Tilbake
3.3

3.3 Drill: signaturoppgaven — kontinuitet og deriverbarhet i ett punkt

Slutteksamenens teoritunge sluttoppgave: x^k·sin/cos(1/x^m)-familien, skviseargumentet, grensedefinisjonen og oscillasjonsfellen — emnets tydeligste karakterskiller.

90 min
10 oppgaver
Drillsignaturoppgavenkontinuitetderiverbarhet i ett punkt
Din fremgang i kapitlet
0 / 10 oppgaver
Forkunnskaper: Dette drillkapitlet fletter sammen tre tidligere kapitler, og du bør ha dem friskt i minne:

- Kap. 3.1 — grensedefinisjonen av den deriverte og ensidige deriverte (selve verktøyet).
- Kap. 2.2 — skviseteoremet og standardgrenser (bærer kontinuitetsdelen).
- Kap. 2.4 — kontinuitet i punkt og ensidige grenser.

Sist du var her (oppfriskning), tre formler du trenger nå:

f(a)=limh0f(a+h)f(a)h(grensedefinisjonen)f'(a)=\lim_{h\to 0}\frac{f(a+h)-f(a)}{h}\quad\text{(grensedefinisjonen)}
xkxkcos(1/xm)xk(skvis, fordi cos1)-|x|^k\le x^k\cos(1/x^m)\le |x|^k\quad\text{(skvis, fordi }|\cos|\le 1)
f kontinuerlig i a: limxaf(x)=f(a).f\text{ kontinuerlig i }a:\ \lim_{x\to a}f(x)=f(a).

Hverdagsankeret: tenk deg en gitarstreng som svinger raskere og raskere jo nærmere du kommer et punkt, men med mindre og mindre utslag. Svingningene blir uendelig hurtige, men amplituden dør ut. Slik oppfører oscillasjonsfamilien xksin(1/xm)x^k\sin(1/x^m) seg nær 00: sin(1/xm)\sin(1/x^m) svinger vilt, men xkx^k demper utslaget mot null. Spørsmålet på eksamen er alltid: hvor sterk må dempingen (kk) være for at funksjonen skal bli kontinuerlig, deriverbar, eller ha kontinuerlig derivert?

Dette er et drillkapittel. Struktur: først løsningsoppskriften og eksponent-regnskapet, så seks seksjoner (A–F) som hver borer inn i én del av signaturoppgaven med gjennomregnede eksempler og oppgaver, så en fullstendig gjennomregnet eksamenscase med sensor-margnotater, og til slutt en oppgavebank på eksamensnivå. Alt følger føringsstandarden: teoremer navngis, begrensethet uttales, konklusjoner skrives ut.

Løsningsoppskriften (algoritmen)

Møter du en signaturoppgave om et punkt aa (nesten alltid a=0a=0), følg denne rekkefølgen:

1. Kontinuitet i punktet. Vis limxaf(x)=f(a)\lim_{x\to a}f(x)=f(a). For oscillasjonsfamilien: bruk skvis og uttal begrensetheten (sin(1/xm)1|\sin(1/x^m)|\le 1 eller cos(1/xm)1|\cos(1/x^m)|\le 1). For skjøter: regn de ensidige grensene hver for seg.
2. Deriverbarhet i punktet. Sett opp differansekvotienten limh0f(a+h)f(a)h\displaystyle \displaystyle\lim_{h\to 0}\frac{f(a+h)-f(a)}{h} og avgjør med skvis / standardgrenser. Aldri via derivertformelen.
3. Sjekk oscillasjonsfellen. Skal du si noe om ff' rundt punktet: regn f(x)f'(x) for xax\ne a og undersøk limxaf(x)\lim_{x\to a}f'(x). Finnes den ikke, er ff' diskontinuerlig i aa — men det endrer ikke at ff er deriverbar (det avgjorde trinn 2).
4. Grense-av-derivert-setningen (motsatt vei) kan brukes til å bekrefte f(a)f'(a) når limxaf(x)\lim_{x\to a}f'(x) finnes — aldri til å nekte deriverbarhet når den ikke finnes.
5. Skjøteparametre: sett opp kontinuitets- og derivertlikninger i hvert skjøtepunkt og løs systemet.
6. Integrerbarhet: bruk et av de to teoremene (begrenset + endelig mange diskontinuiteter, eller begrenset + stykkevis monoton) — uten å regne integralet.

Signaturoppgaven (sjanger H)

Slutteksamenens teoritunge oppgave om kontinuitet og deriverbarhet i ett punkt, nesten alltid x=0x=0. Den ber deg typisk (a) vise kontinuitet, (b) avgjøre deriverbarhet, (c) avgjøre om den deriverte er kontinuerlig. Det som testes er ikke regnestyrke, men om du bruker riktig verktøy: grensedefinisjonen (ikke derivertformelen) og skvis med uttalt begrensethet.

Oscillasjonsfamilien xktrig(1/xm)x^k\,\mathrm{trig}(1/x^m)

Familien av funksjoner f(x)=xksin(1/xm)f(x)=x^k\sin(1/x^m) eller xkcos(1/xm)x^k\cos(1/x^m) for x0x\ne 0, med f(0)=0f(0)=0, der k,m>0k,m>0. Nær 00 svinger trig-faktoren uendelig raskt, mens xkx^k demper amplituden. Hvor sterk dempingen er (størrelsen på kk i forhold til mm) avgjør nøyaktig hvilke glatthetsegenskaper ff får — se eksponent-regnskapet nedenfor.

Eksponent-regnskapet: kk mot mm

For familien f(x)=xktrig(1/xm)f(x)=x^k\,\mathrm{trig}(1/x^m) med f(0)=0f(0)=0 avgjøres alt av tre terskler. La oss utlede dem én gang, så leser du dem av resten av kapitlet.

Kontinuitet i 00: f(x)=xktrig(1/xm)xk0|f(x)|=|x|^k\,|\mathrm{trig}(1/x^m)|\le |x|^k\to 0 nettopp når k>0k>0. Så ff er kontinuerlig i 00 for alle k>0k>0.

Deriverbar i 00: differansekvotienten er f(h)f(0)h=hktrig(1/hm)h=hk1trig(1/hm)\dfrac{f(h)-f(0)}{h}=\dfrac{h^k\,\mathrm{trig}(1/h^m)}{h}=h^{k-1}\,\mathrm{trig}(1/h^m). Dette klemmes mot 00 (via hk1|h|^{k-1}) nettopp når k1>0k-1>0, altså k>1k>1. Er k=1k=1, står trig(1/hm)\mathrm{trig}(1/h^m) igjen og oscillerer — ingen grense, ikke deriverbar.

ff' kontinuerlig i 00: for x0x\ne 0 er f(x)=kxk1trig(1/xm)mxkm1trig(1/xm)f'(x)=k x^{k-1}\mathrm{trig}(1/x^m)\mp m x^{k-m-1}\mathrm{trig}^\ast(1/x^m). Andreleddet har eksponent km1k-m-1; det dør ut nettopp når km1>0k-m-1>0, altså k>m+1k>m+1. (Førsteleddet krever bare k>1k>1.)

Oppsummert (terskeltabell):

EgenskapBetingelse
Kontinuerlig i 00k>0k>0
Deriverbar i 00k>1k>1
ff' kontinuerlig i 00 (klasse C1C^1)k>m+1k>m+1

Konkrete tilfeller (etterregnet numerisk):
FunksjonkkmmKont.?Deriverbar?ff' kont.?
xsin(1/x)x\sin(1/x)1111ja (1>01>0)nei (111\not>1)
x2sin(1/x)x^2\sin(1/x)2211jaja (2>12>1)nei (222\not>2)
x3cos(1/x2)x^3\cos(1/x^2)3322jajanei (333\not>3)
x4sin(1/x2)x^4\sin(1/x^2)4422jajaja (4>34>3)

Legg merke til mønsteret: å være deriverbar krever bare litt mer demping enn å være kontinuerlig, men å ha kontinuerlig derivert krever mye mer (du må slå både k>1k>1 og k>m+1k>m+1). Nettopp gapet mellom kolonne 2 og 3 er oscillasjonsfellen.

Seksjon A — Kontinuitet med skvis (~12 min)

Skviseteoremet (med uttalt begrensethet)

Er g(x)f(x)h(x)g(x)\le f(x)\le h(x) nær aa, og limxag(x)=limxah(x)=L\lim_{x\to a}g(x)=\lim_{x\to a}h(x)=L, så er limxaf(x)=L\lim_{x\to a}f(x)=L. I signaturoppgaven brukes det slik: fordi cos(1/xm)1|\cos(1/x^m)|\le 1 (begrensetheten skal uttales), er xkxkcos(1/xm)xk-|x|^k\le x^k\cos(1/x^m)\le |x|^k, og begge ytterrammer går mot 00. Konklusjon: limx0xkcos(1/xm)=0\lim_{x\to 0}x^k\cos(1/x^m)=0. Å hoppe over å nevne begrensetheten er et fast fasittrekk.

✏️Eksempel A: Kontinuitet via skvis

La f(x)=x2sin(1/x)f(x)=x^2\sin(1/x) for x0x\ne 0 og f(0)=0f(0)=0. Vis at ff er kontinuerlig i 00.

Vi må vise limx0f(x)=f(0)=0\lim_{x\to 0}f(x)=f(0)=0.

Uttal begrensetheten: For alle x0x\ne 0 er sin(1/x)1|\sin(1/x)|\le 1. Ganger vi med x20x^2\ge 0:
x2x2sin(1/x)x2.-x^2\le x^2\sin(1/x)\le x^2.

Skvis: limx0(x2)=0\lim_{x\to 0}(-x^2)=0 og limx0x2=0\lim_{x\to 0}x^2=0. Etter skviseteoremet er da
limx0x2sin(1/x)=0=f(0).\lim_{x\to 0}x^2\sin(1/x)=0=f(0).

Konklusjon: ff er kontinuerlig i 00. limx0f(x)=0=f(0)\boxed{\lim_{x\to 0}f(x)=0=f(0)}

📝Oppgave 1
H

La f(x)=x2cos(1/x2)f(x)=x^2\cos(1/x^2) for x0x\ne 0 og f(0)=0f(0)=0. Vis at ff er kontinuerlig i 00, og uttal begrensetheten eksplisitt.

— naturlig pausepunkt (slutt seksjon A) —

Seksjon B — Deriverbarhet via differansekvotienten (~15 min)

Deriverbarhet i punkt via differansekvotienten

For å avgjøre om ff er deriverbar i aa, setter du opp limh0f(a+h)f(a)h\displaystyle \displaystyle\lim_{h\to 0}\frac{f(a+h)-f(a)}{h} og avgjør om grensen finnes. Dette er den eneste gyldige metoden når formelverket ikke gjelder i punktet. For oscillasjonsfamilien i a=0a=0 blir differansekvotienten hk1trig(1/hm)h^{k-1}\,\mathrm{trig}(1/h^m): den klemmes mot 00 hvis k>1k>1 (da er f(0)=0f'(0)=0), og oscillerer uten grense hvis k=1k=1 (da er ff ikke deriverbar).

✏️Eksempel B: Deriverbarhet — to utfall side om side

Avgjør deriverbarhet i 00 for (i) g(x)=xsin(1/x)g(x)=x\sin(1/x) og (ii) f(x)=x2sin(1/x)f(x)=x^2\sin(1/x) (begge med verdi 00 i 00).

(i) g(x)=xsin(1/x)g(x)=x\sin(1/x), k=1k=1: Differansekvotient med g(0)=0g(0)=0:
g(h)g(0)h=hsin(1/h)h=sin(1/h).\frac{g(h)-g(0)}{h}=\frac{h\sin(1/h)}{h}=\sin(1/h).
Når h0h\to 0 svinger sin(1/h)\sin(1/h) mellom 1-1 og 11 uten å nærme seg noe tall — grensen finnes ikke. Altså er gg ikke deriverbar i 00. (Merk: her er begrunnelsen at differansekvotienten oscillerer — det er den gyldige måten å konkludere «ikke deriverbar» på.)

(ii) f(x)=x2sin(1/x)f(x)=x^2\sin(1/x), k=2k=2: Differansekvotient med f(0)=0f(0)=0:
f(h)f(0)h=h2sin(1/h)h=hsin(1/h).\frac{f(h)-f(0)}{h}=\frac{h^2\sin(1/h)}{h}=h\sin(1/h).
Uttal begrensetheten sin(1/h)1|\sin(1/h)|\le 1: hhsin(1/h)h-|h|\le h\sin(1/h)\le |h|. Skvis gir limh0hsin(1/h)=0\lim_{h\to 0}h\sin(1/h)=0. Altså er ff deriverbar i 00 med f(0)=0f'(0)=0.

Konklusjon: ett steg mer demping (k=1k=2k=1\to k=2) er akkurat det som skiller «ikke deriverbar» fra «deriverbar med f(0)=0f'(0)=0». g ikke deriverbar;f(0)=0\boxed{g\text{ ikke deriverbar};\quad f'(0)=0}

📝Oppgave 2
H

La f(x)=x3cos(1/x2)f(x)=x^3\cos(1/x^2) for x0x\ne 0 og f(0)=0f(0)=0. Avgjør om ff er deriverbar i 00 ved å bruke differansekvotienten, og oppgi f(0)f'(0) hvis den finnes.

Seksjon C — Oscillasjonsfellen: x2sin(1/x)x^2\sin(1/x) helt ut (~15 min)

Oscillasjonsfellen (kjernefellen)

Fella som skiller toppkarakteren: en funksjon kan være deriverbar i aa selv om limxaf(x)\lim_{x\to a}f'(x) ikke finnes. Den deriverte er da bare diskontinuerlig i aa. Deriverbarhet avgjøres av differansekvotienten (trinn 2), ikke av oppførselen til ff' rundt punktet. Å skrive «ikke deriverbar fordi limf\lim f' ikke finnes» er direkte galt — det var eksplisitt fasitadvarsel i 2020.

✏️Eksempel C: $x^2\sin(1/x)$ — deriverbar overalt, men $f'$ diskontinuerlig i 0

La f(x)=x2sin(1/x)f(x)=x^2\sin(1/x) for x0x\ne 0 og f(0)=0f(0)=0. Vis at ff er deriverbar for alle xx, finn ff', og avgjør om ff' er kontinuerlig i 00.

Deriverbar i 00: fra Eksempel B (ii) er f(0)=0f'(0)=0 (differansekvotienten hsin(1/h)0h\sin(1/h)\to 0 ved skvis).

Deriverbar for x0x\ne 0: her gjelder formelverket (produkt- og kjerneregel):
f(x)=2xsin(1/x)+x2cos(1/x)(1x2)=2xsin(1/x)cos(1/x).f'(x)=2x\sin(1/x)+x^2\cos(1/x)\cdot\left(-\frac{1}{x^2}\right)=2x\sin(1/x)-\cos(1/x).
ff er deriverbar overalt, med
f(x)={2xsin(1/x)cos(1/x),x00,x=0.f'(x)=\begin{cases}2x\sin(1/x)-\cos(1/x), & x\ne 0\\[2pt] 0, & x=0.\end{cases}

Er ff' kontinuerlig i 00? Vi må sjekke limx0f(x)\lim_{x\to 0}f'(x). Første ledd: 2xsin(1/x)2x0|2x\sin(1/x)|\le 2|x|\to 0 (skvis). Andre ledd: cos(1/x)\cos(1/x) oscillerer mellom 1-1 og 11 og har ingen grense når x0x\to 0. Summen har derfor ingen grense:
limx0f(x) finnes ikke.\lim_{x\to 0}f'(x)\ \text{finnes ikke.}

Konklusjon: ff er deriverbar overalt (også i 00, med f(0)=0f'(0)=0), men ff' er diskontinuerlig i 00 fordi limx0f(x)\lim_{x\to 0}f'(x) ikke finnes. Dette er oscillasjonsfellen i renform: manglende grense for ff' motsier ikke at ff er deriverbar — deriverbarheten ble avgjort av differansekvotienten. f(0)=0, men f diskontinuerlig i 0\boxed{f'(0)=0,\ \text{men } f' \text{ diskontinuerlig i } 0}

📝Oppgave 3
H+I

En medstudents utkast konkluderer: «f(x)=x2sin(1/x)f(x)=x^2\sin(1/x) (med f(0)=0f(0)=0) er ikke deriverbar i 00, fordi f(x)=2xsin(1/x)cos(1/x)f'(x)=2x\sin(1/x)-\cos(1/x) ikke har noen grense når x0x\to 0.» Forklar presist hva som er feil, og gi det korrekte svaret med begrunnelse.

— naturlig pausepunkt (slutt seksjon C — du har nå sett kjernefellen) —

Seksjon D — Grense-av-derivert-setningen (~13 min)

📜Grense-av-derivert-setningen
Setning. La ff være kontinuerlig i aa og deriverbar i et punktert intervall rundt aa. Hvis limxaf(x)=b\lim_{x\to a}f'(x)=b finnes, så er ff deriverbar i aa og f(a)=bf'(a)=b (og da er ff' automatisk kontinuerlig i aa).

Bevisskisse (via MVT). For h0h\ne 0 gir middelverdisetningen på intervallet mellom aa og a+ha+h et punkt chc_h mellom dem med f(a+h)f(a)h=f(ch)\displaystyle \frac{f(a+h)-f(a)}{h}=f'(c_h). Når h0h\to 0 tvinges chac_h\to a, så f(ch)bf'(c_h)\to b. Altså går differansekvotienten mot bb, dvs. f(a)=bf'(a)=b. (Alternativt følger det ved L'Hôpital på f(x)f(a)xa\displaystyle \frac{f(x)-f(a)}{x-a}, som er formen [0/0][0/0].) Dette var eksamensbevis i 2021. \blacksquare

Når gjelder hvert kriterium?

Dette er selve poenget — og grensen mot fella:

- Finnes limxaf(x)\lim_{x\to a}f'(x)? Da, og bare da, kan du bruke setningen til å lese av f(a)f'(a). Det er en snarvei som sparer deg for differansekvotienten.
- Finnes ikke limxaf(x)\lim_{x\to a}f'(x)? Da sier setningen ingenting — verken at ff er eller ikke er deriverbar. Setningen har en hvis, ikke en hvis og bare hvis. Du må tilbake til differansekvotienten (seksjon B). Å bruke «limf\lim f' finnes ikke» som argument for «ikke deriverbar» er nettopp misbruket setningen ikke tillater.

✏️Eksempel D: Snarveien når grensen finnes

La f(x)={x2lnx,x>00,x0f(x)=\begin{cases}x^2\ln x, & x>0\\ 0, & x\le 0\end{cases}. Bruk grense-av-derivert-setningen til å finne f(0)f'(0).

ff er kontinuerlig i 00: for x0+x\to 0^+ er x2lnx0x^2\ln x\to 0 (veksthierarkiet fra kap. 2.2, x2x^2 slår lnx\ln x), og fra venstre er f0f\equiv 0. Så limx0f(x)=0=f(0)\lim_{x\to 0}f(x)=0=f(0).

Grense av ff': for x>0x>0 er f(x)=2xlnx+x21x=2xlnx+x\displaystyle f'(x)=2x\ln x+x^2\cdot\frac1x=2x\ln x+x. Begge ledd 0\to 0 når x0+x\to 0^+ (igjen veksthierarkiet). For x<0x<0 er f(x)=0f'(x)=0. Altså limx0f(x)=0\lim_{x\to 0}f'(x)=0 — grensen finnes.

Setningen gjelder: siden ff er kontinuerlig i 00 og limx0f(x)=0\lim_{x\to 0}f'(x)=0, er ff deriverbar i 00 med f(0)=0f'(0)=0.

Konklusjon: f(0)=0\boxed{f'(0)=0}. Her var snarveien lovlig fordi grensen fantes — motsatt av oscillasjonsfamilien, der den ikke gjør det og vi må bruke differansekvotienten.

📝Oppgave 4
H

Forklar med én setning hvorfor grense-av-derivert-setningen ikke kan brukes til å avgjøre deriverbarheten til f(x)=x2sin(1/x)f(x)=x^2\sin(1/x) i 00, og hvilket verktøy du må bruke i stedet.

Seksjon E — Skjøteparameter-varianten (~13 min)

Skjøteparameter-varianten

En variant der funksjonen har ukjente konstanter (a,b,ca,b,c) i bitene, og du skal bestemme dem slik at ff blir kontinuerlig / deriverbar / C1C^1 i skjøtepunktet. Metode: hver glatthetsbetingelse i skjøtepunktet gir én likning — kontinuitet (verdiene matcher), deriverbarhet (de ensidige deriverte matcher), C1C^1/to ganger deriverbar (andrederiverte matcher). Antall betingelser skal matche antall ukjente. Løs likningssystemet.

✏️Eksempel E: Tre ukjente, tre betingelser

Bestem a,b,ca,b,c slik at f(x)={ax2+bx+c,x0ex,x>0f(x)=\begin{cases}a x^2+b x+c, & x\le 0\\ e^{x}, & x>0\end{cases} blir to ganger deriverbar i x=0x=0.

«To ganger deriverbar i 00» gir tre matchbetingelser i skjøtepunktet: verdi, førstederivert og andrederivert skal stemme fra begge sider. Venstre bit har f(x)=ax2+bx+cf(x)=ax^2+bx+c med f(x)=2ax+bf'(x)=2ax+b, f(x)=2af''(x)=2a; høyre bit exe^x med alle deriverte lik exe^x.

Betingelse 1 — kontinuitet (f(0)f(0)): a0+b0+c=e0c=1.a\cdot0+b\cdot0+c=e^{0}\Rightarrow c=1.

Betingelse 2 — førstederivert (f(0)f'(0)): 2a0+b=e0b=1.2a\cdot0+b=e^{0}\Rightarrow b=1.

Betingelse 3 — andrederivert (f(0)f''(0)): 2a=e0a=12.2a=e^{0}\Rightarrow a=\tfrac12.

Kontroll: med a=12,b=1,c=1a=\tfrac12,b=1,c=1 er venstre bit 12x2+x+1\tfrac12x^2+x+1 — nettopp andregrads-Taylorpolynomet til exe^x i 00, så bitene møtes glatt til andre orden. Konklusjon: a=12, b=1, c=1\boxed{a=\tfrac12,\ b=1,\ c=1}.

📝Oppgave 5
H

Bestem aa og bb slik at f(x)={ax+b,x2x2,x>2f(x)=\begin{cases}a x+b, & x\le 2\\ x^2, & x>2\end{cases} blir deriverbar i x=2x=2.

— naturlig pausepunkt (slutt seksjon E) —

Seksjon F — Integrerbarhets-påbygget (~9 min)

Integrerbarhet: begrenset + endelig mange diskontinuiteter
Teorem. En funksjon som er begrenset på et lukket, begrenset intervall [a,b][a,b] og har endelig mange diskontinuitetspunkter der, er Riemann-integrerbar på [a,b][a,b]. I signaturoppgaven brukes det til å konkludere integrerbarhet uten å regne integralet: pek på at ff er begrenset (ofte fordi f|f|\le en konstant via begrensetheten til trig-faktoren) og at den er kontinuerlig unntatt i høyst ett punkt.
Integrerbarhet: begrenset + stykkevis monoton
Teorem (alternativ). En funksjon som er begrenset og stykkevis monoton[a,b][a,b] er integrerbar. Begge teoremene godtas i fasit; velg det som passer funksjonen. For en oscillerende funksjon som sin(1/x)\sin(1/x) er «begrenset + endelig mange diskontinuiteter» oftest enklest, siden den ikke er monoton nær 00.
✏️Eksempel F: Integrerbar uten å regne integralet

La g(x)=sin(1/x)g(x)=\sin(1/x) for x(0,1]x\in(0,1] og g(0)=0g(0)=0. Vis at gg er integrerbar på [0,1][0,1].

Begrenset: for alle xx er g(x)=sin(1/x)1|g(x)|=|\sin(1/x)|\le 1 (og g(0)=0g(0)=0), så gg er begrenset på [0,1][0,1].

Diskontinuiteter: for x>0x>0 er gg sammensatt av kontinuerlige funksjoner (sin\sin og 1/x1/x), altså kontinuerlig. Det eneste mulige diskontinuitetspunktet er x=0x=0 (der sin(1/x)\sin(1/x) oscillerer). Det er ett punkt — altså endelig mange.

Teorem: en begrenset funksjon på [0,1][0,1] med endelig mange diskontinuiteter er integrerbar. Konklusjon: gg er integrerbar på [0,1][0,1], uten at vi trenger å beregne integralet. Integrerbar (begrenset + eˊn diskontinuitet).\boxed{\text{Integrerbar (begrenset + én diskontinuitet).}}

📝Oppgave 6
H

La f(x)=cos(1/x2)f(x)=\cos(1/x^2) for x(0,1]x\in(0,1] og f(0)=0f(0)=0. Avgjør om ff er integrerbar på [0,1][0,1], og begrunn med et navngitt teorem.

Gjennomregnet eksamenscase (med sensor-margnotater)

Nå setter vi alt sammen slik en slutteksamensoppgave faktisk ser ut — tre kjedede delpunkter. Margnotatene (i kursiv) er poengene sensor ser etter.

✏️Eksamenscase: $f(x)=x^3\cos(1/x^2)$

La f(x)=x3cos(1/x2)f(x)=x^3\cos(1/x^2) for x0x\ne 0 og f(0)=0f(0)=0.

a) Vis at ff er kontinuerlig i 00.

b) Avgjør om ff er deriverbar i 00.

c) Er ff' kontinuerlig i 00? Begrunn.

a) Kontinuitet i 00.
cos(1/x2)1|\cos(1/x^2)|\le 1 for alle x0x\ne 0 (sensor: begrensetheten skal uttales), så
x3x3cos(1/x2)x3.-|x|^3\le x^3\cos(1/x^2)\le |x|^3.
Begge ytterrammer 0\to 0 når x0x\to 0, så ved skviseteoremet er limx0f(x)=0=f(0)\lim_{x\to 0}f(x)=0=f(0). Altså er ff kontinuerlig i 00. (Poeng: navngitt skvis + uttalt begrensethet + sammenlignet med f(0)f(0).)

b) Deriverbarhet i 00.
Differansekvotienten med f(0)=0f(0)=0 (sensor: må bruke differansekvotient, ikke derivertformel):
f(h)f(0)h=h3cos(1/h2)h=h2cos(1/h2).\frac{f(h)-f(0)}{h}=\frac{h^3\cos(1/h^2)}{h}=h^2\cos(1/h^2).
Uttal cos(1/h2)1|\cos(1/h^2)|\le 1: h2h2cos(1/h2)h2-h^2\le h^2\cos(1/h^2)\le h^2, og skvis gir grensen 00. Altså er ff deriverbar i 00 med f(0)=0f'(0)=0. (Poeng: differansekvotient satt opp, skvis navngitt, f(0)f'(0) oppgitt.)

c) Er ff' kontinuerlig i 00?
For x0x\ne 0 gir produkt- og kjerneregel:
f(x)=3x2cos(1/x2)+x3(sin(1/x2))(2x3)=3x2cos(1/x2)+2sin(1/x2).f'(x)=3x^2\cos(1/x^2)+x^3\cdot\big(-\sin(1/x^2)\big)\cdot\big(-2x^{-3}\big)=3x^2\cos(1/x^2)+2\sin(1/x^2).
Grensen x0x\to 0: første ledd 0\to 0 (3x2cos3x2|3x^2\cos|\le 3x^2, skvis), men andre ledd 2sin(1/x2)2\sin(1/x^2) oscillerer mellom 2-2 og 22 uten grense. Derfor finnes ikke limx0f(x)\lim_{x\to 0}f'(x), og ff' er diskontinuerlig i 00.

Sensor-margnotat (kritisk): Legg merke til at (c) ikke rokker ved (b). ff er deriverbar i 00 (avgjort i b via differansekvotienten); ff' er bare diskontinuerlig der. Å skrive «ff er ikke deriverbar fordi limf\lim f' ikke finnes» er nettopp fella fasitene advarer mot, og gir trekk selv om resten er riktig.

Samlet konklusjon: ff er kontinuerlig og deriverbar i 00 med f(0)=0f'(0)=0, men ff' er diskontinuerlig i 00. (k,m)=(3,2): deriverbar, ikke C1.\boxed{(k,m)=(3,2):\ \text{deriverbar, ikke } C^1.}

Oppgavebank på eksamensnivå

Nå varierer vi kk, mm, sin/cos, skjøtetype og spørsmålsstilling — nettopp slik settene gjør. Bruk løsningsoppskriften og terskeltabellen aktivt.

📝Oppgave 7
H

La f(x)=x4sin(1/x2)f(x)=x^4\sin(1/x^2) for x0x\ne 0, f(0)=0f(0)=0.

a) Vis at ff er kontinuerlig i 00.

b) Vis at ff er deriverbar i 00 og finn f(0)f'(0).

c) Er ff' kontinuerlig i 00?

📝Oppgave 8
H

La f(x)=xcos(1/x)f(x)=x\cos(1/x) for x0x\ne 0, f(0)=0f(0)=0.

a) Er ff kontinuerlig i 00?

b) Er ff deriverbar i 00? Begrunn nøye via differansekvotienten.

📝Oppgave 9
H

Bestem a,b,ca,b,c slik at f(x)={cosx,x0ax2+bx+c,x>0f(x)=\begin{cases}\cos x, & x\le 0\\ a x^2+b x+c, & x>0\end{cases} blir to ganger deriverbar i x=0x=0.

📝Oppgave 10
H+I

Avgjør om hver påstand er sann eller usann for f(x)=x2sin(1/x)f(x)=x^2\sin(1/x) (med f(0)=0f(0)=0), og begrunn kort:

a) «ff er kontinuerlig i 00

b) «ff er deriverbar i 00

c) «ff er kontinuerlig deriverbar (C1C^1) i 00

d) «Fordi limx0f(x)\lim_{x\to0}f'(x) ikke finnes, er ff ikke deriverbar i 00

Begrepsbank til eksamen

De siste kjernebegrepene, samlet i kortform.

Begrepsbanken er flashcard-/repetisjonsstoff — den gjentar det du nettopp har lest. Hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet.

Begrensethet (sin1|\sin|\le 1, cos1|\cos|\le 1)

Kjernen i skvisargumentet: uansett hva argumentet er, ligger sin\sin og cos\cos mellom 1-1 og 11. Derfor kan en vilt oscillerende sin(1/xm)\sin(1/x^m) likevel klemmes, fordi den aldri blir større enn 11 i tallverdi. Uttalt begrensethet er det som gjør skvis mulig — og det sensor krever eksplisitt.

Diskontinuerlig derivert

En derivert ff' som eksisterer i hvert punkt, men ikke er en kontinuerlig funksjon. x2sin(1/x)x^2\sin(1/x) er standardeksemplet: ff' finnes overalt (også f(0)=0f'(0)=0), men ff' hopper/oscillerer rundt 00 og har ingen grense der. At en derivert kan være diskontinuerlig, er hele grunnlaget for oscillasjonsfellen.

Kontinuerlig deriverbar (klasse C1C^1)

En funksjon er C1C^1 på et intervall hvis den er deriverbar og den deriverte ff' er kontinuerlig. Deriverbar er svakere: x2sin(1/x)x^2\sin(1/x) er deriverbar overalt, men ikke C1C^1 (fordi ff' er diskontinuerlig i 00). For familien: C1C^1 i 00 krever k>m+1k>m+1, mens deriverbar bare krever k>1k>1.

Middelverdisetningen (som verktøy her)
ff kontinuerlig på [a,b][a,b] og deriverbar på (a,b)(a,b) ⇒ det finnes c(a,b)c\in(a,b) med f(c)=f(b)f(a)ba\displaystyle f'(c)=\frac{f(b)-f(a)}{b-a}. I dette kapitlet er den motoren i beviset for grense-av-derivert-setningen: den kobler differansekvotienten til en verdi av ff' i et mellomliggende punkt chac_h\to a.
Amplitude-demping (rollen til xkx^k)

I familien xktrig(1/xm)x^k\,\mathrm{trig}(1/x^m) er trig(1/xm)\mathrm{trig}(1/x^m) en vill svingning med konstant amplitude 11, mens faktoren xkx^k demper amplituden mot 00 når x0x\to 0. Jo større kk, desto sterkere demping og desto glattere blir funksjonen i 00. Hele eksponent-regnskapet handler om når dempingen er sterk nok til kontinuitet (k>0k>0), deriverbarhet (k>1k>1) eller kontinuerlig derivert (k>m+1k>m+1).

Riemann-integrerbar

En begrenset funksjon på [a,b][a,b] er Riemann-integrerbar hvis øvre og nedre Riemann-sum nærmer seg samme tall når inndelingen finmasker. På eksamen bruker du sjelden definisjonen direkte — du påberoper deg i stedet et av de to teoremene (begrenset + endelig mange diskontinuiteter, eller begrenset + stykkevis monoton) og slipper å regne integralet.

Ensidige grenser i skjøtepunkt

I et skjøtepunkt beskrives funksjonen av ulike formler på hver side, så både grenser og deriverte må regnes ensidig og deretter sammenlignes. Kontinuitet krever at venstre- og høyregrensen (og funksjonsverdien) er like; deriverbarhet krever i tillegg at venstre- og høyrederiverten er like.

Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.