Tilbake
3.2

3.2 Derivasjonsteknikk: kjerneregel-tårn, logaritmisk derivasjon og invers funksjon

Regneferdigheten bak 14 % av midtveis: dype kjerneregel-sammensetninger, logaritmisk derivasjon og den årvisse «derivert av omvendt funksjon i punkt».

55 min
10 oppgaver
Derivasjonsteknikkkjerneregel-tårnlogaritmisk derivasjoninvers funksjon
Din fremgang i kapitlet
0 / 10 oppgaver
Forkunnskaper: Dette kapitlet forutsetter grensedefinisjonen fra kap. 3.1 (så du vet hvorfor reglene gjelder) og hele regelbanken fra videregående: Kjerneregelen, Produktregelen og kvotientregelen, Derivasjon av omvendte funksjoner, Omvendte funksjoner og Derivasjon av trigonometriske funksjoner.

Sist du var her (oppfriskning): kjerneregelen sier (fg)(x)=f(g(x))g(x)(f\circ g)'(x)=f'(g(x))\cdot g'(x) — deriver ytre funksjon, behold den indre, gang med den indres deriverte. Produktregelen: (uv)=uv+uv(uv)'=u'v+uv'. Disse er de to arbeidshestene i hele kapitlet.

På videregående lærte du derivasjonsreglene. På universitetet får du bruk for dem i tyngre kombinasjoner — funksjoner pakket inn i hverandre i tre–fire lag, uttrykk med variabel både i grunntall og eksponent, og omvendte funksjoner du bare kjenner gjennom likningen de løser. Alt løses med de samme reglene, men systematisk.

Hverdagsankeret for kjerneregelen: tenk deg tannhjul. Et lite hjul driver et større, som driver et enda større. Endrer du farten på det innerste, forplanter effekten seg utover — ganget opp for hvert hjul. Kjerneregelen er akkurat denne kjeden av «gang med».

Kapitlet har fem løkker: (1) regelbanken og kjerneregel-tårn, (2) de inverse trigonometriske funksjonene, (3) logaritmisk derivasjon, (4) derivert av omvendt funksjon i et punkt, (5) implisitt derivasjon og andrederiverte. Hver løkke: teori → eksempel → oppgave.

Løkke 1 — Regelbanken og kjerneregel-tårn (~12 min)

Kjerneregelen
Regelen for å derivere en funksjon pakket inne i en annen (en sammensetning). Er y=f(g(x))y=f(g(x)), så er

dydx=f(g(x))g(x).\frac{dy}{dx}=f'(g(x))\cdot g'(x).

I ord: deriver den ytre funksjonen (behold den indre urørt), og gang med den indres deriverte. Kjerneregelen er den mest brukte regelen på hele eksamen — nesten hvert sammensatt uttrykk trenger den.

Produktregelen

For et produkt av to funksjoner: (uv)=uv+uv(u\cdot v)'=u'v+uv'. Deriver den første og behold den andre, pluss behold den første og deriver den andre. Utvides til tre faktorer ledd for ledd: (uvw)=uvw+uvw+uvw(uvw)'=u'vw+uv'w+uvw'.

Kvotientregelen

For en brøk: (uv)=uvuvv2\left(\dfrac{u}{v}\right)'=\dfrac{u'v-uv'}{v^2}. Merk rekkefølgen i telleren (deriver-teller ganger nevner minus teller ganger deriver-nevner) og fortegnet — bytter du om, får du feil fortegn. Nevneren kvadreres alltid.

Kjerneregel-tårn — utenfra og inn

Når funksjonen er sammensatt i flere lag, f(g(h(x)))f(g(h(x))), deriverer du ett lag om gangen, utenfra og inn, og ganger sammen alle lagene:

ddxf(g(h(x)))=f(g(h(x)))g(h(x))h(x).\frac{d}{dx}f(g(h(x)))=f'(g(h(x)))\cdot g'(h(x))\cdot h'(x).

Strategi: identifiser lagene før du starter (ytterst, mellom, innerst), deriver det ytterste med de to indre urørt, så det mellomste, så det innerste. Den vanligste feilen er å miste et lag — en manglende faktor gir feil svar og trekk.

✏️Eksempel 1: Kjerneregel-tårn i tre lag

Deriver f(x)=sin ⁣(x2+1)f(x)=\sin\!\big(\sqrt{x^2+1}\big).

Vi identifiserer lagene: ytterst sin()\sin(\cdot), i midten \sqrt{\cdot}, innerst x2+1x^2+1.

Lag for lag (utenfra og inn):
- Ytre: ddusinu=cosu\dfrac{d}{du}\sin u=\cos u, med u=x2+1u=\sqrt{x^2+1} ⇒ faktor cos ⁣(x2+1)\cos\!\big(\sqrt{x^2+1}\big).
- Mellom: ddww=12w\dfrac{d}{dw}\sqrt{w}=\dfrac{1}{2\sqrt{w}}, med w=x2+1w=x^2+1 ⇒ faktor 12x2+1\dfrac{1}{2\sqrt{x^2+1}}.
- Innerst: ddx(x2+1)=2x\dfrac{d}{dx}(x^2+1)=2x ⇒ faktor 2x2x.

Gang sammen:
f(x)=cos ⁣(x2+1)12x2+12x=xcos ⁣(x2+1)x2+1.f'(x)=\cos\!\big(\sqrt{x^2+1}\big)\cdot\frac{1}{2\sqrt{x^2+1}}\cdot 2x=\frac{x\cos\!\big(\sqrt{x^2+1}\big)}{\sqrt{x^2+1}}.

Konklusjon: f(x)=xcos ⁣(x2+1)x2+1\boxed{f'(x)=\dfrac{x\cos\!\big(\sqrt{x^2+1}\big)}{\sqrt{x^2+1}}}. De tre faktorene 2x2x og 22 i nevneren forkortet mot hverandre.

📝Oppgave 1

(Midtveis, flervalgstema — her som langsvar; letteste innstegsoppgave.) Deriver f(x)=(3x+2)5f(x)=(3x+2)^5 med kjerneregelen.

📝Oppgave 2

(Midtveis, flervalg.) Deriver g(x)=ln ⁣(cos(x3))g(x)=\ln\!\big(\cos(x^3)\big) ved å behandle tre lag utenfra og inn.

Løkke 2 — De inverse trigonometriske funksjonene (~12 min)

Utledning av arctan\arctan' via invers-regelen

De inverse trig-funksjonene deriveres enklest ved å bruke at de er inverser. La y=arctanxy=\arctan x. Det betyr tany=x\tan y=x. Deriver begge sider mhp. xx (venstre med kjerneregelen):
ddxtany=ddxx  (1+tan2y)y=1.\frac{d}{dx}\tan y=\frac{d}{dx}x\ \Longrightarrow\ (1+\tan^2 y)\,y'=1.
Siden tany=x\tan y=x er 1+tan2y=1+x21+\tan^2 y=1+x^2, så
y=11+x2.y'=\frac{1}{1+x^2}.
Samme metode gir arcsin\arcsin og arccos\arccos (bruk cosy=1sin2y\cos y=\sqrt{1-\sin^2 y} på hovedgrenen der cosy>0\cos y>0).

Den deriverte av arctan\arctan
ddxarctanx=11+x2.\frac{d}{dx}\arctan x=\frac{1}{1+x^2}.

Definert for alle reelle xx (nevneren er aldri null). Dette er den mest brukte av de inverse trig-deriverte — den dukker opp både i drøfting og i integrasjon (den er antiderivert til 1/(1+x2)1/(1+x^2)).

Den deriverte av arcsin\arcsin
ddxarcsinx=11x2,1<x<1.\frac{d}{dx}\arcsin x=\frac{1}{\sqrt{1-x^2}},\qquad -1<x<1.

Merk definisjonsmengden: uttrykket er bare definert for x<1|x|<1, og den deriverte «blåser opp» mot ±1\pm 1 (vertikale tangenter i endepunktene).

Den deriverte av arccos\arccos
ddxarccosx=11x2,1<x<1.\frac{d}{dx}\arccos x=-\frac{1}{\sqrt{1-x^2}},\qquad -1<x<1.

Samme uttrykk som arcsin\arcsin, men med motsatt fortegn. Det speiler at arcsinx+arccosx=π/2\arcsin x+\arccos x=\pi/2 er konstant, så de deriverte må kansellere.

✏️Eksempel 2: Kjerneregel med arctan

Deriver h(x)=arctan(3x2)h(x)=\arctan(3x^2).

Ytre: arctan(u)\arctan(u) med u=3x2u=3x^211+u2=11+9x4\dfrac{1}{1+u^2}=\dfrac{1}{1+9x^4}. Indre: (3x2)=6x(3x^2)'=6x.
h(x)=11+(3x2)26x=6x1+9x4.h'(x)=\frac{1}{1+(3x^2)^2}\cdot 6x=\frac{6x}{1+9x^4}.
Konklusjon: h(x)=6x1+9x4\boxed{h'(x)=\dfrac{6x}{1+9x^4}}. Legg merke til at (3x2)2=9x4(3x^2)^2=9x^4, ikke 9x29x^2.
📝Oppgave 3

(Midtveis, flervalg.) Deriver f(x)=arcsin(2x)f(x)=\arcsin(2x), og angi for hvilke xx svaret er definert.

Løkke 3 — Logaritmisk derivasjon (~12 min)

Logaritmisk derivasjon
En teknikk for uttrykk med variabel i eksponenten, f(x)g(x)f(x)^{g(x)}, eller store produkter/brøker. Oppskrift: ta ln\ln på begge sider, bruk logaritmereglene til å trekke ned eksponenten, deriver implisitt, og gang til slutt tilbake med funksjonen selv. For y=f(x)g(x)y=f(x)^{g(x)}:

lny=g(x)lnf(x)  yy=g(x)lnf(x)+g(x)f(x)f(x)  y=y().\ln y=g(x)\ln f(x)\ \Rightarrow\ \frac{y'}{y}=g'(x)\ln f(x)+g(x)\frac{f'(x)}{f(x)}\ \Rightarrow\ y'=y\Big(\cdots\Big).

Det siste steget — å gange tilbake med y=f(x)g(x)y=f(x)^{g(x)} — er lett å glemme, men helt nødvendig.

✏️Eksempel 3: $x^{\sin x}$ med logaritmisk derivasjon

Deriver y=xsinxy=x^{\sin x} for x>0x>0.

Verken potensregelen (eksponenten er ikke konstant) eller eksponentialregelen (grunntallet er ikke konstant) gjelder — vi må logaritmere.

Ta ln\ln på begge sider:
lny=sinxlnx.\ln y=\sin x\cdot \ln x.

Deriver implisitt (venstre med kjerneregelen ddxlny=y/y\displaystyle \frac{d}{dx}\ln y=y'/y, høyre med produktregelen):
yy=cosxlnx+sinx1x.\frac{y'}{y}=\cos x\cdot\ln x+\sin x\cdot\frac{1}{x}.

Gang tilbake med y=xsinxy=x^{\sin x}:
y=xsinx(cosxlnx+sinxx).y'=x^{\sin x}\left(\cos x\,\ln x+\frac{\sin x}{x}\right).

Konklusjon: y=xsinx(cosxlnx+sinxx)\boxed{y'=x^{\sin x}\left(\cos x\,\ln x+\dfrac{\sin x}{x}\right)}. Glemmer du å gange med yy til slutt, får du bare halve svaret.

📝Oppgave 4

(Midtveis, flervalg.) Deriver y=xcosxy=x^{\cos x} for x>0x>0 med logaritmisk derivasjon.

Løkke 4 — Derivert av omvendt funksjon i et punkt (~12 min)

📜Den deriverte av en omvendt funksjon
Setning. La ff være deriverbar og strengt monoton, med f(a)=bf(a)=b og f(a)0f'(a)\ne 0. Da er den omvendte f1f^{-1} deriverbar i bb, og

(f1)(b)=1f(a)der f(a)=b.\big(f^{-1}\big)'(b)=\frac{1}{f'(a)}\qquad\text{der } f(a)=b.

Idé: speiler du grafen om linja y=xy=x, blir tangentens stigningstall mm til 1/m1/m. Formelt: deriver f(f1(x))=xf\big(f^{-1}(x)\big)=x med kjerneregelen: f(f1(x))(f1)(x)=1f'\big(f^{-1}(x)\big)\cdot(f^{-1})'(x)=1, sett x=bx=b og bruk f1(b)=af^{-1}(b)=a.

Oppskriften «finn aa først»

Dette er den årvisse midtveisoppgaven, og hele poenget er at du skal dele på f(a)f'(a)ikkef(b)f'(b). Rekkefølgen er alltid:

1. Du får bb og skal finne (f1)(b)(f^{-1})'(b).
2. Finn aa ved å løse f(a)=bf(a)=b (ofte ser du løsningen ved inspeksjon — prøv små heltall).
3. Regn f(a)f'(a).
4. Svar: (f1)(b)=1/f(a)(f^{-1})'(b)=1/f'(a).

Hopper du over trinn 2 og setter bb rett inn i ff', får du den vanligste fella på hele midtveis.

✏️Eksempel 4: $(f^{-1})'$ i et punkt (årviss midtveistype)

La f(x)=x3+2x1f(x)=x^3+2x-1. Funksjonen er strengt voksende (så den er inverterbar). Finn (f1)(2)(f^{-1})'(2).

Her er b=2b=2. Vi bruker (f1)(2)=1/f(a)(f^{-1})'(2)=1/f'(a) der f(a)=2f(a)=2.

Trinn 1 — finn aa: Løs f(a)=2f(a)=2, altså a3+2a1=2a^3+2a-1=2, dvs. a3+2a3=0a^3+2a-3=0. Prøv a=1a=1: 1+23=01+2-3=0. ✓ Så a=1a=1 (og siden ff er strengt voksende, er dette den eneste løsningen).

Trinn 2 — regn f(a)f'(a): f(x)=3x2+2f'(x)=3x^2+2, så f(1)=3+2=5f'(1)=3+2=5.

Trinn 3 — sett sammen:
(f1)(2)=1f(1)=15.\big(f^{-1}\big)'(2)=\frac{1}{f'(1)}=\frac{1}{5}.

Konklusjon: (f1)(2)=15\boxed{(f^{-1})'(2)=\tfrac15}. Merk fella: hadde vi satt inn b=2b=2 i ff', fått f(2)=14f'(2)=14 og svart 1/141/14, ville det vært galt — vi må bruke a=1a=1, ikke b=2b=2.

📝Oppgave 5

(Midtveis, flervalg — den årvisse typen.) La f(x)=x5+x3+2xf(x)=x^5+x^3+2x. Den er strengt voksende. Finn (f1)(4)(f^{-1})'(4).

Løkke 5 — Implisitt derivasjon og andrederiverte (~7 min)

Implisitt derivasjon

En metode for å finne yy' når yy er bundet til xx av en likning man ikke (lett) kan løse for yy, som x2+xy+y2=7x^2+xy+y^2=7. Man deriverer hele likningen mhp. xx, behandler yy som en funksjon av xx (så ddxyn=nyn1y\displaystyle \frac{d}{dx}y^n=n y^{n-1}y' etter kjerneregelen), og løser til slutt for yy'. Uunnværlig for relaterte rater (kap. 3.6) og for tangent til implisitte kurver.

✏️Eksempel 5: Implisitt derivasjon

Finn yy' (uttrykt ved xx og yy) når x2+xy+y2=7x^2+xy+y^2=7.

Deriver hvert ledd mhp. xx, husk kjerneregel på yy-ledd og produktregelxyxy:
ddxx2=2x,ddx(xy)=1y+xy=y+xy,ddxy2=2yy,ddx7=0.\frac{d}{dx}x^2=2x,\quad \frac{d}{dx}(xy)=1\cdot y+x\cdot y'=y+xy',\quad \frac{d}{dx}y^2=2yy',\quad \frac{d}{dx}7=0.
Samlet:
2x+y+xy+2yy=0.2x+y+xy'+2yy'=0.
Samle yy'-leddene: y(x+2y)=(2x+y)y'(x+2y)=-(2x+y), så
y=2x+yx+2y.y'=-\frac{2x+y}{x+2y}.
Konklusjon: y=2x+yx+2y\boxed{y'=-\dfrac{2x+y}{x+2y}}. Den vanligste feilen er å glemme faktoren yy'yy-leddene (kjerneregelen).
Andrederiverte

Deriverer du den deriverte en gang til, får du andrederiverten f(x)=ddxf(x)f''(x)=\dfrac{d}{dx}f'(x). Den måler hvordan stigningen endrer seg — altså grafens krumning: f>0f''>0 betyr konveks (buer oppover), f<0f''<0 konkav. Andrederiverten er verktøyet for vendepunkter og konveksitet i funksjonsdrøfting (kap. 3.5).

📝Oppgave 6

(Midtveis, flervalg.) Finn f(x)f''(x) når f(x)=x4sinxf(x)=x^4-\sin x.

Begrepsbank til eksamen

Kjernebegrepene fra kapitlet i eksamensrettet kortform.

Begrepsbanken er flashcard-/repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.

Sammensatt funksjon (ytre og indre)

En funksjon på formen f(g(x))f(g(x)), der gg (den indre) mates inn i ff (den ytre). Å identifisere ytre og indre funksjon er første steg før kjerneregelen brukes. I et tårn f(g(h(x)))f(g(h(x))) er det tre lag, og hvert lag gir sin faktor.

Omvendt (invers) funksjon
f1f^{-1} er funksjonen som «reverserer» ff: f1(b)=af^{-1}(b)=a nettopp når f(a)=bf(a)=b. Grafisk er y=f1(x)y=f^{-1}(x) speilingen av y=f(x)y=f(x) om linja y=xy=x. Den finnes bare når ff er én-til-én (injektiv).
Monotoni sikrer invertibilitet

En strengt voksende (eller strengt avtakende) funksjon er automatisk én-til-én, og har derfor en omvendt funksjon. Derfor sier oppgavene «ff er strengt voksende» før de spør om f1f^{-1} — det garanterer at inversen finnes. Ofte vises monotoni ved at f(x)>0f'(x)>0 overalt.

Definisjons- og verdimengde for invers

Inversen bytter om på definisjons- og verdimengde: Df1=VfD_{f^{-1}}=V_f og Vf1=DfV_{f^{-1}}=D_f. Derfor må inverse trig-funksjoner ha restringert definisjonsmengde (se hovedgren), slik at den opprinnelige funksjonen er én-til-én.

Hovedgren for arcsin/arccos

Fordi sin\sin og cos\cos ikke er én-til-én, defineres inversene på en restringert gren: arcsin:[1,1][π/2,π/2]\arcsin:[-1,1]\to[-\pi/2,\pi/2] og arccos:[1,1][0,π]\arccos:[-1,1]\to[0,\pi]. Det er derfor cosy>0\cos y>0 på arcsin-grenen — det gir det positive fortegnet i arcsin\arcsin'.

Den deriverte av exe^x og axa^x
ddxex=ex\dfrac{d}{dx}e^x=e^x (funksjonen er sin egen deriverte), og for generelt grunntall ddxax=axlna\dfrac{d}{dx}a^x=a^x\ln a. Merk: dette gjelder konstant grunntall og variabel eksponent — motsatt av potensregelen.
Den deriverte av lnx\ln x og logax\log_a x
ddxlnx=1x\dfrac{d}{dx}\ln x=\dfrac{1}{x} (for x>0x>0), og ddxlogax=1xlna\dfrac{d}{dx}\log_a x=\dfrac{1}{x\ln a}. Uttrykket 1x\displaystyle \frac{1}{x} er grunnen til at logaritmisk derivasjon gir y/yy'/y når man deriverer lny\ln y.
Generell potensregel
ddxxn=nxn1\dfrac{d}{dx}x^n=n x^{n-1} for enhver konstant reell nn (også negative og brøk: x=x1/2\sqrt{x}=x^{1/2}, 1/x=x11/x=x^{-1}). Krav: eksponenten nn må være konstant. Er den en funksjon av xx, gjelder ikke regelen — bruk logaritmisk derivasjon.
Den deriverte av tanx\tan x
ddxtanx=1cos2x=1+tan2x\dfrac{d}{dx}\tan x=\dfrac{1}{\cos^2 x}=1+\tan^2 x. De to formene er like (sec2x\sec^2 x). Den andre formen, 1+tan2x1+\tan^2 x, er nøkkelen i utledningen av arctan\arctan'.
Den deriverte av sin\sin og cos\cos
ddxsinx=cosx\dfrac{d}{dx}\sin x=\cos x og ddxcosx=sinx\dfrac{d}{dx}\cos x=-\sin x (minustegnet er lett å miste). De brukes i nesten hvert eksempel i kapitlet, og kombinert med kjerneregelen gir de ddxsin(u)=cos(u)u\displaystyle \frac{d}{dx}\sin(u)=\cos(u)\,u' osv. To derivasjoner tar deg tilbake med fortegnsskifte: (sinx)=sinx(\sin x)''=-\sin x.
Konveks og konkav (krumning)
ff er konveks på et intervall der f0f''\ge 0 (grafen buer oppover, ligger over sine tangenter) og konkav der f0f''\le 0. Et vendepunkt er der krumningen skifter (fortegnsskifte i ff''). Dette utnyttes fullt ut i funksjonsdrøftingen (kap. 3.5).
Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0 / 4 oppgaver
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.