5.5 Drill: monopoloppgaven
Sjangerdrill på nest hyppigste oppgave 3-tema og utsatt-favoritten: fra MI-dekomponering til reguleringsdrøfting i én kjede.
Fasitene har en fast rekkefølge vi driller til den sitter:
1. MI-dekomponering (kvantums- + priseffekt) — alltid først.
2. Tegn E, MI (dobbelt så bratt), MK; finn fra MI = MK; les av etterspørselskurven.
3. Forklar hvorfor avvik fra er ulønnsomt.
4. Velferd: optimum ved , dødvektstrekant, PO opp/KO ned + tredjeparter.
5. Ved naturlig monopol: underskudd , lønnsomhetsvilkår KO , reguleringstriade + informasjonsproblem.
6. Hvis spurt: hva begrenser makten (elastisitet, konkurrenter).
Kapitlet er en stige: først løsningsoppskriften, så et gjennomregnet eksamenscase med sensor-margnotater, deretter oppgaver som starter lett og ender på en full eksamensoppgave (a–e-kjeden fra utsatt-settene). Kontrollpunktet gjennom alt: prisen leses av etterspørselskurven, ikke MI-kurven (feil #5).
- kap. 5.1 — MI-dekomponering, MI = MK, pris fra etterspørselskurven.
- kap. 5.2 — dødvektstap, fordeling (inkl. tredjeparter), markedsmaktens grenser.
- kap. 5.3 — naturlig monopol, lønnsomhetsvilkåret KO , regulering.
- kap. 5.4 — kartell som konstruert monopol.
Sist du var her — nøkkelformlene (oppfrisket): MI-kurven (dobbelt så bratt som E); tilpasning (MI = MK med konstant ); pris (fra E); optimal mengde (der ); dødvektstap ; naturlig monopol lønnsomt hvis KO .
Løsningsoppskriften: monopoloppgaven steg for steg (~15 min)
Kjør disse stegene i samme rekkefølge hver gang. De speiler fasitenes oppbygging:
1. Dekomponer MI. Forklar at MI kvantumseffekt () priseffekt (negativ), fordi prisfallet for å selge mer rammer alle enhetene. Derfor MI p.
2. Tegn og finn tilpasningen. E fallende; MI fra samme punkt på prisaksen, dobbelt så bratt; MK-linja. MI = MK gir . Pris fra etterspørselskurven ved (aldri fra MI!).
3. Begrunn at er optimalt. Over : MI MK (siste enhet taper). Under: MI MK (en til lønner seg).
4. Velferd. Optimum der . Dødvektstrekant mellom E og MK fra til . Fordeling: KO ned, PO opp, husk tredjeparter (andre selgere vinner på den høye prisen).
5. (Naturlig monopol.) Hvis stor fast kostnad : optimal pris gir underskudd ; lønnsomt hvis KO ; reguleringstriade (makspris = MK, minstekvantum, subsidie) + informasjonsproblemet.
6. (Markedsmakt.) Hvis spurt: mer elastisk E (flere konkurrenter, ny kabel, substitutter) → mindre gap mellom pris og MK → mindre makt.
Gjennom alt: figur i ord (akser, kurver, , , dødvekttrekant navngitt) + mekanismen i ord.
Gjennomregnet eksamenscase med sensor-margnotater (~15 min)
Et firma har patent på en medisin og er eneselger. Etterspørselen er og marginalkostnaden er konstant .
(a) Forklar hvorfor firmaets marginalinntekt er lavere enn prisen.
(b) Vis i figur hvordan mengde og pris settes, og beregn dem.
(c) Vis effektivitetstapet og fordelingsvirkningene.
(d) Hva begrenser firmaets markedsmakt?
(b) Mengde og pris. , E treffer prisaksen i 70. MI . MI = MK: . Pris fra E: . (Kontroll: . ✓) (Margnotat: her ligger kontrollpunktet — leser du prisen der MI = MK, får du 20, som er MK, ikke prisen. Prisen 45 leses av etterspørselskurven. Feil #5 er den vanligste tabben.) Figuren under viser tilpasningen med tallverdiene: den lilla MI-kurven krysser den grønne MK-linja ved , og den stiplede hjelpelinja rett opp treffer den røde etterspørselskurven i monopolpunktet . Frikonkurransepunktet, der E møter MK, er .
(c) Velferd. Optimum (): . Dødvektstap . Dette er den gyldne DVT-trekanten i figuren over, mellom E og MK fra til . Fordeling: kjøperne taper (pris 45 mot 20, mengde 50 mot 100 — KO ned); firmaet vinner (margin per enhet — PO opp). (Margnotat: dødvekttrekanten går mot E og MK — aldri mot MI. Husk tredjeparter hvis det finnes andre selgere.)
(d) Hva begrenser makten. Firmaets makt hviler på patentet. Løper patentet ut, kan konkurrenter lage generisk medisin; etterspørselen mot firmaet blir mer elastisk (kundene får alternativer), gapet mellom pris og MK krymper, og prisen faller mot marginalkostnaden. Konkurranse (eller nære substitutter) er det som begrenser markedsmakten. (Margnotat: koble eksplisitt elastisitet → priseffekt → mindre gap.)
Fra bokas feilkatalog (#1–#12, se kap. 0.1) — de som rammer monopoloppgaven:
- #5 (pris fra MI-kurven): i alle varianter den vanligste tabben. Prisen leses av etterspørselskurven ved .
- Dødvekttrekant mot feil kurve: trekanten går mot E og MK, aldri mot MI.
- Hoppe over dekomponeringen: MI-dekomponeringen skal alltid stå først.
- #11 (glemte tredjeparter): andre selgere vinner også på den høye prisen.
- Glemme informasjonsproblemet i naturlig monopol-varianter (e-oppgaven): myndighetene kjenner ikke selskapets kostnader like godt som selskapet selv.
- Feil #12 (umerket figur): , , dødvekttrekant og avlesningslinjer må navngis.
Oppgavestige: fra lett til full eksamensoppgave (~50 min)
Oppgavene starter enkelt og trapper opp mot en komplett eksamensoppgave (oppgave 9–10). Regn/tegn før du åpner fasiten. Alle tall er nyskrevne og pene.
(Innsteg — ren gjengivelse.) Skriv opp de seks stegene i løsningsoppskriften for en monopoloppgave, i riktig rekkefølge.
Et monopol har og . Finn og .
Et ferjemonopol har og .
a) Finn og .
b) Finn den optimale mengden og dødvektstapet.
c) Hvem vinner og taper?
Et monopol har og . En medstudent regner og sier prisen er 20 (der MI = MK).
a) Bekreft eller korriger .
b) Finn riktig pris, og forklar medstudentens feil.
En nettavis har (i tusen lesere) og kostnad (marginalkostnad 0, fast kostnad ).
a) Finn optimal pris og mengde.
b) Beregn konsumentoverskuddet ved optimal pris.
c) Er driften lønnsom når ? Når ?
Ti drosjeeiere som før konkurrerte fritt, avtaler en felles høyere pris.
a) Hvilket utfall likner dette, og hva skjer med pris og mengde?
b) Hvorfor er avtalen forbudt, og hvorfor er den vanskelig å holde?
En dominerende kraftprodusent har og .
a) Finn , og dødvektstapet.
b) En ny utenlandskabel gir kundene tilgang til import. Forklar uten regning hva som skjer med gapet mellom pris og marginalkostnad.
Et lokalt bredbåndsnett har og kostnad .
a) Finn optimal pris og mengde, og konsumentoverskuddet der.
b) Er driften samfunnsøkonomisk lønnsom?
c) Drøft to reguleringsgrep og hvorfor reguleringen er vanskelig.
(Full eksamensoppgave, sjanger I — a–e-kjede à la utsatt-settene.) Et selskap har enerett på en digital strømmetjeneste. Etterspørselen er (i tusen abonnenter) og marginalkostnaden per abonnent er konstant . Selskapet har i tillegg en fast kostnad (i tusen kroner).
a) Forklar begrepet marginalinntekt for denne produsenten og hvorfor den er lavere enn prisen.
b) Vis i figur hvordan mengde og pris settes, og beregn dem.
c) Vis effektivitetstapet og fordelingsvirkningene.
d) Kan produksjonen være samfunnsøkonomisk lønnsom selv med bedriftsøkonomisk underskudd ved optimal pris?
e) Drøft kort to måter å regulere selskapet på, og hva som gjør det vanskelig.
(Full eksamensoppgave, sjanger I — kartellvariant.) Fem oppdrettsselskaper som før var pristakere i et marked med etterspørsel og felles marginalkostnad , danner et prissamarbeid og opptrer som ett monopol.
a) Finn frikonkurranseutfallet (der ) og kartellutfallet (, ).
b) Beregn dødvektstapet kartellet skaper, og forklar hvorfor det oppstår.
c) Hvorfor er avtalen forbudt, og hvorfor er den vanskelig å holde?
Begrepsbank til eksamen
Drillkapitlets nøkkelgrep i kortform.
Begrepsbanken er flashcard-/repetisjonsstoff — det gjentar det du nettopp har drillet. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget gjelder oppgavestigen.
Fast rekkefølge: (1) dekomponer MI, (2) tegn E/MI/MK og finn fra MI = MK, pris fra E, (3) begrunn at er optimalt, (4) velferd (dødvektstrekant, fordeling, tredjeparter), (5) evt. naturlig monopol (KO > B, regulering, informasjonsproblem), (6) evt. markedsmaktens grenser.
Prisen leses ALLTID av etterspørselskurven ved , aldri der MI = MK (som gir MK, ikke prisen). Dette er feil #5 og den vanligste tabben i sjangeren — sjekk det i hver oppgave.
Kjennetegn: stor fast kostnad . Optimal pris gir underskudd ; lønnsomt hvis KO ved overstiger . Regulering: makspris = MK / minstekvantum / subsidie, alltid med informasjonsproblemet nevnt.
Samordnet prissetting mellom pristakere gir monopolutfallet: pris opp, mengde ned, dødvektstap. Regn som et vanlig monopol (MI = MK). Forbudt etter konkurranseloven; ustabilt (fristelse til å bryte ut → fangens dilemma).
Når oppgaven spør om fordeling, husk at andre selgere i markedet også vinner på den høye monopolprisen. Å nevne dem er et pluss (motvirker feil #11).
Hvis oppgaven spør hva som begrenser makten: en mer elastisk etterspørselskurve (flere konkurrenter, ny kabel, nære substitutter, utløpt patent) krymper gapet mellom pris og MK. Koble elastisitet → priseffekt → mindre gap.
Fasitene starter hver monopoloppgave med å dele MI i kvantums- og priseffekt. Å hoppe over den koster poeng — begynn alltid der, med begge effektene nevnt.
Hvert figursvar navngir: akser ( loddrett, vannrett), E fallende, MI dobbelt så bratt, MK-linja, skjæringen , monopolprisen avlest på E, og dødvekttrekanten mellom E og MK. Uten dette er svaret halvt (feil #12).
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.