7.5 Metodeanvendelsen på egen case
Oppgaven der du velger ditt eget fenomen, analyserer det hermeneutisk, undersøker det digitalt og sammenligner de to lesningene.
Sjangeren. Dette kapitlet trener metodeanvendelsen på egen case — i denne boka forkortet MET. Du velger selv et historisk fenomen, analyserer det hermeneutisk med Gadamers begreper, undersøker det samme fenomenet med et frekvensverktøy, og sammenligner de to lesningene.
Tallene, med nevneren og enheten skrevet ut. Sjangeren står 1 av 11 oppgavetekst-forekomster — H2024-2 — pluss ledd 2 i den tiende oppgaveteksten, som er uten kjent termin og derfor ikke telles blant forekomstene. Hermeneutikk som tema er berørt i 2 av 6 terminer, digitale metoder og digital epistemologi i 1 av 6 terminer.
Hva tallene ikke sier. Det digitale står 1 av 6 terminer fordi det er nytt i dagens form, ikke fordi det er lite viktig: i den ene dokumenterte mappeeksamenen innpasser 2 av mappas 3 oppgaver et digitalt element, og H2024-veiledningen sier uttrykkelig at komponenten var ny av året.
Formrammen. Alt denne boka sier om hva mappa krever, hviler på én dokumentert termin: H2024. Fem av de seks terminene i arkivet er skrevet til essay-regimet som ble lagt om, og høsten 2023 mangler helt.
Sensorkravene, rangert slik veiledningen rangerer dem. (1) Selvstendighet i problemløsning premieres framfor evne til å reprodusere pensum — formuleringen er direkte. (2) Kandidaten må likevel kjenne Gadamers sentrale begreper og hans opposisjon til historismens ideal. (3) Refleksjon over forskjellen mellom nærlesning og digital fjernlesning øker uttellingen. (4) Å relatere undersøkelsen til faghistoriske, politiske eller andre kulturelle og metodiske strømninger er «det siste momentet som skal telle». (5) «Orden i referansene» veier mindre enn god tenkning i nettopp denne oppgaven.
Legg merke til hva rangeringen betyr for arbeidet ditt: det er ikke gjengivelsen av Gadamer som gir uttelling, det er hva begrepene får til å skje i din egen analyse.
Forkunnskaper
Dette kapitlet bygger på kap. 4.4 og kap. 6.2, med støtte i kap. 4.2, kap. 4.3 og kap. 6.1. De to viktigste står ferdig oppfrisket her.
Fra kap. 4.4, Gadamers fem begreper: (1) den hermeneutiske sirkelen — delen forstås ut fra helheten og helheten ut fra delene; (2) fordom — den forforståelsen som gjør at teksten i det hele tatt sier deg noe, altså en positiv veiviser og ikke en feilkilde; (3) forståelseshorisont — summen av det som er synlig fra der du står; (4) horisontsammensmeltning — at forståelse skjer når to horisonter møtes, ikke når den ene byttes ut med den andre; (5) virkningshistorie — at fortiden virker på vår egen tid gjennom tradisjonen, og at vi tolker fra innsiden av den virkningen. Gadamers posisjon står i opposisjon til historismens ideal om å studere fortiden på dens egne premisser: ifølge ham er det ikke mulig.
Fra kap. 6.2: en N-gram-graf viser hvor ofte et ord eller uttrykk forekommer over tid. Den viser ikke hvordan betydningen av ordet endrer seg. Skal betydning fanges, må du inn i de enkelte tekstene, eller bruke konkordansanalyse, som bygger på at et ords mening bestemmes av ordnaboene — den meningsskapende sammenhengen ordet står i. Og grafen viser korpuset, ikke språket: et fall kan like gjerne skyldes hva som er digitalisert som hva som ble skrevet.
(1) Velg og avgrens fenomenet, og si hvorfor det egner seg.
(2) Hermeneutisk analyse med Gadamers begreper anvendt — hvert begrep skal gjøre et konkret arbeid i teksten din.
(3) Digital undersøkelse med et frekvensverktøy, med en eksplisitt setning om hva grafen viser og hva den ikke viser.
(4) Sammenligningen — hva så den ene lesningen som den andre ikke så, og omvendt.
(5) Plasseringen av fenomenet i faghistoriske, politiske eller kulturelle strømninger.
Trinn 4 er det leddet som oftest mangler helt, og trinn 5 er det veiledningen kaller det siste momentet som skal telle.
Oppskriften, med ordbudsjett (~7 min)
UiOs emneside oppgir at hele mappa kan være på maks 5 000 ord, og H2024-veiledningen oppgir at gruppeoppgaven ikke skal overstige 1 500 ord inkludert fotnoter. Trekker du det ene fra det andre og deler på to, får du om lag 1 750 ord per individuelt arbeid. ⚠ Det tallet er en slutning fra to tall — ingen kilde oppgir det: 5 000 minus 1 500 er 3 500, delt på to gir 1 750.
Ordbudsjett for en metodeanvendelse på om lag 1 750 ord ⚠ (slutning, se over):
fenomenet valgt, avgrenset og begrunnet ~200 ord
hermeneutisk analyse ~500 ord
digital undersøkelse ~350 ord
sammenligningen ~450 ord
plasseringen i strømningene ~250 ord
Legg merke til at sammenligningen er nesten like lang som den hermeneutiske analysen. Det er ikke tilfeldig: en besvarelse med to grundige lesninger og ingen sammenligning har levert to halve oppgaver, ikke én hel.
Arbeidsrekkefølgen er ikke skriverekkefølgen. Gjør den digitale undersøkelsen først. Den tar kort tid, og den forteller deg om fenomenet ditt i det hele tatt er navngitt i tekst over tid. Er kurven flat og tom, har du valgt feil fenomen — og det er langt billigere å oppdage det før du har skrevet den hermeneutiske analysen enn etterpå.
Oppgaveformen der kandidaten velger et historisk fenomen — en begivenhet, et begrep, en person, et funn, en tekst — analyserer det hermeneutisk, undersøker det digitalt og sammenligner de to lesningene.
Skillet mot en metoderedegjørelse: en redegjørelse forklarer hva hermeneutikk og fjernlesning er. Denne sjangeren ber deg bruke dem, og veiledningen er tydelig på rangeringen: selvstendighet i problemløsning premieres framfor evnen til å reprodusere pensum. Det betyr ikke at du skal la være å redegjøre — det betyr at redegjørelsen er inngangen, ikke svaret.
En kort prøve på om et fenomen egner seg for denne oppgaven:
(1) Er fenomenet navngitt i tekst over tid — finnes ordet eller uttrykket i skriftlige kilder gjennom flere tiår?
(2) Er tolkningen omstridt — har noen ment noe annet om det enn det som er vanlig i dag?
(3) Finnes det materiale å nærlese — minst én konkret tekst du kan gå inn i?
Skillet mot et interessant tema: et fenomen kan være svært interessant og likevel ubrukelig her, fordi det aldri fikk et navn som ble skrevet ned. Får du nei på spørsmål 1, faller trinn 3 bort; får du nei på spørsmål 2, faller trinn 4 og 5 bort. ⚠ Diskusjonen behøver for øvrig ikke ha foregått mellom profesjonelle fagfolk — lokal uenighet teller.
Å gjøre et vidt emne om til noe en tekst på under to tusen ord kan si noe om: ikke «jernalderens forsvarsanlegg», men «hvordan én bestemt bygdeborg har vært forstått fra 1800-tallet til i dag».
Skillet mot en innsnevring i tid alene: avgrensningen skal si både hva fenomenet er, hvilken periode tolkningene hentes fra, og hvilket materiale du bruker. Det er de tre sammen som gjør at leseren kan vurdere om funnene dine dekker det du hevder. En avgrensning som bare oppgir årstall, later som om materialet gir seg selv.
Hos Gadamer er fordommen den forforståelsen som gjør at en tekst eller et fenomen i det hele tatt sier deg noe. Uten den ville materialet vært stumt. Fordommen er derfor et arbeidende redskap, ikke en feilkilde som skal fjernes før arbeidet begynner.
Skillet mot fordom i dagligspråket: i dagligtalen er en fordom noe negativt du bør legge fra deg. Leser du begrepet slik i en besvarelse, velter hele analysen: du får en tekst som later som den ikke har noen forforståelse, og som dermed heller ikke kan si hva i materialet som overrasket. I en oppgave gjør begrepet arbeid når du navngir hva du tok med deg inn, og hva i kilden som motsa det.
Summen av det som er synlig fra der man står — for deg som leser i dag, og for dem som skrev i sin tid. Horisonten er ikke en grense du kan tre ut av, men den kan utvides.
Skillet mot synspunkt: et synspunkt er en mening du kan bytte ut. En horisont er hva du i det hele tatt kan få øye på, inkludert hvilke spørsmål som virker rimelige å stille. I en analyse gjør begrepet arbeid når du sier hva forfatteren av kilden ikke kunne spørre om, og hva du selv ikke ville tenkt på uten et bestemt begrep du har med deg.
At forståelse skjer når to horisonter møtes — ikke når din byttes ut med fortidens, og ikke når fortidens tvinges inn i din.
Skillet mot historismens ideal: historismen krever at du legger bort din egen målestokk og forstår fortiden på dens egne premisser. Gadamer svarer at det ikke er mulig, siden du tolker fra din egen tid uansett — og at det heller ikke er ønskelig, siden det er møtet mellom horisontene som gir forståelse. ⚠ Framstill historismen som et seriøst program med reelle gevinster, ikke som en naivitet Gadamer avslører: en karikert motpart svekker din egen drøfting.
Bevegelsen mellom del og helhet: du forstår en setning i lys av hele teksten, og hele teksten i lys av setningene — og bevegelsen går også mellom teksten og deg som leser den.
Skillet mot en sirkelslutning: en sirkelslutning er en feil, der konklusjonen forutsettes i premisset. Den hermeneutiske sirkelen er en arbeidsform, og den er produktiv: hver runde endrer både forståelsen av delen og av helheten. I en besvarelse gjør begrepet arbeid når du viser to runder — hva du trodde etter første lesning, og hva du så etter den andre.
At fortiden virker inn på vår egen tid gjennom tradisjonen, slik at vi aldri møter et fenomen ubelastet: også ordet vi bruker om det, er som regel arvet fra en bestemt tolkning.
Skillet mot resepsjonshistorie: resepsjonshistorie er studiet av hvordan noe er blitt mottatt, som et eget forskningsobjekt. Virkningshistorie er en påstand om din egen situasjon: du står inne i virkningen mens du tolker. I en analyse gjør begrepet arbeid når du viser at selve navnet på fenomenet ditt bærer en tolkning — og at du overtok den før du begynte å undersøke noe.
Skillet mellom dem er selve uttellingskriteriet: H2024-veiledningen sier at en viss refleksjon over forskjellen øker uttellingen. Formuleringen er verdt å merke seg — det er ikke gjennomføringen av begge lesningene som gir det ekstra, det er tenkningen om hva de hver for seg kan og ikke kan.
En frekvensgraf viser hvor ofte et ord forekommer over tid. Den viser ikke hva ordet betydde, og heller ikke at betydningen endret seg. Et ord kan bli hyppigere fordi fenomenet ble vanligere, fordi ordet fortrengte et annet ord, eller fordi mer av den typen tekst er digitalisert.
Skillet mot en tolkning av grafen: grafen er et funn som må forklares, ikke en påstand. Vil du si noe om betydning, må du inn i tekstene — eller bruke konkordansanalyse, som viser ordet sammen med ordnaboene sine. Dette er den tekniske fella H2024-veiledningen bruker mest plass på.
Trinn 4: å sette de to undersøkelsene opp mot hverandre og si konkret hva hver av dem fanget og hva den var blind for. Leddet skal svare på et spørsmål, ikke bare stille de to resultatene ved siden av hverandre.
Skillet mot en oppsummering av begge deler: en oppsummering gjentar funnene. En sammenligning bruker dem mot hverandre — for eksempel ved at frekvensgrafen daterer når ordet ble vanlig, mens nærlesningen viser at meningsinnholdet skiftet i en helt annen periode. Det er et funn som ingen av lesningene kunne gitt alene, og det er det leddet sjangeren er bygget rundt.
Trinn 5: å plassere fenomenet og tolkningene av det i faghistoriske, politiske eller kulturelle strømninger. Hvorfor ble akkurat denne tolkningen tiltrekkende akkurat da?
Skillet mot en generell tidsbeskrivelse: en tidsbeskrivelse forteller hva som skjedde i samfunnet. Strømningsleddet knytter en bestemt tolkning til en bestemt strømning, og sier hvorfor koblingen er rimelig. Veiledningen kaller dette det siste momentet som skal telle — det er altså et uttellingsgrep, og det ligger innenfor rekkevidde med to godt begrunnede setninger.
Oppgaven ber deg uttrykkelig velge et fenomen gjerne fra ditt eget hjemsted eller interessefelt. Mange lesere har mye å hente her — de kjenner et sted, en historie, en strid — og blir likevel usikre fordi de har hørt at man ikke skal skrive personlig. Rådet er ikke å legge erfaringen bort. Rådet er å konvertere den.
Steg 1: start i begrepet, ikke i erfaringen. Åpne med Gadamers fordom: hva tok du med deg inn i undersøkelsen? Nå er erfaringen din blitt et analyseobjekt i stedet for et argument.
Steg 2: bruk erfaringen som illustrasjon av forforståelsen, aldri som belegg alene. «Slik ble det fortalt der jeg vokste opp» er et utmerket eksempel på en tradisjon som virker — og et dårlig bevis for hva som faktisk skjedde. Skriv den inn som det første, ikke som det andre.
Steg 3: koble tilbake til sammenligningen. Erfaringen din er en lesning til, ved siden av nærlesningen og fjernlesningen: den forteller hva som har festet seg lokalt. Sett den opp mot de to andre, og du har et sammenligningsledd med tre kilder i stedet for to.
Fallgruven er å bruke erfaringen som sannhetsvitne. Motgiften er én setning: «det jeg her beskriver, er hvordan fenomenet er blitt fortalt, ikke hva som er dokumentert».
Casen under er nyskrevet for denne boka: en tenkt bygdeborg på en åsrygg, kjent lokalt som «Borgen», og en tenkt beskrivelse av den fra 1800-tallet i en lokalhistorisk framstilling. Utdraget viser trinn 2, 3 og 4.
Margnotat: avgrensningen sier hva fenomenet er, hvilken periode tolkningene hentes fra, og hvilket materiale som brukes. Tre opplysninger, to setninger.
Fenomenet og avgrensningen. Jeg undersøker ikke bygdeborger som anleggstype, men hvordan én åsrygg i bygda jeg kommer fra, har vært forstått fra 1800-tallet og fram til i dag. Materialet mitt er en lokalhistorisk beskrivelse fra 1800-tallet, en registrering fra etterkrigstiden og forekomsten av ordet «bygdeborg» i digitaliserte tekster.
Margnotat: her gjør «fordom» et konkret arbeid — den navngir hva leseren tok med seg inn, og hva i kilden som motsa det. Det er nettopp forskjellen veiledningen ber om mellom å nevne et begrep og å anvende det.
Den hermeneutiske analysen. Jeg gikk inn i materialet med en klar forforståelse: at anlegget var en forsvarsborg fra en urolig tid, og at spørsmålet var hvem som forsvarte seg mot hvem. Den forforståelsen er ikke en feil jeg burde ha lagt bort — den er grunnen til at beskrivelsen i det hele tatt fortalte meg noe. Men den ble motsagt med én gang: 1800-tallsteksten bruker ikke ordet «borg» om anlegget, den beskriver det som en «gammel voll» og knytter det til en fortelling om et ting, ikke om en kamp. Der jeg leste forsvar, leste den samling.
Margnotat: sirkelen vises i to runder, ikke bare navngis. Det er den formen som faktisk demonstrerer begrepet.
Første runde i sirkelen ga meg altså en helhet — anlegget som forsvarsverk — som gjorde at jeg leste ordet «voll» som en mur. Andre runde snudde det: når teksten ellers snakker om møter og om rett, blir «voll» like gjerne en avgrensning av et sted enn en befestning, og helheten ble en annen. Jeg endte ikke med å bytte ut min egen lesning med 1800-tallets, men med å se at spørsmålet «hva ble anlegget brukt til» har vært besvart ulikt av folk med ulike horisonter.
Margnotat: her gjør «forståelseshorisont» og «virkningshistorie» hvert sitt arbeid, og koblingen er begrunnet — ikke konstatert.
Forskjellen er ikke at 1800-tallsforfatteren visste mindre. Fra hans horisont var bygdas gamle selvstyre det interessante spørsmålet, og anlegget ble et spor av det. Fra min horisont er jernalderens konflikter det opplagte spørsmålet, og det er ikke tilfeldig: selve ordet jeg bruker om anlegget, «bygdeborg», bærer en tolkning jeg overtok før jeg begynte å undersøke noe. Det er virkningshistorien i praksis — tradisjonen har levert meg både objektet og spørsmålet.
— naturlig pausepunkt —
Margnotat: den digitale undersøkelsen har den eksplisitte setningen om hva grafen viser og ikke viser. Uten den setningen er hele leddet verdiløst, uansett hvor fin kurven er.
Den digitale undersøkelsen. Frekvensen av ordet «bygdeborg» i digitaliserte tekster er svært lav gjennom første halvdel av 1800-tallet, stiger merkbart mot slutten av århundret og holder seg deretter. Det grafen viser, er hvor ofte ordet forekommer. Det den ikke viser, er hva ordet betydde, om anleggene ble oppfattet annerledes, eller om det finnes flere anlegg. Minst tre forklaringer er forenlige med kurven: at ordet fortrengte eldre ord som «voll», at flere anlegg ble registrert, eller at mer av den typen tekst der ordet brukes, er digitalisert. Skulle jeg skilt mellom dem, måtte jeg sett ordet sammen med ordnaboene sine eller lest enkelttekstene.
Margnotat: sammenligningen gjør et funn ingen av lesningene kunne gitt alene. Dette er leddet som oftest mangler, og det er her oppgaven avgjøres.
Sammenligningen. Nærlesningen viste at tolkningen av anlegget skiftet — fra samlingssted til forsvarsverk. Fjernlesningen viste når ordet som bærer den nye tolkningen, ble vanlig. De to sammen gir noe ingen av dem gir alene: skiftet i tolkning og skiftet i ordbruk faller omtrent sammen i tid, og det gjør det rimeligere å se dem som to sider av samme endring enn som to uavhengige forhold. Samtidig ser jeg hva hver av dem er blind for. Frekvensgrafen kunne ikke fortalt meg at 1800-tallsteksten mente noe annet med anlegget — den ser bare ordet den teller. Nærlesningen kunne ikke fortalt meg at endringen var utbredt og ikke bare denne ene forfatterens særegenhet.
Margnotat: strømningsleddet knytter en bestemt tolkning til en bestemt strømning og begrunner koblingen. To setninger, og det er det veiledningen kaller det siste momentet som skal telle.
Plasseringen i strømningene. At forsvarstolkningen blir dominerende mot slutten av 1800-tallet, henger sammen med en periode der fortidens anlegg ble lest som spor av et folks historie, og der befestninger var en type spor som passet inn i den fortellingen. Og at spørsmålet i vår tid dreier mot bruk, kontekst og hvem som faktisk oppholdt seg der, er ikke uavhengig av at arkeologien i siste halvdel av 1900-tallet fikk en retning som satte tolkning og kontekst i sentrum. Tolkningen av anlegget har med andre ord fulgt fagets egne bevegelser, ikke bare funnene på stedet.
Slik leser du momentlistene (~2 min)
Momentlistene er delt i minimumskrav, gode besvarelser, sterke besvarelser og feller.
⚠ Nivåbeskrivelsene i momentlistene er utledet, ikke observert: de er lest ut av karakterbeskrivelsen i H2020 og av belønningskriteriene i de 4 sensorveiledningene. Arkivet inneholder ingen A- eller C-eksempler.
Denne oppgaven trener bare trinn 1: valget og avgrensningen. Ordbudsjett: 250 ord.
a) Skriv opp tre kandidatfenomener fra ditt eget hjemsted eller interessefelt.
b) Kjør casevelgerens tre spørsmål på alle tre, og noter ja eller nei på hvert.
c) Velg ett, og skriv avgrensningen i to setninger: hva fenomenet er, hvilken periode tolkningene hentes fra, og hvilket materiale du ville brukt.
d) Skriv én setning om hva som gjorde de to andre mindre egnet.
Ta fenomenet du avgrenset i oppgave 1, og skriv den hermeneutiske analysen. Ordbudsjett: 500 ord.
a) Skriv én setning per begrep der du sier hva fordom, forståelseshorisont, den hermeneutiske sirkelen, horisontsammensmeltning og virkningshistorie skal gjøre i akkurat din analyse. Dette er en arbeidsliste, ikke tekst.
b) Skriv analysen. Kravet er at hvert av de fem begrepene gjør et konkret arbeid — at analysen ville blitt fattigere hvis du strøk det.
c) Revider: stryk hvert begrepsnavn i din egen tekst og les setningen på nytt. Betyr setningen fortsatt det samme, sto begrepet som etikett. Skriv de setningene om.
Fortsett på samme fenomen. Ordbudsjett: 600 ord.
a) Beskriv den digitale undersøkelsen du ville gjort, og hva slags kurve du ville sett etter. Skriv den obligatoriske setningen om hva grafen viser og hva den ikke viser.
b) Skriv tre mulige forklaringer på den kurven du beskrev — én om betydning, én om korpuset, én om selve fenomenet — og si hvilken undersøkelse som ville skilt dem fra hverandre.
c) Skriv sammenligningsleddet: hva så nærlesningen som fjernlesningen ikke så, og omvendt? Ett funn skal komme ut av kombinasjonen.
d) Revider mot anvendelsesrubrikken nederst i kapitlet, og noter hvilket punkt du måtte rette.
Kald bank (~2 min)
Oppgaven under er merket kald bank: den har ingen hint. Det er med vilje. På eksamen får du ingen ledetråder, og en oppgave uten hint er den nærmeste treningen boka kan gi på å møte en bestilling uten hjelp. Bruk apparatet du har — femtrinnsformen, casevelgeren og anvendelsesrubrikken — og les momentlista først når du har skrevet ferdig.
a) Lever avgrensningen og problemstillingen før du begynner å skrive resten, og la den ligge en dag.
b) Skriv besvarelsen etter femtrinnsformen.
c) Revider mot anvendelsesrubrikken og mot revisjonsrubrikken i kap. 0.3. Skriv om minst ett ledd.
d) Skriv til slutt tre linjer om hva du ville gjort annerledes hvis du fikk begynne på nytt. Den notatlappen er ikke en del av besvarelsen — den er den mest verdifulle delen av treningen.
Feil #8 — å behandle Gadamers «fordom» som noe negativt. Leser du begrepet i dagligspråkets betydning, velter analysen. Varsellampen: setningen «jeg forsøkte å legge mine egne fordommer til side» står i teksten din.
Feil #11 — å la det digitale bli pynt i stedet for metode. Oppgaven krever at funnene faktisk sammenlignes med den hermeneutiske analysen, ikke bare legges ved. Varsellampen: du kunne strøket hele det digitale leddet uten at konklusjonen endret seg.
Feil #5 — å reprodusere pensum i stedet for å løse et problem. Dette kapitlet er feilens hovedhjem, og det er den ene feilen veiledningen løfter høyest i denne oppgaven. Varsellampen: mer enn en tredel av teksten din handler om hva Gadamer mente, og mindre enn en tredel om fenomenet ditt.
⚠ Sensorveiledningene beskriver hva sensor forventer, ikke hva kandidater har gjort. Hele registeret med de fjorten feilene står i kap. 7.7.
Karakterskalaen måler vurderingsevne og selvstendighet, og kunnskapsmengde nevnes ikke i en eneste av de seks beskrivelsene. I denne sjangeren er det formulert enda skarpere: selvstendighet i problemløsning premieres framfor evne til å reprodusere pensum.
Det billigste løftet er setningen om hva metoden ikke kan fange. Den koster tjue ord, den finnes nesten aldri i et førsteutkast, og H2024-veiledningen sier uttrykkelig at refleksjon over forskjellen mellom nærlesning og fjernlesning øker uttellingen.
Det største løftet er sammenligningsleddet. To grundige lesninger uten sammenligning er to halve oppgaver. Én setning som sier hva de to sammen viser, og som ingen av dem kunne gitt alene, gjør teksten til én hel.
Og et mantra: et begrep du bare nevner, har du ikke brukt. Prøven er å stryke begrepsnavnet og lese setningen på nytt.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.