Læringsmål

Oversikt over læringsmål dekket i INTER1000 Innføringsemne i internasjonale studier

Kilde: Læringsmålene er utformet av Skolesaga på grunnlag av emnets eksamensoppgaver, sensorveiledninger og emnebeskrivelse. De er ikke institusjonens offisielle læringsutbyttebeskrivelser.

135 kompetansemål34 av 34 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

•kunne gjøre rede for hvordan eksamen i INTER1000 er satt sammen i dag, og for hva det betyr at du velger to eller tre av fire brede oppgaver
0.1Slik testes INTER1000
•kunne forklare hvorfor det drøftende leddet avgjør karakteren, og hva som skiller en jevnt god besvarelse fra en meget god
0.1Slik testes INTER1000
•kunne si hva hver av de fire fagsøylene internasjonal politikk, internasjonal historie, internasjonal samfunnsøkonomi og folkerett bidrar med, og hvor dypt et innføringsemne krever at du går
0.1Slik testes INTER1000
•kunne bruke tellingene fra eksamensarkivet til å legge en leseplan som prioriterer det som faktisk har vært prøvd
0.1Slik testes INTER1000
•kunne bygge en todelt oppgave i fire trinn — presis redegjørelse, mekanisme, balansert drøfting og eksempel — og fordele 80 minutter mellom dem
0.2«Redegjør kort + drøft»-håndverket
•kunne lese en oppgaveformulering og si hvor mange bestillinger den inneholder
0.2«Redegjør kort + drøft»-håndverket
•kunne skille en ekte mekanismeforklaring fra en setning som bare gjentar utfallet
0.2«Redegjør kort + drøft»-håndverket
•kunne plassere en besvarelse på minimumskrav, jevnt god eller meget god, og sette opp de to eller tre grepene som løfter den videre
0.2«Redegjør kort + drøft»-håndverket
•kunne nevne de seks vurderingsleddene semesteroppgaven måles på, og bruke dem som disposisjonsmal
0.3Semesteroppgaven — den generiske malen
•kunne snevre en for vid problemstilling inn til en håndterbar ved å avgrense tid, enhet og mekanisme
0.3Semesteroppgaven — den generiske malen
•kunne skrive et kort undersøkelsesopplegg som også sier hva opplegget ikke kan svare på
0.3Semesteroppgaven — den generiske malen
•kunne vurdere en kilde kritisk på førsteårsnivå, og gjøre motforestillingene synlige i analysen
0.3Semesteroppgaven — den generiske malen
•kunne gjøre rede for eksamensformen, karakterskalaen og de ni oppgavesjangrene uten å slå opp
0.PPrøver til del 0: Eksamenskart, «redegjør+drøft» og semesteroppgaven
•kunne plassere en ferdig besvarelse på riktig nivå og begrunne plasseringen langs de fire vurderingsaksene
0.PPrøver til del 0: Eksamenskart, «redegjør+drøft» og semesteroppgaven
•kunne skille en for vid problemstilling fra en håndterbar, og skissere de seks vurderingsleddene for den
0.PPrøver til del 0: Eksamenskart, «redegjør+drøft» og semesteroppgaven
•kunne sette navn på de vanligste feilene i en tekst, og gjøre om en manglende forklaring til en kjede med flere ledd
0.PPrøver til del 0: Eksamenskart, «redegjør+drøft» og semesteroppgaven
•kunne gjøre rede for realisme, liberalisme, konstruktivisme og marxisme med presise definisjoner, og si hva hver av dem forklarer godt og hva den ser dårlig
1.1Teoritradisjonene som analyseverktøy
•kunne forklare hvorfor relative og absolutte gevinster gir motsatt spådom om internasjonalt samarbeid, og skrive kjeden fra usikkerhet til maktforskjell ut i ord
1.1Teoritradisjonene som analyseverktøy
•kunne anvende en teoritradisjon på en konkret hendelse i stedet for å presentere den, og prøve sin egen tekst på om anvendelsen faktisk er gjort
1.1Teoritradisjonene som analyseverktøy
•kunne kontrastere to tradisjoner på samme fenomen, skrive ut skillepunktet mellom dem og formulere hvilken observasjon som ville avgjort saken
1.1Teoritradisjonene som analyseverktøy
•kunne sortere en konflikt i riktig type og si hvilke forklaringer sorteringen gjør aktuelle
1.2Krig, konflikt og sikkerhet
•kunne skrive ut sikkerhetsdilemmaets kjede ledd for ledd, og forklare hvorfor usikkerhet om hensikter er det leddet som bærer den
1.2Krig, konflikt og sikkerhet
•kunne skille underliggende årsaker, umiddelbare årsaker og utløsende hendelse fra hverandre, og si hvorfor en utløsende hendelse ikke er en tilstrekkelig forklaring
1.2Krig, konflikt og sikkerhet
•kunne gjøre rede for kjennetegnene ved «new wars» og drøfte balansert om de utgjør noe genuint nytt
1.2Krig, konflikt og sikkerhet
•kunne gjøre rede for de seks modellene for framtidige verdensordener og si hva som er drivkraften i hver av dem
1.3Fremtidige verdensordener
•kunne forklare hvorfor realisme og liberalisme spår ulik orden når makten forskyver seg, ved å vise til hva de antar bar ordenen i utgangspunktet
1.3Fremtidige verdensordener
•kunne holde spørsmålet om hva som er sannsynlig atskilt fra spørsmålet om hva som er ønskelig, og begrunne begge hver for seg
1.3Fremtidige verdensordener
•kunne bygge en fullstendig sammenligning der begge ledd behandles på hver akse, og oppgi hva som ville talt for og mot hver modell
1.3Fremtidige verdensordener
•kunne kjenne igjen og bruke Del 1s kjernebegreper under tidspress, uten å slå opp
1.PPrøver til del 1: Internasjonal politikk: teori, konflikt og verdensorden
•kunne kontrastere to teoritradisjoner på samme fenomen og formulere hva som ville avgjort saken
1.PPrøver til del 1: Internasjonal politikk: teori, konflikt og verdensorden
•kunne skrive sikkerhetsdilemmaets kjede ut ledd for ledd på ti minutter
1.PPrøver til del 1: Internasjonal politikk: teori, konflikt og verdensorden
•kunne rette sine egne svar mot en avkryssbar sjekkliste og finne konkrete grep i stedet for karakterdommer
1.PPrøver til del 1: Internasjonal politikk: teori, konflikt og verdensorden2.PPrøver til del 2: Internasjonal historie
•kunne gjøre rede for den historiografiske debatten om den kalde krigens utbrudd, og lande begrunnet mellom ideologi og maktpolitikk
2.1Den kalde krigen — utbrudd, containment og bipolaritet
•kunne forklare hva oppdemmingspolitikken gikk ut på, avgrense den mot tilbakerulling og avspenning, og vise den praktisert med minst ett konkret eksempel
2.1Den kalde krigen — utbrudd, containment og bipolaritet
•kunne skrive ut mekanismen bak Sikkerhetsrådets handlingslammelse ledd for ledd, og forklare hvorfor lammelsen ikke var en konstruksjonsfeil
2.1Den kalde krigen — utbrudd, containment og bipolaritet
•kunne skille primære fra sekundære årsaker, og drøfte balansert om bipolariteten virket stabiliserende eller destabiliserende
2.1Den kalde krigen — utbrudd, containment og bipolaritet
•kunne gjøre rede for hvorfor Folkeforbundet ikke maktet å hindre en ny verdenskrig, med alle tre svakhetene rangert etter om de var konstruksjonsvalg eller politiske forhold
2.2Mellomkrigsordenen — Folkeforbundet vs. FN
•kunne forklare hvorfor stanserett for et fåtall gjorde FN mer robust enn et enstemmighetskrav gjorde forgjengeren, og hva den retten ble byttet mot
2.2Mellomkrigsordenen — Folkeforbundet vs. FN
•kunne bygge en sammenligning på navngitte akser der begge ordenene behandles på hver akse, med både likheter og forskjeller
2.2Mellomkrigsordenen — Folkeforbundet vs. FN
•kunne drøfte balansert om mandatsystemet og tilsynsordningen innebar en reell endring i synet på koloniserte områder
2.2Mellomkrigsordenen — Folkeforbundet vs. FN
•kunne forklare hva som gjør behandlingen av mennesker inne i en stat til et internasjonalt anliggende, og skrive ut spenningen mot suverenitetsprinsippet som mekanisme
2.3Menneskerettighetenes gjennombrudd
•kunne skille en erklæring fra en traktat, og bruke skillet til å si presist hva verdenserklæringen fra 1948 gjorde og ikke gjorde
2.3Menneskerettighetenes gjennombrudd
•kunne gjengi begge posisjonene i debatten om når gjennombruddet kom, med hver sin mekanisme, og vise hva de to egentlig måler
2.3Menneskerettighetenes gjennombrudd
•kunne anvende to teoritradisjoner på spørsmålet om gjennomslaget endret staters praksis eller bare deres språk
2.3Menneskerettighetenes gjennombrudd
•kunne navngi de tre elementene i det westfalske statssystemet, og utlede fraværet av en overordnet håndhever av suverenitetsprinsippet selv
2.4Det klassiske europeiske statssystemet
•kunne gjengi både vendepunktsfortellingen og mytekritikken i deres sterkeste form, og begrunne en landing mellom dem
2.4Det klassiske europeiske statssystemet
•kunne forklare maktbalansens mekanisme og hvorfor faste stormaktsmøter demper konflikt, med kongressystemet som eksempel
2.4Det klassiske europeiske statssystemet
•kunne si hva hver av de tre retningene i internasjonal politisk økonomi antar og anbefaler, og formulere det spørsmålet de svarer ulikt på
2.4Det klassiske europeiske statssystemet
•kunne bruke Del 2s kjernebegreper og kjernehendelser under tidspress, uten å slå opp
2.PPrøver til del 2: Internasjonal historie
•kunne skrive ut en historiografisk debatt og lande begrunnet i den på tjuefem minutter
2.PPrøver til del 2: Internasjonal historie
•kunne bygge en sammenligning på navngitte akser der begge tilfellene behandles på hver akse
2.PPrøver til del 2: Internasjonal historie
•kunne lese markedskrysset presist: si hva hver kurve viser, hvorfor den heller som den gjør, og hva likevektsprisen og likevektsmengden betyr
3.1Markedsmodellen — tilbud, etterspørsel og likevekt
•kunne skrive ut likevektsmekanismen ledd for ledd — hvorfor en pris over eller under likevekten presses tilbake
3.1Markedsmodellen — tilbud, etterspørsel og likevekt
•kunne skille mellom å flytte en kurve og å bevege seg langs den, og avgjøre hvilken av delene en gitt hendelse utløser
3.1Markedsmodellen — tilbud, etterspørsel og likevekt
•kunne bruke prisfølsomhet som bratt eller slak kurve til å si noe om størrelsen på utslaget, og skille marginalkostnad fra gjennomsnittskostnad og alternativkostnad
3.1Markedsmodellen — tilbud, etterspørsel og likevekt
•kunne vise og forklare hva en avgift per enhet gjør med tilbudskurven, kjøperprisen, selgerprisen og den omsatte mengden
3.2Avgifter og sjokk i markedet — den forutsigbare figuroppgaven
•kunne skrive ut mekanismen bak avgiftsdelingen ledd for ledd — hvorfor kjøperprisen stiger med mindre enn avgiften
3.2Avgifter og sjokk i markedet — den forutsigbare figuroppgaven
•kunne bruke prisfølsomhet til å avgjøre hvilken side av markedet som reelt bærer en avgift, og skille formell fra reell byrde
3.2Avgifter og sjokk i markedet — den forutsigbare figuroppgaven
•kunne analysere et tilbudsbortfall og forklare hvorfor den omsatte mengden faller mindre enn produksjonen som forsvant
3.2Avgifter og sjokk i markedet — den forutsigbare figuroppgaven
•kunne forklare hvorfor et marked med en negativ ekstern virkning gir en for stor mengde, med de tre kurvene navngitt og mekanismen skrevet ut
3.3Eksterne virkninger, kollektive goder og karbonprising
•kunne si hvor det samfunnsøkonomisk optimale nivået ligger, og hvorfor det normalt verken er null eller det markedet gir
3.3Eksterne virkninger, kollektive goder og karbonprising
•kunne definere et kollektivt gode med begge kjennetegn, skille det fra en allmenning, og forklare gratispassasjerproblemet som et insentiv
3.3Eksterne virkninger, kollektive goder og karbonprising
•kunne rangere avgift, omsettelige kvoter, uomsettelige kvoter og subsidier etter måloppnåelse, kostnadseffektivitet og at forurenser betaler — med mekanismen bak kostnadsutjevningen skrevet ut
3.3Eksterne virkninger, kollektive goder og karbonprising
•kunne definere komparativt fortrinn via alternativkostnad og skille det presist fra absolutt fortrinn
3.4Handel og komparative fortrinn
•kunne gjennomføre et eget talleksempel med to land og to varer, og vise at begge kan tjene på handel selv når det ene er mest produktivt i begge
3.4Handel og komparative fortrinn
•kunne begrunne hvorfor bytteforholdet må ligge mellom de to landenes alternativkostnader, og hva det betyr for fordelingen av gevinsten
3.4Handel og komparative fortrinn
•kunne drøfte frihandel balansert ved å sette Ricardos resultat opp mot infant industry-argumentet, fordelingsvirkningene og den strukturelle kritikken
3.4Handel og komparative fortrinn
•kunne analysere et sjokk i markedsmodellen på tid, med riktig retning på både pris og mengde og med mekanismen skrevet ut
3.PPrøver til del 3: Internasjonal (samfunns)økonomi
•kunne forklare avgiftsdelingen og hva som avgjør hvilken side som bærer mest
3.PPrøver til del 3: Internasjonal (samfunns)økonomi
•kunne bruke eksternalitets- og kollektivt gode-begrepene presist, og forklare hvorfor omsettelige kvoter gir billigst mulige kutt
3.PPrøver til del 3: Internasjonal (samfunns)økonomi
•kunne regne komparativt fortrinn via alternativkostnad og drøfte frihandel balansert
3.PPrøver til del 3: Internasjonal (samfunns)økonomi
•kunne gjøre rede for maktforbudet i FN-pakten artikkel 2(4) og holde det fra intervensjonsforbudet i artikkel 2(7), som regulerer noe annet
4.1Folkerettslig maktbruk — FN-pakten
•kunne gjengi selvforsvarsretten med det utløsende vilkåret om væpnet angrep og de to begrensende vilkårene nødvendighet og proporsjonalitet, og bruke dem på et konkret tilfelle
4.1Folkerettslig maktbruk — FN-pakten
•kunne beskrive Sikkerhetsrådets vei fra å konstatere en trussel mot freden til å autorisere militære tiltak, og forklare hvorfor vetoretten både gir rådet handlekraft og lammer det
4.1Folkerettslig maktbruk — FN-pakten
•kunne drøfte humanitær intervensjon balansert, gi ansvaret for å beskytte riktig status som politisk vedtatt prinsipp, og formulere folkerettslige vurderinger som posisjoner framfor dommer
4.1Folkerettslig maktbruk — FN-pakten
•kunne gjøre rede for folkerettens sentrale rettskilder og si hvem hver av dem binder
4.2Folkerettens rettskilder og system
•kunne forklare sedvanens to vilkår, statspraksis og rettsoppfatning, og skrive ut hvorfor begge kreves
4.2Folkerettens rettskilder og system
•kunne forklare hvordan bindende regler oppstår og håndheves i et system uten lovgiver, og bruke samtykkeprinsippet som både styrke og svakhet
4.2Folkerettens rettskilder og system
•kunne skille monisme fra dualisme, formulere presumpsjonsprinsippet som en tolkningsregel og si hvor grensen for det går
4.2Folkerettens rettskilder og system
•kunne gjengi kyststatens soner utover fra grunnlinjen med riktige bredder i nautiske mil, og si hvilke rettigheter kyststaten har i hver av dem
4.3Havrett — kyststatens soner
•kunne skille suverenitet fra suverene rettigheter, og bruke skillet til å avgjøre hva kyststaten faktisk kan gjøre i en gitt sone
4.3Havrett — kyststatens soner
•kunne forklare retten til uskyldig gjennomfart med begge leddene i vilkåret
4.3Havrett — kyststatens soner
•kunne skrive ut hvorfor kyststatens rettigheter avtar med avstanden fra kysten, som en avveining mellom kontroll og ferdsel
4.3Havrett — kyststatens soner
•kunne gjengi maktforbudet, de to unntakene og vilkårene deres presist nok til å bruke dem på et konkret tilfelle
4.PPrøver til del 4: Folkerett
•kunne bygge en folkerettsoppgave i riktig rekkefølge: hovedregel, unntak, vilkår, drøfting og eksempel
4.PPrøver til del 4: Folkerett
•kunne forklare hvordan bindende folkerett oppstår uten lovgiver, og hva som skjer når reglene møter norsk rett
4.PPrøver til del 4: Folkerett
•kunne plassere en aktivitet i riktig havsone og si hva kyststaten faktisk kan gjøre der
4.PPrøver til del 4: Folkerett
•kunne definere globalisering som sammenkobling langs utstrekning, intensitet og hurtighet, og skille begrepet fra påstanden om at verden blir likere
5.1Globalisering — de fire fagenes samvirke
•kunne skille økonomisk, politisk og rettslig globalisering, og begrunne med dimensjonene hvorfor den økonomiske er mest omfattende
5.1Globalisering — de fire fagenes samvirke
•kunne skrive ut mekanismen bak asymmetrien ledd for ledd, fra bevegelighet og territoriell autoritet til samtykke og desentralisert håndheving
5.1Globalisering — de fire fagenes samvirke
•kunne analysere ett grensekryssende fenomen fra flere fagvinkler slik at hver vinkel gjør en jobb, og drøfte balansert om globalisering svekker eller omformer staten
5.1Globalisering — de fire fagenes samvirke
•kunne forklare hvorfor et stabilt klima er et kollektivt gode, og skrive ut gratispassasjerkjeden ledd for ledd på statsnivå
5.2Klima — den røde tverrfaglige tråden
•kunne skille deltakelsesproblemet fra etterlevelsesproblemet, og forklare avveiningen mellom dybde og bredde i en mellomstatlig avtale
5.2Klima — den røde tverrfaglige tråden
•kunne anvende teoritradisjonene på utsiktene for klimasamarbeid ved hjelp av skillet mellom relative og absolutte gevinster, og si hva som ville avgjort saken
5.2Klima — den røde tverrfaglige tråden
•kunne utlede virkemiddelvalget av analysen, og drøfte balansert hva et regime uten sentral tvangsmakt kan og ikke kan utrette
5.2Klima — den røde tverrfaglige tråden
•kunne definere globalisering presist og skille økonomisk, politisk og rettslig sammenkobling fra hverandre under tidspress
5.PPrøver til del 5: Tverrfaglige limtemaer: globalisering og klima
•kunne skrive ut gratispassasjerkjeden på statsnivå og skille deltakelsesproblemet fra etterlevelsesproblemet
5.PPrøver til del 5: Tverrfaglige limtemaer: globalisering og klima
•kunne analysere ett og samme fenomen fra flere fagvinkler slik at hver vinkel gjør en jobb
5.PPrøver til del 5: Tverrfaglige limtemaer: globalisering og klima
•kunne utlede virkemiddelvalget av analysen og lande en tverrfaglig drøfting begrunnet
5.PPrøver til del 5: Tverrfaglige limtemaer: globalisering og klima
•kunne disponere en økonomisk figuroppgave i seks trinn og skrive ut mekanismen bak utfallet, ikke bare retningen på pris og mengde
6.1ØK-figuroppgaven (ØF) — full sjangergjennomgang
•kunne skille mellom at en kurve flytter seg og at aktørene beveger seg langs den, og bruke skillet til å plassere et sjokk riktig
6.1ØK-figuroppgaven (ØF) — full sjangergjennomgang
•kunne vurdere avgift, omsettelige kvoter, uomsettelige kvoter og subsidier mot hverandre på måloppnåelse, kostnadseffektivitet og at forurenser betaler
6.1ØK-figuroppgaven (ØF) — full sjangergjennomgang
•kunne kjenne igjen de to typiske feilene i økonomioppgaven — riktig figur uten forklaring, og forvekslede størrelser — og rette dem i eget svar
6.1ØK-figuroppgaven (ØF) — full sjangergjennomgang
•kunne disponere en IP-oppgave som ber om kort redegjørelse og drøfting, med tiden fordelt slik at drøftingsleddet får mest
6.2IP «redegjør+drøft med teori» (IPD) — full sjangergjennomgang
•kunne velge teoritradisjon ut fra hvilken mekanisme fenomenet krever, og begrunne valget i selve svaret
6.2IP «redegjør+drøft med teori» (IPD) — full sjangergjennomgang
•kunne anvende en teoritradisjon på et konkret fenomen med forventning, mekanisme og prøve — ikke bare gjengi den
6.2IP «redegjør+drøft med teori» (IPD) — full sjangergjennomgang
•kunne sette to tradisjoner opp mot hverandre på ett skillepunkt og lande begrunnet
6.2IP «redegjør+drøft med teori» (IPD) — full sjangergjennomgang
•kunne disponere en historieoppgave i fem trinn: forklare fenomenet presist, forankre det med minst ett konkret eksempel, si hva eksempelet viser, vise den faglige uenigheten og lande begrunnet
6.3HIST-redegjørelse med eksempelkrav (HRE) — full sjangergjennomgang
•kunne skrive setningen som gjør en historisk hendelse til et argument, og kjenne igjen et eksempel som står uten poeng
6.3HIST-redegjørelse med eksempelkrav (HRE) — full sjangergjennomgang
•kunne gjengi en historiografisk uenighet med begge posisjoner i sin sterkeste form, og vekte årsaker i stedet for å ramse dem opp
6.3HIST-redegjørelse med eksempelkrav (HRE) — full sjangergjennomgang
•kunne behandle begge ledd på hver akse når et oppgaveledd ber om en sammenligning
6.3HIST-redegjørelse med eksempelkrav (HRE) — full sjangergjennomgang
•kunne disponere en folkerettsoppgave i fast rekkefølge: hovedregelen med bestemmelsen navngitt, unntakene med vilkårene sine, det omstridte punktet, en balansert drøfting og minst ett eksempel
6.4JUS-redegjørelse på ikke-jurist-nivå (JRE) — full sjangergjennomgang
•kunne si hvor grensen går for en førsteårsstudent i folkerett, og forklare hvorfor et halvferdig juridisk metodegrep trekker ned framfor å løfte
6.4JUS-redegjørelse på ikke-jurist-nivå (JRE) — full sjangergjennomgang
•kunne gjengi maktforbudet i FN-pakten artikkel 2(4) med de to unntakene og vilkårene deres, og holde det fra intervensjonsforbudet i artikkel 2(7)
6.4JUS-redegjørelse på ikke-jurist-nivå (JRE) — full sjangergjennomgang
•kunne formulere en folkerettslig vurdering som en posisjon om hva reglene krever, framfor som en dom over en navngitt part
6.4JUS-redegjørelse på ikke-jurist-nivå (JRE) — full sjangergjennomgang
•kunne gjøre rede for de seks vurderingsleddene i semesteroppgavemalen i rekkefølge, og si hva som skiller minimumskravet fra jevnt god og meget god i hvert av dem
6.5Semesteroppgaven (SO) — full sjangergjennomgang
•kunne snevre inn en for vid problemstilling med avgrensning i tid, enhet og mekanisme, og vise hvilket svar som ville blitt et nei
6.5Semesteroppgaven (SO) — full sjangergjennomgang
•kunne vurdere et undersøkelsesopplegg på materiale, bruk og grense, og skille en kilde brukt som vitne fra en kilde brukt som uttrykk
6.5Semesteroppgaven (SO) — full sjangergjennomgang
•kunne skrive fram det som taler mot en konklusjon i sin sterkeste form, og prøve om en tverrfaglig kobling gjør en jobb i analysen
6.5Semesteroppgaven (SO) — full sjangergjennomgang
•kunne kjenne igjen de ti gjennomgående feilene i et besvarelsesutdrag, og si hvilken av de fire vurderingsaksene hver av dem rammer
6.6Feilvaksinen — de ti feilene sensor trekker for
•kunne rette en passasje som beskriver uten å drøfte, eller som viser en figur uten å forklare hvorfor, ved å skrive mekanismen ut som en kausalkjede
6.6Feilvaksinen — de ti feilene sensor trekker for
•kunne holde maktforbudet i FN-pakten artikkel 2(4) fra intervensjonsforbudet i artikkel 2(7), og skille alternativkostnad, marginalkostnad og gjennomsnittskostnad
6.6Feilvaksinen — de ti feilene sensor trekker for
•kunne prøve en tverrfaglig kobling med stryketesten, og besvare oppgaver uten hint ved å hente fram begrep, mekanisme og eksempel selv
6.6Feilvaksinen — de ti feilene sensor trekker for
•kunne kjenne igjen hva som skiller en meget god fra en jevnt god besvarelse i økonomioppgaven, og se at forskjellen ligger i mekanismen og ikke i mengden stoff
6.7Modellbesvarelser I — ØK og JUS
•kunne rangere miljøvirkemidler kriterium for kriterium og møte det sterkeste motargumentet mot sin egen landing
6.7Modellbesvarelser I — ØK og JUS
•kunne bygge en folkerettslig besvarelse i rekkefølgen hovedregel, unntak med vilkår og drøfting, med riktig bestemmelse til riktig regel
6.7Modellbesvarelser I — ØK og JUS
•kunne bruke de fire vurderingsaksene som selvrettingsverktøy på egen tekst, og sette opp en oppgraderingsmeny for sitt eget svar
6.7Modellbesvarelser I — ØK og JUS
•kunne kjenne igjen hva som skiller en meget god fra en jevnt god besvarelse i en IP-drøfting, en historieoppgave og en tverrfaglig oppgave
6.8Modellbesvarelser II — IP, HIST og en tverrfaglig oppgave
•kunne bruke de fire vurderingsaksene til å rette sin egen tekst og sette opp en konkret oppgraderingsmeny
6.8Modellbesvarelser II — IP, HIST og en tverrfaglig oppgave
•kunne anvende en teoritradisjon og feste et eksempel til påstanden det skal belegge, i stedet for å gjengi begge deler
6.8Modellbesvarelser II — IP, HIST og en tverrfaglig oppgave
•kunne vurdere om en tverrfaglig kobling gjør en jobb i svaret, og forkaste den når den ikke gjør det
6.8Modellbesvarelser II — IP, HIST og en tverrfaglig oppgave
•kunne disponere tre timer på to eller tre brede oppgaver, og velge oppgavene ut fra hvor man mestrer både det redegjørende og det drøftende leddet
6.PPrøver til del 6: Eksamenstrening
•kunne skrive et fullstendig svar i hver av sjangrene som er i bruk, med presist redegjørende ledd, mekanismen skrevet ut, balansert drøfting og eksempel
6.PPrøver til del 6: Eksamenstrening
•kunne veksle raskt mellom fagsøylene på korte oppgaver, og kjenne igjen hvilken sjanger en oppgaveformulering tilhører
6.PPrøver til del 6: Eksamenstrening
•kunne bruke en tverrfaglig kobling slik at den gjør en jobb i svaret, og luke ut de koblingene som bare gjør det lengre
6.PPrøver til del 6: Eksamenstrening

Kapitler med kompetansemål

0Eksamenskart, «redegjør+drøft» og semesteroppgaven

0.1Slik testes INTER1000
  • kunne gjøre rede for hvordan eksamen i INTER1000 er satt sammen i dag, og for hva det betyr at du velger to eller tre av fire brede oppgaver
  • kunne forklare hvorfor det drøftende leddet avgjør karakteren, og hva som skiller en jevnt god besvarelse fra en meget god
  • kunne si hva hver av de fire fagsøylene internasjonal politikk, internasjonal historie, internasjonal samfunnsøkonomi og folkerett bidrar med, og hvor dypt et innføringsemne krever at du går
  • kunne bruke tellingene fra eksamensarkivet til å legge en leseplan som prioriterer det som faktisk har vært prøvd
0.2«Redegjør kort + drøft»-håndverket
  • kunne bygge en todelt oppgave i fire trinn — presis redegjørelse, mekanisme, balansert drøfting og eksempel — og fordele 80 minutter mellom dem
  • kunne lese en oppgaveformulering og si hvor mange bestillinger den inneholder
  • kunne skille en ekte mekanismeforklaring fra en setning som bare gjentar utfallet
  • kunne plassere en besvarelse på minimumskrav, jevnt god eller meget god, og sette opp de to eller tre grepene som løfter den videre
0.3Semesteroppgaven — den generiske malen
  • kunne nevne de seks vurderingsleddene semesteroppgaven måles på, og bruke dem som disposisjonsmal
  • kunne snevre en for vid problemstilling inn til en håndterbar ved å avgrense tid, enhet og mekanisme
  • kunne skrive et kort undersøkelsesopplegg som også sier hva opplegget ikke kan svare på
  • kunne vurdere en kilde kritisk på førsteårsnivå, og gjøre motforestillingene synlige i analysen
0.PPrøver til del 0: Eksamenskart, «redegjør+drøft» og semesteroppgaven
  • kunne gjøre rede for eksamensformen, karakterskalaen og de ni oppgavesjangrene uten å slå opp
  • kunne plassere en ferdig besvarelse på riktig nivå og begrunne plasseringen langs de fire vurderingsaksene
  • kunne skille en for vid problemstilling fra en håndterbar, og skissere de seks vurderingsleddene for den
  • kunne sette navn på de vanligste feilene i en tekst, og gjøre om en manglende forklaring til en kjede med flere ledd

1Internasjonal politikk: teori, konflikt og verdensorden

1.1Teoritradisjonene som analyseverktøy
  • kunne gjøre rede for realisme, liberalisme, konstruktivisme og marxisme med presise definisjoner, og si hva hver av dem forklarer godt og hva den ser dårlig
  • kunne forklare hvorfor relative og absolutte gevinster gir motsatt spådom om internasjonalt samarbeid, og skrive kjeden fra usikkerhet til maktforskjell ut i ord
  • kunne anvende en teoritradisjon på en konkret hendelse i stedet for å presentere den, og prøve sin egen tekst på om anvendelsen faktisk er gjort
  • kunne kontrastere to tradisjoner på samme fenomen, skrive ut skillepunktet mellom dem og formulere hvilken observasjon som ville avgjort saken
1.2Krig, konflikt og sikkerhet
  • kunne sortere en konflikt i riktig type og si hvilke forklaringer sorteringen gjør aktuelle
  • kunne skrive ut sikkerhetsdilemmaets kjede ledd for ledd, og forklare hvorfor usikkerhet om hensikter er det leddet som bærer den
  • kunne skille underliggende årsaker, umiddelbare årsaker og utløsende hendelse fra hverandre, og si hvorfor en utløsende hendelse ikke er en tilstrekkelig forklaring
  • kunne gjøre rede for kjennetegnene ved «new wars» og drøfte balansert om de utgjør noe genuint nytt
1.3Fremtidige verdensordener
  • kunne gjøre rede for de seks modellene for framtidige verdensordener og si hva som er drivkraften i hver av dem
  • kunne forklare hvorfor realisme og liberalisme spår ulik orden når makten forskyver seg, ved å vise til hva de antar bar ordenen i utgangspunktet
  • kunne holde spørsmålet om hva som er sannsynlig atskilt fra spørsmålet om hva som er ønskelig, og begrunne begge hver for seg
  • kunne bygge en fullstendig sammenligning der begge ledd behandles på hver akse, og oppgi hva som ville talt for og mot hver modell
1.PPrøver til del 1: Internasjonal politikk: teori, konflikt og verdensorden
  • kunne kjenne igjen og bruke Del 1s kjernebegreper under tidspress, uten å slå opp
  • kunne kontrastere to teoritradisjoner på samme fenomen og formulere hva som ville avgjort saken
  • kunne skrive sikkerhetsdilemmaets kjede ut ledd for ledd på ti minutter
  • kunne rette sine egne svar mot en avkryssbar sjekkliste og finne konkrete grep i stedet for karakterdommer

2Internasjonal historie

2.1Den kalde krigen — utbrudd, containment og bipolaritet
  • kunne gjøre rede for den historiografiske debatten om den kalde krigens utbrudd, og lande begrunnet mellom ideologi og maktpolitikk
  • kunne forklare hva oppdemmingspolitikken gikk ut på, avgrense den mot tilbakerulling og avspenning, og vise den praktisert med minst ett konkret eksempel
  • kunne skrive ut mekanismen bak Sikkerhetsrådets handlingslammelse ledd for ledd, og forklare hvorfor lammelsen ikke var en konstruksjonsfeil
  • kunne skille primære fra sekundære årsaker, og drøfte balansert om bipolariteten virket stabiliserende eller destabiliserende
2.2Mellomkrigsordenen — Folkeforbundet vs. FN
  • kunne gjøre rede for hvorfor Folkeforbundet ikke maktet å hindre en ny verdenskrig, med alle tre svakhetene rangert etter om de var konstruksjonsvalg eller politiske forhold
  • kunne forklare hvorfor stanserett for et fåtall gjorde FN mer robust enn et enstemmighetskrav gjorde forgjengeren, og hva den retten ble byttet mot
  • kunne bygge en sammenligning på navngitte akser der begge ordenene behandles på hver akse, med både likheter og forskjeller
  • kunne drøfte balansert om mandatsystemet og tilsynsordningen innebar en reell endring i synet på koloniserte områder
2.3Menneskerettighetenes gjennombrudd
  • kunne forklare hva som gjør behandlingen av mennesker inne i en stat til et internasjonalt anliggende, og skrive ut spenningen mot suverenitetsprinsippet som mekanisme
  • kunne skille en erklæring fra en traktat, og bruke skillet til å si presist hva verdenserklæringen fra 1948 gjorde og ikke gjorde
  • kunne gjengi begge posisjonene i debatten om når gjennombruddet kom, med hver sin mekanisme, og vise hva de to egentlig måler
  • kunne anvende to teoritradisjoner på spørsmålet om gjennomslaget endret staters praksis eller bare deres språk
2.4Det klassiske europeiske statssystemet
  • kunne navngi de tre elementene i det westfalske statssystemet, og utlede fraværet av en overordnet håndhever av suverenitetsprinsippet selv
  • kunne gjengi både vendepunktsfortellingen og mytekritikken i deres sterkeste form, og begrunne en landing mellom dem
  • kunne forklare maktbalansens mekanisme og hvorfor faste stormaktsmøter demper konflikt, med kongressystemet som eksempel
  • kunne si hva hver av de tre retningene i internasjonal politisk økonomi antar og anbefaler, og formulere det spørsmålet de svarer ulikt på
2.PPrøver til del 2: Internasjonal historie
  • kunne bruke Del 2s kjernebegreper og kjernehendelser under tidspress, uten å slå opp
  • kunne skrive ut en historiografisk debatt og lande begrunnet i den på tjuefem minutter
  • kunne bygge en sammenligning på navngitte akser der begge tilfellene behandles på hver akse
  • kunne rette sine egne svar mot en avkryssbar sjekkliste og finne konkrete grep i stedet for karakterdommer

3Internasjonal (samfunns)økonomi

3.1Markedsmodellen — tilbud, etterspørsel og likevekt
  • kunne lese markedskrysset presist: si hva hver kurve viser, hvorfor den heller som den gjør, og hva likevektsprisen og likevektsmengden betyr
  • kunne skrive ut likevektsmekanismen ledd for ledd — hvorfor en pris over eller under likevekten presses tilbake
  • kunne skille mellom å flytte en kurve og å bevege seg langs den, og avgjøre hvilken av delene en gitt hendelse utløser
  • kunne bruke prisfølsomhet som bratt eller slak kurve til å si noe om størrelsen på utslaget, og skille marginalkostnad fra gjennomsnittskostnad og alternativkostnad
3.2Avgifter og sjokk i markedet — den forutsigbare figuroppgaven
  • kunne vise og forklare hva en avgift per enhet gjør med tilbudskurven, kjøperprisen, selgerprisen og den omsatte mengden
  • kunne skrive ut mekanismen bak avgiftsdelingen ledd for ledd — hvorfor kjøperprisen stiger med mindre enn avgiften
  • kunne bruke prisfølsomhet til å avgjøre hvilken side av markedet som reelt bærer en avgift, og skille formell fra reell byrde
  • kunne analysere et tilbudsbortfall og forklare hvorfor den omsatte mengden faller mindre enn produksjonen som forsvant
3.3Eksterne virkninger, kollektive goder og karbonprising
  • kunne forklare hvorfor et marked med en negativ ekstern virkning gir en for stor mengde, med de tre kurvene navngitt og mekanismen skrevet ut
  • kunne si hvor det samfunnsøkonomisk optimale nivået ligger, og hvorfor det normalt verken er null eller det markedet gir
  • kunne definere et kollektivt gode med begge kjennetegn, skille det fra en allmenning, og forklare gratispassasjerproblemet som et insentiv
  • kunne rangere avgift, omsettelige kvoter, uomsettelige kvoter og subsidier etter måloppnåelse, kostnadseffektivitet og at forurenser betaler — med mekanismen bak kostnadsutjevningen skrevet ut
3.4Handel og komparative fortrinn
  • kunne definere komparativt fortrinn via alternativkostnad og skille det presist fra absolutt fortrinn
  • kunne gjennomføre et eget talleksempel med to land og to varer, og vise at begge kan tjene på handel selv når det ene er mest produktivt i begge
  • kunne begrunne hvorfor bytteforholdet må ligge mellom de to landenes alternativkostnader, og hva det betyr for fordelingen av gevinsten
  • kunne drøfte frihandel balansert ved å sette Ricardos resultat opp mot infant industry-argumentet, fordelingsvirkningene og den strukturelle kritikken
3.PPrøver til del 3: Internasjonal (samfunns)økonomi
  • kunne analysere et sjokk i markedsmodellen på tid, med riktig retning på både pris og mengde og med mekanismen skrevet ut
  • kunne forklare avgiftsdelingen og hva som avgjør hvilken side som bærer mest
  • kunne bruke eksternalitets- og kollektivt gode-begrepene presist, og forklare hvorfor omsettelige kvoter gir billigst mulige kutt
  • kunne regne komparativt fortrinn via alternativkostnad og drøfte frihandel balansert

4Folkerett

4.1Folkerettslig maktbruk — FN-pakten
  • kunne gjøre rede for maktforbudet i FN-pakten artikkel 2(4) og holde det fra intervensjonsforbudet i artikkel 2(7), som regulerer noe annet
  • kunne gjengi selvforsvarsretten med det utløsende vilkåret om væpnet angrep og de to begrensende vilkårene nødvendighet og proporsjonalitet, og bruke dem på et konkret tilfelle
  • kunne beskrive Sikkerhetsrådets vei fra å konstatere en trussel mot freden til å autorisere militære tiltak, og forklare hvorfor vetoretten både gir rådet handlekraft og lammer det
  • kunne drøfte humanitær intervensjon balansert, gi ansvaret for å beskytte riktig status som politisk vedtatt prinsipp, og formulere folkerettslige vurderinger som posisjoner framfor dommer
4.2Folkerettens rettskilder og system
  • kunne gjøre rede for folkerettens sentrale rettskilder og si hvem hver av dem binder
  • kunne forklare sedvanens to vilkår, statspraksis og rettsoppfatning, og skrive ut hvorfor begge kreves
  • kunne forklare hvordan bindende regler oppstår og håndheves i et system uten lovgiver, og bruke samtykkeprinsippet som både styrke og svakhet
  • kunne skille monisme fra dualisme, formulere presumpsjonsprinsippet som en tolkningsregel og si hvor grensen for det går
4.3Havrett — kyststatens soner
  • kunne gjengi kyststatens soner utover fra grunnlinjen med riktige bredder i nautiske mil, og si hvilke rettigheter kyststaten har i hver av dem
  • kunne skille suverenitet fra suverene rettigheter, og bruke skillet til å avgjøre hva kyststaten faktisk kan gjøre i en gitt sone
  • kunne forklare retten til uskyldig gjennomfart med begge leddene i vilkåret
  • kunne skrive ut hvorfor kyststatens rettigheter avtar med avstanden fra kysten, som en avveining mellom kontroll og ferdsel
4.PPrøver til del 4: Folkerett
  • kunne gjengi maktforbudet, de to unntakene og vilkårene deres presist nok til å bruke dem på et konkret tilfelle
  • kunne bygge en folkerettsoppgave i riktig rekkefølge: hovedregel, unntak, vilkår, drøfting og eksempel
  • kunne forklare hvordan bindende folkerett oppstår uten lovgiver, og hva som skjer når reglene møter norsk rett
  • kunne plassere en aktivitet i riktig havsone og si hva kyststaten faktisk kan gjøre der

5Tverrfaglige limtemaer: globalisering og klima

5.1Globalisering — de fire fagenes samvirke
  • kunne definere globalisering som sammenkobling langs utstrekning, intensitet og hurtighet, og skille begrepet fra påstanden om at verden blir likere
  • kunne skille økonomisk, politisk og rettslig globalisering, og begrunne med dimensjonene hvorfor den økonomiske er mest omfattende
  • kunne skrive ut mekanismen bak asymmetrien ledd for ledd, fra bevegelighet og territoriell autoritet til samtykke og desentralisert håndheving
  • kunne analysere ett grensekryssende fenomen fra flere fagvinkler slik at hver vinkel gjør en jobb, og drøfte balansert om globalisering svekker eller omformer staten
5.2Klima — den røde tverrfaglige tråden
  • kunne forklare hvorfor et stabilt klima er et kollektivt gode, og skrive ut gratispassasjerkjeden ledd for ledd på statsnivå
  • kunne skille deltakelsesproblemet fra etterlevelsesproblemet, og forklare avveiningen mellom dybde og bredde i en mellomstatlig avtale
  • kunne anvende teoritradisjonene på utsiktene for klimasamarbeid ved hjelp av skillet mellom relative og absolutte gevinster, og si hva som ville avgjort saken
  • kunne utlede virkemiddelvalget av analysen, og drøfte balansert hva et regime uten sentral tvangsmakt kan og ikke kan utrette
5.PPrøver til del 5: Tverrfaglige limtemaer: globalisering og klima
  • kunne definere globalisering presist og skille økonomisk, politisk og rettslig sammenkobling fra hverandre under tidspress
  • kunne skrive ut gratispassasjerkjeden på statsnivå og skille deltakelsesproblemet fra etterlevelsesproblemet
  • kunne analysere ett og samme fenomen fra flere fagvinkler slik at hver vinkel gjør en jobb
  • kunne utlede virkemiddelvalget av analysen og lande en tverrfaglig drøfting begrunnet

6Eksamenstrening

6.1ØK-figuroppgaven (ØF) — full sjangergjennomgang
  • kunne disponere en økonomisk figuroppgave i seks trinn og skrive ut mekanismen bak utfallet, ikke bare retningen på pris og mengde
  • kunne skille mellom at en kurve flytter seg og at aktørene beveger seg langs den, og bruke skillet til å plassere et sjokk riktig
  • kunne vurdere avgift, omsettelige kvoter, uomsettelige kvoter og subsidier mot hverandre på måloppnåelse, kostnadseffektivitet og at forurenser betaler
  • kunne kjenne igjen de to typiske feilene i økonomioppgaven — riktig figur uten forklaring, og forvekslede størrelser — og rette dem i eget svar
6.2IP «redegjør+drøft med teori» (IPD) — full sjangergjennomgang
  • kunne disponere en IP-oppgave som ber om kort redegjørelse og drøfting, med tiden fordelt slik at drøftingsleddet får mest
  • kunne velge teoritradisjon ut fra hvilken mekanisme fenomenet krever, og begrunne valget i selve svaret
  • kunne anvende en teoritradisjon på et konkret fenomen med forventning, mekanisme og prøve — ikke bare gjengi den
  • kunne sette to tradisjoner opp mot hverandre på ett skillepunkt og lande begrunnet
6.3HIST-redegjørelse med eksempelkrav (HRE) — full sjangergjennomgang
  • kunne disponere en historieoppgave i fem trinn: forklare fenomenet presist, forankre det med minst ett konkret eksempel, si hva eksempelet viser, vise den faglige uenigheten og lande begrunnet
  • kunne skrive setningen som gjør en historisk hendelse til et argument, og kjenne igjen et eksempel som står uten poeng
  • kunne gjengi en historiografisk uenighet med begge posisjoner i sin sterkeste form, og vekte årsaker i stedet for å ramse dem opp
  • kunne behandle begge ledd på hver akse når et oppgaveledd ber om en sammenligning
6.4JUS-redegjørelse på ikke-jurist-nivå (JRE) — full sjangergjennomgang
  • kunne disponere en folkerettsoppgave i fast rekkefølge: hovedregelen med bestemmelsen navngitt, unntakene med vilkårene sine, det omstridte punktet, en balansert drøfting og minst ett eksempel
  • kunne si hvor grensen går for en førsteårsstudent i folkerett, og forklare hvorfor et halvferdig juridisk metodegrep trekker ned framfor å løfte
  • kunne gjengi maktforbudet i FN-pakten artikkel 2(4) med de to unntakene og vilkårene deres, og holde det fra intervensjonsforbudet i artikkel 2(7)
  • kunne formulere en folkerettslig vurdering som en posisjon om hva reglene krever, framfor som en dom over en navngitt part
6.5Semesteroppgaven (SO) — full sjangergjennomgang
  • kunne gjøre rede for de seks vurderingsleddene i semesteroppgavemalen i rekkefølge, og si hva som skiller minimumskravet fra jevnt god og meget god i hvert av dem
  • kunne snevre inn en for vid problemstilling med avgrensning i tid, enhet og mekanisme, og vise hvilket svar som ville blitt et nei
  • kunne vurdere et undersøkelsesopplegg på materiale, bruk og grense, og skille en kilde brukt som vitne fra en kilde brukt som uttrykk
  • kunne skrive fram det som taler mot en konklusjon i sin sterkeste form, og prøve om en tverrfaglig kobling gjør en jobb i analysen
6.6Feilvaksinen — de ti feilene sensor trekker for
  • kunne kjenne igjen de ti gjennomgående feilene i et besvarelsesutdrag, og si hvilken av de fire vurderingsaksene hver av dem rammer
  • kunne rette en passasje som beskriver uten å drøfte, eller som viser en figur uten å forklare hvorfor, ved å skrive mekanismen ut som en kausalkjede
  • kunne holde maktforbudet i FN-pakten artikkel 2(4) fra intervensjonsforbudet i artikkel 2(7), og skille alternativkostnad, marginalkostnad og gjennomsnittskostnad
  • kunne prøve en tverrfaglig kobling med stryketesten, og besvare oppgaver uten hint ved å hente fram begrep, mekanisme og eksempel selv
6.7Modellbesvarelser I — ØK og JUS
  • kunne kjenne igjen hva som skiller en meget god fra en jevnt god besvarelse i økonomioppgaven, og se at forskjellen ligger i mekanismen og ikke i mengden stoff
  • kunne rangere miljøvirkemidler kriterium for kriterium og møte det sterkeste motargumentet mot sin egen landing
  • kunne bygge en folkerettslig besvarelse i rekkefølgen hovedregel, unntak med vilkår og drøfting, med riktig bestemmelse til riktig regel
  • kunne bruke de fire vurderingsaksene som selvrettingsverktøy på egen tekst, og sette opp en oppgraderingsmeny for sitt eget svar
6.8Modellbesvarelser II — IP, HIST og en tverrfaglig oppgave
  • kunne kjenne igjen hva som skiller en meget god fra en jevnt god besvarelse i en IP-drøfting, en historieoppgave og en tverrfaglig oppgave
  • kunne bruke de fire vurderingsaksene til å rette sin egen tekst og sette opp en konkret oppgraderingsmeny
  • kunne anvende en teoritradisjon og feste et eksempel til påstanden det skal belegge, i stedet for å gjengi begge deler
  • kunne vurdere om en tverrfaglig kobling gjør en jobb i svaret, og forkaste den når den ikke gjør det
6.PPrøver til del 6: Eksamenstrening
  • kunne disponere tre timer på to eller tre brede oppgaver, og velge oppgavene ut fra hvor man mestrer både det redegjørende og det drøftende leddet
  • kunne skrive et fullstendig svar i hver av sjangrene som er i bruk, med presist redegjørende ledd, mekanismen skrevet ut, balansert drøfting og eksempel
  • kunne veksle raskt mellom fagsøylene på korte oppgaver, og kjenne igjen hvilken sjanger en oppgaveformulering tilhører
  • kunne bruke en tverrfaglig kobling slik at den gjør en jobb i svaret, og luke ut de koblingene som bare gjør det lengre
Tilbake til INTER1000 Innføringsemne i internasjonale studier