Læringsmål

Oversikt over læringsmål dekket i ECON1310 Makroøkonomi I

Kilde: Læringsmålene er utformet av Skolesaga på grunnlag av emnets eksamensoppgaver, sensorveiledninger og emnebeskrivelse. De er ikke institusjonens offisielle læringsutbyttebeskrivelser.

123 kompetansemål35 av 35 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

•kunne gjøre rede for eksamensformen og den faste tredelingen kortsvar–modelloppgave–drøfting

0.1Eksamenskartet: slik testes ECON1310

•kunne bruke temafrekvenstabellen til å prioritere lesing og repetisjon

0.1Eksamenskartet: slik testes ECON1310

•kunne kjenne igjen de fjorten oppgavesjangrene A–N og hva de vektes

0.1Eksamenskartet: slik testes ECON1310

•kunne følge sensorens fem metaregler og skille karakternivåene fra hverandre

0.1Eksamenskartet: slik testes ECON1310

•kunne definere og skille mellom BNP, BNI og disponibel inntekt for Norge

1.1Nasjonalregnskapet: BNP, BNI og disponibel inntekt

•kunne bruke generalbudsjettligningen $Y = C + I + G + X - Q$ og forenklingen for lukket økonomi

1.1Nasjonalregnskapet: BNP, BNI og disponibel inntekt

•kunne forklare hvordan offentlig ikke-markedsrettet produksjon verdsettes i BNP

1.1Nasjonalregnskapet: BNP, BNI og disponibel inntekt

•kunne gjøre rede for potensielt BNP og for at netto finansinvesteringer er null i en lukket økonomi

1.1Nasjonalregnskapet: BNP, BNI og disponibel inntekt

•kunne avgjøre om en transaksjon inngår i BNP ut fra om det produseres noe nytt i perioden

1.2«Inngår dette i BNP?» — klassifiseringsdrill

•kunne plassere en transaksjon i riktig BNP-kategori (konsum, realinvestering, offentlig kjøp, eksport, import)

1.2«Inngår dette i BNP?» — klassifiseringsdrill

•kunne begrunne klassifiseringen med korrekt beløp og en kort, presis forklaring i eksamensformat

1.2«Inngår dette i BNP?» — klassifiseringsdrill

•kunne gjøre rede for pengenes tre funksjoner og eksemplifisere dem

1.3Penger, banker og finanssystemet

•kunne forklare forskjellen på en obligasjon og en aksje for eier og investor

1.3Penger, banker og finanssystemet

•kunne beskrive bankenes kredittformidling og hvordan styringsrenten smitter til markedsrentene

1.3Penger, banker og finanssystemet

•kunne forklare pant, risikopremie og konkursprioritet i finansiering

1.3Penger, banker og finanssystemet

•kunne gjøre rede for AKU-kriteriene for å regnes som arbeidsledig og for hvem som inngår i arbeidsstyrken

1.4Arbeidsmarkedet i tall: AKU, arbeidsstyrken og ledighetstyper

•kunne beregne arbeidsledighetsraten, sysselsettingsandelen og yrkesdeltakelsen ut fra tall

1.4Arbeidsmarkedet i tall: AKU, arbeidsstyrken og ledighetstyper

•kunne skille mellom friksjons-, struktur-, konjunktur- og likevektsledighet

1.4Arbeidsmarkedet i tall: AKU, arbeidsstyrken og ledighetstyper

•kunne forklare forskjellen på AKU-ledighet og NAV-registrert ledighet

1.4Arbeidsmarkedet i tall: AKU, arbeidsstyrken og ledighetstyper

•kunne definere nominell valutakurs og realvalutakurs og skille depresiering fra appresiering

1.5Valutakurs og åpen økonomi: nominell kurs, realkurs og trilemmaet

•kunne forklare kanalene fra kronekurs til importert inflasjon og eksportkonkurranse

1.5Valutakurs og åpen økonomi: nominell kurs, realkurs og trilemmaet

•kunne gjøre rede for trilemmaet i pengepolitikken

1.5Valutakurs og åpen økonomi: nominell kurs, realkurs og trilemmaet

•kunne forklare hvorfor renten i en liten åpen økonomi også virker gjennom valutakursen

1.5Valutakurs og åpen økonomi: nominell kurs, realkurs og trilemmaet

•kunne besvare kortsvar (sjanger A) og BNP-klassifisering (sjanger B) på eksamensnivå fra hele Del 1

1.PPrøver til del 1: Kortsvarfundamentet

•sette opp Keynes-modellens atferdsligninger i Holden-notasjon

2.1Modellens anatomi: atferdsligninger, endogene variabler og telleregelen

•skille mellom endogene og eksogene størrelser og bruke telleregelen til å avgjøre om en modell er determinert

2.1Modellens anatomi: atferdsligninger, endogene variabler og telleregelen

•tolke atferdsparametrene c1, c2, b1, b2, t og a økonomisk med riktig fortegnsbegrunnelse

2.1Modellens anatomi: atferdsligninger, endogene variabler og telleregelen

•skille mellom lukket og åpen økonomi ut fra modellens ligninger

2.1Modellens anatomi: atferdsligninger, endogene variabler og telleregelen

•utlede likevekten på tilvekstform og isolere multiplikatoren steg for steg

2.2Multiplikatoren på tilvekstform: kjerneteknikken

•fastsette fortegnet på et sjokks virkning via stabilitetsvilkåret

2.2Multiplikatoren på tilvekstform: kjerneteknikken

•forklare multiplikatorprosessen i to lag med skattelekkasje som demper og akselerator som forsterker

2.2Multiplikatoren på tilvekstform: kjerneteknikken

•skille utgiftsmultiplikatoren fra skattemultiplikatoren og anvende dem på hele sjokk-katalogen

2.2Multiplikatoren på tilvekstform: kjerneteknikken

•utlede følgestørrelsene ΔC, ΔT, ΔB og ΔS ved å sette multiplikatoruttrykket inn i definisjonene

2.3Følgestørrelsene: ΔC, ΔT, ΔB og ΔS

•skille direkte og indirekte komponenter i konsumendringen og skatteinngangen

2.3Følgestørrelsene: ΔC, ΔT, ΔB og ΔS

•gjenkjenne og forklare fortegnsubestemte totaleffekter, særlig budsjettbalansen

2.3Følgestørrelsene: ΔC, ΔT, ΔB og ΔS

•skille privat og total sparing og forklare spareparadokset

2.3Følgestørrelsene: ΔC, ΔT, ΔB og ΔS

•utlede multiplikatoren i åpen økonomi, med eksogen skatt og under en motsyklisk G-regel

2.4Modellvarianter: åpen økonomi, eksogen skatt og finanspolitiske regler

•forklare hvorfor importlekkasje og endogen skatt demper multiplikatoren

2.4Modellvarianter: åpen økonomi, eksogen skatt og finanspolitiske regler

•begrunne at endogen skatt er en automatisk stabilisator og at budsjettbalansering i nedgang virker prosyklisk

2.4Modellvarianter: åpen økonomi, eksogen skatt og finanspolitiske regler

•anvende bare modellvariantens egne mekanismer i en komparativ statikk-analyse

2.4Modellvarianter: åpen økonomi, eksogen skatt og finanspolitiske regler

•gjennomføre en komparativ statikk-analyse steg for steg etter en fast algoritme

2.5Drill: komparativ statikk («vis matematisk»)

•utlede BNP-virkningen av alle sjokkvariabler på tilvekstform og fastsette fortegnet

2.5Drill: komparativ statikk («vis matematisk»)

•regne ut følgestørrelser og flagge fortegnsubestemthet

2.5Drill: komparativ statikk («vis matematisk»)

•skrive et løsningsforslag på A-nivå med to-lags mekanismeforklaring

2.5Drill: komparativ statikk («vis matematisk»)

•klassifisere Keynes-modellen og tolke parametrene under tidspress

2.PPrøver til del 2: Keynes-modellen og multiplikatoren

•utlede multiplikatoren og følgestørrelsene på tilvekstform i eksamensformat

2.PPrøver til del 2: Keynes-modellen og multiplikatoren

•sammenligne modellvarianter og skrive et løsningsforslag på A-nivå

2.PPrøver til del 2: Keynes-modellen og multiplikatoren

•kunne forklare uten regning hvorfor G-multiplikatoren er større enn skattemultiplikatoren

3.1Virkemiddellæren: offentlige kjøp, skatt og automatiske stabilisatorer

•kunne utlede den balanserte budsjettmultiplikatoren på tilvekstform og vise at den er positiv

3.1Virkemiddellæren: offentlige kjøp, skatt og automatiske stabilisatorer

•kunne gjøre rede for automatiske stabilisatorer og kontrasten til diskresjonær politikk

3.1Virkemiddellæren: offentlige kjøp, skatt og automatiske stabilisatorer

•kunne begrunne hvilket virkemiddel som belaster budsjettet minst per BNP-enhet

3.1Virkemiddellæren: offentlige kjøp, skatt og automatiske stabilisatorer

•kunne gjøre rede for handlingsregelen for bruk av oljeinntekter

3.2Handlingsregelen og finanspolitikk i Norge

•kunne forklare forskjellen på oljekorrigert og strukturelt oljekorrigert underskudd

3.2Handlingsregelen og finanspolitikk i Norge

•kunne beskrive konjunkturutjevnings-hensynet i handlingsregelen

3.2Handlingsregelen og finanspolitikk i Norge

•kunne drøfte avveiningene mellom handlingsrom, fondets varighet og konkurranseutsatt sektor

3.2Handlingsregelen og finanspolitikk i Norge

•kunne besvare finanspolitiske oppgaver av sjanger K, E og L på eksamensnivå, med to-lags mekanisme og korrekte fortegn

3.PPrøver til del 3: Finanspolitikk

•sette opp lønns- og priskurvemodellen i $(u, W/P)$-diagrammet og finne likevektsledigheten $u^n$

4.1Lønns- og priskurvemodellen og likevektsledigheten

•analysere skift i lønnskurven ($z^W$) og priskurven ($\mu$) og fastsette virkningen på reallønn og $u^n$

4.1Lønns- og priskurvemodellen og likevektsledigheten

•forklare hvorfor den langsiktige reallønnen er låst av priskurven

4.1Lønns- og priskurvemodellen og likevektsledigheten

•koble likevektsledigheten til potensielt BNP og Phillips-kurven

4.1Lønns- og priskurvemodellen og likevektsledigheten

•gjengi Phillips-kurven $\pi = \pi^e + \beta\frac{Y-Y^n}{Y^n} + z^\pi$ og tolke hvert ledd

4.2Phillips-kurven: β-mekanismen og kausalkjeden

•gjengi kausalkjeden bak $\beta$ komplett og i riktig rekkefølge

4.2Phillips-kurven: β-mekanismen og kausalkjeden

•skille kostnadssjokk ($z^\pi$) fra forventninger ($\pi^e$) og etterspørselspress

4.2Phillips-kurven: β-mekanismen og kausalkjeden

•forklare hvorfor kurven skifter ved $z^\pi$, $\pi^e$ og $Y^n$ men beveges langs ved etterspørselssjokk

4.2Phillips-kurven: β-mekanismen og kausalkjeden

•forklare frontfagsmodellen og skillet mellom konkurranseutsatt og skjermet sektor

4.3Frontfagsmodellen og koordinert lønnsdannelse

•vise hvordan koordinert lønnsdannelse senker $z^W$ og dermed likevektsledigheten $u^n$

4.3Frontfagsmodellen og koordinert lønnsdannelse

•drøfte forutsetninger og svakheter ved frontfagsmodellen (sjanger L)

4.3Frontfagsmodellen og koordinert lønnsdannelse

•begrunne hvorfor koordinering senker ledigheten men ikke hever langsiktig reallønn

4.3Frontfagsmodellen og koordinert lønnsdannelse

•løse en full sjanger N-oppgave på lønns- og priskurvemodellen med $z^W$-skift

4.PPrøver til del 4: Arbeidsmarked, lønnsdannelse og Phillips-kurven

•gjengi Phillips-kurvens kausalkjede og tolke leddene under tidspress

4.PPrøver til del 4: Arbeidsmarked, lønnsdannelse og Phillips-kurven

•drøfte frontfagsmodellen verbalt med modellforankring

4.PPrøver til del 4: Arbeidsmarked, lønnsdannelse og Phillips-kurven

•koble arbeidsmarkedsmodellen til Phillips-kurven og pengepolitikken på eksamensnivå

4.PPrøver til del 4: Arbeidsmarked, lønnsdannelse og Phillips-kurven

•sette opp renteregelen og tolke parametrene $d_1$ og $d_2$

5.1Renteregelen og RR-kurven

•utlede RR-kurven ved å sette Phillips-kurven inn i renteregelen

5.1Renteregelen og RR-kurven

•forklare økonomisk hvorfor produksjonsgapet virker på renten gjennom både en direkte kanal ($d_2$) og en indirekte kanal ($d_1\beta$)

5.1Renteregelen og RR-kurven

•avgjøre hvilke sjokk som skifter RR-kurven og hvilke som bare flytter økonomien langs den

5.1Renteregelen og RR-kurven

•sette opp IS-RR-PK-diagrammet med riktige akser og kurver i begge paneler

5.2IS-RR-PK-diagrammet: etterspørselssjokk

•analysere et etterspørselssjokk grafisk med skift av IS, sentralbankens respons langs RR og markering av ny likevekt

5.2IS-RR-PK-diagrammet: etterspørselssjokk

•forklare hvorfor sentralbankens rentesetting bare demper — ikke opphever — et etterspørselssjokk

5.2IS-RR-PK-diagrammet: etterspørselssjokk

•sammenligne utfallet med en situasjon der renten holdes fast

5.2IS-RR-PK-diagrammet: etterspørselssjokk

•analysere et kostnadssjokk grafisk med samtidig skift av PK og RR og fast IS

5.3Kostnadssjokk og sentralbankens målkonflikt

•forklare hvorfor et kostnadssjokk gir stagflasjon (høyere inflasjon og lavere BNP)

5.3Kostnadssjokk og sentralbankens målkonflikt

•begrunne hvorfor et kostnadssjokk gir en reell målkonflikt mens et etterspørselssjokk ikke gjør det

5.3Kostnadssjokk og sentralbankens målkonflikt

•resonnere om at nettovirkningen på inflasjonen er fortegnsubestemt, og unngå selvmotsigende figurproporsjoner

5.3Kostnadssjokk og sentralbankens målkonflikt

•regne ut hvor stor rente-, skatte- eller finanspolitisk endring som nøytraliserer et gitt etterspørselssjokk

5.4Dimensjonering: nøytralisering av sjokk og renteregel vs. fast rente

•forklare hvorfor full nøytralisering er mulig ved etterspørselssjokk, men prinsipielt umulig ved kostnadssjokk

5.4Dimensjonering: nøytralisering av sjokk og renteregel vs. fast rente

•begrunne hvorfor sentralbanken i praksis setter renten gradvis

5.4Dimensjonering: nøytralisering av sjokk og renteregel vs. fast rente

•klassifisere ethvert sjokk og avgjøre hvilke kurver i IS-RR-PK-diagrammet som skifter

5.5Drill: grafisk IS-RR-PK-analyse av alle sjokk

•gjennomføre en fullstendig grafisk analyse med A og B i begge paneler og mekanisme i ord

5.5Drill: grafisk IS-RR-PK-analyse av alle sjokk

•skille etterspørsels- fra kostnadssjokk og drøfte sentralbankens målkonflikt og fast-rente-sammenligning

5.5Drill: grafisk IS-RR-PK-analyse av alle sjokk

•gjøre rede for fleksibel inflasjonsstyring og hvorfor sentralbanken vektlegger både inflasjon og realøkonomi

5.6Pengepolitikk i praksis: fleksibel inflasjonsstyring, gradvishet og likviditetsfellen

•drøfte hvorfor renten settes gradvis og hvordan renten virker gjennom transmisjonskanalene, inkl. valutakurskanalen

5.6Pengepolitikk i praksis: fleksibel inflasjonsstyring, gradvishet og likviditetsfellen

•forklare likviditetsfellen og hvorfor finanspolitikken er kraftigere ved nullgrensen

5.6Pengepolitikk i praksis: fleksibel inflasjonsstyring, gradvishet og likviditetsfellen

•utlede RR-kurven og dekomponere gap-koeffisienten $d_1\beta + d_2$

5.PPrøver til del 5: Pengepolitikk og IS-RR-PK

•analysere etterspørsels- og kostnadssjokk grafisk med målkonflikt og fast-rente-sammenligning

5.PPrøver til del 5: Pengepolitikk og IS-RR-PK

•løse en kombinert modelloppgave med tilvekstform, diagram, dimensjonering og gradvishet-drøfting

5.PPrøver til del 5: Pengepolitikk og IS-RR-PK

•bygge en A-drøfting uten matematikk etter en fast disposisjon

6.1Drøftingssjangeren: metode og de fire gjengangertemaene

•svare presist på det som spørres om — og ikke mer

6.1Drøftingssjangeren: metode og de fire gjengangertemaene

•argumentere for og mot i de fire gjengangertemaene med pensumforankring

6.1Drøftingssjangeren: metode og de fire gjengangertemaene

•vite når en konklusjon skal gis og når den skal utelates

6.1Drøftingssjangeren: metode og de fire gjengangertemaene

•diagnostisere et case i modellens språk (hvilke sjokk, hvilket gap)

6.2Drill: rollecase — sentralbanksjef og finansministerens rådgiver

•drøfte handlingsalternativer mot en fast hensynskatalog for og imot

6.2Drill: rollecase — sentralbanksjef og finansministerens rådgiver

•trekke inn liten-åpen-økonomi-perspektivet i case

6.2Drill: rollecase — sentralbanksjef og finansministerens rådgiver

•holde seg til caseteksten og utelate anbefaling når den ikke bes om

6.2Drill: rollecase — sentralbanksjef og finansministerens rådgiver

•oversette dagsaktuelle hendelser til modellens sjokkvariabler

6.3Fra nyhetsbilde til modell: aktualitetstrening

•avgjøre hvilke kurver og paneler et sjokk treffer

6.3Fra nyhetsbilde til modell: aktualitetstrening

•se at én hendelse kan romme flere sjokk samtidig

6.3Fra nyhetsbilde til modell: aktualitetstrening

•skille kostnadssjokk fra etterspørselssjokk og $z^\pi$ fra $\pi^e$

6.3Fra nyhetsbilde til modell: aktualitetstrening

•gjennomføre teoridrøftinger (sjanger L) etter fast disposisjon

6.PPrøver til del 6: Drøfting og case

•løse rollecase (sjanger M) med hensynskatalog og uten anbefaling

6.PPrøver til del 6: Drøfting og case

•prioritere tid etter oppgavevekting under eksamensforhold

6.PPrøver til del 6: Drøfting og case

•svare på kortsvarsspørsmål i eksakt A-format (definisjon + begrunnelse på 2–3 setninger)

7.1Kortsvar-drill: gjengangerbegrepene

•gjengi gjengangerbegrepene fra hele pensum presist og med riktig fortegn/formel

7.1Kortsvar-drill: gjengangerbegrepene

•prioritere tiden slik at kortsvarsdelen ikke stjeler tid fra modelloppgaven

7.1Kortsvar-drill: gjengangerbegrepene

•gjennomføre et komplett eksamenssett under tidspress etter post-2023-malen

7.2Øvingseksamen 1: klassisk mal med etterspørselssjokk

•løse en full modelloppgave: telleregel, parametertolkning, multiplikator på tilvekstform, følgestørrelser og IS-RR-PK-diagram

7.2Øvingseksamen 1: klassisk mal med etterspørselssjokk

•skrive en verbal teoridrøfting uten matematikk etter sensors momentkrav

7.2Øvingseksamen 1: klassisk mal med etterspørselssjokk

•klassifisere transaksjoner inn/ut av BNP med kategori, beløp og begrunnelse

7.3Øvingseksamen 2: kostnadssjokk og arbeidsmarked

•analysere et varig lønnspressjokk i lønns- og priskurvemodellen

7.3Øvingseksamen 2: kostnadssjokk og arbeidsmarked

•analysere et kostnadssjokk i IS-RR-PK og drøfte sentralbankens målkonflikt mot etterspørselssjokk

7.3Øvingseksamen 2: kostnadssjokk og arbeidsmarked

•gjennomføre et komplett eksamenssett etter H2024/H2025-malen med differensiert vekting

7.4Øvingseksamen 3: post-2024-mal med rollecase

•kombinere etterspørsels- og kostnadssjokk i IS-RR-PK og dimensjonere en rentenøytralisering

7.4Øvingseksamen 3: post-2024-mal med rollecase

•skrive et rollecase-notat med full hensynskatalog uten å gi en anbefaling

7.4Øvingseksamen 3: post-2024-mal med rollecase

Kapitler med kompetansemål

0Eksamenskartet

0.1Eksamenskartet: slik testes ECON1310

kunne gjøre rede for eksamensformen og den faste tredelingen kortsvar–modelloppgave–drøfting
kunne bruke temafrekvenstabellen til å prioritere lesing og repetisjon
kunne kjenne igjen de fjorten oppgavesjangrene A–N og hva de vektes
kunne følge sensorens fem metaregler og skille karakternivåene fra hverandre

1Kortsvarfundamentet

1.1Nasjonalregnskapet: BNP, BNI og disponibel inntekt

kunne definere og skille mellom BNP, BNI og disponibel inntekt for Norge
kunne bruke generalbudsjettligningen $Y = C + I + G + X - Q$ og forenklingen for lukket økonomi
kunne forklare hvordan offentlig ikke-markedsrettet produksjon verdsettes i BNP
kunne gjøre rede for potensielt BNP og for at netto finansinvesteringer er null i en lukket økonomi

1.2«Inngår dette i BNP?» — klassifiseringsdrill

kunne avgjøre om en transaksjon inngår i BNP ut fra om det produseres noe nytt i perioden
kunne plassere en transaksjon i riktig BNP-kategori (konsum, realinvestering, offentlig kjøp, eksport, import)
kunne begrunne klassifiseringen med korrekt beløp og en kort, presis forklaring i eksamensformat

1.3Penger, banker og finanssystemet

kunne gjøre rede for pengenes tre funksjoner og eksemplifisere dem
kunne forklare forskjellen på en obligasjon og en aksje for eier og investor
kunne beskrive bankenes kredittformidling og hvordan styringsrenten smitter til markedsrentene
kunne forklare pant, risikopremie og konkursprioritet i finansiering

1.4Arbeidsmarkedet i tall: AKU, arbeidsstyrken og ledighetstyper

kunne gjøre rede for AKU-kriteriene for å regnes som arbeidsledig og for hvem som inngår i arbeidsstyrken
kunne beregne arbeidsledighetsraten, sysselsettingsandelen og yrkesdeltakelsen ut fra tall
kunne skille mellom friksjons-, struktur-, konjunktur- og likevektsledighet
kunne forklare forskjellen på AKU-ledighet og NAV-registrert ledighet

1.5Valutakurs og åpen økonomi: nominell kurs, realkurs og trilemmaet

kunne definere nominell valutakurs og realvalutakurs og skille depresiering fra appresiering
kunne forklare kanalene fra kronekurs til importert inflasjon og eksportkonkurranse
kunne gjøre rede for trilemmaet i pengepolitikken
kunne forklare hvorfor renten i en liten åpen økonomi også virker gjennom valutakursen

1.PPrøver til del 1: Kortsvarfundamentet

kunne besvare kortsvar (sjanger A) og BNP-klassifisering (sjanger B) på eksamensnivå fra hele Del 1

2Keynes-modellen og multiplikatoren

2.1Modellens anatomi: atferdsligninger, endogene variabler og telleregelen

sette opp Keynes-modellens atferdsligninger i Holden-notasjon
skille mellom endogene og eksogene størrelser og bruke telleregelen til å avgjøre om en modell er determinert
tolke atferdsparametrene c1, c2, b1, b2, t og a økonomisk med riktig fortegnsbegrunnelse
skille mellom lukket og åpen økonomi ut fra modellens ligninger

2.2Multiplikatoren på tilvekstform: kjerneteknikken

utlede likevekten på tilvekstform og isolere multiplikatoren steg for steg
fastsette fortegnet på et sjokks virkning via stabilitetsvilkåret
forklare multiplikatorprosessen i to lag med skattelekkasje som demper og akselerator som forsterker
skille utgiftsmultiplikatoren fra skattemultiplikatoren og anvende dem på hele sjokk-katalogen

2.3Følgestørrelsene: ΔC, ΔT, ΔB og ΔS

utlede følgestørrelsene ΔC, ΔT, ΔB og ΔS ved å sette multiplikatoruttrykket inn i definisjonene
skille direkte og indirekte komponenter i konsumendringen og skatteinngangen
gjenkjenne og forklare fortegnsubestemte totaleffekter, særlig budsjettbalansen
skille privat og total sparing og forklare spareparadokset

2.4Modellvarianter: åpen økonomi, eksogen skatt og finanspolitiske regler

utlede multiplikatoren i åpen økonomi, med eksogen skatt og under en motsyklisk G-regel
forklare hvorfor importlekkasje og endogen skatt demper multiplikatoren
begrunne at endogen skatt er en automatisk stabilisator og at budsjettbalansering i nedgang virker prosyklisk
anvende bare modellvariantens egne mekanismer i en komparativ statikk-analyse

2.5Drill: komparativ statikk («vis matematisk»)

gjennomføre en komparativ statikk-analyse steg for steg etter en fast algoritme
utlede BNP-virkningen av alle sjokkvariabler på tilvekstform og fastsette fortegnet
regne ut følgestørrelser og flagge fortegnsubestemthet
skrive et løsningsforslag på A-nivå med to-lags mekanismeforklaring

2.PPrøver til del 2: Keynes-modellen og multiplikatoren

klassifisere Keynes-modellen og tolke parametrene under tidspress
utlede multiplikatoren og følgestørrelsene på tilvekstform i eksamensformat
sammenligne modellvarianter og skrive et løsningsforslag på A-nivå

3Finanspolitikk

3.1Virkemiddellæren: offentlige kjøp, skatt og automatiske stabilisatorer

kunne forklare uten regning hvorfor G-multiplikatoren er større enn skattemultiplikatoren
kunne utlede den balanserte budsjettmultiplikatoren på tilvekstform og vise at den er positiv
kunne gjøre rede for automatiske stabilisatorer og kontrasten til diskresjonær politikk
kunne begrunne hvilket virkemiddel som belaster budsjettet minst per BNP-enhet

3.2Handlingsregelen og finanspolitikk i Norge

kunne gjøre rede for handlingsregelen for bruk av oljeinntekter
kunne forklare forskjellen på oljekorrigert og strukturelt oljekorrigert underskudd
kunne beskrive konjunkturutjevnings-hensynet i handlingsregelen
kunne drøfte avveiningene mellom handlingsrom, fondets varighet og konkurranseutsatt sektor

3.PPrøver til del 3: Finanspolitikk

kunne besvare finanspolitiske oppgaver av sjanger K, E og L på eksamensnivå, med to-lags mekanisme og korrekte fortegn

4Arbeidsmarked, lønnsdannelse og Phillips-kurven

4.1Lønns- og priskurvemodellen og likevektsledigheten

sette opp lønns- og priskurvemodellen i $(u, W/P)$-diagrammet og finne likevektsledigheten $u^n$
analysere skift i lønnskurven ($z^W$) og priskurven ($\mu$) og fastsette virkningen på reallønn og $u^n$
forklare hvorfor den langsiktige reallønnen er låst av priskurven
koble likevektsledigheten til potensielt BNP og Phillips-kurven

4.2Phillips-kurven: β-mekanismen og kausalkjeden

gjengi Phillips-kurven $\pi = \pi^e + \beta\frac{Y-Y^n}{Y^n} + z^\pi$ og tolke hvert ledd
gjengi kausalkjeden bak $\beta$ komplett og i riktig rekkefølge
skille kostnadssjokk ($z^\pi$) fra forventninger ($\pi^e$) og etterspørselspress
forklare hvorfor kurven skifter ved $z^\pi$, $\pi^e$ og $Y^n$ men beveges langs ved etterspørselssjokk

4.3Frontfagsmodellen og koordinert lønnsdannelse

forklare frontfagsmodellen og skillet mellom konkurranseutsatt og skjermet sektor
vise hvordan koordinert lønnsdannelse senker $z^W$ og dermed likevektsledigheten $u^n$
drøfte forutsetninger og svakheter ved frontfagsmodellen (sjanger L)
begrunne hvorfor koordinering senker ledigheten men ikke hever langsiktig reallønn

4.PPrøver til del 4: Arbeidsmarked, lønnsdannelse og Phillips-kurven

løse en full sjanger N-oppgave på lønns- og priskurvemodellen med $z^W$-skift
gjengi Phillips-kurvens kausalkjede og tolke leddene under tidspress
drøfte frontfagsmodellen verbalt med modellforankring
koble arbeidsmarkedsmodellen til Phillips-kurven og pengepolitikken på eksamensnivå

5Pengepolitikk og IS-RR-PK

5.1Renteregelen og RR-kurven

sette opp renteregelen og tolke parametrene $d_1$ og $d_2$
utlede RR-kurven ved å sette Phillips-kurven inn i renteregelen
forklare økonomisk hvorfor produksjonsgapet virker på renten gjennom både en direkte kanal ($d_2$) og en indirekte kanal ($d_1\beta$)
avgjøre hvilke sjokk som skifter RR-kurven og hvilke som bare flytter økonomien langs den

5.2IS-RR-PK-diagrammet: etterspørselssjokk

sette opp IS-RR-PK-diagrammet med riktige akser og kurver i begge paneler
analysere et etterspørselssjokk grafisk med skift av IS, sentralbankens respons langs RR og markering av ny likevekt
forklare hvorfor sentralbankens rentesetting bare demper — ikke opphever — et etterspørselssjokk
sammenligne utfallet med en situasjon der renten holdes fast

5.3Kostnadssjokk og sentralbankens målkonflikt

analysere et kostnadssjokk grafisk med samtidig skift av PK og RR og fast IS
forklare hvorfor et kostnadssjokk gir stagflasjon (høyere inflasjon og lavere BNP)
begrunne hvorfor et kostnadssjokk gir en reell målkonflikt mens et etterspørselssjokk ikke gjør det
resonnere om at nettovirkningen på inflasjonen er fortegnsubestemt, og unngå selvmotsigende figurproporsjoner

5.4Dimensjonering: nøytralisering av sjokk og renteregel vs. fast rente

regne ut hvor stor rente-, skatte- eller finanspolitisk endring som nøytraliserer et gitt etterspørselssjokk
forklare hvorfor full nøytralisering er mulig ved etterspørselssjokk, men prinsipielt umulig ved kostnadssjokk
begrunne hvorfor sentralbanken i praksis setter renten gradvis

5.5Drill: grafisk IS-RR-PK-analyse av alle sjokk

klassifisere ethvert sjokk og avgjøre hvilke kurver i IS-RR-PK-diagrammet som skifter
gjennomføre en fullstendig grafisk analyse med A og B i begge paneler og mekanisme i ord
skille etterspørsels- fra kostnadssjokk og drøfte sentralbankens målkonflikt og fast-rente-sammenligning

5.6Pengepolitikk i praksis: fleksibel inflasjonsstyring, gradvishet og likviditetsfellen

gjøre rede for fleksibel inflasjonsstyring og hvorfor sentralbanken vektlegger både inflasjon og realøkonomi
drøfte hvorfor renten settes gradvis og hvordan renten virker gjennom transmisjonskanalene, inkl. valutakurskanalen
forklare likviditetsfellen og hvorfor finanspolitikken er kraftigere ved nullgrensen

5.PPrøver til del 5: Pengepolitikk og IS-RR-PK

utlede RR-kurven og dekomponere gap-koeffisienten $d_1\beta + d_2$
analysere etterspørsels- og kostnadssjokk grafisk med målkonflikt og fast-rente-sammenligning
løse en kombinert modelloppgave med tilvekstform, diagram, dimensjonering og gradvishet-drøfting

6Drøfting og case

6.1Drøftingssjangeren: metode og de fire gjengangertemaene

bygge en A-drøfting uten matematikk etter en fast disposisjon
svare presist på det som spørres om — og ikke mer
argumentere for og mot i de fire gjengangertemaene med pensumforankring
vite når en konklusjon skal gis og når den skal utelates

6.2Drill: rollecase — sentralbanksjef og finansministerens rådgiver

diagnostisere et case i modellens språk (hvilke sjokk, hvilket gap)
drøfte handlingsalternativer mot en fast hensynskatalog for og imot
trekke inn liten-åpen-økonomi-perspektivet i case
holde seg til caseteksten og utelate anbefaling når den ikke bes om

6.3Fra nyhetsbilde til modell: aktualitetstrening

oversette dagsaktuelle hendelser til modellens sjokkvariabler
avgjøre hvilke kurver og paneler et sjokk treffer
se at én hendelse kan romme flere sjokk samtidig
skille kostnadssjokk fra etterspørselssjokk og $z^\pi$ fra $\pi^e$

6.PPrøver til del 6: Drøfting og case

gjennomføre teoridrøftinger (sjanger L) etter fast disposisjon
løse rollecase (sjanger M) med hensynskatalog og uten anbefaling
prioritere tid etter oppgavevekting under eksamensforhold

7Eksamenstrening

7.1Kortsvar-drill: gjengangerbegrepene

svare på kortsvarsspørsmål i eksakt A-format (definisjon + begrunnelse på 2–3 setninger)
gjengi gjengangerbegrepene fra hele pensum presist og med riktig fortegn/formel
prioritere tiden slik at kortsvarsdelen ikke stjeler tid fra modelloppgaven

7.2Øvingseksamen 1: klassisk mal med etterspørselssjokk

gjennomføre et komplett eksamenssett under tidspress etter post-2023-malen
løse en full modelloppgave: telleregel, parametertolkning, multiplikator på tilvekstform, følgestørrelser og IS-RR-PK-diagram
skrive en verbal teoridrøfting uten matematikk etter sensors momentkrav

7.3Øvingseksamen 2: kostnadssjokk og arbeidsmarked

klassifisere transaksjoner inn/ut av BNP med kategori, beløp og begrunnelse
analysere et varig lønnspressjokk i lønns- og priskurvemodellen
analysere et kostnadssjokk i IS-RR-PK og drøfte sentralbankens målkonflikt mot etterspørselssjokk

7.4Øvingseksamen 3: post-2024-mal med rollecase

gjennomføre et komplett eksamenssett etter H2024/H2025-malen med differensiert vekting
kombinere etterspørsels- og kostnadssjokk i IS-RR-PK og dimensjonere en rentenøytralisering
skrive et rollecase-notat med full hensynskatalog uten å gi en anbefaling

Tilbake til ECON1310 Makroøkonomi I