Læringsmål

Oversikt over læringsmål dekket i EXFAC03-HARK Examen facultatum for historie, arkeologi og konservering

Kilde: Læringsmålene er utformet av Skolesaga på grunnlag av emnets eksamensoppgaver, sensorveiledninger og emnebeskrivelse. De er ikke institusjonens offisielle læringsutbyttebeskrivelser.

180 kompetansemål45 av 45 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

•kunne gjøre rede for hva dagens mappeeksamen består av, og hva det betyr at eksamen er tre reviderte tekster og ikke én prestasjon
0.1Slik testes EXFAC03-HARK
•kunne skille mellom det arkivet faktisk dokumenterer, det som er regnet fram av to tall, og det som står på UiOs emneside
0.1Slik testes EXFAC03-HARK
•kunne lese temafrekvenstabellen som et prioriteringskart uten å lese den som en spådom
0.1Slik testes EXFAC03-HARK
•kunne kjenne igjen hvilken av de seks oppgavesjangrene en bestilling ber om, og hvilket ledd i svaret som bærer vekten
0.1Slik testes EXFAC03-HARK
•kunne skille mellom det oppgaven ber om og det spørsmålet du selv velger å svare på
0.2Problemstillingen: å avgrense før du skriver
•kunne avgrense en vid bestilling i tid, i felt og i spørsmålstype, og begrunne hvert av valgene
0.2Problemstillingen: å avgrense før du skriver
•kunne skille et åpent spørsmål fra et oppslag, og gjøre et lukket spørsmål om til et åpent uten å bytte tema
0.2Problemstillingen: å avgrense før du skriver
•kunne sette et ordbudsjett før du skriver, og bruke det til å oppdage at problemstillingen er for vid eller for smal
0.2Problemstillingen: å avgrense før du skriver
•kunne gjøre rede for hva karakterskalaen måler, og hvorfor kunnskapsmengde ikke står i noen av de seks beskrivelsene
0.3Pensum i bruk, og mappa som revidert tekst
•kunne bruke et pensumbidrag i fire trinn, og særlig kunne vise hvor bidraget ikke strekker til
0.3Pensum i bruk, og mappa som revidert tekst
•kunne skille en drøftende framstilling fra en beskrivende, og skrive en innvending som faktisk treffer
0.3Pensum i bruk, og mappa som revidert tekst
•kunne kjøre en binær revisjonsrubrikk på egen tekst og rette det som får nei
0.3Pensum i bruk, og mappa som revidert tekst
•kunne forklare hvorfor betegnelsen humaniora er yngre enn stoffet den samler, og hva det gjør med måten feltets historie må skrives på
1.1Humaniora som felt, og når det oppstår
•kunne bruke fire konkrete kriterier til å avgjøre om et kunnskapsområde var et eget felt i en gitt periode, og si hvilke som ikke var oppfylt
1.1Humaniora som felt, og når det oppstår
•kunne skille det menneskeskapte fra det naturskapte, og forklare hvorfor skillet er en grensedragning og ikke en oppdagelse
1.1Humaniora som felt, og når det oppstår
•kunne kjenne igjen og rette en anakronistisk formulering om perioder før ca. 1800
1.1Humaniora som felt, og når det oppstår
•kunne de seks kolonnene i periodenettet og vite hvilket spørsmål hver av dem svarer på
1.2De to aksene: menneskesyn og kunnskapssyn
•kunne skille horisontal fra vertikal lesning, og velge lesemåte ut fra hva bestillingen ber om
1.2De to aksene: menneskesyn og kunnskapssyn
•kunne skrive et kontrastledd der de samme kolonnene holdes fast mens innholdet skifter
1.2De to aksene: menneskesyn og kunnskapssyn
•kunne begrunne sin egen periodeinndeling, og la en kolonne stå tom når materialet ikke gir grunnlag for å fylle den
1.2De to aksene: menneskesyn og kunnskapssyn
•kunne svare på hvem som bar kunnskapen i en gitt periode, også der de formelle institusjonene mangler
1.3Institusjonene og grensene mot nabofeltene
•kunne skille de tre grenseflatene fra hverandre og bruke riktig type ord om hver av dem
1.3Institusjonene og grensene mot nabofeltene
•kunne forklare hvorfor en faggrense må håndheves for å holde, og hva håndhevelsen krever
1.3Institusjonene og grensene mot nabofeltene
•kunne veie hva et kunnskapsfelt vinner og taper på å få egne institusjoner, uten å skrive utviklingen som en framskrittshistorie
1.3Institusjonene og grensene mot nabofeltene
•kunne skille nabobegrepene i Del 1 fra hverandre under press, og si hvorfor en nær distraktor ikke holder
1.PPrøver til del 1: Humanioras spørsmål og apparat
•kunne kjenne igjen og rette en anakronistisk formulering, uten å rette de forsvarlige
1.PPrøver til del 1: Humanioras spørsmål og apparat
•kunne fylle ut periodenettet fra et kildeutdrag og markere de kolonnene materialet ikke rekker til
1.PPrøver til del 1: Humanioras spørsmål og apparat
•kunne levere en avgrenset problemstilling før du skriver, og revidere teksten mot en binær rubrikk etterpå
1.PPrøver til del 1: Humanioras spørsmål og apparat
•kunne fylle ut antikkens rad i periodenettet kolonne for kolonne, og begrunne hver kolonne med et konkret trekk i stedet for å beskrive perioden som en fortelling
2.1Antikken: humanitas, dannelse og de to historikerne
•kunne plassere et ukjent tekstutdrag i den ene av antikkens to måter å skrive om fortiden på, og begrunne plasseringen med to trekk ved teksten
2.1Antikken: humanitas, dannelse og de to historikerne
•kunne forklare hvorfor dannelse virker som en grense mellom «vi» og «de andre», og hvem grensen holder utenfor
2.1Antikken: humanitas, dannelse og de to historikerne
•kunne skrive kontrastleddet fra antikken til perioden som følger, i stedet for bare å beskrive antikken
2.1Antikken: humanitas, dannelse og de to historikerne
•kunne kjenne igjen et teleologisk historiesyn i et tekstutdrag, og peke på ordet eller setningen som bærer det
2.2Middelalderen: den guddommelige planen og de lærde institusjonene
•kunne forklare hvordan kunnskap begrunnes når autoritative tekster er det som gjør en påstand gyldig
2.2Middelalderen: den guddommelige planen og de lærde institusjonene
•kunne fylle ut middelalderens rad i periodenettet, og skrive kontrasten mot antikken som fem flyttinger
2.2Middelalderen: den guddommelige planen og de lærde institusjonene
•kunne skille en kontrast fra en verdidom, og skrive om en verdidom til en flytting mellom to perioder
2.2Middelalderen: den guddommelige planen og de lærde institusjonene
•kunne forklare hva kildekritikk prøver, og hva ekthetsprøvingen ikke kan avgjøre
2.3Renessansen: kildekritikken, jeget og antikken som modell
•kunne finne konkrete spor i et dokument som viser at det er yngre enn det utgir seg for, og formulere funnet som et kildekritisk resonnement
2.3Renessansen: kildekritikken, jeget og antikken som modell
•kunne fylle ut renessansens rad i periodenettet, og skrive kontrasten mot middelalderen som tillegg framfor brudd
2.3Renessansen: kildekritikken, jeget og antikken som modell
•kunne drøfte spenningen mellom å se fortiden som annerledes og å bruke den som forbilde
2.3Renessansen: kildekritikken, jeget og antikken som modell
•kunne forklare universalisme, stadietenkning og enhetsvitenskap, og vise hvordan de henger sammen i stedet for å liste dem opp
2.4Opplysningstiden: fornuft, universalisme og enhetsvitenskap
•kunne skrive et implikasjonsledd som sier hva epoken gjorde mulig og hva senere perioder har kritisert
2.4Opplysningstiden: fornuft, universalisme og enhetsvitenskap
•kunne skille en beskrivelse fra en rangering, og bruke skillet til å lande en drøfting om stadietenkningen
2.4Opplysningstiden: fornuft, universalisme og enhetsvitenskap
•kunne fylle ut opplysningstidens rad i periodenettet og skrive kontrasten mot renessansen som fem flyttinger
2.4Opplysningstiden: fornuft, universalisme og enhetsvitenskap
•kunne forklare historismens ideal som et arbeidskrav, og vise det i arbeid ved å lese et kildeutdrag på to måter
2.5Romantikken og historismen: det særegne mot det allmenne
•kunne sette den organiske utviklingstanken opp mot stadietenkningen som en flytting i periodenettet
2.5Romantikken og historismen: det særegne mot det allmenne
•kunne begrunne at humaniora blir et eget felt i denne perioden, med institusjoner, metoder, avgrensning og selvforståelse
2.5Romantikken og historismen: det særegne mot det allmenne
•kunne drøfte om historismens ideal lar seg innfri, og skille et krav fra en tilstand i svaret
2.5Romantikken og historismen: det særegne mot det allmenne
•kunne gjøre rede for de viktigste forskningsretningene på 1900-tallet ordnet etter en akse, i stedet for som en liste med navn
2.61900-tallet: forskningsretningene og kritikken av historismen
•kunne forklare hva strukturalismen og de nye samfunnsvitenskapene la av press på de historiske fagene
2.61900-tallet: forskningsretningene og kritikken av historismen
•kunne drøfte om historismens framgangsmåter ble erstattet eller supplert, ved hjelp av et kriterium som kan prøves
2.61900-tallet: forskningsretningene og kritikken av historismen
•kunne gi arkeologien sin egen tidfesting i stedet for å innlemme den i historiefagets utvikling
2.61900-tallet: forskningsretningene og kritikken av historismen
•kunne framstille postmodernismen i den formen som er verdt å diskutere, og skille svak fra sterk relativisme
2.7Etter 1970: postmodernismen som brudd eller fortsettelse
•kunne sette opp et kriterium for en bruddvurdering før konklusjonen, slik at konklusjonen kan prøves av en leser
2.7Etter 1970: postmodernismen som brudd eller fortsettelse
•kunne skrive ut både bruddargumentene og kontinuitetsargumentene med belegg fra flere rader i periodenettet
2.7Etter 1970: postmodernismen som brudd eller fortsettelse
•kunne fordele plassen slik at redegjørelsesleddet ikke spiser oppgaven
2.7Etter 1970: postmodernismen som brudd eller fortsettelse
•kunne kjenne igjen en periode på kunnskapssynet og plassere ukjente utsagn i riktig rad og kolonne
2.PPrøver til del 2: De sju periodene
•kunne skrive kontrastleddet mellom to perioder som flyttinger, kolonne for kolonne, uten verdidommer
2.PPrøver til del 2: De sju periodene
•kunne levere en full epokekarakteristikk med avgrensning, trekk, kontrast og implikasjoner innenfor et ordbudsjett
2.PPrøver til del 2: De sju periodene
•kunne drøfte et gradsspørsmål ved å sette kriteriet før konklusjonen
2.PPrøver til del 2: De sju periodene
•kunne gjøre rede for tre definisjoner av humaniora og vise hvor de gir ulike svar
3.1Å definere humaniora, og hva definisjonen koster
•kunne skrive skillet mot naturvitenskapen langs to akser med midtfelt, i stedet for som to speilende lister
3.1Å definere humaniora, og hva definisjonen koster
•kunne vurdere selve inndelingen med argumenter begge veier, forankret i et gjennomarbeidet grensetilfelle
3.1Å definere humaniora, og hva definisjonen koster
•kunne skille rollespørsmålet fra sannhetsspørsmålet når en filosofisk posisjon plasseres i humanioras historie
3.1Å definere humaniora, og hva definisjonen koster
•kunne skille et premiss i en oppgavetekst fra en påstand som skal vurderes, og disponere deretter
3.2Det menneskeskapte mot det naturskapte i det moderne universitetet
•kunne skille erkjennelsesmessige fra metodiske konsekvenser, og holde dem fra hverandre gjennom en hel besvarelse
3.2Det menneskeskapte mot det naturskapte i det moderne universitetet
•kunne beskrive grensedragningen som en hendelse med aktører, tidfesting og institusjonell form
3.2Det menneskeskapte mot det naturskapte i det moderne universitetet
•kunne drøfte om grensedragningen best forstås som en erkjennelse eller som en maktfordeling
3.2Det menneskeskapte mot det naturskapte i det moderne universitetet
•kunne framstille positivismen i sin sterkeste form, som et svar på et reelt problem framfor som et skjellsord
3.3Positivisme, enhetsvitenskap og relativisme
•kunne skille svak fra sterk relativisme, og alltid oppgi hvilken styrke som menes
3.3Positivisme, enhetsvitenskap og relativisme
•kunne legge aksen mellom forklaring og forståelse over alle sju periodene med to til tre setninger per trinn
3.3Positivisme, enhetsvitenskap og relativisme
•kunne drøfte om et fag kan være positivistisk i metode og relativistisk i selvforståelse samtidig
3.3Positivisme, enhetsvitenskap og relativisme
•kunne bruke de tre definisjonene av humaniora på ukjente fagområder og påvise hvor de spriker
3.PPrøver til del 3: Humaniora og naturvitenskapen
•kunne vurdere en inndeling på et konkret grensetilfelle, med både gevinsten og prisen skrevet ut
3.PPrøver til del 3: Humaniora og naturvitenskapen
•kunne skille erkjennelsesmessige fra metodiske konsekvenser og kontrollere egen tekst mot skillet
3.PPrøver til del 3: Humaniora og naturvitenskapen
•kunne skrive en sjutrinns lang linje innenfor et ordbudsjett, med jevn vekt på trinnene
3.PPrøver til del 3: Humaniora og naturvitenskapen
•kunne utføre ytre og indre kildekritikk på et konkret kildeutdrag, og si hva prøvingen faktisk avdekket
4.1Kildekritikk og kildesyn
•kunne bruke samme kilde både som levning og som beretning, og si hva hver bruksmåte kan bære
4.1Kildekritikk og kildesyn
•kunne navngi kildesynet i en undersøkelse og begrunne det ut fra problemstillingen, ikke ut fra kilden
4.1Kildekritikk og kildesyn
•kunne drøfte om et mer funksjonelt kildesyn utvider eller oppløser kildekritikken, med begge sider skrevet ut
4.1Kildekritikk og kildesyn
•kunne formulere historismens ideal presist, og si hva det var et svar på
4.2Historismen og idealet om fortiden på dens egne premisser
•kunne skille historisme fra historisisme og fra alminnelig interesse for historie
4.2Historismen og idealet om fortiden på dens egne premisser
•kunne lese et støtende kildeutdrag ut fra samtidens forutsetninger, og deretter navngi sine egne
4.2Historismen og idealet om fortiden på dens egne premisser
•kunne drøfte om idealet er umulig eller bare vanskelig, med motparten framstilt i sin sterkeste form
4.2Historismen og idealet om fortiden på dens egne premisser
•kunne skille hermeneutikk som tradisjon, teori og metode som tre ulike slags påstander
4.3Hermeneutikk som tradisjon, teori og metode
•kunne vise den hermeneutiske sirkelen i arbeid på et konkret materiale, og forklare hvorfor den ikke er en sirkelslutning
4.3Hermeneutikk som tradisjon, teori og metode
•kunne føre tolkningens lange linje gjennom emnets sju perioder og si hva som består og hva som skifter
4.3Hermeneutikk som tradisjon, teori og metode
•kunne prøve om et fagbegrep gjør arbeid i egen tekst, i stedet for å stå som etikett
4.3Hermeneutikk som tradisjon, teori og metode
•kunne forklare hvorfor fordommen hos Gadamer er en positiv veiviser og ikke en feilkilde
4.4Gadamer: fordom, horisont, sirkel og virkningshistorie
•kunne la hvert av Gadamers begreper gjøre et konkret arbeid i en analyse av et selvvalgt fenomen
4.4Gadamer: fordom, horisont, sirkel og virkningshistorie
•kunne skille en horisontsammensmeltning fra en overtakelse av fortidens egen selvforståelse
4.4Gadamer: fordom, horisont, sirkel og virkningshistorie
•kunne drøfte om situering er relativisme, og hvilken rolle historismens ideal får etter Gadamers innvending
4.4Gadamer: fordom, horisont, sirkel og virkningshistorie
•kunne navngi kildesynet i en undersøkelse og begrunne det ut fra problemstillingen
4.PPrøver til del 4: Kilder, tolkning og hermeneutikk
•kunne sortere påstander på historismen og hermeneutikken, og skrive ut begge lesningene der en påstand er tvetydig
4.PPrøver til del 4: Kilder, tolkning og hermeneutikk
•kunne la Gadamers begreper gjøre et konkret arbeid i en analyse av et nyskrevet fenomen
4.PPrøver til del 4: Kilder, tolkning og hermeneutikk
•kunne kjenne igjen dagligspråklig bruk av ordet fordom i egen tekst, og rette den
4.PPrøver til del 4: Kilder, tolkning og hermeneutikk
•kunne forklare hva som skal til for at noe er et eget kunnskapsfelt, og bruke de tre delene til å tidfeste en etablering
5.1Da fagene ble kunnskapsfelt: vitenskapeliggjøring og de-kontekstualisering
•kunne skille en erkjennelsesmessig følge av en faggrense fra en metodisk følge, og si hvorfor de kan gå i utakt
5.1Da fagene ble kunnskapsfelt: vitenskapeliggjøring og de-kontekstualisering
•kunne bruke de-kontekstualisering på en konkret gjenstand trinn for trinn, i stedet for som merkelapp
5.1Da fagene ble kunnskapsfelt: vitenskapeliggjøring og de-kontekstualisering
•kunne drøfte de-kontekstualiseringen med både gevinst og kostnad skrevet ut, og lande med begrunnelse
5.1Da fagene ble kunnskapsfelt: vitenskapeliggjøring og de-kontekstualisering
•kunne svare på de fire faste spørsmålene om historiefaget i riktig rekkefølge, og bruke det siste til å plassere faget mot humaniora
5.2Historiefaget: de nasjonale skolene og kritikken av dem
•kunne forklare skiftet fra materielt til funksjonelt kildesyn med en konkret kilde, ikke som merkelapp
5.2Historiefaget: de nasjonale skolene og kritikken av dem
•kunne skille påstanden om at de gamle metodene ble erstattet fra påstanden om at de ble supplert, og bruke begge
5.2Historiefaget: de nasjonale skolene og kritikken av dem
•kunne begrunne hvilken av fagets metoder som svarer på spørsmålet om historiens drivkrefter, og hvilken som svarer på det spesifikke
5.2Historiefaget: de nasjonale skolene og kritikken av dem
•kunne svare på de fire faste spørsmålene om arkeologien i riktig rekkefølge, med tidfestingene knyttet til riktig periode
5.3Arkeologien: kulturarkeologien, den lange søvnen og det post-prosessuelle
•kunne sette opp en tidslinje med to spor og skrive forskyvningen mellom dem i tre setninger, med en grunn
5.3Arkeologien: kulturarkeologien, den lange søvnen og det post-prosessuelle
•kunne forklare hva post-prosessuell arkeologi var i opposisjon til, i stedet for bare å beskrive hva den la vekt på
5.3Arkeologien: kulturarkeologien, den lange søvnen og det post-prosessuelle
•kunne drøfte om arkeologiens lange ventetid var et tap eller en modning, med begge argumenter skrevet ut og en begrunnet landing
5.3Arkeologien: kulturarkeologien, den lange søvnen og det post-prosessuelle
•kunne svare på de fire faste spørsmålene om konserveringen i samme rekkefølge som for de to andre fagene
5.4Konserveringen: mellom humaniora og naturvitenskap
•kunne skille de to betydningene av objektets sannhet, og vise med et konkret objekt at de kan peke mot motsatte inngrep
5.4Konserveringen: mellom humaniora og naturvitenskap
•kunne drøfte konserveringsdilemmaet med begge landinger skrevet ut, og knytte valget til aksen tradisjon mot fornying
5.4Konserveringen: mellom humaniora og naturvitenskap
•kunne bruke konserveringen til å vurdere selve inndelingen mellom humaniora og naturvitenskap
5.4Konserveringen: mellom humaniora og naturvitenskap
•kunne plassere hendelser fra de tre fagenes historie på riktig fag og riktig tiår, og se hvor materialet ikke gir en tidfesting
5.PPrøver til del 5: Fagenes etablering
•kunne behandle én historisk problemstilling med fire ulike metoder og si hvilken som svarer på spørsmålet om drivkrefter
5.PPrøver til del 5: Fagenes etablering
•kunne forklare hva post-prosessuell arkeologi var i opposisjon til, og hvorfor opposisjonen kom sent
5.PPrøver til del 5: Fagenes etablering
•kunne skrive en full faghistorisk bestilling innenfor et ordbudsjett, med avgrensning som eget trinn og en revisjonsrunde
5.PPrøver til del 5: Fagenes etablering
•kunne forklare hva som faktisk skjer når kulturarv digitaliseres, fra skannet bilde til søkbart materiale
6.1Digitaliseringen av kulturarven
•kunne skille tilgjengeliggjøring fra bevaring som formål, og si hvilken skjevhet hvert av dem gir
6.1Digitaliseringen av kulturarven
•kunne skrive én setning om hvilken forskning en digitaliseringsprioritering gjør vanskeligere
6.1Digitaliseringen av kulturarven
•kunne drøfte om digitalisering er en nøytral overføring eller et redaksjonelt inngrep, med argumenter på begge sider
6.1Digitaliseringen av kulturarven
•kunne skrive én presis setning om hva en frekvensgraf viser og hva den ikke viser
6.2N-gram, frekvens og fjernlesning
•kunne sette opp tre mulige forklaringer på et utslag i en kurve, og si hvilken undersøkelse som skiller dem
6.2N-gram, frekvens og fjernlesning
•kunne forklare hva en konkordansanalyse gjør, og hvorfor ordnaboene er svaret på frekvensens grense
6.2N-gram, frekvens og fjernlesning
•kunne sammenligne en tolkende og en digital lesning slik at den ene endrer hvordan den andre skal forstås
6.2N-gram, frekvens og fjernlesning
•kunne forklare hva digital epistemologi er, og bruke begrepet til å navngi en konkret mekanisme
6.3Digital epistemologi: hva digitaliseringen gjør med objektet
•kunne si hva ordet ytterligere gjør i påstanden om at digitaliseringen løsriver samlingen fra kontekstene sine
6.3Digital epistemologi: hva digitaliseringen gjør med objektet
•kunne holde påstanden om konteksten som forsvinner fra påstanden om objektet som forvandles
6.3Digital epistemologi: hva digitaliseringen gjør med objektet
•kunne drøfte om digitaliseringen er et brudd eller siste trinn, med både gevinst og kostnad skrevet ut
6.3Digital epistemologi: hva digitaliseringen gjør med objektet
•kunne forklare hvordan en samling blir til, og hvorfor den er en kilde både til opphavsmiljøet og til samlerne
6.4Museer, samlinger og kulturarvsetikk
•kunne formulere åpne spørsmål til en samling og velge det som lar seg belyse med digitalt tilgjengelig materiale
6.4Museer, samlinger og kulturarvsetikk
•kunne skrive den setningen som gjør det tydelig at opplysningene er hentet digitalt og ikke fra et besøk
6.4Museer, samlinger og kulturarvsetikk
•kunne drøfte kulturarvsetiske spørsmål med seriøse argumenter på flere sider, uten å karikere motparten
6.4Museer, samlinger og kulturarvsetikk
•kunne skille hva en frekvensgraf viser fra hva den ikke viser, under et ordbudsjett
6.PPrøver til del 6: Digital humaniora, samlinger og kulturarv
•kunne sette opp tre forklaringer på et kurveutslag og navngi undersøkelsen som skiller dem
6.PPrøver til del 6: Digital humaniora, samlinger og kulturarv
•kunne sammenligne en tolkende og en digital lesning slik at den ene endrer forståelsen av den andre
6.PPrøver til del 6: Digital humaniora, samlinger og kulturarv
•kunne stille tre åpne spørsmål til en digitalt tilgjengelig samling og velge det materialet tåler
6.PPrøver til del 6: Digital humaniora, samlinger og kulturarv
•kunne avgrense en epoke og begrunne hvorfor grensene settes akkurat der
7.1Epokekarakteristikken
•kunne sortere en epokes trekk etter periodenettets kolonner i stedet for å liste dem
7.1Epokekarakteristikken
•kunne skrive kontrasten mot forrige epoke ledd for ledd i det samme nettet
7.1Epokekarakteristikken
•kunne skrive implikasjonsleddet: hva perioden gjorde mulig, og hva senere perioder har kritisert ved den
7.1Epokekarakteristikken
•kunne skrive en kort definisjon av humaniora med avsender, og si hva definisjonsvalget koster
7.2Avgrensningsoppgaven
•kunne sette opp skillet mot naturvitenskapen langs gjenstand og metode i stedet for som to lister
7.2Avgrensningsoppgaven
•kunne drøfte selve inndelingen med fem faste grep, og bruke et grensetilfelle som prøvestein
7.2Avgrensningsoppgaven
•kunne holde ordbudsjettet slik at vurderingen får hovedtyngden
7.2Avgrensningsoppgaven
•kunne formulere en tendens som er en bevegelse og ikke et tema, og prøve om den er sporbar gjennom alle trinnene
7.3Den lange linjen gjennom sju trinn
•kunne sette opp sju trinnstikkord fra periodenettet før teksten skrives
7.3Den lange linjen gjennom sju trinn
•kunne skrive et trinnavsnitt på om lag 150 ord med både tilstand og endring fra forrige trinn
7.3Den lange linjen gjennom sju trinn
•kunne lande på linje, pendel eller brudd med belegg som passer til den formen du velger
7.3Den lange linjen gjennom sju trinn
•kunne velge ett fag og begrunne valget ut fra hvilket ledd svaret skal bæres av
7.4Faghistorieoppgaven
•kunne bygge en tidslinje med to spor og lese forskyvningen mellom dem
7.4Faghistorieoppgaven
•kunne notere forskyvningen som en avstand i tiår og foreslå en grunn til den
7.4Faghistorieoppgaven
•kunne drøfte de-kontekstualiseringen med både gevinsten og kostnaden skrevet ut
7.4Faghistorieoppgaven
•kunne velge og avgrense et fenomen med tre faste spørsmål, og si hvorfor det egner seg
7.5Metodeanvendelsen på egen case
•kunne bruke Gadamers begreper slik at hvert av dem gjør et konkret arbeid i analysen
7.5Metodeanvendelsen på egen case
•kunne skrive hva en frekvensgraf viser og hva den ikke viser, med flere mulige forklaringer
7.5Metodeanvendelsen på egen case
•kunne skrive et sammenligningsledd som gir et funn ingen av lesningene kunne gitt alene
7.5Metodeanvendelsen på egen case
•kunne skille et åpent spørsmål fra et oppslag, og gjøre et oppslag om til et åpent spørsmål
7.6Gruppeoppgaven, den digitale samlingen og podkastformatet
•kunne begrunne et samlingsvalg med egenskaper ved samlingen og ikke med gruppens interesse
7.6Gruppeoppgaven, den digitale samlingen og podkastformatet
•kunne skrive den eksplisitte setningen om at kilden er digital, slik at den sier noe om funnene
7.6Gruppeoppgaven, den digitale samlingen og podkastformatet
•kunne fordele et arbeid på 1 500 ord mellom fire ledd og flere forfattere over et semester
7.6Gruppeoppgaven, den digitale samlingen og podkastformatet
•kunne kjenne igjen de fjorten feilene i en tekst og navngi hva i teksten som utløser hver av dem
7.7Feilvaksinen: de fjorten feilene
•kunne skrive om en svak passasje til en sterk uten å fjerne stoff, ved å omfordele i stedet
7.7Feilvaksinen: de fjorten feilene
•kunne skille sensors forhåndsforventninger fra de to observasjonene arkivet faktisk rapporterer
7.7Feilvaksinen: de fjorten feilene
•kunne bruke tre varsellamper på egen tekst: strykeprøven, ordtelleren og vitensprøven
7.7Feilvaksinen: de fjorten feilene
•kunne se hva som skiller en midtnivåbesvarelse fra en sterk, og hva de to–tre grepene koster i ord
7.8Modellbesvarelse: fagets etablering som kunnskapsfelt
•kunne skrive forskyvningen mellom fag og felt som en avstand med en foreslått grunn
7.8Modellbesvarelse: fagets etablering som kunnskapsfelt
•kunne gjøre et abstrakt begrep konkret ved å følge ett materiale gjennom to trinn
7.8Modellbesvarelse: fagets etablering som kunnskapsfelt
•kunne lande en drøfting med et kriterium som sier hva som ville endret konklusjonen
7.8Modellbesvarelse: fagets etablering som kunnskapsfelt
•kunne navngi sin egen forforståelse og vise hva i materialet som motsier den
7.9Modellbesvarelse: hermeneutikk og digital undersøkelse på en egen case
•kunne skrive et digitalt ledd som setter opp flere forklaringer i stedet for å velge den mest spennende
7.9Modellbesvarelse: hermeneutikk og digital undersøkelse på en egen case
•kunne skrive et sammenligningsledd der de to lesningene sier noe om hverandre
7.9Modellbesvarelse: hermeneutikk og digital undersøkelse på en egen case
•kunne lande skarpt og likevel plassere forbeholdet der materialet faktisk ikke rekker
7.9Modellbesvarelse: hermeneutikk og digital undersøkelse på en egen case
•kunne se hvor ordene går i et arbeid på femtenhundre ord, og hvilket ledd som må kuttes først
7.10Modellbesvarelse: gruppeoppgaven om en digital samling
•kunne skille et åpent spørsmål fra et oppslag i sin egen problemstilling
7.10Modellbesvarelse: gruppeoppgaven om en digital samling
•kunne skrive om en påstand som forutsetter fysisk tilgang, til noe katalogen faktisk kan bære
7.10Modellbesvarelse: gruppeoppgaven om en digital samling
•kunne bygge om den samme besvarelsen til et manus på ti minutter, med de tre nødvendige endringene
7.10Modellbesvarelse: gruppeoppgaven om en digital samling
•kunne kjenne igjen hvilken sjanger en bestilling er formulert i, og hvilket ledd som mangler i et svar
7.PPrøver til del 7: Eksamenstrening
•kunne levere et avgrensningstrinn som eget arbeid før teksten skrives
7.PPrøver til del 7: Eksamenstrening
•kunne fordele et samlet ordbudsjett mellom tre arbeider og begrunne prioriteringen
7.PPrøver til del 7: Eksamenstrening
•kunne revidere egen tekst mot en rubrikk før fasiten leses
7.PPrøver til del 7: Eksamenstrening

Kapitler med kompetansemål

0Eksamenskart og mappehåndverk

0.1Slik testes EXFAC03-HARK
  • kunne gjøre rede for hva dagens mappeeksamen består av, og hva det betyr at eksamen er tre reviderte tekster og ikke én prestasjon
  • kunne skille mellom det arkivet faktisk dokumenterer, det som er regnet fram av to tall, og det som står på UiOs emneside
  • kunne lese temafrekvenstabellen som et prioriteringskart uten å lese den som en spådom
  • kunne kjenne igjen hvilken av de seks oppgavesjangrene en bestilling ber om, og hvilket ledd i svaret som bærer vekten
0.2Problemstillingen: å avgrense før du skriver
  • kunne skille mellom det oppgaven ber om og det spørsmålet du selv velger å svare på
  • kunne avgrense en vid bestilling i tid, i felt og i spørsmålstype, og begrunne hvert av valgene
  • kunne skille et åpent spørsmål fra et oppslag, og gjøre et lukket spørsmål om til et åpent uten å bytte tema
  • kunne sette et ordbudsjett før du skriver, og bruke det til å oppdage at problemstillingen er for vid eller for smal
0.3Pensum i bruk, og mappa som revidert tekst
  • kunne gjøre rede for hva karakterskalaen måler, og hvorfor kunnskapsmengde ikke står i noen av de seks beskrivelsene
  • kunne bruke et pensumbidrag i fire trinn, og særlig kunne vise hvor bidraget ikke strekker til
  • kunne skille en drøftende framstilling fra en beskrivende, og skrive en innvending som faktisk treffer
  • kunne kjøre en binær revisjonsrubrikk på egen tekst og rette det som får nei

1Humanioras spørsmål og apparat

1.1Humaniora som felt, og når det oppstår
  • kunne forklare hvorfor betegnelsen humaniora er yngre enn stoffet den samler, og hva det gjør med måten feltets historie må skrives på
  • kunne bruke fire konkrete kriterier til å avgjøre om et kunnskapsområde var et eget felt i en gitt periode, og si hvilke som ikke var oppfylt
  • kunne skille det menneskeskapte fra det naturskapte, og forklare hvorfor skillet er en grensedragning og ikke en oppdagelse
  • kunne kjenne igjen og rette en anakronistisk formulering om perioder før ca. 1800
1.2De to aksene: menneskesyn og kunnskapssyn
  • kunne de seks kolonnene i periodenettet og vite hvilket spørsmål hver av dem svarer på
  • kunne skille horisontal fra vertikal lesning, og velge lesemåte ut fra hva bestillingen ber om
  • kunne skrive et kontrastledd der de samme kolonnene holdes fast mens innholdet skifter
  • kunne begrunne sin egen periodeinndeling, og la en kolonne stå tom når materialet ikke gir grunnlag for å fylle den
1.3Institusjonene og grensene mot nabofeltene
  • kunne svare på hvem som bar kunnskapen i en gitt periode, også der de formelle institusjonene mangler
  • kunne skille de tre grenseflatene fra hverandre og bruke riktig type ord om hver av dem
  • kunne forklare hvorfor en faggrense må håndheves for å holde, og hva håndhevelsen krever
  • kunne veie hva et kunnskapsfelt vinner og taper på å få egne institusjoner, uten å skrive utviklingen som en framskrittshistorie
1.PPrøver til del 1: Humanioras spørsmål og apparat
  • kunne skille nabobegrepene i Del 1 fra hverandre under press, og si hvorfor en nær distraktor ikke holder
  • kunne kjenne igjen og rette en anakronistisk formulering, uten å rette de forsvarlige
  • kunne fylle ut periodenettet fra et kildeutdrag og markere de kolonnene materialet ikke rekker til
  • kunne levere en avgrenset problemstilling før du skriver, og revidere teksten mot en binær rubrikk etterpå

2De sju periodene

2.1Antikken: humanitas, dannelse og de to historikerne
  • kunne fylle ut antikkens rad i periodenettet kolonne for kolonne, og begrunne hver kolonne med et konkret trekk i stedet for å beskrive perioden som en fortelling
  • kunne plassere et ukjent tekstutdrag i den ene av antikkens to måter å skrive om fortiden på, og begrunne plasseringen med to trekk ved teksten
  • kunne forklare hvorfor dannelse virker som en grense mellom «vi» og «de andre», og hvem grensen holder utenfor
  • kunne skrive kontrastleddet fra antikken til perioden som følger, i stedet for bare å beskrive antikken
2.2Middelalderen: den guddommelige planen og de lærde institusjonene
  • kunne kjenne igjen et teleologisk historiesyn i et tekstutdrag, og peke på ordet eller setningen som bærer det
  • kunne forklare hvordan kunnskap begrunnes når autoritative tekster er det som gjør en påstand gyldig
  • kunne fylle ut middelalderens rad i periodenettet, og skrive kontrasten mot antikken som fem flyttinger
  • kunne skille en kontrast fra en verdidom, og skrive om en verdidom til en flytting mellom to perioder
2.3Renessansen: kildekritikken, jeget og antikken som modell
  • kunne forklare hva kildekritikk prøver, og hva ekthetsprøvingen ikke kan avgjøre
  • kunne finne konkrete spor i et dokument som viser at det er yngre enn det utgir seg for, og formulere funnet som et kildekritisk resonnement
  • kunne fylle ut renessansens rad i periodenettet, og skrive kontrasten mot middelalderen som tillegg framfor brudd
  • kunne drøfte spenningen mellom å se fortiden som annerledes og å bruke den som forbilde
2.4Opplysningstiden: fornuft, universalisme og enhetsvitenskap
  • kunne forklare universalisme, stadietenkning og enhetsvitenskap, og vise hvordan de henger sammen i stedet for å liste dem opp
  • kunne skrive et implikasjonsledd som sier hva epoken gjorde mulig og hva senere perioder har kritisert
  • kunne skille en beskrivelse fra en rangering, og bruke skillet til å lande en drøfting om stadietenkningen
  • kunne fylle ut opplysningstidens rad i periodenettet og skrive kontrasten mot renessansen som fem flyttinger
2.5Romantikken og historismen: det særegne mot det allmenne
  • kunne forklare historismens ideal som et arbeidskrav, og vise det i arbeid ved å lese et kildeutdrag på to måter
  • kunne sette den organiske utviklingstanken opp mot stadietenkningen som en flytting i periodenettet
  • kunne begrunne at humaniora blir et eget felt i denne perioden, med institusjoner, metoder, avgrensning og selvforståelse
  • kunne drøfte om historismens ideal lar seg innfri, og skille et krav fra en tilstand i svaret
2.61900-tallet: forskningsretningene og kritikken av historismen
  • kunne gjøre rede for de viktigste forskningsretningene på 1900-tallet ordnet etter en akse, i stedet for som en liste med navn
  • kunne forklare hva strukturalismen og de nye samfunnsvitenskapene la av press på de historiske fagene
  • kunne drøfte om historismens framgangsmåter ble erstattet eller supplert, ved hjelp av et kriterium som kan prøves
  • kunne gi arkeologien sin egen tidfesting i stedet for å innlemme den i historiefagets utvikling
2.7Etter 1970: postmodernismen som brudd eller fortsettelse
  • kunne framstille postmodernismen i den formen som er verdt å diskutere, og skille svak fra sterk relativisme
  • kunne sette opp et kriterium for en bruddvurdering før konklusjonen, slik at konklusjonen kan prøves av en leser
  • kunne skrive ut både bruddargumentene og kontinuitetsargumentene med belegg fra flere rader i periodenettet
  • kunne fordele plassen slik at redegjørelsesleddet ikke spiser oppgaven
2.PPrøver til del 2: De sju periodene
  • kunne kjenne igjen en periode på kunnskapssynet og plassere ukjente utsagn i riktig rad og kolonne
  • kunne skrive kontrastleddet mellom to perioder som flyttinger, kolonne for kolonne, uten verdidommer
  • kunne levere en full epokekarakteristikk med avgrensning, trekk, kontrast og implikasjoner innenfor et ordbudsjett
  • kunne drøfte et gradsspørsmål ved å sette kriteriet før konklusjonen

3Humaniora og naturvitenskapen

3.1Å definere humaniora, og hva definisjonen koster
  • kunne gjøre rede for tre definisjoner av humaniora og vise hvor de gir ulike svar
  • kunne skrive skillet mot naturvitenskapen langs to akser med midtfelt, i stedet for som to speilende lister
  • kunne vurdere selve inndelingen med argumenter begge veier, forankret i et gjennomarbeidet grensetilfelle
  • kunne skille rollespørsmålet fra sannhetsspørsmålet når en filosofisk posisjon plasseres i humanioras historie
3.2Det menneskeskapte mot det naturskapte i det moderne universitetet
  • kunne skille et premiss i en oppgavetekst fra en påstand som skal vurderes, og disponere deretter
  • kunne skille erkjennelsesmessige fra metodiske konsekvenser, og holde dem fra hverandre gjennom en hel besvarelse
  • kunne beskrive grensedragningen som en hendelse med aktører, tidfesting og institusjonell form
  • kunne drøfte om grensedragningen best forstås som en erkjennelse eller som en maktfordeling
3.3Positivisme, enhetsvitenskap og relativisme
  • kunne framstille positivismen i sin sterkeste form, som et svar på et reelt problem framfor som et skjellsord
  • kunne skille svak fra sterk relativisme, og alltid oppgi hvilken styrke som menes
  • kunne legge aksen mellom forklaring og forståelse over alle sju periodene med to til tre setninger per trinn
  • kunne drøfte om et fag kan være positivistisk i metode og relativistisk i selvforståelse samtidig
3.PPrøver til del 3: Humaniora og naturvitenskapen
  • kunne bruke de tre definisjonene av humaniora på ukjente fagområder og påvise hvor de spriker
  • kunne vurdere en inndeling på et konkret grensetilfelle, med både gevinsten og prisen skrevet ut
  • kunne skille erkjennelsesmessige fra metodiske konsekvenser og kontrollere egen tekst mot skillet
  • kunne skrive en sjutrinns lang linje innenfor et ordbudsjett, med jevn vekt på trinnene

4Kilder, tolkning og hermeneutikk

4.1Kildekritikk og kildesyn
  • kunne utføre ytre og indre kildekritikk på et konkret kildeutdrag, og si hva prøvingen faktisk avdekket
  • kunne bruke samme kilde både som levning og som beretning, og si hva hver bruksmåte kan bære
  • kunne navngi kildesynet i en undersøkelse og begrunne det ut fra problemstillingen, ikke ut fra kilden
  • kunne drøfte om et mer funksjonelt kildesyn utvider eller oppløser kildekritikken, med begge sider skrevet ut
4.2Historismen og idealet om fortiden på dens egne premisser
  • kunne formulere historismens ideal presist, og si hva det var et svar på
  • kunne skille historisme fra historisisme og fra alminnelig interesse for historie
  • kunne lese et støtende kildeutdrag ut fra samtidens forutsetninger, og deretter navngi sine egne
  • kunne drøfte om idealet er umulig eller bare vanskelig, med motparten framstilt i sin sterkeste form
4.3Hermeneutikk som tradisjon, teori og metode
  • kunne skille hermeneutikk som tradisjon, teori og metode som tre ulike slags påstander
  • kunne vise den hermeneutiske sirkelen i arbeid på et konkret materiale, og forklare hvorfor den ikke er en sirkelslutning
  • kunne føre tolkningens lange linje gjennom emnets sju perioder og si hva som består og hva som skifter
  • kunne prøve om et fagbegrep gjør arbeid i egen tekst, i stedet for å stå som etikett
4.4Gadamer: fordom, horisont, sirkel og virkningshistorie
  • kunne forklare hvorfor fordommen hos Gadamer er en positiv veiviser og ikke en feilkilde
  • kunne la hvert av Gadamers begreper gjøre et konkret arbeid i en analyse av et selvvalgt fenomen
  • kunne skille en horisontsammensmeltning fra en overtakelse av fortidens egen selvforståelse
  • kunne drøfte om situering er relativisme, og hvilken rolle historismens ideal får etter Gadamers innvending
4.PPrøver til del 4: Kilder, tolkning og hermeneutikk
  • kunne navngi kildesynet i en undersøkelse og begrunne det ut fra problemstillingen
  • kunne sortere påstander på historismen og hermeneutikken, og skrive ut begge lesningene der en påstand er tvetydig
  • kunne la Gadamers begreper gjøre et konkret arbeid i en analyse av et nyskrevet fenomen
  • kunne kjenne igjen dagligspråklig bruk av ordet fordom i egen tekst, og rette den

5Fagenes etablering

5.1Da fagene ble kunnskapsfelt: vitenskapeliggjøring og de-kontekstualisering
  • kunne forklare hva som skal til for at noe er et eget kunnskapsfelt, og bruke de tre delene til å tidfeste en etablering
  • kunne skille en erkjennelsesmessig følge av en faggrense fra en metodisk følge, og si hvorfor de kan gå i utakt
  • kunne bruke de-kontekstualisering på en konkret gjenstand trinn for trinn, i stedet for som merkelapp
  • kunne drøfte de-kontekstualiseringen med både gevinst og kostnad skrevet ut, og lande med begrunnelse
5.2Historiefaget: de nasjonale skolene og kritikken av dem
  • kunne svare på de fire faste spørsmålene om historiefaget i riktig rekkefølge, og bruke det siste til å plassere faget mot humaniora
  • kunne forklare skiftet fra materielt til funksjonelt kildesyn med en konkret kilde, ikke som merkelapp
  • kunne skille påstanden om at de gamle metodene ble erstattet fra påstanden om at de ble supplert, og bruke begge
  • kunne begrunne hvilken av fagets metoder som svarer på spørsmålet om historiens drivkrefter, og hvilken som svarer på det spesifikke
5.3Arkeologien: kulturarkeologien, den lange søvnen og det post-prosessuelle
  • kunne svare på de fire faste spørsmålene om arkeologien i riktig rekkefølge, med tidfestingene knyttet til riktig periode
  • kunne sette opp en tidslinje med to spor og skrive forskyvningen mellom dem i tre setninger, med en grunn
  • kunne forklare hva post-prosessuell arkeologi var i opposisjon til, i stedet for bare å beskrive hva den la vekt på
  • kunne drøfte om arkeologiens lange ventetid var et tap eller en modning, med begge argumenter skrevet ut og en begrunnet landing
5.4Konserveringen: mellom humaniora og naturvitenskap
  • kunne svare på de fire faste spørsmålene om konserveringen i samme rekkefølge som for de to andre fagene
  • kunne skille de to betydningene av objektets sannhet, og vise med et konkret objekt at de kan peke mot motsatte inngrep
  • kunne drøfte konserveringsdilemmaet med begge landinger skrevet ut, og knytte valget til aksen tradisjon mot fornying
  • kunne bruke konserveringen til å vurdere selve inndelingen mellom humaniora og naturvitenskap
5.PPrøver til del 5: Fagenes etablering
  • kunne plassere hendelser fra de tre fagenes historie på riktig fag og riktig tiår, og se hvor materialet ikke gir en tidfesting
  • kunne behandle én historisk problemstilling med fire ulike metoder og si hvilken som svarer på spørsmålet om drivkrefter
  • kunne forklare hva post-prosessuell arkeologi var i opposisjon til, og hvorfor opposisjonen kom sent
  • kunne skrive en full faghistorisk bestilling innenfor et ordbudsjett, med avgrensning som eget trinn og en revisjonsrunde

6Digital humaniora, samlinger og kulturarv

6.1Digitaliseringen av kulturarven
  • kunne forklare hva som faktisk skjer når kulturarv digitaliseres, fra skannet bilde til søkbart materiale
  • kunne skille tilgjengeliggjøring fra bevaring som formål, og si hvilken skjevhet hvert av dem gir
  • kunne skrive én setning om hvilken forskning en digitaliseringsprioritering gjør vanskeligere
  • kunne drøfte om digitalisering er en nøytral overføring eller et redaksjonelt inngrep, med argumenter på begge sider
6.2N-gram, frekvens og fjernlesning
  • kunne skrive én presis setning om hva en frekvensgraf viser og hva den ikke viser
  • kunne sette opp tre mulige forklaringer på et utslag i en kurve, og si hvilken undersøkelse som skiller dem
  • kunne forklare hva en konkordansanalyse gjør, og hvorfor ordnaboene er svaret på frekvensens grense
  • kunne sammenligne en tolkende og en digital lesning slik at den ene endrer hvordan den andre skal forstås
6.3Digital epistemologi: hva digitaliseringen gjør med objektet
  • kunne forklare hva digital epistemologi er, og bruke begrepet til å navngi en konkret mekanisme
  • kunne si hva ordet ytterligere gjør i påstanden om at digitaliseringen løsriver samlingen fra kontekstene sine
  • kunne holde påstanden om konteksten som forsvinner fra påstanden om objektet som forvandles
  • kunne drøfte om digitaliseringen er et brudd eller siste trinn, med både gevinst og kostnad skrevet ut
6.4Museer, samlinger og kulturarvsetikk
  • kunne forklare hvordan en samling blir til, og hvorfor den er en kilde både til opphavsmiljøet og til samlerne
  • kunne formulere åpne spørsmål til en samling og velge det som lar seg belyse med digitalt tilgjengelig materiale
  • kunne skrive den setningen som gjør det tydelig at opplysningene er hentet digitalt og ikke fra et besøk
  • kunne drøfte kulturarvsetiske spørsmål med seriøse argumenter på flere sider, uten å karikere motparten
6.PPrøver til del 6: Digital humaniora, samlinger og kulturarv
  • kunne skille hva en frekvensgraf viser fra hva den ikke viser, under et ordbudsjett
  • kunne sette opp tre forklaringer på et kurveutslag og navngi undersøkelsen som skiller dem
  • kunne sammenligne en tolkende og en digital lesning slik at den ene endrer forståelsen av den andre
  • kunne stille tre åpne spørsmål til en digitalt tilgjengelig samling og velge det materialet tåler

7Eksamenstrening

7.1Epokekarakteristikken
  • kunne avgrense en epoke og begrunne hvorfor grensene settes akkurat der
  • kunne sortere en epokes trekk etter periodenettets kolonner i stedet for å liste dem
  • kunne skrive kontrasten mot forrige epoke ledd for ledd i det samme nettet
  • kunne skrive implikasjonsleddet: hva perioden gjorde mulig, og hva senere perioder har kritisert ved den
7.2Avgrensningsoppgaven
  • kunne skrive en kort definisjon av humaniora med avsender, og si hva definisjonsvalget koster
  • kunne sette opp skillet mot naturvitenskapen langs gjenstand og metode i stedet for som to lister
  • kunne drøfte selve inndelingen med fem faste grep, og bruke et grensetilfelle som prøvestein
  • kunne holde ordbudsjettet slik at vurderingen får hovedtyngden
7.3Den lange linjen gjennom sju trinn
  • kunne formulere en tendens som er en bevegelse og ikke et tema, og prøve om den er sporbar gjennom alle trinnene
  • kunne sette opp sju trinnstikkord fra periodenettet før teksten skrives
  • kunne skrive et trinnavsnitt på om lag 150 ord med både tilstand og endring fra forrige trinn
  • kunne lande på linje, pendel eller brudd med belegg som passer til den formen du velger
7.4Faghistorieoppgaven
  • kunne velge ett fag og begrunne valget ut fra hvilket ledd svaret skal bæres av
  • kunne bygge en tidslinje med to spor og lese forskyvningen mellom dem
  • kunne notere forskyvningen som en avstand i tiår og foreslå en grunn til den
  • kunne drøfte de-kontekstualiseringen med både gevinsten og kostnaden skrevet ut
7.5Metodeanvendelsen på egen case
  • kunne velge og avgrense et fenomen med tre faste spørsmål, og si hvorfor det egner seg
  • kunne bruke Gadamers begreper slik at hvert av dem gjør et konkret arbeid i analysen
  • kunne skrive hva en frekvensgraf viser og hva den ikke viser, med flere mulige forklaringer
  • kunne skrive et sammenligningsledd som gir et funn ingen av lesningene kunne gitt alene
7.6Gruppeoppgaven, den digitale samlingen og podkastformatet
  • kunne skille et åpent spørsmål fra et oppslag, og gjøre et oppslag om til et åpent spørsmål
  • kunne begrunne et samlingsvalg med egenskaper ved samlingen og ikke med gruppens interesse
  • kunne skrive den eksplisitte setningen om at kilden er digital, slik at den sier noe om funnene
  • kunne fordele et arbeid på 1 500 ord mellom fire ledd og flere forfattere over et semester
7.7Feilvaksinen: de fjorten feilene
  • kunne kjenne igjen de fjorten feilene i en tekst og navngi hva i teksten som utløser hver av dem
  • kunne skrive om en svak passasje til en sterk uten å fjerne stoff, ved å omfordele i stedet
  • kunne skille sensors forhåndsforventninger fra de to observasjonene arkivet faktisk rapporterer
  • kunne bruke tre varsellamper på egen tekst: strykeprøven, ordtelleren og vitensprøven
7.8Modellbesvarelse: fagets etablering som kunnskapsfelt
  • kunne se hva som skiller en midtnivåbesvarelse fra en sterk, og hva de to–tre grepene koster i ord
  • kunne skrive forskyvningen mellom fag og felt som en avstand med en foreslått grunn
  • kunne gjøre et abstrakt begrep konkret ved å følge ett materiale gjennom to trinn
  • kunne lande en drøfting med et kriterium som sier hva som ville endret konklusjonen
7.9Modellbesvarelse: hermeneutikk og digital undersøkelse på en egen case
  • kunne navngi sin egen forforståelse og vise hva i materialet som motsier den
  • kunne skrive et digitalt ledd som setter opp flere forklaringer i stedet for å velge den mest spennende
  • kunne skrive et sammenligningsledd der de to lesningene sier noe om hverandre
  • kunne lande skarpt og likevel plassere forbeholdet der materialet faktisk ikke rekker
7.10Modellbesvarelse: gruppeoppgaven om en digital samling
  • kunne se hvor ordene går i et arbeid på femtenhundre ord, og hvilket ledd som må kuttes først
  • kunne skille et åpent spørsmål fra et oppslag i sin egen problemstilling
  • kunne skrive om en påstand som forutsetter fysisk tilgang, til noe katalogen faktisk kan bære
  • kunne bygge om den samme besvarelsen til et manus på ti minutter, med de tre nødvendige endringene
7.PPrøver til del 7: Eksamenstrening
  • kunne kjenne igjen hvilken sjanger en bestilling er formulert i, og hvilket ledd som mangler i et svar
  • kunne levere et avgrensningstrinn som eget arbeid før teksten skrives
  • kunne fordele et samlet ordbudsjett mellom tre arbeider og begrunne prioriteringen
  • kunne revidere egen tekst mot en rubrikk før fasiten leses
Tilbake til EXFAC03-HARK Examen facultatum for historie, arkeologi og konservering