8.4 Øvingseksamen 2: post-H2024-malen med subsidie, lekkasje og klima

Sist du var her — nøkkelformlene du trenger:

$$p_0 = \frac{a+d}{b+c} \qquad p_1 = p_0 \pm \frac{c}{b+c}\cdot s \quad (\text{+ skatt, } - \text{ subsidie})$$

$$\text{kjøpers andel} = \frac{c}{b+c}, \quad \text{selgers andel} = \frac{b}{b+c}$$

$$\varepsilon = \frac{\Delta x}{\Delta p}\cdot\frac{p}{x} \quad (\text{for } x=a-bp:\ \tfrac{\Delta x}{\Delta p}=-b)$$

$$\text{dødvektstap} = \tfrac{1}{2}\cdot s \cdot |x_1 - x_0| \qquad \text{statens utlegg} = s\cdot x_1$$

Alt oppgis også på eksamen; treningen ligger i å bruke det raskt og riktig.

Eksamenssettet

ECON1210 Mikroøkonomi 1 — øvingseksamen 2. Alle tre oppgavene skal besvares. Vekting i parentes. Hjelpemidler: som på ordinær digital skoleeksamen. Skriv figurene i ord og tolk alle tall.

---

Oppgave 1 (10 %) — Begreper

a) Gjør kort rede for hva som menes med et kollektivt gode, gi ett eksempel, og forklar hvorfor et marked gjerne tilbyr for lite av slike goder.

b) Forklar hva markedets etterspørselskurve viser, hvordan den fremkommer fra kjøpernes betalingsvillighet, og gi ett eksempel på noe som skifter den.

---

Oppgave 2 (50 %) — Markedet for sjeldne jordartsmetaller

Et lite land har et konkurransemarked for et raffinert råvareprodukt (et sjeldent jordartsmetall brukt i vindmøller og elbiler). Produksjonen skjer i mange små raffineringsanlegg med ulike, men konstante enhetskostnader. Etterspørselen er $x = 800 - 4p$ og tilbudet $x = 2p - 100$, der $x$ er mengde (tonn per måned) og $p$ er pris (tusen kroner per tonn).

a) Gjør kort rede for hvilke forutsetninger som ligger bak at markedet kan beskrives med en etterspørselskurve og en tilbudskurve på denne måten.

b) Forklar ved hjelp av en figur hvordan likevekten oppstår, og beregn likevektspris og -mengde.

c) Beregn etterspørselselastisiteten i likevekten, og forklar med ord hva tallet betyr.

d) En storbrann og påfølgende sikkerhetsstans setter en del av raffineringsanleggene ut av drift. Vis i figuren hva som skjer med pris og omsatt mengde, og forklar hvorfor omsatt mengde faller mindre enn produksjonsbortfallet. (Regn med at tilbudet nå er $x = 2p - 280$.)

e) For å dempe krisen gir myndighetene en subsidie på $s = 30$ (tusen kroner per tonn) til selgerne. Vi analyserer subsidien i utgangsmarkedet ($x = 800 - 4p$ mot $x = 2p - 100$). Vis skiftet i en figur, beregn ny markedspris, ny mengde og selgers nettopris, og beregn hvordan subsidien deles mellom kjøper og selger. Forklar hvorfor kjøperne får en så liten del.

f) Både kjøpere og selgere kommer bedre ut av subsidien. Forklar likevel — presist — hvorfor samfunnsøkonomisk overskudd blir mindre. Beregn statens utlegg og dødvektstapet.

g) Bransjen ber om at subsidien gjøres permanent «for å sikre en strategisk viktig industri og lokale arbeidsplasser». Hva svarer du som samfunnsøkonom? Svar verbalt.

---

Oppgave 3 (40 %) — Klimapolitikk for prosessindustrien

Et land skal kutte utslippene fra prosessindustrien kraftig. Utslippene er en negativ ekstern virkning: hvert tonn CO$_2$ påfører samfunnet en kostnad som bedriftene i dag ikke betaler for. Myndighetene vurderer tre virkemidler: (i) direkte regulering — et likt, pålagt utslippstak per bedrift; (ii) en lik utslippsavgift (kroner per tonn) for alle; (iii) et system med omsettelige utslippskvoter.

a) Forklar kort, med figur i ord, hvorfor et marked med en negativ ekstern virkning slipper ut for mye, og hva som ville vært den samfunnsøkonomisk riktige utslippsmengden.

b) Vurder de tre virkemidlene opp mot de tre kriteriene fra Grønn skattekommisjon: at målet nås, at det skjer til lavest mulig kostnad, og at forurenser betaler. Bruk gjerne et talleksempel for å vise kostnadseffektivitets-poenget.

c) Kvotene kan enten auksjoneres eller deles ut gratis til bedriftene. Svekker gratis tildeling kostnadseffektiviteten? Hva avgjør gratis tildeling? Forklar.

d) Nevn ett tilfelle der en lik pris (avgift/kvote) er et dårlig virkemiddel, og forklar hvorfor.

Du kan besvare oppgave 3 verbalt eller med figur der det er naturlig.

Selvdiagnose — kryss av (☐)

Gå gjennom etter at du har rettet mot fasitene. Én bolk per oppgave.

Oppgave 1 (begreper):
- ☐ Jeg ga begge definisjonene av kollektivt gode (ikke-rivaliserende; K&W legger til ikke-ekskluderbart) og forklarte underforsyningen.
- ☐ Jeg forklarte etterspørselskurven som horisontal summering og tok med at høyden = marginal betalingsvillighet.

Oppgave 2 (FK-marked):
- ☐ Jeg regnet likevekten $(p_0, x_0) = (150, 200)$ og kontrollerte i begge funksjoner.
- ☐ Jeg fant elastisiteten $\varepsilon = -3$ og tolket den verbalt (1 % pris opp → ~3 % mengde ned; elastisk).
- ☐ Jeg skiftet T inn ved anleggsbortfallet, fant $(p_1, x_1) = (180, 80)$, og forklarte lekkasjen: mengdefall 120 < bortfall 180 (differanse 60).
- ☐ Jeg skiftet T ned med $s = 30$ ved subsidien, fant $p_1 = 140$, $x_1 = 240$, nettopris 170, og delte $\tfrac13$/$\tfrac23$ med helningsforklaring.
- ☐ Jeg beregnet statens utlegg (7 200) og dødvektstapet (600) og forklarte paradokset via merenhetenes betalingsvillighet < kostnad.
- ☐ Jeg skrev den verbale halen med alternativkostnad, unntaket og en klar konklusjon — ikke som moralessay.

Oppgave 3 (klima):
- ☐ Jeg forklarte hvorfor markedet slipper ut for mye (samfunnsøkonomisk marginalkostnad over privat T) og hva riktig mengde er.
- ☐ Jeg vurderte alle tre virkemidlene mot alle tre kriteriene, og fikk med lik pris → like marginale rensekostnader → billigst kutt (gjerne med talleksempel).
- ☐ Jeg forklarte at gratiskvoter ikke svekker kostnadseffektiviteten (alternativkostnad = kvoteprisen), men avgjør fordeling og «forurenser betaler».
- ☐ Jeg nevnte minst ett tilfelle der lik pris er dårlig (stedsavhengig/lokal skade eller akutt giftig utslipp → forbud).