6.P Prøver til del 6: Styringskjeden og Stortinget

Forkunnskaper: hele Del 6 — kap. 6.1 og kap. 6.2 — samt essayhåndverket i kap. 0.2. Prøve 4 trekker også inn nabobegreper fra kap. 2.1 og kap. 4.1.

Kort oppfriskning før du begynner. Den demokratiske styringskjeden er Johan P. Olsens begrep for linjen folket, Stortinget, regjeringen og forvaltningen, med delegasjon nedover og ansvar og kontroll oppover. Relasjonen i hvert ledd er prinsipal–agent, og problemet er informasjonsasymmetri: agenten vet mer om eget arbeid enn prinsipalen. Parlamentarismen kobler ledd 2 og 3, og i Norge gjelder negativ parlamentarisme — regjeringen kan sitte så lenge et flertall ikke er imot den — samtidig som Stortinget ikke kan oppløses. Stortingets tre oppgaver er den bevilgende, den lovgivende og den kontrollerende, og kontrollvirkemidlene danner en trapp fra skriftlig spørsmål til mistillit, med Riksrevisjonen og kontroll- og konstitusjonskomiteen som bærebjelker. Nøkkelvariabelen er regjeringens parlamentariske grunnlag.

Sjangerkodene som brukes i oppgavene under: L er essayet etter malen «Redegjør for X. Drøft deretter Y.» — formen alle 39 essayalternativene i arkivet har hatt. KMP er den komparative redegjørelsen, der begge ledd må behandles på hver akse. PÅ er påstandsdrøftingen, der en tese skal prøves og ikke bekreftes. ANV er anvendelsen, der en modell skal brukes på norske forhold og ikke bare gjengis. KS er kortsvaret, «hva er X», som var egen eksamensdel til og med H2019 og i dag er begrepstrening.

Feilkodene det vises til: #1 manglende drøfting, #2 å ramse opp uten å fylle med innhold, #3 å blande redegjørelse og drøfting eller la drøftingens nøkkelbegrep stå udefinert, #4 teori uten norsk empirisk forankring, #6 irrelevant utenomsnakk, #7 ensidig komparasjon, #8 begrepsforveksling, #9 å hoppe over avveiningen.