Tilbake
6.1

6.1 Bevisteknikker: direkte, kontrapositivt, ved motsigelse og case-analyse

Den generelle bevisverktøykassen for tallteori — direkte, kontrapositivt, ved motsigelse, og uttømmende case-analyse modulo m — som bæres inn i alle delelighets- og primtallsbevisene.

55 min
10 oppgaver
Bevisteknikkerdirektekontrapositivtved motsigelsecase-analyse
Din fremgang i kapitlet
0 / 10 oppgaver

Forkunnskaper

Fra boka: kap. 1.1 er den ene forutsetningen — delelighet, divisjonsalgoritmen, primtall, Euklids lemma og aritmetikkens fundamentalteorem. Alt annet i kapitlet bygges fra grunnen.

Du får også bruk for kongruensspråket fra kap. 1.4, men bare i den enkleste formen: at ab(modm)a\equiv b\pmod m betyr at aa og bb har samme rest ved divisjon med mm.

Fra videregående er dette de sterkeste ankrene, og de dekker den generelle bevislogikken: Direkte bevis og moteksempler, Kontrapositiv og kontradiksjon, Bevis i algebra, Matematisk argumentasjon og Lese og forstå bevis. Har du hatt R1, er de fire teknikkene i dette kapitlet kjente navn — det nye er at de brukes på delelighet og primtall, og at kravene til føring er strengere.

Tidsanslag for kapitlet: ~55 minutter lesetid, fordelt på fem løkker à 9–13 minutter. Regner og skriver du med penn underveis, legg til omtrent halvparten.

Hvorfor det ikke holder å prøve seg frem

Se på uttrykket n2+n+41n^2+n+41 og sett inn n=0,1,2,3,n=0,1,2,3,\dots:
41, 43, 47, 53, 61, 71, 83, 97, 113, 131,41,\ 43,\ 47,\ 53,\ 61,\ 71,\ 83,\ 97,\ 113,\ 131,\dots
Alle er primtall. Fortsetter du, får du primtall for n=10n=10, for n=20n=20, for n=39n=39 — førti tall på rad, alle primtall. En rimelig person ville sagt seg overbevist.

Men sett inn n=40n=40:
402+40+41=1681=412.40^2+40+41=1681=41^2.
Ikke et primtall. Førti bekreftelser var verdiløse, fordi påstanden gjaldt alle nn.

Det er hele grunnen til at faget krever bevis. En påstand om alle heltall handler om uendelig mange tall, og ingen endelig mengde utregninger kan lukke saken. Et bevis er den eneste konstruksjonen som kan, og et bevis virker ved å stenge alle utveier — ikke ved å vise mange eksempler.

Den gode nyheten er at det bare finnes fire dører inn. Alle bevisene i dette emnet er bygget av fire teknikker:

1. Direkte: anta det som er gitt, regn frem til det som skal vises.
2. Kontrapositivt: vis den logisk likeverdige påstanden «hvis ikke konklusjonen, så ikke hypotesen».
3. Ved motsigelse: anta at påstanden er gal, og utled noe umulig.
4. Ved case-analyse: del alle tall inn i endelig mange klasser, og behandle hver klasse.

Den fjerde er den viktigste i tallteori, og grunnen er enkel: divisjonsalgoritmen deler alle heltall inn i mm restklasser modulo mm. Uendelig mange tall, endelig mange tilfeller. Det er nettopp der uendeligheten blir håndterbar.

Merk hva dette kapitlet IKKE dekker: påstander der n+1n+1-tilfellet bygger på nn-tilfellet. De krever induksjon, og de har sitt eget kapittel (kap. 6.2).

— naturlig pausepunkt —

Løkke 1: Direkte bevis, og å arbeide fra definisjonen

~11 minutter.

Vi starter med den enkleste teknikken, og med den ene vanen som bærer alle delelighetsbevis: å oversette aba\mid b til en likning.

Utsagn, implikasjon og ekvivalens

Et utsagn er en påstand som er sann eller falsk — «77 er et primtall», «3123\mid 12», «n20n^2\ge 0 for alle heltall nn».

Implikasjon skrives PQP\Rightarrow Q og leses «hvis PP, så QQ». Den sier at QQ er sann hver gang PP er sann. Den sier ingenting om hva som skjer når PP er falsk.

Ekvivalens skrives PQP\Leftrightarrow Q og leses «PP hvis og bare hvis QQ». Den er to implikasjoner i én: PQP\Rightarrow Q og QPQ\Rightarrow P.

Dette skillet er en poengkilde. Ber oppgaven om «hvis og bare hvis», må du føre begge retningene — eller en kjede av ekvivalenser der hvert ledd er en ekvivalens og ikke bare en implikasjon. Å vise én vei og skrive «altså ekvivalent» er en dokumentert felle.

I klarspråk: \Rightarrow er en énveiskjørt gate. \Leftrightarrow er en gate med trafikk i begge retninger, og du må kjøre den to ganger.

Eksempel på forskjellen. «nn er delelig med 44 \Rightarrow nn er et partall» er sann. Den omvendte, «nn er et partall \Rightarrow nn er delelig med 44», er falsk (n=6n=6). Så her er det ikke ekvivalens, og det er nettopp fordi den ene retningen har et moteksempel.

Å arbeide fra definisjonen
Den ene vanen som starter praktisk talt hvert delelighetsbevis i dette emnet:

abbetyrb=at for et helt tall t.a\mid b\quad\text{betyr}\quad b=at\ \text{for et helt tall }t.

Oversett med én gang. Får du opplyst at aba\mid b, skriver du «altså finnes det et helt tall tt med b=atb=at» og regner videre med likningen. Skal du vise at aca\mid c, er målet å skrive cc som aa ganget med et helt tall — og da er du ferdig i samme øyeblikk som uttrykket står der.

Malen må sitte utenat, og den er kort:

1. Oversett alle gitte delelighetsantakelser til likninger, med ulike bokstaver for de ulike faktorene (b=atb=at, c=auc=au — ikke tt i begge).
2. Regn frem til uttrykket du skal vise noe om.
3. Faktoriser ut det tallet som skal dele.
4. Konkludér i ord: «altså er c=a(helt tall)c=a\cdot(\text{helt tall}), så aca\mid c».

Steg 3 er hele beviset. Alt arbeidet går ut på å få det tallet som skal dele, ut foran en parentes.

Den vanligste feilen: å bruke samme bokstav for to ulike faktorer. Skriver du b=atb=at og c=atc=at, har du i tillegg antatt at b=cb=c — og beviset er ugyldig, selv om regningen ser riktig ut.

Merk at parentesinnholdet må være et HELT tall. Ender du på c=au+12\displaystyle c=a\cdot\frac{u+1}{2}, er du ikke ferdig: du må vise at u+1u+1 er et partall før parentesen er et helt tall.

Direkte bevis

Malen: anta hypotesen, utled konklusjonen.

Oppsettet, ordrett:

«Anta at PP. [Oversett til likninger. Regn.] Altså er QQ. \blacksquare»

Malen må sitte utenat. Den er den første du prøver, og den er nok i de fleste delelighetsoppgaver.

Tre krav som gir uttelling hver for seg:

1. Antakelsen står skrevet. «Anta at aba\mid b og aca\mid c» — ikke bare implisitt.
2. Hvert mellomsteg er en likning eller en kongruens, ikke en setning om hva du «ser».
3. Konklusjonen er en setning, ikke et uttrykk som stopper. «Altså er a(b+c)a\mid (b+c)

Når direkte bevis ikke virker: når hypotesen er vanskelig å bruke, men negasjonen av konklusjonen er lett. Da bytter du til kontrapositivt (løkke 2) eller motsigelse (løkke 3). Det er ikke et nederlag — det er teknikkvalg, og teknikkvalget er en del av ferdigheten.

Symbolet \blacksquare (eller «q.e.d.») markerer at beviset er slutt. Bruk det. Det gjør det tydelig for den som retter hvor argumentet ender, og det koster ingenting.

✏️Direkte bevis: 8 deler kvadratet av et odde tall minus én

Vis at hvis nn er et odde heltall, så er n21n^2-1 delelig med 88.

Teknikkvalg. Hypotesen «nn er odde» er lett å bruke — den gir oss en likning. Altså direkte bevis.

Anta at nn er odde. Da finnes det et helt tall kk med
n=2k+1.n=2k+1.

Regn ut n21n^2-1:
n21=(2k+1)21=4k2+4k+11=4k2+4k=4k(k+1).n^2-1=(2k+1)^2-1=4k^2+4k+1-1=4k^2+4k=4k(k+1).

Nå er vi nesten der: vi har 44 utenfor parentesen, og trenger én faktor 22 mer. Den ligger i k(k+1)k(k+1).

Delargumentet: kk og k+1k+1 er to etterfølgende heltall, så ett av dem er et partall (dette er case-analyse med m=2m=2, ført ut i løkke 4). Altså er k(k+1)=2mk(k+1)=2m for et helt tall mm.

Sett inn:
n21=42m=8m.n^2-1=4\cdot 2m=8m.

Konklusjon. Altså er n21=8mn^2-1=8\cdot m med mm et helt tall, det vil si
8n21for alle odde n.8\mid n^2-1\quad\text{for alle odde }n.\qquad\blacksquare

Kontroll med tall. n=3n=3: 91=8=819-1=8=8\cdot 1 ✓. n=5n=5: 251=24=8325-1=24=8\cdot 3 ✓. n=7n=7: 48=8648=8\cdot 6 ✓. n=11n=11: 120=815120=8\cdot 15 ✓.

Om føringen. Legg merke til tre ting som er egne føringspoeng, og som en halv besvarelse mangler:

- Antakelsen er oversatt til en likning (n=2k+1n=2k+1) i første linje.
- Delargumentet om k(k+1)k(k+1) er skrevet ut. Å skrive «og k(k+1)k(k+1) er åpenbart partall» er svakere; å si hvorfor (to etterfølgende tall) tar fire ord og lukker hullet.
- Konklusjonen står som en setning med det hele tallet identifisert.

Resultatet er verdt å huske i seg selv: kvadratet av et odde tall er alltid 11 mer enn et multiplum av 88, altså n21(mod8)n^2\equiv 1\pmod 8. Det brukes i eksempel 4 og i kap. 7.2.

📝Oppgave 1

Vis direkte at hvis aba\mid b, så er a(b2+3b)a\mid (b^2+3b).

📝Oppgave 2

Vis at 2n2+n2\mid n^2+n for alle heltall nn.

Før beviset på to måter:

a) Direkte ved faktorisering.
b) Ved case-analyse på pariteten til nn.

Løkke 2: Kontrapositivt bevis

~10 minutter.

Noen ganger er hypotesen ubrukelig og negasjonen av konklusjonen gullkantet. Da snur du påstanden — og det er ikke et nytt bevis, det er nøyaktig samme påstand skrevet på en annen måte.

📜Kontrapositiv-ekvivalensen
For to utsagn PP og QQ er
(PQ)og(¬Q¬P)(P\Rightarrow Q)\quad\text{og}\quad(\neg Q\Rightarrow\neg P)
samme utsagn — de er sanne samtidig og falske samtidig.

Utledes på stedet, én linje: PQP\Rightarrow Q er brutt nøyaktig i det tilfellet der PP er sann og QQ er falsk. ¬Q¬P\neg Q\Rightarrow\neg P er brutt nøyaktig i det tilfellet der ¬Q\neg Q er sann og ¬P\neg P er falsk — altså der QQ er falsk og PP er sann. Det er samme tilfelle. Altså har de to implikasjonene nøyaktig samme brudd-situasjon, og da er de logisk likeverdige. \blacksquare

Hva det betyr i praksis: du får velge fritt hvilken av de to du vil bevise. Beviser du den ene, har du bevist den andre. Ingenting går tapt, og du trenger ikke si mer enn «vi viser den kontrapositive påstanden».

Eksempel på oversettelsen:

PåstandKontrapositiv
3n23n3\mid n^2\Rightarrow 3\mid n3n3n23\nmid n\Rightarrow 3\nmid n^2
n2n^2 odde n\Rightarrow n oddenn partall n2\Rightarrow n^2 partall
pp primtall og pabpap\mid ab\Rightarrow p\mid a eller pbp\mid bpap\nmid a og pbpabp\nmid b\Rightarrow p\nmid ab

Legg merke til mønsteret i den øverste raden: den opprinnelige hypotesen «3n23\mid n^2» sier nesten ingenting du kan regne med. Den kontrapositive hypotesen «3n3\nmid n» sier at n=3k+1n=3k+1 eller n=3k+2n=3k+2 — to konkrete likninger. Det er hele gevinsten.
Kontrapositivt bevis

Malen: for å vise PQP\Rightarrow Q, vis i stedet ¬Q¬P\neg Q\Rightarrow\neg P.

Oppsettet, ordrett:

«Vi viser den kontrapositive påstanden: hvis ¬Q\neg Q, så ¬P\neg P. Anta ¬Q\neg Q. [Regn.] Altså ¬P\neg P. Dermed er den opprinnelige påstanden bevist. \blacksquare»

Malen må sitte utenat, og den siste setningen er ikke pynt: den som retter, skal se at du vet at du er ferdig med den opprinnelige påstanden — ikke bare med en annen.

Når du velger kontrapositivt: når konklusjonen er en delelighet eller en paritet som er lett å negere til noe konkret. Tre gjenkjennelige signaler:

- konklusjonen er «dnd\mid n», og negasjonen «dnd\nmid n» gir deg n=dk+rn=dk+r med r0r\ne 0;
- konklusjonen er «nn er odde», og negasjonen gir n=2kn=2k;
- hypotesen handler om n2n^2 eller n3n^3, og konklusjonen om nn — da går regningen «nedover» i den opprinnelige retningen, og «oppover» i den kontrapositive. Oppover er alltid lettere.

Den vanligste feilen — og den koster: å bevise omvendingen QPQ\Rightarrow P i stedet. Se neste kort.

Kontrapositiv og omvending — hold dem fra hverandre

To ulike ting som ser like ut på papiret:

NavnFormenForholdet til PQP\Rightarrow Q
Kontrapositiv¬Q¬P\neg Q\Rightarrow\neg Psamme utsagn — beviser du den, er du ferdig
OmvendingQPQ\Rightarrow Pet annet utsagn — kan godt være falsk

Eksempelet som gjør forskjellen synlig. Ta påstanden «hvis 4n4\mid n, så er nn et partall». Den er sann.
- Kontrapositiv: «hvis nn er odde, er 4n4\nmid n.» Også sann — nødvendigvis, siden det er samme utsagn.
- Omvending: «hvis nn er et partall, så er 4n4\mid nFalskn=6n=6 er et moteksempel.

Konsekvensen for besvarelsen: beviser du omvendingen når oppgaven ba om implikasjonen, har du bevist en annen påstand, og det gir ingen uttelling selv om regningen er feilfri.

Kontrollspørsmålet, som tar fem sekunder: i den kontrapositive skal både hypotesen og konklusjonen være negert, og rekkefølgen byttet. Er bare rekkefølgen byttet, har du omvendingen.
Og merk sammenhengen med ekvivalens: en «hvis og bare hvis»-oppgave krever implikasjonen og omvendingen. Der er omvendingen ikke en felle, men halve jobben — du må bare si tydelig hvilken retning du fører når.

✏️Kontrapositivt bevis: 3 deler n når 3 deler n i annen

Vis at hvis 3n23\mid n^2, så er 3n3\mid n.

Teknikkvalg. Hypotesen «3n23\mid n^2» gir bare n2=3tn^2=3t, og derfra er det ingen vei videre uten et primtallsargument. Negasjonen av konklusjonen, «3n3\nmid n», gir derimot to helt konkrete former for nn. Altså kontrapositivt bevis.

Vi viser den kontrapositive påstanden: hvis 3n3\nmid n, så er 3n23\nmid n^2.

Anta at 3n3\nmid n. Ved divisjonsalgoritmen (kap. 1.1) er n=3k+rn=3k+r med r{0,1,2}r\in\{0,1,2\}, og siden 3n3\nmid n er r0r\ne 0. Det gir to tilfeller, og vi behandler begge.

Tilfelle r=1r=1: n=3k+1n=3k+1, og
n2=9k2+6k+1=3(3k2+2k)+1.n^2=9k^2+6k+1=3(3k^2+2k)+1.
Altså har n2n^2 rest 11 ved divisjon med 33, så 3n23\nmid n^2.

Tilfelle r=2r=2: n=3k+2n=3k+2, og
n2=9k2+12k+4=3(3k2+4k+1)+1.n^2=9k^2+12k+4=3(3k^2+4k+1)+1.
Altså har n2n^2 igjen rest 11, så 3n23\nmid n^2.

Begge tilfeller er dekket, og i begge er 3n23\nmid n^2. Dermed er den kontrapositive påstanden bevist, og siden en påstand og dens kontrapositive er samme utsagn, er den opprinnelige påstanden bevist:
3n2  3n.3\mid n^2\ \Longrightarrow\ 3\mid n.\qquad\blacksquare

Kontroll med tall. n=6n=6: n2=36n^2=36, 3363\mid 36 og 363\mid 6 ✓. n=7n=7: n2=49=316+1n^2=49=3\cdot 16+1, og verken 3493\mid 49 eller 373\mid 7 ✓. n=8n=8: 64=321+164=3\cdot 21+1 ✓.

Den andre veien — også fullgod. Samme påstand følger på én linje ved Euklids lemma (kap. 1.1): 33 er et primtall, og 3nn3\mid n\cdot n, så 3n3\mid n eller 3n3\mid n — altså 3n3\mid n. Den er kortere, og den er like gyldig.

Hvorfor boka viser begge: løsningsforslagene i arkivet honorerer likeverdige metoder eksplisitt, og det er verdt å kjenne begge veier. Men merk forskjellen i hva de krever: Euklids lemma må navngis for å bære argumentet, mens case-analysen må være uttømmende. Hver vei har sitt eget føringskrav.

Sluttsvar: bevist, både kontrapositivt med uttømmende case-analyse og direkte ved Euklids lemma.

Et biprodukt verdt å ta med: utregningen viste at n20n^2\equiv 0 eller 1(mod3)1\pmod 3 — aldri 22. Det er en av de mest brukte småfaktaene i hele bevisdelen, og den kommer igjen i eksempel 3.

📝Oppgave 3

Vis kontrapositivt at hvis n2n^2 er et odde tall, så er nn odde.

Skriv eksplisitt hva den kontrapositive påstanden er, før du beviser den.

📝Oppgave 4

Vis at n2n^2 er delelig med 44 hvis og bare hvis nn er et partall.

Før begge retningene, og si tydelig hvilken du fører når.

Løkke 3: Bevis ved motsigelse

~11 minutter.

Den tredje teknikken, og den som brukes til å vise at noe ikke finnes: ingen heltallsløsning, ingen endelig liste over primtallene, ingen brøkform av 2\sqrt 2.

— naturlig pausepunkt —

Bevis ved motsigelse

Malen: anta at påstanden er falsk, og utled noe umulig.

Oppsettet, ordrett:

«Anta, for å komme til en motsigelse, at ¬Q\neg Q. [Regn.] Men da er … og … samtidig, som er umulig. Altså er antakelsen gal, og QQ holder. \blacksquare»

Malen må sitte utenat. Den brukes til alle «det finnes ikke»-påstander og til alle «uendelig mange»-påstander, og de to formene dekker mesteparten av sjanger I.

Tre krav som er egne føringspoeng:

1. Antakelsen skrives ut eksplisitt. «Anta at det finnes hele tall x,yx,y med …» — leseren skal vite hva du senere skal felle.
2. Motsigelsen navngis når du treffer den. Ikke «dette er rart», men «men rr er både 00 og forskjellig fra 00 — motsigelse».
3. Konklusjonen trekkes. «Altså finnes det ingen slike hele tall.» Et bevis som stopper ved motsigelsen uten å si hva den beviser, er ikke ferdig ført.

Den best belagte feilen: at beviset renner ut. Du treffer noe merkelig, skriver «altså umulig», og går videre. En motsigelse er alltid av formen «AA og ikke-AA» — pek på nøyaktig hvilket AA det er.

Hvor du kjenner igjen sjangeren: «Vis at det ikke finnes …», «Vis at \dots er irrasjonal», «Vis at det finnes uendelig mange …». Alle tre er motsigelsesbevis, og malen er den samme.

Malen står også i kap. 1.1, der den ble brukt til å vise at det finnes uendelig mange primtall. Den formen kommer igjen i kap. 6.3 og kap. 7.3.

Å negere en påstand riktig

Motsigelsesbeviset starter med negasjonen, så negasjonen må være riktig. Fire mønstre dekker alt du møter:

PåstandNegasjon
«for alle nn gjelder A(n)A(n)»«det finnes en nn med ikke-A(n)A(n)»
«det finnes en nn med A(n)A(n)»«for alle nn gjelder ikke-A(n)A(n)»
«AA og BB»«ikke-AA eller ikke-BB»
«AA eller BB»«ikke-AA og ikke-BB»

Merk de to øverste radene: «for alle» og «det finnes» bytter plass når du negerer. Det er derfor et moteksempel er nok til å felle en allpåstand — negasjonen av «alle» er «det finnes én som ikke».
Merk de to nederste: «og» og «eller» bytter også plass. Det brukes i praksis når du negerer «pap\mid a eller pbp\mid b» til «pap\nmid a og pbp\nmid b» — som er formen du får to konkrete opplysninger av.
Negasjonen av «uendelig mange» er «endelig mange», og i praksis skriver du den som «anta at det bare finnes kk stykker, nemlig p1,,pkp_1,\dots,p_k». Det er den formen som gir deg noe å regne med — en liste du kan gange sammen. Se kap. 6.3.
Den vanligste negasjonsfeilen: å negere «for alle nn: A(n)A(n)» til «for alle nn: ikke-A(n)A(n)». Det er en helt annen, mye sterkere påstand — og den er nesten alltid falsk, så beviset ditt kollapser.

✏️Motsigelse og case-analyse: en likning uten heltallsløsninger

Vis at likningen x23y2=2x^2-3y^2=2 ikke har løsninger i hele tall.

Teknikkvalg. Påstanden er en «det finnes ikke»-påstand. Altså bevis ved motsigelse — og motsigelsen finner vi ved å se på restene modulo 33, altså med en uttømmende case-analyse.

Anta, for å komme til en motsigelse, at det finnes hele tall xx og yy med
x23y2=2.x^2-3y^2=2.

Se på likningen modulo 33. Leddet 3y23y^2 er delelig med 33, så
x22(mod3).x^2\equiv 2\pmod 3.

Nå viser vi at det er umulig, ved case-analyse på xx. Ved divisjonsalgoritmen er x=3k+rx=3k+r med r{0,1,2}r\in\{0,1,2\}. Vi behandler alle tre:

Tilfelle r=0r=0: x=3kx=3k gir x2=9k2=3(3k2)x^2=9k^2=3(3k^2), altså x20(mod3)x^2\equiv 0\pmod 3.

Tilfelle r=1r=1: x=3k+1x=3k+1 gir x2=9k2+6k+1=3(3k2+2k)+1x^2=9k^2+6k+1=3(3k^2+2k)+1, altså x21(mod3)x^2\equiv 1\pmod 3.

Tilfelle r=2r=2: x=3k+2x=3k+2 gir x2=9k2+12k+4=3(3k2+4k+1)+1x^2=9k^2+12k+4=3(3k^2+4k+1)+1, altså x21(mod3)x^2\equiv 1\pmod 3.

Alle tre tilfellene er dekket, og i ingen av dem er x22(mod3)x^2\equiv 2\pmod 3. Kvadrattall har altså bare restene 00 og 11 modulo 33.

Motsigelsen. Vi har utledet at x22(mod3)x^2\equiv 2\pmod 3, og samtidig vist at x20x^2\equiv 0 eller 1(mod3)1\pmod 3. Da er 202\equiv 0 eller 21(mod3)2\equiv 1\pmod 3, og ingen av dem holder — motsigelse.

Konklusjon. Antakelsen var gal. Altså har x23y2=2x^2-3y^2=2 ingen løsninger i hele tall. \blacksquare

Kontroll ved å prøve. De minste kandidatene: x23y2x^2-3y^2 for x6x\le 6, y3y\le 3 gir verdiene 1,2,11,4,1,8,9,6,3,16,13,4,25,22,13,36,33,241,-2,-11,4,1,-8,9,6,-3,16,13,4,25,22,13,36,33,24 — og 22 er ikke blant dem. Prøvingen beviser ingenting (det var poenget i kapitlets åpning), men den bekrefter at vi ikke leter etter en løsning som finnes.

Om føringen — tre ting som er egne poeng:

- Antakelsen står i klartekst på første linje, med «for å komme til en motsigelse».
- Case-analysen er uttømmende: alle tre restene modulo 33 er behandlet, hver med sin egen utregning. Å hoppe over r=0r=0 (fordi «det er jo klart») er den best belagte feilen i sjangeren.
- Motsigelsen er navngitt: vi peker på nøyaktig hvilke to uforenlige utsagn vi har.

Merk valget av modulus. Vi valgte 33 fordi leddet 3y23y^2 da forsvinner — det er nesten alltid slik man finner riktig modulus: velg den som dreper flest ledd. For x25y2=2x^2-5y^2=2 ville du valgt 55, og for x2+y2=4k+3x^2+y^2=4k+3 ville du valgt 44.

📝Oppgave 5

Vis at likningen x27y2=3x^2-7y^2=3 ikke har løsninger i hele tall.

📝Oppgave 6
a) Vis at 5n2+n+15\nmid n^2+n+1 for alle heltall nn.
b) Bruk a) til å vise at likningen n2+n+1=5mn^2+n+1=5m ikke har løsninger i hele tall.

Løkke 4: Uttømmende case-analyse modulo m

~13 minutter.

Nå den teknikken som er tallteoriens egen, og den som gir flest trekk når den slurves. Ideen er enkel og kraftig: divisjonsalgoritmen deler uendelig mange tall inn i endelig mange klasser.

📜Divisjonsalgoritmen — bevisverktøyet bak case-analysen
For hvert helt tall nn og hvert positivt helt tall mm finnes det entydige hele tall qq og rr med
n=qm+r,0r<m.n=qm+r,\qquad 0\le r<m.

Dette er divisjonsalgoritmen fra kap. 1.1, og i bevissammenheng leses den som en inndeling:

alle heltall={qm}r=0{qm+1}r=1{qm+(m1)}r=m1.\text{alle heltall}=\underbrace{\{qm\}}_{r=0}\cup\underbrace{\{qm+1\}}_{r=1}\cup\dots\cup\underbrace{\{qm+(m-1)\}}_{r=m-1}.

De mm klassene dekker alt (fordi rr finnes for hver nn) og overlapper ikke (fordi qq og rr er entydige). Det er nøyaktig det en case-analyse trenger.

Konsekvensen, og hele poenget: for å vise en påstand om alle heltall, holder det å vise den for mm tilfeller — én per rest. Uendelig mange tall, mm utregninger.

Hvordan du velger mm: velg den modulusen som gjør uttrykket enklest. Tre gjenkjennelige situasjoner:

- Skal du vise at noe er delelig med dd, prøv m=dm=d først.
- Er det et ledd med faktor dd i uttrykket, dreper m=dm=d det leddet.
- Handler påstanden om primtall større enn 33, er m=3m=3 og m=2m=2 (eller m=6m=6) nesten alltid riktig — for da er r=0r=0 utelukket allerede av at tallet er primtall.

Merk at du kan regne med representanten. Kongruensregnereglene (kap. 1.4) sier at nrn\equiv r gir n2r2n^2\equiv r^2, n3r3n^3\equiv r^3 og så videre. Derfor holder det å sette inn rr i uttrykket — du behøver ikke skrive ut (qm+r)2(qm+r)^2 i full bredde. Si at du bruker regnereglene, så er snarveien begrunnet.

Case-analyse modulo m

Malen: del alle heltall i restklassene modulo mm, og behandle hver klasse.

Oppsettet, ordrett:

«Ved divisjonsalgoritmen er nr(modm)n\equiv r\pmod m med r{0,1,,m1}r\in\{0,1,\dots,m-1\}. Vi behandler alle mm tilfellene.
Tilfelle r=0r=0:Tilfelle r=1r=1: … [alle] …
Alle tilfeller er dekket, og i hvert av dem gjelder påstanden. \blacksquare»

Malen må sitte utenat, og de to setningene i ytterkantene er begge egne føringspoeng: den første sier hvorfor listen er komplett, den siste sier at du har gjennomgått den.

Kravet: uttømmende. Alle rester 0,1,,m10,1,\dots,m-1 skal stå, hver med sin egen linje eller rad. En case-analyse som hopper over en rest, er en byggefeil — og det er den best belagte enkeltfeilen i arkivets bevisdel.

To lovlige forkortelser (og de er lovlige fordi de er begrunnet, ikke fordi de er korte):

1. Symmetri: (mr)2r2(modm)(m-r)^2\equiv r^2\pmod m, så i rene kvadratoppgaver holder det å regne r=0,,m/2r=0,\dots,\lfloor m/2\rfloor — hvis du skriver at de øvrige er speilbilder.
2. Utelukkelse: er nn et primtall større enn mm, er r=0r=0 umulig, og du kan skrive «r=0r=0 er utelukket siden mnm\nmid n».

Tabellform er tillatt og ofte best. En tabell med kolonnene rr, uttrykket og resten er lettere å lese enn fem avsnitt — og lettere for deg å kontrollere.

Hvor teknikken ikke rekker: når påstanden knytter n+1n+1 til nn (summeformler, rekursjoner). Da er det induksjon, kap. 6.2.

Kvadrattall modulo 3, 4 og 8
Tre småfakta som er case-analyser du kan utlede på stedet på to linjer hver, og som brukes om og om igjen i sjanger I:

n20 eller 1(mod3),n20 eller 1(mod4),n21(mod8) (n odde).n^2\equiv 0\ \text{eller}\ 1\pmod 3,\qquad n^2\equiv 0\ \text{eller}\ 1\pmod 4,\qquad n^2\equiv 1\pmod 8\ (n\ \text{odde}).

Utledningene, ferdig ført:

Modulo 33: r=0r=0 gir 00; r=1r=1 gir 11; r=2r=2 gir 414\equiv 1. Tre tilfeller, restene {0,1}\{0,1\}.

Modulo 44: r=0r=0 gir 00; r=1r=1 gir 11; r=2r=2 gir 404\equiv 0; r=3r=3 gir 919\equiv 1. Fire tilfeller, restene {0,1}\{0,1\}.

Modulo 88 for odde nn: n=2k+1n=2k+1 gir n2=4k(k+1)+1n^2=4k(k+1)+1, og k(k+1)k(k+1) er et partall (to etterfølgende tall), så n2=8m+1n^2=8m+1. Ett tilfelle, resten 11.

Hva de brukes til: å felle likninger. Skal du vise at x23y2=2x^2-3y^2=2 er uløselig, er det den første. Skal du vise at x2+y2=4k+3x^2+y^2=4k+3 er uløselig, er det den andre (to kvadrater gir restene 0,1,20,1,2 modulo 44 — aldri 33). Skal du vise noe om odde kvadrater, er det den tredje.

Kortet er «utledes på stedet», ikke «må sitte utenat» — men gjenkjennelsen bør sitte: ser du et kvadrattall i en umulighetsoppgave, er restene modulo 33, 44 eller 88 det første du prøver.

Den beslektede systematikken: hvilke tall som er kvadratiske rester modulo et primtall, er selve temaet i kap. 4.1kap. 4.2. Her holder vi oss til de tre små modulene, som du kan regne ut i hodet.

✏️Eksamensnivå: 24 deler kvadratet av et primtall større enn 3, minus én

La pp være et primtall med p>3p>3. Vis at 24p2124\mid p^2-1.

Teknikkvalg. Påstanden gjelder alle primtall over 33, altså uendelig mange tall. Men 24=8324=8\cdot 3, og gcd(8,3)=1\gcd(8,3)=1 — så vi kan vise delelighet med 88 og med 33 hver for seg og sette dem sammen. Begge delene er case-analyser.

Steg 1: 8p218\mid p^2-1.

Siden pp er et primtall større enn 33, er pp odde (ellers ville 2p2\mid p). Fra eksempel 1 vet vi da at
8p21.8\mid p^2-1.

Utledningen, gjentatt kort: p=2k+1p=2k+1 gir p21=4k(k+1)p^2-1=4k(k+1), og k(k+1)k(k+1) er et partall siden det er to etterfølgende heltall. Altså p21=8mp^2-1=8m.

Steg 2: 3p213\mid p^2-1.

Ved divisjonsalgoritmen er pr(mod3)p\equiv r\pmod 3 med r{0,1,2}r\in\{0,1,2\}. Vi behandler alle tre:

Tilfelle r=0r=0: da er 3p3\mid p. Men pp er et primtall større enn 33, så den eneste divisoren over 11 er pp selv — og 3p3\ne p. Dette tilfellet er utelukket.

Tilfelle r=1r=1: p=3k+1p=3k+1 gir
p21=(3k+1)21=9k2+6k=3(3k2+2k),p^2-1=(3k+1)^2-1=9k^2+6k=3(3k^2+2k),
altså 3p213\mid p^2-1.

Tilfelle r=2r=2: p=3k+2p=3k+2 gir
p21=(3k+2)21=9k2+12k+3=3(3k2+4k+1),p^2-1=(3k+2)^2-1=9k^2+12k+3=3(3k^2+4k+1),
altså 3p213\mid p^2-1.

Alle tre tilfellene er dekket — ett utelukket, to regnet ut — og i de mulige tilfellene er 3p213\mid p^2-1.

Steg 3: sett sammen.

Vi har 8p218\mid p^2-1 og 3p213\mid p^2-1, og gcd(8,3)=1\gcd(8,3)=1. Da er 83=248\cdot 3=24 en divisor i p21p^2-1 — det er arketypen «relativt primiske \Rightarrow produktet deler», som føres komplett i kap. 6.3.

Argumentet i én linje, for fullstendighetens skyld: p21=8a=3bp^2-1=8a=3b. Da er 38a3\mid 8a, og siden gcd(3,8)=1\gcd(3,8)=1 gir Euklids lemma (kap. 1.1) at 3a3\mid a, altså a=3ca=3c og p21=24cp^2-1=24c.

Konklusjon. For hvert primtall p>3p>3 er
24p21.24\mid p^2-1.\qquad\blacksquare

Kontroll med tall.

ppp21p^2-1(p21)/24(p^2-1)/24
55242411
77484822
111112012055
131316816877
17172882881212

Hvorfor p>3p>3 er nødvendig: p=3p=3 gir p21=8p^2-1=8, og 24824\nmid 8. p=2p=2 gir 33, og 24324\nmid 3. Betingelsen i oppgaveteksten er ikke pynt — den er det som utelukker tilfellet r=0r=0 og sikrer at pp er odde. En besvarelse som ikke bruker den, har et hull.
Om føringen — de fire tingene som gir uttelling hver for seg:
1. Oppsplittingen i 88 og 33 er begrunnet med at de er relativt primiske. Uten den begrunnelsen er sammensettingen i steg 3 et sprang.
2. Case-analysen er uttømmende, og tilfellet r=0r=0 er utelukket med et argument — ikke bare utelatt.
3. Teoremet er navngitt der det bærer (Euklids lemma i steg 3).
4. Konklusjonen er en setning med kvantoren på plass («for hvert primtall p>3p>3»).

Merk den generelle strategien, som er verdt mer enn dette ene resultatet: for å vise delelighet med et sammensatt tall, splitt i relativt primiske faktorer og vis hver for seg. 24=8324=8\cdot 3, 30=23530=2\cdot 3\cdot 5, 12=4312=4\cdot 3. Det gjør case-analysen mye kortere enn en direkte analyse modulo 2424 ville vært — som ville krevd tjuefire tilfeller.

📝Oppgave 7

Vis at 4n2+24\nmid n^2+2 for alle heltall nn.

📝Oppgave 8

Vis at 6n3n6\mid n^3-n for alle heltall nn.

Før beviset på to måter:

a) Ved faktorisering pluss delelighet med 22 og 33 hver for seg.
b) Ved en uttømmende case-analyse modulo 66.

Løkke 5: Moteksempler, og å velge teknikk

~10 minutter.

Til slutt den motsatte oppgaven — å felle en påstand — og beslutningstabellen som knytter de fire teknikkene til det oppgaveteksten sier.

— naturlig pausepunkt —

Allpåstand, eksistenspåstand og moteksempel

To former, med helt ulike krav til hva som skal vises:

FormSannhetsbevis kreverFalskhetsbevis krever
«for alle nn: A(n)A(n)»et generelt argumentett moteksempel
«det finnes en nn: A(n)A(n)»ett eksempelet generelt argument

Merk asymmetrien, for den er hele grunnen til at bevis er nødvendig: en allpåstand kan felles med ett tall, men aldri bekreftes med tall alene. En eksistenspåstand er motsatt: den bekreftes med ett tall, men å felle den krever et argument som dekker alle.
Ordene som signaliserer allpåstand: «for alle», «for hvert», «alltid», «ethvert heltall nn» — og ofte ingenting i det hele tatt: «Vis at 3n3+2n3\mid n^3+2n» betyr «for alle heltall nn».
Ordene som signaliserer eksistenspåstand: «det finnes», «vis at det er mulig», «finn en …», «vis at minst ett …».

Blandingen du møter oftest i sjanger I: «det finnes uendelig mange primtall med egenskap AA». Det er en eksistenspåstand med uendelig mange vitner, og den bevises alltid ved motsigelse — anta at listen er endelig, og konstruér et nytt medlem. Se kap. 6.3.

Moteksempel — og hvordan du finner et. Et moteksempel til «for alle nn: A(n)A(n)» er én enkelt nn der A(n)A(n) er falsk. Ett er nok, og ett er alt du trenger å skrive.

Malen, ordrett:

«Påstanden er falsk. Ta n=n=\dots. Da er … , men … . Altså holder ikke påstanden for alle nn. \blacksquare»

Kravet: regn det ut. Et moteksempel som bare oppgis, er et sluttall uten metode. Skriv verdiene, og vis hvorfor påstanden brytes nettopp der.

Hvordan du leter etter et moteksempel:

1. Prøv de små tallene 00, 11, 22 og de negative — mange påstander glipper nettopp i randen.

2. Prøv tallene der påstandens ledd «møtes» — som n=41n=41 i n2+n+41n^2+n+41, der leddet 4141 blir en faktor.

3. Prøv tall med spesiell struktur — kvadrattall, primtall, primtallspotenser, 11.

Og motsatt: finner du ikke et moteksempel etter en rimelig innsats, er det et signal om at påstanden er sann og at du skal bytte til bevismodus. Fravær av moteksempler er ikke et bevis, men det er informasjon.
Merk formuleringen i oppgaveteksten. Står det «Avgjør om …», er begge utfall i spill, og du skal si hvilket. Står det «Vis at …», er påstanden sann, og du skal bevise den — leter du etter et moteksempel der, leter du forgjeves. Det er verdt tjue sekunders lesing før du starter.

Å velge bevisteknikk

Beslutningstabellen. Den er kort, og den dekker sjanger I og J i praksis:

Det oppgaven ser slik utTeknikkFørste setning du skriver
«hvis PPQQ», og PP er en likning eller delelighetdirekte«Anta at PP. Da finnes tt med …»
«hvis PPQQ», og ¬Q\neg Q er lettere å bruke enn PPkontrapositivt«Vi viser den kontrapositive: hvis ¬Q\neg Q, så ¬P\neg P
«det finnes ikke …», «\dots er irrasjonal», «uendelig mange …»motsigelse«Anta, for å komme til en motsigelse, at …»
«for alle heltall nn …» uten rekursjoncase-analyse modulo mm«Ved divisjonsalgoritmen er nr(modm)n\equiv r\pmod m …»
«for alle nn0n\ge n_0», formel eller rekursjoninduksjon (kap. 6.2)«Basissteg: P(n0)P(n_0) …»
«avgjør om …»let etter moteksempel først«Påstanden er falsk. Ta n=n=\dots»

Valget er ikke bindende. Kommer du i stampe med direkte, prøv kontrapositivt — det koster to minutter og du mister ingenting. Flere av arkivets oppgaver kan føres på to måter, og fasitpraksisen honorerer likeverdige metoder.
De to signalene som er mest pålitelige:
- «det finnes ikke» \Rightarrow motsigelse. Nesten uten unntak.
- «delelig med dd for alle nn» \Rightarrow case-analyse modulo dd (eller modulo faktorene i dd, hvis dd er sammensatt).
Og den ene vanen som gjelder uansett teknikk: skriv første setning i malen før du begynner å regne. Den setningen er egne poeng, og den strukturerer resten av arbeidet.

✏️Å felle en påstand: moteksempel og hva et moteksempel ikke gjør

Avgjør om påstanden er sann: «For alle heltall n0n\ge 0 er n2+n+41n^2+n+41 et primtall.»

Les oppgaveteksten. Det står «avgjør om», ikke «vis at». Begge utfall er altså i spill, og vi må si hvilket.

Steg 1: prøv noen verdier.

nnn2+n+41n^2+n+41primtall?
004141ja
114343ja
224747ja
557171ja
1010151151ja
2020461461ja
393916011601ja

Sju treff, og faktisk holder påstanden for alle nn fra 00 til 3939. Det er et sterkt inntrykk — og det er verdiløst som bevis.
Steg 2: se etter struktur. Leddet 4141 er en primtallsfaktor som venter på å bli felles. Setter vi n=41n=41, får vi
412+41+41=41(41+1+1)=4143,41^2+41+41=41(41+1+1)=41\cdot 43,
som åpenbart er sammensatt. Men vi kan gjøre det ett hakk tidligere: for n=40n=40 er
402+40+41=1600+40+41=1681.40^2+40+41=1600+40+41=1681.
Er 16811681 et primtall? 412=168141^2=1681. Altså
402+40+41=412=4141,40^2+40+41=41^2=41\cdot 41,
som er sammensatt.

Steg 3: konklusjon. Påstanden er falsk. Moteksempelet er n=40n=40: der er n2+n+41=1681=412n^2+n+41=1681=41^2, som har divisoren 4141 og derfor ikke er et primtall. \blacksquare

Hva de førti bekreftelsene var verdt. Ingenting, som bevis. Påstanden «for alle nn» handler om uendelig mange tall, og førti er ikke uendelig mange. Ett moteksempel feller en allpåstand; ingen endelig mengde eksempler bekrefter den.
Den relaterte sanne påstanden, som viser hvor fint skillet er: for 0n390\le n\le 39 er n2+n+41n^2+n+41 et primtall. Det er en påstand om førti tall, og den kan bevises ved å regne ut alle førti — en uttømmende case-analyse med førti tilfeller. Sant, men uinteressant, og ikke det oppgaven spurte om.
Om føringen. To ting bærer besvarelsen:

- Moteksempelet er regnet ut, ikke bare oppgitt: 1681=4121681=41^2 står der, med faktoriseringen synlig.

- Konklusjonen er en setning som sier at påstanden er falsk. Et tall alene er ikke et svar.
Merk hvorfor n=40n=40 og n=41n=41 begge virker, og hvorfor det ikke er tilfeldig: n2+n+41n^2+n+41 er delelig med 4141 nøyaktig når n2+n0(mod41)n^2+n\equiv 0\pmod{41}, altså når 41n(n+1)41\mid n(n+1) — altså når n0n\equiv 0 eller n40(mod41)n\equiv 40\pmod{41}. Ved Euklids lemma er det de eneste mulighetene. Det er en case-analyse som forklarer moteksempelet i stedet for bare å oppgi det, og den typen innsikt er det som skiller et godt svar fra et riktig svar.

📝Oppgave 9

Avgjør om påstandene er sanne. Bevis dem som er sanne, og gi et moteksempel til dem som er falske.

a) For alle heltall nn er n2+n+1n^2+n+1 et odde tall.
b) For alle heltall n1n\ge 1 er 2n12^n-1 et primtall.
c) For alle primtall pp er 2p12^p-1 et primtall.

📝Oppgave 10

La pp være et primtall med p>3p>3. Vis at p1p\equiv 1 eller p5(mod6)p\equiv 5\pmod 6.

Bruk deretter dette til å vise at p21(mod12)p^2\equiv 1\pmod{12} for alle primtall p>3p>3.

Begrepsbank

Dette er flashcard-stoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget på 55 minutter gjelder kjernestoffet over.

Under kode D er banken eksamensverktøyet, ikke pynt. Det finnes ingen mal å slå opp i 24. november, og bevismalene er nettopp det som må komme ferdig ut av hodet når du leser oppgaven. Merk at kortene her er former, ikke fakta: de pugges ved å brukes. Å skrive tre case-analyser med lukket bok er mer verdt enn tre gjennomlesninger.

Kort: de fire malene, og valget mellom dem
Direkte. «Anta at PP. [Oversett til likninger, regn.] Altså QQ. \blacksquare»

Kontrapositivt. «Vi viser den kontrapositive: hvis ¬Q\neg Q, så ¬P\neg P. Anta ¬Q\neg Q. [Regn.] Altså ¬P\neg P. Dermed er den opprinnelige påstanden bevist. \blacksquare»

Motsigelse. «Anta, for å komme til en motsigelse, at ¬Q\neg Q. [Regn.] Men da er AA og ikke-AA samtidig — motsigelse. Altså QQ. \blacksquare»

Case-analyse. «Ved divisjonsalgoritmen er nr(modm)n\equiv r\pmod m med r{0,,m1}r\in\{0,\dots,m-1\}. Tilfelle r=0r=0: … [alle mm] … Alle tilfeller er dekket. \blacksquare»

Alle fire må sitte utenat, og det er de fire første setningene som er det viktige — resten er regning.

Selvtest: dekk til kortet og skriv de fire åpningssetningene. Klarer du det, har du strukturen i alle bevisoppgavene i faget.

Merk fellestrekket: hver mal starter med et antakelse-ord («anta», «vi viser», «ved divisjonsalgoritmen») og ender med en konklusjonssetning. Det er de to endene som gir uttelling for struktur.

Valget mellom dem — les oppgaveteksten og se etter signalordene:

Ser du …Velg
«hvis … så …» med en likning i hypotesendirekte
konklusjon som er lett å negere (dnd\mid n, «odde»)kontrapositivt
«det finnes ikke», «irrasjonal», «uendelig mange»motsigelse
«for alle heltall nn», delelighet med et lite tallcase-analyse modulo dd
«for alle nn0n\ge n_0», sumformel, rekursjoninduksjon (kap. 6.2)
«avgjør om», «er det sant at»let etter moteksempel først

Er dd sammensatt, splitt. Skal du vise 1212\mid \dots, vis 44\mid\dots og 33\mid\dots hver for seg — fire pluss tre tilfeller i stedet for tolv.
Kommer du i stampe: bytt teknikk. Direkte og kontrapositivt koster begge to minutter å prøve, og du mister ingenting på å ha prøvd den andre først.
Og les hva som spørres. «Vis at» betyr at påstanden er sann. «Avgjør om» betyr at den kan være falsk. Å lete etter et moteksempel til en sann påstand er den dyreste måten å bruke eksamenstid på.
Kort: fra definisjonen
ab    b=at for et helt tall t.a\mid b\iff b=at\ \text{for et helt tall }t.

Malen må sitte utenat:

1. Oversett hver gitt delelighet til en likning, med ulike bokstaver.
2. Regn frem til uttrykket du skal vise noe om.
3. Faktoriser ut tallet som skal dele.
4. Konkludér: «altså er =a(helt tall)\dots=a\cdot(\text{helt tall}), så aa\mid\dots».

Kontroll før du setter punktum: er parentesinnholdet virkelig et helt tall? Står det en brøk der, mangler du et argument.

Regnereglene du får gratis (kap. 1.1): aba\mid b og aca\mid c gir a(bx+cy)a\mid(bx+cy) for alle hele x,yx,y; og aba\mid b, bcb\mid c gir aca\mid c. Begge er direkte bevis du kan føre på to linjer, og begge er verdt å navngi når du bruker dem.

Den motsatte oversettelsen, som brukes i kontrapositive bevis: dnd\nmid n betyr n=dk+rn=dk+r med 1rd11\le r\le d-1 — altså d1d-1 konkrete tilfeller å regne på.

Kort: hva «uttømmende» betyr

En case-analyse modulo mm er uttømmende når hver av de mm restene 0,1,,m10,1,\dots,m-1 er behandlet — eller når det står skrevet hvorfor noen ikke trenger behandling.

Tre lovlige måter å slippe unna en rad:

1. Utelukkelse: «r=0r=0 er umulig, siden pp er et primtall større enn mm
2. Symmetri: «rr og mrm-r gir samme kvadrat, siden (mr)2r2(modm)(m-r)^2\equiv r^2\pmod m
3. Sammenslåing: «for r{1,5}r\in\{1,5\} er p21p^2\equiv 1», hvis regningen faktisk er identisk — og da skal begge tallene stå.

Ulovlig: «og tilfellene r=3,4,5r=3,4,5 går på samme måte.» Det er ikke en begrunnelse, det er en utsettelse.

Kontrollen, fem sekunder: tell radene i tabellen din. Færre enn mm? Da skal det stå en setning for hver manglende rad.

Og et praktisk råd: bruk tabellform. Kolonnene rr, uttrykket, resten. Da ser både du og den som retter, med ett blikk om alle radene er der — og du unngår den vanligste versjonen av feilen, som er å glemme en rad midt i et løpende avsnitt.

Kort: kvadrattall modulo 3, 4 og 8, og paritet
n20,1(mod3)n20,1(mod4)n21(mod8) (n odde)n^2\equiv 0,1\pmod 3\qquad n^2\equiv 0,1\pmod 4\qquad n^2\equiv 1\pmod 8\ (n\ \text{odde})

Alle tre utledes på stedet, hver på to linjer:

- mod 33: r=0,1,2r=0,1,2 gir 0,1,410,1,4\equiv 1.
- mod 44: r=0,1,2,3r=0,1,2,3 gir 0,1,40,910,1,4\equiv 0,9\equiv 1.
- mod 88, odde nn: n=2k+1n=2k+1 gir n2=4k(k+1)+1n^2=4k(k+1)+1, og k(k+1)k(k+1) er partall.

Hva de feller. Umulighetsoppgaver, på to linjer:

LikningModulusHvorfor den er uløselig
x23y2=2x^2-3y^2=233krever x22x^2\equiv 2
x2+y2=4k+3x^2+y^2=4k+344to kvadrater gir rest 0,1,20,1,2
x28y2=3x^2-8y^2=388krever x23x^2\equiv 3

Konsekvensen som brukes i kap. 7.2: to odde kvadrater gir 1+1=21+1=2 modulo 44, som ikke er et kvadrat modulo 44. Derfor kan ikke begge katetene i en primitiv pytagoreisk trippel være odde.
Merk at kortet er «utledes på stedet», ikke «må sitte utenat» — men gjenkjennelsen bør sitte: ser du et kvadrat i en umulighetsoppgave, sjekk restene modulo 33, 44 og 88 først.
Paritetsargumentet — case-analyse med m=2m=2, som er så vanlig at det har eget navn.
Formene: nn er partall n=2k\Rightarrow n=2k; nn er odde n=2k+1\Rightarrow n=2k+1. To tilfeller, alltid.

De fire småresultatene du bruker hele tiden:

- Blant to etterfølgende heltall er ett et partall. Derfor er n(n+1)n(n+1) alltid delelig med 22.

- Blant tre etterfølgende heltall er minst ett et partall og nøyaktig ett delelig med 33. Derfor er (n1)n(n+1)(n-1)n(n+1) delelig med 66.

- Odde ganger odde er odde; partall ganger hva som helst er partall.

- Summen av to tall har samme paritet som differansen, siden (a+b)(ab)=2b(a+b)-(a-b)=2b.

Der pariteten avgjør en hel oppgave: i kap. 7.2 er kravet «ss og tt har ulik paritet» én av de tre betingelsene i den pytagoreiske parametriseringen, og den er nettopp et paritetsargument.
Vanlig feil: å behandle «nn er odde» som ett tilfelle og glemme partallstilfellet fordi det «er trivielt». Skriv det. Én linje.
Og merk at paritet er case-analyse modulo 22 — ikke en egen teknikk. Alt som gjelder uttømmende case-analyse, gjelder her.

Kort: teoremnavnene du skal bære

Instruksen på hvert eksamenssett er at alle svar skal begrunnes, og i bevisdelen er navnet på resultatet en del av begrunnelsen. Disse er de som bærer argumenter i sjanger I:

NavnHva det sierHvor det står
divisjonsalgoritmenn=qm+rn=qm+r, 0r<m0\le r<m, entydigkap. 1.1
Euklids lemmapp primtall, pabpap\mid ab\Rightarrow p\mid a eller pbp\mid bkap. 1.1
aritmetikkens fundamentalteorementydig primtallsfaktoriseringkap. 1.1
Bézouts identitetgcd(a,b)=ax+by\gcd(a,b)=ax+bykap. 1.2
Fermats lille teoremapa(modp)a^p\equiv a\pmod pkap. 2.2

Slik skrives det: «ved Euklids lemma er 3n3\mid n», «etter aritmetikkens fundamentalteorem er faktoriseringen entydig», «ved divisjonsalgoritmen er n=3k+rn=3k+r».
Et argument uten teoremnavn der teoremet bærer det, er en byggefeil — og den koster selv når matematikken er riktig, fordi den som retter ikke kan se om du kjenner resultatet eller gjettet.
Merk hvor ofte divisjonsalgoritmen skal navngis: hver gang du starter en case-analyse. Det er den setningen som gjør listen av rester komplett, og den er billig å skrive.

Kort: «hvis og bare hvis» i to retninger

Ser du ordene «hvis og bare hvis», «nøyaktig når», «ekvivalent med» eller symbolet     \iff, skal to implikasjoner stå.

Oppsettet som gjør det synlig:

«Retning \Rightarrow: anta PP … altså QQ. ✓
Retning \Leftarrow: anta QQ … altså PP. ✓
Begge retninger er vist, så P    QP\iff Q. \blacksquare»

Alternativet: en ekvivalenskjede. P    A    B    QP\iff A\iff B\iff Q, der hvert ledd er en ekvivalens. Det er kortere, men farligere: er ett av leddene bare en implikasjon, faller hele kjeden. Skriv     \iff mellom leddene bare når du mener det.

De to retningene har ofte ulik teknikk. Typisk går den ene direkte og den andre kontrapositivt — som i oppgave 4, der «partall 4n2\Rightarrow 4\mid n^2» går direkte og «4n24\mid n^2\Rightarrow partall» går kontrapositivt. Det er normalt, ikke et tegn på at du har gjort noe galt.

Kontrollspørsmålet før du setter punktum: står ordet «anta» to ganger i beviset? Hvis ikke, har du sannsynligvis bare én retning.

Kort: «uendelig mange»-malen

Påstander av formen «det finnes uendelig mange primtall med egenskap AA» bevises alltid ved motsigelse, og malen er fast:

1. Anta at det bare finnes endelig mange, og gi dem navn: p1,p2,,pkp_1,p_2,\dots,p_k.
2. Konstruér et nytt tall NN av dem — typisk et produkt pluss eller minus 11.
3. Vis at NN har en primdivisor qq med egenskap AA (her kommer case-analysen inn).
4. Vis at qq ikke er i listen, fordi qNq\mid N og qq\mid produktet ville gitt q1q\mid 1.
5. Konkludér: listen var ikke komplett — motsigelse.

Malen må sitte utenat. Den brukes til «uendelig mange primtall» (kap. 1.1), «uendelig mange primtall 2(mod3)\equiv 2\pmod 3» og «3(mod4)\equiv 3\pmod 4» (kap. 6.3).

Steg 2 er der oppgaven avgjøres, og valget av NN styres av hvilken rest du vil at NN skal ha. Vil du ha N2(mod3)N\equiv 2\pmod 3, tar du N=3p1pk1N=3p_1\cdots p_k-1.

Steg 4 er den setningen som glemmes oftest. Skriv den: «var qq en av pip_i-ene, ville qq delt både produktet og NN, altså q1q\mid 1 — umulig.»

Kort: oversettelsene du gjør uten å tenke

Bevisarbeid er i stor grad oversettelse. Disse går fra ord til likning, og de skal gå automatisk:

OrdLikning
«aa deler bb»b=atb=at, tt helt
«aa deler ikke bb»b=at+rb=at+r, 1ra11\le r\le a-1
«nn er et partall»n=2kn=2k
«nn er odde»n=2k+1n=2k+1
«nn er et kvadrattall»n=m2n=m^2
«pp er et primtall»p>1p>1, og de eneste positive divisorene er 11 og pp
«aa og bb er relativt primiske»gcd(a,b)=1\gcd(a,b)=1, altså ax+by=1ax+by=1 for noen x,yx,y (Bézout)
«nn er sammensatt»n=abn=ab med 1<a,b<n1<a,b<n
«ab(modm)a\equiv b\pmod m»ab=mta-b=mt, altså mabm\mid a-b

Den nederste raden er den mest brukte av dem alle: kongruens er en delelighetspåstand. Står du fast i et kongruensbevis, oversett til delelighet og arbeid derfra.
Og merk raden om relativt primiske. «gcd(a,b)=1\gcd(a,b)=1» kan brukes på tre måter — via Bézout (ax+by=1ax+by=1), via Euklids lemma, eller via faktoriseringene. Hvilken som er best, avgjøres av oppgaven; alle tre er fullgode (kap. 6.3).

Kort: skriveraden, og de tre ugyldige argumentformene

Tre former som ser ut som bevis og ikke er det. De er verdt å kjenne igjen i sitt eget arbeid.

1. Sirkelbevis: å bruke det du skal vise. Å starte med påstanden, regne på begge sider og ende på «0=00=0» beviser ingenting — med mindre hvert steg er en ekvivalens og du sier det. Den trygge formen: start i den ene enden og regn til den andre, uten å røre påstanden.

2. Å bevise omvendingen. Behandlet i løkke 2. QPQ\Rightarrow P er ikke PQP\Rightarrow Q.

3. Å bevise en allpåstand med eksempler. Behandlet i kapitlets åpning. Førti bekreftelser er null bevis.

Selvtesten som avdekker alle tre, og som tar tjue sekunder: les beviset ditt baklengs og spør for hvert steg «hva rettferdiggjør dette?». Er svaret «det jeg skal vise», er det sirkelbevis. Er svaret «jeg prøvde noen tall», er det eksempelbevis.

En fjerde, mildere variant: å hoppe over et steg fordi det er «åpenbart». Det er ikke ugyldig, men det er dyrt — «k(k+1)k(k+1) er åpenbart et partall» koster fire ord mindre enn «kk og k+1k+1 er etterfølgende, så ett av dem er et partall», og det siste er det som gir uttelling.

Skriveraden — sjekklista for føringen, uavhengig av teknikk. Hvert punkt er egne poeng.

- ☐ Teknikken er navngitt i første setning («vi viser den kontrapositive», «anta, for å komme til en motsigelse»).
- ☐ Antakelsen er skrevet ut, ikke bare underforstått.
- ☐ Hver delelighet er oversatt til en likning med egen bokstav.
- ☐ Teoremene er navngitt der de bærer argumentet.
- ☐ Case-analysen er uttømmende, eller utelukkelsene er begrunnet.
- ☐ Hypotesen er brukt, og du har pekt på hvor (særlig i induksjon, kap. 6.2).
- ☐ Motsigelsen er navngitt — hvilke to utsagn er uforenlige?
- ☐ Konklusjonen er en setning med kvantoren på plass, og \blacksquare til slutt.

Åtte punkt. De tar til sammen under ett minutt å kontrollere, og de er nøyaktig det som skiller en full besvarelse fra en halv i denne sjangeren.

Merk at ingen av dem handler om regning. I bevisdelen er det formen som gir uttelling — det er den best belagte metaregelen i faget, og den er grunnen til at Del 6 finnes som egen del.

Kort: tidsbudsjettet for en bevisoppgave

Eksamen er 4 timer på rundt ti likt vektede delpunkt, altså ~24 minutter per delpunkt.

ArbeidTid
Lese oppgaven og velge teknikk~2 min
Skrive malens første setning og oversette antakelsene~2 min
Regningen (case-analyse, algebra)~6–10 min
Konklusjonssetning og opprydding~2 min
Kontroll med to–tre tallverdier~2 min

Til sammen 14–18 minutter for et rent bevisdelpunkt. Er oppgaven todelt (lemma i a, anvend i b), regn med hele budsjettet på ~24 minutter for begge.
Hvor tiden går galt: i letingen etter riktig teknikk. Bruk tabellen i «velg teknikk»-kortet — tjue sekunder der sparer fem minutters famling.
Hva du IKKE skal bruke tid på: å prøve mange tallverdier før du starter. To verdier er nok til å forstå påstanden; flere er tidsbruk uten uttelling. Unntaket er «avgjør om»-oppgaver, der du faktisk leter etter et moteksempel.
Realistisk forventning: en bevisoppgave er det delpunktet der struktur alene henter mye. Selv om du ikke kommer helt frem, gir riktig mal med riktig antakelse og en påbegynt case-analyse uttelling — mens et riktig svar uten struktur gir lite.

Kort: selvdiagnose for bevisteknikk

Sitter kapitlet? Dekk til boka, sett tre minutter, og svar:

- ☐ Hva er de fire åpningssetningene i de fire malene?
- ☐ Hva betyr aba\mid b, skrevet som en likning?
- ☐ Hva er den kontrapositive til «hvis 3n23\mid n^2, så 3n3\mid n»?
- ☐ Hva er forskjellen på kontrapositiv og omvending?
- ☐ Hvor mange tilfeller har en case-analyse modulo mm, og hvorfor?
- ☐ Hvilke rester kan et kvadrattall ha modulo 33? Modulo 44?
- ☐ Hva kreves for å bevise «hvis og bare hvis»?
- ☐ Hvorfor er førti bekreftelser ikke et bevis?

Åtte spørsmål. Det er hele kapitlet.

Deretter, og det er den viktigste delen: ta tre av oppgavene over på nytt med lukket bok, og se om malens første setning kommer av seg selv. Gjør den det, sitter kapitlet.

Hvis noe glapp: punkt 1 og punkt 5 er de to som gir uttelling i seg selv på eksamen. Prioritér dem.

Repetisjonsoppgaver
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.