5.P Prøver til del 5: Velferdsstaten

Kort oppfriskning før du begynner. Et velferdsregime er et mønster for hvordan ansvaret er fordelt mellom stat, marked og familie; de tre typene er en typologi og ikke en rangering. Det nordisk-sosialdemokratiske regimet lar staten bære hovedansvaret med retten utløst av bosetting; det angelsaksisk-liberale lar markedet bære det, med residuale og behovsprøvde ytelser; det kontinentalt-konservative bygger på yrkestilknytning og innbetaling, med familien som viktig omsorgsyter. De-kommodifisering er uavhengighet av markedet, de-familisering uavhengighet av familien. Universalisme betyr at retten ikke er behovsprøvd — beløpet kan likevel være inntektsavhengig. Treffsikkerhet måles per utbetalt krone, dekningsgrad som andel av målgruppen. Vedvarende lavinntekt er inntekt under en andel av medianen, i den mest brukte varianten 60 prosent, målt over tre år. Bærekraftsutfordringen gjelder finansieringen, legitimitetsutfordringen oppslutningen. Og den norske forankringen: folketrygden, barnetrygden, bostøtte og økonomisk sosialhjelp, retten til barnehageplass, Perspektivmeldingen og levealdersjusteringen i pensjonssystemet.

Sjangerkodene som brukes i oppgavene under: L er essayet etter malen «Redegjør for X. Drøft deretter Y.» — formen alle 39 essayalternativene i arkivet har hatt. KMP er den komparative redegjørelsen, der begge ledd må behandles på hver akse. PÅ er påstandsdrøftingen, der en tese skal prøves og ikke bekreftes. KS er kortsvaret, «hva er X», som var egen eksamensdel til og med H2019 og i dag er begrepstrening. ANV er anvendelsen, der en modell skal brukes på norske forhold og ikke bare gjengis.

Feilkodene det vises til: #1 manglende drøfting, #2 å ramse opp uten å fylle med innhold, #3 å blande redegjørelse og drøfting eller å la nøkkelbegrepet stå udefinert, #4 teori uten norsk empirisk forankring, #6 irrelevant utenomsnakk, #7 ensidig komparasjon, #8 begrepsforveksling.