Tilbake
8.3

8.3 Øvingseksamen 1: klassisk mal med stykkskatt og monopol

Komplett 4-timers sett etter 20/50/30-malen (2018–2023-standarden) med skatt i kjernen og monopol som oppgave 3.

240 min
0 oppgaver
Øvingseksamen 1klassisk mal med stykkskattmonopol
Din fremgang i kapitlet
0 / 0 oppgaver
Forkunnskaper. Denne øvingseksamenen trekker på hele boka, men tyngst på Del 1, 2, 3 og 5. Har du gått gjennom begrepsdrillen i Del 8 (kap. 8.1), er du klar. Sentrale kapitler å ha friskt:

- kap. 1.2 (tilbudskurven i anleggsmodellen) og kap. 1.3 (likevekt, figur og algebra) — oppgave 1 og oppgave 2a.
- kap. 1.4 (elastisitet med verbal tolkning) og kap. 1.5 (kurveskift med helningsdrøfting) — oppgave 2b og 2c.
- kap. 3.1 (stykkskatt: firetrinnsmetoden og delingsformelen) — oppgave 2d, tyngdepunktet.
- kap. 2.1 (KO, PO, SO som arealer) og kap. 2.2 (dødvektstap) — oppgave 1 og oppgave 2e.
- kap. 5.1 (MI = MK, pris fra etterspørselskurven), kap. 5.2 (monopolets velferdstap) og kap. 5.3 (naturlig monopol og regulering) — hele oppgave 3.

Nøkkelformlene (oppfrisket): likevekt p0=a+db+c\displaystyle p_0 = \frac{a+d}{b+c} for x=abpx = a - bp og x=cpdx = cp - d; ny markedspris ved skatt p1=p0+cb+ct\displaystyle p_1 = p_0 + \frac{c}{b+c}\,t; deling kjøper cb+c\displaystyle \frac{c}{b+c}, selger bb+c\displaystyle \frac{b}{b+c}; elastisitet ε=ΔxΔppx\displaystyle \varepsilon = \frac{\Delta x}{\Delta p}\cdot\frac{p}{x} (for lineær E: ΔxΔp=b\displaystyle \frac{\Delta x}{\Delta p} = -b); dødvektstap 12beløpx0x1\displaystyle \frac{1}{2}\cdot\text{beløp}\cdot|x_0 - x_1|; monopol: MI=p+ΔpΔxx\displaystyle \text{MI} = p + \frac{\Delta p}{\Delta x}\,x, tilpasning der MI=MK\text{MI} = \text{MK}, pris avleses på etterspørselskurven.

Øvingseksamen 1 — oppgavesettet

ECON1210 Mikroøkonomi 1 — øvingseksamen (nyskrevet). Varighet 4 timer. Alle tre oppgavene skal besvares. Vekting: oppgave 1 teller 20 %, oppgave 2 teller 50 %, oppgave 3 teller 30 %.

Hjelpemidler: alle. Der en oppgave ber deg «forklare ved hjelp av en figur», skal figuren tegnes og forklares i ord — beskriv akser, kurver, punkter og arealer. Tall skal tolkes med ord.

Oppgave 1 (20 %) — Begreper

Gjør kort rede for hvert av begrepene under. Bruk figur der det er naturlig, gi ett konkret eksempel, og få med det «lille ekstra» som løfter svaret.

a) Hva viser markedets tilbudskurve (tilbudskurven), og hvilke forutsetninger må være oppfylt for at den skal finnes?

b) Hva menes med samfunnsøkonomisk overskudd (SO), og hvorfor kan det beregnes for et hvilket som helst omsatt kvantum uten at man kjenner prisen?

c) Hva menes med en negativ ekstern virkning? Gi ett eksempel, og forklar hvorfor markedet på egen hånd gir for mye av godet.

Oppgave 2 (50 %) — Marked med fullkommen konkurranse

Et innenlands marked for hurtigbåtbilletter på en kyststrekning har mange små operatører og et tilnærmet ensartet produkt. Etterspørselen er x=9003px = 900 - 3p og tilbudet x=2p100x = 2p - 100, der xx er antall billetter (i tusen per år) og pp er pris i kroner.

a) Gjør rede for hvilke forutsetninger som ligger bak at vi kan behandle dette som et marked med fullkommen konkurranse. Forklar ved hjelp av en figur hvordan likevekten oppstår, og beregn likevektspris og -mengde.

b) Beregn etterspørselselastisiteten i likevekten, og forklar med ord hva tallet betyr.

c) Myndighetene innfører nye sikkerhetskrav som øker enhetskostnaden i alle anlegg (fartøy) med 40 kroner per billett. Vis i en figur hva som skjer med pris og omsatt mengde, og drøft hvordan utslaget i pris og mengde henger sammen med hvor bratte kurvene er.

d) Se bort fra sikkerhetskravene igjen, og ta utgangspunkt i det opprinnelige markedet. Staten legger en avgift på t=25t = 25 kroner per billett på operatørene. Vis skiftet i en figur, beregn ny markedspris, ny mengde og operatørenes nettopris, beregn kjøpernes og selgernes andel av avgiften algebraisk, og forklar tallet med kurvenes prisfølsomhet. Ville fordelingen blitt en annen dersom avgiften i stedet ble lagt på passasjerene?

e) Vis effektivitetstapet ved avgiften i en figur og beregn det. Skill det klart fra statens avgiftsinntekt.

f) Operatørforeningen krever at staten kompenserer bransjen fullt ut for avgiften «for å redde et viktig samferdselstilbud». Hva svarer du som samfunnsøkonom? Svar verbalt.

Oppgave 3 (30 %) — Monopol

Et legemiddelfirma har patent på en medisin og er dermed enetilbyder. Etterspørselen er x=2402px = 240 - 2p, der xx er antall pakninger (i tusen per år) og pp er pris i kroner. Firmaet produserer med en konstant marginalkostnad (enhetskostnad) på MK=40\text{MK} = 40 kroner per pakning.

a) Forklar hvorfor marginalinntekten (MI) til dette firmaet er lavere enn prisen. Del inntektsvirkningen av å selge én pakning mer opp i en kvantumseffekt og en priseffekt.

b) Finn den mengden og prisen firmaet velger. Vis tilpasningen i en figur (i ord), og forklar hvorfor både en større og en mindre mengde ville vært mindre lønnsom for firmaet.

c) Vis i figuren effektivitetstapet (dødvektstapet) ved monopolet og beregn det. Gjør rede for hvem som tjener og hvem som taper sammenliknet med et frikonkurransemarked.

d) Firmaet har i tillegg store faste forsknings- og utviklingskostnader (patentet bygger på dyr forskning). Anta at disse er B=2000B = 2\,000 (i tusen kroner). Kan produksjonen være samfunnsøkonomisk lønnsom selv om firmaet ville gå med underskudd dersom prisen ble regulert ned til marginalkostnaden? Drøft kort én måte myndighetene kan regulere firmaet på, og hva som gjør slik regulering vanskelig.

Løsningsforslag — Oppgave 1 (begreper)
Løsningsforslag — Oppgave 2 (FK-marked med stykkskatt)
Løsningsforslag — Oppgave 3 (monopol)
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.