4.8

4.8 Trigonometriske funksjoner og grafer

Grafer til sin, cos og tan, transformasjoner og modellering av periodiske fenomener.

55 min
22 oppgaver
Trigonometriske graferAmplitudePeriodeFaseforskyvningPeriodiske fenomener
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 22 oppgaver

Introduksjon til trigonometriske funksjoner

Trigonometriske funksjoner er sentrale i matematikk og har mange anvendelser i fysikk, teknikk og andre fagfelt. De er spesielt nyttige for å beskrive periodiske fenomener - altså fenomener som gjentar seg med jevne mellomrom.

Eksempler på periodiske fenomener:
- Tidevann (flo og fjære)
- Temperatursvingninger gjennom året
- Lydbølger og musikalske toner
- Vekselstrøm i elektriske kretser
- Pendelbevegelse

I dette kapitlet skal vi studere grafene til sinusfunksjonen, cosinusfunksjonen og tangensfunksjonen, og lære hvordan vi kan transformere disse for å modellere virkelige fenomener.

Grafen til sin⁡(x)\sin(x)

Sinusfunksjonen f(x)=sin⁡(x)f(x) = \sin(x) er definert for alle reelle tall xx. Når vi tegner grafen, måler vi xx i radianer.

Viktige egenskaper ved sin⁡(x)\sin(x):

- Definisjonsmengde: Df=RD_f = \mathbb{R} (alle reelle tall)
- Verdimengde: Vf=[−1,1]V_f = [-1, 1]
- Periode: 2π2\pi (grafen gjentar seg for hver 2π2\pi)
- Nullpunkter: x=nπx = n\pi der n∈Zn \in \mathbb{Z}
- Maksimum: sin⁡(x)=1\sin(x) = 1 når x=π2+2πn\displaystyle x = \frac{\pi}{2} + 2\pi n
- Minimum: sin⁡(x)=−1\sin(x) = -1 når x=3π2+2πn\displaystyle x = \frac{3\pi}{2} + 2\pi n eller x=−π2+2πn\displaystyle x = -\frac{\pi}{2} + 2\pi n
- Symmetri: Odde funksjon, sin⁡(−x)=−sin⁡(x)\sin(-x) = -\sin(x)

Gjør dette i GeoGebra

Grafen til sin(x)

Utforsk hvordan sinusfunksjonen ser ut. Legg merke til perioden og verdimengden.

Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:

f(x) = sin(x)

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
✏️Eksempel 1: Avlesning fra sinusgrafen

Bruk grafen til f(x)=sin⁡(x)f(x) = \sin(x) til å bestemme:

a) sin⁡(0)\sin(0)
b) sin⁡(π2)\displaystyle \sin\left(\frac{\pi}{2}\right)
c) sin⁡(π)\sin(\pi)
d) sin⁡(3π2)\displaystyle \sin\left(\frac{3\pi}{2}\right)
e) sin⁡(2π)\sin(2\pi)

Løsning:

Vi leser av verdiene fra enhetssirkelen eller grafen:

a) sin⁡(0)=0\sin(0) = 0

b) sin⁡(π2)=1\displaystyle \sin\left(\frac{\pi}{2}\right) = 1 (maksimumspunkt)

c) sin⁡(π)=0\sin(\pi) = 0 (nullpunkt)

d) sin⁡(3π2)=−1\displaystyle \sin\left(\frac{3\pi}{2}\right) = -1 (minimumspunkt)

e) sin⁡(2π)=0\sin(2\pi) = 0 (vi er tilbake der vi startet)

Merk at sin⁡(2π)=sin⁡(0)\sin(2\pi) = \sin(0) fordi sinusfunksjonen har periode 2π2\pi.

Svar: a) 00 b) 11 c) 00 d) −1-1 e) 00

Grafen til cos⁡(x)\cos(x)

Cosinusfunksjonen f(x)=cos⁡(x)f(x) = \cos(x) har mange av de samme egenskapene som sinusfunksjonen.

Viktige egenskaper ved cos⁡(x)\cos(x):

- Definisjonsmengde: Df=RD_f = \mathbb{R}
- Verdimengde: Vf=[−1,1]V_f = [-1, 1]
- Periode: 2π2\pi
- Nullpunkter: x=π2+nπ\displaystyle x = \frac{\pi}{2} + n\pi der n∈Zn \in \mathbb{Z}
- Maksimum: cos⁡(x)=1\cos(x) = 1 når x=2πnx = 2\pi n
- Minimum: cos⁡(x)=−1\cos(x) = -1 når x=π+2πnx = \pi + 2\pi n
- Symmetri: Like funksjon, cos⁡(−x)=cos⁡(x)\cos(-x) = \cos(x)

Sammenhengen mellom sinus og cosinus:

cos⁡(x)=sin⁡(x+π2)\cos(x) = \sin\left(x + \frac{\pi}{2}\right)

Dette betyr at cosinusgrafen er sinusgrafen forskjøvet π2\displaystyle \frac{\pi}{2} til venstre.

Gjør dette i GeoGebra

Sammenlikning av sin(x) og cos(x)

Se hvordan sinus- og cosinusgrafene forholder seg til hverandre.

Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:

f(x) = sin(x)
g(x) = cos(x)

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
✏️Eksempel 2: Sammenlikning av sinus og cosinus

Vis at cos⁡(x)=sin⁡(x+π2)\displaystyle \cos(x) = \sin\left(x + \frac{\pi}{2}\right) for alle xx. Kontroller sammenhengen for x=0x = 0, x=π2\displaystyle x = \frac{\pi}{2} og x=πx = \pi.

Løsning:

Addisjonsformelen for sinus gir

sin⁡(x+π2)=sin⁡xcos⁡π2+cos⁡xsin⁡π2=sin⁡x⋅0+cos⁡x⋅1=cos⁡x\sin\left(x + \frac{\pi}{2}\right) = \sin x \cos\frac{\pi}{2} + \cos x \sin\frac{\pi}{2} = \sin x \cdot 0 + \cos x \cdot 1 = \cos x

Dermed er cos⁡(x)=sin⁡(x+π2)\displaystyle \cos(x) = \sin\left(x + \frac{\pi}{2}\right) for alle xx.

Kontroll:
- x=0x = 0: cos⁡0=1\cos 0 = 1 og sin⁡π2=1\displaystyle \sin\frac{\pi}{2} = 1
- x=π2\displaystyle x = \frac{\pi}{2}: cos⁡π2=0\displaystyle \cos\frac{\pi}{2} = 0 og sin⁡π=0\sin \pi = 0
- x=πx = \pi: cos⁡π=−1\cos \pi = -1 og sin⁡3π2=−1\displaystyle \sin\frac{3\pi}{2} = -1

Grafen til cosinus er altså grafen til sinus forskjøvet π2\displaystyle \frac{\pi}{2} mot venstre.

Grafen til tan⁡(x)\tan(x)

Tangensfunksjonen er definert som:

tan⁡(x)=sin⁡(x)cos⁡(x)\tan(x) = \frac{\sin(x)}{\cos(x)}

Viktige egenskaper ved tan⁡(x)\tan(x):

- Definisjonsmengde: Df=R∖{π2+nπ:n∈Z}\displaystyle D_f = \mathbb{R} \setminus \left\{\frac{\pi}{2} + n\pi : n \in \mathbb{Z}\right\}

(Alle xx unntatt der cos⁡(x)=0\cos(x) = 0)

- Verdimengde: Vf=RV_f = \mathbb{R} (alle reelle tall)
- Periode: π\pi (halv periode sammenlignet med sinus og cosinus)
- Nullpunkter: x=nπx = n\pi der n∈Zn \in \mathbb{Z}
- Vertikale asymptoter: x=π2+nπ\displaystyle x = \frac{\pi}{2} + n\pi
- Symmetri: Odde funksjon, tan⁡(−x)=−tan⁡(x)\tan(-x) = -\tan(x)

Gjør dette i GeoGebra

Grafen til tan(x)

Se hvordan tangensfunksjonen oppfører seg, spesielt ved asymptotene.

Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:

f(x) = tan(x)

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
✏️Eksempel 3: Egenskaper ved tangensfunksjonen

a) Forklar hvorfor tan⁡(x)\tan(x) ikke er definert for x=π2\displaystyle x = \frac{\pi}{2}.

b) Beregn tan⁡(0)\tan(0), tan⁡(π4)\displaystyle \tan\left(\frac{\pi}{4}\right) og tan⁡(π3)\displaystyle \tan\left(\frac{\pi}{3}\right).

c) Hva skjer med tan⁡(x)\tan(x) når x→π2−\displaystyle x \to \frac{\pi}{2}^-?

Løsning:

a) tan⁡(π2)=sin⁡(π2)cos⁡(π2)=10\displaystyle \tan\left(\frac{\pi}{2}\right) = \frac{\sin\left(\frac{\pi}{2}\right)}{\cos\left(\frac{\pi}{2}\right)} = \frac{1}{0}

Divisjon med null er ikke definert, så tan⁡(x)\tan(x) har en vertikal asymptote ved x=π2\displaystyle x = \frac{\pi}{2}.

b) Beregninger:
- tan⁡(0)=sin⁡(0)cos⁡(0)=01=0\displaystyle \tan(0) = \frac{\sin(0)}{\cos(0)} = \frac{0}{1} = 0

- tan⁡(π4)=sin⁡(π4)cos⁡(π4)=2222=1\displaystyle \tan\left(\frac{\pi}{4}\right) = \frac{\sin\left(\frac{\pi}{4}\right)}{\cos\left(\frac{\pi}{4}\right)} = \frac{\frac{\sqrt{2}}{2}}{\frac{\sqrt{2}}{2}} = 1

- tan⁡(π3)=sin⁡(π3)cos⁡(π3)=3212=3\displaystyle \tan\left(\frac{\pi}{3}\right) = \frac{\sin\left(\frac{\pi}{3}\right)}{\cos\left(\frac{\pi}{3}\right)} = \frac{\frac{\sqrt{3}}{2}}{\frac{1}{2}} = \sqrt{3}

c) Når x→π2−\displaystyle x \to \frac{\pi}{2}^- (fra venstre):
- sin⁡(x)→1\sin(x) \to 1
- cos⁡(x)→0+\cos(x) \to 0^+ (nærmer seg 0 fra positive verdier)
- Derfor tan⁡(x)=sin⁡(x)cos⁡(x)→+∞\displaystyle \tan(x) = \frac{\sin(x)}{\cos(x)} \to +\infty

Grafen går mot uendelig når vi nærmer oss asymptoten fra venstre.

Amplitude, periode og den generelle formen

For å modellere periodiske fenomener bruker vi ofte funksjoner på formen:

f(x)=Asin⁡(Bx+C)+Df(x) = A\sin(Bx + C) + D

eller tilsvarende med cosinus.

Parametrenes betydning:

ParameterNavnEffekt
AAAmplitudeBestemmer høyden på svingningene
BBFrekvensparameterPåvirker perioden: T=2π∣B∣\displaystyle T = \frac{2\pi}{|B|}
CCFaseforskyvningHorisontalt skift: −CB\displaystyle -\frac{C}{B} enheter
DDVertikalt skiftFlytter hele grafen opp/ned
Amplitude
Amplituden til funksjonen f(x)=Asin⁡(Bx+C)+Df(x) = A\sin(Bx + C) + D er ∣A∣|A|.

Amplituden angir avstanden fra likevektslinjen (y=Dy = D) til maksimums- eller minimumsverdiene.

- Maksverdi: D+∣A∣D + |A|
- Minverdi: D−∣A∣D - |A|

Periode
Perioden til funksjonen f(x)=Asin⁡(Bx+C)+Df(x) = A\sin(Bx + C) + D er:

T=2π∣B∣T = \frac{2\pi}{|B|}

Perioden er den minste positive verdien TT slik at f(x+T)=f(x)f(x + T) = f(x) for alle xx.

✏️Eksempel 4: Bestemme amplitude og periode

Bestem amplitude og periode for følgende funksjoner:

a) f(x)=3sin⁡(2x)f(x) = 3\sin(2x)
b) g(x)=2cos⁡(x3)\displaystyle g(x) = 2\cos\left(\frac{x}{3}\right)
c) h(x)=−4sin⁡(πx)h(x) = -4\sin(\pi x)

Løsning:

a) f(x)=3sin⁡(2x)f(x) = 3\sin(2x)
- Amplitude: ∣A∣=∣3∣=3|A| = |3| = 3
- Periode: T=2π∣B∣=2π2=π\displaystyle T = \frac{2\pi}{|B|} = \frac{2\pi}{2} = \pi

b) g(x)=2cos⁡(x3)\displaystyle g(x) = 2\cos\left(\frac{x}{3}\right)
- Amplitude: ∣A∣=∣2∣=2|A| = |2| = 2
- Periode: T=2π∣B∣=2π13=6π\displaystyle T = \frac{2\pi}{|B|} = \frac{2\pi}{\frac{1}{3}} = 6\pi

c) h(x)=−4sin⁡(πx)h(x) = -4\sin(\pi x)
- Amplitude: ∣A∣=∣−4∣=4|A| = |-4| = 4
- Periode: T=2π∣B∣=2ππ=2\displaystyle T = \frac{2\pi}{|B|} = \frac{2\pi}{\pi} = 2

Merk: Det negative fortegnet i c) speiler grafen om xx-aksen, men påvirker ikke amplituden.

Svar: a) Amplitude 3, periode π\pi. b) Amplitude 2, periode 6π6\pi. c) Amplitude 4, periode 2.

Faseforskyvning

Faseforskyvningen beskriver hvor mye grafen er forskjøvet horisontalt.

For f(x)=Asin⁡(Bx+C)+Df(x) = A\sin(Bx + C) + D kan vi skrive:

f(x)=Asin⁡(B(x+CB))+Df(x) = A\sin\left(B\left(x + \frac{C}{B}\right)\right) + D

Grafen er forskjøvet −CB\displaystyle -\frac{C}{B} enheter langs xx-aksen:
- Hvis C>0C > 0 og B>0B > 0: Forskyves til venstre
- Hvis C<0C < 0 og B>0B > 0: Forskyves til høyre

✏️Eksempel 5: Faseforskyvning

Bestem faseforskyvningen for:

a) f(x)=sin⁡(x−π4)\displaystyle f(x) = \sin\left(x - \frac{\pi}{4}\right)
b) g(x)=cos⁡(2x+π)g(x) = \cos(2x + \pi)
c) h(x)=3sin⁡(4x−π2)\displaystyle h(x) = 3\sin\left(4x - \frac{\pi}{2}\right)

Løsning:

a) f(x)=sin⁡(x−π4)\displaystyle f(x) = \sin\left(x - \frac{\pi}{4}\right)

Her er B=1B = 1 og C=−π4\displaystyle C = -\frac{\pi}{4}.

Faseforskyvning: −CB=−−π41=π4\displaystyle -\frac{C}{B} = -\frac{-\frac{\pi}{4}}{1} = \frac{\pi}{4}

Grafen er forskjøvet π4\displaystyle \frac{\pi}{4} til høyre.

b) g(x)=cos⁡(2x+π)g(x) = \cos(2x + \pi)

Her er B=2B = 2 og C=πC = \pi.

Faseforskyvning: −CB=−π2\displaystyle -\frac{C}{B} = -\frac{\pi}{2}

Grafen er forskjøvet π2\displaystyle \frac{\pi}{2} til venstre.

c) h(x)=3sin⁡(4x−π2)\displaystyle h(x) = 3\sin\left(4x - \frac{\pi}{2}\right)

Her er B=4B = 4 og C=−π2\displaystyle C = -\frac{\pi}{2}.

Faseforskyvning: −CB=−−π24=π8\displaystyle -\frac{C}{B} = -\frac{-\frac{\pi}{2}}{4} = \frac{\pi}{8}

Grafen er forskjøvet π8\displaystyle \frac{\pi}{8} til høyre.

Svar: a) π4\displaystyle \frac{\pi}{4} til høyre b) π2\displaystyle \frac{\pi}{2} til venstre c) π8\displaystyle \frac{\pi}{8} til høyre

Vertikalt skift

Parameteren DD i f(x)=Asin⁡(Bx+C)+Df(x) = A\sin(Bx + C) + D bestemmer det vertikale skiftet.

- Hvis D>0D > 0: Grafen flyttes opp DD enheter
- Hvis D<0D < 0: Grafen flyttes ned ∣D∣|D| enheter

Linjen y=Dy = D kalles likevektslinjen eller nullinjen for funksjonen.

✏️Eksempel 6: Komplett transformasjon

Gitt funksjonen f(x)=2sin⁡(3x−π2)+1\displaystyle f(x) = 2\sin\left(3x - \frac{\pi}{2}\right) + 1.

Bestem:
a) Amplitude
b) Periode
c) Faseforskyvning
d) Vertikalt skift
e) Maksimums- og minimumsverdier

Løsning:

Vi identifiserer parametrene: A=2A = 2, B=3B = 3, C=−π2\displaystyle C = -\frac{\pi}{2}, D=1D = 1.

a) Amplitude: ∣A∣=∣2∣=2|A| = |2| = 2

b) Periode: T=2π∣B∣=2π3\displaystyle T = \frac{2\pi}{|B|} = \frac{2\pi}{3}

c) Faseforskyvning: −CB=−−π23=π6\displaystyle -\frac{C}{B} = -\frac{-\frac{\pi}{2}}{3} = \frac{\pi}{6}

Grafen er forskjøvet π6\displaystyle \frac{\pi}{6} til høyre.

d) Vertikalt skift: D=1D = 1

Grafen er forskjøvet 1 enhet opp.

e) Maksimum og minimum:
- Maksverdi: D+∣A∣=1+2=3D + |A| = 1 + 2 = 3
- Minverdi: D−∣A∣=1−2=−1D - |A| = 1 - 2 = -1

Svar: a) 22 b) 2π3\displaystyle \frac{2\pi}{3} c) π6\displaystyle \frac{\pi}{6} til høyre d) 1 opp e) Maksimum 33 og minimum −1-1.

Gjør dette i GeoGebra

Utforsk transformasjoner

Endre parametrene A, B, C og D og observer hvordan grafen endrer seg.

Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:

A = 1
B = 1
C = 0
D = 0
f(x) = A * sin(B * x + C) + D

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)

Å bestemme funksjonsuttrykket fra en graf

Når vi skal finne funksjonsuttrykket til en sinuslignende graf, følger vi disse stegene:

1. Finn amplitude ∣A∣|A|: Mål avstanden fra likevektslinjen til toppen
2. Finn vertikal forskyvning DD: Finn likevektslinjen (midten mellom maks og min)
3. Finn perioden TT: Mål avstanden mellom to påfølgende topp- eller bunnpunkter
4. Beregn BB: Bruk B=2πT\displaystyle B = \frac{2\pi}{T}
5. Finn faseforskyvning: Se hvor grafen krysser likevektslinjen med positiv stigning

✏️Eksempel 7: Fra graf til funksjonsuttrykk

En sinuslignende graf har følgende egenskaper:
- Maksimumsverdi: 5
- Minimumsverdi: 1
- Periode: 4
- Grafen har et maksimum i x=1x = 1

Finn et funksjonsuttrykk på formen f(x)=Asin⁡(Bx+C)+Df(x) = A\sin(Bx + C) + D.

Løsning:

Finn amplitude og vertikalt skift

Amplitude: ∣A∣=maks−min2=5−12=2\displaystyle |A| = \frac{\text{maks} - \text{min}}{2} = \frac{5 - 1}{2} = 2

Vertikalt skift: D=maks+min2=5+12=3\displaystyle D = \frac{\text{maks} + \text{min}}{2} = \frac{5 + 1}{2} = 3

Finn BB fra perioden

T=2π∣B∣=4⇒∣B∣=2π4=π2\displaystyle T = \frac{2\pi}{|B|} = 4 \Rightarrow |B| = \frac{2\pi}{4} = \frac{\pi}{2}

Vi velger B=π2\displaystyle B = \frac{\pi}{2}.

Finn faseforskyvning

Sinusfunksjonen har normalt maksimum ved x=π2B=π2⋅π2=1\displaystyle x = \frac{\pi}{2B} = \frac{\pi}{2 \cdot \frac{\pi}{2}} = 1.

Vår graf har maksimum ved x=1x = 1, som stemmer!

Dette betyr C=0C = 0 (ingen ekstra faseforskyvning).

Bestem fortegnet til AA

Siden grafen har et maksimum (ikke minimum) ved x=1x = 1, bruker vi A=2A = 2 (positiv).

Svar: f(x)=2sin⁡(π2x)+3\displaystyle f(x) = 2\sin\left(\frac{\pi}{2}x\right) + 3

✏️Eksempel 8: Avlesning med faseforskyvning

En periodisk funksjon har:
- Maksimumsverdi: 10
- Minimumsverdi: 2
- Periode: π\pi
- Grafen krysser likevektslinjen y=6y = 6 med positiv stigning i x=π6\displaystyle x = \frac{\pi}{6}

Finn funksjonsuttrykket.

Løsning:

Amplitude og vertikalt skift

∣A∣=10−22=4\displaystyle |A| = \frac{10 - 2}{2} = 4

D=10+22=6\displaystyle D = \frac{10 + 2}{2} = 6

Finn BB

T=2π∣B∣=π⇒∣B∣=2\displaystyle T = \frac{2\pi}{|B|} = \pi \Rightarrow |B| = 2

Finn faseforskyvning

For Asin⁡(Bx+C)+DA\sin(Bx + C) + D med A>0A > 0, krysser grafen likevektslinjen med positiv stigning når Bx+C=0Bx + C = 0, altså når x=−CB\displaystyle x = -\frac{C}{B}.

Vi har at dette skjer ved x=π6\displaystyle x = \frac{\pi}{6}:

−CB=π6⇒−C2=π6⇒C=−π3\displaystyle -\frac{C}{B} = \frac{\pi}{6} \Rightarrow -\frac{C}{2} = \frac{\pi}{6} \Rightarrow C = -\frac{\pi}{3}

Kontroll: Maksimum oppstår når 2x−π3=π2\displaystyle 2x - \frac{\pi}{3} = \frac{\pi}{2}, dvs. x=5π12\displaystyle x = \frac{5\pi}{12}.
Da er f(5π12)=4⋅1+6=10\displaystyle f\left(\frac{5\pi}{12}\right) = 4 \cdot 1 + 6 = 10

Svar: f(x)=4sin⁡(2x−π3)+6\displaystyle f(x) = 4\sin\left(2x - \frac{\pi}{3}\right) + 6

Modellering med trigonometriske funksjoner

Trigonometriske funksjoner er ideelle for å modellere fenomener som svinger mellom en maksimums- og minimumsverdi på en jevn, periodisk måte.

Fremgangsmåte for modellering:

1. Identifiser maksimums- og minimumsverdiene
2. Beregn amplitude og likevektsverdi
3. Finn perioden (hvor lang tid tar én full syklus?)
4. Bestem starttidspunktet (når oppnås maksimum/minimum/nullkrysning?)
5. Velg sinus eller cosinus basert på hva som passer best

✏️Eksempel 9: Modellering av tidevann

I en havn varierer vanndybden mellom 2 meter (lavvann) og 10 meter (høyvann). Tiden mellom to påfølgende høyvann er 12 timer. Kl. 06:00 er det høyvann.

a) Sett opp en funksjon h(t)h(t) som gir vanndybden tt timer etter midnatt.
b) Finn vanndybden kl. 09:00.
c) Når er vanndybden 8 meter for første gang etter midnatt?

Løsning:

a) Sett opp funksjonen:

Amplitude: ∣A∣=10−22=4\displaystyle |A| = \frac{10 - 2}{2} = 4 meter

Likevektslinje: D=10+22=6\displaystyle D = \frac{10 + 2}{2} = 6 meter

Periode: T=12T = 12 timer, så B=2π12=π6\displaystyle B = \frac{2\pi}{12} = \frac{\pi}{6}

Høyvann ved t=6t = 6 (kl. 06:00). Cosinus har maksimum ved 0, så vi bruker:

h(t)=4cos⁡(π6(t−6))+6h(t) = 4\cos\left(\frac{\pi}{6}(t - 6)\right) + 6

eller:

h(t)=4cos⁡(π6t−π)+6h(t) = 4\cos\left(\frac{\pi}{6}t - \pi\right) + 6

Svar a): h(t)=4cos⁡(π6(t−6))+6\displaystyle h(t) = 4\cos\left(\frac{\pi}{6}(t - 6)\right) + 6

b) Vanndybden kl. 09:00 (t=9t = 9):

h(9)=4cos⁡(π6(9−6))+6=4cos⁡(π2)+6=4⋅0+6=6\displaystyle h(9) = 4\cos\left(\frac{\pi}{6}(9 - 6)\right) + 6 = 4\cos\left(\frac{\pi}{2}\right) + 6 = 4 \cdot 0 + 6 = 6 meter

Svar b): Vanndybden kl. 09:00 er 6 m.

c) Når er h(t)=8h(t) = 8?

4cos⁡(π6(t−6))+6=8\displaystyle 4\cos\left(\frac{\pi}{6}(t - 6)\right) + 6 = 8

cos⁡(π6(t−6))=12\displaystyle \cos\left(\frac{\pi}{6}(t - 6)\right) = \frac{1}{2}

π6(t−6)=±π3+2πn\displaystyle \frac{\pi}{6}(t - 6) = \pm\frac{\pi}{3} + 2\pi n

t−6=±2+12nt - 6 = \pm 2 + 12n

t=4t = 4 eller t=8t = 8 (for n=0n = 0)

Svar c): Første gang etter midnatt er kl. 04:00 (t=4t = 4).

✏️Eksempel 10: Temperatursvingninger gjennom året

Gjennomsnittstemperaturen i en by varierer gjennom året. Den laveste månedlige gjennomsnittstemperaturen er −5°C-5°C i januar, og den høyeste er 19°C19°C i juli.

a) Sett opp en modell T(t)T(t) der tt er antall måneder etter 1. januar.
b) Hva er gjennomsnittstemperaturen i april?
c) I hvilke måneder er gjennomsnittstemperaturen over 15°C15°C?

Løsning:

a) Sett opp modellen:

Amplitude: ∣A∣=19−(−5)2=12\displaystyle |A| = \frac{19 - (-5)}{2} = 12

Likevekt: D=19+(−5)2=7\displaystyle D = \frac{19 + (-5)}{2} = 7

Periode: 12 måneder, så B=2π12=π6\displaystyle B = \frac{2\pi}{12} = \frac{\pi}{6}

Minimum i januar (t=0t = 0) og maksimum i juli (t=6t = 6).

Med cosinus og negativt AA (starter i minimum):

T(t)=−12cos⁡(π6t)+7T(t) = -12\cos\left(\frac{\pi}{6}t\right) + 7

Svar a): T(t)=−12cos⁡(π6t)+7\displaystyle T(t) = -12\cos\left(\frac{\pi}{6}t\right) + 7

b) April (t=3t = 3):

T(3)=−12cos⁡(π6⋅3)+7=−12cos⁡(π2)+7=−12⋅0+7=7°C\displaystyle T(3) = -12\cos\left(\frac{\pi}{6} \cdot 3\right) + 7 = -12\cos\left(\frac{\pi}{2}\right) + 7 = -12 \cdot 0 + 7 = 7°C

Svar b): Gjennomsnittstemperaturen i april er 7°C7°C.

c) Når er T(t)>15°CT(t) > 15°C?

−12cos⁡(π6t)+7>15\displaystyle -12\cos\left(\frac{\pi}{6}t\right) + 7 > 15

−12cos⁡(π6t)>8\displaystyle -12\cos\left(\frac{\pi}{6}t\right) > 8

cos⁡(π6t)<−23\displaystyle \cos\left(\frac{\pi}{6}t\right) < -\frac{2}{3}

cos⁡−1(−23)≈2,30\displaystyle \cos^{-1}\left(-\frac{2}{3}\right) \approx 2{,}30 radianer

2,30<π6t<2π−2,30\displaystyle 2{,}30 < \frac{\pi}{6}t < 2\pi - 2{,}30

4,4<t<7,64{,}4 < t < 7{,}6

Svar c): Temperaturen er over 15°C15°C fra midten av mai til midten av august (ca. t=4,4t = 4{,}4 til t=7,6t = 7{,}6).

✏️Eksempel 11: Lydbølger og frekvens
Kammertonen A4 har frekvens 440 Hz (svingninger per sekund). En lydbølge kan beskrives ved trykkvariasjonen:

p(t)=Asin⁡(2πft)p(t) = A\sin(2\pi f t)

der ff er frekvensen og tt er tiden i sekunder.

a) Skriv opp funksjonsuttrykket for kammertonen.
b) Hva er perioden til denne lydbølgen?
c) En oktav høyere (A5) har dobbelt så høy frekvens. Hvordan endrer dette perioden?

Løsning:

a) Funksjonsuttrykket:

Med f=440f = 440 Hz får vi:

p(t)=Asin⁡(2π⋅440⋅t)=Asin⁡(880πt)p(t) = A\sin(2\pi \cdot 440 \cdot t) = A\sin(880\pi t)

(der AA er amplituden som avhenger av lydstyrken)

Svar a): p(t)=Asin⁡(880πt)p(t) = A\sin(880\pi t)

b) Perioden:

T=1f=1440\displaystyle T = \frac{1}{f} = \frac{1}{440} sekunder ≈2,27\approx 2{,}27 millisekunder

Alternativt: T=2πB=2π880π=1440\displaystyle T = \frac{2\pi}{B} = \frac{2\pi}{880\pi} = \frac{1}{440} s

Svar b): T=1440\displaystyle T = \frac{1}{440} s ≈2,27\approx 2{,}27 ms

c) A5 med f=880f = 880 Hz:

Ny periode: T=1880\displaystyle T = \frac{1}{880} s ≈1,14\approx 1{,}14 ms

Perioden halveres når frekvensen dobles. Dette stemmer med formelen T=1f\displaystyle T = \frac{1}{f}.

Svar c): Perioden halveres til 1880\displaystyle \frac{1}{880} s ≈1,14\approx 1{,}14 ms.

✏️Eksempel 12: Pendelbevegelse
En pendel svinger slik at utslaget (i cm) fra likevektsposisjonen er gitt ved:

x(t)=15cos⁡(2t)x(t) = 15\cos(2t)

der tt er tiden i sekunder.

a) Hva er amplitude og periode?
b) Hva er det maksimale utslaget?
c) Finn farten v(t)=x′(t)v(t) = x'(t) og den maksimale farten.

Løsning:

a) Amplitude og periode:

Amplitude: ∣A∣=15|A| = 15 cm

Periode: T=2π2=π\displaystyle T = \frac{2\pi}{2} = \pi sekunder ≈3,14\approx 3{,}14 s

Svar a): Amplitude 15 cm og periode π\pi s ≈3,14\approx 3{,}14 s.

b) Maksimalt utslag:

Maksimalt utslag er amplituden: 1515 cm (oppnås når cos⁡(2t)=1\cos(2t) = 1)

Svar b): Maksimalt utslag er 15 cm.

c) Farten:

v(t)=x′(t)=ddt[15cos⁡(2t)]=15⋅(−sin⁡(2t))⋅2=−30sin⁡(2t)\displaystyle v(t) = x'(t) = \frac{d}{dt}[15\cos(2t)] = 15 \cdot (-\sin(2t)) \cdot 2 = -30\sin(2t)

Den maksimale farten oppnås når ∣sin⁡(2t)∣=1|\sin(2t)| = 1:

∣v∣maks=30 cm/s|v|_{\text{maks}} = 30 \text{ cm/s}

Merk: Maksimal fart oppnås når x=0x = 0 (i likevektsposisjonen), og farten er null når utslaget er maksimalt.

Svar c): v(t)=−30sin⁡(2t)v(t) = -30\sin(2t) cm/s, og den maksimale farten er 30 cm/s.

✏️Eksempel 13: Pariserhjul

Et pariserhjul har radius 20 meter og roterer med konstant fart. Laveste punkt er 2 meter over bakken, og det tar 3 minutter for en full omdreining. En passasjer starter på laveste punkt ved t=0t = 0.

a) Sett opp en funksjon h(t)h(t) som gir høyden over bakken etter tt minutter.
b) Hvor høyt er passasjeren etter 1 minutt?
c) Når er passasjeren 30 meter over bakken for første gang?

Løsning:

a) Sett opp funksjonen:

- Laveste punkt: 2 m (minimumsverdi)
- Høyeste punkt: 2+2⋅20=422 + 2 \cdot 20 = 42 m (maksimumsverdi)
- Amplitude: ∣A∣=20|A| = 20 m
- Likevektshøyde: D=42+22=22\displaystyle D = \frac{42 + 2}{2} = 22 m
- Periode: T=3T = 3 min, så B=2π3\displaystyle B = \frac{2\pi}{3}

Siden passasjeren starter i laveste punkt, bruker vi cosinus med negativt fortegn:

h(t)=−20cos⁡(2π3t)+22h(t) = -20\cos\left(\frac{2\pi}{3}t\right) + 22

Svar a): h(t)=−20cos⁡(2π3t)+22\displaystyle h(t) = -20\cos\left(\frac{2\pi}{3}t\right) + 22

b) Høyde etter 1 minutt:

h(1)=−20cos⁡(2π3)+22=−20⋅(−12)+22=10+22=32\displaystyle h(1) = -20\cos\left(\frac{2\pi}{3}\right) + 22 = -20 \cdot \left(-\frac{1}{2}\right) + 22 = 10 + 22 = 32 m

Svar b): Passasjeren er 32 m over bakken etter 1 minutt.

c) Når er h(t)=30h(t) = 30 m?

−20cos⁡(2π3t)+22=30\displaystyle -20\cos\left(\frac{2\pi}{3}t\right) + 22 = 30

cos⁡(2π3t)=−820=−0,4\displaystyle \cos\left(\frac{2\pi}{3}t\right) = -\frac{8}{20} = -0{,}4

2π3t=cos⁡−1(−0,4)≈1,982\displaystyle \frac{2\pi}{3}t = \cos^{-1}(-0{,}4) \approx 1{,}982

t=3⋅1,9822π≈0,95\displaystyle t = \frac{3 \cdot 1{,}982}{2\pi} \approx 0{,}95 minutter ≈57\approx 57 sekunder

Svar c): Første gang etter ca. 0,950{,}95 minutter (ca. 57 sekunder).

✏️Eksempel 14: Vekselstrøm

I Norge har vekselstrømmen i stikkontakter en frekvens på 50 Hz og en effektivspenning på 230 V. Toppverdien (amplituden) til spenningen er 2302230\sqrt{2} V.

a) Skriv opp et uttrykk for spenningen U(t)U(t) som funksjon av tiden tt (i sekunder).
b) Hva er perioden?
c) Hvor mange ganger per sekund er spenningen null?

Løsning:

a) Spenningen:

U(t)=2302sin⁡(2π⋅50⋅t)=2302sin⁡(100πt)U(t) = 230\sqrt{2} \sin(2\pi \cdot 50 \cdot t) = 230\sqrt{2} \sin(100\pi t)

Svar a): U(t)=2302sin⁡(100πt)U(t) = 230\sqrt{2} \sin(100\pi t)

b) Perioden:

T=1f=150=0,02\displaystyle T = \frac{1}{f} = \frac{1}{50} = 0{,}02 sekunder = 20 millisekunder

Svar b): Perioden er 0,020{,}02 s = 20 ms.

c) Antall nullpunkter per sekund:

I løpet av én periode (T=0,02T = 0{,}02 s) passerer sinusfunksjonen gjennom null to ganger (én gang på vei opp, én gang på vei ned).

På ett sekund har vi 10,02=50\displaystyle \frac{1}{0{,}02} = 50 perioder.

Antall nullpunkter per sekund: 50⋅2=10050 \cdot 2 = 100

Svar c): Spenningen er null 100 ganger per sekund.

✏️Eksempel 15: Daglengde gjennom året

I Oslo varierer daglengden gjennom året. Den lengste dagen er ca. 19 timer (sommersolverv, ca. 21. juni) og den korteste er ca. 6 timer (vintersolverv, ca. 21. desember).

a) Sett opp en modell L(d)L(d) for daglengden der dd er dagnummer (1. januar = dag 1).
b) Hvor lang er dagen 1. mai (dag 121)?
c) I hvilken periode av året er daglengden over 16 timer?

Løsning:

a) Sett opp modellen:

Amplitude: ∣A∣=19−62=6,5\displaystyle |A| = \frac{19 - 6}{2} = 6{,}5 timer

Likevekt: D=19+62=12,5\displaystyle D = \frac{19 + 6}{2} = 12{,}5 timer

Periode: 365 dager, så B=2π365\displaystyle B = \frac{2\pi}{365}

Maksimum ved sommersolverv, ca. dag 172 (21. juni).

L(d)=6,5cos⁡(2π365(d−172))+12,5L(d) = 6{,}5\cos\left(\frac{2\pi}{365}(d - 172)\right) + 12{,}5

Svar a): L(d)=6,5cos⁡(2π365(d−172))+12,5\displaystyle L(d) = 6{,}5\cos\left(\frac{2\pi}{365}(d - 172)\right) + 12{,}5

b) 1. mai (dag 121):

L(121)=6,5cos⁡(2π365(121−172))+12,5\displaystyle L(121) = 6{,}5\cos\left(\frac{2\pi}{365}(121 - 172)\right) + 12{,}5

=6,5cos⁡(2π⋅(−51)365)+12,5\displaystyle = 6{,}5\cos\left(\frac{2\pi \cdot (-51)}{365}\right) + 12{,}5

=6,5cos⁡(−0,878)+12,5= 6{,}5\cos(-0{,}878) + 12{,}5

=6,5⋅0,639+12,5≈16,7= 6{,}5 \cdot 0{,}639 + 12{,}5 \approx 16{,}7 timer

Svar b): Dagen 1. mai er ca. 16,716{,}7 timer lang.

c) Når er L(d)>16L(d) > 16?

6,5cos⁡(2π365(d−172))+12,5>16\displaystyle 6{,}5\cos\left(\frac{2\pi}{365}(d - 172)\right) + 12{,}5 > 16

cos⁡(2π365(d−172))>3,56,5≈0,538\displaystyle \cos\left(\frac{2\pi}{365}(d - 172)\right) > \frac{3{,}5}{6{,}5} \approx 0{,}538

∣2π365(d−172)∣<cos⁡−1(0,538)≈1,00\displaystyle \left|\frac{2\pi}{365}(d - 172)\right| < \cos^{-1}(0{,}538) \approx 1{,}00

∣d−172∣<365⋅1,002π≈58\displaystyle |d - 172| < \frac{365 \cdot 1{,}00}{2\pi} \approx 58

114<d<230114 < d < 230

Svar c): Daglengden er over 16 timer fra ca. 24. april til 18. august.

Sinusregresjon i digitalt verktøy

Når vi har måledata i stedet for kjente maksimums- og minimumsverdier, lar vi et digitalt verktøy finne den sinusfunksjonen som passer best til punktene. I GeoGebra gjør kommandoen RegSin dette. Den gir en modell på formen

f(x)=d+asin⁡(bx+c)f(x) = d + a\sin(bx + c)

der ∣a∣|a| er amplituden, 2πb\displaystyle \frac{2\pi}{b} er perioden og y=dy = d er likevektslinjen. Verktøyet trenger målinger fra minst én hel periode for å gi en god modell. Tallene i modellen skal alltid tolkes i sammenhengen: hvilken størrelse og hvilken enhet de har.

✏️Eksempel 16: Sinusregresjon på dagslengden i Oslo

Tabellen viser dagslengden i Oslo den 15. i hver måned, der x=1x = 1 er 15. januar, x=2x = 2 er 15. februar, og så videre.

xx (måned)Dagslengde (timer)
16,7
29,1
311,7
414,5
517,0
618,8
718,1
815,7
913,0
1010,3
117,6
126,0

a) Bruk sinusregresjon til å finne en modell L(x)L(x) for dagslengden.
b) Tolk amplituden, perioden og likevektslinjen til modellen.
c) Bruk modellen til å finne når dagslengden er lengst, og i hvilken del av året dagen er lengre enn 16 timer.

a) I GeoGebra (desimalpunktum i inntastingen):

P = {(1, 6.7), (2, 9.1), (3, 11.7), (4, 14.5), (5, 17.0), (6, 18.8), (7, 18.1), (8, 15.7), (9, 13.0), (10, 10.3), (11, 7.6), (12, 6.0)}
L(x) = RegSin(P)

GeoGebra gir

L(x)≈12,2+6,17sin⁡(0,509x−1,60)L(x) \approx 12{,}2 + 6{,}17\sin(0{,}509x - 1{,}60)

b) Amplituden er 6,176{,}17 timer. Dagslengden svinger 6,176{,}17 timer over og under gjennomsnittet, så forskjellen mellom den lengste og den korteste dagen er om lag 2⋅6,17≈12,32 \cdot 6{,}17 \approx 12{,}3 timer.

Perioden er T=2π0,509≈12,3T = \dfrac{2\pi}{0{,}509} \approx 12{,}3 måneder. Det er nær 12 måneder: dagslengden gjentar seg hvert år.

Likevektslinjen er y=12,2y = 12{,}2. Gjennomsnittlig dagslengde over året er om lag 12,212{,}2 timer.

c) Lengste dag:

Ekstremalpunkt(L, 1, 12)

gir (6,23; 18,4)(6{,}23;\ 18{,}4). Uten verktøy: 0,509x−1,60=π20{,}509x - 1{,}60 = \dfrac{\pi}{2} gir x=π/2+1,600,509≈6,23x = \dfrac{\pi/2 + 1{,}60}{0{,}509} \approx 6{,}23.

x=6,23x = 6{,}23 ligger om lag en uke etter 15. juni, altså rundt 22. juni.

Dagslengde over 16 timer:

Skjæring(L, y = 16, 1, 12)

gir x≈4,45x \approx 4{,}45 og x≈8,01x \approx 8{,}01.

x=4,45x = 4{,}45 er om lag 28. april, og x=8,01x = 8{,}01 er om lag 15. august.

Svar: a) L(x)≈12,2+6,17sin⁡(0,509x−1,60)L(x) \approx 12{,}2 + 6{,}17\sin(0{,}509x - 1{,}60). b) Dagslengden svinger 6,176{,}17 timer om gjennomsnittet 12,212{,}2 timer, med periode om lag 12 måneder (ett år). c) Dagen er lengst rundt 22. juni (om lag 18,418{,}4 timer), og lengre enn 16 timer fra slutten av april til midten av august.

Oppgaver

Nedenfor finner du oppgaver som dekker hele kapitlet. Start med de lettere oppgavene og jobb deg oppover i vanskelighetsgrad.

📝Oppgave 4.8.1

Bestem eksakte verdier uten kalkulator.

a
sin⁡(0)\sin(0)
b
cos⁡(π)\cos(\pi)
c
sin⁡(π6)\displaystyle \sin\left(\frac{\pi}{6}\right)
d
cos⁡(π3)\displaystyle \cos\left(\frac{\pi}{3}\right)
e
tan⁡(π4)\displaystyle \tan\left(\frac{\pi}{4}\right)
f
sin⁡(3π2)\displaystyle \sin\left(\frac{3\pi}{2}\right)
Løs oppgaven
📝Oppgave 4.8.2

Bestem amplitude og periode for hver funksjon.

a
f(x)=5sin⁡(x)f(x) = 5\sin(x)
b
g(x)=cos⁡(3x)g(x) = \cos(3x)
c
h(x)=2sin⁡(4x)h(x) = 2\sin(4x)
d
p(x)=−3cos⁡(x2)\displaystyle p(x) = -3\cos\left(\frac{x}{2}\right)
📝Oppgave 4.8.3

Bestem faseforskyvningen og beskriv hvilken retning grafen er forskjøvet.

a
f(x)=sin⁡(x+π3)\displaystyle f(x) = \sin\left(x + \frac{\pi}{3}\right)
b
g(x)=cos⁡(x−π)g(x) = \cos(x - \pi)
c
h(x)=sin⁡(2x+π)h(x) = \sin(2x + \pi)
📝Oppgave 4.8.4

For funksjonen f(x)=3sin⁡(2x−π3)+1\displaystyle f(x) = 3\sin\left(2x - \frac{\pi}{3}\right) + 1, bestem:

a

Amplitude

b

Periode

c

Faseforskyvning

d

Vertikalt skift

e

Maksimums- og minimumsverdier

Løs oppgaven
📝Oppgave 4.8.5

Bruk GeoGebra til å tegne grafene til følgende funksjoner i samme koordinatsystem for x∈[0,2π]x \in [0, 2\pi]:

- f(x)=sin⁡(x)f(x) = \sin(x)
- g(x)=2sin⁡(x)g(x) = 2\sin(x)
- h(x)=sin⁡(2x)h(x) = \sin(2x)

Beskriv hvordan grafene til gg og hh skiller seg fra grafen til ff.

Gjør dette i GeoGebra

Start med å skrive inn dette, én linje om gangen:

f(x) = sin(x)

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
📝Oppgave 4.8.6

En sinuslignende graf har maksimumsverdi 7, minimumsverdi 1, og periode 8. Grafen har et maksimum ved x=2x = 2.

Finn et funksjonsuttrykk på formen f(x)=Asin⁡(Bx+C)+Df(x) = A\sin(Bx + C) + D eller f(x)=Acos⁡(Bx+C)+Df(x) = A\cos(Bx + C) + D.

📝Oppgave 4.8.7

Betrakt funksjonen f(x)=tan⁡(x)f(x) = \tan(x).

a

Hva er perioden til tan⁡(x)\tan(x)?

b

For hvilke xx-verdier i intervallet [0,2π][0, 2\pi] er tan⁡(x)\tan(x) ikke definert?

c

Beregn tan⁡(π6)\displaystyle \tan\left(\frac{\pi}{6}\right) eksakt.

Løs oppgaven
📝Oppgave 4.8.8

I en fjord varierer vanndybden med tidevannet. Den minste dybden er 4 meter og den største er 12 meter. Tiden mellom to høyvann er 12,4 timer. Høyvann inntreffer kl. 02:00.

a) Sett opp en modell h(t)h(t) for vanndybden tt timer etter midnatt.
b) Hva er vanndybden kl. 08:00?
c) En båt trenger minst 7 meter dybde. I hvilke tidsperioder kan båten seile?

📝Oppgave 4.8.9
Temperaturen i et drivhus varierer i løpet av døgnet. Modellen

T(t)=8sin⁡(π12t−π2)+22T(t) = 8\sin\left(\frac{\pi}{12}t - \frac{\pi}{2}\right) + 22

gir temperaturen TT i grader Celsius tt timer etter midnatt.

a) Hva er maksimums- og minimumstemperaturen?
b) Når på døgnet er temperaturen høyest?
c) Hvor mange timer er temperaturen over 26°C?

📝Oppgave 4.8.10
En fjær med en kule svinger slik at posisjonen er gitt ved

x(t)=0,1cos⁡(5t)x(t) = 0{,}1\cos(5t)

der xx er i meter og tt er i sekunder.

a) Hva er amplitude og periode?
b) Finn et uttrykk for farten v(t)=x′(t)v(t) = x'(t).
c) Finn et uttrykk for akselerasjonen a(t)=v′(t)a(t) = v'(t).
d) Vis at a(t)=−25x(t)a(t) = -25x(t). Hva forteller dette oss?

📝Oppgave 4.8.11
Bruk GeoGebra til å utforske funksjonen

f(x)=sin⁡(x)+13sin⁡(3x)f(x) = \sin(x) + \frac{1}{3}\sin(3x)

a) Tegn grafen og beskriv formen.
b) Hva er perioden til f(x)f(x)?
c) Sammenlign med g(x)=sin⁡(x)g(x) = \sin(x). Hvordan endrer tilleggsleddet grafen?

Gjør dette i GeoGebra

Start med å skrive inn dette, én linje om gangen:

f(x) = sin(x) + (1/3)*sin(3*x)
g(x) = sin(x)

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
📝Oppgave 4.8.12

Månedstemperaturen i en by er gitt i tabellen:

Måned°C
Jan-8
Feb-6
Mar0
Apr6
Mai12
Jun16
Jul18
Aug16
Sep11
Okt5
Nov-1
Des-6

a) Finn en sinusmodell T(m)=Acos⁡(Bm+C)+DT(m) = A\cos(Bm + C) + D som passer dataene, der mm er månedsnummer (januar = 1).
b) Bruk modellen til å anslå temperaturen i slutten av mai (m=5,5m = 5{,}5).

📝Oppgave 4.8.13

Løs likningene for x∈[0,2π]x \in [0, 2\pi].

a
2sin⁡(x)=12\sin(x) = 1
b
cos⁡(2x)=0\cos(2x) = 0
c
tan⁡(x)=3\tan(x) = \sqrt{3}
📝Oppgave 4.8.14

Gitt f(x)=4sin⁡(π3x)−2\displaystyle f(x) = 4\sin\left(\frac{\pi}{3}x\right) - 2

a) Finn alle nullpunkter i intervallet [0,6][0, 6].
b) Finn alle ekstremalpunkter (maks og min) i intervallet [0,6][0, 6].
c) Tegn en skisse av grafen.

📝Oppgave 4.8.15
Et hjerte slår med en puls på 72 slag per minutt. Blodtrykket kan modelleres som

P(t)=20sin⁡(2,4πt)+100P(t) = 20\sin(2{,}4\pi t) + 100

der PP er trykket i mmHg og tt er tiden i sekunder.

a) Hva er systolisk trykk (maksimum) og diastolisk trykk (minimum)?
b) Hva er pulsen i slag per minutt ifølge modellen?
c) Hvor lenge varer ett hjerteslag?

📝Oppgave 4.8.16
I Bergen er klokkeslettet for soloppgang gjennom året tilnærmet gitt ved

S(d)=6−2cos⁡(2π365(d−172))S(d) = 6 - 2\cos\left(\frac{2\pi}{365}(d - 172)\right)

der SS er klokkeslettet (i timer etter midnatt) og dd er dagnummer.

a) Når på året er soloppgangen tidligst, og hva er klokkeslettet?
b) Når er soloppgangen senest?
c) Hva er gjennomsnittlig soloppgangstid?
d) Når går solen opp 1. mai (dag 121)?

📝Oppgave 4.8.17
To lydbølger med samme frekvens men ulik fase kombineres:

y1(t)=sin⁡(2πt)y_1(t) = \sin(2\pi t)
y2(t)=sin⁡(2πt+ϕ)y_2(t) = \sin(2\pi t + \phi)

der ϕ\phi er faseforskjellen.

a) Bruk GeoGebra til å utforske y1+y2y_1 + y_2 for ulike verdier av ϕ\phi.
b) Hva skjer når ϕ=0\phi = 0? Hva kalles dette?
c) Hva skjer når ϕ=π\phi = \pi? Hva kalles dette?

Gjør dette i GeoGebra

Start med å skrive inn dette, én linje om gangen:

phi = 0
y1(t) = sin(2*pi*t)
y2(t) = sin(2*pi*t + phi)
sum(t) = y1(t) + y2(t)

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
📝Oppgave 4.8.18

Vannstanden hh (i centimeter over sjøkartnull) i en havn ble målt hver time fra kl. 06:00, der tt er antall timer etter kl. 06:00.

tthh (cm)
0125
1144
2149
3140
4120
591
665
746
833
938
1059
1186
12114
13135

a

Bruk sinusregresjon til å finne en modell h(t)h(t) for vannstanden.

b

Tolk amplituden, perioden og likevektslinjen i denne sammenhengen.

c

Bruk modellen til å finne når det blir høyvann neste gang etter kl. 18:00.

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Generell sinusfunksjon: f(x)=Asin⁡(Bx+C)+Df(x) = A\sin(Bx + C) + D der ∣A∣|A| er amplituden, 2π∣B∣\displaystyle \frac{2\pi}{|B|} er perioden, −CB\displaystyle -\frac{C}{B} er faseforskyvningen og y=Dy = D er likevektslinjen.
- Amplitude: Halve avstanden mellom største og minste verdi.
- Periode: Lengden av ett fullt svingeforløp, T=2π∣B∣\displaystyle T = \frac{2\pi}{|B|}.
- Fra graf til uttrykk: Les av likevektslinje, amplitude, periode og forskyvning for å bestemme AA, BB, CC og DD.
- Modellering: Tidevann, temperatur, lyd, pariserhjul og daglengde kan beskrives med sinus- og cosinusfunksjoner.

Nøkkelbegreper


BegrepForklaring
Amplitude ∣A∣\lvert A \rvertHalve avstanden mellom maks og min
Periode TT2π∣B∣\displaystyle \frac{2\pi}{\lvert B \rvert}
FaseforskyvningHorisontal forskyvning −CB\displaystyle -\frac{C}{B}
Likevektslinje y=Dy = DDen vannrette midtlinjen

Viktige formler


- f(x)=Asin⁡(Bx+C)+Df(x) = A\sin(Bx + C) + D
- T=2π∣B∣\displaystyle T = \frac{2\pi}{|B|}, fmax⁡=D+∣A∣\quad f_{\max} = D + |A|, fmin⁡=D−∣A∣\quad f_{\min} = D - |A|
Repetisjonsoppgaver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.