3.3 Positivisme, enhetsvitenskap og relativisme

Distinksjonen mot nabobegrepet: enhetsvitenskapen er den videre ideen om at all kunnskap i prinsippet hører til én vitenskap med felles metode. Positivismen er et krav til begrunnelse; enhetsvitenskapen er en påstand om kunnskapens enhet. Man kan stille det første kravet uten å tro på det andre.

Hvor begrepet gjør arbeid: i den ene enden av aksen som løper gjennom alle sju radene — og i påminnelsen om at posisjonen er en av to reelle varianter gjennom hele perioden, ikke et stadium fagene har vokst fra.

Distinksjonen mot nabobegrepet: enighet er at flere mener det samme. Etterprøving er at uenighet kan gjøres produktiv, fordi den kan lokaliseres. Det er derfor kravet er verdifullt også for den som mener at all kunnskap er situert.

Hvor begrepet gjør arbeid: dette er det punktet der positivismens krav og den svake relativismens krav om åpenhet faktisk møtes — og det er en observasjon som løfter en drøfting.

Distinksjonen mot nabobegrepet: det åpenbare er det som virker selvsagt. Det observerbare kan være svært vanskelig tilgjengelig og likevel oppfylle kravet, så lenge en annen i prinsippet kan komme til det. Kravet gjelder tilgjengelighet, ikke enkelhet.

Hvor begrepet gjør arbeid: i redegjørelsen for positivismen — og som en presisering som viser at du ikke bruker begrepet som merkelapp.

Distinksjonen mot nabobegrepet: metodemangfold sier at ulike gjenstander krever ulike framgangsmåter. Skillet er ikke mellom å stille krav og å slippe krav — begge posisjoner stiller krav — men mellom ett sett krav og flere.

Hvor begrepet gjør arbeid: i den lange linjen, der enhetsvitenskapen står sterkest i opplysningstiden og møter sin sterkeste motstand i romantikken og historismen.

Distinksjonen mot nabobegrepet: dette er ikke en avlysning av kravene, men en skjerping av dem: du skal gjøre rede for mer, ikke mindre. Det er nettopp derfor posisjonen er forenlig med et krav om etterprøving — den ber om at også utgangspunktet legges fram til kontroll.

Hvor begrepet gjør arbeid: dette er den posisjonen de aller fleste faglige framstillinger etter 1970 inntar, og den du bør forutsette hvis ikke noe annet er sagt.

Distinksjonen mot nabobegrepet: den svake formen sier at målestokken må gjøres synlig; den sterke sier at ingen målestokk kan brukes. Det er ikke en gradsforskjell — det er forskjellen mellom å skjerpe et krav og å oppheve det.

Hvor begrepet gjør arbeid: i drøftinger, som posisjonen du ikke skal tillegge motparten uten videre. Å møte den sterke formen når motparten forsvarer den svake, er den vanligste måten å vinne over ingen.

Distinksjonen mot nabobegrepet: en presisering gjør et begrep skarpere. Her handler det om noe mer: uten styrkeangivelsen kan setningen din leses som to helt ulike påstander, og leseren velger selv hvilken. Det er en risiko du kan fjerne med ett ord.

Hvor begrepet gjør arbeid: overalt der ordet «relativisme» står i din egen tekst. Legg til «svak» eller «sterk», og se om setningen fortsatt sier det du mente.

Distinksjonen mot nabobegrepet: partiskhet er å ville et bestemt resultat, og den kan i prinsippet legges av. Situeringen kan ikke legges av; den kan bare gjøres rede for. Å blande de to gjør at innvendingen mot posisjonen bommer.

Hvor begrepet gjør arbeid: som broen til hermeneutikken i kap. 4.4, der situeringen ikke bare er et vilkår, men en betingelse for å forstå.

Distinksjonen mot nabobegrepet: en svak relativist kan være helt uskeptisk — hun mener vi vet mye, og at vi vet det fra et sted. Å bruke de to ordene om hverandre gjør motparten mer ytterliggående enn hun er, og det svekker drøftingen.

Hvor begrepet gjør arbeid: i presisjonen. Dette er et av de stedene der en sensor umiddelbart ser om kandidaten har begrepene på plass.

Distinksjonen mot nabobegrepet: å forstå er å gjøre rede for hva noe betydde for dem det gjaldt. En forklaring kan være riktig uten at noen i samtiden ville kjent den igjen; en forståelse kan være treffende uten å gjelde noe annet sted.

Hvor begrepet gjør arbeid: i den ene enden av aksen, og som det ordet du bruker i stedet for «positivistisk» når du beskriver hva en framstilling faktisk gjør.

Distinksjonen mot nabobegrepet: å forklare krever allmenn form. Forståelse krever treffsikkerhet i det enkelte tilfellet, kontrollerbar gjennom kildearbeidet — det er et annet krav, ikke et lavere.

Hvor begrepet gjør arbeid: i den andre enden av aksen, og som det ordet du bruker i stedet for «myk humaniora» når du skal være presis om hva som gjøres.

Distinksjonen mot nabobegrepet: den «harde» setter forklaring og etterprøvbarhet først. Anførselstegnene står der fordi «myk» ikke betyr uten krav — det betyr at kravene er av en annen art.

Hvor begrepet gjør arbeid: i H2022-veiledningens formulering, som er den mest presise beskrivelsen av bestillingen i hele materialet: vis hvordan den «myke», relativistiske varianten har vært til stede i alle sju periodene.

Distinksjonen mot nabobegrepet: positivisme er en posisjon om hva kunnskap er; den «harde» humanioraen er en strategi for et fagfelt. En forsker kan velge strategien av institusjonelle grunner uten å dele posisjonen.

Hvor begrepet gjør arbeid: i drøftingen om hvorvidt fagets egenart er et forsvar eller en retrett — en akse du møtte i kap. 2.6.

Distinksjonen mot nabobegrepet: en selvmotsigelse ville foreligget dersom hun både krevde og benektet muligheten for kontroll. Det gjør hun ikke: hun krever kontroll av framgangsmåten og åpenhet om utgangspunktet. De to kravene trekker samme vei.

Hvor begrepet gjør arbeid: dette er kapitlets beste drøftingsakse, og den lar deg lande et sted som verken er «begge deler» eller et valg av side.

Distinksjonen mot nabobegrepet: metodefrihet ville betydd at forskeren står fritt til å velge. Metodemangfoldet er strengere enn det: det sier at gjenstanden stiller krav til framgangsmåten, og at feil valg gir et svar på et annet spørsmål enn det som ble stilt.

Hvor begrepet gjør arbeid: som motposisjonen til enhetsvitenskapen i alle sju trinnene — og som en påminnelse om at begge sider av aksen stiller krav.

Distinksjonen mot nabobegrepet: en rettferdig gjengivelse er et krav om redelighet. Dette er i tillegg et krav om styrke: en drøfting mot en svak versjon teller lite, selv om gjengivelsen er redelig og velvillig.

Hvor begrepet gjør arbeid: i alle drøftinger i emnet, og særlig i dette temaet, der begge posisjoner har lett tilgjengelige karikaturer.

Distinksjonen mot nabobegrepet: dette er ikke positivisme og relativisme som posisjoner — begrepene er senere. Det er spenningen mellom to måter å behandle usikkerhet på, og den er der fra første trinn.

Hvor begrepet gjør arbeid: som første trinn i den lange linjen — og som det beste enkeltargumentet for at aksen ikke er en moderne oppfinnelse.

Distinksjonen mot nabobegrepet: å si at perioden «manglet kritikk» er upresist. Avskrivningen var ytterst omhyggelig — det som manglet, var spørsmålet om opphavet, ikke omhu med gjengivelsen.

Hvor begrepet gjør arbeid: som andre trinn, og som stedet der du kan vise at tolkningssiden av aksen står sterkt lenge før den får et navn.

Distinksjonen mot nabobegrepet: dette er ikke at den ene siden avløser den andre. Autoritet og prøving lever side om side lenge, og det er en av grunnene til at perioden er vanskelig å datere skarpt.

Hvor begrepet gjør arbeid: som tredje trinn, og som det stedet der «kontrollerbarhet» først blir et krav i tekstfagene.

Distinksjonen mot nabobegrepet: i renessansen skulle begrunnelsen holde for denne kilden. Her skal den holde generelt. Det er samme krav om kontroll, hevet til et annet nivå — og det er nettopp derfor motstøtet kommer.

Hvor begrepet gjør arbeid: som fjerde trinn, og som vendepunktet i de fleste lange linjer.

Distinksjonen mot nabobegrepet: dette er ikke en oppgivelse av kontroll. Kildeutgivelsene og arkivarbeidet er nettopp kontrollmekanismer — bare rettet mot et annet mål.

Hvor begrepet gjør arbeid: som femte trinn, og som stedet der tolkningssiden av aksen får sine egne institusjoner.

Distinksjonen mot nabobegrepet: i de tidligere trinnene ligger de to holdningene side om side; her står de mot hverandre, med hver sine institusjoner, tidsskrifter og karriereveier.

Hvor begrepet gjør arbeid: som sjette trinn, og som det trinnet der du sier at tendensen deler seg.

Distinksjonen mot nabobegrepet: en seier for den ene siden ville betydd at den andre ble forlatt. Det er ikke det som skjer: kravet om etterprøving består, men det suppleres med et krav om å gjøre rede for utgangspunktet.

Hvor begrepet gjør arbeid: som sjuende trinn, og som avslutningen der du sier hva som består og hva som skifter gjennom hele rekka.

Distinksjonen mot nabobegrepet: en grundig behandling av tre perioder ser bedre ut mens den skrives, og teller mindre. Bestillingen navngir sju trinn, og et manglende trinn er et manglende ledd — uansett hvor gode de andre er.

Hvor begrepet gjør arbeid: i disponeringen, og som den ene vanen som beskytter mot registerets trettende feil — å prøve å dekke alt og dermed ikke drøfte noe, her i sin motsatte form: å dekke noe grundig og la resten falle.