11.4 Øvingseksamen 3: utsatt-profil (produsentteori + CES)
Komplett sett kalibrert mot utsatt-settenes tyngre produsent-/CES-profil, med kostnadsminimering, substitusjonselastisitet og komparativ statikk.
| Oppgave | Sjanger | Poeng | Anbefalt tid |
|---|---|---|---|
| 1 | P1 — partiellderivasjon, én CES-tung | 20 | ~36 min |
| 2 | SU — sant eller usant | 25 | ~45 min |
| 3 | PR — kostnadsminimering med CES | 22 | ~40 min |
| 4 | PR — profittmaks og komparativ statikk | 18 | ~32 min |
| 5 | LG — nyttemaksimering med variabler | 15 | ~27 min |
Hvorfor dette settet er tyngre. Arkivet har en skjev fordeling: sjanger PR — produsentteori står i 3 av 9 ordinære sett, men i 5 av 7 utsatte. Utsatt-settene trekker dessuten CES-teknologi og substitusjonselastisitet hardere enn den ordinære frekvensen tilsier. Dette settet speiler den profilen, og algebraen er derfor merkbart tyngre enn i de to første.
Det betyr ikke at settet er urimelig. Metodene er de samme — det er eksponentene som er stygge. Regn nøye, forenkle underveis, og kontroller mot bibetingelsen.
Sammen dekker de tre settene sjangrene P1, SU, LG, FD, NK, HD, DA, EL, PR, HG og OM. De tre siste — IN, IT og SR — dekkes av sant/usant-drillen i kap. 11.1 og prøvene i Del 10.
Ett råd om Oppgave 5: symmetrien må begrunnes, ikke bare påstås. Og klassifiseringen gjøres ved å sammenligne funksjonsverdier — andreordensbetingelse under bibetingelse er ikke pensum.
Alle oppgaver, tall og innramminger er nyskrevet av Skolesaga. Settet er kalibrert mot formatet i arkivet, ikke kopiert fra det, og er ikke et offisielt UiO-sett.
Ta dette settet sist. Har du ikke gjort øvingseksamen 1 og 2, begynn der — de dekker de mest frekvente sjangrene, og dette settet forutsetter at grunnmetodene sitter.
Øvingseksamen 3
ECON1100-lignende sett — Matematikk I for økonomer, utsatt-profil
Varighet: 3 timer. Ingen hjelpemidler. 100 poeng — poengsummen står ved hvert delpunkt.
Om poengfordelingen: på de virkelige settene presiserer sensor at poengene fordeles likt mellom delpunktene innen hver oppgave, slik at jevn innsats lønner seg og det ikke svarer seg å bruke uforholdsmessig lang tid på ett punkt. Her er de tyngste delpunktene vektet et par poeng høyere enn de letteste, men totalen per oppgave er den samme.
Alle svar skal begrunnes. Ubegrunnede konklusjoner gir ingen uttelling.
---
Oppgave 1 (20 poeng) — Partiellderivasjon
Finn de partiellderiverte som er etterspurt. Forenkle svarene.
a) (5 p) La . Finn , og forenkle så langt som mulig.
b) (5 p) La . Finn .
c) (5 p) La . Finn ved logaritmisk derivasjon.
d) (5 p) La . Finn , og regn ut verdien i punktet .
---
Oppgave 2 (25 poeng) — Sant eller usant
Avgjør om hver påstand er sann eller usann, og begrunn. Ubegrunnet svar gir null poeng. (5 poeng per påstand.)
a) For vil en dobling av begge innsatsfaktorer mer enn doble produksjonen.
b) Er homogen av grad , gjelder .
c) For er .
d) Et globalt minimum på et lukket område kan vises ved å sette inn noen -verdier og sammenligne.
e)
---
Oppgave 3 (22 poeng) — Kostnadsminimering med CES-teknologi
En bedrift har CES-teknologien
og skal produsere . Kapitalprisen er og lønna .
a) (5 p) Bestem substitusjonsparameteren og skalaparameteren, og finn substitusjonselastisiteten . Tolk tallet.
b) (6 p) Utled tangeringsbetingelsen for denne teknologien, og vis at faktorforholdet er uavhengig av .
c) (7 p) Finn , og den minimale kostnaden.
d) (4 p) Bestem homogenitetsgraden til , og si hva slags skalautbytte teknologien har.
---
Oppgave 4 (18 poeng) — Profittmaksimering og komparativ statikk
En bedrift har produktfunksjonen , selger til pris og betaler lønn .
a) (5 p) Finn den profittmaksimerende sysselsettingen og profitten. Kontroller andreordensbetingelsen, og si om maksimum er lokalt eller globalt.
b) (7 p) Finn ved implisitt derivasjon av førsteordensbetingelsen, og regn ut tallverdien. Kontroller ved å finne eksplisitt.
c) (6 p) Vis generelt at for enhver produktfunksjon med , og tolk resultatet økonomisk.
---
Oppgave 5 (15 poeng) — Nyttemaksimering med variabler
En kommune fordeler et budsjett på mellom fire like kostbare tiltak, hvert med pris per enhet. Samlet nytte er
a) (5 p) Sett opp Lagrange-funksjonen og førsteordensbetingelsene.
b) (6 p) Begrunn at løsningen er symmetrisk, og finn og .
c) (4 p) Kommunen vurderer fordelingen i stedet. Vis at den er tillatt, og avgjør ved å sammenligne funksjonsverdier om den er bedre eller dårligere enn den symmetriske.
---
Slutt på settet. Løsningsforslagene ligger i boksene under — én per oppgave.
Etter settet — og etter boka
Sjekkliste — kryss av:
☐ Jeg forenklet til i 1a).
☐ Jeg trakk ut fellesfaktoren i 1b).
☐ Jeg brukte og ikke i 2a).
☐ Jeg talte leddene i differensialet i 2c) — tre variabler gir tre ledd.
☐ Jeg viste at parentesen forkortes bort i tangeringsbetingelsen i 3b).
☐ Jeg tok tredjerota av produksjonskravet før innsetting i 3c).
☐ Jeg brukte kjerneregelen i den implisitte derivasjonen i 4b).
☐ Jeg knyttet fortegnet i 4c) til andreordensbetingelsen.
☐ Jeg begrunnet symmetrien i 5b) i stedet for å påstå den.
☐ Jeg sjekket at fordelingen i 5c) faktisk var tillatt før jeg sammenlignet.
---
Du er gjennom hele boka
Har du tatt alle tre øvingseksamenene på tid, har du sett hver sjanger som bærer poeng i dette faget — flere av dem to og tre ganger.
De tre tingene som skiller besvarelsene, i denne rekkefølgen:
1. Begrunnelse på sant/usant. Oppgave 2 er verdt en firedel av settet, og ubegrunnet ja eller nei gir null. Ingen annen enkeltvane er verdt like mye.
2. Kontroll av eget svar. Sett løsningen tilbake i bibetingelsen eller førsteordensbetingelsen. Det tar sekunder og fanger nesten alt.
3. Forenkling. Åpenbar forenkling kreves for full uttelling, og et uforenklet sluttuttrykk koster poeng selv når alt annet er riktig.
Er noe fortsatt vaklende, gå tilbake til drillkapitlene framfor teorikapitlene: kap. 1.6 for partiellderivasjon, kap. 4.5 for funksjonsdrøfting, kap. 8.5 for Lagrange, kap. 9.3 for produsentteori og kap. 11.1 for sant/usant.
Og husk hva C betyr: det er en god og vanlig karakter, særlig i første semester. Boka er bygget for å gjøre gapet til A synlig som en meny av konkrete vaner — ikke for å antyde at noe mindre er et nederlag.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.