4.8 Trigonometriske funksjoner og grafer
Grafer til sin, cos og tan, transformasjoner og modellering av periodiske fenomener.
Introduksjon til trigonometriske funksjoner
Trigonometriske funksjoner er sentrale i matematikk og har mange anvendelser i fysikk, teknikk og andre fagfelt. De er spesielt nyttige for å beskrive periodiske fenomener - altså fenomener som gjentar seg med jevne mellomrom.
Eksempler på periodiske fenomener:
- Tidevann (flo og fjære)
- Temperatursvingninger gjennom året
- Lydbølger og musikalske toner
- Vekselstrøm i elektriske kretser
- Pendelbevegelse
I dette kapitlet skal vi studere grafene til sinusfunksjonen, cosinusfunksjonen og tangensfunksjonen, og lære hvordan vi kan transformere disse for å modellere virkelige fenomener.
Grafen til
Sinusfunksjonen er definert for alle reelle tall . Når vi tegner grafen, måler vi i radianer.
Viktige egenskaper ved :
- Definisjonsmengde: (alle reelle tall)
- Verdimengde:
- Periode: (grafen gjentar seg for hver )
- Nullpunkter: der
- Maksimum: når
- Minimum: når eller
- Symmetri: Odde funksjon,
Gjør dette i GeoGebra
Grafen til sin(x)
Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:
f(x) = sin(x)
Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.
Bruk grafen til til å bestemme:
a)
b)
c)
d)
e)
Vi leser av verdiene fra enhetssirkelen eller grafen:
a)
b) (maksimumspunkt)
c) (nullpunkt)
d) (minimumspunkt)
e) (vi er tilbake der vi startet)
Merk at fordi sinusfunksjonen har periode .
Svar: a) b) c) d) e)
Grafen til
Cosinusfunksjonen har mange av de samme egenskapene som sinusfunksjonen.
Viktige egenskaper ved :
- Definisjonsmengde:
- Verdimengde:
- Periode:
- Nullpunkter: der
- Maksimum: når
- Minimum: når
- Symmetri: Like funksjon,
Sammenhengen mellom sinus og cosinus:
Dette betyr at cosinusgrafen er sinusgrafen forskjøvet til venstre.
Gjør dette i GeoGebra
Sammenlikning av sin(x) og cos(x)
Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:
f(x) = sin(x) g(x) = cos(x)
Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.
Vis at for alle . Kontroller sammenhengen for , og .
Addisjonsformelen for sinus gir
Dermed er for alle .
Kontroll:
- : og
- : og
- : og
Grafen til cosinus er altså grafen til sinus forskjøvet mot venstre.
Grafen til
Tangensfunksjonen er definert som:
Viktige egenskaper ved :
- Definisjonsmengde:
(Alle unntatt der )
- Verdimengde: (alle reelle tall)
- Periode: (halv periode sammenlignet med sinus og cosinus)
- Nullpunkter: der
- Vertikale asymptoter:
- Symmetri: Odde funksjon,
Gjør dette i GeoGebra
Grafen til tan(x)
Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:
f(x) = tan(x)
Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.
a) Forklar hvorfor ikke er definert for .
b) Beregn , og .
c) Hva skjer med når ?
a)
Divisjon med null er ikke definert, så har en vertikal asymptote ved .
b) Beregninger:
-
-
-
c) Når (fra venstre):
-
- (nærmer seg 0 fra positive verdier)
- Derfor
Grafen går mot uendelig når vi nærmer oss asymptoten fra venstre.
Amplitude, periode og den generelle formen
For å modellere periodiske fenomener bruker vi ofte funksjoner på formen:
eller tilsvarende med cosinus.
Parametrenes betydning:
| Parameter | Navn | Effekt |
|---|---|---|
| Amplitude | Bestemmer høyden på svingningene | |
| Frekvensparameter | Påvirker perioden: | |
| Faseforskyvning | Horisontalt skift: enheter | |
| Vertikalt skift | Flytter hele grafen opp/ned |
Amplituden angir avstanden fra likevektslinjen () til maksimums- eller minimumsverdiene.
- Maksverdi:
- Minverdi:
Perioden er den minste positive verdien slik at for alle .
Bestem amplitude og periode for følgende funksjoner:
a)
b)
c)
a)
- Amplitude:
- Periode:
b)
- Amplitude:
- Periode:
c)
- Amplitude:
- Periode:
Merk: Det negative fortegnet i c) speiler grafen om -aksen, men påvirker ikke amplituden.
Svar: a) Amplitude 3, periode . b) Amplitude 2, periode . c) Amplitude 4, periode 2.
Faseforskyvning
Faseforskyvningen beskriver hvor mye grafen er forskjøvet horisontalt.
For kan vi skrive:
Grafen er forskjøvet enheter langs -aksen:
- Hvis og : Forskyves til venstre
- Hvis og : Forskyves til høyre
Bestem faseforskyvningen for:
a)
b)
c)
a)
Her er og .
Faseforskyvning:
Grafen er forskjøvet til høyre.
b)
Her er og .
Faseforskyvning:
Grafen er forskjøvet til venstre.
c)
Her er og .
Faseforskyvning:
Grafen er forskjøvet til høyre.
Svar: a) til høyre b) til venstre c) til høyre
Vertikalt skift
Parameteren i bestemmer det vertikale skiftet.
- Hvis : Grafen flyttes opp enheter
- Hvis : Grafen flyttes ned enheter
Linjen kalles likevektslinjen eller nullinjen for funksjonen.
Gitt funksjonen .
Bestem:
a) Amplitude
b) Periode
c) Faseforskyvning
d) Vertikalt skift
e) Maksimums- og minimumsverdier
Vi identifiserer parametrene: , , , .
a) Amplitude:
b) Periode:
c) Faseforskyvning:
Grafen er forskjøvet til høyre.
d) Vertikalt skift:
Grafen er forskjøvet 1 enhet opp.
e) Maksimum og minimum:
- Maksverdi:
- Minverdi:
Svar: a) b) c) til høyre d) 1 opp e) Maksimum og minimum .
Gjør dette i GeoGebra
Utforsk transformasjoner
Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:
A = 1 B = 1 C = 0 D = 0 f(x) = A * sin(B * x + C) + D
Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.
Å bestemme funksjonsuttrykket fra en graf
Når vi skal finne funksjonsuttrykket til en sinuslignende graf, følger vi disse stegene:
1. Finn amplitude : Mål avstanden fra likevektslinjen til toppen
2. Finn vertikal forskyvning : Finn likevektslinjen (midten mellom maks og min)
3. Finn perioden : Mål avstanden mellom to påfølgende topp- eller bunnpunkter
4. Beregn : Bruk
5. Finn faseforskyvning: Se hvor grafen krysser likevektslinjen med positiv stigning
En sinuslignende graf har følgende egenskaper:
- Maksimumsverdi: 5
- Minimumsverdi: 1
- Periode: 4
- Grafen har et maksimum i
Finn et funksjonsuttrykk på formen .
Finn amplitude og vertikalt skift
Amplitude:
Vertikalt skift:
Finn fra perioden
Vi velger .
Finn faseforskyvning
Sinusfunksjonen har normalt maksimum ved .
Vår graf har maksimum ved , som stemmer!
Dette betyr (ingen ekstra faseforskyvning).
Bestem fortegnet til
Siden grafen har et maksimum (ikke minimum) ved , bruker vi (positiv).
Svar:
En periodisk funksjon har:
- Maksimumsverdi: 10
- Minimumsverdi: 2
- Periode:
- Grafen krysser likevektslinjen med positiv stigning i
Finn funksjonsuttrykket.
Amplitude og vertikalt skift
Finn
Finn faseforskyvning
For med , krysser grafen likevektslinjen med positiv stigning når , altså når .
Vi har at dette skjer ved :
Kontroll: Maksimum oppstår når , dvs. .
Da er
Svar:
Modellering med trigonometriske funksjoner
Trigonometriske funksjoner er ideelle for å modellere fenomener som svinger mellom en maksimums- og minimumsverdi på en jevn, periodisk måte.
Fremgangsmåte for modellering:
1. Identifiser maksimums- og minimumsverdiene
2. Beregn amplitude og likevektsverdi
3. Finn perioden (hvor lang tid tar én full syklus?)
4. Bestem starttidspunktet (når oppnås maksimum/minimum/nullkrysning?)
5. Velg sinus eller cosinus basert på hva som passer best
- Bruk cosinus når du vet når maksimum (eller minimum) oppnås
- Bruk sinus når du vet når grafen krysser likevektslinjen
For eksempel: Hvis temperaturen er på sitt høyeste ved , er det naturlig å bruke cosinus.
I en havn varierer vanndybden mellom 2 meter (lavvann) og 10 meter (høyvann). Tiden mellom to påfølgende høyvann er 12 timer. Kl. 06:00 er det høyvann.
a) Sett opp en funksjon som gir vanndybden timer etter midnatt.
b) Finn vanndybden kl. 09:00.
c) Når er vanndybden 8 meter for første gang etter midnatt?
a) Sett opp funksjonen:
Amplitude: meter
Likevektslinje: meter
Periode: timer, så
Høyvann ved (kl. 06:00). Cosinus har maksimum ved 0, så vi bruker:
eller:
Svar a):
b) Vanndybden kl. 09:00 ():
meter
Svar b): Vanndybden kl. 09:00 er 6 m.
c) Når er ?
eller (for )
Svar c): Første gang etter midnatt er kl. 04:00 ().
Gjennomsnittstemperaturen i en by varierer gjennom året. Den laveste månedlige gjennomsnittstemperaturen er i januar, og den høyeste er i juli.
a) Sett opp en modell der er antall måneder etter 1. januar.
b) Hva er gjennomsnittstemperaturen i april?
c) I hvilke måneder er gjennomsnittstemperaturen over ?
a) Sett opp modellen:
Amplitude:
Likevekt:
Periode: 12 måneder, så
Minimum i januar () og maksimum i juli ().
Med cosinus og negativt (starter i minimum):
Svar a):
b) April ():
Svar b): Gjennomsnittstemperaturen i april er .
c) Når er ?
radianer
Svar c): Temperaturen er over fra midten av mai til midten av august (ca. til ).
der er frekvensen og er tiden i sekunder.
a) Skriv opp funksjonsuttrykket for kammertonen.
b) Hva er perioden til denne lydbølgen?
c) En oktav høyere (A5) har dobbelt så høy frekvens. Hvordan endrer dette perioden?
a) Funksjonsuttrykket:
Med Hz får vi:
(der er amplituden som avhenger av lydstyrken)
Svar a):
b) Perioden:
sekunder millisekunder
Alternativt: s
Svar b): s ms
c) A5 med Hz:
Ny periode: s ms
Perioden halveres når frekvensen dobles. Dette stemmer med formelen .
Svar c): Perioden halveres til s ms.
der er tiden i sekunder.
a) Hva er amplitude og periode?
b) Hva er det maksimale utslaget?
c) Finn farten og den maksimale farten.
a) Amplitude og periode:
Amplitude: cm
Periode: sekunder s
Svar a): Amplitude 15 cm og periode s s.
b) Maksimalt utslag:
Maksimalt utslag er amplituden: cm (oppnås når )
Svar b): Maksimalt utslag er 15 cm.
c) Farten:
Den maksimale farten oppnås når :
Merk: Maksimal fart oppnås når (i likevektsposisjonen), og farten er null når utslaget er maksimalt.
Svar c): cm/s, og den maksimale farten er 30 cm/s.
Et pariserhjul har radius 20 meter og roterer med konstant fart. Laveste punkt er 2 meter over bakken, og det tar 3 minutter for en full omdreining. En passasjer starter på laveste punkt ved .
a) Sett opp en funksjon som gir høyden over bakken etter minutter.
b) Hvor høyt er passasjeren etter 1 minutt?
c) Når er passasjeren 30 meter over bakken for første gang?
a) Sett opp funksjonen:
- Laveste punkt: 2 m (minimumsverdi)
- Høyeste punkt: m (maksimumsverdi)
- Amplitude: m
- Likevektshøyde: m
- Periode: min, så
Siden passasjeren starter i laveste punkt, bruker vi cosinus med negativt fortegn:
Svar a):
b) Høyde etter 1 minutt:
m
Svar b): Passasjeren er 32 m over bakken etter 1 minutt.
c) Når er m?
minutter sekunder
Svar c): Første gang etter ca. minutter (ca. 57 sekunder).
I Norge har vekselstrømmen i stikkontakter en frekvens på 50 Hz og en effektivspenning på 230 V. Toppverdien (amplituden) til spenningen er V.
a) Skriv opp et uttrykk for spenningen som funksjon av tiden (i sekunder).
b) Hva er perioden?
c) Hvor mange ganger per sekund er spenningen null?
a) Spenningen:
Svar a):
b) Perioden:
sekunder = 20 millisekunder
Svar b): Perioden er s = 20 ms.
c) Antall nullpunkter per sekund:
I løpet av én periode ( s) passerer sinusfunksjonen gjennom null to ganger (én gang på vei opp, én gang på vei ned).
På ett sekund har vi perioder.
Antall nullpunkter per sekund:
Svar c): Spenningen er null 100 ganger per sekund.
I Oslo varierer daglengden gjennom året. Den lengste dagen er ca. 19 timer (sommersolverv, ca. 21. juni) og den korteste er ca. 6 timer (vintersolverv, ca. 21. desember).
a) Sett opp en modell for daglengden der er dagnummer (1. januar = dag 1).
b) Hvor lang er dagen 1. mai (dag 121)?
c) I hvilken periode av året er daglengden over 16 timer?
a) Sett opp modellen:
Amplitude: timer
Likevekt: timer
Periode: 365 dager, så
Maksimum ved sommersolverv, ca. dag 172 (21. juni).
Svar a):
b) 1. mai (dag 121):
timer
Svar b): Dagen 1. mai er ca. timer lang.
c) Når er ?
Svar c): Daglengden er over 16 timer fra ca. 24. april til 18. august.
Sinusregresjon i digitalt verktøy
Når vi har måledata i stedet for kjente maksimums- og minimumsverdier, lar vi et digitalt verktøy finne den sinusfunksjonen som passer best til punktene. I GeoGebra gjør kommandoen RegSin dette. Den gir en modell på formen
der er amplituden, er perioden og er likevektslinjen. Verktøyet trenger målinger fra minst én hel periode for å gi en god modell. Tallene i modellen skal alltid tolkes i sammenhengen: hvilken størrelse og hvilken enhet de har.
Tabellen viser dagslengden i Oslo den 15. i hver måned, der er 15. januar, er 15. februar, og så videre.
| (måned) | Dagslengde (timer) |
|---|---|
| 1 | 6,7 |
| 2 | 9,1 |
| 3 | 11,7 |
| 4 | 14,5 |
| 5 | 17,0 |
| 6 | 18,8 |
| 7 | 18,1 |
| 8 | 15,7 |
| 9 | 13,0 |
| 10 | 10,3 |
| 11 | 7,6 |
| 12 | 6,0 |
a) Bruk sinusregresjon til å finne en modell for dagslengden.
b) Tolk amplituden, perioden og likevektslinjen til modellen.
c) Bruk modellen til å finne når dagslengden er lengst, og i hvilken del av året dagen er lengre enn 16 timer.
P = {(1, 6.7), (2, 9.1), (3, 11.7), (4, 14.5), (5, 17.0), (6, 18.8), (7, 18.1), (8, 15.7), (9, 13.0), (10, 10.3), (11, 7.6), (12, 6.0)}
L(x) = RegSin(P)GeoGebra gir
b) Amplituden er timer. Dagslengden svinger timer over og under gjennomsnittet, så forskjellen mellom den lengste og den korteste dagen er om lag timer.
Perioden er måneder. Det er nær 12 måneder: dagslengden gjentar seg hvert år.
Likevektslinjen er . Gjennomsnittlig dagslengde over året er om lag timer.
c) Lengste dag:
Ekstremalpunkt(L, 1, 12)gir . Uten verktøy: gir .
ligger om lag en uke etter 15. juni, altså rundt 22. juni.
Dagslengde over 16 timer:
Skjæring(L, y = 16, 1, 12)gir og .
er om lag 28. april, og er om lag 15. august.
Svar: a) . b) Dagslengden svinger timer om gjennomsnittet timer, med periode om lag 12 måneder (ett år). c) Dagen er lengst rundt 22. juni (om lag timer), og lengre enn 16 timer fra slutten av april til midten av august.
Oppgaver
Nedenfor finner du oppgaver som dekker hele kapitlet. Start med de lettere oppgavene og jobb deg oppover i vanskelighetsgrad.
Bestem amplitude og periode for hver funksjon.
Bestem faseforskyvningen og beskriv hvilken retning grafen er forskjøvet.
For funksjonen , bestem:
Amplitude
Periode
Faseforskyvning
Vertikalt skift
Maksimums- og minimumsverdier
Bruk GeoGebra til å tegne grafene til følgende funksjoner i samme koordinatsystem for :
-
-
-
Beskriv hvordan grafene til og skiller seg fra grafen til .
Gjør dette i GeoGebra
Start med å skrive inn dette, én linje om gangen:
f(x) = sin(x)
Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.
En sinuslignende graf har maksimumsverdi 7, minimumsverdi 1, og periode 8. Grafen har et maksimum ved .
Finn et funksjonsuttrykk på formen eller .
Betrakt funksjonen .
Hva er perioden til ?
For hvilke -verdier i intervallet er ikke definert?
Beregn eksakt.
I en fjord varierer vanndybden med tidevannet. Den minste dybden er 4 meter og den største er 12 meter. Tiden mellom to høyvann er 12,4 timer. Høyvann inntreffer kl. 02:00.
a) Sett opp en modell for vanndybden timer etter midnatt.
b) Hva er vanndybden kl. 08:00?
c) En båt trenger minst 7 meter dybde. I hvilke tidsperioder kan båten seile?
gir temperaturen i grader Celsius timer etter midnatt.
a) Hva er maksimums- og minimumstemperaturen?
b) Når på døgnet er temperaturen høyest?
c) Hvor mange timer er temperaturen over 26°C?
der er i meter og er i sekunder.
a) Hva er amplitude og periode?
b) Finn et uttrykk for farten .
c) Finn et uttrykk for akselerasjonen .
d) Vis at . Hva forteller dette oss?
a) Tegn grafen og beskriv formen.
b) Hva er perioden til ?
c) Sammenlign med . Hvordan endrer tilleggsleddet grafen?
Gjør dette i GeoGebra
Start med å skrive inn dette, én linje om gangen:
f(x) = sin(x) + (1/3)*sin(3*x) g(x) = sin(x)
Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.
Månedstemperaturen i en by er gitt i tabellen:
| Måned | °C |
|---|---|
| Jan | -8 |
| Feb | -6 |
| Mar | 0 |
| Apr | 6 |
| Mai | 12 |
| Jun | 16 |
| Jul | 18 |
| Aug | 16 |
| Sep | 11 |
| Okt | 5 |
| Nov | -1 |
| Des | -6 |
a) Finn en sinusmodell som passer dataene, der er månedsnummer (januar = 1).
b) Bruk modellen til å anslå temperaturen i slutten av mai ().
Løs likningene for .
Gitt
a) Finn alle nullpunkter i intervallet .
b) Finn alle ekstremalpunkter (maks og min) i intervallet .
c) Tegn en skisse av grafen.
der er trykket i mmHg og er tiden i sekunder.
a) Hva er systolisk trykk (maksimum) og diastolisk trykk (minimum)?
b) Hva er pulsen i slag per minutt ifølge modellen?
c) Hvor lenge varer ett hjerteslag?
der er klokkeslettet (i timer etter midnatt) og er dagnummer.
a) Når på året er soloppgangen tidligst, og hva er klokkeslettet?
b) Når er soloppgangen senest?
c) Hva er gjennomsnittlig soloppgangstid?
d) Når går solen opp 1. mai (dag 121)?
der er faseforskjellen.
a) Bruk GeoGebra til å utforske for ulike verdier av .
b) Hva skjer når ? Hva kalles dette?
c) Hva skjer når ? Hva kalles dette?
Gjør dette i GeoGebra
Start med å skrive inn dette, én linje om gangen:
phi = 0 y1(t) = sin(2*pi*t) y2(t) = sin(2*pi*t + phi) sum(t) = y1(t) + y2(t)
Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.
Vannstanden (i centimeter over sjøkartnull) i en havn ble målt hver time fra kl. 06:00, der er antall timer etter kl. 06:00.
| (cm) | |
|---|---|
| 0 | 125 |
| 1 | 144 |
| 2 | 149 |
| 3 | 140 |
| 4 | 120 |
| 5 | 91 |
| 6 | 65 |
| 7 | 46 |
| 8 | 33 |
| 9 | 38 |
| 10 | 59 |
| 11 | 86 |
| 12 | 114 |
| 13 | 135 |
Bruk sinusregresjon til å finne en modell for vannstanden.
Tolk amplituden, perioden og likevektslinjen i denne sammenhengen.
Bruk modellen til å finne når det blir høyvann neste gang etter kl. 18:00.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Generell sinusfunksjon: der er amplituden, er perioden, er faseforskyvningen og er likevektslinjen.
- Amplitude: Halve avstanden mellom største og minste verdi.
- Periode: Lengden av ett fullt svingeforløp, .
- Fra graf til uttrykk: Les av likevektslinje, amplitude, periode og forskyvning for å bestemme , , og .
- Modellering: Tidevann, temperatur, lyd, pariserhjul og daglengde kan beskrives med sinus- og cosinusfunksjoner.
Nøkkelbegreper
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Amplitude | Halve avstanden mellom maks og min |
| Periode | |
| Faseforskyvning | Horisontal forskyvning |
| Likevektslinje | Den vannrette midtlinjen |
Viktige formler
-
- , ,
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.