6.5 Komplette 2-dagers øvingssett
To nyskrevne komplette 2-dagers-sett i gjeldende format (to
UiO publiserer verken fasit eller løsningsforslag for PSYC1202. Momentlistene under er skrevet av oss, ut fra pensum og ut fra det de 13 sensorveiledningene selv sier om terskelen.
Det du trener her, er ikke kunnskap, men gjennomføring. De to tingene som faktisk avgjør på en hjemmeeksamen med ordgrense, er tidsdisiplin over to dager og ordøkonomi. Begge deler er ferdigheter, og ingen av dem kan leses inn.
Terskelen du skal over. Emnet vurderes med bestått eller ikke bestått og har ingen bokstavkarakter. Når denne boka skriver godt bestått, er det bokas eget uttrykk for en besvarelse som ligger trygt over terskelen — ikke en offisiell karakter ved UiO. Fasitene under oppgir derfor to nivåer og en eksplisitt terskel per oppgave.
Slik bruker du kapitlet. Ta ett sett om gangen, og ta det på tid: én økt til disposisjon og én til skriving, med minst en natt imellom. Å lese settene og momentlistene uten å skrive er bedre enn ingenting, men det trener ikke det kapitlet er til for.
60 minutter lesetid — pluss den tiden du bruker på å skrive settene, som er hele poenget. Regn med tre til fire timer per sett hvis du gjør det ordentlig.
Sist du var her — det du trenger med deg, ferdig oppfrisket:
(1) Kasusanatomien: berørte parter, etiske problemstillinger, prinsippene anvendt på kasuset, alternative handlemåter med konsekvenser.
(2) De fire fagetiske hovedprinsippene i Etiske prinsipper for nordiske psykologer (EPNP) er respekt, kompetanse, ansvar og integritet. De fire grunnprinsippene for klinisk kommunikasjon er respekt, omsorg, forståelse og autonomi.
(3) De etiske dimensjonene er regeletikk, konsekvensetikk, sinnelagsetikk og nærhetsetikk, av og til også pliktetikk.
(4) Anvendelse er terskelkravet i oppgave 1, og faktiske formuleringer er terskelkravet i oppgave 2.
(5) Ordkvoten på 2000 ord gjelder begge oppgavene til sammen.
Sjangerkodene: S1 kasusanalyse med de fagetiske hovedprinsippene · S2 kasusanalyse med de etiske dimensjonene · S3 begrunnet klinisk kommunikasjon · S4 tenkt dialog · S5 respons-øvelse. Feilkodene F1 til F10 er samlet i kap. 6.4.
Formatet og de to dagene (~10 min)
Det er noe eget med en hjemmeeksamen som varer i to dager. Den er for kort til at du kan lese deg opp underveis, og for lang til at du kan skrive den i ett strekk. Den vanligste måten å bruke den galt på, er å begynne å skrive på dag 1 og deretter tilbringe dag 2 med å redde en tekst som vokste feil vei.
Begrepene under er praktiske. De handler ikke om etikk, men om hvordan man kommer gjennom to dager med 2000 ord.
Formatet er en 2-dagers hjemmeeksamen: utlevering og innlevering med to dagers mellomrom, typisk fra klokken 09 til klokken 14 to dager senere. Det er formen i de nyeste settene — V2025, H2025 og V2026 — og den er også formen emnet oppgir i dag. Det finnes ingen skoleeksamen-periode i dette emnet.
Vurderingen er bestått eller ikke bestått. Det betyr at du skal over én terskel, ikke maksimere en poengsum — og det bør styre hvor du bruker den siste timen.
Distinksjonen mot en semesteroppgave: to dager er for kort til å lese nytt stoff. Det du kan når settet kommer, er det du har.
Maks 2000 ord for alle oppgavene samlet. Forside, innholdsfortegnelse og referanseliste teller ikke med. Kvoten er eksplisitt i de nyeste settene.
Det praktiske poenget er at kvoten er stram nok til å tvinge fram valg. Bruker du 900 ord på å forklare hva prinsippene er, har du 1100 igjen til å anvende dem, drøfte alternativer og skrive en dialog — og det holder ikke.
Distinksjonen mot en anbefaling: kvoten er et krav fra emnet. Fordelingen mellom oppgavene er bokas anbefaling.
Settene har normalt to oppgaver, og begge skal besvares. Det er ikke et valg mellom dem, slik enkelte andre emner har. Antallet delspørsmål varierer, så tell dem i settet du faktisk får.
Konsekvensen er at du ikke kan spesialisere deg bort fra kommunikasjonsdelen. En kandidat som er sterk på etisk analyse og svak på å formulere replikker, møter begge deler i samme sett.
Distinksjonen mot delspørsmål: oppgavene er de store enhetene, delspørsmålene er bokstavene inne i dem. Begge nivåer skal telles.
Det første du gjør når settet kommer, er å markere hvert enkelt spørsmål i teksten og telle dem. En oppgave som ser ut som ett spørsmål, viser seg ofte å inneholde tre: «gjør rede for … drøft … og foreslå …».
Grunnen til at dette er verdt et helt begrep, er at ubesvarte delspørsmål er en av de billigste måtene å miste uttelling på. Feilen skyldes nesten aldri manglende kunnskap.
Distinksjonen mot å svare i løpende tekst: et delspørsmål som er besvart et sted inne i et langt avsnitt, blir lett lest som ubesvart. Bruk overskrifter eller bokstaver som følger oppgavens egne.
Disposisjonen er det viktigste du produserer på dag 1. Den er ikke tekst, men en liste: partene, problemstillingene, hvilke prinsipper eller dimensjoner du velger og hvorfor, hvilke to alternativer du skal drøfte, hvilke replikker eller responser du trenger, og hvor mange ord hvert ledd får.
Nytten er praktisk: på dag 2 slipper du å ta strukturvalg og skrivevalg samtidig, og du oppdager mens det ennå er tid at du mangler et ledd.
Distinksjonen mot et utkast: utkast låser formuleringer du senere må kutte, og de spiser tiden du trenger til oppgave 2.
Første time: les hele settet, marker hvert delspørsmål, og tell dem. Sjekk at du har forstått hva hvert instruksjonsverb ber om.
Resten av dagen: kartlegg berørte parter og etiske problemstillinger, velg hvilke prinsipper og dimensjoner som er mest relevante, og skriv stikkordsdisposisjon for begge oppgaver. Skriv gjerne ned to–tre replikker eller responser mens de er ferske, men ikke mer.
Distinksjonen mot å lese pensum på dag 1: ett målrettet oppslag er nyttig. En full repetisjonsrunde er tapt tid — settet er allerede utlevert, og disposisjonen er det som betyr noe nå.
Hoveddelen: skriv oppgave 1, deretter oppgave 2. Dialoger og responser skrives ut i faktiske ord med én gang — de er dyre å legge inn i etterkant, fordi begrunnelsen må skrives om når replikkene endrer seg.
Siste økt: kutt til kvoten, rydd referansene, korrektur. Sett av minst en time til dette, og legg feilsøket etter varsellampene inn her.
Distinksjonen mot å skrive oppgave 2 først: det kan faktisk lønne seg, og en del kandidater gjør det med hell, nettopp fordi oppgave 2 er den som blir sultet i hjel. Velg bevisst, og vit hvorfor.
Kuttrunden er den økta der teksten skal ned til kvoten. Rekkefølgen som lønner seg: først definisjonene, så gjenfortellingen av kasuset, så innledninger og overganger. Sist, og bare hvis du må, kutter du et alternativ — og da beholder du konsekvensparet på det som blir stående.
Anvendelsessetningene og de faktiske replikkene røres ikke. De er terskelkravene.
Distinksjonen mot å stryke jevnt overalt: en tekst som er kuttet ti prosent i hvert avsnitt, mister presisjon uten å miste noe du kunne unnvært. Kutt hele setninger, ikke ord.
Boka anbefaler 1100–1300 ord på oppgave 1 og 700–900 på oppgave 2, der en dialog alene tar rundt 300 og et respons-sett 350–450. Innenfor oppgave 1: 150–200 til parter og problemstillinger, 600–700 til anvendelsen, 250–350 til alternativene, og 50–100 til en samlet vurdering.
Tallene er bokas anbefaling, ikke et krav fra emnet. Poenget er disiplinen, ikke presisjonen.
Distinksjonen mot å telle underveis: tell ved to anledninger — når oppgave 1 er ferdig, og i kuttrunden. Å telle for ofte gjør skrivingen treg.
Settene krever APA-stil. Referanselisten teller ikke i kvoten, og det betyr at du trygt kan føre kildene ordentlig.
Du trenger ikke mange referanser i dette faget. Prinsippdokumentet, kasuslitteraturen og kommunikasjonslitteraturen holder som regel. Sidetall og paragrafhenvisninger er ikke forventet, og en oppdiktet referanse er verre enn ingen.
Distinksjonen mot å referere for å imponere: en referanse teller ikke som anvendelse. Fem referanser i et avsnitt uten en handling fra kasuset er fortsatt feilen F1.
Settene gis på bokmål og nynorsk parallelt, og besvarelse på begge norske målformer er tillatt. Det er ingen fordel eller ulempe knyttet til valget.
Språket for øvrig bør være enkelt. En hjemmeeksamen fristes lett mot et akademisk register som koster ord og skjuler innholdet — og i dette faget er innholdet nettopp konkrete handlinger og konkrete replikker.
Distinksjonen mot muntlig stil: enkelt er ikke det samme som løst. Skriv korte setninger med presise verb.
Minst én full dialog og ett fullt respons-sett bør skrives på tid før eksamen. Grunnen er at det å formulere replikker er en ferdighet, ikke en kunnskap: den som aldri har gjort det, oppdager på dag 2 at det tar tre ganger så lang tid som antatt.
En rimelig øvelse er tjue minutter på en dialog og tjue på et respons-sett. Det er førti minutter som gir mer uttelling enn å lese et kapittel om igjen.
Distinksjonen mot å øve på analysen: analysen kan i noen grad tenkes gjennom mentalt. Replikker kan ikke. De må skrives.
Hver fasit i dette kapitlet oppgir en eksplisitt terskel for akkurat den oppgaven: det minimum som må stå der. Grunnen til at terskelen oppgis per oppgave og ikke bare generelt, er at den ser ulik ut i en analyseoppgave og i en respons-oppgave.
I analysen er terskelen anvendelse: prinsippet bundet til en handling. I kommunikasjonsoppgaven er terskelen ord: de faktiske formuleringene.
Distinksjonen mot momentlisten: momentlisten sier hva et godt svar kan inneholde. Terskelen sier hva et svar ikke kan mangle.
Etter hver fasit i dette kapitlet står en avkryssbar sjekkliste. Den er binær med vilje: du skal kunne krysse av uten å vurdere kvalitet.
Bruk den på din egen tekst, ikke på fasiten. Et punkt du ikke kan krysse av, peker på et ledd som mangler — og et manglende ledd er billigere å oppdage klokken 13 enn klokken 14.
Distinksjonen mot en karakterrubrikk: listen sier ikke hvor god besvarelsen er. Den sier om leddene er der.
Øvingssett 1 — «Kollegaens pasient» (~20 min lesing, 3–4 timer skriving)
Nyskrevet eksamenssett, bygget over formatet i de nyeste settene. Alle kasus i denne boka er konstruerte. De er bygget over dokumenterte situasjonstyper fra eksamensarkivet, men parter, fakta og formuleringer er våre egne.
PSYC1202 — hjemmeeksamen
Formkrav: Besvarelsen leveres innen to dager fra utlevering. Den skal følge APA-format og være på maks 2000 ord for begge oppgavene samlet. Forside, innholdsfortegnelse og referanseliste teller ikke med. Begge oppgavene skal besvares.
Kasus. En psykolog i et distriktspsykiatrisk senter overtar en pasient etter at en kollega har gått ut i permisjon. Pasienten er en mann på 38 år som har gått i behandling i omtrent ett år.
I den første timen forteller han at den forrige psykologen ved flere anledninger sa til ham at han «måtte akseptere at slik er det», og at han opplevde det som at han ble avskrevet. Den nye psykologen kjenner igjen beskrivelsen som en tilnærming hun er faglig uenig i. Hun sier til pasienten at hun mener han burde fått et annet tilbud tidligere, og at behandlingen så langt etter hennes syn ikke har vært hensiktsmessig. I journalnotatet fra timen skriver hun at «tidligere behandling framstår som lite hensiktsmessig, jf. pasientens beskrivelse».
Kollegaen er fortsatt ansatt ved senteret og kommer tilbake fra permisjon om fire måneder. Pasienten sier mot slutten av timen, lavt: «Så jeg har kastet bort et år, da.»
Oppgave 1. Drøft den nye psykologens handlemåte ut fra regeletikk, konsekvensetikk, sinnelagsetikk og nærhetsetikk. Identifiser først hvilke parter som er berørt og hvilke etiske problemstillinger kasuset reiser. Foreslå til slutt alternative handlemåter, og drøft positive og negative konsekvenser av dem.
Oppgave 2. Pasienten sier: «Så jeg har kastet bort et år, da.»
a) Gi to–tre hjelpsomme responser på dette utsagnet, og begrunn hver av dem.
b) Gi ett eksempel på en respons du ville unngått, og forklar hvorfor den ikke er hjelpsom.
c) Si kort hvordan responsene henger sammen med den etiske vurderingen i oppgave 1.
Dag 1, første time. Les hele settet. Marker delspørsmålene: oppgave 1 inneholder tre bestillinger (parter og problemstillinger, drøfting med fire dimensjoner, alternativer med konsekvenser), og oppgave 2 inneholder tre. Til sammen seks delspørsmål. Merk at oppgave 1 ber om partene først, altså at strukturen er gitt.
Dag 1, hoveddel (2–3 timer). Kartlegg partene. Her er kollegaen i permisjon en part som er lett å glemme, og som ikke kan svare for seg. Skriv problemstillingene som spørsmål. Velg hvordan de fire dimensjonene skal fordeles — hvilken gjør mest arbeid her? Skriv ordbudsjett: rundt 1200 ord på oppgave 1 og 750 på oppgave 2. Formuler to–tre responser mens utsagnet er ferskt, og skriv dem ned ordrett.
Dag 2, hoveddel (3 timer). Skriv oppgave 1 i rekkefølgen oppgaven selv angir. Skriv deretter oppgave 2, og skriv responsene ut i faktiske ord. Ikke la delspørsmål c) bli en ettertanke — det er der de to oppgavene bindes sammen, og det koster førti ord.
Dag 2, siste økt (1 time). Tell ordene. Kutt i definisjonene av dimensjonene først. Kjør de fire søkene fra kap. 6.4: «jeg ville», «mente det godt», «altså», «burde». Rydd referansene. Korrektur.
Tidsanslaget for dette kapitlet er lesetid. Selve settet tar tre til fire timer å skrive, fordelt over to dager. Differansen er ikke en feil i anslaget — den er hele poenget med å øve på formatet.
Øvingssett 2 — «To køer» (~20 min lesing, 3–4 timer skriving)
Nyskrevet eksamenssett. Alle kasus i denne boka er konstruerte.
PSYC1202 — hjemmeeksamen
Formkrav: Besvarelsen leveres innen to dager fra utlevering. Den skal følge APA-format og være på maks 2000 ord for begge oppgavene samlet. Forside, innholdsfortegnelse og referanseliste teller ikke med. Begge oppgavene skal besvares.
Kasus. En psykolog arbeider i femti prosent stilling i en kommunal psykisk helsetjeneste og driver i tillegg egen praksis to dager i uken. Ventetiden i den kommunale tjenesten er omtrent fem måneder.
En kvinne på 29 år står på ventelisten i kommunen. Psykologen ringer henne for å gi beskjed om at ventetiden blir enda lengre enn antatt. I samtalen nevner hun at hun også har egen praksis, og at hun har ledig time der i neste uke mot egenbetaling. Kvinnen takker ja og betaler for fire timer. Etter den fjerde timen sier hun: «Jeg lurer på om jeg egentlig hadde noe valg, jeg.»
Oppgave 1. Bruk de fire fagetiske hovedprinsippene og drøft på hvilke måter psykologens handlemåte er problematisk. Identifiser først berørte parter og etiske problemstillinger. Prioriter de prinsippene du mener er mest relevante, og begrunn prioriteringen. Foreslå til slutt alternative handlemåter med konsekvenser.
Oppgave 2.
a) Gjør rede for hvordan du ville lagt opp samtalen med kvinnen etter det hun sier i fjerde time, og begrunn valgene dine ut fra respekt, omsorg, forståelse og autonomi.
b) Beskriv en tenkt dialog fra denne samtalen: skriv hva du ville sagt og hvordan kvinnen kunne svare. Rundt 300 ord.
Dag 1, første time. Les settet og tell delspørsmålene: oppgave 1 har fire bestillinger (parter og problemstillinger, drøfting med prinsippene, prioritering med begrunnelse, alternativer med konsekvenser), og oppgave 2 har to. Seks til sammen. Merk at prioriteringen her er eksplisitt bestilt — den er ikke bare et grep som løfter, den er et delspørsmål.
Dag 1, hoveddel (2–3 timer). Kartlegg partene, inkludert dem som fortsatt står i køen. Skriv problemstillingene. Bestem prioriteringen din og skriv begrunnelsen som én setning. Legg ordbudsjett: rundt 1250 ord på oppgave 1 og 700 på oppgave 2, der dialogen tar 300. Skriv ned åpningsreplikken til dialogen mens du ennå ser situasjonen for deg.
Dag 2, hoveddel (3 timer). Skriv oppgave 1. Skriv deretter delspørsmål a) i oppgave 2 med ett grep per prinsipp, og gå rett videre til dialogen mens grepene er ferske — da henger de to delene sammen av seg selv.
Dag 2, siste økt (1 time). Tell ord. Kutt definisjoner. Sjekk at dialogen har faktiske replikker og at kvinnen svarer minst to ganger. Kjør de fire søkene. Rydd referanser. Korrektur.
Merk tidsforskjellen mellom de to settene: de er like store, men sett 2 har en dialog i stedet for et respons-sett, og dialogen tar lengre tid å skrive enn de fleste tror første gang. Det er en av grunnene til å skrive minst én på tid før eksamen.
Å sulte oppgave 2. Analysen vokser mens du skriver den, og kommunikasjonsdelen er den som må hentes inn igjen klokken 13 på dag 2. Vurder å skrive den først.
Å ikke telle delspørsmålene. Begge settene her har seks delspørsmål. En kandidat som leser dem som to oppgaver, mister som regel ett underveis — og feilen skyldes aldri manglende kunnskap.
F10 — å bruke kvoten på teori. Er du halvveis i ordbudsjettet uten å ha nevnt en handling fra kasuset, er besvarelsen i faresonen uansett hvor riktig teorien er.
F3 — å beskrive i stedet for å formulere. Dette er terskelfeilen i oppgave 2 i begge settene, og den er lettest å begå når man har dårlig tid. Skriv replikkene og responsene tidlig, mens du fortsatt har overskudd til å finne ordene.
Å kutte i feil ende. I kuttrunden ryker definisjonene og gjenfortellingen først. Anvendelsessetningene og de faktiske replikkene røres ikke — de er terskelkravene.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Innholdet er læringsstoff, ikke helse- eller medisinske råd. Les mer.