5.5 Drill: grafisk IS-RR-PK-analyse av alle sjokk

Sjangerdrill: hele sjokk-katalogen gjennom to-panels-diagrammet, med sensor-kommentert eksempelbesvarelse.

90 min

15 oppgaver

grafisk IS-RR-PK-analyse av alle sjokk

Din fremgang i kapitlet

0 / 15 oppgaver

Kapitlets plass i kurset

Bygger på

5.4Dimensjonering: nøytralisering av sjokk og renteregel vs. fast rente

Diagramdeloppgavene (sjanger H, etterspørselssjokk, og I, kostnadssjokk) er med i samtlige 19 av 22 sett med renteregel og er eksplisitt tyngst vektet i H2024 og H2025 (8–20 %). V2025 spesifiserte til og med aksene — selve diagramoppsettet vurderes.

Dette kapitlet driller hele sjokk-katalogen gjennom to-panels-diagrammet: $\Delta z^C$ (5 sett), $\Delta z^I$ (5), $\Delta z^T$ (4), $\Delta G$ (4), $\Delta X/\Delta Q$ (5), $\Delta z^\pi$ (9), $\Delta\pi^e$ (2) og $\Delta Y^n$ (1). A-besvarelsens figurkrav er beskjedne: riktig kurve, riktig retning, begge likevektspunkter markert (A og B) — kurvefasong er underordnet (H2022). Det som skiller karakterene, er mekanismeforklaringen i ord, inkludert sentralbankens respons langs RR, og skillet etterspørsel vs. kostnad.

Forkunnskaper

Dette er et drillkapittel som samler hele Del 5. Du bør ha vært gjennom kap. 5.1 (RR og hva som skifter den), kap. 5.2 (etterspørselssjokk grafisk), kap. 5.3 (kostnadssjokk og målkonflikt) og kap. 5.4 (dimensjonering) før du går løs på variantoppgavene. Trenger du å friske opp IS-skiftets størrelse, ligger Keynes-multiplikatoren i kap. 2.2.

Diagrammet — beskrevet i ord

Siden vi ikke tegner her, må du kunne beskrive diagrammet presist. Det består av to paneler over hverandre som deler samme vannrette $Y$ -akse:

Øvre panel $(Y, i)$ : vannrett akse er BNP $Y$ , loddrett akse er renten $i$ .
- IS-kurven faller: høyere rente demper konsum og investering, så etterspurt $Y$ blir lavere.
- RR-kurven stiger: renteregelen med Phillips-kurven innsatt hever renten når $Y$ øker (gjennom både $d_2$ og $d_1\beta$ ).
- Likevekten er der IS krysser RR. Utgangspunktet kalles A, ny likevekt B.

Nedre panel $(Y, \pi)$ : samme vannrette $Y$ -akse, loddrett akse er inflasjonen $\pi$ .
- Phillips-kurven (PK) stiger: høyere $Y$ over $Y^n$ gir høyere inflasjon.
- Du leser av likevekts- $Y$ rett nedover fra øvre panel og finner tilhørende $\pi$ på PK.

Kritisk kobling: fordi Phillips-kurven er bakt inn i RR, skifter et rent etterspørselssjokk kun IS — RR står stille, og sentralbanken svarer langs RR. Bare $z^\pi$ , $\pi^e$ og $Y^n$ skifter RR (og PK).

IS-RR-PK-diagrammet

(Y, i)

IS-kurven

(Y, i)

RR-kurven

(Y, i)

Phillips-kurven (nedre panel)

(Y, \pi)

Skift-tabellen (lær den utenat)

Sjokk	Skifter	$Y$	$i$	$\pi$
$\Delta z^C, \Delta z^I, \Delta G > 0$ , skattekutt	IS høyre	$\uparrow$	$\uparrow$	$\uparrow$
Negativt etterspørselssjokk ( $\Delta z^I<0$ , $\Delta X<0$ …)	IS venstre	$\downarrow$	$\downarrow$	$\downarrow$
$\Delta z^\pi > 0$ (kostnadssjokk)	PK opp og RR opp	$\downarrow$	$\uparrow$	$\uparrow$
$\Delta z^\pi < 0$ (f.eks. strømprisfall)	PK ned og RR ned	$\uparrow$	$\downarrow$	$\downarrow$
$\Delta\pi^e > 0$ (høyere forventet infl.)	PK opp og RR opp	$\downarrow$	$\uparrow$	$\uparrow$
$\Delta Y^n > 0$ (høyere potensielt BNP)	PK høyre og RR høyre	$\uparrow$	$\downarrow$	$\downarrow$

Huskeregel: etterspørselssjokk gir

Y

i

\pi

samme vei (ingen målkonflikt); kostnads-/forventningssjokk gir

Y

motsatt vei av

\pi

(målkonflikt, stagflasjonslogikk).
Merk: at IS holdes fast ved $\Delta\pi^e$ er forenklingen fra kap. 5.3 — den gjelder når sentralbanken følger renteregelen. I kap. 5.4 tas $\pi^e$ -leddet i IS ( $(c_2+b_2)\Delta\pi^e$ ) eksplisitt med i regnestykkene.

Løsningsoppskriften (åtte steg)

Bruk denne på hver eneste diagramoppgave:

1. Klassifiser sjokket. Etterspørsel ( $z^C, z^I, z^T, G, X, Q$ ) $\to$ IS. Kostnad/forventning/potensial ( $z^\pi, \pi^e, Y^n$ ) $\to$ PK og/eller RR.
2. Retning. Positivt eller negativt? Hvilken vei skifter kurven?
3. Tegn skiftet i riktig panel. Husk: RR skifter bare ved $z^\pi$ -, $\pi^e$ - eller $Y^n$ -endringer.
4. Marker A $\to$ B i begge paneler. Les ny likevekts- $Y$ nedover til nedre panel.
5. Forklar mekanismen i ord, inkludert sentralbankens respons langs RR (den delen sensor teller mest).
6. «Demper, men nøytraliserer ikke» ved etterspørselssjokk — renten trekker utslaget tilbake, men ikke helt.
7. Ved kostnadssjokk: målkonflikt-drøftingen — inflasjon opp, produksjon ned; sentralbanken kan ikke nå begge mål.
8. Sammenlign med fast rente hvis oppgaven ber om det: med $i$ låst uteblir rentedempingen, så $Y$ -utslaget blir større.

Typiske feil i den grafiske analysen

- Glemme sentralbankens respons langs RR (analysere som om renten var fast når den ikke er det) — eller motsatt: skifte RR ved et rent etterspørselssjokk. RR skifter bare ved $z^\pi$ , $\pi^e$ eller $Y^n$ .
- Utelate ett av panelene eller ikke markere både A og B. Begge kreves for full uttelling.
- Bytte om panelene — øvre er $(Y, i)$ , nedre er $(Y, \pi)$ .
- Selvmotsigende proporsjoner ved kostnadssjokk: å tegne et negativt kostnadssjokk slik at inflasjonen ender høyere enn før (påpekt i V2019). RR-skiftet $d_1\Delta z^\pi$ og RR-helningen $(d_1\beta+d_2)$ må henge sammen.
- Analysere et kombinasjonssjokk som ett sjokk. Del det opp: analyser hvert sjokk for seg, deretter samlet.

Variantoppgaver — hele sjokk-katalogen

Bruk åtte-stegs-oppskriften på hver. Beskriv skiftene i ord (panel, kurve, retning, A $\to$ B).

Løkke A — Etterspørselssjokk (IS-skift) (~30 min)

Først drill på de rene etterspørselssjokkene: de skifter kun IS, sentralbanken svarer langs RR, og $Y$ , $i$ og $\pi$ går samme vei. Se det gjennomregnede caset, og bruk åtte-stegs-oppskriften på variantene under.

✏️Gjennomregnet case (med sensor-margnotater): negativt investeringssjokk

Bedriftene blir pessimistiske og investeringslysten faller eksogent ( $\Delta z^I < 0$ ). Analyser virkningen på BNP, styringsrente og inflasjon i IS-RR-PK-diagrammet. Sammenlign til slutt med en situasjon der renten holdes fast.

Steg 1–2 (klassifiser og retning):

z^I

er et etterspørselsledd

\Rightarrow

IS-skift. Fallende investeringslyst er et negativt etterspørselssjokk

\Rightarrow

IS skifter mot venstre. (Sensor: riktig kurve + riktig retning = første delpoeng.)

Steg 3–4 (tegn og marker): I øvre panel $(Y, i)$ flyttes IS innover; langs den uendrede, stigende RR-kurven gir dette ny likevekt B til venstre for A: lavere $Y$ og lavere $i$ . I nedre panel $(Y, \pi)$ leser vi den lavere likevekts- $Y$ nedover og finner et punkt lenger ned på den uendrede PK: lavere $\pi$ . RR skifter ikke — Phillips-kurven er bakt inn, og et rent etterspørselssjokk flytter bare IS. (Sensor: at RR står stille her er et vanlig karakterskille.)

Steg 5 (mekanisme): Færre investeringer senker samlet etterspørsel direkte, og multiplikatorrundene forsterker fallet. Lavere $Y$ gir lavere produksjonsgap $\Rightarrow$ lavere inflasjon. Etter renteregelen svarer sentralbanken på det lavere gapet (og den lavere inflasjonen) ved å kutte renten — vi beveger oss nedover langs RR til B.

Steg 6 («demper, ikke nøytraliserer»): Rentekuttet stimulerer konsum og investering noe tilbake, men bare delvis: renten settes etter regelens koeffisienter $d_1, d_2$ , ikke etter kravet $\Delta Y = 0$ . BNP havner derfor mellom «uendret» og «hele fallet». Sentralbanken demper, men nøytraliserer ikke.

Steg 8 (fast rente): Holdes $i$ fast (vannrett RR, f.eks. ved nullgrensen), uteblir rentekuttet. Da mangler dempingen, og hele multiplikatorutslaget slår gjennom: $Y$ -fallet blir større enn med aktiv rente. Dette illustrerer hvorfor finanspolitikk er kraftigere når renten er bundet.

Sensor-oppsummering: full uttelling krever (i) IS venstre, (ii) B markert i begge paneler, (iii) rentekutt langs RR, (iv) «demper ikke nøytraliserer», (v) større utslag ved fast rente.

📝Oppgave 1

\Delta G > 0

(økt offentlig satsing). Analyser grafisk hva som skjer med

Y

i

\pi

📝Oppgave 2

\Delta z^C < 0

(husholdningene blir pessimistiske). Analyser grafisk.

📝Oppgave 3

Et skattekutt ( $\Delta z^T < 0$ ). Analyser grafisk, og forklar hvorfor utslaget på $Y$ er svakere enn ved en like stor økning i $G$ .

📝Oppgave 4

Åpen økonomi: eksportetterspørselen faller ( $\Delta X < 0$ ). Analyser grafisk.

📝Oppgave 9

Et positivt etterspørselssjokk ( $\Delta z^I > 0$ ) inntreffer. Sammenlign den grafiske analysen når renten følger renteregelen mot når renten holdes fast ( $i$ låst).

Løkke B — Kostnads-, forventnings- og potensialsjokk (PK og RR skifter) (~30 min)

Nå sjokkene som skifter PK og RR: $z^\pi$ , $\pi^e$ og $Y^n$ . Her kan produksjon og inflasjon trekke motsatt vei (målkonflikt). Se det gjennomregnede kostnadssjokk-caset, og drill variantene under.

✏️Gjennomregnet case (med sensor-margnotater): positivt kostnadssjokk

Et kraftig energiprishopp løfter bedriftenes kostnader ( $\Delta z^\pi > 0$ ). Vis virkningen i diagrammene og drøft avveiningen sentralbanken står overfor.

Steg 1–2:

z^\pi

er et kostnadssjokk

\Rightarrow

det skifter både PK og RR. Positivt sjokk

\Rightarrow

begge opp. PK skifter opp med

\Delta z^\pi

; RR skifter opp med

d_1\Delta z^\pi

(renteregelen reagerer på den høyere inflasjonen). IS ligger fast. (Sensor: at RR skifter sammen med PK er selve poenget — glemmes ofte.)

Steg 3–4: I øvre panel gir en oppadskiftet RR mot en fast, fallende IS ny likevekt B med lavere $Y$ og høyere $i$ . I nedre panel er PK skjøvet opp; ved den nye, lavere $Y$ er inflasjonen likevel høyere enn i A. Markér A og B i begge paneler.

Steg 5 (mekanisme): Kostnadssjokket løfter prisveksten direkte ( $z^\pi$ ). Sentralbanken svarer med å heve renten for å dempe inflasjonen; høyere rente demper etterspørselen, så $Y$ faller. Vi får stagflasjon: inflasjon opp, produksjon ned.

Steg 7 (målkonflikt): I motsetning til et etterspørselssjokk trekker inflasjons- og produksjonsgapet nå motsatt vei. Sentralbanken kan ikke nå begge mål: hever den renten mye for å ta inflasjonen, forsterkes produksjonsfallet; holder den igjen for å skåne produksjonen, blir inflasjonen høyere. Avveiningen styres av $d_1$ (vekt på inflasjon) mot $d_2$ (vekt på gap). Nettoinflasjonen følger sjokkets fortegn: i den lineære modellen dempes den av renteresponsen, men fortegnet snur aldri (dempingsbrøken i kap. 5.3 ligger mellom 0 og 1), så inflasjonen stiger — men mindre enn hele sjokket.

Proporsjonskontroll: pass på at figuren er konsistent: fordi RR-helningen $(d_1\beta+d_2)$ og RR-skiftet $d_1\Delta z^\pi$ henger sammen, skal et positivt kostnadssjokk ende med inflasjon over utgangspunktet og $Y$ under — aldri motsatt.

Sensor-oppsummering: (i) PK og RR opp sammen, (ii) IS fast, (iii) $Y\downarrow, i\uparrow, \pi\uparrow$ , (iv) målkonflikt drøftet med $d_1/d_2$ , (v) proporsjoner konsistente.

📝Oppgave 5

Et positivt kostnadssjokk: importerte råvarer blir dyrere ( $\Delta z^\pi > 0$ ). Analyser grafisk og drøft målkonflikten.

📝Oppgave 6

Et negativt kostnadssjokk: strømprisene faller kraftig ( $\Delta z^\pi < 0$ ). Analyser grafisk, og pass på proporsjonene.

📝Oppgave 7

Inflasjonsforventningene stiger ( $\Delta\pi^e > 0$ ) etter et høyt lønnsoppgjør. Analyser grafisk, og forklar hvorfor det ligner et kostnadssjokk.

📝Oppgave 8

Arbeidsinnvandring hever potensielt BNP ( $\Delta Y^n > 0$ ). Analyser grafisk.

Løkke C — Kombinasjonssjokk (~20 min)

Til slutt: to sjokk samtidig. Analyser alltid hvert sjokk for seg, deretter samlet — ofte blir én variabel entydig og resten fortegnsubestemt.

📝Oppgave 10

Eksamensnivå (kombinasjonssjokk). Et fall i eksportetterspørselen rammer samtidig som kronen svekkes og hever importprisene:

\Delta X < 0

\Delta z^\pi > 0

. Analyser hvert sjokk for seg og deretter samlet, og drøft sentralbankens avveining.

📝Oppgave 11

Et skattekutt ( $\Delta z^T < 0$ , etterspørselssjokk) kombineres med et negativt kostnadssjokk fra fallende fraktrater ( $\Delta z^\pi < 0$ ). Analyser hvert for seg og samlet.

Begrepsbank til eksamen

Sammen med kurvedefinisjonene over utgjør disse kapitlets begrepsbank.

Begrepsbanken er flashcard-/repetisjonsstoff — det gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.

Etterspørselssjokk (i diagrammet)

z^C, z^I, z^T, G, X, Q

Kostnadssjokk (i diagrammet)

z^\pi

Sentralbankens respons langs RR

Ved et etterspørselssjokk skifter RR ikke; sentralbanken beveger seg langs RR og endrer renten i takt med det nye produksjons- og inflasjonsgapet. Denne responsen demper, men opphever ikke, sjokkets utslag på BNP.

«Demper, men nøytraliserer ikke»

d_1, d_2

Fast rente-sammenligning

Y

Kombinasjonssjokk

\Delta X < 0

Repetisjonsoppgaver

Din fremgang

0 / 4 oppgaver

Oppsummering

- To paneler, felles $Y$ -akse: øvre $(Y,i)$ med fallende IS og stigende RR; nedre $(Y,\pi)$ med stigende PK.
- Etterspørselssjokk skifter kun IS ( $Y$ , $i$ , $\pi$ samme vei; renten demper langs RR, nøytraliserer ikke).
- Kostnadssjokk skifter PK og RR sammen ( $Y$ motsatt vei av $\pi$ ; målkonflikt styrt av $d_1$ mot $d_2$ ).
- $\Delta\pi^e$ ligner kostnadssjokk; $\Delta Y^n$ skifter PK og RR mot høyre ( $Y\uparrow, i\downarrow, \pi\downarrow$ ).
- Fast rente gir større utslag; kombinasjonssjokk analyseres hver for seg, så samlet.
- Sensorkravet: riktig kurve/retning, begge likevektspunkter, og mekanismen i ord inkludert sentralbankens respons.

Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.