kontrastere dem ved å si hva hver av dem ser som de to andre ikke ser
  • kunne lese ett og samme kasus med alle tre posisjonene, uten å blande dem sammen
  • kunne forklare hva definisjonsmakt er, og vise den i et konkret ordvalg fra en psykologs arbeid
3.3Wyller — profesjonsetikk, medborgerskap og «den andre»
  • kunne forklare hva det vil si at klienten er en medborger, og hvorfor perspektivet utfyller rettighetsspråket i stedet for å erstatte det
  • kunne knytte medborgerperspektivet til respekt-prinsippet, som er selve poenget med å bruke det
  • kunne skille verdighet fra rettighet, og bruke skillet i et kasus der alt formelt er i orden
  • kunne vise perspektivet i konkrete grep framfor i formuleringen om å se hele mennesket
3.PPrøver til del 3: Profesjonsetisk dømmekraft og profesjonsteori
  • kunne gjengi Del 3s posisjoner med riktig avsender under tidspress, uten å slå opp
  • kunne skrive en teoretisk redegjørelse som knytter posisjonen til hva psykologen konkret må gjøre
  • kunne lese ett kasus med flere posisjoner uten å blande dem sammen
  • kunne bruke dømmekraft-rammen til å vise hvorfor det ikke er nok at en rutine ble fulgt

4Klinisk kommunikasjon — grunnprinsipper og intervjuets faser

4.1De fire grunnprinsippene for klinisk kommunikasjon
  • kunne holde de fire grunnprinsippene for klinisk kommunikasjon fra hverandre og fra de fire fagetiske hovedprinsippene, og si hvilket apparat som hører til hvilken oppgave
  • kunne koble hvert av de fire grunnprinsippene til et konkret samtalegrep og begrunne grepet i det enkelte kasuset
  • kunne skrive ut faktiske replikker som bærer respekt, omsorg, forståelse og autonomi i en første samtale
  • kunne navngi en kollisjon mellom to grunnprinsipper, vekte den begrunnet og si hva som ikke er avgjort etter samtalen
4.2Det kliniske intervjuets faser
  • kunne gjøre rede for hva hver av de tre fasene i et klinisk intervju skal ha fått på plass, og skille en fase fra et tema
  • kunne si hvilket av de fire grunnprinsippene for klinisk kommunikasjon som bærer mest i hver fase, og begrunne det
  • kunne skrive ut de faktiske overgangsreplikkene mellom fasene og begrunne dem
  • kunne kjenne igjen en samtale der åpningen er hoppet over, og si hva som manglet og når
4.3Dialoghåndverket — å skrive en tenkt dialog
  • kunne skille en replikk fra en beskrivelse av hva man ville formidlet, og skrive om det ene til det andre
  • kunne skrive en tenkt dialog på om lag 300 ord i riktig format, med faktiske replikker fra begge parter
  • kunne la klienten reagere realistisk, slik at skepsis ikke forsvinner av én god setning
  • kunne gi dialogen en bue og en landing, og binde den til prinsippbegrunnelsen i delspørsmålet foran
4.4Krevende kommunikasjonssituasjoner — psykologen som har feilet
  • kunne forklare hvorfor noe faglig forsvarlig kan oppleves krenkende, og hvorfor forsvarligheten ikke er et svar på klagen
  • kunne kjenne igjen fem forsvarsformer i en replikk og skrive om hver av dem til en anerkjennelse
  • kunne skrive en åpningsreplikk der psykologen tar opp saken selv, og skille det hun står ved fra det hun angrer på
  • kunne avslutte en besvarelse med konkrete opprettingstiltak og med det som fortsatt står åpent
4.PPrøver til del 4: Klinisk kommunikasjon — grunnprinsipper og intervjuets faser
  • kunne kjenne igjen og bruke Del 4s begreper under tidspress, uten å slå opp
  • kunne koble hvert av de fire grunnprinsippene til et konkret samtalegrep i et nytt kasus
  • kunne skrive en tenkt dialog på tid, med faktiske replikker og en realistisk klientrespons
  • kunne skrive åpningen av en samtale der psykologen selv har feilet, uten å forsvare seg

5Empati og respons-ferdigheter

5.1Empati og de tre empatiformene
  • kunne forklare hva empati er som klinisk ferdighet, og hvorfor både forståelsen og formidlingen av den må være med
  • kunne skille følelsesreflektering, følelsesvalidering og tolkningsorientert følelsesreflektering fra hverandre og fra innholdsspeiling og normalisering
  • kunne formulere en konkret empatisk respons av hver av de tre formene på et gitt klientutsagn
  • kunne begrunne hvorfor en formulering er empatisk ved å si hva den gjør, hva den bygger på i kasuset og hva den lar være å gjøre
5.2Helping Skills — hjelpsomme og ikke-hjelpsomme responser
  • kunne forklare hva som skiller en hjelpsom fra en ikke-hjelpsom respons, med utforskningen som målestokk
  • kunne kjenne igjen avvisning, bagatellisering, moralisering og forhastet problemløsning i velmente formuleringer
  • kunne formulere to til tre hjelpsomme responser på et klientutsagn og begrunne hver av dem i empati og aksept
  • kunne skrive en ikke-hjelpsom respons og forklare hva den gjør med klientens videre fortelling
5.3Aksept, holdning og alliansebygging
  • kunne forklare hva aksept innebærer, og hvorfor det verken er enighet, godkjenning eller nøytralitet
  • kunne vise hvordan holdningen bak en respons avgjør om den blir hjelpsom, selv når formen er lik
  • kunne kjenne igjen et brudd i arbeidsforholdet og skrive en reparasjonsreplikk som anerkjenner framfor å forklare
  • kunne begrunne en respons med hva den tar imot og hva den lar være å avgjøre, uten å bruke plass på teori
5.4Psykologen i offentligheten og metarefleksjon om egen rolle
  • kunne bruke de fire fagetiske hovedprinsippene på et kasus der psykologen uttaler seg offentlig
  • kunne vurdere gjenkjennelighet på begge nivåer og forklare hvorfor et samtykke fra egen klient er svakt
  • kunne skrive en metarefleksjon som er forankret i fagets begreper framfor i private forhold
  • kunne prioritere mellom prinsippene i et uvant tema uten å avvise at de gjelder
5.PPrøver til del 5: Empati og respons-ferdigheter
  • kunne skille de tre empatiformene fra hverandre og fra innholdsspeiling og normalisering under tidspress
  • kunne skrive to til tre hjelpsomme responser med begrunnelse og én ikke-hjelpsom med forklaring, på tid
  • kunne kjenne igjen et brudd i arbeidsforholdet og formulere en reparasjon som anerkjenner framfor å forklare
  • kunne bruke de fagetiske hovedprinsippene på et kasus der psykologen uttaler seg offentlig

6Eksamenstrening

6.1Kasusanalyse-drill (S1/S2) — parter, prinsipper, alternativer
  • kunne disponere en kasusanalyse i fire trinn: berørte parter, etiske problemstillinger, prinsippene anvendt på kasuset, og alternative handlemåter med konsekvenser
  • kunne lese ut av oppgaveteksten om den ber om de fagetiske hovedprinsippene, om de etiske dimensjonene eller om begge deler
  • kunne skrive en anvendelse som sier hva prinsippet innebærer, hva psykologen konkret gjorde, og hva prinsippet krevde i akkurat den situasjonen
  • kunne prioritere mellom prinsippene og begrunne et alternativ med både fordeler og ulemper innenfor et ordbudsjett
6.2Kommunikasjons- og responsdrill (S3/S4/S5)
  • kunne begrunne et samtaleopplegg ved å koble hvert av de fire grunnprinsippene for klinisk kommunikasjon til et konkret samtalegrep
  • kunne skrive en tenkt dialog i riktig format, med faktiske replikker, realistiske klientsvar og en landing uten løsning
  • kunne gi hjelpsomme responser på et klientutsagn og begrunne dem i empati og aksept, og forklare hvorfor en plausibel respons likevel ikke hjelper
  • kunne binde delspørsmålene i oppgave 2 sammen ved å peke på hvilke replikker som bærer hvilke prinsipper
6.3Modellbesvarelser — bestått vs. godt bestått
  • kunne kjenne igjen forskjellen mellom en besvarelse som når terskelen og en som ligger trygt over, ved å lese etter ledd og ikke etter språk
  • kunne se hvorfor en helt korrekt besvarelse likevel ikke består når prinsippene aldri kobles til psykologens handlinger
  • kunne velge mellom en skarp og en avveiende landing ut fra om faget faktisk er delt i spørsmålet
  • kunne bruke de seks sensorkravene som sjekkliste på sin egen besvarelse før innlevering
6.4Bestått-sjekklisten og de ti feilene
  • kunne skille de kravene som må være oppfylt for å bestå, fra de grepene som gir margin
  • kunne kjenne igjen de ti vanligste feilene i korte utdrag fra en besvarelse
  • kunne skrive om en passasje som definerer uten å anvende, til en som binder prinsippet til en handling i kasuset
  • kunne bruke mekaniske varsellamper til å finne manglende ledd i sin egen tekst under tidspress
6.5Komplette 2-dagers øvingssett
  • kunne planlegge en 2-dagers hjemmeeksamen slik at disposisjonen skrives første dag og teksten andre dag
  • kunne telle delspørsmålene i et sett og fordele et ordbudsjett på 2000 ord mellom to obligatoriske oppgaver
  • kunne gjennomføre en full besvarelse med både etisk kasusanalyse og produsert kommunikasjon på tid
  • kunne vurdere sitt eget svar mot en eksplisitt terskel per oppgave og finne hvilket ledd som mangler
Tilbake til PSYC1202 Profesjonsforberedende 1 — etikk og profesjonsrolle