Tilbake
4.9
Derivasjon av trigonometriske funksjoner

4.9 Derivasjon av trigonometriske funksjoner

Derivere sin, cos og tan, og bruke kjerneregelen på sammensatte trigonometriske funksjoner.

55 min
23 oppgaver
Derivasjonsin'xcos'xtan'xKjerneregel
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 23 oppgaver

Innledning

Trigonometriske funksjoner som sinx\sin x, cosx\cos x og tanx\tan x er sentrale i mange anvendelser - fra bølgebevegelser og svingninger til rotasjon og periodiske fenomener. For å kunne analysere slike funksjoner trenger vi å vite hvordan vi deriverer dem.

I dette kapitlet skal vi:
- Utlede derivasjonsreglene for sinx\sin x, cosx\cos x og tanx\tan x
- Bruke kjerneregelen på sammensatte trigonometriske funksjoner
- Drøfte trigonometriske funksjoner og finne ekstremalpunkter og vendepunkter

Viktig: I dette kapitlet bruker vi alltid radianer for vinkler. Derivasjonsreglene gjelder kun når argumentet er i radianer.

Viktige grenseverdier

For å bevise derivasjonsreglene trenger vi to fundamentale grenseverdier:

limx0sinxx=1\lim_{x \to 0} \frac{\sin x}{x} = 1

limx01cosxx=0\lim_{x \to 0} \frac{1 - \cos x}{x} = 0

Disse grenseverdiene kan vises geometrisk ved å studere enhetssirkelen. Den første sier at når xx er liten (i radianer), så er sinxx\sin x \approx x.

Derivasjon av sinx\sin x

Vi starter med å utlede den deriverte av f(x)=sinxf(x) = \sin x fra definisjonen av den deriverte.

Bevis: Den deriverte av sin x
Vi bruker definisjonen av den deriverte:

f(x)=limh0f(x+h)f(x)h=limh0sin(x+h)sinxhf'(x) = \lim_{h \to 0} \frac{f(x+h) - f(x)}{h} = \lim_{h \to 0} \frac{\sin(x+h) - \sin x}{h}

Bruker addisjonsformelen sin(x+h)=sinxcosh+cosxsinh\sin(x+h) = \sin x \cos h + \cos x \sin h:

=limh0sinxcosh+cosxsinhsinxh= \lim_{h \to 0} \frac{\sin x \cos h + \cos x \sin h - \sin x}{h}

=limh0sinx(cosh1)+cosxsinhh= \lim_{h \to 0} \frac{\sin x (\cos h - 1) + \cos x \sin h}{h}

=limh0(sinxcosh1h+cosxsinhh)= \lim_{h \to 0} \left( \sin x \cdot \frac{\cos h - 1}{h} + \cos x \cdot \frac{\sin h}{h} \right)

=sinxlimh0cosh1h+cosxlimh0sinhh= \sin x \cdot \lim_{h \to 0} \frac{\cos h - 1}{h} + \cos x \cdot \lim_{h \to 0} \frac{\sin h}{h}

Siden limh0cosh1h=0\displaystyle \lim_{h \to 0} \frac{\cos h - 1}{h} = 0 og limh0sinhh=1\displaystyle \lim_{h \to 0} \frac{\sin h}{h} = 1:

=sinx0+cosx1=cosx= \sin x \cdot 0 + \cos x \cdot 1 = \cos x

Altså er (sinx)=cosx(\sin x)' = \cos x. \square

Den deriverte av sinus
(sinx)=cosx(\sin x)' = \cos x

Den deriverte av sinus er cosinus.

📊Utforsk: Den deriverte av sinus er cosinus

f(x)=sinxf(x) = \sin x (blå) og f(x)f'(x) (rød) — som er nøyaktig cosx\cos x. Se at ff' er null der sinuskurven har topp- og bunnpunkt, og størst der sinuskurven stiger brattest.

Derivasjon av cosx\cos x

Vi kan utlede den deriverte av cosx\cos x på tilsvarende måte, eller bruke at cosx=sin(π2x)\displaystyle \cos x = \sin\left(\frac{\pi}{2} - x\right).

Bevis: Den deriverte av cos x
Metode 1: Fra definisjonen

f(x)=limh0cos(x+h)cosxhf'(x) = \lim_{h \to 0} \frac{\cos(x+h) - \cos x}{h}

Bruker addisjonsformelen cos(x+h)=cosxcoshsinxsinh\cos(x+h) = \cos x \cos h - \sin x \sin h:

=limh0cosxcoshsinxsinhcosxh= \lim_{h \to 0} \frac{\cos x \cos h - \sin x \sin h - \cos x}{h}

=limh0cosx(cosh1)sinxsinhh= \lim_{h \to 0} \frac{\cos x (\cos h - 1) - \sin x \sin h}{h}

=cosxlimh0cosh1hsinxlimh0sinhh= \cos x \cdot \lim_{h \to 0} \frac{\cos h - 1}{h} - \sin x \cdot \lim_{h \to 0} \frac{\sin h}{h}

=cosx0sinx1=sinx= \cos x \cdot 0 - \sin x \cdot 1 = -\sin x

Metode 2: Bruke sammenhengen med sinus

Vi vet at cosx=sin(π2x)\displaystyle \cos x = \sin\left(\frac{\pi}{2} - x\right).

Med kjerneregelen og (sinu)=cosu(\sin u)' = \cos u:

(cosx)=cos(π2x)(1)=cos(π2x)=sinx(\cos x)' = \cos\left(\frac{\pi}{2} - x\right) \cdot (-1) = -\cos\left(\frac{\pi}{2} - x\right) = -\sin x

Altså er (cosx)=sinx(\cos x)' = -\sin x. \square

Den deriverte av cosinus
(cosx)=sinx(\cos x)' = -\sin x

Den deriverte av cosinus er minus sinus. Legg merke til minustegnet!

Derivasjon av tanx\tan x

For å derivere tanx=sinxcosx\displaystyle \tan x = \frac{\sin x}{\cos x} bruker vi brøkregelen for derivasjon.

Bevis: Den deriverte av tan x
Vi har tanx=sinxcosx\displaystyle \tan x = \frac{\sin x}{\cos x}.

Bruker brøkregelen (uv)=uvuvv2\displaystyle \left(\frac{u}{v}\right)' = \frac{u'v - uv'}{v^2}:

(tanx)=(sinx)cosxsinx(cosx)(cosx)2(\tan x)' = \frac{(\sin x)' \cdot \cos x - \sin x \cdot (\cos x)'}{(\cos x)^2}

=cosxcosxsinx(sinx)cos2x= \frac{\cos x \cdot \cos x - \sin x \cdot (-\sin x)}{\cos^2 x}

=cos2x+sin2xcos2x= \frac{\cos^2 x + \sin^2 x}{\cos^2 x}

Siden cos2x+sin2x=1\cos^2 x + \sin^2 x = 1:

=1cos2x= \frac{1}{\cos^2 x}

Dette kan også skrives som sec2x\sec^2 x eller 1+tan2x1 + \tan^2 x. \square

Den deriverte av tangens
(tanx)=1cos2x=1+tan2x(\tan x)' = \frac{1}{\cos^2 x} = 1 + \tan^2 x

Den deriverte av tangens er 1 over cosinus i annen.

📜Derivasjonsregler for trigonometriske funksjoner
De grunnleggende derivasjonsreglene for trigonometriske funksjoner er:

(sinx)=cosx(cosx)=sinx(tanx)=1cos2x\begin{aligned} (\sin x)' &= \cos x \\[6pt] (\cos x)' &= -\sin x \\[6pt] (\tan x)' &= \frac{1}{\cos^2 x} \end{aligned}

Merk at disse reglene kun gjelder når xx er i radianer.

✏️Eksempel 1: Grunnleggende derivasjon

Deriver funksjonene:

a) f(x)=3sinxf(x) = 3\sin x

b) g(x)=2cosx+5g(x) = -2\cos x + 5

c) h(x)=sinx+cosxh(x) = \sin x + \cos x

Løsning:

a) f(x)=3sinxf(x) = 3\sin x

Konstanten 3 beholdes:
f(x)=3(sinx)=3cosxf'(x) = 3 \cdot (\sin x)' = 3\cos x

b) g(x)=2cosx+5g(x) = -2\cos x + 5

g(x)=2(cosx)+0=2(sinx)=2sinxg'(x) = -2 \cdot (\cos x)' + 0 = -2 \cdot (-\sin x) = 2\sin x

c) h(x)=sinx+cosxh(x) = \sin x + \cos x

h(x)=(sinx)+(cosx)=cosx+(sinx)=cosxsinxh'(x) = (\sin x)' + (\cos x)' = \cos x + (-\sin x) = \cos x - \sin x

✏️Eksempel 2: Produkter og brøker

Deriver funksjonene:

a) f(x)=xsinxf(x) = x \sin x

b) g(x)=sinxx\displaystyle g(x) = \frac{\sin x}{x}

Løsning:

a) f(x)=xsinxf(x) = x \sin x

Vi bruker produktregelen (uv)=uv+uv(uv)' = u'v + uv':

f(x)=1sinx+xcosx=sinx+xcosxf'(x) = 1 \cdot \sin x + x \cdot \cos x = \sin x + x\cos x

b) g(x)=sinxx\displaystyle g(x) = \frac{\sin x}{x}

Vi bruker brøkregelen (uv)=uvuvv2\displaystyle \left(\frac{u}{v}\right)' = \frac{u'v - uv'}{v^2}:

g(x)=cosxxsinx1x2=xcosxsinxx2g'(x) = \frac{\cos x \cdot x - \sin x \cdot 1}{x^2} = \frac{x\cos x - \sin x}{x^2}

Kjerneregelen med trigonometriske funksjoner

Når vi har sammensatte funksjoner som sin(2x)\sin(2x), cos(x2)\cos(x^2) eller tan(3x+1)\tan(3x+1), må vi bruke kjerneregelen (chain rule).

Husk kjerneregelen: Hvis y=f(u)y = f(u) og u=g(x)u = g(x), så er

dydx=dydududx=f(u)g(x)\frac{dy}{dx} = \frac{dy}{du} \cdot \frac{du}{dx} = f'(u) \cdot g'(x)

📜Kjerneregelen for trigonometriske funksjoner
La u=u(x)u = u(x) være en deriverbar funksjon av xx. Da har vi:

(sinu)=cosuu(cosu)=sinuu(tanu)=1cos2uu\begin{aligned} (\sin u)' &= \cos u \cdot u' \\[6pt] (\cos u)' &= -\sin u \cdot u' \\[6pt] (\tan u)' &= \frac{1}{\cos^2 u} \cdot u' \end{aligned}

Med andre ord: Deriver den ytre funksjonen og multipliser med den deriverte av den indre funksjonen.

✏️Eksempel 3: Kjerneregelen - enkle tilfeller

Deriver funksjonene:

a) f(x)=sin(2x)f(x) = \sin(2x)

b) g(x)=cos(3x)g(x) = \cos(3x)

c) h(x)=tan(5x)h(x) = \tan(5x)

Løsning:

a) f(x)=sin(2x)f(x) = \sin(2x)

Her er u=2xu = 2x, så u=2u' = 2.

f(x)=cos(2x)2=2cos(2x)f'(x) = \cos(2x) \cdot 2 = 2\cos(2x)

b) g(x)=cos(3x)g(x) = \cos(3x)

Her er u=3xu = 3x, så u=3u' = 3.

g(x)=sin(3x)3=3sin(3x)g'(x) = -\sin(3x) \cdot 3 = -3\sin(3x)

c) h(x)=tan(5x)h(x) = \tan(5x)

Her er u=5xu = 5x, så u=5u' = 5.

h(x)=1cos2(5x)5=5cos2(5x)h'(x) = \frac{1}{\cos^2(5x)} \cdot 5 = \frac{5}{\cos^2(5x)}

✏️Eksempel 4: Kjerneregelen - mer komplekse indre funksjoner

Deriver funksjonene:

a) f(x)=sin(x2)f(x) = \sin(x^2)

b) g(x)=cos(2x+3)g(x) = \cos(2x + 3)

c) h(x)=sin2xh(x) = \sin^2 x (det vil si (sinx)2(\sin x)^2)

Løsning:

a) f(x)=sin(x2)f(x) = \sin(x^2)

Her er u=x2u = x^2, så u=2xu' = 2x.

f(x)=cos(x2)2x=2xcos(x2)f'(x) = \cos(x^2) \cdot 2x = 2x\cos(x^2)

b) g(x)=cos(2x+3)g(x) = \cos(2x + 3)

Her er u=2x+3u = 2x + 3, så u=2u' = 2.

g(x)=sin(2x+3)2=2sin(2x+3)g'(x) = -\sin(2x + 3) \cdot 2 = -2\sin(2x + 3)

c) h(x)=sin2x=(sinx)2h(x) = \sin^2 x = (\sin x)^2

Her har vi to lag: Den ytre funksjonen er u2u^2 og den indre er u=sinxu = \sin x.

h(x)=2(sinx)(sinx)=2sinxcosxh'(x) = 2(\sin x) \cdot (\sin x)' = 2\sin x \cdot \cos x

Dette kan også skrives som sin(2x)\sin(2x) ved hjelp av dobbeltvinkelformelen.

✏️Eksempel 5: Kombinasjon av regler

Deriver funksjonen f(x)=exsinxf(x) = e^x \sin x.

Løsning:

Vi bruker produktregelen (uv)=uv+uv(uv)' = u'v + uv':

La u=exu = e^x og v=sinxv = \sin x.

Da er u=exu' = e^x og v=cosxv' = \cos x.

f(x)=exsinx+excosx=ex(sinx+cosx)f'(x) = e^x \cdot \sin x + e^x \cdot \cos x = e^x(\sin x + \cos x)

✏️Eksempel 6: Dobbel bruk av kjerneregelen

Deriver funksjonen f(x)=sin(cosx)f(x) = \sin(\cos x).

Løsning:

Her har vi en sammensatt funksjon der den ytre funksjonen er sinus og den indre er cosx\cos x.

La u=cosxu = \cos x, så u=sinxu' = -\sin x.

f(x)=cos(cosx)(sinx)=sinxcos(cosx)f'(x) = \cos(\cos x) \cdot (-\sin x) = -\sin x \cdot \cos(\cos x)

✏️Eksempel 7: Trigonometrisk funksjon i eksponenten

Deriver funksjonen f(x)=esinxf(x) = e^{\sin x}.

Løsning:

Den ytre funksjonen er eksponentialfunksjonen eue^u og den indre er u=sinxu = \sin x.

Vi vet at (eu)=euu(e^u)' = e^u \cdot u'.

f(x)=esinx(sinx)=esinxcosx=cosxesinxf'(x) = e^{\sin x} \cdot (\sin x)' = e^{\sin x} \cdot \cos x = \cos x \cdot e^{\sin x}

✏️Eksempel 8: Naturlig logaritme av trigonometrisk funksjon

Deriver funksjonen f(x)=ln(sinx)f(x) = \ln(\sin x) for x(0,π)x \in (0, \pi).

Løsning:

Den ytre funksjonen er lnu\ln u og den indre er u=sinxu = \sin x.

Vi vet at (lnu)=1uu\displaystyle (\ln u)' = \frac{1}{u} \cdot u'.

f(x)=1sinx(sinx)=1sinxcosx=cosxsinx=cotxf'(x) = \frac{1}{\sin x} \cdot (\sin x)' = \frac{1}{\sin x} \cdot \cos x = \frac{\cos x}{\sin x} = \cot x

Vi krever x(0,π)x \in (0, \pi) for at sinx>0\sin x > 0, slik at logaritmen er definert.

Funksjonsdrøfting med trigonometriske funksjoner

Når vi skal drøfte trigonometriske funksjoner, følger vi samme fremgangsmåte som for andre funksjoner:

1. Finn definisjonsmengden
2. Finn f(x)f'(x) og løs f(x)=0f'(x) = 0 for å finne stasjonære punkter
3. Avgjør om de stasjonære punktene er maksimums- eller minimumspunkter
4. Finn f(x)f''(x) og løs f(x)=0f''(x) = 0 for å finne mulige vendepunkter
5. Undersøk funksjonens oppførsel (periodicitet, asymptotisk oppførsel)

For trigonometriske funksjoner er det ofte nyttig å begrense seg til én periode først.

✏️Eksempel 9: Drøfting av sin x + cos x

La f(x)=sinx+cosxf(x) = \sin x + \cos x.

a) Finn f(x)f'(x).

b) Finn de stasjonære punktene i intervallet [0,2π][0, 2\pi].

c) Klassifiser de stasjonære punktene (maks/min).

Løsning:

a) f(x)=cosxsinxf'(x) = \cos x - \sin x

b) Vi løser f(x)=0f'(x) = 0:
cosxsinx=0\cos x - \sin x = 0
cosx=sinx\cos x = \sin x
tanx=1\tan x = 1
x=π4+nπ,nZx = \frac{\pi}{4} + n\pi, \quad n \in \mathbb{Z}

I intervallet [0,2π][0, 2\pi]:
- x1=π4\displaystyle x_1 = \frac{\pi}{4}
- x2=5π4\displaystyle x_2 = \frac{5\pi}{4}

c) Vi finner f(x)f''(x):
f(x)=sinxcosxf''(x) = -\sin x - \cos x

For x1=π4\displaystyle x_1 = \frac{\pi}{4}:
f(π4)=sinπ4cosπ4=2222=2<0f''\left(\frac{\pi}{4}\right) = -\sin\frac{\pi}{4} - \cos\frac{\pi}{4} = -\frac{\sqrt{2}}{2} - \frac{\sqrt{2}}{2} = -\sqrt{2} < 0

Siden f(x1)<0f''(x_1) < 0, har vi et maksimumspunkt i x=π4\displaystyle x = \frac{\pi}{4}.

For x2=5π4\displaystyle x_2 = \frac{5\pi}{4}:
f(5π4)=sin5π4cos5π4=22+22=2>0f''\left(\frac{5\pi}{4}\right) = -\sin\frac{5\pi}{4} - \cos\frac{5\pi}{4} = \frac{\sqrt{2}}{2} + \frac{\sqrt{2}}{2} = \sqrt{2} > 0

Siden f(x2)>0f''(x_2) > 0, har vi et minimumspunkt i x=5π4\displaystyle x = \frac{5\pi}{4}.

Funksjonsverider:
- f(π4)=sinπ4+cosπ4=22+22=2\displaystyle f\left(\frac{\pi}{4}\right) = \sin\frac{\pi}{4} + \cos\frac{\pi}{4} = \frac{\sqrt{2}}{2} + \frac{\sqrt{2}}{2} = \sqrt{2} (maks)
- f(5π4)=sin5π4+cos5π4=2222=2\displaystyle f\left(\frac{5\pi}{4}\right) = \sin\frac{5\pi}{4} + \cos\frac{5\pi}{4} = -\frac{\sqrt{2}}{2} - \frac{\sqrt{2}}{2} = -\sqrt{2} (min)

✏️Eksempel 10: Vendepunkter

La f(x)=sinxf(x) = \sin x for x[0,2π]x \in [0, 2\pi].

a) Finn f(x)f''(x).

b) Finn vendepunktene.

Løsning:

a) Vi starter med f(x)=sinxf(x) = \sin x.

f(x)=cosxf'(x) = \cos x

f(x)=sinxf''(x) = -\sin x

b) Vi løser f(x)=0f''(x) = 0:
sinx=0-\sin x = 0
sinx=0\sin x = 0
x=nπ,nZx = n\pi, \quad n \in \mathbb{Z}

I intervallet [0,2π][0, 2\pi] får vi x=0x = 0, x=πx = \pi og x=2πx = 2\pi.

Vi sjekker fortegnsskifte i f(x)f''(x):
- For xx litt mindre enn π\pi: f(x)=sinx<0f''(x) = -\sin x < 0
- For xx litt større enn π\pi: f(x)=sinx>0f''(x) = -\sin x > 0

Det er fortegnsskifte i x=πx = \pi, så dette er et vendepunkt.

Vendepunktet er (π,f(π))=(π,0)(\pi, f(\pi)) = (\pi, 0).

Punktene x=0x = 0 og x=2πx = 2\pi er randpunkter og regnes vanligvis ikke som vendepunkter.

✏️Eksempel 11: Fullstendig funksjonsdrøfting

Drøft funksjonen f(x)=2sinxsin(2x)f(x) = 2\sin x - \sin(2x) for x[0,2π]x \in [0, 2\pi].

Finn nullpunkter, stasjonære punkter og vendepunkter.

Løsning:

Nullpunkter:
f(x)=0f(x) = 0 gir 2sinxsin(2x)=02\sin x - \sin(2x) = 0.

Bruker sin(2x)=2sinxcosx\sin(2x) = 2\sin x \cos x:
2sinx2sinxcosx=02\sin x - 2\sin x \cos x = 0
2sinx(1cosx)=02\sin x(1 - \cos x) = 0

Enten sinx=0\sin x = 0 eller cosx=1\cos x = 1.

sinx=0x=0,π,2π\sin x = 0 \Rightarrow x = 0, \pi, 2\pi

cosx=1x=0,2π\cos x = 1 \Rightarrow x = 0, 2\pi (allerede funnet)

Nullpunkter: x=0,π,2πx = 0, \pi, 2\pi

Den deriverte:
f(x)=2cosx2cos(2x)f'(x) = 2\cos x - 2\cos(2x)

Bruker cos(2x)=2cos2x1\cos(2x) = 2\cos^2 x - 1:
f(x)=2cosx2(2cos2x1)=2cosx4cos2x+2f'(x) = 2\cos x - 2(2\cos^2 x - 1) = 2\cos x - 4\cos^2 x + 2

La u=cosxu = \cos x:
f(x)=4u2+2u+2=2(2u2u1)=2(2u+1)(u1)f'(x) = -4u^2 + 2u + 2 = -2(2u^2 - u - 1) = -2(2u + 1)(u - 1)

f(x)=0f'(x) = 0 når cosx=12\displaystyle \cos x = -\frac{1}{2} eller cosx=1\cos x = 1.

cosx=12x=2π3,4π3\displaystyle \cos x = -\frac{1}{2} \Rightarrow x = \frac{2\pi}{3}, \frac{4\pi}{3}

cosx=1x=0,2π\cos x = 1 \Rightarrow x = 0, 2\pi

Stasjonære punkter: x=0,2π3,4π3,2π\displaystyle x = 0, \frac{2\pi}{3}, \frac{4\pi}{3}, 2\pi

Funksjonsverider:
- f(0)=0f(0) = 0
- f(2π3)=232sin4π3=3+32=332\displaystyle f\left(\frac{2\pi}{3}\right) = 2 \cdot \frac{\sqrt{3}}{2} - \sin\frac{4\pi}{3} = \sqrt{3} + \frac{\sqrt{3}}{2} = \frac{3\sqrt{3}}{2} (maks)
- f(4π3)=2(32)sin8π3=332=332\displaystyle f\left(\frac{4\pi}{3}\right) = 2 \cdot \left(-\frac{\sqrt{3}}{2}\right) - \sin\frac{8\pi}{3} = -\sqrt{3} - \frac{\sqrt{3}}{2} = -\frac{3\sqrt{3}}{2} (min)
- f(2π)=0f(2\pi) = 0

✏️Eksempel 12: Tangentligning

La f(x)=cos(2x)f(x) = \cos(2x).

a) Finn likningen for tangenten til grafen i punktet der x=π6\displaystyle x = \frac{\pi}{6}.

Løsning:

a) Vi trenger et punkt og et stigningstall.

Punktet:
f(π6)=cos(2π6)=cos(π3)=12f\left(\frac{\pi}{6}\right) = \cos\left(\frac{2\pi}{6}\right) = \cos\left(\frac{\pi}{3}\right) = \frac{1}{2}

Punktet er (π6,12)\displaystyle \left(\frac{\pi}{6}, \frac{1}{2}\right).

Stigningstallet:
f(x)=sin(2x)2=2sin(2x)f'(x) = -\sin(2x) \cdot 2 = -2\sin(2x)

f(π6)=2sin(π3)=232=3f'\left(\frac{\pi}{6}\right) = -2\sin\left(\frac{\pi}{3}\right) = -2 \cdot \frac{\sqrt{3}}{2} = -\sqrt{3}

Tangentlikningen:
y12=3(xπ6)y - \frac{1}{2} = -\sqrt{3}\left(x - \frac{\pi}{6}\right)

y=3x+3π6+12y = -\sqrt{3}x + \frac{\sqrt{3}\pi}{6} + \frac{1}{2}

✏️Eksempel 13: Andrederiverte og konveksitet

La f(x)=x+sinxf(x) = x + \sin x for x[0,2π]x \in [0, 2\pi].

a) Finn f(x)f''(x).

b) Bestem hvor grafen er konkav/konveks.

Løsning:

a) f(x)=x+sinxf(x) = x + \sin x

f(x)=1+cosxf'(x) = 1 + \cos x

f(x)=sinxf''(x) = -\sin x

b) Grafen er konveks der f(x)>0f''(x) > 0 og konkav der f(x)<0f''(x) < 0.

f(x)=sinx>0f''(x) = -\sin x > 0 når sinx<0\sin x < 0, altså for x(π,2π)x \in (\pi, 2\pi).

f(x)=sinx<0f''(x) = -\sin x < 0 når sinx>0\sin x > 0, altså for x(0,π)x \in (0, \pi).

Konklusjon:
- Grafen er konkav for x(0,π)x \in (0, \pi)
- Grafen er konveks for x(π,2π)x \in (\pi, 2\pi)
- Vendepunkt i x=πx = \pi: (π,π)(\pi, \pi)

✏️Eksempel 14: Anvendelse - harmonisk bevegelse

Posisjonen til en pendel er gitt ved s(t)=3cos(2t)s(t) = 3\cos(2t) cm, der tt er tid i sekunder.

a) Finn farten v(t)=s(t)v(t) = s'(t).

b) Finn akselerasjonen a(t)=s(t)a(t) = s''(t).

c) Når er pendelen i ro? (Farten er null)

Løsning:

a) Farten er den deriverte av posisjonen:
v(t)=s(t)=3(sin(2t))2=6sin(2t) cm/sv(t) = s'(t) = 3 \cdot (-\sin(2t)) \cdot 2 = -6\sin(2t) \text{ cm/s}

b) Akselerasjonen er den deriverte av farten:
a(t)=v(t)=6cos(2t)2=12cos(2t) cm/s2a(t) = v'(t) = -6 \cdot \cos(2t) \cdot 2 = -12\cos(2t) \text{ cm/s}^2

Merk: Vi kan også skrive a(t)=4s(t)a(t) = -4s(t), noe som er typisk for harmonisk bevegelse.

c) Pendelen er i ro når v(t)=0v(t) = 0:
6sin(2t)=0-6\sin(2t) = 0
sin(2t)=0\sin(2t) = 0
2t=nπ,n=0,1,2,2t = n\pi, \quad n = 0, 1, 2, \ldots
t=nπ2,n=0,1,2,t = \frac{n\pi}{2}, \quad n = 0, 1, 2, \ldots

Pendelen er i ro ved t=0,π2,π,3π2,\displaystyle t = 0, \frac{\pi}{2}, \pi, \frac{3\pi}{2}, \ldots sekunder.

Dette skjer når pendelen er i ytterstillingene (s=±3s = \pm 3 cm).

✏️Eksempel 15: Sammensatt funksjon med flere ledd

Deriver funksjonen f(x)=sin3(2x)f(x) = \sin^3(2x).

Løsning:

Vi har tre lag her:
- Ytterst: u3u^3
- I midten: u=sinvu = \sin v
- Innerst: v=2xv = 2x

Vi bruker kjerneregelen i flere steg:

f(x)=(sin(2x))3f(x) = (\sin(2x))^3

La u=sin(2x)u = \sin(2x), så f(x)=u3f(x) = u^3.

f(x)=3u2u=3(sin(2x))2(sin(2x))f'(x) = 3u^2 \cdot u' = 3(\sin(2x))^2 \cdot (\sin(2x))'

Nå trenger vi (sin(2x))=cos(2x)2=2cos(2x)(\sin(2x))' = \cos(2x) \cdot 2 = 2\cos(2x).

f(x)=3sin2(2x)2cos(2x)=6sin2(2x)cos(2x)f'(x) = 3\sin^2(2x) \cdot 2\cos(2x) = 6\sin^2(2x)\cos(2x)

✏️Eksempel 16: Implisitt definert kurve

Finn dydx\displaystyle \frac{dy}{dx} når y=tan(xy)y = \tan(xy).

(Dette er en implisitt definert kurve der yy avhenger av xx.)

Løsning:

Vi deriverer begge sider med hensyn på xx:

dydx=1cos2(xy)ddx(xy)\frac{dy}{dx} = \frac{1}{\cos^2(xy)} \cdot \frac{d}{dx}(xy)

For ddx(xy)\displaystyle \frac{d}{dx}(xy) bruker vi produktregelen:
ddx(xy)=1y+xdydx=y+xdydx\frac{d}{dx}(xy) = 1 \cdot y + x \cdot \frac{dy}{dx} = y + x\frac{dy}{dx}

Setter inn:
dydx=y+xdydxcos2(xy)\frac{dy}{dx} = \frac{y + x\frac{dy}{dx}}{\cos^2(xy)}

Løser for dydx\displaystyle \frac{dy}{dx}:
dydxcos2(xy)=y+xdydx\frac{dy}{dx} \cdot \cos^2(xy) = y + x\frac{dy}{dx}
dydxcos2(xy)xdydx=y\frac{dy}{dx} \cdot \cos^2(xy) - x\frac{dy}{dx} = y
dydx(cos2(xy)x)=y\frac{dy}{dx}(\cos^2(xy) - x) = y
dydx=ycos2(xy)x\frac{dy}{dx} = \frac{y}{\cos^2(xy) - x}

Oppgaver

📝Oppgave 4.8.1

Deriver funksjonene:

a
f(x)=5sinxf(x) = 5\sin x
b
f(x)=3cosxf(x) = -3\cos x
c
f(x)=2sinx+4cosxf(x) = 2\sin x + 4\cos x
d
f(x)=sinxcosx+1f(x) = \sin x - \cos x + 1
Løs oppgavenTren
📝Oppgave 4.8.2

Bruk kjerneregelen til å derivere:

a
f(x)=sin(3x)f(x) = \sin(3x)
b
f(x)=cos(4x)f(x) = \cos(4x)
c
f(x)=sin(x2)\displaystyle f(x) = \sin\left(\frac{x}{2}\right)
d
f(x)=cos(πx)f(x) = \cos(\pi x)
Løs oppgavenTren
📝Oppgave 4.8.3

Deriver funksjonene:

a
f(x)=sin(x2)f(x) = \sin(x^2)
b
f(x)=cos(x3)f(x) = \cos(x^3)
c
f(x)=sin(2x+1)f(x) = \sin(2x+1)
d
f(x)=cos(3xπ)f(x) = \cos(3x-\pi)
Løs oppgavenTren
📝Oppgave 4.8.4

Bruk produktregelen til å derivere:

a
f(x)=xcosxf(x) = x\cos x
b
f(x)=x2sinxf(x) = x^2\sin x
c
f(x)=excosxf(x) = e^x\cos x
d
f(x)=sinxcosxf(x) = \sin x \cos x
Løs oppgavenTren
📝Oppgave 4.8.5

Deriver funksjonene:

a
f(x)=sin2xf(x) = \sin^2 x
b
f(x)=cos3xf(x) = \cos^3 x
c
f(x)=sin2(2x)f(x) = \sin^2(2x)
d
f(x)=sinxf(x) = \sqrt{\sin x}
Løs oppgavenTren
📝Oppgave 4.8.6

Deriver funksjonene:

a
f(x)=tan(2x)f(x) = \tan(2x)
b
f(x)=tan(x2)f(x) = \tan(x^2)
c
f(x)=sinxcosx\displaystyle f(x) = \frac{\sin x}{\cos x}
Løs oppgavenTren
📝Oppgave 4.8.7

Deriver funksjonene:

a
f(x)=ecosxf(x) = e^{\cos x}
b
f(x)=ln(cosx)f(x) = \ln(\cos x)
c
f(x)=cos(ex)f(x) = \cos(e^x)
d
f(x)=esin(2x)f(x) = e^{\sin(2x)}
Løs oppgavenTren
📝Oppgave 4.8.8

Finn f(x)f'(x) og beregn f(0)f'(0):

a
f(x)=sin(3x)f(x) = \sin(3x)
b
f(x)=cos(2x)+sinxf(x) = \cos(2x) + \sin x
c
f(x)=xsinxf(x) = x\sin x
Løs oppgavenTren
📝Oppgave 4.8.9

La f(x)=sinxf(x) = \sin x.

a) Finn f(x)f'(x), f(x)f''(x), f(x)f'''(x) og f(4)(x)f^{(4)}(x).

b) Hva blir f(100)(x)f^{(100)}(x)?

📝Oppgave 4.8.10

Finn likningen for tangenten til grafen til f(x)=sin(2x)f(x) = \sin(2x) i punktet der x=π4\displaystyle x = \frac{\pi}{4}.

📝Oppgave 4.8.11

La f(x)=cosx12cos(2x)\displaystyle f(x) = \cos x - \frac{1}{2}\cos(2x) for x[0,2π]x \in [0, 2\pi].

a) Finn f(x)f'(x).

b) Finn de stasjonære punktene.

c) Klassifiser de stasjonære punktene.

📝Oppgave 4.8.12

Finn vendepunktene til f(x)=sinx+13sin(3x)\displaystyle f(x) = \sin x + \frac{1}{3}\sin(3x) for x[0,2π]x \in [0, 2\pi].

📝Oppgave 4.8.13
En partikkel beveger seg langs en linje slik at posisjonen ved tid tt (i sekunder) er gitt av
s(t)=2sin(t)+cos(2t) meters(t) = 2\sin(t) + \cos(2t) \text{ meter}

a) Finn farten v(t)v(t).

b) Finn akselerasjonen a(t)a(t).

c) Når er partikkelen i ro i intervallet [0,2π][0, 2\pi]?

d) Hva er maksimal fart?

📝Oppgave 4.8.14
Vis at funksjonen f(x)=exsinxf(x) = e^x\sin x oppfyller differensiallikningen
f(x)2f(x)+2f(x)=0f''(x) - 2f'(x) + 2f(x) = 0
📝Oppgave 4.8.15

En funksjon er gitt ved f(x)=Asin(ωx+φ)f(x) = A\sin(\omega x + \varphi) der AA, ω\omega og φ\varphi er konstanter.

a) Finn f(x)f'(x).

b) Vis at f(x)f(x) oppfyller f(x)+ω2f(x)=0f''(x) + \omega^2 f(x) = 0.

📝Oppgave 4.8.16

Et rektangel er innskrevet i en halvsirkel med radius r=2r = 2. Halvsirkelen er gitt ved y=4x2y = \sqrt{4 - x^2} for x[2,2]x \in [-2, 2].

a) Vis at arealet av rektangelet kan skrives som A(θ)=4sinθcosθ=2sin(2θ)A(\theta) = 4\sin\theta\cos\theta = 2\sin(2\theta) der θ\theta er vinkelen fra xx-aksen til hjørnet på sirkelen.

b) Finn den verdien av θ\theta som gir maksimalt areal.

c) Hva er det maksimale arealet?

📝Oppgave 4.8.17

Bruk definisjonen av den deriverte til å vise at (cosx)=sinx(\cos x)' = -\sin x.

Hint: Du kan bruke at limh0cosh1h=0\displaystyle \lim_{h \to 0}\frac{\cos h - 1}{h} = 0 og limh0sinhh=1\displaystyle \lim_{h \to 0}\frac{\sin h}{h} = 1.

📝Oppgave 4.8.18

Deriver funksjonen f(x)=arctan(sinx)f(x) = \arctan(\sin x).

Hint: ddxarctan(u)=u1+u2\displaystyle \frac{d}{dx}\arctan(u) = \frac{u'}{1 + u^2}

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Grunnderivertene: (sinx)=cosx(\sin x)' = \cos x, (cosx)=sinx(\cos x)' = -\sin x, (tanx)=1cos2x=1+tan2x\displaystyle (\tan x)' = \frac{1}{\cos^2 x} = 1 + \tan^2 x.
- Kjerneregelen: (sinu)=ucosu(\sin u)' = u'\cos u og (cosu)=usinu(\cos u)' = -u'\sin u for en kjerne u(x)u(x).
- Kombinasjon med andre regler: Produkt-, kvotient- og kjerneregelen brukes sammen med de trigonometriske derivertene.
- Funksjonsdrøfting: Nullpunkter til ff' gir ekstremalpunkter, og ff'' avgjør krumming og vendepunkter — også for trigonometriske funksjoner.
- Tangenter: Tangentlikningen y=f(a)+f(a)(xa)y = f(a) + f'(a)(x - a) gjelder som før.

Nøkkelbegreper


BegrepForklaring
(sinx)(\sin x)'cosx\cos x
(cosx)(\cos x)'sinx-\sin x
(tanx)(\tan x)'1cos2x\displaystyle \frac{1}{\cos^2 x}
Kjerneregel(sinu)=ucosu(\sin u)' = u' \cos u

Viktige formler


- (sin(kx))=kcos(kx)(\sin(kx))' = k\cos(kx), (cos(kx))=ksin(kx)\quad (\cos(kx))' = -k\sin(kx)
- y=f(a)+f(a)(xa)y = f(a) + f'(a)(x - a) (tangent)
Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Oppgaver

Lett2 oppgaver
4.8.1Opplasting
4.8.2Opplasting
Medium8 oppgaver
4.8.3Opplasting
4.8.4Opplasting
4.8.5Opplasting
4.8.6Opplasting
4.8.7Opplasting
4.8.8Opplasting
4.8.9Opplasting
4.8.10Opplasting
Vanskelig8 oppgaver
4.8.11Opplasting
4.8.12Opplasting
4.8.13Opplasting
4.8.14Opplasting
4.8.15Opplasting
4.8.16Opplasting
4.8.17Opplasting
4.8.18Opplasting

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.