Derivere sin, cos og tan, og bruke kjerneregelen på sammensatte trigonometriske funksjoner.
Innledning
Trigonometriske funksjoner som , og er sentrale i mange anvendelser - fra bølgebevegelser og svingninger til rotasjon og periodiske fenomener. For å kunne analysere slike funksjoner trenger vi å vite hvordan vi deriverer dem.
I dette kapitlet skal vi:
- Utlede derivasjonsreglene for , og
- Bruke kjerneregelen på sammensatte trigonometriske funksjoner
- Drøfte trigonometriske funksjoner og finne ekstremalpunkter og vendepunkter
Viktig: I dette kapitlet bruker vi alltid radianer for vinkler. Derivasjonsreglene gjelder kun når argumentet er i radianer.
Viktige grenseverdier
For å bevise derivasjonsreglene trenger vi to fundamentale grenseverdier:
Disse grenseverdiene kan vises geometrisk ved å studere enhetssirkelen. Den første sier at når er liten (i radianer), så er .
Grenseverdien er grunnen til at vi må bruke radianer. I grader ville vi fått et annet resultat, og derivasjonsreglene ville blitt mer kompliserte.
Derivasjon av
Vi starter med å utlede den deriverte av fra definisjonen av den deriverte.
Bruker addisjonsformelen :
Siden og :
Altså er .
Den deriverte av sinus er cosinus.
(blå) og (rød) — som er nøyaktig . Se at er null der sinuskurven har topp- og bunnpunkt, og størst der sinuskurven stiger brattest.
Derivasjon av
Vi kan utlede den deriverte av på tilsvarende måte, eller bruke at .
Bruker addisjonsformelen :
Metode 2: Bruke sammenhengen med sinus
Vi vet at .
Med kjerneregelen og :
Altså er .
Den deriverte av cosinus er minus sinus. Legg merke til minustegnet!
En vanlig feil er å glemme minustegnet når man deriverer :
(med minus!)
Husk: Sinus gir pluss cosinus, cosinus gir minus sinus.
Derivasjon av
For å derivere bruker vi brøkregelen for derivasjon.
Bruker brøkregelen :
Siden :
Dette kan også skrives som eller .
Den deriverte av tangens er 1 over cosinus i annen.
Merk at disse reglene kun gjelder når er i radianer.
Deriver funksjonene:
a)
b)
c)
a)
Konstanten 3 beholdes:
b)
c)
Deriver funksjonene:
a)
b)
a)
Vi bruker produktregelen :
b)
Vi bruker brøkregelen :
Kjerneregelen med trigonometriske funksjoner
Når vi har sammensatte funksjoner som , eller , må vi bruke kjerneregelen (chain rule).
Husk kjerneregelen: Hvis og , så er
Med andre ord: Deriver den ytre funksjonen og multipliser med den deriverte av den indre funksjonen.
1. Identifiser den indre funksjonen
2. Deriver den ytre funksjonen (behold som den er)
3. Multipliser med (den deriverte av den indre funksjonen)
Deriver funksjonene:
a)
b)
c)
a)
Her er , så .
b)
Her er , så .
c)
Her er , så .
Deriver funksjonene:
a)
b)
c) (det vil si )
a)
Her er , så .
b)
Her er , så .
c)
Her har vi to lag: Den ytre funksjonen er og den indre er .
Dette kan også skrives som ved hjelp av dobbeltvinkelformelen.
Deriver funksjonen .
Vi bruker produktregelen :
La og .
Da er og .
Deriver funksjonen .
Her har vi en sammensatt funksjon der den ytre funksjonen er sinus og den indre er .
La , så .
Deriver funksjonen .
Den ytre funksjonen er eksponentialfunksjonen og den indre er .
Vi vet at .
Deriver funksjonen for .
Den ytre funksjonen er og den indre er .
Vi vet at .
Vi krever for at , slik at logaritmen er definert.
Funksjonsdrøfting med trigonometriske funksjoner
Når vi skal drøfte trigonometriske funksjoner, følger vi samme fremgangsmåte som for andre funksjoner:
1. Finn definisjonsmengden
2. Finn og løs for å finne stasjonære punkter
3. Avgjør om de stasjonære punktene er maksimums- eller minimumspunkter
4. Finn og løs for å finne mulige vendepunkter
5. Undersøk funksjonens oppførsel (periodicitet, asymptotisk oppførsel)
For trigonometriske funksjoner er det ofte nyttig å begrense seg til én periode først.
La .
a) Finn .
b) Finn de stasjonære punktene i intervallet .
c) Klassifiser de stasjonære punktene (maks/min).
a)
b) Vi løser :
I intervallet :
-
-
c) Vi finner :
For :
Siden , har vi et maksimumspunkt i .
For :
Siden , har vi et minimumspunkt i .
Funksjonsverider:
- (maks)
- (min)
La for .
a) Finn .
b) Finn vendepunktene.
a) Vi starter med .
b) Vi løser :
I intervallet får vi , og .
Vi sjekker fortegnsskifte i :
- For litt mindre enn :
- For litt større enn :
Det er fortegnsskifte i , så dette er et vendepunkt.
Vendepunktet er .
Punktene og er randpunkter og regnes vanligvis ikke som vendepunkter.
Drøft funksjonen for .
Finn nullpunkter, stasjonære punkter og vendepunkter.
Nullpunkter:
gir .
Bruker :
Enten eller .
(allerede funnet)
Nullpunkter:
Den deriverte:
Bruker :
La :
når eller .
Stasjonære punkter:
Funksjonsverider:
-
- (maks)
- (min)
-
La .
a) Finn likningen for tangenten til grafen i punktet der .
a) Vi trenger et punkt og et stigningstall.
Punktet:
Punktet er .
Stigningstallet:
Tangentlikningen:
La for .
a) Finn .
b) Bestem hvor grafen er konkav/konveks.
a)
b) Grafen er konveks der og konkav der .
når , altså for .
når , altså for .
Konklusjon:
- Grafen er konkav for
- Grafen er konveks for
- Vendepunkt i :
Posisjonen til en pendel er gitt ved cm, der er tid i sekunder.
a) Finn farten .
b) Finn akselerasjonen .
c) Når er pendelen i ro? (Farten er null)
a) Farten er den deriverte av posisjonen:
b) Akselerasjonen er den deriverte av farten:
Merk: Vi kan også skrive , noe som er typisk for harmonisk bevegelse.
c) Pendelen er i ro når :
Pendelen er i ro ved sekunder.
Dette skjer når pendelen er i ytterstillingene ( cm).
Deriver funksjonen .
Vi har tre lag her:
- Ytterst:
- I midten:
- Innerst:
Vi bruker kjerneregelen i flere steg:
La , så .
Nå trenger vi .
Finn når .
(Dette er en implisitt definert kurve der avhenger av .)
Vi deriverer begge sider med hensyn på :
For bruker vi produktregelen:
Setter inn:
Løser for :
Oppgaver
La .
a) Finn , , og .
b) Hva blir ?
Finn likningen for tangenten til grafen til i punktet der .
La for .
a) Finn .
b) Finn de stasjonære punktene.
c) Klassifiser de stasjonære punktene.
Finn vendepunktene til for .
a) Finn farten .
b) Finn akselerasjonen .
c) Når er partikkelen i ro i intervallet ?
d) Hva er maksimal fart?
En funksjon er gitt ved der , og er konstanter.
a) Finn .
b) Vis at oppfyller .
Et rektangel er innskrevet i en halvsirkel med radius . Halvsirkelen er gitt ved for .
a) Vis at arealet av rektangelet kan skrives som der er vinkelen fra -aksen til hjørnet på sirkelen.
b) Finn den verdien av som gir maksimalt areal.
c) Hva er det maksimale arealet?
Bruk definisjonen av den deriverte til å vise at .
Hint: Du kan bruke at og .
Deriver funksjonen .
Hint:
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Grunnderivertene: , , .
- Kjerneregelen: og for en kjerne .
- Kombinasjon med andre regler: Produkt-, kvotient- og kjerneregelen brukes sammen med de trigonometriske derivertene.
- Funksjonsdrøfting: Nullpunkter til gir ekstremalpunkter, og avgjør krumming og vendepunkter — også for trigonometriske funksjoner.
- Tangenter: Tangentlikningen gjelder som før.
Nøkkelbegreper
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Kjerneregel |
Viktige formler
- ,
- (tangent)
Oppgaver
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
