Læringsmål

Oversikt over læringsmål dekket i STV1400 Offentlig politikk og administrasjon

Kilde: Læringsmålene er utformet av Skolesaga på grunnlag av emnets eksamensoppgaver, sensorveiledninger og emnebeskrivelse. De er ikke institusjonens offisielle læringsutbyttebeskrivelser.

152 kompetansemål38 av 38 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

•kunne gjøre rede for hvordan eksamen i STV1400 er satt sammen i dag, og for hva det betyr at begge de valgte besvarelsene må bestås
0.1Slik testes STV1400
•kunne forklare hvorfor en besvarelse uten drøfting ikke kan nå C, og hva som skiller nivåene fra E til A
0.1Slik testes STV1400
•kunne kjenne igjen hvilken type svar en oppgaveformulering bestiller, ut fra instruksjonsverbet
0.1Slik testes STV1400
•kunne bruke temafordelingen i eksamensarkivet til å legge en leseplan som dekker både det statlige og det kommunale nivået
0.1Slik testes STV1400
•kunne bygge et essay i fire trinn, og plassere begrepsavklaringen slik at den også dekker begrepene som først dukker opp i drøftingsdelen
0.2Essayhåndverket — redegjør, drøft og forankre
•kunne skille en reell drøfting fra en redegjørelse i forkledning, og selv skrive en avveining der to hensyn settes opp mot hverandre
0.2Essayhåndverket — redegjør, drøft og forankre
•kunne forankre et teoretisk poeng i et navngitt norsk forvaltningseksempel som bygger argumentet i stedet for å pynte på det
0.2Essayhåndverket — redegjør, drøft og forankre
•kunne disponere fire timer slik at begge besvarelsene blir omtrent like fyldige, og vite hva som gjøres når den første tar for lang tid
0.2Essayhåndverket — redegjør, drøft og forankre
•kunne forklare hva det betyr at Norge er en enhetsstat, og hva det innebærer for kommunenes stilling
1.1Kommunen i det norske styringssystemet — organisering og oppgaver
•kunne skrive organiseringsleddet i en redegjørelse om statlig styring, med inndeling og funksjonsfordeling som to navngitte ledd
1.1Kommunen i det norske styringssystemet — organisering og oppgaver
•kunne skille generalistkommune som prinsipp fra generalistkommune som lokalstyreordning, og forklare hvorfor forvekslingen svekker et svar
1.1Kommunen i det norske styringssystemet — organisering og oppgaver
•kunne drøfte om alle kommuner bør ha samme oppgaver, med argumenter fra begge sider og minst ett navngitt norsk reformeksempel
1.1Kommunen i det norske styringssystemet — organisering og oppgaver
•kunne redegjøre for de tre kategoriene statlige styringsvirkemidler og fylle hver av dem med innhold og et norsk eksempel
1.2Statens styringsvirkemidler — lov, økonomi og pedagogikk
•kunne forklare hvorfor øremerkede tilskudd virker prisvridende, og hva som skiller dem fra rammetilskudd
1.2Statens styringsvirkemidler — lov, økonomi og pedagogikk
•kunne forklare hva inntektssystemet gjør, og skille inntektsutjevning fra utgiftsutjevning
1.2Statens styringsvirkemidler — lov, økonomi og pedagogikk
•kunne drøfte detaljstyring mot rammestyring med argumenter fra begge sider, og gradere hvor mye hvert virkemiddel binder kommunen
1.2Statens styringsvirkemidler — lov, økonomi og pedagogikk
•kunne forklare hva et strukturvirkemiddel er, og bruke kommunereformen som eksempel på frivillighet under press
1.3Statlig styring i praksis — reformer og styrbarhet
•kunne drøfte om den statlige styringen har økt, ved å skille mellom juridisk og økonomisk detaljstyring
1.3Statlig styring i praksis — reformer og styrbarhet
•kunne kjøre begge drøftingsvinklene på styringsoppgaven — lokaldemokrati og allokeringseffektivitet — og vise når de trekker i hver sin retning
1.3Statlig styring i praksis — reformer og styrbarhet
•kunne lande betinget i et politisk omstridt spørsmål, ved å gjøre vektingen bak konklusjonen eksplisitt
1.3Statlig styring i praksis — reformer og styrbarhet
•kunne gjengi organiseringen av kommunesektoren og de tre styringsvirkemidlene under tidspress
1.PPrøver til del 1: Statlig styring av kommunesektoren
•kunne skille rammetilskudd fra øremerket tilskudd og forklare prisvridningen uten å slå opp
1.PPrøver til del 1: Statlig styring av kommunesektoren
•kunne disponere en full redegjør-og-drøft-oppgave om statlig styring på eksamensnivå
1.PPrøver til del 1: Statlig styring av kommunesektoren
•kunne prøve en påstand om statlig styring og selvstyre med norsk empiri på begge sider
1.PPrøver til del 1: Statlig styring av kommunesektoren
•kunne forklare hva som skiller indre fra ytre fristilling, og vise begge med et navngitt norsk eksempel
2.1Fristilling — indre og ytre, vertikal og horisontal
•kunne plassere en statlig virksomhet på skalaen fra forvaltningsorgan til aksjeselskap, og si hvilke styringsredskaper statsråden har igjen på hvert trinn
2.1Fristilling — indre og ytre, vertikal og horisontal
•kunne gradere styringssvekkelsen fra indre fristilling via ytre fristilling til minoritetseierskap, og forklare hva som overtar i hvert tilfelle
2.1Fristilling — indre og ytre, vertikal og horisontal
•kunne drøfte fristilling mot demokratisk kontroll med argumenter fra begge sider, og skille det faglige spørsmålet fra verdispørsmålet
2.1Fristilling — indre og ytre, vertikal og horisontal
•kunne forklare New Public Management som en handlekurv av elementer som kan plukkes hver for seg, og si hvilke Norge har plukket
2.2New Public Management — handlekurven og virkemidlene
•kunne skille konkurranseutsetting fra privatisering og fra fritt brukervalg, og vise hvert av dem med et navngitt norsk eksempel
2.2New Public Management — handlekurven og virkemidlene
•kunne forklare hvordan mål- og resultatstyring skiller seg fra regelstyring, og hva målforskyvning er
2.2New Public Management — handlekurven og virkemidlene
•kunne drøfte hva markedsmekanismer gjør med politisk styring, med argumenter fra begge sider og med begge forvaltningsnivåer
2.2New Public Management — handlekurven og virkemidlene
•kunne forklare hva post-NPM er, og hvilket problem reformene svarer på
2.3Post-NPM og styringsreformenes pendel
•kunne skille post-NPM fra New Public Management på diagnose, retning og virkemidler, og vise at bølgene legger seg oppå hverandre
2.3Post-NPM og styringsreformenes pendel
•kunne forklare hvorfor gjenstridige tverrsektorielle problemer ikke lar seg løse innenfor sektorgrensene
2.3Post-NPM og styringsreformenes pendel
•kunne drøfte om samordningsreformene har gjenopprettet politisk styring, med samordningens pris skrevet ut på begge sider
2.3Post-NPM og styringsreformenes pendel
•kunne skille indre fra ytre fristilling og plassere en virksomhet på skalaen over tilknytningsformer under tidspress
2.PPrøver til del 2: Fristilling og New Public Management
•kunne holde konkurranseutsetting, privatisering og fritt brukervalg fra hverandre uten å slå opp
2.PPrøver til del 2: Fristilling og New Public Management
•kunne disponere en full redegjør-og-drøft-oppgave om fristilling og statsrådens styring på eksamensnivå
2.PPrøver til del 2: Fristilling og New Public Management
•kunne prøve en påstand om fristilling og politisk styring med norsk empiri på begge sider
2.PPrøver til del 2: Fristilling og New Public Management
•kunne forklare hva en idealtype er, og hvorfor Webers byråkratimodell er en målestokk og ikke en beskrivelse
3.1Det ansvarlige byråkrati — Webers idealtype
•kunne fylle hvert av byråkratiets kjennetegn med innhold — hva det er, hva det er godt for og hva det koster
3.1Det ansvarlige byråkrati — Webers idealtype
•kunne måle dagens norske sentralforvaltning mot modellen med navngitte lover, ordninger og styringsdokumenter på både treff og avvik
3.1Det ansvarlige byråkrati — Webers idealtype
•kunne drøfte om de klassiske byråkrativerdiene lever videre eller er under press, med argumenter fra begge sider
3.1Det ansvarlige byråkrati — Webers idealtype
•kunne forklare hva det representative byråkratiet hevder, og gi begge begrunnelsene modellen bygger på
3.2Det representative byråkrati — speiling og representasjon
•kunne skille passiv fra aktiv representasjon og forklare hvorfor det ene ikke uten videre gir det andre
3.2Det representative byråkrati — speiling og representasjon
•kunne stille det ansvarlige og det representative byråkratiet opp mot hverandre på faste sammenligningsakser med norsk forankring på begge
3.2Det representative byråkrati — speiling og representasjon
•kunne drøfte rekruttering til statsforvaltningen med argumenter fra begge sider, og skille det faglige spørsmålet fra verdispørsmålet
3.2Det representative byråkrati — speiling og representasjon
•kunne gjengi Webers kjennetegn fylt med innhold under tidspress, ikke bare som en liste
3.PPrøver til del 3: Byråkratimodeller
•kunne holde passiv og aktiv representasjon fra hverandre, og moderat kvotering fra radikal, uten å slå opp
3.PPrøver til del 3: Byråkratimodeller
•kunne disponere en full redegjør-og-drøft-oppgave om idealtypen målt mot norsk sentralforvaltning på eksamensnivå
3.PPrøver til del 3: Byråkratimodeller
•kunne stille de to byråkratimodellene opp mot hverandre på faste akser og drøfte hva de betyr for skillet mellom politikk og administrasjon
3.PPrøver til del 3: Byråkratimodeller
•kunne skille departement, direktorat og tilsyn på oppgaver, styringsrelasjon og selvstendighet, og gi et navngitt norsk eksempel på hver
4.1Sentralforvaltningens organisering — departement, direktorat, tilsyn
•kunne forklare instruksjonsmyndighet og omgjøringsmyndighet, og si hva en statsråd faktisk kan og ikke kan gjøre med en enkeltsak i en underliggende etat
4.1Sentralforvaltningens organisering — departement, direktorat, tilsyn
•kunne begrunne sektorprinsippet i ministeransvaret og forklare hvordan silostrukturen følger av det
4.1Sentralforvaltningens organisering — departement, direktorat, tilsyn
•kunne drøfte spesialisering mot samordning med argumenter fra begge sider, og skille det faglige spørsmålet fra verdispørsmålet
4.1Sentralforvaltningens organisering — departement, direktorat, tilsyn
•kunne forklare hva politisk lojalitet, partipolitisk nøytralitet og faglig uavhengighet krever i praksis, og vise hvor de kolliderer
4.2Forvaltningens verdier og embetsrollen
•kunne bruke embetsverkets plikter på en konkret situasjon og si hvilken plikt som veier tyngst når
4.2Forvaltningens verdier og embetsrollen
•kunne veie Christensens fem prinsipper mot hverandre i vurderingen av et forvaltningstiltak
4.2Forvaltningens verdier og embetsrollen
•kunne prøve påstanden om et mer politisert embetsverk med argumenter og norsk empiri på begge sider, og skille de tre betydningene av politisering
4.2Forvaltningens verdier og embetsrollen
•kunne beskrive personalsammensetningen i norsk sentralforvaltning langs flere dimensjoner og forklare utviklingstrekket i rekrutteringen
4.3Personalsammensetning og embetsverket i praksis
•kunne skille politisk ledelse fra embetsverk og forklare hvorfor kvalifikasjonsprinsippet er en systembetingelse for partipolitisk nøytralitet
4.3Personalsammensetning og embetsverket i praksis
•kunne si hvilke betingelser som må være oppfylt for at sammensetningen skal kunne påvirke beslutninger, og hvilken motkraft som virker
4.3Personalsammensetning og embetsverket i praksis
•kunne drøfte meritokrati mot representativitet med argumenter fra begge sider, og skille det faglige spørsmålet fra verdispørsmålet
4.3Personalsammensetning og embetsverket i praksis
•kunne skille departement, direktorat og tilsyn og plassere instruksjons- og omgjøringsmyndighet under tidspress
4.PPrøver til del 4: Sentralforvaltningen, verdier og embetsrollen
•kunne forklare de tre verdiene i embetsrollen med innhold, ikke som en liste
4.PPrøver til del 4: Sentralforvaltningen, verdier og embetsrollen
•kunne prøve en påstand om politisk lojalitet med norsk empiri på begge sider
4.PPrøver til del 4: Sentralforvaltningen, verdier og embetsrollen
•kunne disponere en full redegjør-og-drøft-oppgave om organisering og samordning på eksamensnivå
4.PPrøver til del 4: Sentralforvaltningen, verdier og embetsrollen
•kunne forklare hva et velferdsregime er, og hvorfor de tre typene sorterer land i stedet for å rangere dem
5.1Velferdsregimene — Esping-Andersen og den nordiske modellen
•kunne fylle hvert av de tre regimene med innhold — hvem som bærer ansvaret, hva som utløser retten, hvordan det finansieres og hvilke skiller det skaper
5.1Velferdsregimene — Esping-Andersen og den nordiske modellen
•kunne bruke de-kommodifisering og de-familisering som akser til å vurdere en navngitt norsk ordning, ikke bare som merkelapper på et land
5.1Velferdsregimene — Esping-Andersen og den nordiske modellen
•kunne drøfte hva den norske modellens brede innretning betyr for utjevning mellom grupper, med argumenter fra begge sider
5.1Velferdsregimene — Esping-Andersen og den nordiske modellen
•kunne forklare hva som skiller universelle fra behovsprøvde ytelser, og skille retten fra beløpet
5.2Universalisme, residualisme og omfordeling
•kunne bruke de navngitte hensynene i avveiningen — treffsikkerhet, terskler og ikke-bruk, kostnad, stigmatisering, legitimitet og avkorting — slik at de veies mot hverandre
5.2Universalisme, residualisme og omfordeling
•kunne definere relativ fattigdom, vedvarende lavinntekt og gini-koeffisienten presist, og si hva hvert mål ikke fanger
5.2Universalisme, residualisme og omfordeling
•kunne drøfte tiltak mot lavinntekt med argumenter fra begge sider og med navngitte norske ordninger som belegg
5.2Universalisme, residualisme og omfordeling
•kunne skille bærekraftsutfordringen fra legitimitetsutfordringen, og forklare hvordan de virker på hverandre
5.3Velferdsstatens utfordringer og velferdsmåling
•kunne forklare hvorfor sysselsettingsandelen, og ikke forsørgerbrøken alene, er den variabelen modellens finansiering henger på
5.3Velferdsstatens utfordringer og velferdsmåling
•kunne forklare hva objektive, subjektive, ressursbaserte og resultatbaserte mål på velferd fanger og ikke fanger
5.3Velferdsstatens utfordringer og velferdsmåling
•kunne drøfte modellens bærekraft med argumenter fra begge sider, forankret i navngitte norske dokumenter og grep
5.3Velferdsstatens utfordringer og velferdsmåling
•kunne gjengi de tre velferdsregimene fylt med innhold under tidspress, ikke bare som tre navn
5.PPrøver til del 5: Velferdsstaten
•kunne holde universalisme og behovsprøving, treffsikkerhet og dekningsgrad og relativ og absolutt fattigdom fra hverandre uten å slå opp
5.PPrøver til del 5: Velferdsstaten
•kunne disponere en full redegjør-og-drøft-oppgave om den norske velferdsstatens innretning på eksamensnivå
5.PPrøver til del 5: Velferdsstaten
•kunne prøve en påstand om velferdsmodellens innretning på dens egne premisser, med norsk forankring og betinget landing
5.PPrøver til del 5: Velferdsstaten
•kunne forklare de fire leddene i den demokratiske styringskjeden med delegasjonsform og kontrollform i hvert
6.1Den parlamentariske styringskjeden — delegasjon og kontroll
•kunne bruke prinsipal–agent-modellen til å si presist hva som er svekket i et ledd, og skille kanalskifte fra reell svekkelse og brudd
6.1Den parlamentariske styringskjeden — delegasjon og kontroll
•kunne sammenligne parlamentarisme og presidentsystem og si hva forskjellen gjør med kjeden som modell
6.1Den parlamentariske styringskjeden — delegasjon og kontroll
•kunne drøfte hvor kjeden svekkes i norsk forvaltning med navngitt norsk empiri, og skille det faglige spørsmålet fra verdispørsmålet
6.1Den parlamentariske styringskjeden — delegasjon og kontroll
•kunne forklare Stortingets tre hovedoppgaver med det maktmidlet hver av dem faktisk gir
6.2Storting mot regjering — parlamentarismens variasjoner
•kunne sortere kontrollvirkemidlene som en trapp og forklare hva Riksrevisjonen og kontroll- og konstitusjonskomiteen løser hver for seg
6.2Storting mot regjering — parlamentarismens variasjoner
•kunne bruke regjeringens parlamentariske grunnlag som forklaring på at maktforholdet varierer, og skille kontraktsparlamentarisme fra koalisjon
6.2Storting mot regjering — parlamentarismens variasjoner
•kunne prøve påstanden om at maktforholdet veksler som flo og fjære, med argumenter og norsk empiri på begge sider
6.2Storting mot regjering — parlamentarismens variasjoner
•kunne forklare styringskjedens fire ledd med delegasjonsform og kontrollform under tidspress
6.PPrøver til del 6: Styringskjeden og Stortinget
•kunne sortere Stortingets kontrollvirkemidler etter tyngde og si hva hvert av kontrollorganene løser
6.PPrøver til del 6: Styringskjeden og Stortinget
•kunne skille nabobegrepene i Del 6 fra hverandre: kontroll og styring, mistillit og riksrett, kontraktsparlamentarisme og koalisjon
6.PPrøver til del 6: Styringskjeden og Stortinget
•kunne disponere en full redegjør-og-drøft-oppgave om styringskjeden og mindretallsregjering på eksamensnivå
6.PPrøver til del 6: Styringskjeden og Stortinget
•kunne forklare hvorfor kommunal autonomi er et gradsspørsmål, og måle den langs minst to av de fire dimensjonene med et navngitt norsk eksempel
7.1Kommunalt selvstyre og lokaldemokrati
•kunne bruke autonomimodellen og integrasjonsmodellen som analyseakser på en konkret norsk ordning, og skrive ut begge lesningene
7.1Kommunalt selvstyre og lokaldemokrati
•kunne gjengi de fem begrunnelsene for statlig styring fylt med innhold, og si hvor hver av dem slutter å gjelde
7.1Kommunalt selvstyre og lokaldemokrati
•kunne skille lokaldemokratiets to funksjoner fra hverandre og bruke skillet til å drøfte hva statlig styring faktisk svekker
7.1Kommunalt selvstyre og lokaldemokrati
•kunne forklare offentlig sektors tre funksjoner og si hvilket forvaltningsnivå hver av dem hører hjemme på
7.2Samfunnsøkonomisk begrunnelse for offentlig sektor
•kunne skille private fra kollektive goder ved hjelp av begge dimensjonene, og forklare hvorfor det offentlige også produserer private goder
7.2Samfunnsøkonomisk begrunnelse for offentlig sektor
•kunne definere allokeringseffektivitet og holde begrepet fra kostnadseffektivitet i en drøfting av kommunestruktur
7.2Samfunnsøkonomisk begrunnelse for offentlig sektor
•kunne bruke Oates' desentraliseringsteorem begge veier på navngitte norske oppgaver, med forutsetningene som selve resonnementet
7.2Samfunnsøkonomisk begrunnelse for offentlig sektor
•kunne gjengi fylkeskommunens fire faser med begrunnelsen som skifter i hver, ikke bare årstallene
7.3Fylkeskommunen, regionnivået og lokalstyreordninger
•kunne forklare hvorfor sykehusoverføringen i 2002 er vendepunktet i fylkeskommunens historie
7.3Fylkeskommunen, regionnivået og lokalstyreordninger
•kunne bruke firfeltstabellen for lokalstyreordninger til å plassere norske organer og si hva plasseringen betyr
7.3Fylkeskommunen, regionnivået og lokalstyreordninger
•kunne drøfte det regionale nivåets framtid ved å skille spørsmålet om oppgavene fra spørsmålet om ordningen
7.3Fylkeskommunen, regionnivået og lokalstyreordninger
•kunne skille innbyggerinitiert fra kommunalt organisert deltakelse og forklare hva som følger av hvem som setter dagsordenen
7.4Politisk deltakelse og kommunal politisk organisering
•kunne plassere navngitte norske medvirkningsordninger på deltakelsestrappen og begrunne plasseringen med hvem som har siste ord
7.4Politisk deltakelse og kommunal politisk organisering
•kunne bruke trappen kritisk ved å si hva den ikke måler, blant annet hvem som faktisk deltar
7.4Politisk deltakelse og kommunal politisk organisering
•kunne sammenligne formannskapsmodellen og den parlamentariske modellen som to ulike avveininger mellom bredde og ansvarlighet
7.4Politisk deltakelse og kommunal politisk organisering
•kunne holde autonomi og selvstyre, private og kollektive goder og allokerings- og kostnadseffektivitet fra hverandre under tidspress
7.PPrøver til del 7: Kommunalt selvstyre, samfunnsøkonomi og lokalstyret
•kunne gjengi fylkeskommunens faser og plassere norske organer i firfeltstabellen for lokalstyreordninger uten å slå opp
7.PPrøver til del 7: Kommunalt selvstyre, samfunnsøkonomi og lokalstyret
•kunne disponere en full redegjør-og-drøft-oppgave om statens virkemidler med Oates' desentraliseringsteorem som drøftingsakse
7.PPrøver til del 7: Kommunalt selvstyre, samfunnsøkonomi og lokalstyret
•kunne drøfte hva statlig styring gjør med lokaldemokratiet ved å skille dets to funksjoner, med norsk forankring og betinget landing
7.PPrøver til del 7: Kommunalt selvstyre, samfunnsøkonomi og lokalstyret
•kunne forklare hva som gjør EØS-avtalen dynamisk og tidsubegrenset, og hvorfor homogenitetsprinsippet forklarer resten av avtalens oppbygning
8.1EU-institusjonene og EØS-avtalens arkitektur
•kunne skille Europakommisjonen fra Rådet, Europaparlamentet og Det europeiske råd, og si hvilken makt hvert organ faktisk har
8.1EU-institusjonene og EØS-avtalens arkitektur
•kunne gjøre rede for topilarsystemet med organene i begge pilarer, og for veien et EU-regelverk går før det blir norsk rett
8.1EU-institusjonene og EØS-avtalens arkitektur
•kunne drøfte hva den dynamiske innlemmelsen betyr for norsk selvbestemmelse, med reservasjonsretten behandlet presist og begge posisjoner skrevet ut
8.1EU-institusjonene og EØS-avtalens arkitektur
•kunne skille formell fra reell suverenitetsavståelse og bruke begge aksene på Norges EØS-tilknytning
8.2EØS, suverenitet og europeisering av forvaltningen
•kunne forklare hva europeisering av forvaltningen er, og skille det fra spørsmålet om hvem som har myndighet
8.2EØS, suverenitet og europeisering av forvaltningen
•kunne plassere EØS i den demokratiske styringskjeden og gradere svekkelsen som kanalskifte, reell svekkelse eller brudd
8.2EØS, suverenitet og europeisering av forvaltningen
•kunne drøfte demokratispørsmålet med begge posisjoner utskrevet og lande betinget i verdispørsmålet og skarpt i det faglige
8.2EØS, suverenitet og europeisering av forvaltningen
•kunne skille EUs organer fra hverandre og gjøre rede for topilarsystemet under tidspress
8.PPrøver til del 8: EU/EØS og Norges tilknytning
•kunne bruke skillet mellom formell og reell suverenitetsavståelse på Norges EØS-tilknytning
8.PPrøver til del 8: EU/EØS og Norges tilknytning
•kunne skille nabobegrepene i Del 8 fra hverandre: dynamisk og automatisk, europeisering og suverenitetsavståelse, reservasjonsrett og vetorett
8.PPrøver til del 8: EU/EØS og Norges tilknytning
•kunne disponere en full redegjør-og-vurder-oppgave om EØS og demokrati på eksamensnivå
8.PPrøver til del 8: EU/EØS og Norges tilknytning
•kunne kjenne igjen hver av de elleve feilene ut fra et kort tekstutdrag alene, og si hvilken vurderingsakse den rammer
9.1Feilvaksinen — de elleve feilene sensor trekker for
•kunne rette en passasje som mangler drøfting, slik at to hensyn settes opp mot hverandre og svaret gjøres avhengig av noe konkret
9.1Feilvaksinen — de elleve feilene sensor trekker for
•kunne kjøre fire raske kontroller på egen besvarelse under eksamen, uten å lese hele teksten på nytt
9.1Feilvaksinen — de elleve feilene sensor trekker for
•kunne prioritere mellom flere feil under tidspress, ut fra hvilke som avgjør om besvarelsen når C i det hele tatt
9.1Feilvaksinen — de elleve feilene sensor trekker for
•kunne disponere fire timer på to essay med klokkeslett, slik at ingen av dem blir stående uten drøftingsdel
9.2Sjangerkapittel — «Redegjør for X. Drøft deretter Y.»
•kunne skrive et avveiningsavsnitt med alle fire ledd: hensyn, mothensyn, variabelen svaret avhenger av, og norsk forankring
9.2Sjangerkapittel — «Redegjør for X. Drøft deretter Y.»
•kunne prøve en påstand på tre måter — ved å presisere den, ved å finne det empiriske motstykket og ved å angripe mekanismen — i stedet for å bekrefte eller avvise den
9.2Sjangerkapittel — «Redegjør for X. Drøft deretter Y.»
•kunne velge landingsform etter spørsmålets art, og redde en besvarelse som mangler drøfting med under en halvtime igjen
9.2Sjangerkapittel — «Redegjør for X. Drøft deretter Y.»
•kunne sette opp tre til fire sammenligningsakser der begge ledd lar seg plassere, og skrive dem ut som prosa i stedet for som parallelle referater
9.3Sjangerkapittel — sammenlign og anvend (KMP/ANV)
•kunne peke ut hvilken av forskjellene mellom to begreper som driver de andre, og begrunne rangeringen
9.3Sjangerkapittel — sammenlign og anvend (KMP/ANV)
•kunne bruke en modell operasjonelt på navngitt norsk forvaltning, gi hvert element i modellen en dom, og forklare hva avvikene skyldes
9.3Sjangerkapittel — sammenlign og anvend (KMP/ANV)
•kunne mobilisere riktig begrepsapparat og riktig norsk empiri fra en oppgavetekst alene, uten hjelp underveis
9.3Sjangerkapittel — sammenlign og anvend (KMP/ANV)
•kunne se hva som faktisk skiller tre besvarelser av samme oppgave, og forklare hvorfor forskjellen ikke ligger i faktamengde
9.4Modellbesvarelser I — statlig styring og fristilling (A/C/E)
•kunne skrive redegjørelsesskjelettet for statens virkemidler overfor kommunesektoren, og koble det til begge de dokumenterte drøftingsvinklene
9.4Modellbesvarelser I — statlig styring og fristilling (A/C/E)
•kunne gradere svekkelsen av politisk styring fra indre fristilling via ytre til minoritetseierskap, og bruke graderingen til å prøve en påstand
9.4Modellbesvarelser I — statlig styring og fristilling (A/C/E)
•kunne velge landingsform etter spørsmålets art, og skille det faglige leddet i en oppgave fra verdileddet
9.4Modellbesvarelser I — statlig styring og fristilling (A/C/E)
•kunne anvende en modell på norsk forvaltning slik at hvert element får en dom, og forklare avvikene som vedtak med egne begrunnelser
9.5Modellbesvarelser II — byråkrati, velferd og styringskjeden (A/C/E)
•kunne måle en velferdsdrøfting mot det målet oppgaven faktisk oppgir, og skille indikatoren fra det indikatoren er ment å fange
9.5Modellbesvarelser II — byråkrati, velferd og styringskjeden (A/C/E)
•kunne gradere en påstand om svekkelse i kanalskifte, reell svekkelse og brudd, og plassere funnet mot andre svekkelsespunkter i faget
9.5Modellbesvarelser II — byråkrati, velferd og styringskjeden (A/C/E)
•kunne kjenne igjen hva som skiller en besvarelse på midtnivå fra en på toppnivå, og se at forskjellen ikke ligger i språk eller faktamengde
9.5Modellbesvarelser II — byråkrati, velferd og styringskjeden (A/C/E)
•kunne gjennomføre en firetimers eksamen i gjeldende form, med et tidsbudsjett som sikrer at begge besvarelsene får en drøftingsdel
9.6Komplette øvingseksamener — velg to av tre essay
•kunne velge de to oppgavene som er drøftbare for deg, ved å teste om du kan navngi to hensyn som trekker i hver sin retning
9.6Komplette øvingseksamener — velg to av tre essay
•kunne vurdere din egen besvarelse mot en tre-nivå-momentliste og skille det du kom på fra det du kjenner igjen
9.6Komplette øvingseksamener — velg to av tre essay
•kunne kjenne igjen et redegjørelsesskjelett du har møtt før, når drøftingsleddet er nytt
9.6Komplette øvingseksamener — velg to av tre essay

Kapitler med kompetansemål

0Eksamenskart og essayhåndverket

0.1Slik testes STV1400
  • kunne gjøre rede for hvordan eksamen i STV1400 er satt sammen i dag, og for hva det betyr at begge de valgte besvarelsene må bestås
  • kunne forklare hvorfor en besvarelse uten drøfting ikke kan nå C, og hva som skiller nivåene fra E til A
  • kunne kjenne igjen hvilken type svar en oppgaveformulering bestiller, ut fra instruksjonsverbet
  • kunne bruke temafordelingen i eksamensarkivet til å legge en leseplan som dekker både det statlige og det kommunale nivået
0.2Essayhåndverket — redegjør, drøft og forankre
  • kunne bygge et essay i fire trinn, og plassere begrepsavklaringen slik at den også dekker begrepene som først dukker opp i drøftingsdelen
  • kunne skille en reell drøfting fra en redegjørelse i forkledning, og selv skrive en avveining der to hensyn settes opp mot hverandre
  • kunne forankre et teoretisk poeng i et navngitt norsk forvaltningseksempel som bygger argumentet i stedet for å pynte på det
  • kunne disponere fire timer slik at begge besvarelsene blir omtrent like fyldige, og vite hva som gjøres når den første tar for lang tid

1Statlig styring av kommunesektoren

1.1Kommunen i det norske styringssystemet — organisering og oppgaver
  • kunne forklare hva det betyr at Norge er en enhetsstat, og hva det innebærer for kommunenes stilling
  • kunne skrive organiseringsleddet i en redegjørelse om statlig styring, med inndeling og funksjonsfordeling som to navngitte ledd
  • kunne skille generalistkommune som prinsipp fra generalistkommune som lokalstyreordning, og forklare hvorfor forvekslingen svekker et svar
  • kunne drøfte om alle kommuner bør ha samme oppgaver, med argumenter fra begge sider og minst ett navngitt norsk reformeksempel
1.2Statens styringsvirkemidler — lov, økonomi og pedagogikk
  • kunne redegjøre for de tre kategoriene statlige styringsvirkemidler og fylle hver av dem med innhold og et norsk eksempel
  • kunne forklare hvorfor øremerkede tilskudd virker prisvridende, og hva som skiller dem fra rammetilskudd
  • kunne forklare hva inntektssystemet gjør, og skille inntektsutjevning fra utgiftsutjevning
  • kunne drøfte detaljstyring mot rammestyring med argumenter fra begge sider, og gradere hvor mye hvert virkemiddel binder kommunen
1.3Statlig styring i praksis — reformer og styrbarhet
  • kunne forklare hva et strukturvirkemiddel er, og bruke kommunereformen som eksempel på frivillighet under press
  • kunne drøfte om den statlige styringen har økt, ved å skille mellom juridisk og økonomisk detaljstyring
  • kunne kjøre begge drøftingsvinklene på styringsoppgaven — lokaldemokrati og allokeringseffektivitet — og vise når de trekker i hver sin retning
  • kunne lande betinget i et politisk omstridt spørsmål, ved å gjøre vektingen bak konklusjonen eksplisitt
1.PPrøver til del 1: Statlig styring av kommunesektoren
  • kunne gjengi organiseringen av kommunesektoren og de tre styringsvirkemidlene under tidspress
  • kunne skille rammetilskudd fra øremerket tilskudd og forklare prisvridningen uten å slå opp
  • kunne disponere en full redegjør-og-drøft-oppgave om statlig styring på eksamensnivå
  • kunne prøve en påstand om statlig styring og selvstyre med norsk empiri på begge sider

2Fristilling og New Public Management

2.1Fristilling — indre og ytre, vertikal og horisontal
  • kunne forklare hva som skiller indre fra ytre fristilling, og vise begge med et navngitt norsk eksempel
  • kunne plassere en statlig virksomhet på skalaen fra forvaltningsorgan til aksjeselskap, og si hvilke styringsredskaper statsråden har igjen på hvert trinn
  • kunne gradere styringssvekkelsen fra indre fristilling via ytre fristilling til minoritetseierskap, og forklare hva som overtar i hvert tilfelle
  • kunne drøfte fristilling mot demokratisk kontroll med argumenter fra begge sider, og skille det faglige spørsmålet fra verdispørsmålet
2.2New Public Management — handlekurven og virkemidlene
  • kunne forklare New Public Management som en handlekurv av elementer som kan plukkes hver for seg, og si hvilke Norge har plukket
  • kunne skille konkurranseutsetting fra privatisering og fra fritt brukervalg, og vise hvert av dem med et navngitt norsk eksempel
  • kunne forklare hvordan mål- og resultatstyring skiller seg fra regelstyring, og hva målforskyvning er
  • kunne drøfte hva markedsmekanismer gjør med politisk styring, med argumenter fra begge sider og med begge forvaltningsnivåer
2.3Post-NPM og styringsreformenes pendel
  • kunne forklare hva post-NPM er, og hvilket problem reformene svarer på
  • kunne skille post-NPM fra New Public Management på diagnose, retning og virkemidler, og vise at bølgene legger seg oppå hverandre
  • kunne forklare hvorfor gjenstridige tverrsektorielle problemer ikke lar seg løse innenfor sektorgrensene
  • kunne drøfte om samordningsreformene har gjenopprettet politisk styring, med samordningens pris skrevet ut på begge sider
2.PPrøver til del 2: Fristilling og New Public Management
  • kunne skille indre fra ytre fristilling og plassere en virksomhet på skalaen over tilknytningsformer under tidspress
  • kunne holde konkurranseutsetting, privatisering og fritt brukervalg fra hverandre uten å slå opp
  • kunne disponere en full redegjør-og-drøft-oppgave om fristilling og statsrådens styring på eksamensnivå
  • kunne prøve en påstand om fristilling og politisk styring med norsk empiri på begge sider

3Byråkratimodeller

3.1Det ansvarlige byråkrati — Webers idealtype
  • kunne forklare hva en idealtype er, og hvorfor Webers byråkratimodell er en målestokk og ikke en beskrivelse
  • kunne fylle hvert av byråkratiets kjennetegn med innhold — hva det er, hva det er godt for og hva det koster
  • kunne måle dagens norske sentralforvaltning mot modellen med navngitte lover, ordninger og styringsdokumenter på både treff og avvik
  • kunne drøfte om de klassiske byråkrativerdiene lever videre eller er under press, med argumenter fra begge sider
3.2Det representative byråkrati — speiling og representasjon
  • kunne forklare hva det representative byråkratiet hevder, og gi begge begrunnelsene modellen bygger på
  • kunne skille passiv fra aktiv representasjon og forklare hvorfor det ene ikke uten videre gir det andre
  • kunne stille det ansvarlige og det representative byråkratiet opp mot hverandre på faste sammenligningsakser med norsk forankring på begge
  • kunne drøfte rekruttering til statsforvaltningen med argumenter fra begge sider, og skille det faglige spørsmålet fra verdispørsmålet
3.PPrøver til del 3: Byråkratimodeller
  • kunne gjengi Webers kjennetegn fylt med innhold under tidspress, ikke bare som en liste
  • kunne holde passiv og aktiv representasjon fra hverandre, og moderat kvotering fra radikal, uten å slå opp
  • kunne disponere en full redegjør-og-drøft-oppgave om idealtypen målt mot norsk sentralforvaltning på eksamensnivå
  • kunne stille de to byråkratimodellene opp mot hverandre på faste akser og drøfte hva de betyr for skillet mellom politikk og administrasjon

4Sentralforvaltningen, verdier og embetsrollen

4.1Sentralforvaltningens organisering — departement, direktorat, tilsyn
  • kunne skille departement, direktorat og tilsyn på oppgaver, styringsrelasjon og selvstendighet, og gi et navngitt norsk eksempel på hver
  • kunne forklare instruksjonsmyndighet og omgjøringsmyndighet, og si hva en statsråd faktisk kan og ikke kan gjøre med en enkeltsak i en underliggende etat
  • kunne begrunne sektorprinsippet i ministeransvaret og forklare hvordan silostrukturen følger av det
  • kunne drøfte spesialisering mot samordning med argumenter fra begge sider, og skille det faglige spørsmålet fra verdispørsmålet
4.2Forvaltningens verdier og embetsrollen
  • kunne forklare hva politisk lojalitet, partipolitisk nøytralitet og faglig uavhengighet krever i praksis, og vise hvor de kolliderer
  • kunne bruke embetsverkets plikter på en konkret situasjon og si hvilken plikt som veier tyngst når
  • kunne veie Christensens fem prinsipper mot hverandre i vurderingen av et forvaltningstiltak
  • kunne prøve påstanden om et mer politisert embetsverk med argumenter og norsk empiri på begge sider, og skille de tre betydningene av politisering
4.3Personalsammensetning og embetsverket i praksis
  • kunne beskrive personalsammensetningen i norsk sentralforvaltning langs flere dimensjoner og forklare utviklingstrekket i rekrutteringen
  • kunne skille politisk ledelse fra embetsverk og forklare hvorfor kvalifikasjonsprinsippet er en systembetingelse for partipolitisk nøytralitet
  • kunne si hvilke betingelser som må være oppfylt for at sammensetningen skal kunne påvirke beslutninger, og hvilken motkraft som virker
  • kunne drøfte meritokrati mot representativitet med argumenter fra begge sider, og skille det faglige spørsmålet fra verdispørsmålet
4.PPrøver til del 4: Sentralforvaltningen, verdier og embetsrollen
  • kunne skille departement, direktorat og tilsyn og plassere instruksjons- og omgjøringsmyndighet under tidspress
  • kunne forklare de tre verdiene i embetsrollen med innhold, ikke som en liste
  • kunne prøve en påstand om politisk lojalitet med norsk empiri på begge sider
  • kunne disponere en full redegjør-og-drøft-oppgave om organisering og samordning på eksamensnivå

5Velferdsstaten

5.1Velferdsregimene — Esping-Andersen og den nordiske modellen
  • kunne forklare hva et velferdsregime er, og hvorfor de tre typene sorterer land i stedet for å rangere dem
  • kunne fylle hvert av de tre regimene med innhold — hvem som bærer ansvaret, hva som utløser retten, hvordan det finansieres og hvilke skiller det skaper
  • kunne bruke de-kommodifisering og de-familisering som akser til å vurdere en navngitt norsk ordning, ikke bare som merkelapper på et land
  • kunne drøfte hva den norske modellens brede innretning betyr for utjevning mellom grupper, med argumenter fra begge sider
5.2Universalisme, residualisme og omfordeling
  • kunne forklare hva som skiller universelle fra behovsprøvde ytelser, og skille retten fra beløpet
  • kunne bruke de navngitte hensynene i avveiningen — treffsikkerhet, terskler og ikke-bruk, kostnad, stigmatisering, legitimitet og avkorting — slik at de veies mot hverandre
  • kunne definere relativ fattigdom, vedvarende lavinntekt og gini-koeffisienten presist, og si hva hvert mål ikke fanger
  • kunne drøfte tiltak mot lavinntekt med argumenter fra begge sider og med navngitte norske ordninger som belegg
5.3Velferdsstatens utfordringer og velferdsmåling
  • kunne skille bærekraftsutfordringen fra legitimitetsutfordringen, og forklare hvordan de virker på hverandre
  • kunne forklare hvorfor sysselsettingsandelen, og ikke forsørgerbrøken alene, er den variabelen modellens finansiering henger på
  • kunne forklare hva objektive, subjektive, ressursbaserte og resultatbaserte mål på velferd fanger og ikke fanger
  • kunne drøfte modellens bærekraft med argumenter fra begge sider, forankret i navngitte norske dokumenter og grep
5.PPrøver til del 5: Velferdsstaten
  • kunne gjengi de tre velferdsregimene fylt med innhold under tidspress, ikke bare som tre navn
  • kunne holde universalisme og behovsprøving, treffsikkerhet og dekningsgrad og relativ og absolutt fattigdom fra hverandre uten å slå opp
  • kunne disponere en full redegjør-og-drøft-oppgave om den norske velferdsstatens innretning på eksamensnivå
  • kunne prøve en påstand om velferdsmodellens innretning på dens egne premisser, med norsk forankring og betinget landing

6Styringskjeden og Stortinget

6.1Den parlamentariske styringskjeden — delegasjon og kontroll
  • kunne forklare de fire leddene i den demokratiske styringskjeden med delegasjonsform og kontrollform i hvert
  • kunne bruke prinsipal–agent-modellen til å si presist hva som er svekket i et ledd, og skille kanalskifte fra reell svekkelse og brudd
  • kunne sammenligne parlamentarisme og presidentsystem og si hva forskjellen gjør med kjeden som modell
  • kunne drøfte hvor kjeden svekkes i norsk forvaltning med navngitt norsk empiri, og skille det faglige spørsmålet fra verdispørsmålet
6.2Storting mot regjering — parlamentarismens variasjoner
  • kunne forklare Stortingets tre hovedoppgaver med det maktmidlet hver av dem faktisk gir
  • kunne sortere kontrollvirkemidlene som en trapp og forklare hva Riksrevisjonen og kontroll- og konstitusjonskomiteen løser hver for seg
  • kunne bruke regjeringens parlamentariske grunnlag som forklaring på at maktforholdet varierer, og skille kontraktsparlamentarisme fra koalisjon
  • kunne prøve påstanden om at maktforholdet veksler som flo og fjære, med argumenter og norsk empiri på begge sider
6.PPrøver til del 6: Styringskjeden og Stortinget
  • kunne forklare styringskjedens fire ledd med delegasjonsform og kontrollform under tidspress
  • kunne sortere Stortingets kontrollvirkemidler etter tyngde og si hva hvert av kontrollorganene løser
  • kunne skille nabobegrepene i Del 6 fra hverandre: kontroll og styring, mistillit og riksrett, kontraktsparlamentarisme og koalisjon
  • kunne disponere en full redegjør-og-drøft-oppgave om styringskjeden og mindretallsregjering på eksamensnivå

7Kommunalt selvstyre, samfunnsøkonomi og lokalstyret

7.1Kommunalt selvstyre og lokaldemokrati
  • kunne forklare hvorfor kommunal autonomi er et gradsspørsmål, og måle den langs minst to av de fire dimensjonene med et navngitt norsk eksempel
  • kunne bruke autonomimodellen og integrasjonsmodellen som analyseakser på en konkret norsk ordning, og skrive ut begge lesningene
  • kunne gjengi de fem begrunnelsene for statlig styring fylt med innhold, og si hvor hver av dem slutter å gjelde
  • kunne skille lokaldemokratiets to funksjoner fra hverandre og bruke skillet til å drøfte hva statlig styring faktisk svekker
7.2Samfunnsøkonomisk begrunnelse for offentlig sektor
  • kunne forklare offentlig sektors tre funksjoner og si hvilket forvaltningsnivå hver av dem hører hjemme på
  • kunne skille private fra kollektive goder ved hjelp av begge dimensjonene, og forklare hvorfor det offentlige også produserer private goder
  • kunne definere allokeringseffektivitet og holde begrepet fra kostnadseffektivitet i en drøfting av kommunestruktur
  • kunne bruke Oates' desentraliseringsteorem begge veier på navngitte norske oppgaver, med forutsetningene som selve resonnementet
7.3Fylkeskommunen, regionnivået og lokalstyreordninger
  • kunne gjengi fylkeskommunens fire faser med begrunnelsen som skifter i hver, ikke bare årstallene
  • kunne forklare hvorfor sykehusoverføringen i 2002 er vendepunktet i fylkeskommunens historie
  • kunne bruke firfeltstabellen for lokalstyreordninger til å plassere norske organer og si hva plasseringen betyr
  • kunne drøfte det regionale nivåets framtid ved å skille spørsmålet om oppgavene fra spørsmålet om ordningen
7.4Politisk deltakelse og kommunal politisk organisering
  • kunne skille innbyggerinitiert fra kommunalt organisert deltakelse og forklare hva som følger av hvem som setter dagsordenen
  • kunne plassere navngitte norske medvirkningsordninger på deltakelsestrappen og begrunne plasseringen med hvem som har siste ord
  • kunne bruke trappen kritisk ved å si hva den ikke måler, blant annet hvem som faktisk deltar
  • kunne sammenligne formannskapsmodellen og den parlamentariske modellen som to ulike avveininger mellom bredde og ansvarlighet
7.PPrøver til del 7: Kommunalt selvstyre, samfunnsøkonomi og lokalstyret
  • kunne holde autonomi og selvstyre, private og kollektive goder og allokerings- og kostnadseffektivitet fra hverandre under tidspress
  • kunne gjengi fylkeskommunens faser og plassere norske organer i firfeltstabellen for lokalstyreordninger uten å slå opp
  • kunne disponere en full redegjør-og-drøft-oppgave om statens virkemidler med Oates' desentraliseringsteorem som drøftingsakse
  • kunne drøfte hva statlig styring gjør med lokaldemokratiet ved å skille dets to funksjoner, med norsk forankring og betinget landing

8EU/EØS og Norges tilknytning

8.1EU-institusjonene og EØS-avtalens arkitektur
  • kunne forklare hva som gjør EØS-avtalen dynamisk og tidsubegrenset, og hvorfor homogenitetsprinsippet forklarer resten av avtalens oppbygning
  • kunne skille Europakommisjonen fra Rådet, Europaparlamentet og Det europeiske råd, og si hvilken makt hvert organ faktisk har
  • kunne gjøre rede for topilarsystemet med organene i begge pilarer, og for veien et EU-regelverk går før det blir norsk rett
  • kunne drøfte hva den dynamiske innlemmelsen betyr for norsk selvbestemmelse, med reservasjonsretten behandlet presist og begge posisjoner skrevet ut
8.2EØS, suverenitet og europeisering av forvaltningen
  • kunne skille formell fra reell suverenitetsavståelse og bruke begge aksene på Norges EØS-tilknytning
  • kunne forklare hva europeisering av forvaltningen er, og skille det fra spørsmålet om hvem som har myndighet
  • kunne plassere EØS i den demokratiske styringskjeden og gradere svekkelsen som kanalskifte, reell svekkelse eller brudd
  • kunne drøfte demokratispørsmålet med begge posisjoner utskrevet og lande betinget i verdispørsmålet og skarpt i det faglige
8.PPrøver til del 8: EU/EØS og Norges tilknytning
  • kunne skille EUs organer fra hverandre og gjøre rede for topilarsystemet under tidspress
  • kunne bruke skillet mellom formell og reell suverenitetsavståelse på Norges EØS-tilknytning
  • kunne skille nabobegrepene i Del 8 fra hverandre: dynamisk og automatisk, europeisering og suverenitetsavståelse, reservasjonsrett og vetorett
  • kunne disponere en full redegjør-og-vurder-oppgave om EØS og demokrati på eksamensnivå

9Eksamenstrening

9.1Feilvaksinen — de elleve feilene sensor trekker for
  • kunne kjenne igjen hver av de elleve feilene ut fra et kort tekstutdrag alene, og si hvilken vurderingsakse den rammer
  • kunne rette en passasje som mangler drøfting, slik at to hensyn settes opp mot hverandre og svaret gjøres avhengig av noe konkret
  • kunne kjøre fire raske kontroller på egen besvarelse under eksamen, uten å lese hele teksten på nytt
  • kunne prioritere mellom flere feil under tidspress, ut fra hvilke som avgjør om besvarelsen når C i det hele tatt
9.2Sjangerkapittel — «Redegjør for X. Drøft deretter Y.»
  • kunne disponere fire timer på to essay med klokkeslett, slik at ingen av dem blir stående uten drøftingsdel
  • kunne skrive et avveiningsavsnitt med alle fire ledd: hensyn, mothensyn, variabelen svaret avhenger av, og norsk forankring
  • kunne prøve en påstand på tre måter — ved å presisere den, ved å finne det empiriske motstykket og ved å angripe mekanismen — i stedet for å bekrefte eller avvise den
  • kunne velge landingsform etter spørsmålets art, og redde en besvarelse som mangler drøfting med under en halvtime igjen
9.3Sjangerkapittel — sammenlign og anvend (KMP/ANV)
  • kunne sette opp tre til fire sammenligningsakser der begge ledd lar seg plassere, og skrive dem ut som prosa i stedet for som parallelle referater
  • kunne peke ut hvilken av forskjellene mellom to begreper som driver de andre, og begrunne rangeringen
  • kunne bruke en modell operasjonelt på navngitt norsk forvaltning, gi hvert element i modellen en dom, og forklare hva avvikene skyldes
  • kunne mobilisere riktig begrepsapparat og riktig norsk empiri fra en oppgavetekst alene, uten hjelp underveis
9.4Modellbesvarelser I — statlig styring og fristilling (A/C/E)
  • kunne se hva som faktisk skiller tre besvarelser av samme oppgave, og forklare hvorfor forskjellen ikke ligger i faktamengde
  • kunne skrive redegjørelsesskjelettet for statens virkemidler overfor kommunesektoren, og koble det til begge de dokumenterte drøftingsvinklene
  • kunne gradere svekkelsen av politisk styring fra indre fristilling via ytre til minoritetseierskap, og bruke graderingen til å prøve en påstand
  • kunne velge landingsform etter spørsmålets art, og skille det faglige leddet i en oppgave fra verdileddet
9.5Modellbesvarelser II — byråkrati, velferd og styringskjeden (A/C/E)
  • kunne anvende en modell på norsk forvaltning slik at hvert element får en dom, og forklare avvikene som vedtak med egne begrunnelser
  • kunne måle en velferdsdrøfting mot det målet oppgaven faktisk oppgir, og skille indikatoren fra det indikatoren er ment å fange
  • kunne gradere en påstand om svekkelse i kanalskifte, reell svekkelse og brudd, og plassere funnet mot andre svekkelsespunkter i faget
  • kunne kjenne igjen hva som skiller en besvarelse på midtnivå fra en på toppnivå, og se at forskjellen ikke ligger i språk eller faktamengde
9.6Komplette øvingseksamener — velg to av tre essay
  • kunne gjennomføre en firetimers eksamen i gjeldende form, med et tidsbudsjett som sikrer at begge besvarelsene får en drøftingsdel
  • kunne velge de to oppgavene som er drøftbare for deg, ved å teste om du kan navngi to hensyn som trekker i hver sin retning
  • kunne vurdere din egen besvarelse mot en tre-nivå-momentliste og skille det du kom på fra det du kjenner igjen
  • kunne kjenne igjen et redegjørelsesskjelett du har møtt før, når drøftingsleddet er nytt
Tilbake til STV1400 Offentlig politikk og administrasjon