7.3 Øvingseksamen 2: kostnadssjokk og arbeidsmarked

Komplett sett etter V2022/H2020-mønsteret der kostnadssjokk og lønnsdannelse bærer tyngden.

240 min

18 oppgaver

Øvingseksamen 2kostnadssjokkarbeidsmarked

Din fremgang i kapitlet

0 / 18 oppgaver

Kapitlets plass i kurset

Bygger på

7.2Øvingseksamen 1: klassisk mal med etterspørselssjokk

Brukes videre i

7.4Øvingseksamen 3: post-2024-mal med rollecase

Form: 4 timers (240 min) digital skoleeksamen. Alle fem oppgaver skal besvares.

Vekting (4/5-oppgave-varianten, speiler H2022/H2020-mønsteret):

Oppgave	Sjanger	Vekt	Tidsbudsjett
1 Kortsvar	A	20 %	48 min
2 BNP-klassifisering	B	10 %	24 min
3 Arbeidsmarkedet	N	20 %	48 min
4 Modelloppgave (åpen økonomi, kostnadssjokk)	C, G, I	40 %	96 min
5 Frontfagsdrøfting	L	10 %	24 min

Strategi: Dette settet er bredere enn øvingseksamen 1: her testes både BNP-klassifisering (sjanger B) og arbeidsmarkedsmodellen (sjanger N) i tillegg til den tunge modelloppgaven. Kostnadssjokket i oppgave 4 er kjernen – skillet mellom etterspørsels- og kostnadssjokk er det sensor oftest fremhever som karakterskille. I klassifiseringsoppgaven må hver transaksjon ha kategori, beløp og en kort begrunnelse.
Økt-deling: Selve øvingseksamenen tas i én sammenhengende 4-timersøkt — som på eksamensdagen. Rettingen mot løsningsforslagene kan derimot trygt tas som egen økt en annen dag (~60–90 min); det gir ofte bedre læring enn å rette sliten rett etter innspurten.

Forkunnskaper: Dette er generalprøven – den forutsetter hele Del 1–6. Settet er bredere enn øvingseksamen 1: i tillegg til modellapparatet trenger du BNP-klassifisering (kap. 1.2), lønns- og priskurvemodellen (kap. 4.1), den åpne Keynes-modellen (kap. 2.4), kostnadssjokk i IS-RR-PK (kap. 5.3) og frontfagsdrøftingen (kap. 4.3, 6.1). Ingen forkunnskaper utenfor boka kreves.

Oppgave 1 — Kortsvar (20 %)

1–3 setninger per delspørsmål.

📝Oppgave 1

Oppgave 1 (kortsvar). Besvar alle fem delspørsmål. (Oppgave 1 — kortsvar, sjanger A, 20 % av settet.)

Forklar forskjellen mellom BNP og BNI.

Gjør rede for pengenes tre funksjoner.

Forklar trilemmaet i pengepolitikken, og hvilke to av de tre hensynene Norge har valgt.

Skill mellom friksjonsledighet og likevektsledighet.

Gjør kort rede for handlingsregelen for bruk av oljeinntekter.

Løsningsforslag oppgave 1

Oppgave 2 — «Inngår dette i BNP?» (10 %)

For hver av de fem transaksjonene under: avgjør hva som eventuelt inngår i BNP for landet Sørvik dette året, med kategori (konsum, realinvestering, offentlig kjøp, eksport, import – eller «utenfor BNP»), beløp og en kort begrunnelse (1–2 setninger).

📝Oppgave 2

Oppgave 2 (BNP-klassifisering). (Oppgave 2 — BNP-klassifisering, sjanger B, 10 % av settet.)

En familie kjøper en nybygd enebolig fra en utbygger for 6 mill. kr.

En privatperson kjøper aksjer i et børsnotert selskap for 50 000 kr og betaler i tillegg 300 kr i kurtasje til meglerforetaket.

En turist fra Sørvik kjøper klær for 8 000 kr under en ferie i utlandet.

Kommunene i Sørvik utbetaler til sammen 4,5 mrd. kr i lærerlønninger i offentlig skole.

En huseier maler sitt eget hus selv, uten å leie inn hjelp. Malingen kostet 5 000 kr på butikken.

Løsningsforslag oppgave 2

Oppgave 3 — Arbeidsmarkedet (20 %)

Betrakt lønns- og priskurvemodellen for økonomien i Sørvik. Priskurven følger av bedriftenes påslagsprising under monopolistisk konkurranse, lønnskurven av forhandlinger der ledigheten disiplinerer lønnskravene:

$\text{Priskurven:}\quad \frac{W}{P} = \frac{A}{1+\mu}$
$\text{Lønnskurven:}\quad \frac{W}{P} = A \cdot W(u,\, z^W)$

der $W$ er nominell lønn, $P$ prisnivået, $A$ arbeidsproduktiviteten, $\mu$ bedriftenes påslag, $u$ ledigheten og $z^W$ lønnspressvariabelen.

📝Oppgave 3

Oppgave 3 (arbeidsmarkedsmodellen). (Oppgave 3 — arbeidsmarkedsmodellen, sjanger N, 20 % av settet.)

Tegn de to kurvene i et $(u, W/P)$ -diagram og forklar hva som bestemmer likevektsledigheten $u^n$ .

Arbeidstakersidens forhandlingsposisjon styrkes varig ( $z^W$ øker), f.eks. gjennom sterkere fagforeninger. Vis i diagrammet hva som skjer med likevektsledigheten og med reallønnen på lang sikt. Forklar hvorfor.

Hva betyr endringen i (b) for potensielt BNP $Y^n$ , og hvordan påvirker det Phillips-kurven?

Løsningsforslag oppgave 3

Oppgave 4 — Modelloppgave: åpen økonomi og kostnadssjokk (40 %)

Betrakt en åpen Keynes-modell for Sørvik:

$Y = C + I + G + X - Q$
$C = z^C + c_1(Y - T) - c_2(i-\pi^e), \quad I = z^I + b_1 Y - b_2(i-\pi^e)$
$T = z^T + tY, \quad Q = aY$

Eksporten $X$ er eksogen (bestemt av utlandets etterspørsel). Parameterne er $c_1 = 0{,}8$ , $b_1 = 0{,}1$ , $t = 0{,}25$ , $a = 0{,}15$ . Sentralbanken følger en renteregel (IS-RR-PK), og Phillips-kurven er $\displaystyle \pi = \pi^e + \beta\frac{Y-Y^n}{Y^n} + z^\pi$ .

📝Oppgave 4

Oppgave 4 (åpen modell, kostnadssjokk). (Oppgave 4 — modelloppgaven (åpen økonomi, kostnadssjokk), sjanger C/G/I, ca. 40 % av settet — tyngst vektet.)

Er den åpne modellen determinert? Tell ligninger og endogene variabler og navngi dem.

Utled multiplikatoren for et etterspørselssjokk i den åpne modellen (fast rente), og sammenlign tallverdien med den tilsvarende lukkede modellen ( $a = 0$ ). Forklar økonomisk hvorfor den åpne multiplikatoren er mindre.

Verdensmarkedsprisene på energi stiger kraftig, slik at importerte innsatsvarer blir dyrere ( $\Delta z^\pi > 0$ ). Bruk IS-RR-PK-diagrammet til å vise hva som skjer med BNP, styringsrenten og inflasjonen. Forklar nøye hvilke kurver som skifter og hvorfor.

Drøft avveiningen sentralbanken står overfor ved dette kostnadssjokket, sammenlignet med et rent etterspørselssjokk. Vis også, ved å sammenligne med en situasjon der renten holdes fast, hvordan sentralbankens renterespons påvirker BNP-utslaget.

Løsningsforslag oppgave 4

Oppgave 5 — Drøfting: frontfagsmodellen (10 %)

Ren verbal drøfting. Ingen matematiske modeller – figurer fra oppgave 3 kan gjenbrukes som støtte.

📝Oppgave 5

Oppgave 5 (frontfagsdrøfting). (Oppgave 5 — frontfagsdrøfting, sjanger L, 10 % av settet.)

Drøft hvordan koordinert lønnsdannelse à la den norske frontfagsmodellen kan bidra til varig lavere arbeidsledighet, og hvilke forutsetninger som må holde for at det skal virke.

Løsningsforslag oppgave 5

Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.