Tilbake
1.4

1.4 Lineære kongruenser (ax ≡ b mod m)

Kongruensspråket og lineær kongruens ax≡b (mod m): løsbarhet (gcd|b), antall inkongruente løsninger, forkorting, og modulær invers via Euklid — broen mellom diofant, CRT og RSA.

55 min
8 oppgaver
Lineære kongruenser (ax ≡ b mod m)
Din fremgang i kapitlet
0 / 8 oppgaver

Forkunnskaper

Fra boka: kap. 1.2 (Euklids algoritme og Bézout) og kap. 1.3 (løsbarhet og hele løsningsmengden).

Sist du var her. De tre resultatene dette kapitlet hviler på, ferdig oppfrisket:

Bézouts identitet (kap. 1.2). Det finnes hele tall x,yx,y med
gcd(a,b)=ax+by.\gcd(a,b)=ax+by.
Dette er hele metoden for å finne modulær invers: er gcd(a,m)=1\gcd(a,m)=1, gir Bézout ax+my=1ax+my=1, og lest modulo mm står det ax1(modm)ax\equiv 1\pmod m.

Løsbarhetskriteriet (kap. 1.3). Likningen ax+by=cax+by=c har heltallsløsninger nøyaktig når gcd(a,b)c\gcd(a,b)\mid c. Det er samme kriterium vi møter her, i ny språkdrakt.

Divisjonsalgoritmen (kap. 1.1). a=qb+ra=qb+r med 0r<b0\le r<b, og resten er entydig. Det er entydigheten som gjør at «resten ved divisjon med mm» er et veldefinert begrep — og dermed at restklasser finnes.

Fra videregående: ingenting påkrevd.

Klokka som glemmer alt over tolv

Det er 1010 om morgenen. Hva er klokka om 77 timer? Ikke 1717 — hvis du bruker en analog klokke, står viseren på 55.

Klokka regner modulo 12: den bryr seg bare om resten ved divisjon med 1212, og kaster alt annet. Og det virker: 10+7=1710+7=17, og 17=112+517=1\cdot 12+5, altså resten 55.

Det er hele ideen i kongruensregning. Vi bestemmer oss for én modulus mm, og erklærer at to tall er «like» dersom de gir samme rest ved divisjon med mm. Da blir uendelig mange tall slått sammen til mm grupper, og regningen blir dramatisk enklere — for i stedet for å arbeide med 74027^{402}, arbeider vi med et tall mellom 00 og 9999.

Hverdagen er full av slik regning. Ukedager er modulo 77: er det tirsdag i dag, er det tirsdag igjen om 700700 dager, fordi 700=1007700=100\cdot 7. Månedene er modulo 1212. Vinkelmål er modulo 360360. Og siste siffer i et tall er tallet modulo 1010 — som er grunnen til at du umiddelbart ser at 12345678912\,345\cdot 6\,789 ender på 55, uten å regne ut produktet.

Kapitlets oppgave er så å løse likninger i dette systemet: gitt aa, bb og mm, hvilke xx oppfyller
axb(modm)?ax\equiv b\pmod m?
Svaret er nesten det samme som i kap. 1.3 — det er den samme likningen — men det telles på en ny måte, og det er tellingen som er den nye ferdigheten.

Tidsanslag for kapitlet: ~55 minutter lesetid, fordelt på seks løkker à 7–11 minutter. Regner du med penn, legg til omtrent halvparten.

Løkke 1: Kongruens og regnereglene

~10 minutter.

Først språket. Definisjonen er kort, og de fire regnereglene er så nær vanlig algebra at du nesten kan glemme at du er i et annet system — bortsett fra på ett punkt, som er nøyaktig der feilene skjer.

Kongruens
To hele tall aa og bb er kongruente modulo mm dersom de gir samme rest ved divisjon med det positive tallet mm. Vi skriver

ab(modm).a\equiv b\pmod m.

Tre likeverdige måter å si det samme — og du bør kunne veksle fritt mellom dem, for de brukes til ulike ting:

1. Samme rest: aa og bb gir samme rest ved divisjon med mm. (Dette er intuisjonen.)
2. Differansen er delelig: m(ab)m\mid(a-b). (Dette er formen du bruker i bevis.)
3. Det finnes en kk: a=b+kma=b+km for et helt tall kk. (Dette er formen du regner med.)

Tallet mm heter modulusen. Merk at (modm)\pmod m hører til hele utsagnet, ikke bare til høyresiden.

Notasjonen er viktig: ab(modm)a\equiv b\pmod m med \equiv og \pmod. Skriv ikke a=b(modm)a=b\pmod m — kongruens er ikke likhet, og forskjellen er hele poenget. Og skriv ikke «mod» som ren tekst inne i en formel.

Eksempler: 175(mod12)17\equiv 5\pmod{12} (klokka), 373(mod10)-37\equiv 3\pmod{10} (se resten for negative tall i kap. 1.1), og a0(modm)a\equiv 0\pmod m betyr nøyaktig at mam\mid a.

Regnereglene for kongruenser
Anta ab(modm)a\equiv b\pmod m og ce(modm)c\equiv e\pmod m. Da gjelder:

1. Addisjon: a+cb+e(modm)a+c\equiv b+e\pmod m
2. Subtraksjon: acbe(modm)a-c\equiv b-e\pmod m
3. Multiplikasjon: acbe(modm)ac\equiv be\pmod m
4. Potens: anbn(modm)a^n\equiv b^n\pmod m for hvert n1n\ge 1

Alle fire må sitte utenat, og de er grunnen til at kongruensregning er praktisk: du kan redusere underveis, når som helst, og aldri arbeide med store tall.

Bevisidéen, som utledes på stedet i én linje: skriv a=b+kma=b+km og c=e+lmc=e+lm. For multiplikasjon:
ac=(b+km)(e+lm)=be+m(bl+ke+klm),ac=(b+km)(e+lm)=be+m(bl+ke+klm),
altså acbeac-be er delelig med mm. Regel 4 følger av regel 3 ved gjentakelse (formelt: ved induksjon, som i kap. 6.2).

Praktisk kraft, et eksempel: hva er 372mod1037^2\bmod 10? I stedet for 372=136937^2=1369 reduserer vi først: 377(mod10)37\equiv 7\pmod{10}, så 37272=499(mod10)37^2\equiv 7^2=49\equiv 9\pmod{10}. Under kode D er dette forskjellen mellom regnbart og ikke regnbart, og det er metoden som skaleres opp til 74027^{402} i kap. 2.1.

Merk hva som IKKE står på listen: divisjon. Se neste kort — det er der hele faget skiller seg fra vanlig algebra.

✏️Redusér underveis

Finn resten når a) 435843\cdot 58 deles på 77, og b) 23423^4 deles på 1111.

Poenget i begge deler: reduser hver faktor før du multipliserer. Regnereglene tillater det, og det holder tallene små — som er nødvendig under kode D, der du bare har en enkel kalkulator.

a) Vi reduserer hver faktor modulo 77:
43=67+1,sa˚431(mod7),43=6\cdot 7+1,\qquad\text{så}\qquad 43\equiv 1\pmod 7,
58=87+2,sa˚582(mod7).58=8\cdot 7+2,\qquad\text{så}\qquad 58\equiv 2\pmod 7.

Etter multiplikasjonsregelen er da
435812=2(mod7).43\cdot 58\equiv 1\cdot 2=2\pmod 7.

Kontroll: 4358=249443\cdot 58=2494, og 2494=3567+22494=356\cdot 7+2. Resten er 22 ✓.

Merk hvor lite arbeid det var: to divisjoner med ensifrede rester, i stedet for én firesifret multiplikasjon fulgt av en divisjon.

b) Først reduserer vi grunntallet:
23=211+1,sa˚231(mod11).23=2\cdot 11+1,\qquad\text{så}\qquad 23\equiv 1\pmod{11}.

Etter potensregelen er da
23414=1(mod11).23^4\equiv 1^4=1\pmod{11}.

Kontroll: 234=27984123^4=279\,841. Og 279841=2544011+1279\,841=25\,440\cdot 11+1. Resten er 11 ✓.

Her ble det spesielt billig, fordi grunntallet reduserte til 11. Men prinsippet er det samme uansett: hadde grunntallet redusert til 33, ville vi regnet 34=814(mod11)3^4=81\equiv 4\pmod{11} — også bare hoderegning. Metoden generaliseres til vilkårlig store eksponenter med kvadrer-og-multipliser i kap. 2.1.

Sluttsvar: a) resten er 22. b) resten er 11.

📝Oppgave 1

Finn resten ved å redusere underveis. Vis mellomstegene.

a) 587158\cdot 71 delt på 99
b) 34334^3 delt på 1111
c) 2102^{10} delt på 77

Løkke 2: Restklasser

~7 minutter.

Én kort løkke om hvordan man skal tenke på kongruens. Begrepet restklasse er det som gjør at spørsmålet «hvor mange løsninger?» får et endelig svar — og det er nettopp der sjanger B skiller seg fra sjanger A.

— naturlig pausepunkt —

Restklasse
Mengden av alle hele tall som er kongruente med et gitt tall aa modulo mm:

[a]={a+km:kZ}={,a2m, am, a, a+m, a+2m,}.[a]=\{a+km: k\in\mathbb{Z}\}=\{\dots,a-2m,\ a-m,\ a,\ a+m,\ a+2m,\dots\}.

Klarspråk: en restklasse er «alle tall som gir samme rest». Modulo 55 er [2]={,8,3,2,7,12,17,}[2]=\{\dots,-8,-3,2,7,12,17,\dots\} — alle tall som gir rest 22.

Det avgjørende faktumet: det finnes nøyaktig mm restklasser modulo mm, nemlig [0],[1],,[m1][0],[1],\dots,[m-1]. Grunnen er divisjonsalgoritmen fra kap. 1.1: hvert tall har nøyaktig én rest rr med 0r<m0\le r<m, så hvert tall ligger i nøyaktig én klasse.

Hvorfor det betyr noe her: når vi spør hvor mange løsninger axb(modm)ax\equiv b\pmod m har, mener vi hvor mange restklasser som løser den. Det er et endelig spørsmål, og svaret er et tall mellom 00 og mm. Ser vi på enkelttall i stedet, er svaret alltid «uendelig mange eller ingen» — som i kap. 1.3.

Notasjonen [a][a] brukes når vi vil understreke at vi snakker om hele klassen. I praktisk regning skriver vi bare x9(mod116)x\equiv 9\pmod{116}, og mener klassen.

Inkongruente løsninger
To løsninger x1x_1 og x2x_2 kalles inkongruente modulo mm dersom de ligger i forskjellige restklasser, altså x1≢x2(modm)x_1\not\equiv x_2\pmod m.

Dette er måten løsninger telles i sjanger B, og formuleringen «oppgi alle inkongruente løsninger» er standard i oppgavetekstene.

Hvorfor det er den riktige tellingen: løsningene 99 og 125125 av 84x60(mod116)84x\equiv 60\pmod{116} er ikke to forskjellige svar — 125=9+116125=9+116, så de er samme restklasse, samme informasjon. Skulle vi teller enkelttall, ville vi telt uendelig mange kopier av samme svar.

Konvensjonen for hvordan du oppgir dem: velg representantene i intervallet 0x<m0\le x<m. For 84x60(mod116)84x\equiv 60\pmod{116} er svaret
x9, 38, 67, 96(mod116)x\equiv 9,\ 38,\ 67,\ 96\pmod{116}
— fire tall, alle mellom 00 og 115115, alle i forskjellige klasser.

Kontrollen at du har talt riktig: antallet skal være d=gcd(a,m)d=\gcd(a,m), og de skal ligge m/dm/d fra hverandre. Her: d=4d=4, og 389=29=116/438-9=29=116/4 ✓.

Å splitte modulusen
En regel som brukes hele tiden fra Del 2 og utover:

ab(modmn)    ab(modm)  og  ab(modn),na˚gcd(m,n)=1.a\equiv b\pmod{mn}\iff a\equiv b\pmod m\ \text{ og }\ a\equiv b\pmod n,\qquad\text{når }\gcd(m,n)=1.

Retningen «venstre mot høyre» er lett: deler mnmn differansen aba-b, gjør mm og nn det også.

Retningen tilbake krever gcd(m,n)=1\gcd(m,n)=1, og den følger av resultatet i kap. 1.1, oppgave 10: er mkm\mid k og nkn\mid k med gcd(m,n)=1\gcd(m,n)=1, så mnkmn\mid k. Sett k=abk=a-b.

Kravet er ikke til å hoppe over. Uten det er påstanden gal: 120(mod4)12\equiv 0\pmod 4 og 120(mod6)12\equiv 0\pmod 6, men 12≢0(mod24)12\not\equiv 0\pmod{24}. Her er gcd(4,6)=21\gcd(4,6)=2\ne 1.

Hvor den brukes: dette er teoretisk grunnlag for det kinesiske restteoremet (kap. 2.4, 12 av 15 sett), og det er grepet som «rydder» et system der modulene ikke er parvis relativt primiske. Det er også hvordan du splitter en beregning modulo 100100 i én modulo 44 og én modulo 2525 — en standardteknikk i sjanger E.

Løkke 3: Løsbarhet og antall løsninger

~11 minutter.

Nå til hovedresultatet. Legg merke til at det inneholder to påstander, og at fasitene i arkivet krever at begge kommenteres før du løser: om den er løsbar, og hvor mange løsninger den har.

📜Lineær kongruens: løsbarhet og antall
La d=gcd(a,m)d=\gcd(a,m). Kongruensen

axb(modm)ax\equiv b\pmod m

har løsninger hvis og bare hvis dbd\mid b. Har den løsninger, har den nøyaktig dd inkongruente løsninger modulo mm, og de ligger m/dm/d fra hverandre:

x0,x0+md,x0+2md,,x0+(d1)md.x_0,\quad x_0+\frac md,\quad x_0+2\cdot\frac md,\quad\dots,\quad x_0+(d-1)\cdot\frac md.

Bevis.

Løsbarheten. Per definisjon betyr axb(modm)ax\equiv b\pmod m at m(axb)m\mid(ax-b), altså at det finnes en yy med axb=myax-b=my, altså
axmy=b.ax-my=b.
Dette er en lineær diofantisk likning i xx og yy. Etter løsbarhetskriteriet i kap. 1.3 er den løsbar nøyaktig når gcd(a,m)b\gcd(a,-m)\mid b — og gcd(a,m)=gcd(a,m)=d\gcd(a,-m)=\gcd(a,m)=d. Altså: løsbar nøyaktig når dbd\mid b.

Antallet. Fra kap. 1.3 er hele løsningsmengden i xx gitt ved
x=x0+mdt=x0mdt,tZ.x=x_0+\frac{-m}{d}\,t=x_0-\frac md\,t,\qquad t\in\mathbb{Z}.
Alle disse er løsninger. Spørsmålet er hvor mange restklasser modulo mm de utgjør. To av dem, for t1t_1 og t2t_2, er kongruente modulo mm nøyaktig når
md(t1t2)0(modm),\frac md(t_1-t_2)\equiv 0\pmod m,
altså når mmd(t1t2)\displaystyle m\mid\frac md(t_1-t_2), altså når d(t1t2)d\mid(t_1-t_2). Så tt og t+dt+d gir samme restklasse, mens t=0,1,,d1t=0,1,\dots,d-1 gir dd forskjellige. \blacksquare

Begge påstandene må sitte utenat. Antallet er dd, ikke 11 — og det er den best belagte feilen i denne sjangeren: å finne én løsning og stoppe der.

Merk spesialtilfellet d=1d=1. Da er kongruensen løsbar for hver bb, og har nøyaktig én løsning. Det er det tilfellet som svarer til at aa har en invers modulo mm — se løkke 5.

Løsbarhetskriteriet for kongruenser
Kongruensen axb(modm)ax\equiv b\pmod m er løsbar nøyaktig når

db,der d=gcd(a,m).d\mid b,\qquad\text{der }d=\gcd(a,m).

Kriteriet må sitte utenat, og det skal kommenteres i besvarelsen — ikke bare brukes. Fasitene i arkivet skriver det ut som en setning, sammen med antallet: «Siden d=4d=4 deler b=60b=60, er kongruensen løsbar, og den har 44 inkongruente løsninger modulo 116116

Merk hvilket tall som skal deles. Det er bb — høyresiden — ikke mm og ikke aa. Sammenlign med kap. 1.3, der kriteriet var dcd\mid c med cc som høyreside: det er samme regel, siden axb(modm)ax\equiv b\pmod m er likningen axmy=bax-my=b.

Når kriteriet svikter, er du ferdig. «Kongruensen har ingen løsninger» er et fullstendig svar, og det er verdt full uttelling når begrunnelsen står der. Ikke forsøk å regne videre.

Kontrollen som avslører at du har hoppet over sjekken: blir b/db/d en brøk når du skal forkorte, var kongruensen uløselig.

Antall inkongruente løsninger er d
Er axb(modm)ax\equiv b\pmod m løsbar, har den nøyaktig d=gcd(a,m)d=\gcd(a,m) inkongruente løsninger modulo mm.

De ligger jevnt fordelt med avstand m/dm/d:
xx0, x0+md, x0+2md, , x0+(d1)md(modm).x\equiv x_0,\ x_0+\frac md,\ x_0+2\cdot\frac md,\ \dots,\ x_0+(d-1)\cdot\frac md\pmod m.

Dette må sitte utenat, og det er den mest belagte feilen i sjanger B: å finne én løsning og stoppe. Har d=4d=4, mangler tre firedeler av svaret.

Kontrollen, i tre deler, som gjør at du aldri tar feil her:

1. Tell. Har du dd løsninger? Er d=3d=3, skal det stå tre tall.
2. Mål avstanden. Nabo-løsningene skal ligge m/dm/d fra hverandre. For 84x60(mod116)84x\equiv 60\pmod{116}: d=4d=4, m/d=29m/d=29, og løsningene 9,38,67,969,38,67,96 ligger 2929 fra hverandre ✓.
3. Sett inn. Alle dd skal gi samme rest bb. Det tar noen sekunder per løsning og er en fullstendig kontroll.

Merk at «alle inkongruente løsninger» og «minste positive løsning» er ulike spørsmål. Det første ber om alle dd; det andre om den minste blant dem som er positiv. Les oppgaveteksten.

✏️Løsbarhet, antall, og alle løsningene

Løs kongruensen 84x60(mod116)84x\equiv 60\pmod{116}, og oppgi alle inkongruente løsninger.

Steg 1: regn ut d=gcd(84,116)d=\gcd(84,116), og kommenter løsbarhet og antall løsninger FØR vi løser.

(i) Divisjonskjeden frem. Vi deler gjentatt med rest, ved Euklids algoritme, til resten blir 00:

116=184+32116 = 1\cdot 84 + 32
84=232+2084 = 2\cdot 32 + 20
32=120+1232 = 1\cdot 20 + 12
20=112+820 = 1\cdot 12 + 8
12=18+412 = 1\cdot 8 + 4
8=24+08 = 2\cdot 4 + 0

Den siste resten som ikke er 00, er 44. Altså er gcd(116,84)=4\gcd(116,84)=4. Kjeden har 6 divisjonslinjer.

Løsbarhetskriteriet er dbd\mid b: her er d=4d=4 og b=60b=60, og 60=15460=15\cdot 4, så 4604\mid 60. Kongruensen er løsbar, og antall inkongruente løsninger modulo 116116 er d=4d=4.

Steg 2: forkort kongruensen med d=4d=4 — husk at modulusen også deles.

21x15(mod29)21x \equiv 15 \pmod{29}

Nå er gcd(21,29)=1\gcd(21,29)=1, så den forkortede kongruensen har nøyaktig én løsning modulo 2929.

Steg 3: finn inversen til 2121 modulo 2929 via Euklids algoritme baklengs.

(i) Divisjonskjeden frem. Vi deler gjentatt med rest, ved Euklids algoritme, til resten blir 00:

29=121+829 = 1\cdot 21 + 8
21=28+521 = 2\cdot 8 + 5
8=15+38 = 1\cdot 5 + 3
5=13+25 = 1\cdot 3 + 2
3=12+13 = 1\cdot 2 + 1
2=21+02 = 2\cdot 1 + 0

Den siste resten som ikke er 00, er 11. Altså er gcd(29,21)=1\gcd(29,21)=1. Kjeden har 6 divisjonslinjer.

(ii) Substitusjonskjeden baklengs. Vi løser den nest siste linja for resten og substituerer oppover, linje for linje:

1=3121 = 3 - 1\cdot 2
Sett inn 2=5132 = 5 - 1\cdot 3:
1=15+231 = -1\cdot 5 + 2\cdot 3
Sett inn 3=8153 = 8 - 1\cdot 5:
1=28351 = 2\cdot 8 - 3\cdot 5
Sett inn 5=21285 = 21 - 2\cdot 8:
1=321+881 = -3\cdot 21 + 8\cdot 8
Sett inn 8=291218 = 29 - 1\cdot 21:
1=82911211 = 8\cdot 29 - 11\cdot 21

(iii) Konklusjon. Altså er

gcd(29,21)=1=29(8)+21(11).\gcd(29,21) = 1 = 29\cdot(8) + 21\cdot(-11).

Kontroll ved innsetting: 29(8)+21(11)=232231=129\cdot(8) + 21\cdot(-11) = 232 - 231 = 1. Stemmer.

Lest modulo 2929 forsvinner leddet med 2929, og vi står med

21(11)1(mod29).21\cdot(-11) \equiv 1 \pmod{29}.

Vi flytter koeffisienten inn i intervallet 0u<290\le u<29 ved å legge til 2929: inversen er u=18u=18.

Kontroll: 2118=378=1329+121\cdot 18 = 378 = 13\cdot 29 + 1. Resten er 11. Stemmer.

Steg 4: gang opp med inversen.

x1815=2709(mod29)x \equiv 18\cdot 15 = 270 \equiv 9 \pmod{29}

Steg 5: list alle 44 inkongruente løsningene modulo 116116. De ligger m/d=29m/d=29 fra hverandre, altså x0+kmd\displaystyle x_0+k\cdot\frac{m}{d} for k=0,1,,3k=0,1,\dots,3:

x9,x38,x67,x96(mod116)x \equiv 9,\qquad x \equiv 38,\qquad x \equiv 67,\qquad x \equiv 96 \pmod{116}

Kontroll ved innsetting (alle 44 skal gi resten 6060):

- x=9x=9: 849=75684\cdot 9 = 756, og 756mod116=60756 \bmod 116 = 60
- x=38x=38: 8438=319284\cdot 38 = 3\,192, og 3192mod116=603\,192 \bmod 116 = 60
- x=67x=67: 8467=562884\cdot 67 = 5\,628, og 5628mod116=605\,628 \bmod 116 = 60
- x=96x=96: 8496=806484\cdot 96 = 8\,064, og 8064mod116=608\,064 \bmod 116 = 60

Sluttsvar: kongruensen har 44 inkongruente løsninger modulo 116116:
x9, 38, 67, 96(mod116).x\equiv 9,\ 38,\ 67,\ 96\pmod{116}.

Legg merke til de to stedene arbeidet ligger. Det ene er forkortingen i steg 2, der modulusen 116116 ble 2929 — glemmer du å dele modulusen, får du feil svar. Det andre er steg 5, der de fire løsningene listes: hadde vi stoppet etter steg 4 med «x9x\equiv 9», hadde vi levert én firedel av svaret.

📝Oppgave 2

Avgjør for hver kongruens om den er løsbar, og hvor mange inkongruente løsninger den i så fall har. Du skal ikke løse dem.

a) 84x50(mod116)84x\equiv 50\pmod{116}
b) 39x15(mod72)39x\equiv 15\pmod{72}
c) 34x26(mod60)34x\equiv 26\pmod{60}

Løkke 4: Forkorting — og modulusen som må deles

~9 minutter.

Dette er kapitlets ene felle, og den er verdt en egen løkke. Du kan forkorte en kongruens, men reglene er ikke de samme som for en likning.

📜Forkortingsregelen
Den generelle formen. For c0c\ne 0:

cacb(modcm)    ab(modm).ca\equiv cb\pmod{cm}\iff a\equiv b\pmod m.

Deler du bort en felles faktor cc fra begge sider, må du dele modulusen med samme faktor.

Spesialtilfellet der modulusen kan stå. Er gcd(c,m)=1\gcd(c,m)=1, gjelder

cacb(modm)    ab(modm),ca\equiv cb\pmod m\iff a\equiv b\pmod m,

altså kan du forkorte uten å røre modulusen.

Bevis av spesialtilfellet. cacb(modm)ca\equiv cb\pmod m betyr mc(ab)m\mid c(a-b). Siden gcd(c,m)=1\gcd(c,m)=1, har ingen primfaktor i mm noe å hente i cc, så hele mm må dele (ab)(a-b)etter Euklids lemma anvendt på primfaktorene i mm. Altså ab(modm)a\equiv b\pmod m. \blacksquare

Uten betingelsen faller det. Vi så det i advarselen over: 6368(mod10)6\cdot 3\equiv 6\cdot 8\pmod{10}, men 3≢8(mod10)3\not\equiv 8\pmod{10}. Her er gcd(6,10)=21\gcd(6,10)=2\ne 1, og den generelle formen forteller hva som er riktig: del også modulusen, og du får 38(mod5)3\equiv 8\pmod 5 — som stemmer.

Regelen må sitte utenat, i begge former. Å forkorte uten å dele modulusen er en av de best belagte feilene i arkivet for denne sjangeren.

Forkorting i praksis
Slik forkorter du axb(modm)ax\equiv b\pmod m når d=gcd(a,m)d=\gcd(a,m) deler bb:

adxbd ( ⁣ ⁣ ⁣modmd).\frac ad\,x\equiv\frac bd\ \left(\!\!\!\mod \frac md\right).

Alle tre tallene deles: aa, bb og mm. Det siste er det som glemmes.

Hvorfor du vil gjøre det: etter forkortingen er gcd(a/d, m/d)=1\gcd(a/d,\ m/d)=1, og kongruensen har da nøyaktig én løsning modulo m/dm/d. Du har altså gjort en oppgave med dd løsninger om til en med én — og den ene finner du med invers.

Hvorfor det er lovlig: etter den generelle forkortingsregelen over, anvendt med c=dc=d.

Hva du gjør etterpå: du har nå xx0(modm/d)x\equiv x_0\pmod{m/d}, men oppgaven spurte modulo mm. Løsningene modulo mm er
xx0+kmd(modm),k=0,1,,d1.x\equiv x_0+k\cdot\frac md\pmod m,\qquad k=0,1,\dots,d-1.
Dette siste steget må ikke glemmes — det er det som gjør de dd løsningene synlige.

Kontrollen: etter forkortingen skal gcd\gcd av de nye aa og mm være 11. Er den ikke det, har du ikke delt med hele dd.

✏️Forkorting med d = 3

Løs 51x33(mod87)51x\equiv 33\pmod{87}, og oppgi alle inkongruente løsninger.

Steg 1: regn ut d=gcd(51,87)d=\gcd(51,87), og kommenter løsbarhet og antall løsninger FØR vi løser.

(i) Divisjonskjeden frem. Vi deler gjentatt med rest, ved Euklids algoritme, til resten blir 00:

87=151+3687 = 1\cdot 51 + 36
51=136+1551 = 1\cdot 36 + 15
36=215+636 = 2\cdot 15 + 6
15=26+315 = 2\cdot 6 + 3
6=23+06 = 2\cdot 3 + 0

Den siste resten som ikke er 00, er 33. Altså er gcd(87,51)=3\gcd(87,51)=3. Kjeden har 5 divisjonslinjer.

Løsbarhetskriteriet er dbd\mid b: her er d=3d=3 og b=33b=33, og 33=11333=11\cdot 3, så 3333\mid 33. Kongruensen er løsbar, og antall inkongruente løsninger modulo 8787 er d=3d=3.

Steg 2: forkort kongruensen med d=3d=3 — husk at modulusen også deles.

17x11(mod29)17x \equiv 11 \pmod{29}

Nå er gcd(17,29)=1\gcd(17,29)=1, så den forkortede kongruensen har nøyaktig én løsning modulo 2929.

Steg 3: finn inversen til 1717 modulo 2929 via Euklids algoritme baklengs.

(i) Divisjonskjeden frem. Vi deler gjentatt med rest, ved Euklids algoritme, til resten blir 00:

29=117+1229 = 1\cdot 17 + 12
17=112+517 = 1\cdot 12 + 5
12=25+212 = 2\cdot 5 + 2
5=22+15 = 2\cdot 2 + 1
2=21+02 = 2\cdot 1 + 0

Den siste resten som ikke er 00, er 11. Altså er gcd(29,17)=1\gcd(29,17)=1. Kjeden har 5 divisjonslinjer.

(ii) Substitusjonskjeden baklengs. Vi løser den nest siste linja for resten og substituerer oppover, linje for linje:

1=5221 = 5 - 2\cdot 2
Sett inn 2=12252 = 12 - 2\cdot 5:
1=212+551 = -2\cdot 12 + 5\cdot 5
Sett inn 5=171125 = 17 - 1\cdot 12:
1=5177121 = 5\cdot 17 - 7\cdot 12
Sett inn 12=2911712 = 29 - 1\cdot 17:
1=729+12171 = -7\cdot 29 + 12\cdot 17

(iii) Konklusjon. Altså er

gcd(29,17)=1=29(7)+17(12).\gcd(29,17) = 1 = 29\cdot(-7) + 17\cdot(12).

Kontroll ved innsetting: 29(7)+17(12)=203+204=129\cdot(-7) + 17\cdot(12) = -203 + 204 = 1. Stemmer.

Lest modulo 2929 forsvinner leddet med 2929, og vi står med

17(12)1(mod29).17\cdot(12) \equiv 1 \pmod{29}.

Altså er inversen u=12u=12.

Kontroll: 1712=204=729+117\cdot 12 = 204 = 7\cdot 29 + 1. Resten er 11. Stemmer.

Steg 4: gang opp med inversen.

x1211=13216(mod29)x \equiv 12\cdot 11 = 132 \equiv 16 \pmod{29}

Steg 5: list alle 33 inkongruente løsningene modulo 8787. De ligger m/d=29m/d=29 fra hverandre, altså x0+kmd\displaystyle x_0+k\cdot\frac{m}{d} for k=0,1,,2k=0,1,\dots,2:

x16,x45,x74(mod87)x \equiv 16,\qquad x \equiv 45,\qquad x \equiv 74 \pmod{87}

Kontroll ved innsetting (alle 33 skal gi resten 3333):

- x=16x=16: 5116=81651\cdot 16 = 816, og 816mod87=33816 \bmod 87 = 33
- x=45x=45: 5145=229551\cdot 45 = 2\,295, og 2295mod87=332\,295 \bmod 87 = 33
- x=74x=74: 5174=377451\cdot 74 = 3\,774, og 3774mod87=333\,774 \bmod 87 = 33

Sluttsvar: 33 inkongruente løsninger modulo 8787:
x16, 45, 74(mod87).x\equiv 16,\ 45,\ 74\pmod{87}.

Se på forkortingen i steg 2 en gang til. Vi gikk fra 51x33(mod87)51x\equiv 33\pmod{87} til 17x11(mod29)17x\equiv 11\pmod{29} — alle tre tallene delt på 33. Hadde vi latt modulusen stå og skrevet 17x11(mod87)17x\equiv 11\pmod{87}, hadde vi løst en helt annen kongruens, og fått ett galt svar i stedet for tre riktige.

Og legg merke til hvorfor forkortingen er verdt å gjøre: tallene ble mye mindre. Å finne inversen til 1717 modulo 2929 er fem Euklid-linjer; å arbeide videre med 5151 og 8787 direkte ville vært tyngre og ville dessuten ikke gitt noen invers, siden gcd(51,87)=31\gcd(51,87)=3\ne 1.

📝Oppgave 3

Løs 39x15(mod72)39x\equiv 15\pmod{72}, og oppgi alle inkongruente løsninger modulo 7272.

📝Oppgave 4

Løs 44x28(mod80)44x\equiv 28\pmod{80}, og oppgi alle inkongruente løsninger modulo 8080.

Løkke 5: Modulær invers

~10 minutter.

Nå til det begrepet som gjør RSA mulig. En invers modulo mm er kongruensregningens svar på «å dele» — og den finnes nøyaktig når forkorting er trygt.

Metoden for å finne den er Euklids algoritme baklengs. Ingenting nytt, bare lest på en ny måte.

Modulær invers
En invers til aa modulo mm er et tall uu med

au1(modm).au\equiv 1\pmod m.

Vi skriver ua1(modm)u\equiv a^{-1}\pmod m. Merk at a1a^{-1} her ikke betyr brøken 1/a1/a — det betyr «det tallet som ganget med aa gir 11 modulo mm», og det er et helt tall.

Eksistensbetingelsen: aa har en invers modulo mm hvis og bare hvis gcd(a,m)=1\gcd(a,m)=1.

Begge retninger er korte, og de utledes på stedet:

- Finnes inversen: fra au1(modm)au\equiv 1\pmod m følger au1=kmau-1=km, altså aukm=1au-km=1. Da deler gcd(a,m)\gcd(a,m) tallet 11, så gcd(a,m)=1\gcd(a,m)=1.
- Er gcd(a,m)=1\gcd(a,m)=1: etter Bézout finnes x,yx,y med ax+my=1ax+my=1. Lest modulo mm: ax1(modm)ax\equiv 1\pmod m, så u=xu=x er inversen.

Inversen er entydig modulo mm. Har du to, u1u_1 og u2u_2, gir au1au2au_1\equiv au_2 og forkorting med aa (lovlig, siden gcd(a,m)=1\gcd(a,m)=1) at u1u2u_1\equiv u_2.

Merk at mm ikke behøver være et primtall. Kravet er bare gcd(a,m)=1\gcd(a,m)=1. Det er nettopp derfor RSA fungerer, der modulusen alltid er et produkt pqpq av to primtall.

Å finne inversen — prosedyren

Slik finner du a1a^{-1} modulo mm, når gcd(a,m)=1\gcd(a,m)=1:

1. Kjør Euklids algoritmemm og aa (største først), frem til rest 00. Sjekk at gcd=1\gcd=1 — ellers finnes ingen invers.
2. Gå baklengs gjennom substitusjonskjeden til du har 1=am-kombinasjon1=am\text{-kombinasjon}, altså ax+my=1ax+my=1.
3. Les likningen modulo mm. Leddet mymy forsvinner, og du står med ax1(modm)ax\equiv 1\pmod m.
4. Juster inn i intervallet 0u<m0\le u<m ved å legge til eller trekke fra mm.
5. Kontrollér: regn auau og se at resten ved divisjon med mm er 11.

Prosedyren må sitte utenat. Selve inversen utledes på stedet — den finnes ikke i noen tabell, og under kode D finnes det heller ingen tabell.

Steg 4 glemmes ofte. Bézout gir gjerne en negativ koeffisient: for a=21a=21, m=29m=29 får du 11-11, og inversen er 11+29=18-11+29=18. Begge er riktige som representanter, men konvensjonen er å oppgi den i 0u<m0\le u<m.

Steg 5 er ikke valgfritt. Det tar tjue sekunder og er en fullstendig kontroll av alt arbeidet i steg 1–4.

Fra invers til løsning
Har du inversen, er kongruensen løst med én multiplikasjon.

Fra axb(modm)ax\equiv b\pmod m med gcd(a,m)=1\gcd(a,m)=1: gang begge sider med u=a1u=a^{-1}:
ua1xub(modm),altsa˚xub(modm).\underbrace{ua}_{\equiv\,1}\,x\equiv ub\pmod m,\qquad\text{altså}\qquad x\equiv ub\pmod m.

Reduser ubub modulo mm til slutt, så svaret ligger i 0x<m0\le x<m.

Dette er hele grunnen til at inversen er interessant: den gjør «divisjon» mulig. I vanlig algebra ville vi delt på aa; her ganger vi med a1a^{-1}, som er samme operasjon uttrykt med bare multiplikasjon.

Merk at dette bare virker når gcd(a,m)=1\gcd(a,m)=1. Er d>1d>1, må du forkorte først (løkke 4), og deretter finne inversen i den forkortede kongruensen — der gcd\gcd er 11 etter konstruksjon. Det er nøyaktig rekkefølgen i steg 2–4 i eksemplene.

✏️Invers og løsning når gcd = 1
a) Finn inversen til 1717 modulo 4343.
b) Bruk den til å løse 17x5(mod43)17x\equiv 5\pmod{43}.
Steg 1: regn ut d=gcd(17,43)d=\gcd(17,43), og kommenter løsbarhet og antall løsninger FØR vi løser.

(i) Divisjonskjeden frem. Vi deler gjentatt med rest, ved Euklids algoritme, til resten blir 00:

43=217+943 = 2\cdot 17 + 9
17=19+817 = 1\cdot 9 + 8
9=18+19 = 1\cdot 8 + 1
8=81+08 = 8\cdot 1 + 0

Den siste resten som ikke er 00, er 11. Altså er gcd(43,17)=1\gcd(43,17)=1. Kjeden har 4 divisjonslinjer.

Løsbarhetskriteriet er dbd\mid b: her er d=1d=1 og b=5b=5, og 5=515=5\cdot 1, så 151\mid 5. Kongruensen er løsbar, og antall inkongruente løsninger modulo 4343 er d=1d=1.

Steg 2: forkort kongruensen med d=1d=1 — husk at modulusen også deles.

17x5(mod43)17x \equiv 5 \pmod{43}

Nå er gcd(17,43)=1\gcd(17,43)=1, så den forkortede kongruensen har nøyaktig én løsning modulo 4343.

Steg 3: finn inversen til 1717 modulo 4343 via Euklids algoritme baklengs.

(i) Divisjonskjeden frem. Vi deler gjentatt med rest, ved Euklids algoritme, til resten blir 00:

43=217+943 = 2\cdot 17 + 9
17=19+817 = 1\cdot 9 + 8
9=18+19 = 1\cdot 8 + 1
8=81+08 = 8\cdot 1 + 0

Den siste resten som ikke er 00, er 11. Altså er gcd(43,17)=1\gcd(43,17)=1. Kjeden har 4 divisjonslinjer.

(ii) Substitusjonskjeden baklengs. Vi løser den nest siste linja for resten og substituerer oppover, linje for linje:

1=9181 = 9 - 1\cdot 8
Sett inn 8=17198 = 17 - 1\cdot 9:
1=117+291 = -1\cdot 17 + 2\cdot 9
Sett inn 9=432179 = 43 - 2\cdot 17:
1=2435171 = 2\cdot 43 - 5\cdot 17

(iii) Konklusjon. Altså er

gcd(43,17)=1=43(2)+17(5).\gcd(43,17) = 1 = 43\cdot(2) + 17\cdot(-5).

Kontroll ved innsetting: 43(2)+17(5)=8685=143\cdot(2) + 17\cdot(-5) = 86 - 85 = 1. Stemmer.

Lest modulo 4343 forsvinner leddet med 4343, og vi står med

17(5)1(mod43).17\cdot(-5) \equiv 1 \pmod{43}.

Vi flytter koeffisienten inn i intervallet 0u<430\le u<43 ved å legge til 4343: inversen er u=38u=38.

Kontroll: 1738=646=1543+117\cdot 38 = 646 = 15\cdot 43 + 1. Resten er 11. Stemmer.

Steg 4: gang opp med inversen.

x385=19018(mod43)x \equiv 38\cdot 5 = 190 \equiv 18 \pmod{43}

Steg 5: list alle 11 inkongruente løsningene modulo 4343. De ligger m/d=43m/d=43 fra hverandre, altså x0+kmd\displaystyle x_0+k\cdot\frac{m}{d} for k=0,1,,0k=0,1,\dots,0:

x18(mod43)x \equiv 18 \pmod{43}

Kontroll ved innsetting (alle 11 skal gi resten 55):

- x=18x=18: 1718=30617\cdot 18 = 306, og 306mod43=5306 \bmod 43 = 5

Sluttsvar: a) 17138(mod43)17^{-1}\equiv 38\pmod{43}. b) x18(mod43)x\equiv 18\pmod{43} — nøyaktig én løsning, siden gcd(17,43)=1\gcd(17,43)=1.

Merk at 4343 er et primtall, så gcd(17,43)=1\gcd(17,43)=1 var garantert på forhånd: et primtall er relativt primisk til alt det ikke deler. Når modulusen er et primtall, har hvert tall aa med pap\nmid a en invers — og enhver lineær kongruens axb(modp)ax\equiv b\pmod p har nøyaktig én løsning. Det er en av grunnene til at primtallsmoduler er så behagelige å arbeide med, og at Fermats og Wilsons teoremer i Del 2 er formulert for dem.

📝Oppgave 5
a) Finn inversen til 2323 modulo 6060.
b) Løs 23x7(mod60)23x\equiv 7\pmod{60}.
c) Kontrollér svaret i b) ved innsetting.
📝Oppgave 6
a) Avgjør om 3535 har en invers modulo 4848, og finn den i så fall.
b) Løs 35x11(mod48)35x\equiv 11\pmod{48}.

Løkke 6: Eksamensnivå

~8 minutter.

Ett siste eksempel av samme form og størrelse som på eksamen, ført som en A-besvarelse. Ingenting nytt — bare hele malen kjørt uten snarveier.

✏️Eksamensnivå: hele malen på en kongruens med d = 3

Løs 57x33(mod84)57x\equiv 33\pmod{84}. Oppgi alle inkongruente løsninger modulo 8484, og den minste positive løsningen.

Steg 1: regn ut d=gcd(57,84)d=\gcd(57,84), og kommenter løsbarhet og antall løsninger FØR vi løser.

(i) Divisjonskjeden frem. Vi deler gjentatt med rest, ved Euklids algoritme, til resten blir 00:

84=157+2784 = 1\cdot 57 + 27
57=227+357 = 2\cdot 27 + 3
27=93+027 = 9\cdot 3 + 0

Den siste resten som ikke er 00, er 33. Altså er gcd(84,57)=3\gcd(84,57)=3. Kjeden har 3 divisjonslinjer.

Løsbarhetskriteriet er dbd\mid b: her er d=3d=3 og b=33b=33, og 33=11333=11\cdot 3, så 3333\mid 33. Kongruensen er løsbar, og antall inkongruente løsninger modulo 8484 er d=3d=3.

Steg 2: forkort kongruensen med d=3d=3 — husk at modulusen også deles.

19x11(mod28)19x \equiv 11 \pmod{28}

Nå er gcd(19,28)=1\gcd(19,28)=1, så den forkortede kongruensen har nøyaktig én løsning modulo 2828.

Steg 3: finn inversen til 1919 modulo 2828 via Euklids algoritme baklengs.

(i) Divisjonskjeden frem. Vi deler gjentatt med rest, ved Euklids algoritme, til resten blir 00:

28=119+928 = 1\cdot 19 + 9
19=29+119 = 2\cdot 9 + 1
9=91+09 = 9\cdot 1 + 0

Den siste resten som ikke er 00, er 11. Altså er gcd(28,19)=1\gcd(28,19)=1. Kjeden har 3 divisjonslinjer.

(ii) Substitusjonskjeden baklengs. Vi løser den nest siste linja for resten og substituerer oppover, linje for linje:

1=19291 = 19 - 2\cdot 9
Sett inn 9=281199 = 28 - 1\cdot 19:
1=228+3191 = -2\cdot 28 + 3\cdot 19

(iii) Konklusjon. Altså er

gcd(28,19)=1=28(2)+19(3).\gcd(28,19) = 1 = 28\cdot(-2) + 19\cdot(3).

Kontroll ved innsetting: 28(2)+19(3)=56+57=128\cdot(-2) + 19\cdot(3) = -56 + 57 = 1. Stemmer.

Lest modulo 2828 forsvinner leddet med 2828, og vi står med

19(3)1(mod28).19\cdot(3) \equiv 1 \pmod{28}.

Altså er inversen u=3u=3.

Kontroll: 193=57=228+119\cdot 3 = 57 = 2\cdot 28 + 1. Resten er 11. Stemmer.

Steg 4: gang opp med inversen.

x311=335(mod28)x \equiv 3\cdot 11 = 33 \equiv 5 \pmod{28}

Steg 5: list alle 33 inkongruente løsningene modulo 8484. De ligger m/d=28m/d=28 fra hverandre, altså x0+kmd\displaystyle x_0+k\cdot\frac{m}{d} for k=0,1,,2k=0,1,\dots,2:

x5,x33,x61(mod84)x \equiv 5,\qquad x \equiv 33,\qquad x \equiv 61 \pmod{84}

Kontroll ved innsetting (alle 33 skal gi resten 3333):

- x=5x=5: 575=28557\cdot 5 = 285, og 285mod84=33285 \bmod 84 = 33
- x=33x=33: 5733=188157\cdot 33 = 1\,881, og 1881mod84=331\,881 \bmod 84 = 33
- x=61x=61: 5761=347757\cdot 61 = 3\,477, og 3477mod84=333\,477 \bmod 84 = 33

Den minste positive løsningen er x=5x=5.

Sluttsvar: 33 inkongruente løsninger modulo 8484, nemlig x5, 33, 61(mod84)x\equiv 5,\ 33,\ 61\pmod{84}, og den minste positive er x=5x=5.

Hvor føringspoengene sitter i denne besvarelsen:

- d=gcd(57,84)d=\gcd(57,84) er regnet med Euklids algoritme, ført linje for linje — ikke gjettet fra faktoriseringen.
- Løsbarheten er kommentert FØR vi løste, som en setning: d=3d=3 deler b=33b=33.
- Antallet er oppgitt eksplisitt33 inkongruente løsninger — før vi visste hvilke.
- Forkortingen delte modulusen: 8484 ble 2828. Dette er den best belagte feilen i sjangeren.
- Inversen er utledet med Euklids algoritme baklengs, ikke oppgitt uten begrunnelse.
- Alle tre løsningene er listet, med avstand m/d=28m/d=28.
- Kontrollen er utført på alle tre, ikke bare på den første.
- «Minste positive» er besvart eksplisitt som eget svar.

Tallene er kode D-realistiske: Euklid-kjeden på (84,57)(84,57) er kort, tallene etter forkorting er to- og tosifrede, og hele oppgaven er regnbar med penn på under ti minutter.

📝Oppgave 7

Løs 34x26(mod60)34x\equiv 26\pmod{60}.

a) Oppgi alle inkongruente løsninger modulo 6060.
b) Forklar hvorfor det ikke ville vært riktig å forkorte kongruensen til 17x13(mod60)17x\equiv 13\pmod{60}.

📝Oppgave 8
a) Vis at hvis axay(modm)ax\equiv ay\pmod m og gcd(a,m)=1\gcd(a,m)=1, så er xy(modm)x\equiv y\pmod m.
b) Gi et konkret moteksempel som viser at betingelsen gcd(a,m)=1\gcd(a,m)=1 ikke kan sløyfes.
c) Løs 91x49(mod112)91x\equiv 49\pmod{112}, og oppgi alle inkongruente løsninger.

Begrepsbank

Dette er flashcard-stoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget på 55 minutter gjelder kjernestoffet over.

Kortene her er de mest brukte i hele boka, for kongruensspråket er infrastrukturen i Del 2 til Del 6. Under kode D har du ingen formelsamling og ingen tabeller — så disse må ligge i hodet før du begynner på Del 2.

Modulusen

Tallet mm i ab(modm)a\equiv b\pmod m — det vi deler med, og som bestemmer hvor mange restklasser vi har.

Konvensjoner som gjelder gjennom boka:

- mm er positiv. (m=1m=1 er tillatt men innholdsløst: alle tall er kongruente modulo 11.)
- (modm)\pmod m hører til hele kongruensen, ikke bare høyresiden. Det er derfor det skrives helt til høyre, i parentes.
- Modulusen er ofte det som faktoriseres først i en oppgave, fordi faktoriseringen avgjør hvilke verktøy som er tilgjengelige.

Hvorfor faktoriseringen av mm er det første grepet i Del 2: er mm et primtall, gjelder Fermats lille teorem og Wilsons teorem. Er mm et produkt av parvis relativt primiske faktorer, kan du splitte med det kinesiske restteoremet. Og ϕ(m)\phi(m) — som styrer eksponentreduksjonen — leses av faktoriseringen.

Notasjonsskillet du må holde: \pmod i kongruenser (ab(modm)a\equiv b\pmod m), og \bmod som operator når du mener resten som et tall (amodna\bmod n).

Representant for en restklasse

Et enkelt tall valgt til å stå for hele sin restklasse.

Klassen [9][9] modulo 116116 inneholder ,107, 9, 125, 241,\dots,-107,\ 9,\ 125,\ 241,\dots — alle like gode som representanter, alle samme informasjon.

Konvensjonen: velg representanten i intervallet 0x<m0\le x<m. Det er den formen svaret skal ha, og den formen løsningsforslagene bruker.

To andre valg som forekommer, og hvorfor:

- Minste positive: 1xm1\le x\le m. Brukes når oppgaven spør om «det minste positive tallet som …». Merk at det er forskjellig fra konvensjonen over når x0x\equiv 0.
- Symmetrisk: m/2<xm/2-m/2<x\le m/2. Nyttig i utregninger, fordi 1-1 er lettere å regne med enn m1m-1 — Wilson-trikset i kap. 2.3 bygger helt på dette, der p1p-1 skrives som 1-1.

Praktisk råd: velg representant til slutt, og si hvilken konvensjon du bruker hvis den ikke er standard. Underveis i en utregning bruker du den som gjør regningen lettest — det er lovlig, siden alle representerer samme klasse.

Tre former av samme utsagn
ab(modm)a\equiv b\pmod m kan skrives på tre måter, og hver har sin bruk. Å veksle mellom dem er den mest brukte ferdigheten i kongruensregning.

FormSkrivemåteBrukes til
Samme restaa og bb gir samme rest ved divisjon med mmintuisjon, kontroll med tall
Delelighetm(ab)m\mid(a-b)bevis
Likninga=b+kma=b+km for et helt tall kkregning, og broen til diofantiske likninger

Eksempel på hvordan vekslingen brukes. Skal du vise at ab(modm)a\equiv b\pmod m medfører a2b2(modm)a^2\equiv b^2\pmod m, går du til delelighetsformen: m(ab)m\mid(a-b), og
a2b2=(ab)(a+b),a^2-b^2=(a-b)(a+b),
m(a2b2)m\mid(a^2-b^2) etter regnereglene for delelighet i kap. 1.1. Ferdig, i to linjer.
Og den tredje formen er broen til kap. 1.3: axb(modm)ax\equiv b\pmod m betyr ax=b+kmax=b+km, altså axkm=bax-km=b — en lineær diofantisk likning. Det er derfor de to sjangrene har samme løsbarhetskriterium.
Broen fra diofantisk likning til kongruens
De to sjangrene A og B er samme likning lest på to måter, og hver oppgave kan derfor angripes fra to sider. Fasitene i arkivet honorerer begge.

Fra kongruens til likning. axb(modm)ax\equiv b\pmod m betyr at axbax-b er et multiplum av mm:
axmy=b.ax-my=b.

Fra likning til kongruens. ax+by=cax+by=c lest modulo bb mister byby-leddet:
axc(modb).ax\equiv c\pmod b.

Praktisk konsekvens — to veier på hver oppgave:

- Står du fast på en kongruens, løs den tilsvarende diofantiske likningen med Euklid og Bézout, og les xx-verdien ut.
- Står du fast på en diofantisk likning, løs kongruensen axc(modb)ax\equiv c\pmod b, og finn yy fra likningen etterpå.

Merk at tellingen er forskjellig. Likningen har uendelig mange løsningspar (x,y)(x,y); kongruensen har dd inkongruente xx-verdier. Det er ikke en motsetning: de uendelig mange xx-ene grupperer seg i dd restklasser modulo mm.

Systemer av kongruenser — forvarsel
Skal xx oppfylle flere kongruenser samtidig,

xb1(modm1),xb2(modm2),x\equiv b_1\pmod{m_1},\qquad x\equiv b_2\pmod{m_2},\qquad\dots

kalles det et system av kongruenser. Dette er sjanger C, som forekommer i 12 av 15 sett og behandles i kap. 2.4 (det kinesiske restteoremet).

Det du trenger å vite nå, som forberedelse:

- Er modulene parvis relativt primiske, har systemet nøyaktig én løsning modulo produktet m1m2m_1m_2\cdots
- Er de ikke parvis relativt primiske, kan systemet være uløselig — eller løsbart med en annen periode. Da må man rydde først, med splittingsregelen fra kortet «Å splitte modulusen».
- Hver enkelt kongruens i systemet er en lineær kongruens av typen i dette kapitlet, og forenkles med metodene her før man setter dem sammen.

Det siste punktet er et praktisk råd verdt å ta med: fasitene i arkivet forenkler rutinemessig hver kongruens først — forkorter, reduserer koeffisienten modulo modulusen — og bruker deretter det kinesiske restteoremet. Det sparer arbeid, og det er lettere å kontrollere.

Når produktet blir null uten at faktorene er det
Modulo et sammensatt tall kan et produkt bli 0\equiv 0 uten at noen av faktorene er det:

43=120(mod12),men4≢0 og 3≢0(mod12).4\cdot 3=12\equiv 0\pmod{12},\qquad\text{men}\qquad 4\not\equiv 0\ \text{og}\ 3\not\equiv 0\pmod{12}.

Slike tall kalles nulldivisorer, og de er grunnen til at forkorting er farlig.

Sammenhengen med resten av kapitlet: aa er en nulldivisor modulo mm nøyaktig når gcd(a,m)>1\gcd(a,m)>1 — altså nøyaktig når aa ikke har en invers. De to egenskapene utelukker hverandre: hvert tall modulo mm er enten inverterbart eller en nulldivisor.

Modulo et primtall pp finnes ingen nulldivisorer. Det er nettopp Euklids lemma: pabp\mid ab tvinger pap\mid a eller pbp\mid b. Derfor er hvert tall ≢0\not\equiv 0 inverterbart modulo pp, og derfor er primtallsmoduler så mye behageligere.

Praktisk konsekvens: modulo et primtall har axbax\equiv b alltid nøyaktig én løsning når pap\nmid a. Modulo et sammensatt tall må du alltid regne d=gcd(a,m)d=\gcd(a,m) først.

Kontrollrutinen i sjanger B

Fire kontroller, til sammen under ett minutt. Under kode D er selvkontroll den eneste kontrollen du har.

1. Etter gcd\gcd-beregningen: deler dd begge tallene aa og mm? Hvis ikke, ligger feilen i Euklid-kjeden.

2. Etter forkortingen: er gcd(a/d, m/d)=1\gcd(a/d,\ m/d)=1? Er den ikke det, har du ikke delt med hele dd — og du har sannsynligvis glemt å dele modulusen.

3. Etter inversen: gir auau resten 11 ved divisjon med den forkortede modulusen? Tjue sekunder, og hele Euklid-arbeidet er verifisert.

4. Til slutt, på alle løsningene: gir hver av de dd løsningene resten bb når du regner axmodmax\bmod m? Sjekk alle, ikke bare den første — det er der du oppdager om du har brukt feil avstand mellom dem.

Og tell: har du dd løsninger, og ligger de m/dm/d fra hverandre? Det er den enkleste kontrollen av den mest belagte feilen.

pmod og bmod — notasjonsskillet
To notasjoner som ser like ut og betyr forskjellige ting. Boka og fasitene i arkivet holder dem atskilt, og du bør gjøre det samme.

\pmod — i kongruenser. Står i parentes helt til høyre, og hører til hele utsagnet:
ab(modm).a\equiv b\pmod m.
Leses «aa er kongruent med bb modulo mm». Dette er en relasjon mellom to tall.

\bmod — som operator. Står mellom to tall og gir resten som et tall:
amodn.a\bmod n.
Leses «aa modulo nn». Dette er en verdi — for eksempel 17mod12=517\bmod 12=5.

Skillet i praksis: 7402mod1007^{402}\bmod 100 er et tall mellom 00 og 9999 (det du blir bedt om å finne). Utsagnet 740249(mod100)7^{402}\equiv 49\pmod{100} er påstanden om at det tallet er 4949.

Og det som er galt: å skrive a=b(modm)a=b\pmod m med likhetstegn. Kongruens er ikke likhet — 1717 og 55 er forskjellige tall, de er bare kongruente modulo 1212. Bruk \equiv.

Kongruens deler tallene i klasser
Kongruens modulo mm oppfører seg som «likhet» i tre presise henseender, og det er derfor du kan regne med den nesten som med likhet:

1. Hvert tall er kongruent med seg selv: aa(modm)a\equiv a\pmod m, siden m0m\mid 0.
2. Retningen betyr ingenting: er aba\equiv b, så er bab\equiv a, siden m(ab)m\mid(a-b) medfører m(ba)m\mid(b-a).
3. Den henger sammen i kjeder: er aba\equiv b og bcb\equiv c, så er aca\equiv c, siden ac=(ab)+(bc)a-c=(a-b)+(b-c) og mm deler begge leddene — etter lineærkombinasjonsregelen fra kap. 1.1.

Konsekvensen er restklassene. Egenskap 1–3 er nøyaktig det som trengs for at tallene skal deles opp i grupper der alt innenfor en gruppe er kongruent, og ingenting på tvers av gruppene er det. Gruppene er restklassene, og det er mm av dem.

Praktisk betydning: du kan sette opp kjeder av kongruenser og lese dem fra ende til ende:
740249(mod100).7^{402}\equiv\dots\equiv\dots\equiv 49\pmod{100}.
Egenskap 3 er det som gjør at første og siste ledd henger sammen. Uten den ville en slik kjede vært meningsløs.

Å regne med restklasser

Regnereglene sier at du kan legge sammen og gange klasser, ikke bare tall: velger du andre representanter for de samme klassene, får du samme klasse som svar.

Konkret modulo 77: klassen [3][3] ganget med klassen [5][5] gir [15]=[1][15]=[1]. Og velger du representantene 1010 og 2-2 i stedet (som ligger i de samme klassene), får du 10(2)=2010\cdot(-2)=-20, og 20=(3)7+1-20=(-3)\cdot 7+1, altså også [1][1].

Dette er hvorfor «reduser underveis» er lovlig, og det er den enkeltteknikken som gjør store beregninger håndterbare under kode D. I stedet for 435843\cdot 58 regner du 121\cdot 2.

Den praktiske regelen: velg alltid den representanten som gjør regningen lettest. Vanlige valg:

- det minste ikke-negative (00 til m1m-1) — standard for svar
- det minste i absoluttverdi — ofte lettest å regne med. Modulo 1313 er 12112\equiv -1, og (1)100=1(-1)^{100}=1 er lettere enn 1210012^{100}.

Det siste valget er selve grepet i Wilson-trikset (kap. 2.3, 11 av 15 sett), der p1,p2,p3p-1,p-2,p-3 skrives som 1,2,3-1,-2,-3. Fortegnene blir da lette å holde orden på, og hele fakultetsberegningen kollapser.

Kode D-realisme: hva tallene ser ut som

Et kalibreringskort, så du kjenner igjen når du har regnet feil.

Slik ser tallene i en sjanger B-oppgave typisk ut:

- Modulusen mm: to- til firesifret, og lett å faktorisere med prøvedivisjon.
- d=gcd(a,m)d=\gcd(a,m): oftest mellom 11 og 77. Da er antall løsninger håndterlig å liste — flere enn ti restklasser ville vært upraktisk å skrive ut.
- Etter forkorting: modulusen m/dm/d er typisk under 5050, og Euklid-kjeden for inversen blir 4–6 linjer.
- Inversen: et tall mellom 11 og m/dm/d, funnet i én Euklid-kjede.

Bruk det som kontroll. Får du d=40d=40 og skal liste førti løsninger, har du sannsynligvis regnet gcd\gcd feil. Blir Euklid-kjeden for inversen tolv linjer, samme sak.

Og bruk det når du lager egne øvingsoppgaver: velg dd og mm' først med gcd\gcd passende, sett m=dmm=d\cdot m', velg a=daa=d\cdot a' med gcd(a,m)=1\gcd(a',m')=1, og til slutt b=dbb=d\cdot b'. Da vet du at oppgaven er løsbar med nøyaktig dd løsninger, før du begynner.

Repetisjonsoppgaver
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.