Læringsmål

Oversikt over læringsmål dekket i ECON1210 Mikroøkonomi 1

Kilde: Læringsmålene er utformet av Skolesaga på grunnlag av emnets eksamensoppgaver, sensorveiledninger og emnebeskrivelse. De er ikke institusjonens offisielle læringsutbyttebeskrivelser.

160 kompetansemål41 av 41 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

•gjengi eksamensformen og den faste tredelingen (begreper, den store markedsoppgaven, klima-/markedsmaktoppgaven) med riktige vekter

0.1Eksamenskartet: slik testes ECON1210

•lese temafrekvenstabellen og bruke den til å prioritere lesingen etter hva som faktisk kommer

0.1Eksamenskartet: slik testes ECON1210

•sette opp et tidsbudsjett for eksamensdagen ut fra oppgavevektene

0.1Eksamenskartet: slik testes ECON1210

•kjenne igjen de faste sensorreglene, blant annet at figur og forklaring er én samlet leveranse

0.1Eksamenskartet: slik testes ECON1210

•forklare hva markedets etterspørselskurve viser og hvordan den fremkommer ved horisontal summering av kjøpernes betalingsvillighet

1.1Etterspørselskurven: betalingsvillighet og markedets etterspørsel

•tolke høyden på E-kurven som marginal betalingsvillighet for siste enhet

1.1Etterspørselskurven: betalingsvillighet og markedets etterspørsel

•lese den lineære formen x = a − bp og tolke a og b økonomisk

1.1Etterspørselskurven: betalingsvillighet og markedets etterspørsel

•skille et skift i E-kurven fra en bevegelse langs den

1.1Etterspørselskurven: betalingsvillighet og markedets etterspørsel

•forklare hvordan markedets tilbudskurve fremkommer ved å rangere anlegg etter enhetskostnad

1.2Tilbudskurven: anleggsmodellen

•tolke høyden på T-kurven som marginalkostnaden i det dyreste anlegget i drift

1.2Tilbudskurven: anleggsmodellen

•forklare tilbudsskift som endrede enhetskostnader (parallellskift) eller endret antall anlegg

1.2Tilbudskurven: anleggsmodellen

•gjøre rede for pristaker-forutsetningen og hvorfor et anlegg kjører for full kapasitet eller ikke i det hele tatt

1.2Tilbudskurven: anleggsmodellen

•gjøre rede for forutsetningene bak fullkommen konkurranse og hvordan likevekten oppstår der E- og T-kurven krysser

1.3Markedslikevekt: figur, algebra og figurspråket

•forklare prisen som likevektsmekanisme både ved overskudd og underskudd av tilbud

1.3Markedslikevekt: figur, algebra og figurspråket

•beregne likevektspris og -mengde algebraisk fra x = a − bp og x = cp − d og kontrollere svaret

1.3Markedslikevekt: figur, algebra og figurspråket

•svare på 'forklar ved hjelp av en figur' med en fullt merket figur og mekanismen i ord

1.3Markedslikevekt: figur, algebra og figurspråket

•beregne etterspørsels- og tilbudselastisitet i likevektspunktet fra lineære funksjoner

1.4Elastisitet: beregning og verbal tolkning

•tolke et elastisitetstall verbalt med prosentspråket sensor krever

1.4Elastisitet: beregning og verbal tolkning

•skille mellom helning og elastisitet, og forklare hvorfor elastisiteten varierer langs en rett kurve

1.4Elastisitet: beregning og verbal tolkning

•resonnere kvalitativt om priseffekt og mengdeeffekt ut fra hvor prisfølsomt et marked er

1.4Elastisitet: beregning og verbal tolkning

•avgjøre hvilken kurve som skifter og i hvilken retning ut fra en hendelse, og begrunne skiftet med mekanismen bak det

1.5Kurveskift-batteriet: komparativ statikk med helning og lekkasje

•finne ny likevekt etter et skift grafisk og algebraisk, og gjøre rede for hvem som tjener og taper (inkludert tredjeparter)

1.5Kurveskift-batteriet: komparativ statikk med helning og lekkasje

•forklare hvordan kurvenes helning bestemmer fordelingen mellom pris- og mengdeeffekt

1.5Kurveskift-batteriet: komparativ statikk med helning og lekkasje

•analysere samtidige skift og forklare lekkasje-poenget når anlegg faller bort

1.5Kurveskift-batteriet: komparativ statikk med helning og lekkasje

•gjennomføre hele åpningen av den store markedsoppgaven i fast rekkefølge: forutsetninger, likevekt, elastisitet, skift

1.6Drill: likevekt, skift og elastisitet

•besvare «forklar ved hjelp av en figur» med korrekt figur i ord og verbal mekanisme

1.6Drill: likevekt, skift og elastisitet

•rotere hendelseskatalogen (skift) på nyskrevne case og lande lekkasje- og tredjeparts-poengene

1.6Drill: likevekt, skift og elastisitet

•skrive elastisitet med obligatorisk verbal tolkning under eksamenspress

1.6Drill: likevekt, skift og elastisitet

•forklare E- og T-kurvens innhold og forutsetninger presist i oppgave 1-format

1.PPrøver til del 1: Markedet: etterspørsel, tilbud og likevekt

•løse markedslikevekt grafisk og algebraisk og beregne elastisitet med verbal tolkning under tidspress

1.PPrøver til del 1: Markedet: etterspørsel, tilbud og likevekt

•kjøre skiftbatteriet med helningsdrøfting og samtidige skift

1.PPrøver til del 1: Markedet: etterspørsel, tilbud og likevekt

•gjennomføre en full åpningskjede på eksamensnivå med lekkasje- og tredjeparts-poengene

1.PPrøver til del 1: Markedet: etterspørsel, tilbud og likevekt

•definere og beregne konsument-, produsent- og samfunnsøkonomisk overskudd som arealer i markedsdiagrammet

2.1KO, PO og SO: velferdsgeometrien

•forklare hvorfor samfunnsøkonomisk overskudd kan beregnes for enhver mengde uten å kjenne prisen

2.1KO, PO og SO: velferdsgeometrien

•vise at SO = KO + PO uten inngrep, og navngi hvert areal i en figur

2.1KO, PO og SO: velferdsgeometrien

•regne trekant- og trapesarealer for velferdsregnskap og tolke tallene i ord

2.1KO, PO og SO: velferdsgeometrien

•forklare hvorfor frikonkurranselikevekten maksimerer samfunnsøkonomisk overskudd

2.2Markedets effektivitet og de tre kriteriene

•bruke de tre effektivitetskriteriene som sjekkliste på et inngrep og angi hvilke som brytes

2.2Markedets effektivitet og de tre kriteriene

•beregne effektivitetstap (dødvektstap) som areal ved for lite og for mye omsatt mengde

2.2Markedets effektivitet og de tre kriteriene

•skille effektivitet fra fordeling i en velferdsvurdering

2.2Markedets effektivitet og de tre kriteriene

•definere og beregne KO, PO og SO som arealer og navngi dem i figur under tidspress

2.PPrøver til del 2: Velferd: overskudd og effektivitet

•anvende de tre effektivitetskriteriene og kortside-regelen på et prisinngrep og regne dødvektstapet

2.PPrøver til del 2: Velferd: overskudd og effektivitet

•føre et velferdsregnskap før og etter et kurveskift med tallfestede trekanter og skille reelt ressurstap fra dødvektstap

2.PPrøver til del 2: Velferd: overskudd og effektivitet

•kjøre firetrinnsmetoden på en stykkskatt: skift, ny likevekt, deling og velferd

3.1Stykkskatt: firetrinnsmetoden og delingsformelen

•utlede og tolke delingsformelen (kjøpers andel c/(b+c), selgers andel b/(b+c)) verbalt

3.1Stykkskatt: firetrinnsmetoden og delingsformelen

•vise at fordelingen av en avgift er uavhengig av hvem den formelt legges på (skatteekvivalens)

3.1Stykkskatt: firetrinnsmetoden og delingsformelen

•beregne og forklare dødvektstapet ved en stykkskatt

3.1Stykkskatt: firetrinnsmetoden og delingsformelen

•kjøre firetrinnsmetoden speilvendt på en stykksubsidie (skift ned, ny likevekt, deling)

3.2Stykksubsidie og subsidie-paradokset

•forklare subsidie-paradokset presist: hvorfor SO faller selv om KO og PO stiger

3.2Stykksubsidie og subsidie-paradokset

•beregne statens utlegg og dødvektstapet ved en subsidie

3.2Stykksubsidie og subsidie-paradokset

•skille når en subsidie er skadelig (velfungerende marked) fra når den er riktig (positive eksternaliteter)

3.2Stykksubsidie og subsidie-paradokset

•analysere en maksimalpris med kortside-regelen, mangel og rasjoneringstap

3.3Prisregulering: maksimalpris og minstepris

•analysere minstepris og minstelønn speilvendt, og forklare arbeidsledighet

3.3Prisregulering: maksimalpris og minstepris

•vurdere prisregulering mot de tre effektivitetskriteriene

3.3Prisregulering: maksimalpris og minstepris

•skille marginal- fra gjennomsnittskostnad og avveie fordelingsmotiv mot effektivitetstap

3.3Prisregulering: maksimalpris og minstepris

•kjøre firetrinnsmetoden automatisk på skatt og subsidie i alle varianter

3.4Drill: skatt, subsidie og prisinngrep

•veksle mellom skatt/subsidie, kjøper-/selger-side og bratte/slake kurver

3.4Drill: skatt, subsidie og prisinngrep

•håndtere grensetilfeller og kombinere skatt med prisregulering i samme marked

3.4Drill: skatt, subsidie og prisinngrep

•skille dødvektstap fra overføringer (skatteinntekt/statsutlegg)

3.4Drill: skatt, subsidie og prisinngrep

•skrive kjerneresonnementet i «som samfunnsøkonom»-drøftingen verbalt med de fire momentene

3.5«Hva sier du som samfunnsøkonom?» — alternativkostnadsdrøftingen

•skille privatøkonomisk fra samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved hjelp av alternativkostnad

3.5«Hva sier du som samfunnsøkonom?» — alternativkostnadsdrøftingen

•gjenkjenne de belagte variantene (avgiftsfritak, differensiert avgift, støtte til minst produktive) og deres spesielle vri

3.5«Hva sier du som samfunnsøkonom?» — alternativkostnadsdrøftingen

•vurdere unntaket der positive eksternaliteter kan forsvare støtte

3.5«Hva sier du som samfunnsøkonom?» — alternativkostnadsdrøftingen

•kjøre firetrinnsmetoden på skatt og subsidie under tidspress med figur i ord

3.PPrøver til del 3: Skatt, subsidie og prisregulering

•formulere subsidie-paradokset og «som samfunnsøkonom»-drøftingen presist

3.PPrøver til del 3: Skatt, subsidie og prisregulering

•analysere maksimalpris med kortside-regelen og de tre effektivitetskriteriene

3.PPrøver til del 3: Skatt, subsidie og prisregulering

•sette sammen en full eksamensoppgave med skift, subsidie, velferd og verbal hale

3.PPrøver til del 3: Skatt, subsidie og prisregulering

•forklare hva en ekstern virkning er, med eksempler på både negative og positive virkninger

4.1Eksterne virkninger og Pigou-avgiften

•vise i figur hvorfor et marked med en negativ eksternalitet omsetter for mye

4.1Eksterne virkninger og Pigou-avgiften

•utlede at en Pigou-avgift lik marginal skadekostnad gir samfunnsøkonomisk riktig mengde

4.1Eksterne virkninger og Pigou-avgiften

•forklare hvorfor en avgift mot en eksternalitet fjerner et effektivitetstap, mens en avgift i et velfungerende marked skaper et

4.1Eksterne virkninger og Pigou-avgiften

•vurdere klimavirkemidler mot de tre kriteriene: måloppnåelse, kostnadseffektivitet og at forurenser betaler

4.2Karbonprising: avgift, omsettelige kvoter og trekriterie-rammen

•forklare hvorfor lik pris på utslipp gir like marginale rensekostnader og dermed billigst samlet kutt

4.2Karbonprising: avgift, omsettelige kvoter og trekriterie-rammen

•forklare hvorfor gratis kvotetildeling ikke svekker kostnadseffektiviteten, men avgjør fordelingen

4.2Karbonprising: avgift, omsettelige kvoter og trekriterie-rammen

•gjøre rede for grensene for prising (lokal forurensning, akutt farlige utslipp) og svakhetene ved direkte regulering og grønne subsidier

4.2Karbonprising: avgift, omsettelige kvoter og trekriterie-rammen

•definere et kollektivt gode med begge definisjonene og forklare hvorfor markedet underforsyner det

4.3Kollektive goder og markedssvikt-katalogen

•skille kollektivt gode, fellesressurs og privat gode ved rivalisering og ekskluderbarhet

4.3Kollektive goder og markedssvikt-katalogen

•forklare hvorfor asymmetrisk informasjon svekker private forsikringsmarkeder

4.3Kollektive goder og markedssvikt-katalogen

•koble et tiltak til den markedssvikten som begrunner det (katalog-grepet)

4.3Kollektive goder og markedssvikt-katalogen

•kjøre den faste algoritmen for klimaoppgaven: identifiser eksternalitet og mål → list virkemidler → vurder mot tre kriterier → kjerneargument → nyanser → konklusjon

4.4Drill: klimaoppgaven

•vurdere avgift, uomsettelige og omsettelige kvoter mot måloppnåelse, kostnadseffektivitet og forurenser betaler

4.4Drill: klimaoppgaven

•håndtere gratiskvote-, fritaks- og subsidienyansene og grensene for prising i nye case

4.4Drill: klimaoppgaven

•vise Pigou-figuren og beregne riktig mengde og dødvektstap ved en negativ eksternalitet

4.PPrøver til del 4: Eksternaliteter, klima og markedssvikt

•vurdere avgift, kvoter og direkte regulering mot de tre kriteriene under tidspress

4.PPrøver til del 4: Eksternaliteter, klima og markedssvikt

•koble et sett tiltak til de markedssviktene som begrunner dem (katalog-grepet)

4.PPrøver til del 4: Eksternaliteter, klima og markedssvikt

•sette sammen en full klimaoppgave med kjerneargument, gratiskvote- og fritaksnyanser og en verbal hale

4.PPrøver til del 4: Eksternaliteter, klima og markedssvikt

•dekomponere marginalinntekten i en kvantums- og en priseffekt og forklare hvorfor MI er lavere enn prisen for et monopol

5.1Monopolets tilpasning: marginalinntekt og MI = MK

•tegne MI-kurven som dobbelt så bratt som E-kurven

5.1Monopolets tilpasning: marginalinntekt og MI = MK

•finne monopolets tilpasning der MI = MK og lese monopolprisen av E-kurven

5.1Monopolets tilpasning: marginalinntekt og MI = MK

•forklare hvorfor både høyere og lavere mengde enn monopolmengden gir lavere overskudd

5.1Monopolets tilpasning: marginalinntekt og MI = MK

•beregne og tegne dødvektstapet ved monopol som trekanten mellom E-kurven og MK-linja

5.2Monopolets velferdsvirkninger og markedsmaktens grenser

•forklare fordelingsvirkningene av monopol, inkludert gevinsten til andre selgere i markedet

5.2Monopolets velferdsvirkninger og markedsmaktens grenser

•koble markedsmakt til gapet mellom pris og marginalkostnad

5.2Monopolets velferdsvirkninger og markedsmaktens grenser

•forklare hvorfor en mer elastisk etterspørsel svekker markedsmakten

5.2Monopolets velferdsvirkninger og markedsmaktens grenser

•forklare hvorfor et naturlig monopol har fallende gjennomsnittskostnad og hvorfor én produsent er billigst

5.3Naturlig monopol og regulering

•vise at optimal pris (p = marginalkostnad) gir selskapet et underskudd på den faste kostnaden

5.3Naturlig monopol og regulering

•avgjøre om driften er samfunnsøkonomisk lønnsom med vilkåret KO > B

5.3Naturlig monopol og regulering

•drøfte reguleringstriaden og informasjonsproblemet ved naturlig monopol

5.3Naturlig monopol og regulering

•forklare hvorfor bedrifter i monopolistisk konkurranse har litt markedsmakt, og hvorfor fri etablering gir nullprofitt på lang sikt

5.4Monopolistisk konkurranse og kartell

•forklare hvorfor et lite effektivitetstap består selv når profitten er null (p > MK)

5.4Monopolistisk konkurranse og kartell

•forklare hvorfor et kartell gir monopolutfall og er forbudt etter konkurranseloven

5.4Monopolistisk konkurranse og kartell

•forklare hvorfor karteller er ustabile (broen til fangens dilemma)

5.4Monopolistisk konkurranse og kartell

•kjøre løsningsoppskriften for monopoloppgaven i fasitenes faste rekkefølge

5.5Drill: monopoloppgaven

•tilpasse et monopol (MI = MK, pris fra E) og beregne dødvektstap og fordeling under tidspress

5.5Drill: monopoloppgaven

•håndtere naturlig monopol-varianten med lønnsomhetsvilkår og regulering

5.5Drill: monopoloppgaven

•sette sammen en full monopoloppgave (a–e-kjede) på eksamensnivå

5.5Drill: monopoloppgaven

•dekomponere MI og finne monopoltilpasningen (pris fra E-kurven) under tidspress

5.PPrøver til del 5: Monopol og markedsmakt

•beregne dødvektstap og fordeling, og koble elastisitet til markedsmakt

5.PPrøver til del 5: Monopol og markedsmakt

•analysere naturlig monopol med lønnsomhetsvilkåret KO > B og reguleringstriaden

5.PPrøver til del 5: Monopol og markedsmakt

•sette sammen en full monopoloppgave i eksamensformat med figur i ord

5.PPrøver til del 5: Monopol og markedsmakt

•oversette markedsapparatet til arbeidsmarkedet (lønn w, sysselsetting N) og navngi hvem som etterspør og tilbyr arbeid

6.1Arbeidsmarkedet som FK-marked: lønnsskatt og lønnssubsidie

•kjøre firetrinnsmetoden på en lønnssubsidie til arbeidstakerne og en lønnsskatt (arbeidsgiveravgift) på bedriftene

6.1Arbeidsmarkedet som FK-marked: lønnsskatt og lønnssubsidie

•beregne og tolke delingen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver med c/(b+c) — og forklare hvorfor et slakt arbeidstilbud gir arbeidstakerne minst

6.1Arbeidsmarkedet som FK-marked: lønnsskatt og lønnssubsidie

•kjenne grensetilfellet med horisontalt arbeidstilbud (skattefrie tips) der hele gevinsten tilfaller arbeidsgiver

6.1Arbeidsmarkedet som FK-marked: lønnsskatt og lønnssubsidie

•dekomponere virkningen av en lønnsøkning på arbeidstilbudet i substitusjonseffekt og inntektseffekt

6.2Arbeidstilbudet: substitusjons- og inntektseffekt

•forklare verbalt hvorfor nettoeffekten er ubestemt, og hva en tilbakebøyd arbeidstilbudskurve er

6.2Arbeidstilbudet: substitusjons- og inntektseffekt

•overføre samme resonnement til renteøkningens tvetydige virkning på sparing (bør kjenne)

6.2Arbeidstilbudet: substitusjons- og inntektseffekt

•analysere velferdsvirkningene av å åpne for import (verdenspris under autarkipris) med gevinsttrekanten

6.3Internasjonal handel: åpning for import og eksport

•analysere velferdsvirkningene av å åpne for eksport (verdenspris over autarkipris)

6.3Internasjonal handel: åpning for import og eksport

•forklare hvorfor en eksportrestriksjon senker samfunnsøkonomisk overskudd via alternativkostnaden

6.3Internasjonal handel: åpning for import og eksport

•kjenne begrepet komparative fortrinn som grunnlag for handelsgevinst

6.3Internasjonal handel: åpning for import og eksport

•kjøre firetrinnsmetoden på lønnssubsidie og lønnsskatt med deling og helningsforklaring under tidspress

6.PPrøver til del 6: Arbeidsmarked og internasjonal handel

•forklare substitusjons- og inntektseffekten og den tilbakebøyde arbeidstilbudskurven verbalt

6.PPrøver til del 6: Arbeidsmarked og internasjonal handel

•føre fullt velferdsregnskap ved handelsåpning (import/eksport) med gevinsttrekanten

6.PPrøver til del 6: Arbeidsmarked og internasjonal handel

•løse en full arbeidsmarkedsoppgave på eksamensnivå, inkludert grensetilfellet med horisontalt arbeidstilbud

6.PPrøver til del 6: Arbeidsmarked og internasjonal handel

•tegne og tolke budsjettlinja for to goder: endepunkter, helning og hva som flytter den

7.1Konsumentteori: budsjettlinje, indifferenskurver og tilpasning

•forklare optimal tilpasning som tangeringen mellom budsjettlinja og den høyeste indifferenskurven

7.1Konsumentteori: budsjettlinje, indifferenskurver og tilpasning

•dekomponere virkningen av en prisøkning i substitusjonseffekt og inntektseffekt — verbalt

7.1Konsumentteori: budsjettlinje, indifferenskurver og tilpasning

•anvende apparatet på støtteordning med inntektsgrense (knekk i budsjettlinja)

7.1Konsumentteori: budsjettlinje, indifferenskurver og tilpasning

•sette opp en 2×2-spillmatrise fra en tekstbeskrivelse med spillere, strategier og utfall

7.2Spillteori: 2×2-matrisen, Nash og fangens dilemma

•finne Nash-likevekter ved beste-svar-metoden og gjenkjenne dominerende strategier

7.2Spillteori: 2×2-matrisen, Nash og fangens dilemma

•avgjøre om et utfall er Pareto-optimalt og forklare fangens dilemma

7.2Spillteori: 2×2-matrisen, Nash og fangens dilemma

•koble dilemmaet til prissamarbeid og forklare hvorfor karteller er ustabile

7.2Spillteori: 2×2-matrisen, Nash og fangens dilemma

•regne nåverdien av et fremtidig beløp og av en betalingsrekke med diskonteringstabell

7.3Nåverdi

•forklare hvorfor beløp på ulike tidspunkter må gjøres sammenlignbare (renta som alternativkostnad)

7.3Nåverdi

•bruke formelen for evigvarende strøm og vurdere lønnsomhet ved ulike renter

7.3Nåverdi

•tegne budsjettlinje, forklare tilpasning og dekomponere en prisøkning i substitusjons- og inntektseffekt

7.PPrøver til del 7: Beredskap: konsumentteori, spill og nåverdi

•sette opp en spillmatrise, finne Nash-likevekter og vurdere Pareto under tidspress

7.PPrøver til del 7: Beredskap: konsumentteori, spill og nåverdi

•regne nåverdi med diskonteringstabell og vurdere lønnsomhet ved to renter

7.PPrøver til del 7: Beredskap: konsumentteori, spill og nåverdi

•besvare en utsatt-eksamens beredskapsprofil med konsument-, spill- og nåverdi-kortsvar

7.PPrøver til del 7: Beredskap: konsumentteori, spill og nåverdi

•skrive et fullstendig oppgave 1-svar etter malen definisjon + eksempel + pluss-markør

8.1Begrepsdrill: gjengangerne i oppgave 1

•gjengi gjengangerbegrepene (kollektivt gode, SO, eksternaliteter, elastisitet, marginalinntekt m.fl.) i eksakt oppgave 1-format

8.1Begrepsdrill: gjengangerne i oppgave 1

•treffe pluss-markørene sensor honorerer og unngå de typiske begrepsfeilene

8.1Begrepsdrill: gjengangerne i oppgave 1

•prioritere tiden så begrepsoppgaven ikke stjeler fra den store FK-oppgaven

8.1Begrepsdrill: gjengangerne i oppgave 1

•oversette et aktuelt nyhetsbilde til riktig standardgrep, kurve og sjanger

8.2Fra nyhetsbilde til standardgrep: aktualitetstrening

•skille kostnadsøkning (T opp) fra kapasitetsbortfall (T inn) og gjenkjenne lekkasje-poenget

8.2Fra nyhetsbilde til standardgrep: aktualitetstrening

•unngå å la den aktuelle innrammingen lede mot moralsk essay i stedet for modellgrep

8.2Fra nyhetsbilde til standardgrep: aktualitetstrening

•fange opp når én hendelse skjuler to grep i rekkefølge

8.2Fra nyhetsbilde til standardgrep: aktualitetstrening

•gjennomføre en komplett 4-timers ECON1210-eksamen etter den klassiske 20/50/30-malen under tidspress

8.3Øvingseksamen 1: klassisk mal med stykkskatt og monopol

•svare på tre gjengangerbegreper i oppgave 1-format med pluss-markørene som gir toppoenget

8.3Øvingseksamen 1: klassisk mal med stykkskatt og monopol

•løse en full FK-markedsoppgave med likevekt, elastisitet, kostnadsskift, stykkskatt med deling og velferd, hver med figur i ord

8.3Øvingseksamen 1: klassisk mal med stykkskatt og monopol

•kjøre monopolkjeden MI-dekomponering → MI = MK → pris fra E-kurven → dødvektstap → reguleringsdrøfting

8.3Øvingseksamen 1: klassisk mal med stykkskatt og monopol

•gjennomføre en full FK-markedsanalyse under tidspress: forutsetninger, algebraisk likevekt, elastisitet med tolkning, anleggsbortfall med lekkasje og stykksubsidie med deling

8.4Øvingseksamen 2: post-H2024-malen med subsidie, lekkasje og klima

•formulere subsidie-paradokset presist og lande en verbal alternativkostnads-hale

8.4Øvingseksamen 2: post-H2024-malen med subsidie, lekkasje og klima

•vurdere klimapolitiske virkemidler (avgift, omsettelige kvoter, direkte regulering) mot de tre kriteriene, inkludert gratiskvote-nyansen og grensene for prising

8.4Øvingseksamen 2: post-H2024-malen med subsidie, lekkasje og klima

•disponere 240 minutter riktig mellom en liten begrepsoppgave, en tung FK-oppgave og en klimaoppgave

8.4Øvingseksamen 2: post-H2024-malen med subsidie, lekkasje og klima

•planlegge og gjennomføre et komplett H2025-eksamenssett (10/60/30) under tidsbudsjett med figur i ord

8.5Øvingseksamen 3: H2025-varianten med makspris og kvotemarked

•løse en tung FK-oppgave med likevekt, lekkasje, maksimalpris (kortside og tre kriterier) og horisontal-T-grensetilfellet

8.5Øvingseksamen 3: H2025-varianten med makspris og kvotemarked

•analysere et kvotemarked: hvordan handel utjevner marginale rensekostnader, og gratis vs. auksjonert tildeling mot de tre kriteriene

8.5Øvingseksamen 3: H2025-varianten med makspris og kvotemarked

•føre en fordelings-vs.-effektivitet-drøfting som lander på kontantstøtte som alternativ til pristak

8.5Øvingseksamen 3: H2025-varianten med makspris og kvotemarked

Kapitler med kompetansemål

0Eksamenskart

0.1Eksamenskartet: slik testes ECON1210

gjengi eksamensformen og den faste tredelingen (begreper, den store markedsoppgaven, klima-/markedsmaktoppgaven) med riktige vekter
lese temafrekvenstabellen og bruke den til å prioritere lesingen etter hva som faktisk kommer
sette opp et tidsbudsjett for eksamensdagen ut fra oppgavevektene
kjenne igjen de faste sensorreglene, blant annet at figur og forklaring er én samlet leveranse

1Markedet: etterspørsel, tilbud og likevekt

1.1Etterspørselskurven: betalingsvillighet og markedets etterspørsel

forklare hva markedets etterspørselskurve viser og hvordan den fremkommer ved horisontal summering av kjøpernes betalingsvillighet
tolke høyden på E-kurven som marginal betalingsvillighet for siste enhet
lese den lineære formen x = a − bp og tolke a og b økonomisk
skille et skift i E-kurven fra en bevegelse langs den

1.2Tilbudskurven: anleggsmodellen

forklare hvordan markedets tilbudskurve fremkommer ved å rangere anlegg etter enhetskostnad
tolke høyden på T-kurven som marginalkostnaden i det dyreste anlegget i drift
forklare tilbudsskift som endrede enhetskostnader (parallellskift) eller endret antall anlegg
gjøre rede for pristaker-forutsetningen og hvorfor et anlegg kjører for full kapasitet eller ikke i det hele tatt

1.3Markedslikevekt: figur, algebra og figurspråket

gjøre rede for forutsetningene bak fullkommen konkurranse og hvordan likevekten oppstår der E- og T-kurven krysser
forklare prisen som likevektsmekanisme både ved overskudd og underskudd av tilbud
beregne likevektspris og -mengde algebraisk fra x = a − bp og x = cp − d og kontrollere svaret
svare på 'forklar ved hjelp av en figur' med en fullt merket figur og mekanismen i ord

1.4Elastisitet: beregning og verbal tolkning

beregne etterspørsels- og tilbudselastisitet i likevektspunktet fra lineære funksjoner
tolke et elastisitetstall verbalt med prosentspråket sensor krever
skille mellom helning og elastisitet, og forklare hvorfor elastisiteten varierer langs en rett kurve
resonnere kvalitativt om priseffekt og mengdeeffekt ut fra hvor prisfølsomt et marked er

1.5Kurveskift-batteriet: komparativ statikk med helning og lekkasje

avgjøre hvilken kurve som skifter og i hvilken retning ut fra en hendelse, og begrunne skiftet med mekanismen bak det
finne ny likevekt etter et skift grafisk og algebraisk, og gjøre rede for hvem som tjener og taper (inkludert tredjeparter)
forklare hvordan kurvenes helning bestemmer fordelingen mellom pris- og mengdeeffekt
analysere samtidige skift og forklare lekkasje-poenget når anlegg faller bort

1.6Drill: likevekt, skift og elastisitet

gjennomføre hele åpningen av den store markedsoppgaven i fast rekkefølge: forutsetninger, likevekt, elastisitet, skift
besvare «forklar ved hjelp av en figur» med korrekt figur i ord og verbal mekanisme
rotere hendelseskatalogen (skift) på nyskrevne case og lande lekkasje- og tredjeparts-poengene
skrive elastisitet med obligatorisk verbal tolkning under eksamenspress

1.PPrøver til del 1: Markedet: etterspørsel, tilbud og likevekt

forklare E- og T-kurvens innhold og forutsetninger presist i oppgave 1-format
løse markedslikevekt grafisk og algebraisk og beregne elastisitet med verbal tolkning under tidspress
kjøre skiftbatteriet med helningsdrøfting og samtidige skift
gjennomføre en full åpningskjede på eksamensnivå med lekkasje- og tredjeparts-poengene

2Velferd: overskudd og effektivitet

2.1KO, PO og SO: velferdsgeometrien

definere og beregne konsument-, produsent- og samfunnsøkonomisk overskudd som arealer i markedsdiagrammet
forklare hvorfor samfunnsøkonomisk overskudd kan beregnes for enhver mengde uten å kjenne prisen
vise at SO = KO + PO uten inngrep, og navngi hvert areal i en figur
regne trekant- og trapesarealer for velferdsregnskap og tolke tallene i ord

2.2Markedets effektivitet og de tre kriteriene

forklare hvorfor frikonkurranselikevekten maksimerer samfunnsøkonomisk overskudd
bruke de tre effektivitetskriteriene som sjekkliste på et inngrep og angi hvilke som brytes
beregne effektivitetstap (dødvektstap) som areal ved for lite og for mye omsatt mengde
skille effektivitet fra fordeling i en velferdsvurdering

2.PPrøver til del 2: Velferd: overskudd og effektivitet

definere og beregne KO, PO og SO som arealer og navngi dem i figur under tidspress
anvende de tre effektivitetskriteriene og kortside-regelen på et prisinngrep og regne dødvektstapet
føre et velferdsregnskap før og etter et kurveskift med tallfestede trekanter og skille reelt ressurstap fra dødvektstap

3Skatt, subsidie og prisregulering

3.1Stykkskatt: firetrinnsmetoden og delingsformelen

kjøre firetrinnsmetoden på en stykkskatt: skift, ny likevekt, deling og velferd
utlede og tolke delingsformelen (kjøpers andel c/(b+c), selgers andel b/(b+c)) verbalt
vise at fordelingen av en avgift er uavhengig av hvem den formelt legges på (skatteekvivalens)
beregne og forklare dødvektstapet ved en stykkskatt

3.2Stykksubsidie og subsidie-paradokset

kjøre firetrinnsmetoden speilvendt på en stykksubsidie (skift ned, ny likevekt, deling)
forklare subsidie-paradokset presist: hvorfor SO faller selv om KO og PO stiger
beregne statens utlegg og dødvektstapet ved en subsidie
skille når en subsidie er skadelig (velfungerende marked) fra når den er riktig (positive eksternaliteter)

3.3Prisregulering: maksimalpris og minstepris

analysere en maksimalpris med kortside-regelen, mangel og rasjoneringstap
analysere minstepris og minstelønn speilvendt, og forklare arbeidsledighet
vurdere prisregulering mot de tre effektivitetskriteriene
skille marginal- fra gjennomsnittskostnad og avveie fordelingsmotiv mot effektivitetstap

3.4Drill: skatt, subsidie og prisinngrep

kjøre firetrinnsmetoden automatisk på skatt og subsidie i alle varianter
veksle mellom skatt/subsidie, kjøper-/selger-side og bratte/slake kurver
håndtere grensetilfeller og kombinere skatt med prisregulering i samme marked
skille dødvektstap fra overføringer (skatteinntekt/statsutlegg)

3.5«Hva sier du som samfunnsøkonom?» — alternativkostnadsdrøftingen

skrive kjerneresonnementet i «som samfunnsøkonom»-drøftingen verbalt med de fire momentene
skille privatøkonomisk fra samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved hjelp av alternativkostnad
gjenkjenne de belagte variantene (avgiftsfritak, differensiert avgift, støtte til minst produktive) og deres spesielle vri
vurdere unntaket der positive eksternaliteter kan forsvare støtte

3.PPrøver til del 3: Skatt, subsidie og prisregulering

kjøre firetrinnsmetoden på skatt og subsidie under tidspress med figur i ord
formulere subsidie-paradokset og «som samfunnsøkonom»-drøftingen presist
analysere maksimalpris med kortside-regelen og de tre effektivitetskriteriene
sette sammen en full eksamensoppgave med skift, subsidie, velferd og verbal hale

4Eksternaliteter, klima og markedssvikt

4.1Eksterne virkninger og Pigou-avgiften

forklare hva en ekstern virkning er, med eksempler på både negative og positive virkninger
vise i figur hvorfor et marked med en negativ eksternalitet omsetter for mye
utlede at en Pigou-avgift lik marginal skadekostnad gir samfunnsøkonomisk riktig mengde
forklare hvorfor en avgift mot en eksternalitet fjerner et effektivitetstap, mens en avgift i et velfungerende marked skaper et

4.2Karbonprising: avgift, omsettelige kvoter og trekriterie-rammen

vurdere klimavirkemidler mot de tre kriteriene: måloppnåelse, kostnadseffektivitet og at forurenser betaler
forklare hvorfor lik pris på utslipp gir like marginale rensekostnader og dermed billigst samlet kutt
forklare hvorfor gratis kvotetildeling ikke svekker kostnadseffektiviteten, men avgjør fordelingen
gjøre rede for grensene for prising (lokal forurensning, akutt farlige utslipp) og svakhetene ved direkte regulering og grønne subsidier

4.3Kollektive goder og markedssvikt-katalogen

definere et kollektivt gode med begge definisjonene og forklare hvorfor markedet underforsyner det
skille kollektivt gode, fellesressurs og privat gode ved rivalisering og ekskluderbarhet
forklare hvorfor asymmetrisk informasjon svekker private forsikringsmarkeder
koble et tiltak til den markedssvikten som begrunner det (katalog-grepet)

4.4Drill: klimaoppgaven

kjøre den faste algoritmen for klimaoppgaven: identifiser eksternalitet og mål → list virkemidler → vurder mot tre kriterier → kjerneargument → nyanser → konklusjon
vurdere avgift, uomsettelige og omsettelige kvoter mot måloppnåelse, kostnadseffektivitet og forurenser betaler
håndtere gratiskvote-, fritaks- og subsidienyansene og grensene for prising i nye case

4.PPrøver til del 4: Eksternaliteter, klima og markedssvikt

vise Pigou-figuren og beregne riktig mengde og dødvektstap ved en negativ eksternalitet
vurdere avgift, kvoter og direkte regulering mot de tre kriteriene under tidspress
koble et sett tiltak til de markedssviktene som begrunner dem (katalog-grepet)
sette sammen en full klimaoppgave med kjerneargument, gratiskvote- og fritaksnyanser og en verbal hale

5Monopol og markedsmakt

5.1Monopolets tilpasning: marginalinntekt og MI = MK

dekomponere marginalinntekten i en kvantums- og en priseffekt og forklare hvorfor MI er lavere enn prisen for et monopol
tegne MI-kurven som dobbelt så bratt som E-kurven
finne monopolets tilpasning der MI = MK og lese monopolprisen av E-kurven
forklare hvorfor både høyere og lavere mengde enn monopolmengden gir lavere overskudd

5.2Monopolets velferdsvirkninger og markedsmaktens grenser

beregne og tegne dødvektstapet ved monopol som trekanten mellom E-kurven og MK-linja
forklare fordelingsvirkningene av monopol, inkludert gevinsten til andre selgere i markedet
koble markedsmakt til gapet mellom pris og marginalkostnad
forklare hvorfor en mer elastisk etterspørsel svekker markedsmakten

5.3Naturlig monopol og regulering

forklare hvorfor et naturlig monopol har fallende gjennomsnittskostnad og hvorfor én produsent er billigst
vise at optimal pris (p = marginalkostnad) gir selskapet et underskudd på den faste kostnaden
avgjøre om driften er samfunnsøkonomisk lønnsom med vilkåret KO > B
drøfte reguleringstriaden og informasjonsproblemet ved naturlig monopol

5.4Monopolistisk konkurranse og kartell

forklare hvorfor bedrifter i monopolistisk konkurranse har litt markedsmakt, og hvorfor fri etablering gir nullprofitt på lang sikt
forklare hvorfor et lite effektivitetstap består selv når profitten er null (p > MK)
forklare hvorfor et kartell gir monopolutfall og er forbudt etter konkurranseloven
forklare hvorfor karteller er ustabile (broen til fangens dilemma)

5.5Drill: monopoloppgaven

kjøre løsningsoppskriften for monopoloppgaven i fasitenes faste rekkefølge
tilpasse et monopol (MI = MK, pris fra E) og beregne dødvektstap og fordeling under tidspress
håndtere naturlig monopol-varianten med lønnsomhetsvilkår og regulering
sette sammen en full monopoloppgave (a–e-kjede) på eksamensnivå

5.PPrøver til del 5: Monopol og markedsmakt

dekomponere MI og finne monopoltilpasningen (pris fra E-kurven) under tidspress
beregne dødvektstap og fordeling, og koble elastisitet til markedsmakt
analysere naturlig monopol med lønnsomhetsvilkåret KO > B og reguleringstriaden
sette sammen en full monopoloppgave i eksamensformat med figur i ord

6Arbeidsmarked og internasjonal handel

6.1Arbeidsmarkedet som FK-marked: lønnsskatt og lønnssubsidie

oversette markedsapparatet til arbeidsmarkedet (lønn w, sysselsetting N) og navngi hvem som etterspør og tilbyr arbeid
kjøre firetrinnsmetoden på en lønnssubsidie til arbeidstakerne og en lønnsskatt (arbeidsgiveravgift) på bedriftene
beregne og tolke delingen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver med c/(b+c) — og forklare hvorfor et slakt arbeidstilbud gir arbeidstakerne minst
kjenne grensetilfellet med horisontalt arbeidstilbud (skattefrie tips) der hele gevinsten tilfaller arbeidsgiver

6.2Arbeidstilbudet: substitusjons- og inntektseffekt

dekomponere virkningen av en lønnsøkning på arbeidstilbudet i substitusjonseffekt og inntektseffekt
forklare verbalt hvorfor nettoeffekten er ubestemt, og hva en tilbakebøyd arbeidstilbudskurve er
overføre samme resonnement til renteøkningens tvetydige virkning på sparing (bør kjenne)

6.3Internasjonal handel: åpning for import og eksport

analysere velferdsvirkningene av å åpne for import (verdenspris under autarkipris) med gevinsttrekanten
analysere velferdsvirkningene av å åpne for eksport (verdenspris over autarkipris)
forklare hvorfor en eksportrestriksjon senker samfunnsøkonomisk overskudd via alternativkostnaden
kjenne begrepet komparative fortrinn som grunnlag for handelsgevinst

6.PPrøver til del 6: Arbeidsmarked og internasjonal handel

kjøre firetrinnsmetoden på lønnssubsidie og lønnsskatt med deling og helningsforklaring under tidspress
forklare substitusjons- og inntektseffekten og den tilbakebøyde arbeidstilbudskurven verbalt
føre fullt velferdsregnskap ved handelsåpning (import/eksport) med gevinsttrekanten
løse en full arbeidsmarkedsoppgave på eksamensnivå, inkludert grensetilfellet med horisontalt arbeidstilbud

7Beredskap: konsumentteori, spill og nåverdi

7.1Konsumentteori: budsjettlinje, indifferenskurver og tilpasning

tegne og tolke budsjettlinja for to goder: endepunkter, helning og hva som flytter den
forklare optimal tilpasning som tangeringen mellom budsjettlinja og den høyeste indifferenskurven
dekomponere virkningen av en prisøkning i substitusjonseffekt og inntektseffekt — verbalt
anvende apparatet på støtteordning med inntektsgrense (knekk i budsjettlinja)

7.2Spillteori: 2×2-matrisen, Nash og fangens dilemma

sette opp en 2×2-spillmatrise fra en tekstbeskrivelse med spillere, strategier og utfall
finne Nash-likevekter ved beste-svar-metoden og gjenkjenne dominerende strategier
avgjøre om et utfall er Pareto-optimalt og forklare fangens dilemma
koble dilemmaet til prissamarbeid og forklare hvorfor karteller er ustabile

7.3Nåverdi

regne nåverdien av et fremtidig beløp og av en betalingsrekke med diskonteringstabell
forklare hvorfor beløp på ulike tidspunkter må gjøres sammenlignbare (renta som alternativkostnad)
bruke formelen for evigvarende strøm og vurdere lønnsomhet ved ulike renter

7.PPrøver til del 7: Beredskap: konsumentteori, spill og nåverdi

tegne budsjettlinje, forklare tilpasning og dekomponere en prisøkning i substitusjons- og inntektseffekt
sette opp en spillmatrise, finne Nash-likevekter og vurdere Pareto under tidspress
regne nåverdi med diskonteringstabell og vurdere lønnsomhet ved to renter
besvare en utsatt-eksamens beredskapsprofil med konsument-, spill- og nåverdi-kortsvar

8Eksamenstrening

8.1Begrepsdrill: gjengangerne i oppgave 1

skrive et fullstendig oppgave 1-svar etter malen definisjon + eksempel + pluss-markør
gjengi gjengangerbegrepene (kollektivt gode, SO, eksternaliteter, elastisitet, marginalinntekt m.fl.) i eksakt oppgave 1-format
treffe pluss-markørene sensor honorerer og unngå de typiske begrepsfeilene
prioritere tiden så begrepsoppgaven ikke stjeler fra den store FK-oppgaven

8.2Fra nyhetsbilde til standardgrep: aktualitetstrening

oversette et aktuelt nyhetsbilde til riktig standardgrep, kurve og sjanger
skille kostnadsøkning (T opp) fra kapasitetsbortfall (T inn) og gjenkjenne lekkasje-poenget
unngå å la den aktuelle innrammingen lede mot moralsk essay i stedet for modellgrep
fange opp når én hendelse skjuler to grep i rekkefølge

8.3Øvingseksamen 1: klassisk mal med stykkskatt og monopol

gjennomføre en komplett 4-timers ECON1210-eksamen etter den klassiske 20/50/30-malen under tidspress
svare på tre gjengangerbegreper i oppgave 1-format med pluss-markørene som gir toppoenget
løse en full FK-markedsoppgave med likevekt, elastisitet, kostnadsskift, stykkskatt med deling og velferd, hver med figur i ord
kjøre monopolkjeden MI-dekomponering → MI = MK → pris fra E-kurven → dødvektstap → reguleringsdrøfting

8.4Øvingseksamen 2: post-H2024-malen med subsidie, lekkasje og klima

gjennomføre en full FK-markedsanalyse under tidspress: forutsetninger, algebraisk likevekt, elastisitet med tolkning, anleggsbortfall med lekkasje og stykksubsidie med deling
formulere subsidie-paradokset presist og lande en verbal alternativkostnads-hale
vurdere klimapolitiske virkemidler (avgift, omsettelige kvoter, direkte regulering) mot de tre kriteriene, inkludert gratiskvote-nyansen og grensene for prising
disponere 240 minutter riktig mellom en liten begrepsoppgave, en tung FK-oppgave og en klimaoppgave

8.5Øvingseksamen 3: H2025-varianten med makspris og kvotemarked

planlegge og gjennomføre et komplett H2025-eksamenssett (10/60/30) under tidsbudsjett med figur i ord
løse en tung FK-oppgave med likevekt, lekkasje, maksimalpris (kortside og tre kriterier) og horisontal-T-grensetilfellet
analysere et kvotemarked: hvordan handel utjevner marginale rensekostnader, og gratis vs. auksjonert tildeling mot de tre kriteriene
føre en fordelings-vs.-effektivitet-drøfting som lander på kontantstøtte som alternativ til pristak

Tilbake til ECON1210 Mikroøkonomi 1