3.P Prøver til del 3: Profesjonsetisk dømmekraft og profesjonsteori
Fire prøver som dekker del 3 (profesjonsetisk dømmekraft og profesjonsteori) på eksamensnivå, med fulle løsningsforslag.
- Fire prøver à cirka 25 til 40 minutter. Prøve 3 er den korteste, fordi stoffet er lavfrekvent og skal kunne svares kompakt. Prøve 4 er den lengste, fordi den er en hel kasusanalyse i eksamensformat.
- Kapitlet kan trygt deles over flere kvelder — én prøve per økt. Det er ingen fordel i å ta alle fire etter hverandre. Poenget er å møte stoffet på nytt med noen dagers mellomrom.
- Flervalgsoppgavene bor i alle fire prøvene, som del A. Prøve 1 har tolv spørsmål, prøve 2 og 4 har elleve hver, og prøve 3 har ti. Del B i hver prøve er skriveoppgaver med momentliste som fasit.
- Skriv på tid. En kort teoretisk redegjørelse på rundt 300 ord bør ta deg 20 til 25 minutter. Tar den en time, er det verdt å oppdage nå — dette er sjangeren der ordkvoten forsvinner raskest.
- Fasitene er skrevet av oss. UiO publiserer verken fasit eller løsningsforslag for PSYC1202. Momentlistene og modellbesvarelsene her er skrevet av oss.
- Hver fasit er bygget likt: må-punkter (uten disse er svaret ikke bestått), pluss-punkter (det som gir margin) og feller (det veiledningene faktisk underkjenner, med feilkode). Til slutt en avkryssbar sjekkliste, og nederst i hver momentliste står hvilke av de seks sensorkravene K1 til K6 punktene svarer på.
Merk hva Del 3 er. Dette er delen med lavest eksamensfrekvens: dømmekraft-stoffet er brukt som oppgave i 4 av 19 sett, profesjonsteorien i 2 av 19 og Wyller i 2 av 19. Prøvene er derfor kortere og mer kompakte enn i Del 1 og Del 2. Bruk dem til å sikre at du kan svare presist og kort, ikke til å bygge dybde du ikke får bruk for.
Terskelspråket i fasitene: emnet vurderes med bestått eller ikke bestått og har ingen bokstavkarakter. «Godt bestått» er bokas eget uttrykk for en besvarelse som ligger trygt over terskelen — ikke en offisiell karakter ved UiO.
Kort oppfriskning før du begynner. Profesjonsetisk dømmekraft hos Christoffersen er evnen til å oppfatte hva en situasjon krever, forstå hva som står på spill for den det gjelder, og handle etisk forsvarlig ut fra det. Retningslinjer understøtter denne evnen, men de kan ikke erstatte den — å sette regler og skjønn opp som motsetninger er å bomme på tesen. Rammen er forankret i den profesjonsetiske grunnsituasjonen, det faglig formidlede møtet mellom en fagperson og et menneske som trenger hjelpen fagpersonen kan gi.
Den etiske fordring er kravet i møtet om å ta vare på det av vår nestes liv vi har i vår hånd. Uttrykket er Løgstrups, og det brukes hos Christoffersen. Fordringen er ensidig, ubetinget og taus: den sier at noe kreves, ikke hva — og nettopp derfor er dømmekraft nødvendig.
De tre profesjonsteoretiske posisjonene er Parsons (klientsentrert), Weber (interessekritisk, med den kollegiale etikken) og Foucault (maktkritisk, med disiplineringsmakt og definisjonsmakt). De er ikke uenige om at profesjonen har makt, men om hvem den tjener. Wyller legger til at klienten er en medborger — et menneske med en plass i samme fellesskap som den som hjelper — og det perspektivet utdyper respekt-prinsippet i Etiske prinsipper for nordiske psykologer (EPNP).
Kasusanatomien har fire trinn: berørte parter → etiske problemstillinger → apparatet anvendt på kasuset → alternative handlemåter med konsekvenser. En anvendelse har tre ledd: hva psykologen gjorde, hvilket prinsipp eller hvilken posisjon det aktualiserer, og hva den krevde her.
Sjangeren i de fleste skriveoppgavene her er S6 — teoretisk redegjørelse, altså å forklare en profesjonsetisk posisjon presist med avsender og knytte den til psykologrollen. Prøve 4 bruker også S1, kasusanalyse med de fire fagetiske hovedprinsippene. Begge sjangre ber alltid om at apparatet brukes på kasuset, ikke bare forklares.
De seks sensorkravene, slik boka nummererer dem: K1 anvendelse framfor gjengivelse — prinsippet skal brukes på kasuset, ikke bare forklares · K2 berørte parter og etiske problemstillinger · K3 alternative handlemåter med konsekvenser · K4 konkrete formuleringer, altså de faktiske ordene · K5 å vise at situasjonen er krevende · K6 selvstendig refleksjon, at regeletterlevelse ikke fritar fra eget skjønn. Hver momentliste under avsluttes med hvilke av dem punktene svarer på.
Alle kasus i prøvene er konstruerte. De er bygget over dokumenterte situasjonstyper fra eksamensarkivet, men parter, fakta og formuleringer er våre egne.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Innholdet er læringsstoff, ikke helse- eller medisinske råd. Les mer.