6.1 Bevisteknikker: direkte, kontrapositivt, ved motsigelse og case-analyse
Den generelle bevisverktøykassen for tallteori — direkte, kontrapositivt, ved motsigelse, og uttømmende case-analyse modulo m — som bæres inn i alle delelighets- og primtallsbevisene.
Dette kapitlet er ikke selv en sjanger. Det er verktøykassen de to bevissjangrene bruker, og det er den ene ferdigheten i faget som gir uttelling for formen sin, ikke bare for svaret.
| Hva oppgaven ber om | Teknikken du velger | Hvor den står |
|---|---|---|
| «Vis at hvis … så …» | direkte bevis | dette kapitlet |
| «Vis at hvis er delelig med , er delelig med » | kontrapositivt bevis | dette kapitlet |
| «Vis at det ikke finnes heltall med …» | bevis ved motsigelse | dette kapitlet |
| «Vis at for alle heltall » (uten -rekursjon) | uttømmende case-analyse modulo | dette kapitlet |
| «Vis at for alle » (formel/rekursjon) | induksjon | kap. 6.2 |
| «Vis at er sammensatt når er sammensatt» | arketypene | kap. 6.3 |
Den best belagte enkeltfeilen i sjangeren er en ufullstendig case-analyse — en besvarelse som behandler restene og modulo og glemmer . Løsningsforslagene i arkivet lister rutinemessig alle rester eksplisitt, og det er dokumentert praksis at strukturen teller for seg selv.
Prioritet: høyeste prioritet. Bevisdelen kan ikke reddes med regneferdighet, og den kommer hvert år. Til gjengjeld er teknikkene få: fire maler, og de er ferdig utskrevet i dette kapitlet.
Eksamen er hjelpemiddelkode D: ingen bok, ingen formelsamling, ingen tabeller, ingen egne notater — bare en bestemt, enkel kalkulator. Den regner aritmetikk, og et bevis er ikke aritmetikk. Her har kalkulatoren ingenting å bidra med i det hele tatt — bevisformen er en ferdighet, og den må komme fra hodet.
Må sitte utenat:
- de fire malene — direkte, kontrapositivt, motsigelse, case-analyse — med den første setningen i hver
- at betyr «det finnes et helt tall med », for det er der hvert delelighetsbevis starter
- divisjonsalgoritmen med , som er selve grunnlaget for case-analyse
- at en case-analyse modulo har nøyaktig tilfeller, og at alle skal skrives
Utledes på stedet:
- kontrapositiv-ekvivalensen ( er det samme utsagnet som ) — én linje med en sannhetsbetraktning, og den står i løkke 2
- kvadrattallenes rester ( eller ; eller ; for odde ) — hver av dem er en case-analyse på to eller tre linjer, ført ut i løkke 4
- at et odde tall kan skrives og et partall — det er paritets-case-analysen med
Selvtest, to minutter: dekk til boka og skriv ned åpningssetningen i hver av de fire malene. «Anta at …» er ikke nok — hva antar du, og hva skal du frem til? Klarer du å si hva forskjellen er mellom kontrapositiv og omvending, sitter det som glipper oftest.
Forkunnskaper
Fra boka: kap. 1.1 er den ene forutsetningen — delelighet, divisjonsalgoritmen, primtall, Euklids lemma og aritmetikkens fundamentalteorem. Alt annet i kapitlet bygges fra grunnen.
Du får også bruk for kongruensspråket fra kap. 1.4, men bare i den enkleste formen: at betyr at og har samme rest ved divisjon med .
Fra videregående er dette de sterkeste ankrene, og de dekker den generelle bevislogikken: Direkte bevis og moteksempler, Kontrapositiv og kontradiksjon, Bevis i algebra, Matematisk argumentasjon og Lese og forstå bevis. Har du hatt R1, er de fire teknikkene i dette kapitlet kjente navn — det nye er at de brukes på delelighet og primtall, og at kravene til føring er strengere.
Tidsanslag for kapitlet: ~55 minutter lesetid, fordelt på fem løkker à 9–13 minutter. Regner og skriver du med penn underveis, legg til omtrent halvparten.
Hvorfor det ikke holder å prøve seg frem
Se på uttrykket og sett inn :
Alle er primtall. Fortsetter du, får du primtall for , for , for — førti tall på rad, alle primtall. En rimelig person ville sagt seg overbevist.
Men sett inn :
Ikke et primtall. Førti bekreftelser var verdiløse, fordi påstanden gjaldt alle .
Det er hele grunnen til at faget krever bevis. En påstand om alle heltall handler om uendelig mange tall, og ingen endelig mengde utregninger kan lukke saken. Et bevis er den eneste konstruksjonen som kan, og et bevis virker ved å stenge alle utveier — ikke ved å vise mange eksempler.
Den gode nyheten er at det bare finnes fire dører inn. Alle bevisene i dette emnet er bygget av fire teknikker:
1. Direkte: anta det som er gitt, regn frem til det som skal vises.
2. Kontrapositivt: vis den logisk likeverdige påstanden «hvis ikke konklusjonen, så ikke hypotesen».
3. Ved motsigelse: anta at påstanden er gal, og utled noe umulig.
4. Ved case-analyse: del alle tall inn i endelig mange klasser, og behandle hver klasse.
Den fjerde er den viktigste i tallteori, og grunnen er enkel: divisjonsalgoritmen deler alle heltall inn i restklasser modulo . Uendelig mange tall, endelig mange tilfeller. Det er nettopp der uendeligheten blir håndterbar.
Merk hva dette kapitlet IKKE dekker: påstander der -tilfellet bygger på -tilfellet. De krever induksjon, og de har sitt eget kapittel (kap. 6.2).
— naturlig pausepunkt —
Løkke 1: Direkte bevis, og å arbeide fra definisjonen
~11 minutter.
Vi starter med den enkleste teknikken, og med den ene vanen som bærer alle delelighetsbevis: å oversette til en likning.
Et utsagn er en påstand som er sann eller falsk — « er et primtall», «», « for alle heltall ».
Implikasjon skrives og leses «hvis , så ». Den sier at er sann hver gang er sann. Den sier ingenting om hva som skjer når er falsk.
Ekvivalens skrives og leses « hvis og bare hvis ». Den er to implikasjoner i én: og .
Dette skillet er en poengkilde. Ber oppgaven om «hvis og bare hvis», må du føre begge retningene — eller en kjede av ekvivalenser der hvert ledd er en ekvivalens og ikke bare en implikasjon. Å vise én vei og skrive «altså ekvivalent» er en dokumentert felle.
I klarspråk: er en énveiskjørt gate. er en gate med trafikk i begge retninger, og du må kjøre den to ganger.
Eksempel på forskjellen. « er delelig med er et partall» er sann. Den omvendte, « er et partall er delelig med », er falsk (). Så her er det ikke ekvivalens, og det er nettopp fordi den ene retningen har et moteksempel.
Oversett med én gang. Får du opplyst at , skriver du «altså finnes det et helt tall med » og regner videre med likningen. Skal du vise at , er målet å skrive som ganget med et helt tall — og da er du ferdig i samme øyeblikk som uttrykket står der.
Malen må sitte utenat, og den er kort:
1. Oversett alle gitte delelighetsantakelser til likninger, med ulike bokstaver for de ulike faktorene (, — ikke i begge).
2. Regn frem til uttrykket du skal vise noe om.
3. Faktoriser ut det tallet som skal dele.
4. Konkludér i ord: «altså er , så ».
Steg 3 er hele beviset. Alt arbeidet går ut på å få det tallet som skal dele, ut foran en parentes.
Den vanligste feilen: å bruke samme bokstav for to ulike faktorer. Skriver du og , har du i tillegg antatt at — og beviset er ugyldig, selv om regningen ser riktig ut.
Merk at parentesinnholdet må være et HELT tall. Ender du på , er du ikke ferdig: du må vise at er et partall før parentesen er et helt tall.
Malen: anta hypotesen, utled konklusjonen.
Oppsettet, ordrett:
«Anta at . [Oversett til likninger. Regn.] Altså er . »
Malen må sitte utenat. Den er den første du prøver, og den er nok i de fleste delelighetsoppgaver.
Tre krav som gir uttelling hver for seg:
1. Antakelsen står skrevet. «Anta at og » — ikke bare implisitt.
2. Hvert mellomsteg er en likning eller en kongruens, ikke en setning om hva du «ser».
3. Konklusjonen er en setning, ikke et uttrykk som stopper. «Altså er .»
Når direkte bevis ikke virker: når hypotesen er vanskelig å bruke, men negasjonen av konklusjonen er lett. Da bytter du til kontrapositivt (løkke 2) eller motsigelse (løkke 3). Det er ikke et nederlag — det er teknikkvalg, og teknikkvalget er en del av ferdigheten.
Symbolet (eller «q.e.d.») markerer at beviset er slutt. Bruk det. Det gjør det tydelig for den som retter hvor argumentet ender, og det koster ingenting.
Vis at hvis er et odde heltall, så er delelig med .
Anta at er odde. Da finnes det et helt tall med
Regn ut :
Nå er vi nesten der: vi har utenfor parentesen, og trenger én faktor mer. Den ligger i .
Delargumentet: og er to etterfølgende heltall, så ett av dem er et partall (dette er case-analyse med , ført ut i løkke 4). Altså er for et helt tall .
Sett inn:
Konklusjon. Altså er med et helt tall, det vil si
Kontroll med tall. : ✓. : ✓. : ✓. : ✓.
Om føringen. Legg merke til tre ting som er egne føringspoeng, og som en halv besvarelse mangler:
- Antakelsen er oversatt til en likning () i første linje.
- Delargumentet om er skrevet ut. Å skrive «og er åpenbart partall» er svakere; å si hvorfor (to etterfølgende tall) tar fire ord og lukker hullet.
- Konklusjonen står som en setning med det hele tallet identifisert.
Resultatet er verdt å huske i seg selv: kvadratet av et odde tall er alltid mer enn et multiplum av , altså . Det brukes i eksempel 4 og i kap. 7.2.
Vis direkte at hvis , så er .
Vis at for alle heltall .
Før beviset på to måter:
a) Direkte ved faktorisering.
b) Ved case-analyse på pariteten til .
Løkke 2: Kontrapositivt bevis
~10 minutter.
Noen ganger er hypotesen ubrukelig og negasjonen av konklusjonen gullkantet. Da snur du påstanden — og det er ikke et nytt bevis, det er nøyaktig samme påstand skrevet på en annen måte.
samme utsagn — de er sanne samtidig og falske samtidig.
Utledes på stedet, én linje: er brutt nøyaktig i det tilfellet der er sann og er falsk. er brutt nøyaktig i det tilfellet der er sann og er falsk — altså der er falsk og er sann. Det er samme tilfelle. Altså har de to implikasjonene nøyaktig samme brudd-situasjon, og da er de logisk likeverdige.
Hva det betyr i praksis: du får velge fritt hvilken av de to du vil bevise. Beviser du den ene, har du bevist den andre. Ingenting går tapt, og du trenger ikke si mer enn «vi viser den kontrapositive påstanden».
Eksempel på oversettelsen:
| Påstand | Kontrapositiv |
|---|---|
| odde odde | partall partall |
| primtall og eller | og |
Legg merke til mønsteret i den øverste raden: den opprinnelige hypotesen «» sier nesten ingenting du kan regne med. Den kontrapositive hypotesen «» sier at eller — to konkrete likninger. Det er hele gevinsten.
Malen: for å vise , vis i stedet .
Oppsettet, ordrett:
«Vi viser den kontrapositive påstanden: hvis , så . Anta . [Regn.] Altså . Dermed er den opprinnelige påstanden bevist. »
Malen må sitte utenat, og den siste setningen er ikke pynt: den som retter, skal se at du vet at du er ferdig med den opprinnelige påstanden — ikke bare med en annen.
Når du velger kontrapositivt: når konklusjonen er en delelighet eller en paritet som er lett å negere til noe konkret. Tre gjenkjennelige signaler:
- konklusjonen er «», og negasjonen «» gir deg med ;
- konklusjonen er « er odde», og negasjonen gir ;
- hypotesen handler om eller , og konklusjonen om — da går regningen «nedover» i den opprinnelige retningen, og «oppover» i den kontrapositive. Oppover er alltid lettere.
Den vanligste feilen — og den koster: å bevise omvendingen i stedet. Se neste kort.
To ulike ting som ser like ut på papiret:
| Navn | Formen | Forholdet til |
|---|---|---|
| Kontrapositiv | samme utsagn — beviser du den, er du ferdig | |
| Omvending | et annet utsagn — kan godt være falsk |
Eksempelet som gjør forskjellen synlig. Ta påstanden «hvis , så er et partall». Den er sann.
- Kontrapositiv: «hvis er odde, er .» Også sann — nødvendigvis, siden det er samme utsagn.
- Omvending: «hvis er et partall, så er .» Falsk — er et moteksempel.
Konsekvensen for besvarelsen: beviser du omvendingen når oppgaven ba om implikasjonen, har du bevist en annen påstand, og det gir ingen uttelling selv om regningen er feilfri.
Kontrollspørsmålet, som tar fem sekunder: i den kontrapositive skal både hypotesen og konklusjonen være negert, og rekkefølgen byttet. Er bare rekkefølgen byttet, har du omvendingen.
Og merk sammenhengen med ekvivalens: en «hvis og bare hvis»-oppgave krever implikasjonen og omvendingen. Der er omvendingen ikke en felle, men halve jobben — du må bare si tydelig hvilken retning du fører når.
Vis at hvis , så er .
Vi viser den kontrapositive påstanden: hvis , så er .
Anta at . Ved divisjonsalgoritmen (kap. 1.1) er med , og siden er . Det gir to tilfeller, og vi behandler begge.
Tilfelle : , og
Altså har rest ved divisjon med , så .
Tilfelle : , og
Altså har igjen rest , så .
Begge tilfeller er dekket, og i begge er . Dermed er den kontrapositive påstanden bevist, og siden en påstand og dens kontrapositive er samme utsagn, er den opprinnelige påstanden bevist:
Kontroll med tall. : , og ✓. : , og verken eller ✓. : ✓.
Den andre veien — også fullgod. Samme påstand følger på én linje ved Euklids lemma (kap. 1.1): er et primtall, og , så eller — altså . Den er kortere, og den er like gyldig.
Hvorfor boka viser begge: løsningsforslagene i arkivet honorerer likeverdige metoder eksplisitt, og det er verdt å kjenne begge veier. Men merk forskjellen i hva de krever: Euklids lemma må navngis for å bære argumentet, mens case-analysen må være uttømmende. Hver vei har sitt eget føringskrav.
Sluttsvar: bevist, både kontrapositivt med uttømmende case-analyse og direkte ved Euklids lemma.
Et biprodukt verdt å ta med: utregningen viste at eller — aldri . Det er en av de mest brukte småfaktaene i hele bevisdelen, og den kommer igjen i eksempel 3.
Vis kontrapositivt at hvis er et odde tall, så er odde.
Skriv eksplisitt hva den kontrapositive påstanden er, før du beviser den.
Vis at er delelig med hvis og bare hvis er et partall.
Før begge retningene, og si tydelig hvilken du fører når.
Løkke 3: Bevis ved motsigelse
~11 minutter.
Den tredje teknikken, og den som brukes til å vise at noe ikke finnes: ingen heltallsløsning, ingen endelig liste over primtallene, ingen brøkform av .
— naturlig pausepunkt —
Malen: anta at påstanden er falsk, og utled noe umulig.
Oppsettet, ordrett:
«Anta, for å komme til en motsigelse, at . [Regn.] Men da er … og … samtidig, som er umulig. Altså er antakelsen gal, og holder. »
Malen må sitte utenat. Den brukes til alle «det finnes ikke»-påstander og til alle «uendelig mange»-påstander, og de to formene dekker mesteparten av sjanger I.
Tre krav som er egne føringspoeng:
1. Antakelsen skrives ut eksplisitt. «Anta at det finnes hele tall med …» — leseren skal vite hva du senere skal felle.
2. Motsigelsen navngis når du treffer den. Ikke «dette er rart», men «men er både og forskjellig fra — motsigelse».
3. Konklusjonen trekkes. «Altså finnes det ingen slike hele tall.» Et bevis som stopper ved motsigelsen uten å si hva den beviser, er ikke ferdig ført.
Den best belagte feilen: at beviset renner ut. Du treffer noe merkelig, skriver «altså umulig», og går videre. En motsigelse er alltid av formen « og ikke-» — pek på nøyaktig hvilket det er.
Hvor du kjenner igjen sjangeren: «Vis at det ikke finnes …», «Vis at er irrasjonal», «Vis at det finnes uendelig mange …». Alle tre er motsigelsesbevis, og malen er den samme.
Malen står også i kap. 1.1, der den ble brukt til å vise at det finnes uendelig mange primtall. Den formen kommer igjen i kap. 6.3 og kap. 7.3.
Motsigelsesbeviset starter med negasjonen, så negasjonen må være riktig. Fire mønstre dekker alt du møter:
| Påstand | Negasjon |
|---|---|
| «for alle gjelder » | «det finnes en med ikke-» |
| «det finnes en med » | «for alle gjelder ikke-» |
| « og » | «ikke- eller ikke-» |
| « eller » | «ikke- og ikke-» |
Merk de to øverste radene: «for alle» og «det finnes» bytter plass når du negerer. Det er derfor et moteksempel er nok til å felle en allpåstand — negasjonen av «alle» er «det finnes én som ikke».
Merk de to nederste: «og» og «eller» bytter også plass. Det brukes i praksis når du negerer « eller » til « og » — som er formen du får to konkrete opplysninger av.
Negasjonen av «uendelig mange» er «endelig mange», og i praksis skriver du den som «anta at det bare finnes stykker, nemlig ». Det er den formen som gir deg noe å regne med — en liste du kan gange sammen. Se kap. 6.3.
Den vanligste negasjonsfeilen: å negere «for alle : » til «for alle : ikke-». Det er en helt annen, mye sterkere påstand — og den er nesten alltid falsk, så beviset ditt kollapser.
Vis at likningen ikke har løsninger i hele tall.
Anta, for å komme til en motsigelse, at det finnes hele tall og med
Se på likningen modulo . Leddet er delelig med , så
Nå viser vi at det er umulig, ved case-analyse på . Ved divisjonsalgoritmen er med . Vi behandler alle tre:
Tilfelle : gir , altså .
Tilfelle : gir , altså .
Tilfelle : gir , altså .
Alle tre tilfellene er dekket, og i ingen av dem er . Kvadrattall har altså bare restene og modulo .
Motsigelsen. Vi har utledet at , og samtidig vist at eller . Da er eller , og ingen av dem holder — motsigelse.
Konklusjon. Antakelsen var gal. Altså har ingen løsninger i hele tall.
Kontroll ved å prøve. De minste kandidatene: for , gir verdiene — og er ikke blant dem. Prøvingen beviser ingenting (det var poenget i kapitlets åpning), men den bekrefter at vi ikke leter etter en løsning som finnes.
Om føringen — tre ting som er egne poeng:
- Antakelsen står i klartekst på første linje, med «for å komme til en motsigelse».
- Case-analysen er uttømmende: alle tre restene modulo er behandlet, hver med sin egen utregning. Å hoppe over (fordi «det er jo klart») er den best belagte feilen i sjangeren.
- Motsigelsen er navngitt: vi peker på nøyaktig hvilke to uforenlige utsagn vi har.
Merk valget av modulus. Vi valgte fordi leddet da forsvinner — det er nesten alltid slik man finner riktig modulus: velg den som dreper flest ledd. For ville du valgt , og for ville du valgt .
Vis at likningen ikke har løsninger i hele tall.
b) Bruk a) til å vise at likningen ikke har løsninger i hele tall.
Løkke 4: Uttømmende case-analyse modulo m
~13 minutter.
Nå den teknikken som er tallteoriens egen, og den som gir flest trekk når den slurves. Ideen er enkel og kraftig: divisjonsalgoritmen deler uendelig mange tall inn i endelig mange klasser.
Dette er divisjonsalgoritmen fra kap. 1.1, og i bevissammenheng leses den som en inndeling:
De klassene dekker alt (fordi finnes for hver ) og overlapper ikke (fordi og er entydige). Det er nøyaktig det en case-analyse trenger.
Konsekvensen, og hele poenget: for å vise en påstand om alle heltall, holder det å vise den for tilfeller — én per rest. Uendelig mange tall, utregninger.
Hvordan du velger : velg den modulusen som gjør uttrykket enklest. Tre gjenkjennelige situasjoner:
- Skal du vise at noe er delelig med , prøv først.
- Er det et ledd med faktor i uttrykket, dreper det leddet.
- Handler påstanden om primtall større enn , er og (eller ) nesten alltid riktig — for da er utelukket allerede av at tallet er primtall.
Merk at du kan regne med representanten. Kongruensregnereglene (kap. 1.4) sier at gir , og så videre. Derfor holder det å sette inn i uttrykket — du behøver ikke skrive ut i full bredde. Si at du bruker regnereglene, så er snarveien begrunnet.
Malen: del alle heltall i restklassene modulo , og behandle hver klasse.
Oppsettet, ordrett:
«Ved divisjonsalgoritmen er med . Vi behandler alle tilfellene.
Tilfelle : … Tilfelle : … [alle] …
Alle tilfeller er dekket, og i hvert av dem gjelder påstanden. »
Malen må sitte utenat, og de to setningene i ytterkantene er begge egne føringspoeng: den første sier hvorfor listen er komplett, den siste sier at du har gjennomgått den.
Kravet: uttømmende. Alle rester skal stå, hver med sin egen linje eller rad. En case-analyse som hopper over en rest, er en byggefeil — og det er den best belagte enkeltfeilen i arkivets bevisdel.
To lovlige forkortelser (og de er lovlige fordi de er begrunnet, ikke fordi de er korte):
1. Symmetri: , så i rene kvadratoppgaver holder det å regne — hvis du skriver at de øvrige er speilbilder.
2. Utelukkelse: er et primtall større enn , er umulig, og du kan skrive « er utelukket siden ».
Tabellform er tillatt og ofte best. En tabell med kolonnene , uttrykket og resten er lettere å lese enn fem avsnitt — og lettere for deg å kontrollere.
Hvor teknikken ikke rekker: når påstanden knytter til (summeformler, rekursjoner). Da er det induksjon, kap. 6.2.
Utledningene, ferdig ført:
Modulo : gir ; gir ; gir . Tre tilfeller, restene .
Modulo : gir ; gir ; gir ; gir . Fire tilfeller, restene .
Modulo for odde : gir , og er et partall (to etterfølgende tall), så . Ett tilfelle, resten .
Hva de brukes til: å felle likninger. Skal du vise at er uløselig, er det den første. Skal du vise at er uløselig, er det den andre (to kvadrater gir restene modulo — aldri ). Skal du vise noe om odde kvadrater, er det den tredje.
Kortet er «utledes på stedet», ikke «må sitte utenat» — men gjenkjennelsen bør sitte: ser du et kvadrattall i en umulighetsoppgave, er restene modulo , eller det første du prøver.
Den beslektede systematikken: hvilke tall som er kvadratiske rester modulo et primtall, er selve temaet i kap. 4.1–kap. 4.2. Her holder vi oss til de tre små modulene, som du kan regne ut i hodet.
La være et primtall med . Vis at .
Steg 1: .
Siden er et primtall større enn , er odde (ellers ville ). Fra eksempel 1 vet vi da at
Utledningen, gjentatt kort: gir , og er et partall siden det er to etterfølgende heltall. Altså .
Steg 2: .
Ved divisjonsalgoritmen er med . Vi behandler alle tre:
Tilfelle : da er . Men er et primtall større enn , så den eneste divisoren over er selv — og . Dette tilfellet er utelukket.
Tilfelle : gir
altså .
Tilfelle : gir
altså .
Alle tre tilfellene er dekket — ett utelukket, to regnet ut — og i de mulige tilfellene er .
Steg 3: sett sammen.
Vi har og , og . Da er en divisor i — det er arketypen «relativt primiske produktet deler», som føres komplett i kap. 6.3.
Argumentet i én linje, for fullstendighetens skyld: . Da er , og siden gir Euklids lemma (kap. 1.1) at , altså og .
Konklusjon. For hvert primtall er
Kontroll med tall.
| ✓ | ||
| ✓ | ||
| ✓ | ||
| ✓ | ||
| ✓ |
Hvorfor er nødvendig: gir , og . gir , og . Betingelsen i oppgaveteksten er ikke pynt — den er det som utelukker tilfellet og sikrer at er odde. En besvarelse som ikke bruker den, har et hull.
Om føringen — de fire tingene som gir uttelling hver for seg:
1. Oppsplittingen i og er begrunnet med at de er relativt primiske. Uten den begrunnelsen er sammensettingen i steg 3 et sprang.
2. Case-analysen er uttømmende, og tilfellet er utelukket med et argument — ikke bare utelatt.
3. Teoremet er navngitt der det bærer (Euklids lemma i steg 3).
4. Konklusjonen er en setning med kvantoren på plass («for hvert primtall »).
Merk den generelle strategien, som er verdt mer enn dette ene resultatet: for å vise delelighet med et sammensatt tall, splitt i relativt primiske faktorer og vis hver for seg. , , . Det gjør case-analysen mye kortere enn en direkte analyse modulo ville vært — som ville krevd tjuefire tilfeller.
Vis at for alle heltall .
Vis at for alle heltall .
Før beviset på to måter:
a) Ved faktorisering pluss delelighet med og hver for seg.
b) Ved en uttømmende case-analyse modulo .
Løkke 5: Moteksempler, og å velge teknikk
~10 minutter.
Til slutt den motsatte oppgaven — å felle en påstand — og beslutningstabellen som knytter de fire teknikkene til det oppgaveteksten sier.
— naturlig pausepunkt —
To former, med helt ulike krav til hva som skal vises:
| Form | Sannhetsbevis krever | Falskhetsbevis krever |
|---|---|---|
| «for alle : » | et generelt argument | ett moteksempel |
| «det finnes en : » | ett eksempel | et generelt argument |
Merk asymmetrien, for den er hele grunnen til at bevis er nødvendig: en allpåstand kan felles med ett tall, men aldri bekreftes med tall alene. En eksistenspåstand er motsatt: den bekreftes med ett tall, men å felle den krever et argument som dekker alle.
Ordene som signaliserer allpåstand: «for alle», «for hvert», «alltid», «ethvert heltall » — og ofte ingenting i det hele tatt: «Vis at » betyr «for alle heltall ».
Ordene som signaliserer eksistenspåstand: «det finnes», «vis at det er mulig», «finn en …», «vis at minst ett …».
Blandingen du møter oftest i sjanger I: «det finnes uendelig mange primtall med egenskap ». Det er en eksistenspåstand med uendelig mange vitner, og den bevises alltid ved motsigelse — anta at listen er endelig, og konstruér et nytt medlem. Se kap. 6.3.
Moteksempel — og hvordan du finner et. Et moteksempel til «for alle : » er én enkelt der er falsk. Ett er nok, og ett er alt du trenger å skrive.
Malen, ordrett:
«Påstanden er falsk. Ta . Da er … , men … . Altså holder ikke påstanden for alle . »
Kravet: regn det ut. Et moteksempel som bare oppgis, er et sluttall uten metode. Skriv verdiene, og vis hvorfor påstanden brytes nettopp der.
Hvordan du leter etter et moteksempel:
1. Prøv de små tallene , , og de negative — mange påstander glipper nettopp i randen.
2. Prøv tallene der påstandens ledd «møtes» — som i , der leddet blir en faktor.
3. Prøv tall med spesiell struktur — kvadrattall, primtall, primtallspotenser, .
Og motsatt: finner du ikke et moteksempel etter en rimelig innsats, er det et signal om at påstanden er sann og at du skal bytte til bevismodus. Fravær av moteksempler er ikke et bevis, men det er informasjon.
Merk formuleringen i oppgaveteksten. Står det «Avgjør om …», er begge utfall i spill, og du skal si hvilket. Står det «Vis at …», er påstanden sann, og du skal bevise den — leter du etter et moteksempel der, leter du forgjeves. Det er verdt tjue sekunders lesing før du starter.
Beslutningstabellen. Den er kort, og den dekker sjanger I og J i praksis:
| Det oppgaven ser slik ut | Teknikk | Første setning du skriver |
|---|---|---|
| «hvis så », og er en likning eller delelighet | direkte | «Anta at . Da finnes med …» |
| «hvis så », og er lettere å bruke enn | kontrapositivt | «Vi viser den kontrapositive: hvis , så .» |
| «det finnes ikke …», « er irrasjonal», «uendelig mange …» | motsigelse | «Anta, for å komme til en motsigelse, at …» |
| «for alle heltall …» uten rekursjon | case-analyse modulo | «Ved divisjonsalgoritmen er …» |
| «for alle », formel eller rekursjon | induksjon (kap. 6.2) | «Basissteg: …» |
| «avgjør om …» | let etter moteksempel først | «Påstanden er falsk. Ta » |
Valget er ikke bindende. Kommer du i stampe med direkte, prøv kontrapositivt — det koster to minutter og du mister ingenting. Flere av arkivets oppgaver kan føres på to måter, og fasitpraksisen honorerer likeverdige metoder.
De to signalene som er mest pålitelige:
- «det finnes ikke» motsigelse. Nesten uten unntak.
- «delelig med for alle » case-analyse modulo (eller modulo faktorene i , hvis er sammensatt).
Og den ene vanen som gjelder uansett teknikk: skriv første setning i malen før du begynner å regne. Den setningen er egne poeng, og den strukturerer resten av arbeidet.
Avgjør om påstanden er sann: «For alle heltall er et primtall.»
Steg 1: prøv noen verdier.
| primtall? | ||
|---|---|---|
| ja | ||
| ja | ||
| ja | ||
| ja | ||
| ja | ||
| ja | ||
| ja |
Sju treff, og faktisk holder påstanden for alle fra til . Det er et sterkt inntrykk — og det er verdiløst som bevis.
Steg 2: se etter struktur. Leddet er en primtallsfaktor som venter på å bli felles. Setter vi , får vi
som åpenbart er sammensatt. Men vi kan gjøre det ett hakk tidligere: for er
Er et primtall? . Altså
som er sammensatt.
Steg 3: konklusjon. Påstanden er falsk. Moteksempelet er : der er , som har divisoren og derfor ikke er et primtall.
Hva de førti bekreftelsene var verdt. Ingenting, som bevis. Påstanden «for alle » handler om uendelig mange tall, og førti er ikke uendelig mange. Ett moteksempel feller en allpåstand; ingen endelig mengde eksempler bekrefter den.
Den relaterte sanne påstanden, som viser hvor fint skillet er: for er et primtall. Det er en påstand om førti tall, og den kan bevises ved å regne ut alle førti — en uttømmende case-analyse med førti tilfeller. Sant, men uinteressant, og ikke det oppgaven spurte om.
Om føringen. To ting bærer besvarelsen:
- Moteksempelet er regnet ut, ikke bare oppgitt: står der, med faktoriseringen synlig.
- Konklusjonen er en setning som sier at påstanden er falsk. Et tall alene er ikke et svar.
Merk hvorfor og begge virker, og hvorfor det ikke er tilfeldig: er delelig med nøyaktig når , altså når — altså når eller . Ved Euklids lemma er det de eneste mulighetene. Det er en case-analyse som forklarer moteksempelet i stedet for bare å oppgi det, og den typen innsikt er det som skiller et godt svar fra et riktig svar.
Avgjør om påstandene er sanne. Bevis dem som er sanne, og gi et moteksempel til dem som er falske.
a) For alle heltall er et odde tall.
b) For alle heltall er et primtall.
c) For alle primtall er et primtall.
La være et primtall med . Vis at eller .
Bruk deretter dette til å vise at for alle primtall .
De fem feilene under er dokumentert i arkivets løsningsforslag som noe fasitene fører eksplisitt imot — og de er alle strukturfeil, ikke regnefeil. Det er verdt å merke seg: i bevisdelen er det formen som glipper, ikke aritmetikken.
- Ufullstendig case-analyse. Den best belagte enkeltfeilen i hele bevisdelen. En besvarelse behandler restene og modulo og glemmer — eller behandler « odde» og glemmer « partall». Kontrollen tar fem sekunder: tell radene. En case-analyse modulo har nøyaktig rader, med mindre du skriver hvorfor noen er utelukket eller speilbilder av andre.
- Å bevise en allpåstand med eksempler. «Jeg prøvde og det stemte» er ikke et bevis, og det gir ikke delvis uttelling. ga førti riktige og var likevel falsk. Regelen: eksempler kan felle en allpåstand, aldri bekrefte den.
- Bare én retning vist i en «hvis og bare hvis»-oppgave. Ekvivalens er to implikasjoner. Ser du ordene «hvis og bare hvis», «nøyaktig når» eller «ekvivalent med», skal to bevis stå — eller en kjede der hvert ledd er en ekvivalens. Skriv hvilken retning du fører når, så ser den som retter at begge er der.
- Kontrapositiv forvekslet med omvending. Å bevise når oppgaven ba om er å bevise en annen påstand. Kontrollen: i den kontrapositive skal begge deler være negert og rekkefølgen byttet. Er bare rekkefølgen byttet, er du på feil spor.
- Ikke arbeide fra definisjonen. Et delelighetsbevis som aldri skriver , har ingenting å regne med. Første linje i et delelighetsbevis er oversettelsen, og den er egne poeng.
Og tre føringsfeil som koster uten å være feil i matematikken:
- Teoremet ikke navngitt. Bruker du Euklids lemma eller aritmetikkens fundamentalteorem, skal navnet stå. Instruksen på hvert eksamenssett er at alle svar skal begrunnes, og i bevisdelen er navnet på resultatet en del av begrunnelsen.
- Motsigelsesbeviset renner ut. Du treffer noe merkelig og skriver «umulig». Pek på de to uforenlige utsagnene, og trekk konklusjonen: «altså finnes det ingen slike tall».
- Samme bokstav for to ulike faktorer. og antar i tillegg at . Bruk og .
Begrepsbank
Dette er flashcard-stoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget på 55 minutter gjelder kjernestoffet over.
Under kode D er banken eksamensverktøyet, ikke pynt. Det finnes ingen mal å slå opp i 24. november, og bevismalene er nettopp det som må komme ferdig ut av hodet når du leser oppgaven. Merk at kortene her er former, ikke fakta: de pugges ved å brukes. Å skrive tre case-analyser med lukket bok er mer verdt enn tre gjennomlesninger.
Kontrapositivt. «Vi viser den kontrapositive: hvis , så . Anta . [Regn.] Altså . Dermed er den opprinnelige påstanden bevist. »
Motsigelse. «Anta, for å komme til en motsigelse, at . [Regn.] Men da er og ikke- samtidig — motsigelse. Altså . »
Case-analyse. «Ved divisjonsalgoritmen er med . Tilfelle : … [alle ] … Alle tilfeller er dekket. »
Alle fire må sitte utenat, og det er de fire første setningene som er det viktige — resten er regning.
Selvtest: dekk til kortet og skriv de fire åpningssetningene. Klarer du det, har du strukturen i alle bevisoppgavene i faget.
Merk fellestrekket: hver mal starter med et antakelse-ord («anta», «vi viser», «ved divisjonsalgoritmen») og ender med en konklusjonssetning. Det er de to endene som gir uttelling for struktur.
Valget mellom dem — les oppgaveteksten og se etter signalordene:
| Ser du … | Velg |
|---|---|
| «hvis … så …» med en likning i hypotesen | direkte |
| konklusjon som er lett å negere (, «odde») | kontrapositivt |
| «det finnes ikke», «irrasjonal», «uendelig mange» | motsigelse |
| «for alle heltall », delelighet med et lite tall | case-analyse modulo |
| «for alle », sumformel, rekursjon | induksjon (kap. 6.2) |
| «avgjør om», «er det sant at» | let etter moteksempel først |
Er sammensatt, splitt. Skal du vise , vis og hver for seg — fire pluss tre tilfeller i stedet for tolv.
Kommer du i stampe: bytt teknikk. Direkte og kontrapositivt koster begge to minutter å prøve, og du mister ingenting på å ha prøvd den andre først.
Og les hva som spørres. «Vis at» betyr at påstanden er sann. «Avgjør om» betyr at den kan være falsk. Å lete etter et moteksempel til en sann påstand er den dyreste måten å bruke eksamenstid på.
Malen må sitte utenat:
1. Oversett hver gitt delelighet til en likning, med ulike bokstaver.
2. Regn frem til uttrykket du skal vise noe om.
3. Faktoriser ut tallet som skal dele.
4. Konkludér: «altså er , så ».
Kontroll før du setter punktum: er parentesinnholdet virkelig et helt tall? Står det en brøk der, mangler du et argument.
Regnereglene du får gratis (kap. 1.1): og gir for alle hele ; og , gir . Begge er direkte bevis du kan føre på to linjer, og begge er verdt å navngi når du bruker dem.
Den motsatte oversettelsen, som brukes i kontrapositive bevis: betyr med — altså konkrete tilfeller å regne på.
En case-analyse modulo er uttømmende når hver av de restene er behandlet — eller når det står skrevet hvorfor noen ikke trenger behandling.
Tre lovlige måter å slippe unna en rad:
1. Utelukkelse: « er umulig, siden er et primtall større enn .»
2. Symmetri: « og gir samme kvadrat, siden .»
3. Sammenslåing: «for er », hvis regningen faktisk er identisk — og da skal begge tallene stå.
Ulovlig: «og tilfellene går på samme måte.» Det er ikke en begrunnelse, det er en utsettelse.
Kontrollen, fem sekunder: tell radene i tabellen din. Færre enn ? Da skal det stå en setning for hver manglende rad.
Og et praktisk råd: bruk tabellform. Kolonnene , uttrykket, resten. Da ser både du og den som retter, med ett blikk om alle radene er der — og du unngår den vanligste versjonen av feilen, som er å glemme en rad midt i et løpende avsnitt.
Alle tre utledes på stedet, hver på to linjer:
- mod : gir .
- mod : gir .
- mod , odde : gir , og er partall.
Hva de feller. Umulighetsoppgaver, på to linjer:
| Likning | Modulus | Hvorfor den er uløselig |
|---|---|---|
| krever | ||
| to kvadrater gir rest | ||
| krever |
Konsekvensen som brukes i kap. 7.2: to odde kvadrater gir modulo , som ikke er et kvadrat modulo . Derfor kan ikke begge katetene i en primitiv pytagoreisk trippel være odde.
Merk at kortet er «utledes på stedet», ikke «må sitte utenat» — men gjenkjennelsen bør sitte: ser du et kvadrat i en umulighetsoppgave, sjekk restene modulo , og først.
Paritetsargumentet — case-analyse med , som er så vanlig at det har eget navn.
Formene: er partall ; er odde . To tilfeller, alltid.
De fire småresultatene du bruker hele tiden:
- Blant to etterfølgende heltall er ett et partall. Derfor er alltid delelig med .
- Blant tre etterfølgende heltall er minst ett et partall og nøyaktig ett delelig med . Derfor er delelig med .
- Odde ganger odde er odde; partall ganger hva som helst er partall.
- Summen av to tall har samme paritet som differansen, siden .
Der pariteten avgjør en hel oppgave: i kap. 7.2 er kravet « og har ulik paritet» én av de tre betingelsene i den pytagoreiske parametriseringen, og den er nettopp et paritetsargument.
Vanlig feil: å behandle « er odde» som ett tilfelle og glemme partallstilfellet fordi det «er trivielt». Skriv det. Én linje.
Og merk at paritet er case-analyse modulo — ikke en egen teknikk. Alt som gjelder uttømmende case-analyse, gjelder her.
Instruksen på hvert eksamenssett er at alle svar skal begrunnes, og i bevisdelen er navnet på resultatet en del av begrunnelsen. Disse er de som bærer argumenter i sjanger I:
| Navn | Hva det sier | Hvor det står |
|---|---|---|
| divisjonsalgoritmen | , , entydig | kap. 1.1 |
| Euklids lemma | primtall, eller | kap. 1.1 |
| aritmetikkens fundamentalteorem | entydig primtallsfaktorisering | kap. 1.1 |
| Bézouts identitet | kap. 1.2 | |
| Fermats lille teorem | kap. 2.2 |
Slik skrives det: «ved Euklids lemma er », «etter aritmetikkens fundamentalteorem er faktoriseringen entydig», «ved divisjonsalgoritmen er ».
Et argument uten teoremnavn der teoremet bærer det, er en byggefeil — og den koster selv når matematikken er riktig, fordi den som retter ikke kan se om du kjenner resultatet eller gjettet.
Merk hvor ofte divisjonsalgoritmen skal navngis: hver gang du starter en case-analyse. Det er den setningen som gjør listen av rester komplett, og den er billig å skrive.
Ser du ordene «hvis og bare hvis», «nøyaktig når», «ekvivalent med» eller symbolet , skal to implikasjoner stå.
Oppsettet som gjør det synlig:
«Retning : anta … altså . ✓
Retning : anta … altså . ✓
Begge retninger er vist, så . »
Alternativet: en ekvivalenskjede. , der hvert ledd er en ekvivalens. Det er kortere, men farligere: er ett av leddene bare en implikasjon, faller hele kjeden. Skriv mellom leddene bare når du mener det.
De to retningene har ofte ulik teknikk. Typisk går den ene direkte og den andre kontrapositivt — som i oppgave 4, der «partall » går direkte og « partall» går kontrapositivt. Det er normalt, ikke et tegn på at du har gjort noe galt.
Kontrollspørsmålet før du setter punktum: står ordet «anta» to ganger i beviset? Hvis ikke, har du sannsynligvis bare én retning.
Påstander av formen «det finnes uendelig mange primtall med egenskap » bevises alltid ved motsigelse, og malen er fast:
1. Anta at det bare finnes endelig mange, og gi dem navn: .
2. Konstruér et nytt tall av dem — typisk et produkt pluss eller minus .
3. Vis at har en primdivisor med egenskap (her kommer case-analysen inn).
4. Vis at ikke er i listen, fordi og produktet ville gitt .
5. Konkludér: listen var ikke komplett — motsigelse.
Malen må sitte utenat. Den brukes til «uendelig mange primtall» (kap. 1.1), «uendelig mange primtall » og «» (kap. 6.3).
Steg 2 er der oppgaven avgjøres, og valget av styres av hvilken rest du vil at skal ha. Vil du ha , tar du .
Steg 4 er den setningen som glemmes oftest. Skriv den: «var en av -ene, ville delt både produktet og , altså — umulig.»
Bevisarbeid er i stor grad oversettelse. Disse går fra ord til likning, og de skal gå automatisk:
| Ord | Likning |
|---|---|
| « deler » | , helt |
| « deler ikke » | , |
| « er et partall» | |
| « er odde» | |
| « er et kvadrattall» | |
| « er et primtall» | , og de eneste positive divisorene er og |
| « og er relativt primiske» | , altså for noen (Bézout) |
| « er sammensatt» | med |
| «» | , altså |
Den nederste raden er den mest brukte av dem alle: kongruens er en delelighetspåstand. Står du fast i et kongruensbevis, oversett til delelighet og arbeid derfra.
Og merk raden om relativt primiske. «» kan brukes på tre måter — via Bézout (), via Euklids lemma, eller via faktoriseringene. Hvilken som er best, avgjøres av oppgaven; alle tre er fullgode (kap. 6.3).
Tre former som ser ut som bevis og ikke er det. De er verdt å kjenne igjen i sitt eget arbeid.
1. Sirkelbevis: å bruke det du skal vise. Å starte med påstanden, regne på begge sider og ende på «» beviser ingenting — med mindre hvert steg er en ekvivalens og du sier det. Den trygge formen: start i den ene enden og regn til den andre, uten å røre påstanden.
2. Å bevise omvendingen. Behandlet i løkke 2. er ikke .
3. Å bevise en allpåstand med eksempler. Behandlet i kapitlets åpning. Førti bekreftelser er null bevis.
Selvtesten som avdekker alle tre, og som tar tjue sekunder: les beviset ditt baklengs og spør for hvert steg «hva rettferdiggjør dette?». Er svaret «det jeg skal vise», er det sirkelbevis. Er svaret «jeg prøvde noen tall», er det eksempelbevis.
En fjerde, mildere variant: å hoppe over et steg fordi det er «åpenbart». Det er ikke ugyldig, men det er dyrt — « er åpenbart et partall» koster fire ord mindre enn « og er etterfølgende, så ett av dem er et partall», og det siste er det som gir uttelling.
Skriveraden — sjekklista for føringen, uavhengig av teknikk. Hvert punkt er egne poeng.
- ☐ Teknikken er navngitt i første setning («vi viser den kontrapositive», «anta, for å komme til en motsigelse»).
- ☐ Antakelsen er skrevet ut, ikke bare underforstått.
- ☐ Hver delelighet er oversatt til en likning med egen bokstav.
- ☐ Teoremene er navngitt der de bærer argumentet.
- ☐ Case-analysen er uttømmende, eller utelukkelsene er begrunnet.
- ☐ Hypotesen er brukt, og du har pekt på hvor (særlig i induksjon, kap. 6.2).
- ☐ Motsigelsen er navngitt — hvilke to utsagn er uforenlige?
- ☐ Konklusjonen er en setning med kvantoren på plass, og til slutt.
Åtte punkt. De tar til sammen under ett minutt å kontrollere, og de er nøyaktig det som skiller en full besvarelse fra en halv i denne sjangeren.
Merk at ingen av dem handler om regning. I bevisdelen er det formen som gir uttelling — det er den best belagte metaregelen i faget, og den er grunnen til at Del 6 finnes som egen del.
Eksamen er 4 timer på rundt ti likt vektede delpunkt, altså ~24 minutter per delpunkt.
| Arbeid | Tid |
|---|---|
| Lese oppgaven og velge teknikk | ~2 min |
| Skrive malens første setning og oversette antakelsene | ~2 min |
| Regningen (case-analyse, algebra) | ~6–10 min |
| Konklusjonssetning og opprydding | ~2 min |
| Kontroll med to–tre tallverdier | ~2 min |
Til sammen 14–18 minutter for et rent bevisdelpunkt. Er oppgaven todelt (lemma i a, anvend i b), regn med hele budsjettet på ~24 minutter for begge.
Hvor tiden går galt: i letingen etter riktig teknikk. Bruk tabellen i «velg teknikk»-kortet — tjue sekunder der sparer fem minutters famling.
Hva du IKKE skal bruke tid på: å prøve mange tallverdier før du starter. To verdier er nok til å forstå påstanden; flere er tidsbruk uten uttelling. Unntaket er «avgjør om»-oppgaver, der du faktisk leter etter et moteksempel.
Realistisk forventning: en bevisoppgave er det delpunktet der struktur alene henter mye. Selv om du ikke kommer helt frem, gir riktig mal med riktig antakelse og en påbegynt case-analyse uttelling — mens et riktig svar uten struktur gir lite.
Sitter kapitlet? Dekk til boka, sett tre minutter, og svar:
- ☐ Hva er de fire åpningssetningene i de fire malene?
- ☐ Hva betyr , skrevet som en likning?
- ☐ Hva er den kontrapositive til «hvis , så »?
- ☐ Hva er forskjellen på kontrapositiv og omvending?
- ☐ Hvor mange tilfeller har en case-analyse modulo , og hvorfor?
- ☐ Hvilke rester kan et kvadrattall ha modulo ? Modulo ?
- ☐ Hva kreves for å bevise «hvis og bare hvis»?
- ☐ Hvorfor er førti bekreftelser ikke et bevis?
Åtte spørsmål. Det er hele kapitlet.
Deretter, og det er den viktigste delen: ta tre av oppgavene over på nytt med lukket bok, og se om malens første setning kommer av seg selv. Gjør den det, sitter kapitlet.
Hvis noe glapp: punkt 1 og punkt 5 er de to som gir uttelling i seg selv på eksamen. Prioritér dem.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.