3.P Prøver til del 3: Internasjonal (samfunns)økonomi
Fire prøver som dekker del 3 (internasjonal (samfunns)økonomi) på eksamensnivå, med fulle løsningsforslag.
- Fire prøver à cirka 25 til 40 minutter. Prøve 1 er lengst fordi den er en full begrepsdrill; prøve 2 er kortest, men den er den som ligner mest på en ekte eksamensoppgave.
- Dette kapitlet kan trygt deles over flere kvelder — én prøve per økt. Det er ingen fordel i å ta alle fire etter hverandre. Poenget er å møte stoffet på nytt med noen dagers mellomrom.
- Flervalgsoppgavene bor i prøve 1, prøve 3 og prøve 4. Prøve 1 har fjorten spørsmål om markedsmodellen og sjokkene, prøve 3 har ti om eksterne virkninger og kollektive goder, og prøve 4 har tre om handel. Prøve 2 er en ren skriveoppgave.
- Skriv på tid. En full oppgave i dagens eksamensformat har du snaut halvannen time til når instruksen ber om to besvarelser. Skriveoppgavene her er satt opp som halve slike oppgaver — bruk klokka.
- Du trenger ikke tegne pent. Alle figuroppgavene kan besvares helt verbalt, og i H2021 og H2022 sier veiledningen uttrykkelig at økonomioppgaven kan løses med ord alene. Men da må ordene si det figuren ville sagt: hvilken kurve, hvilken vei, hva som skjer med både pris og mengde, og hvorfor.
- Hver fasit slutter med en avkryssbar sjekkliste. Bruk den før du leser videre; det er den som gjør prøvene til trening og ikke bare til lesing.
Merk hvordan fasitene er bygd. Skriveoppgavene har må-punkter (uten disse når svaret ikke minimumskravet), pluss-punkter (det som løfter fra jevnt god til meget god — mekanismen og drøftingen bor her) og feller (det sensor faktisk trekker for, med feilkoden fra bokas register). Speiler prøven en eksamensoppgave, har fasiten i tillegg en momentliste i tre nivåer, fordi det er den malen de ni sensorveiledningene i grunnlaget vårt selv bruker.
Og en ærlig merknad om hva dette er. UiO publiserer verken fasit eller løsningsforslag for INTER1000. Momentlistene her er skrevet av oss, ut fra pensum og de ni sensorveiledningenes egne nivåbeskrivelser. Ingen av oppgavene er hentet ordrett fra et sett — de er nyskrevet etter samme mal.
Nyttig, men ikke nødvendig: kap. 0.2 om «redegjør kort og drøft»-håndverket. Fasitene her viser tilbake til firetrinns-oppgaven derfra — presist redegjørende ledd, mekanisme, balansert drøfting og eksempel — og til de fire vurderingsaksene de ni sensorveiledningene måler på.
Dette sto der: i økonomisjangeren er mekanismen nesten alltid det som avgjør. Figuren er lett å tegne riktig, og retningen på pris og mengde er lett å huske. Det som skiller et jevnt godt svar fra et meget godt, er om du kan skrive ut hvorfor — hvorfor prisen ikke stiger med hele avgiften, hvorfor mengden faller mindre enn bortfallet, hvorfor kvotehandel gir billigst mulige kutt, og hvorfor to land kan tjene på handel selv om det ene er best til alt.
Ett råd før du begynner: skriv svarene ned. Å lese en oppgave og tenke «det kan jeg» er den billigste måten å bli overrasket på i eksamenslokalet. Kan du ikke skrive svaret på tida som er satt av, kan du det ikke ennå.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.