3.2 Det menneskeskapte mot det naturskapte i det moderne universitetet
Grensedragningen mellom natur- og humanvitenskap som en faghistorisk hendelse i det moderne universitetet, og hvilke følger den fikk for erkjennelse og metode.
Dette kapitlet bærer premisset i H2024-1, formulert i selve oppgaveteksten: ideen om det menneskeskapte som noe særegent og forskjellig fra det naturskapte lå til grunn for grensedragningen mellom natur- og humanvitenskap i det moderne universitetet, og fikk både erkjennelsesmessige og metodiske konsekvenser. Oppgaven er 1 av 11 oppgavetekst-forekomster, og avgrensningstemaet står 4 av 6 terminer. Med seks dokumenterte terminer viser frekvenstallene hva som har vært prøvd, aldri hva som kommer.
- Sjangrene: faghistorieoppgaven (kortnavn FAG — ett fags etablering som eget kunnskapsfelt, plassert mot humanioras samtidige utvikling) og den lange linjen (kortnavn LIN).
- Prioritet: høyeste prioritet. Dette er premisset alle de fem kapitlene i Del 5 hviler på.
- Formrammen: Alt denne boka sier om hva mappa krever, hviler på én dokumentert termin: H2024. Fem av de seks terminene i arkivet er skrevet til essay-regimet som ble lagt om, og høsten 2023 mangler helt.
⚠ Forskjellen fra kap. 3.1 skal være tydelig for deg: der er skillet et definisjonsspørsmål og et drøftingsobjekt — hva humaniora er, og hva inndelingen koster. Her er det en hendelse som faktisk skjedde, med et tidspunkt, et sted og følger. Det er to ulike oppgaver, og de skal ikke slås sammen.
Det ene grepet som avgjør mest her: oppgaveteksten navngir begge konsekvenstypene. En besvarelse som bare tar den ene, har svart på halve bestillingen.
Forkunnskaper
Dette kapitlet bygger på kap. 3.1 og kap. 2.5.
Fra kap. 2.5 — to påstander skrevet ut her, fordi hele kapitlet hviler på dem:
Humaniora blir et eget felt etter ca. 1800, i alle fire betydninger: egne institusjoner, egne metoder, en avgrensning mot nabofeltene og en selvforståelse som noe eget. Og grensen mot naturvitenskapen blir hard i den perioden, fordi å forstå menneskeskapte uttrykk innenfra regnes som en annen oppgave enn å forklare naturprosesser. Det moderne forskningsuniversitetet — der undervisning og forskning tenkes sammen — er ordningen som gjør dette varig.
Fra kap. 3.1: humaniora defineres på tre måter — etter gjenstandsområde, etter metode og etter institusjon — og de tre gir ulike svar på grensetilfeller.
Temaet i emnets landskap (~6 min)
Et skille kan finnes som tanke lenge før det finnes som ordning. Renessansen begynte å skille undersøkelsen av naturen fra studiet av tekster. Romantikken og historismen gjorde skillet til et krav om ulike framgangsmåter. Men først når et universitet deler seg i fakulteter etter dette skillet — med egne stillinger, egne grader, egne budsjetter og egne komiteer — blir det noe mer enn en oppfatning: det blir en ordning som handler på egen hånd, år etter år, uavhengig av hva den enkelte forsker mener.
Det er dette kapitlet handler om, og det er derfor det er en faghistorisk hendelse og ikke et definisjonsspørsmål. Spørsmålet er ikke om skillet er riktig. Spørsmålet er hva som skjedde da det ble bygget inn i en institusjon, og hva det fikk å si for hva slags kunnskap som ble mulig og hvilke framgangsmåter som ble legitime.
Kapitlet bygger opp fire ting. Først premisset, slik oppgaveteksten formulerer det. Så det moderne universitetet og fakultetsinndelingen som skillets institusjonelle form. Så de to konsekvenstypene — erkjennelsesmessige og metodiske — holdt tydelig fra hverandre. Og til slutt drøftingen: var grensedragningen en erkjennelse eller en maktfordeling?
Premisset, slik bestillingen gir det (~10 min)
En oppgavetekst kan gi deg et premiss i stedet for et spørsmål om premisset. Det er tilfellet her: bestillingen slår fast at ideen om det menneskeskapte som noe særegent lå til grunn for grensedragningen, og ber deg deretter om noe annet. Da er det ikke din oppgave å bestride premisset i besvarelsens hoveddel — det er din oppgave å arbeide videre fra det.
Å kjenne igjen den forskjellen er verdt mer enn det høres ut som. Kandidater som bruker halve besvarelsen på å diskutere om premisset holder, har som regel skrevet en god tekst om noe annet enn det som ble spurt om.
Distinksjonen mot nabobegrepet: i kap. 3.1 er dette et standpunkt som skal vurderes. Her er det et premiss som ble lagt til grunn — en historisk kjensgjerning om hva de som delte universitetet, bygget på. Du kan mene at premisset er tvilsomt og likevel gjøre rede for hva det førte til.
Hvor begrepet gjør arbeid: i åpningen av en besvarelse på denne bestillingen: gjengi premisset kort, si at det er premisset, og gå videre til følgene.
Et premiss i en oppgavetekst er noe bestillingen legger til grunn og ber deg bygge videre på. En påstand er noe den ber deg vurdere.
Distinksjonen mot nabobegrepet: forskjellen ligger i verbet. «Ideen lå til grunn for … Gjør rede for konsekvensene» gir et premiss. «Vurder om ideen lå til grunn» ville gitt en påstand. Å lese verbet før du disponerer, er billigere enn å oppdage feilen etter tusen ord.
Hvor begrepet gjør arbeid: i disponeringen. En kort merknad om at premisset kan diskuteres, er lov og ofte bra; en hoveddel om det er en bortkastet besvarelse.
Distinksjonen mot nabobegrepet: skillet som idé kan spores tilbake til renessansen og tidligere. Hendelsen er institusjonaliseringen. Å blande de to gir setninger som «grensen mellom natur og kultur har alltid vært der», og det er nettopp den formen bestillingen ikke ber om.
Hvor begrepet gjør arbeid: det gjør at du kan skrive om noe som skjedde — med aktører og følger — i stedet for om en tidløs sannhet.
Distinksjonen mot nabobegrepet: en tidløs framstilling sier at natur og kultur er forskjellige, og at fagene derfor er delt. En faghistorisk framstilling sier at et bestemt skille ble lagt til grunn i en bestemt institusjonsform, og at delingen fikk følger som kan påvises.
Hvor begrepet gjør arbeid: dette er den mest typiske svakheten i besvarelser på denne bestillingen, og den er lett å rette: bytt ut «er» med «ble», og legg til hvem og når.
Nedenfor står en nyskrevet bestilling: «Ideen om det menneskeskapte som noe særegent lå til grunn for grensedragningen mellom natur- og humanvitenskap i det moderne universitetet. Gjør rede for de erkjennelsesmessige og metodiske konsekvensene av denne grensedragningen.»
a) Si hva som er premiss og hva som er bestilling i teksten.
b) Skriv én setning om hvordan du vil behandle premisset i besvarelsen.
Universitetet som deler seg (~10 min)
Det moderne universitetet er ikke bare en større utgave av det gamle. To ting er nye: forskning og undervisning tenkes sammen, slik at læreren selv skal frambringe kunnskap, og fagene får egne enheter med egne stillinger, egen opplæring og egne krav. Det er i den andre nyheten grensedragningen får sin form.
Distinksjonen mot nabobegrepet: middelalderens universitet formidler og sertifiserer — det gir grader i etablerte fag. Det moderne skal i tillegg frambringe ny kunnskap, og det er den oppgaven som gjør fagenes egenart til et administrativt spørsmål: hvem skal frambringe hva, og etter hvilke krav?
Hvor begrepet gjør arbeid: dette er stedet grensedragningen skjer, og derfor det svaret bestillingen forutsetter når den sier «i det moderne universitetet».
Distinksjonen mot nabobegrepet: en faggrense er en oppfatning om hva som hører sammen. En fakultetsgrense er en avgjørelse med en adresse. Den første kan endres ved å overbevise noen; den andre må endres ved å vedta noe.
Hvor begrepet gjør arbeid: dette er det konkrete belegget for at grensedragningen var en hendelse, og det er den enkeltopplysningen som gjør besvarelsen faghistorisk i stedet for prinsipiell.
Distinksjonen mot nabobegrepet: en utbredt oppfatning kan snu på et tiår. En institusjonalisert oppfatning virker videre selv når de fleste er blitt uenige i den, fordi den er lagt inn i noe som fortsetter å fordele penger og stillinger.
Hvor begrepet gjør arbeid: det forklarer hvorfor grensedragningen har hatt så lang virkning, og det er et argument du kan bruke i drøftingen om erkjennelse mot maktfordeling.
En faggrense går der forskere mener at framgangsmåtene skiller lag. En fakultetsgrense går der administrasjonen har lagt den, og de to følger ikke alltid hverandre.
Distinksjonen mot nabobegrepet: når de to ikke faller sammen, oppstår grensefagene: konservering, arkeometri, språkteknologi, medisinsk historie. De er ikke unntak fra ordningen — de er stedet der ordningen viser sine kostnader.
Hvor begrepet gjør arbeid: i drøftingsleddet, som forklaringen på hvorfor noen fag blir vanskelige å plassere uten at det er fagenes egen skyld.
Et nyskrevet, tenkt universitet skal opprette to nye fakulteter — ett for naturvitenskapelige og ett for humanistiske fag — og må plassere seks fagområder:
Påstand 1 studiet av gamle håndskrifter og deres overlevering · Påstand 2 analyse av materialer i museumsgjenstander · Påstand 3 studiet av språkendring ved hjelp av store tekstsamlinger · Påstand 4 utgraving og tolkning av bosetningsspor · Påstand 5 klimarekonstruksjon fra iskjerner · Påstand 6 bevaring og restaurering av gjenstander.
a) Fordel de seks, og begrunn hver plassering med enten et erkjennelsesargument eller et metodeargument.
b) Marker de to plasseringene du er minst trygg på, og si hvorfor.
De to konsekvenstypene (~12 min)
Her ligger kapitlets viktigste enkeltferdighet, og den er svært konkret: oppgaveteksten navngir to typer konsekvenser, og de er ikke det samme. Den ene gjelder hva slags kunnskap som er mulig om hver av de to gjenstandsområdene. Den andre gjelder hvilke framgangsmåter som blir legitime. En besvarelse som blander dem, ser grundig ut og svarer likevel bare på halve bestillingen.
En erkjennelsesmessig konsekvens gjelder hva slags kunnskap som er mulig: hva vi i det hele tatt kan vite om det menneskeskapte, og hva slags svar som er den riktige typen svar.
Distinksjonen mot nabobegrepet: en metodisk konsekvens gjelder hvilke framgangsmåter som er legitime. Prøven er enkel: sier setningen noe om hva vi kan vite, er den erkjennelsesmessig; sier den noe om hva vi kan gjøre, er den metodisk.
Hvor begrepet gjør arbeid: i første halvdel av bestillingens hoveddel, og som en overskrift i din egen disposisjon — det er den billigste måten å sikre at begge typer blir dekket.
En metodisk konsekvens gjelder hvilke framgangsmåter som blir legitime i et fag: hva som teller som et gyldig belegg, hva som må begrunnes ekstra, og hva som blir opplært i studiet.
Distinksjonen mot nabobegrepet: den erkjennelsesmessige konsekvensen gjelder hva som kan vites. Man kan tenke seg to fag med samme syn på hva som kan vites, men med ulike metodekrav — og motsatt. Derfor må de skilles.
Hvor begrepet gjør arbeid: i andre halvdel av hoveddelen. Konkrete eksempler er gull her: hva læres bort, hva regnes som et resultat, hva kreves for at et belegg skal godtas?
Distinksjonen mot nabobegrepet: en sammenblanding høres slik ut: «grensedragningen førte til at humanister tolker og naturvitere måler». Setningen sier noe metodisk og gir det form av en erkjennelsespåstand, uten å si hva som kan vites om hva. Den er ikke gal — den er udelt, og en udelt setning kan ikke dekke to navngitte ledd.
Hvor begrepet gjør arbeid: som selvkontroll før innlevering: gå gjennom hoveddelen og merk hver påstand med E eller M. Er alle merket likt, mangler halve svaret.
Et vitenskapelig ideal er forestillingen om hva god forskning ser ut som: hva slags spørsmål som er verdt å stille, hva som teller som et resultat, og hvordan et resultat begrunnes.
Distinksjonen mot nabobegrepet: en metode er en framgangsmåte; idealet er målestokken framgangsmåten måles mot. Et fag kan låne en metode uten å låne idealet, og det er nettopp det som skjer når en arkeolog bruker en dateringsmetode uten å gjøre datering til fagets mål.
Hvor begrepet gjør arbeid: i faghistorieoppgaven, der tredje trinn spør nettopp hvilket ideal et fag henter — og fra hvem.
Distinksjonen mot nabobegrepet: en metodeimport er å ta i bruk et redskap. En idealimport er å ta i bruk en målestokk — og den former hvilke spørsmål faget i det hele tatt stiller. Det siste har langt større følger.
Hvor begrepet gjør arbeid: dette er trinnet som binder dette kapitlet til hele Del 5, der de tre fagene henter hvert sitt ideal på hvert sitt tidspunkt.
Distinksjonen mot nabobegrepet: forståelsesidealet setter opp som mål å gjøre rede for hva noe betydde for dem det gjaldt. Idealene utelukker ikke hverandre i praksis — mange undersøkelser bruker begge — men de gir ulike svar på hva som er et godt resultat.
Hvor begrepet gjør arbeid: i den erkjennelsesmessige delen av besvarelsen, som det ene av de to svarene på hva slags kunnskap som er mulig.
Distinksjonen mot nabobegrepet: forklaringsidealet krever allmenngyldighet. Forståelsesidealet krever treffsikkerhet i det enkelte tilfellet, og det er ikke et lavere krav — det er et annet, og det kan kontrolleres av andre gjennom kildearbeidet.
Hvor begrepet gjør arbeid: i samme del av besvarelsen, som det andre av de to svarene — og som grunnlaget for påstanden om at grensedragningen hadde erkjennelsesmessige og ikke bare praktiske følger.
En nyskrevet, kort sak: et universitet oppretter to fakulteter og må plassere et lite fagmiljø som arbeider med bevaring av gjenstander. Miljøet gjør materialanalyser, men avgjør også hvilke spor på gjenstanden som skal beholdes og hvilke som kan fjernes. Hvor hører det hjemme, og hva koster hver plassering?
Plassering i det humanistiske fakultetet. Argumentet er erkjennelsesmessig: gjenstanden er menneskeskapt, og avgjørelsen om hva som skal bevares, er en avgjørelse om hva som kan vites om den senere. Det koster at laboratoriearbeidet blir en støttefunksjon i et miljø som ikke er innrettet på det, med svakere tilgang til utstyr og til fagfeller som kan vurdere det.
Og her er poenget som gjør caset lærerikt: ingen av plasseringene er gal. Det som er galt, er å tro at plasseringen bare er administrativ. Den bestemmer hvem som vurderer arbeidet, hvilke krav det måles mot, og hvilken av de to sidene som må begrunnes ekstra hver gang. Det er nøyaktig forskjellen mellom en erkjennelsesmessig og en metodisk konsekvens, vist i én sak: erkjennelsesmessig endres hva som regnes som fagets kunnskap; metodisk endres hva som regnes som et gyldig belegg for den.
— naturlig pausepunkt —
Nedenfor står seks nyskrevne påstander om følger av grensedragningen. Merk hver som erkjennelsesmessig eller metodisk, og begrunn kort.
Påstand 1 Spørsmål om hva et uttrykk betydde, ble regnet som fagets egne spørsmål.
Påstand 2 Studenter i humanistiske fag fikk opplæring i kildekritikk, ikke i statistikk.
Påstand 3 Det ble regnet som utenkelig å forklare et diktverk med naturlover.
Påstand 4 Et belegg måtte kunne føres tilbake til en identifiserbar kilde.
Påstand 5 Kunnskap om mennesket ble ansett for å kreve tolkning, ikke bare måling.
Påstand 6 Prosjekter som brukte laboratorieutstyr, måtte begrunne seg ekstra i humanistiske miljøer.
Distinksjonen mot nabobegrepet: dette ligger i grenselandet mellom de to konsekvenstypene, og det er derfor et godt sted å vise at du behersker skillet: erkjennelsesmessig bestemmer resultatkravet hva slags kunnskap som telles, metodisk bestemmer det hva slags arbeid som må gjøres for å levere.
Hvor begrepet gjør arbeid: som det konkrete eksemplet som binder de to halvdelene av besvarelsen sammen — og som viser en leser at inndelingen din ikke er mekanisk.
Distinksjonen mot nabobegrepet: en forskningsfølge gjelder hva som gjøres i det enkelte prosjektet. Opplæringsfølgen gjelder hva neste generasjon kan, og den virker derfor mye lenger — den er inndelingens mest varige metodiske konsekvens.
Hvor begrepet gjør arbeid: i den metodiske delen av besvarelsen, som det eksemplet som er lettest å belegge og vanskeligst å bestride.
Distinksjonen mot nabobegrepet: et nytt fag kan mangle plass fordi ingen har rukket å plassere det. Et grensefag har et plasseringsproblem som ikke går over med tiden, fordi det følger av selve inndelingen.
Hvor begrepet gjør arbeid: i drøftingsleddet, og som forbindelsen til kap. 5.4, der konserveringen behandles i full bredde.
Distinksjonen mot nabobegrepet: en holdning i fagmiljøet kan endre seg fra et årskull til det neste. Håndtakene endres bare ved vedtak, og de fortsetter å virke i mellomtiden. Det er derfor de er det beste belegget for at grensedragningen var mer enn en oppfatning.
Hvor begrepet gjør arbeid: i den metodiske delen av besvarelsen, og som det mest konkrete du kan sette inn der andre skriver generelt om «universitetets struktur».
Distinksjonen mot nabobegrepet: samtidighet ville betydd at skillet ble tenkt og gjennomført i samme bevegelse. Forskyvningen forklarer hvorfor en besvarelse må tidfeste to ting hver for seg — når tanken finnes, og når ordningen kommer.
Hvor begrepet gjør arbeid: i tidfestingen, og som den vanen som gjør at du automatisk unngår den tidløse framstillingen.
Distinksjonen mot nabobegrepet: de to utelukker ikke hverandre, og det er hele poenget: en innsikt kan brukes til å fordele. En besvarelse som velger side uten å se det, har forenklet; en som bare sier «begge deler», har ikke drøftet.
Hvor begrepet gjør arbeid: dette er kapitlets drøftingsakse, og den beste landingen sier hva som taler for hver lesning og hvilket forhold det er mellom dem.
Distinksjonen mot nabobegrepet: en beskrivelse av faget sier hva det gjorde. Plasseringen sier hva det gjorde i forhold til det som skjedde i humaniora ellers, og det er dette trinnet H2024-veiledningen bruker mest plass på.
Hvor begrepet gjør arbeid: her, som en peker: grensedragningen i dette kapitlet er den bakgrunnen de tre fagene i Del 5 plasseres mot. Trinnet trenes i kap. 7.4.
(Flerleddet bestilling i mappeformat. Eksamenssjanger faghistorieoppgaven — FAG. Ordbudsjett: om lag 650 ord. Oppgaven er laget for å skrives, legges bort og revideres.)
a) Avgrensning og problemstilling. Avgrens hva du behandler, og formuler ett spørsmål. Si hva du ikke dekker.
b) Premisset (kort). Gjengi premisset om det menneskeskapte, og noter i én setning at det kan diskuteres.
c) Erkjennelsesmessige konsekvenser (om lag 200 ord). Hva ble mulig å vite, og hva slags svar ble regnet som riktige svar?
d) Metodiske konsekvenser (om lag 200 ord). Hvilke framgangsmåter ble legitime, hva ble lært bort, og hva måtte begrunnes ekstra?
e) Drøfting. Var grensedragningen en erkjennelse eller en maktfordeling? Skriv ut begge lesninger, og land med begrunnelse.
f) Revisjonsrunde. Legg teksten bort. Merk deretter hver påstand i c) og d) med E eller M, og se om noen står i feil bolk. Gå gjennom mot revisjonsrubrikken i kap. 0.3, og rett minst to ting før du leser momentlisten.
Å skrive om skillet som en tidløs sannhet i stedet for som noe som skjedde. Denne feilen har ikke eget nummer i registeret, men den er den mest typiske i akkurat denne bestillingen — og den er lett å rette: bytt ut «er» med «ble», og legg til hvem, når og med hvilke ordninger.
Feil #2 — å la det enkle redegjørelsesleddet spise oppgaven. Premisset er kort å gjengi og fristende å utdype. Bestillingen ber om konsekvensene.
Og fella som er unik for denne oppgaveteksten: å dekke bare én av de to navngitte konsekvenstypene. Oppgaveteksten sier «erkjennelsesmessige og metodiske». Det er ikke en språklig utsmykning — det er en disposisjon.
Grepet som løfter fra god til beste besvarelse her, er å holde de to konsekvenstypene fra hverandre gjennom hele teksten — og deretter vise ett sted der de møtes.
Kapitlets drøftingsakse er denne: var grensedragningen en erkjennelse eller en maktfordeling? En C-besvarelse svarer «begge deler» og går videre. En A-besvarelse sier hvilket forhold det er mellom dem: en innsikt om ulike gjenstander ble brukt til å fordele stillinger og midler, og da virket ordningen videre gjennom budsjetter, komiteer og opplæring — også etter at innsikten selv var blitt omstridt. Det er en påstand som kan prøves, og det er derfor den teller.
Karakterskalaen måler vurderingsevne og selvstendighet hele veien, og kunnskapsmengde nevnes ikke i en eneste av de seks karakterbeskrivelsene. Det er ikke mengden, det er hva du gjør med den. Her betyr det at ett grensefag fulgt gjennom begge konsekvenstypene er verdt mer enn en fullstendig oversikt over fakultetsstrukturen.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.