8.5 Drill: Lagrange fra ende til annen
Sjangerdrill på den tyngste storoppgaven: oppsett → FOB → eliminér $\lambda$ → optimal etterspørsel → omhyllingsteorem, i både nyttemaks- og kostnadsmin-innramming.
Sjanger LG — Lagrange og betinget optimering — står i 13 av 16 sett i arkivet (81 %): 8 av 9 ordinære og 5 av 7 utsatte. Oppgaven er verdt 20–36 poeng.
Variantene som faktisk har forekommet, og som drilles her:
- Nyttemaksimering med logaritmisk nytte — den vanligste formen i de ordinære settene.
- Nyttemaksimering med Cobb-Douglas i potensform, .
- Nyttemaksimering med en sum av kvadratrøtter — en form der budsjettandelene ikke er faste.
- Kostnadsminimering under et produksjonskrav — vanligst i de utsatte settene.
- variabler med symmetri — én generell betingelse, symmetrien begrunnet.
- Omhyllingsteoremet som halepunkt — «hvor mye stiger nytten hvis budsjettet øker?»
Slik er kapitlet bygget: løsningsoppskriften i sju steg, ett gjennomregnet eksamenscase med kommentarer om hvor poengene ligger, og deretter tolv oppgaver som roterer variantene.
Tidsanslag: 85 minutter. Det er en lang økt, og den er delt med pausepunkter. Ta gjerne seks oppgaver i dag og seks i morgen — men regn dem for hånd.
Kilde for tallene: Skolesagas gjennomgang av 16 eksamenssett fra Økonomisk institutt, UiO (9 ordinære, 7 utsatte, V2018–H2025), hvorav 14 med offisiell sensorveiledning.
Løsningsoppskriften — sju steg
Denne rekkefølgen dekker alle variantene av sjangeren. Følg den fra topp til bunn, og hopp bare over steg oppgaven ikke ber om.
Steg 1 — identifiser og sett opp. Skriv ned hva som er målfunksjon og hva som er bibetingelse , og sett opp
Skriv også ned definisjonsområdet med én gang: krever positive argumenter, kvadratrot krever ikke-negative.
Steg 2 — nummererte førsteordensbetingelser. Skriv FOB (1), FOB (2) og bibetingelsen som FOB (3). Ved variabler: én generell betingelse med «for ».
Steg 3 — eliminér . Del den ene FOB på den andre. Det gir tangeringsbetingelsen
Rydd den til en enkel sammenheng mellom og før du går videre.
Steg 4 — sett inn i bibetingelsen og løs. Nå har du to likninger og to ukjente. Finn og , og deretter fra en av de opprinnelige betingelsene.
Steg 5 — forkast røtter utenfor definisjonsområdet. Kom det opp en negativ rot der logaritmen krever positive verdier, skriv én setning om at den forkastes og hvorfor.
Steg 6 — tolk og bruk omhyllingsteoremet hvis oppgaven ber om det. Skyggepris i konsumentproblemet, grensekostnad i produsentproblemet. Endringer i parametere: , brukt direkte.
Steg 7 — forenkle og kontroller. Sluttuttrykket skal være forenklet. Sett svaret tilbake i bibetingelsen og i minst én FOB. Skriv en verbal konklusjonssetning.
Ved variabler kommer symmetriargumentet inn mellom steg 3 og 4: løs den generelle betingelsen for , og vis at høyresiden ikke inneholder . Ved klassifisering sammenlignes funksjonsverdiene i kandidatpunktene — aldri en andreordensbetingelse under bibetingelse.
enhetskostnadene er og millioner kroner, og budsjettet er millioner.
a) Sett opp Lagrange-funksjonen og førsteordensbetingelsene.
b) Finn den optimale fordelingen og , og multiplikatoren .
c) Tolk .
d) Budsjettet økes med 6 millioner. Hvor mye stiger den maksimale samfunnsnytten?
e) Hva skjer med den maksimale nytten hvis stiger med 0,5?
Målfunksjonen er samfunnsnytten, bibetingelsen er budsjettet. Definisjonsområdet er og , siden logaritmene krever det.
> Her ligger de første poengene. Et korrekt oppsett med nummererte betingelser gir uttelling uansett hva som skjer videre. Merk at definisjonsområdet er skrevet ned allerede nå — ikke fordi det trengs i dette problemet, men fordi vanen er billig og redder deg i de oppgavene der det trengs.
b) Steg 3 — eliminér . Del FOB (1) på FOB (2):
> Metodevalget er poenget her. Deling er sensors foretrukne vei, og den er verdt å navngi: «jeg eliminerer ved å dele FOB (1) på FOB (2)».
Steg 4 — sett inn i bibetingelsen:
Multiplikatoren fra FOB (1):
> Merk at her ikke betyr like utgifter. Utgiftene er på klimatilpasning og på utslippskutt — altså to tredjedeler og en tredjedel, som vektene og tilsier. At mengdene tilfeldigvis ble like, kommer av at prisforholdet er det samme som vektforholdet.
Steg 7 — kontroll. Bibetingelsen: ✓. FOB (2): mot ✓.
c) Steg 6 — tolkning av .
Multiplikatoren er skyggeprisen på budsjettet: verdien av én million kroner ekstra, målt i nytteenheter. Her er den .
> En tolkning i ord kreves, ikke bare tallet. «» alene gir mindre uttelling enn « betyr at én million kroner mer i budsjett løfter den maksimale samfunnsnytten med omtrent enheter».
d) Omhyllingsteoremet. Budsjettet står i bibetingelsen, så
Med blir endringen omtrent
> Sensor forventer direkte bruk her. Å regne hele problemet på nytt med er ikke galt, men det er tidsbruk uten ekstra poeng.
Til kontroll, den eksakte endringen: med blir og , altså
Tilnærmingen er god, og ordet «omtrent» hører med i svaret.
e) Prisøkning. Nå er parameteren en pris:
Med blir endringen omtrent
Den maksimale nytten faller altså med rundt enheter.
> Fortegnskontroll: dyrere tiltak gjør landet dårligere stilt ✓. Får du et positivt tall her, har du mistet et minustegn.
Verbal konklusjon: landet bør bruke 80 millioner på klimatilpasning og 40 millioner på utslippskutt. Én million ekstra er verdt omtrent nytteenheter, og en prisøkning på 0,5 millioner per enhet klimatilpasning koster omtrent ti ganger så mye som én million ekstra er verdt.
Hver av oppgavene under er bygget for å utløse minst én av disse.
1. Rot utenfor definisjonsområdet tatt med — dette er feil #11: å beholde en rot som ikke ligger i definisjonsområdet i Lagrange-løsningen. Skriv definisjonsområdet ned i steg 1, og forkast med én setning.
2. Andreordensbetingelse under bibetingelse brukt. Den finnes ikke i dette faget. Klassifisering gjøres ved å sammenligne funksjonsverdier (kap. 8.4).
3. Omhyllingsteoremet reutledet i stedet for brukt. Sensor forventer direkte bruk; en utledning koster tid uten uttelling.
4. Symmetri påstått uten begrunnelse. To setninger kreves: betingelsene er identiske, og høyresiden inneholder ingen indeks.
5. Uforenklet sluttsvar. er ikke ferdig; er det. Åpenbar forenkling kreves for full uttelling.
Et sjette punkt som ikke er en feil, men en vane: kontroller alltid ved å sette svaret tilbake i bibetingelsen. Det tar 20 sekunder.
Drilloppgavene
Tolv oppgaver som roterer variantene. De første er rene gjennomkjøringer av oppskriften; de siste har halepunkter og feller.
Oppgave 1–4 (~30 min): nyttemaksimering i tre former.
Oppgave 5–8 (~28 min): kostnadsminimering, variabler, omhyllingsteorem.
Oppgave 9–12 (~27 min): eksamensnivå med halepunkter, forkasting og klassifisering.
Regn dem for hånd, og les fasiten som sensor: er metodevalget navngitt, er kontrollen gjort, er sluttsvaret forenklet?
Finn , og , og kontroller svaret.
Finn , og , og oppgi budsjettandelene.
Finn og .
Finn , , nytteverdien og . Er budsjettandelene like som i en Cobb-Douglas-modell?
— naturlig pausepunkt —
En bedrift har produktfunksjonen , faktorpriser og , og må produsere .
a) Finn , og den minimale kostnaden.
b) Finn og tolk den.
En bedrift har , kapitalpris , lønn og produksjonskrav .
a) Finn , og .
b) Bruk omhyllingsteoremet til å finne hvor mye kostnaden stiger hvis lønna øker med én krone.
En kommune fordeler et budsjett på millioner mellom likestilte tiltak. Samlet nytte er , og hvert tiltak koster millioner per enhet.
a) Skriv den generelle førsteordensbetingelsen og begrunn symmetrien.
b) Finn og .
c) Hvor mye stiger den maksimale nytten hvis budsjettet øker med én million?
Ta utgangspunkt i oppgave 1: under , med , og .
a) Hvor mye stiger den maksimale nytten hvis budsjettet øker fra 90 til 92?
b) Hvor mye faller den hvis prisen på gode 1 stiger fra 3 til 3,2?
c) Hvilken av de to endringene betyr mest?
— naturlig pausepunkt —
der og . Finn , og , og skriv eksplisitt hvilken rot som forkastes og hvorfor.
på sirkelen . Begrunn at konklusjonen er global, og forklar hvorfor du ikke bruker en andreordensbetingelse.
a) Skriv FOB og utled tangeringsbetingelsen.
b) Vis at .
c) Anta at nytten omformes til . Vis at tangeringsbetingelsen blir den samme, og forklar hva det betyr.
En bedrift produserer med og har faktorpriser og . Den må levere enheter.
a) Utled betinget faktoretterspørsel og og kostnadsfunksjonen .
b) Finn på to måter: fra førsteordensbetingelsene, og ved å derivere .
c) Vis at , og forklar resultatet.
d) Regn ut alt for , , , og kontroller.
Begrepsbank
Begrepsbanken er flashcard- og repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.
Stegene er de samme i nyttemaksimering, kostnadsminimering og -variabel-oppgaver. Det er innrammingen som varierer, ikke metoden.
Derfor lønner det seg alltid å skrive oppsettet, selv om du ikke rekker resten. Et tomt ark gir null; et korrekt med FOB gir de første poengene.
Ordene billigst og minst mulig kostnad peker på kostnadsminimering; hvor mye stiger peker på omhyllingsteoremet.
Ser du en sum med indeks og like priser, er det symmetri som skal begrunnes. Ser du eller kvadratrot, skal definisjonsområdet skrives ned først.
Du må fortsatt vise veien dit — resultatet alene gir ikke poeng. Men avviker svaret ditt fra formelen, vet du at det er en regnefeil et sted.
Å overføre «halve budsjettet på hvert gode» til en sum av kvadratrøtter er en felle som ser plausibel ut. Test alltid ved å regne ut og se om prisene faller ut.
Blir elimineringen rotete etter fem minutter, sjekk om du har snudd en brøk. Det er den vanligste årsaken til at regningen løper løpsk.
Holder alle tre, er svaret et gyldig kandidatpunkt. Holder de ikke, har du en regnefeil du kan finne før sensor gjør det.
Mer budsjett er bedre, dyrere varer er verre, dyrere innsatsfaktorer koster mer. Bryter svaret ditt med en av disse, let etter et tapt minustegn.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.