1.4 Lineære kongruenser (ax ≡ b mod m)
Kongruensspråket og lineær kongruens ax≡b (mod m): løsbarhet (gcd|b), antall inkongruente løsninger, forkorting, og modulær invers via Euklid — broen mellom diofant, CRT og RSA.
Sjangerbokstavene er bokas egne forkortelser, forklart i kap. 0.1. Sjanger B betyr: løs , og oppgi alle inkongruente løsninger.
Merk formuleringen «inngår i». Sjanger B opptrer sjelden som en ren, isolert oppgave. Den er derimot innebygd i tre av de andre høyfrekvente sjangrene, og det gjør den viktigere enn frekvenstallet antyder:
| Hvor kongruensregningen dukker opp | Sjanger | Frekvens |
|---|---|---|
| Det kinesiske restteoremet — hvert delsystem er en lineær kongruens | C | 12 av 15 sett |
| RSA — dekrypteringseksponenten løser | D | 10 av 15 sett |
| Restberegninger med Fermat, Euler og Wilson — hele språket er kongruenser | E | Euler-varianten 14 av 15 |
Kongruensspråket er altså infrastrukturen i resten av boka. Fra og med Del 2 skrives praktisk talt alt i denne notasjonen.
Slik fører fasitene i arkivet det:
1. Sett .
2. Kommentér at kongruensen er løsbar nøyaktig når — og at den da har inkongruente løsninger modulo .
3. Forkort kongruensen med — og husk at modulusen også deles.
4. Finn inversen via Euklids algoritme baklengs, og gang opp.
5. List alle løsningene som .
Prioritet: høyeste.
Eksamen er hjelpemiddelkode D: ingen bok, ingen formelsamling, ingen tabeller, ingen egne notater. Kalkulatoren kan dele med rest, men den finner ingen invers for deg.
Må sitte utenat:
- kongruensregnereglene — at du fritt kan addere, subtrahere, multiplisere og opphøye på begge sider, men at forkorting krever en -betingelse
- løsbarhetskriteriet der
- at antall inkongruente løsninger er — ikke
- at forkorting med deler modulusen også
- at inversen finnes nøyaktig når , og at den finnes ved Euklids algoritme baklengs
Utledes på stedet: selve inversen. Den finnes ikke utenat for noe tallpar — du regner den ut med Euklids algoritme, leser Bézout-likningen modulo , og der står den. Utledningen tar de fire–seks linjene Euklid-kjeden krever, og den står i løkke 5.
Også utledes på stedet: at antallet er . Argumentet tar tre linjer og står i løkke 3.
Selvtest, to minutter: dekk til siden og skriv ned (i) løsbarhetskriteriet, (ii) antall løsninger, (iii) hva som skjer med modulusen når du forkorter. De tre er nøyaktig de tre feilene arkivet oftest belegger i denne sjangeren.
Forkunnskaper
Fra boka: kap. 1.2 (Euklids algoritme og Bézout) og kap. 1.3 (løsbarhet og hele løsningsmengden).
Sist du var her. De tre resultatene dette kapitlet hviler på, ferdig oppfrisket:
Bézouts identitet (kap. 1.2). Det finnes hele tall med
Dette er hele metoden for å finne modulær invers: er , gir Bézout , og lest modulo står det .
Løsbarhetskriteriet (kap. 1.3). Likningen har heltallsløsninger nøyaktig når . Det er samme kriterium vi møter her, i ny språkdrakt.
Divisjonsalgoritmen (kap. 1.1). med , og resten er entydig. Det er entydigheten som gjør at «resten ved divisjon med » er et veldefinert begrep — og dermed at restklasser finnes.
Fra videregående: ingenting påkrevd.
Klokka som glemmer alt over tolv
Det er om morgenen. Hva er klokka om timer? Ikke — hvis du bruker en analog klokke, står viseren på .
Klokka regner modulo 12: den bryr seg bare om resten ved divisjon med , og kaster alt annet. Og det virker: , og , altså resten .
Det er hele ideen i kongruensregning. Vi bestemmer oss for én modulus , og erklærer at to tall er «like» dersom de gir samme rest ved divisjon med . Da blir uendelig mange tall slått sammen til grupper, og regningen blir dramatisk enklere — for i stedet for å arbeide med , arbeider vi med et tall mellom og .
Hverdagen er full av slik regning. Ukedager er modulo : er det tirsdag i dag, er det tirsdag igjen om dager, fordi . Månedene er modulo . Vinkelmål er modulo . Og siste siffer i et tall er tallet modulo — som er grunnen til at du umiddelbart ser at ender på , uten å regne ut produktet.
Kapitlets oppgave er så å løse likninger i dette systemet: gitt , og , hvilke oppfyller
Svaret er nesten det samme som i kap. 1.3 — det er den samme likningen — men det telles på en ny måte, og det er tellingen som er den nye ferdigheten.
Tidsanslag for kapitlet: ~55 minutter lesetid, fordelt på seks løkker à 7–11 minutter. Regner du med penn, legg til omtrent halvparten.
Løkke 1: Kongruens og regnereglene
~10 minutter.
Først språket. Definisjonen er kort, og de fire regnereglene er så nær vanlig algebra at du nesten kan glemme at du er i et annet system — bortsett fra på ett punkt, som er nøyaktig der feilene skjer.
Tre likeverdige måter å si det samme — og du bør kunne veksle fritt mellom dem, for de brukes til ulike ting:
1. Samme rest: og gir samme rest ved divisjon med . (Dette er intuisjonen.)
2. Differansen er delelig: . (Dette er formen du bruker i bevis.)
3. Det finnes en : for et helt tall . (Dette er formen du regner med.)
Tallet heter modulusen. Merk at hører til hele utsagnet, ikke bare til høyresiden.
Notasjonen er viktig: med \equiv og \pmod. Skriv ikke — kongruens er ikke likhet, og forskjellen er hele poenget. Og skriv ikke «mod» som ren tekst inne i en formel.
Eksempler: (klokka), (se resten for negative tall i kap. 1.1), og betyr nøyaktig at .
1. Addisjon:
2. Subtraksjon:
3. Multiplikasjon:
4. Potens: for hvert
Alle fire må sitte utenat, og de er grunnen til at kongruensregning er praktisk: du kan redusere underveis, når som helst, og aldri arbeide med store tall.
Bevisidéen, som utledes på stedet i én linje: skriv og . For multiplikasjon:
altså er delelig med . Regel 4 følger av regel 3 ved gjentakelse (formelt: ved induksjon, som i kap. 6.2).
Praktisk kraft, et eksempel: hva er ? I stedet for reduserer vi først: , så . Under kode D er dette forskjellen mellom regnbart og ikke regnbart, og det er metoden som skaleres opp til i kap. 2.1.
Merk hva som IKKE står på listen: divisjon. Se neste kort — det er der hele faget skiller seg fra vanlig algebra.
Et moteksempel som viser hvorfor:
siden og — begge gir resten . Men deler vi bort på begge sider, får vi
som er galt: og gir forskjellige rester modulo .
Hva gikk feil? . Forkorting med er bare lovlig når — eller når du samtidig deler modulusen, som er regelen i løkke 4.
Dette er ikke en teknikalitet. Det er det ene stedet kongruensregning oppfører seg annerledes enn regningen du er vant til, og derfor det ene stedet fasitene i arkivet kommenterer eksplisitt hver gang. Regelen for hvordan du faktisk forkorter, kommer i løkke 4.
Finn resten når a) deles på , og b) deles på .
a) Vi reduserer hver faktor modulo :
Etter multiplikasjonsregelen er da
Kontroll: , og . Resten er ✓.
Merk hvor lite arbeid det var: to divisjoner med ensifrede rester, i stedet for én firesifret multiplikasjon fulgt av en divisjon.
b) Først reduserer vi grunntallet:
Etter potensregelen er da
Kontroll: . Og . Resten er ✓.
Her ble det spesielt billig, fordi grunntallet reduserte til . Men prinsippet er det samme uansett: hadde grunntallet redusert til , ville vi regnet — også bare hoderegning. Metoden generaliseres til vilkårlig store eksponenter med kvadrer-og-multipliser i kap. 2.1.
Sluttsvar: a) resten er . b) resten er .
Finn resten ved å redusere underveis. Vis mellomstegene.
a) delt på
b) delt på
c) delt på
Løkke 2: Restklasser
~7 minutter.
Én kort løkke om hvordan man skal tenke på kongruens. Begrepet restklasse er det som gjør at spørsmålet «hvor mange løsninger?» får et endelig svar — og det er nettopp der sjanger B skiller seg fra sjanger A.
— naturlig pausepunkt —
Klarspråk: en restklasse er «alle tall som gir samme rest». Modulo er — alle tall som gir rest .
Det avgjørende faktumet: det finnes nøyaktig restklasser modulo , nemlig . Grunnen er divisjonsalgoritmen fra kap. 1.1: hvert tall har nøyaktig én rest med , så hvert tall ligger i nøyaktig én klasse.
Hvorfor det betyr noe her: når vi spør hvor mange løsninger har, mener vi hvor mange restklasser som løser den. Det er et endelig spørsmål, og svaret er et tall mellom og . Ser vi på enkelttall i stedet, er svaret alltid «uendelig mange eller ingen» — som i kap. 1.3.
Notasjonen brukes når vi vil understreke at vi snakker om hele klassen. I praktisk regning skriver vi bare , og mener klassen.
Dette er måten løsninger telles i sjanger B, og formuleringen «oppgi alle inkongruente løsninger» er standard i oppgavetekstene.
Hvorfor det er den riktige tellingen: løsningene og av er ikke to forskjellige svar — , så de er samme restklasse, samme informasjon. Skulle vi teller enkelttall, ville vi telt uendelig mange kopier av samme svar.
Konvensjonen for hvordan du oppgir dem: velg representantene i intervallet . For er svaret
— fire tall, alle mellom og , alle i forskjellige klasser.
Kontrollen at du har talt riktig: antallet skal være , og de skal ligge fra hverandre. Her: , og ✓.
Retningen «venstre mot høyre» er lett: deler differansen , gjør og det også.
Retningen tilbake krever , og den følger av resultatet i kap. 1.1, oppgave 10: er og med , så . Sett .
Kravet er ikke til å hoppe over. Uten det er påstanden gal: og , men . Her er .
Hvor den brukes: dette er teoretisk grunnlag for det kinesiske restteoremet (kap. 2.4, 12 av 15 sett), og det er grepet som «rydder» et system der modulene ikke er parvis relativt primiske. Det er også hvordan du splitter en beregning modulo i én modulo og én modulo — en standardteknikk i sjanger E.
Løkke 3: Løsbarhet og antall løsninger
~11 minutter.
Nå til hovedresultatet. Legg merke til at det inneholder to påstander, og at fasitene i arkivet krever at begge kommenteres før du løser: om den er løsbar, og hvor mange løsninger den har.
har løsninger hvis og bare hvis . Har den løsninger, har den nøyaktig inkongruente løsninger modulo , og de ligger fra hverandre:
Bevis.
Løsbarheten. Per definisjon betyr at , altså at det finnes en med , altså
Dette er en lineær diofantisk likning i og . Etter løsbarhetskriteriet i kap. 1.3 er den løsbar nøyaktig når — og . Altså: løsbar nøyaktig når .
Antallet. Fra kap. 1.3 er hele løsningsmengden i gitt ved
Alle disse er løsninger. Spørsmålet er hvor mange restklasser modulo de utgjør. To av dem, for og , er kongruente modulo nøyaktig når
altså når , altså når . Så og gir samme restklasse, mens gir forskjellige.
Begge påstandene må sitte utenat. Antallet er , ikke — og det er den best belagte feilen i denne sjangeren: å finne én løsning og stoppe der.
Merk spesialtilfellet . Da er kongruensen løsbar for hver , og har nøyaktig én løsning. Det er det tilfellet som svarer til at har en invers modulo — se løkke 5.
Kriteriet må sitte utenat, og det skal kommenteres i besvarelsen — ikke bare brukes. Fasitene i arkivet skriver det ut som en setning, sammen med antallet: «Siden deler , er kongruensen løsbar, og den har inkongruente løsninger modulo .»
Merk hvilket tall som skal deles. Det er — høyresiden — ikke og ikke . Sammenlign med kap. 1.3, der kriteriet var med som høyreside: det er samme regel, siden er likningen .
Når kriteriet svikter, er du ferdig. «Kongruensen har ingen løsninger» er et fullstendig svar, og det er verdt full uttelling når begrunnelsen står der. Ikke forsøk å regne videre.
Kontrollen som avslører at du har hoppet over sjekken: blir en brøk når du skal forkorte, var kongruensen uløselig.
De ligger jevnt fordelt med avstand :
Dette må sitte utenat, og det er den mest belagte feilen i sjanger B: å finne én løsning og stoppe. Har , mangler tre firedeler av svaret.
Kontrollen, i tre deler, som gjør at du aldri tar feil her:
1. Tell. Har du løsninger? Er , skal det stå tre tall.
2. Mål avstanden. Nabo-løsningene skal ligge fra hverandre. For : , , og løsningene ligger fra hverandre ✓.
3. Sett inn. Alle skal gi samme rest . Det tar noen sekunder per løsning og er en fullstendig kontroll.
Merk at «alle inkongruente løsninger» og «minste positive løsning» er ulike spørsmål. Det første ber om alle ; det andre om den minste blant dem som er positiv. Les oppgaveteksten.
Løs kongruensen , og oppgi alle inkongruente løsninger.
(i) Divisjonskjeden frem. Vi deler gjentatt med rest, ved Euklids algoritme, til resten blir :
Den siste resten som ikke er , er . Altså er . Kjeden har 6 divisjonslinjer.
Løsbarhetskriteriet er : her er og , og , så . Kongruensen er løsbar, og antall inkongruente løsninger modulo er .
Steg 2: forkort kongruensen med — husk at modulusen også deles.
Nå er , så den forkortede kongruensen har nøyaktig én løsning modulo .
Steg 3: finn inversen til modulo via Euklids algoritme baklengs.
(i) Divisjonskjeden frem. Vi deler gjentatt med rest, ved Euklids algoritme, til resten blir :
Den siste resten som ikke er , er . Altså er . Kjeden har 6 divisjonslinjer.
(ii) Substitusjonskjeden baklengs. Vi løser den nest siste linja for resten og substituerer oppover, linje for linje:
Sett inn :
Sett inn :
Sett inn :
Sett inn :
(iii) Konklusjon. Altså er
Kontroll ved innsetting: . Stemmer.
Lest modulo forsvinner leddet med , og vi står med
Vi flytter koeffisienten inn i intervallet ved å legge til : inversen er .
Kontroll: . Resten er . Stemmer.
Steg 4: gang opp med inversen.
Steg 5: list alle inkongruente løsningene modulo . De ligger fra hverandre, altså for :
Kontroll ved innsetting (alle skal gi resten ):
- : , og ✓
- : , og ✓
- : , og ✓
- : , og ✓
Sluttsvar: kongruensen har inkongruente løsninger modulo :
Legg merke til de to stedene arbeidet ligger. Det ene er forkortingen i steg 2, der modulusen ble — glemmer du å dele modulusen, får du feil svar. Det andre er steg 5, der de fire løsningene listes: hadde vi stoppet etter steg 4 med «», hadde vi levert én firedel av svaret.
Avgjør for hver kongruens om den er løsbar, og hvor mange inkongruente løsninger den i så fall har. Du skal ikke løse dem.
a)
b)
c)
Løkke 4: Forkorting — og modulusen som må deles
~9 minutter.
Dette er kapitlets ene felle, og den er verdt en egen løkke. Du kan forkorte en kongruens, men reglene er ikke de samme som for en likning.
Deler du bort en felles faktor fra begge sider, må du dele modulusen med samme faktor.
Spesialtilfellet der modulusen kan stå. Er , gjelder
altså kan du forkorte uten å røre modulusen.
Bevis av spesialtilfellet. betyr . Siden , har ingen primfaktor i noe å hente i , så hele må dele — etter Euklids lemma anvendt på primfaktorene i . Altså .
Uten betingelsen faller det. Vi så det i advarselen over: , men . Her er , og den generelle formen forteller hva som er riktig: del også modulusen, og du får — som stemmer.
Regelen må sitte utenat, i begge former. Å forkorte uten å dele modulusen er en av de best belagte feilene i arkivet for denne sjangeren.
Alle tre tallene deles: , og . Det siste er det som glemmes.
Hvorfor du vil gjøre det: etter forkortingen er , og kongruensen har da nøyaktig én løsning modulo . Du har altså gjort en oppgave med løsninger om til en med én — og den ene finner du med invers.
Hvorfor det er lovlig: etter den generelle forkortingsregelen over, anvendt med .
Hva du gjør etterpå: du har nå , men oppgaven spurte modulo . Løsningene modulo er
Dette siste steget må ikke glemmes — det er det som gjør de løsningene synlige.
Kontrollen: etter forkortingen skal av de nye og være . Er den ikke det, har du ikke delt med hele .
Løs , og oppgi alle inkongruente løsninger.
(i) Divisjonskjeden frem. Vi deler gjentatt med rest, ved Euklids algoritme, til resten blir :
Den siste resten som ikke er , er . Altså er . Kjeden har 5 divisjonslinjer.
Løsbarhetskriteriet er : her er og , og , så . Kongruensen er løsbar, og antall inkongruente løsninger modulo er .
Steg 2: forkort kongruensen med — husk at modulusen også deles.
Nå er , så den forkortede kongruensen har nøyaktig én løsning modulo .
Steg 3: finn inversen til modulo via Euklids algoritme baklengs.
(i) Divisjonskjeden frem. Vi deler gjentatt med rest, ved Euklids algoritme, til resten blir :
Den siste resten som ikke er , er . Altså er . Kjeden har 5 divisjonslinjer.
(ii) Substitusjonskjeden baklengs. Vi løser den nest siste linja for resten og substituerer oppover, linje for linje:
Sett inn :
Sett inn :
Sett inn :
(iii) Konklusjon. Altså er
Kontroll ved innsetting: . Stemmer.
Lest modulo forsvinner leddet med , og vi står med
Altså er inversen .
Kontroll: . Resten er . Stemmer.
Steg 4: gang opp med inversen.
Steg 5: list alle inkongruente løsningene modulo . De ligger fra hverandre, altså for :
Kontroll ved innsetting (alle skal gi resten ):
- : , og ✓
- : , og ✓
- : , og ✓
Sluttsvar: inkongruente løsninger modulo :
Se på forkortingen i steg 2 en gang til. Vi gikk fra til — alle tre tallene delt på . Hadde vi latt modulusen stå og skrevet , hadde vi løst en helt annen kongruens, og fått ett galt svar i stedet for tre riktige.
Og legg merke til hvorfor forkortingen er verdt å gjøre: tallene ble mye mindre. Å finne inversen til modulo er fem Euklid-linjer; å arbeide videre med og direkte ville vært tyngre og ville dessuten ikke gitt noen invers, siden .
Løs , og oppgi alle inkongruente løsninger modulo .
Løs , og oppgi alle inkongruente løsninger modulo .
Løkke 5: Modulær invers
~10 minutter.
Nå til det begrepet som gjør RSA mulig. En invers modulo er kongruensregningens svar på «å dele» — og den finnes nøyaktig når forkorting er trygt.
Metoden for å finne den er Euklids algoritme baklengs. Ingenting nytt, bare lest på en ny måte.
Vi skriver . Merk at her ikke betyr brøken — det betyr «det tallet som ganget med gir modulo », og det er et helt tall.
Eksistensbetingelsen: har en invers modulo hvis og bare hvis .
Begge retninger er korte, og de utledes på stedet:
- Finnes inversen: fra følger , altså . Da deler tallet , så .
- Er : etter Bézout finnes med . Lest modulo : , så er inversen.
Inversen er entydig modulo . Har du to, og , gir og forkorting med (lovlig, siden ) at .
Merk at ikke behøver være et primtall. Kravet er bare . Det er nettopp derfor RSA fungerer, der modulusen alltid er et produkt av to primtall.
Slik finner du modulo , når :
1. Kjør Euklids algoritme på og (største først), frem til rest . Sjekk at — ellers finnes ingen invers.
2. Gå baklengs gjennom substitusjonskjeden til du har , altså .
3. Les likningen modulo . Leddet forsvinner, og du står med .
4. Juster inn i intervallet ved å legge til eller trekke fra .
5. Kontrollér: regn og se at resten ved divisjon med er .
Prosedyren må sitte utenat. Selve inversen utledes på stedet — den finnes ikke i noen tabell, og under kode D finnes det heller ingen tabell.
Steg 4 glemmes ofte. Bézout gir gjerne en negativ koeffisient: for , får du , og inversen er . Begge er riktige som representanter, men konvensjonen er å oppgi den i .
Steg 5 er ikke valgfritt. Det tar tjue sekunder og er en fullstendig kontroll av alt arbeidet i steg 1–4.
Fra med : gang begge sider med :
Reduser modulo til slutt, så svaret ligger i .
Dette er hele grunnen til at inversen er interessant: den gjør «divisjon» mulig. I vanlig algebra ville vi delt på ; her ganger vi med , som er samme operasjon uttrykt med bare multiplikasjon.
Merk at dette bare virker når . Er , må du forkorte først (løkke 4), og deretter finne inversen i den forkortede kongruensen — der er etter konstruksjon. Det er nøyaktig rekkefølgen i steg 2–4 i eksemplene.
b) Bruk den til å løse .
(i) Divisjonskjeden frem. Vi deler gjentatt med rest, ved Euklids algoritme, til resten blir :
Den siste resten som ikke er , er . Altså er . Kjeden har 4 divisjonslinjer.
Løsbarhetskriteriet er : her er og , og , så . Kongruensen er løsbar, og antall inkongruente løsninger modulo er .
Steg 2: forkort kongruensen med — husk at modulusen også deles.
Nå er , så den forkortede kongruensen har nøyaktig én løsning modulo .
Steg 3: finn inversen til modulo via Euklids algoritme baklengs.
(i) Divisjonskjeden frem. Vi deler gjentatt med rest, ved Euklids algoritme, til resten blir :
Den siste resten som ikke er , er . Altså er . Kjeden har 4 divisjonslinjer.
(ii) Substitusjonskjeden baklengs. Vi løser den nest siste linja for resten og substituerer oppover, linje for linje:
Sett inn :
Sett inn :
(iii) Konklusjon. Altså er
Kontroll ved innsetting: . Stemmer.
Lest modulo forsvinner leddet med , og vi står med
Vi flytter koeffisienten inn i intervallet ved å legge til : inversen er .
Kontroll: . Resten er . Stemmer.
Steg 4: gang opp med inversen.
Steg 5: list alle inkongruente løsningene modulo . De ligger fra hverandre, altså for :
Kontroll ved innsetting (alle skal gi resten ):
- : , og ✓
Sluttsvar: a) . b) — nøyaktig én løsning, siden .
Merk at er et primtall, så var garantert på forhånd: et primtall er relativt primisk til alt det ikke deler. Når modulusen er et primtall, har hvert tall med en invers — og enhver lineær kongruens har nøyaktig én løsning. Det er en av grunnene til at primtallsmoduler er så behagelige å arbeide med, og at Fermats og Wilsons teoremer i Del 2 er formulert for dem.
b) Løs .
c) Kontrollér svaret i b) ved innsetting.
b) Løs .
Løkke 6: Eksamensnivå
~8 minutter.
Ett siste eksempel av samme form og størrelse som på eksamen, ført som en A-besvarelse. Ingenting nytt — bare hele malen kjørt uten snarveier.
Løs . Oppgi alle inkongruente løsninger modulo , og den minste positive løsningen.
(i) Divisjonskjeden frem. Vi deler gjentatt med rest, ved Euklids algoritme, til resten blir :
Den siste resten som ikke er , er . Altså er . Kjeden har 3 divisjonslinjer.
Løsbarhetskriteriet er : her er og , og , så . Kongruensen er løsbar, og antall inkongruente løsninger modulo er .
Steg 2: forkort kongruensen med — husk at modulusen også deles.
Nå er , så den forkortede kongruensen har nøyaktig én løsning modulo .
Steg 3: finn inversen til modulo via Euklids algoritme baklengs.
(i) Divisjonskjeden frem. Vi deler gjentatt med rest, ved Euklids algoritme, til resten blir :
Den siste resten som ikke er , er . Altså er . Kjeden har 3 divisjonslinjer.
(ii) Substitusjonskjeden baklengs. Vi løser den nest siste linja for resten og substituerer oppover, linje for linje:
Sett inn :
(iii) Konklusjon. Altså er
Kontroll ved innsetting: . Stemmer.
Lest modulo forsvinner leddet med , og vi står med
Altså er inversen .
Kontroll: . Resten er . Stemmer.
Steg 4: gang opp med inversen.
Steg 5: list alle inkongruente løsningene modulo . De ligger fra hverandre, altså for :
Kontroll ved innsetting (alle skal gi resten ):
- : , og ✓
- : , og ✓
- : , og ✓
Den minste positive løsningen er .
Sluttsvar: inkongruente løsninger modulo , nemlig , og den minste positive er .
Hvor føringspoengene sitter i denne besvarelsen:
- er regnet med Euklids algoritme, ført linje for linje — ikke gjettet fra faktoriseringen.
- Løsbarheten er kommentert FØR vi løste, som en setning: deler .
- Antallet er oppgitt eksplisitt — inkongruente løsninger — før vi visste hvilke.
- Forkortingen delte modulusen: ble . Dette er den best belagte feilen i sjangeren.
- Inversen er utledet med Euklids algoritme baklengs, ikke oppgitt uten begrunnelse.
- Alle tre løsningene er listet, med avstand .
- Kontrollen er utført på alle tre, ikke bare på den første.
- «Minste positive» er besvart eksplisitt som eget svar.
Tallene er kode D-realistiske: Euklid-kjeden på er kort, tallene etter forkorting er to- og tosifrede, og hele oppgaven er regnbar med penn på under ti minutter.
Løs .
a) Oppgi alle inkongruente løsninger modulo .
b) Forklar hvorfor det ikke ville vært riktig å forkorte kongruensen til .
b) Gi et konkret moteksempel som viser at betingelsen ikke kan sløyfes.
c) Løs , og oppgi alle inkongruente løsninger.
Fem feil fra arkivets feilprofil for sjanger B. De to første er de mest belagte i hele emnet for dette stoffet.
- Glemmer å oppgi alle inkongruente løsninger. Man forkorter, finner én løsning modulo , og stopper der. Men oppgaven spurte modulo , og der er det løsninger. Kontrollen: tell dem — det skal være av dem, med avstand .
- Forkorter uten å dele modulusen. blir , ikke . Beholder du modulusen, løser du en annen kongruens og finner feil antall løsninger. Kontrollen: etter forkortingen skal av de nye og være .
- Forkorter med et tall som ikke er relativt primisk til modulusen. Fra følger ikke . Forkorting med uten å røre modulusen krever . Er den ikke det, bruk den generelle regelen og del modulusen.
- Regner inversen feil. Nesten alltid en slurvefeil i Euklids algoritme baklengs — et mistet fortegn, eller en substitusjon der produktet ble ganget ut for tidlig. Kontrollen tar tjue sekunder: regn og se at resten ved divisjon med er .
- Glemmer å sjekke . Da regner du videre på en uløselig kongruens, og oppdager det først når blir en brøk. Kommentaren om løsbarhet er dessuten et føringspoeng i seg selv.
- Blander og i notasjonen, eller skriver for . Skriv i kongruenser, og når du mener resten som et tall. Kongruens er ikke likhet, og notasjonen skal vise at du vet det.
Begrepsbank
Dette er flashcard-stoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget på 55 minutter gjelder kjernestoffet over.
Kortene her er de mest brukte i hele boka, for kongruensspråket er infrastrukturen i Del 2 til Del 6. Under kode D har du ingen formelsamling og ingen tabeller — så disse må ligge i hodet før du begynner på Del 2.
Tallet i — det vi deler med, og som bestemmer hvor mange restklasser vi har.
Konvensjoner som gjelder gjennom boka:
- er positiv. ( er tillatt men innholdsløst: alle tall er kongruente modulo .)
- hører til hele kongruensen, ikke bare høyresiden. Det er derfor det skrives helt til høyre, i parentes.
- Modulusen er ofte det som faktoriseres først i en oppgave, fordi faktoriseringen avgjør hvilke verktøy som er tilgjengelige.
Hvorfor faktoriseringen av er det første grepet i Del 2: er et primtall, gjelder Fermats lille teorem og Wilsons teorem. Er et produkt av parvis relativt primiske faktorer, kan du splitte med det kinesiske restteoremet. Og — som styrer eksponentreduksjonen — leses av faktoriseringen.
Notasjonsskillet du må holde: \pmod i kongruenser (), og \bmod som operator når du mener resten som et tall ().
Et enkelt tall valgt til å stå for hele sin restklasse.
Klassen modulo inneholder — alle like gode som representanter, alle samme informasjon.
Konvensjonen: velg representanten i intervallet . Det er den formen svaret skal ha, og den formen løsningsforslagene bruker.
To andre valg som forekommer, og hvorfor:
- Minste positive: . Brukes når oppgaven spør om «det minste positive tallet som …». Merk at det er forskjellig fra konvensjonen over når .
- Symmetrisk: . Nyttig i utregninger, fordi er lettere å regne med enn — Wilson-trikset i kap. 2.3 bygger helt på dette, der skrives som .
Praktisk råd: velg representant til slutt, og si hvilken konvensjon du bruker hvis den ikke er standard. Underveis i en utregning bruker du den som gjør regningen lettest — det er lovlig, siden alle representerer samme klasse.
| Form | Skrivemåte | Brukes til |
|---|---|---|
| Samme rest | og gir samme rest ved divisjon med | intuisjon, kontroll med tall |
| Delelighet | bevis | |
| Likning | for et helt tall | regning, og broen til diofantiske likninger |
Eksempel på hvordan vekslingen brukes. Skal du vise at medfører , går du til delelighetsformen: , og
så etter regnereglene for delelighet i kap. 1.1. Ferdig, i to linjer.
Og den tredje formen er broen til kap. 1.3: betyr , altså — en lineær diofantisk likning. Det er derfor de to sjangrene har samme løsbarhetskriterium.
Fra kongruens til likning. betyr at er et multiplum av :
Fra likning til kongruens. lest modulo mister -leddet:
Praktisk konsekvens — to veier på hver oppgave:
- Står du fast på en kongruens, løs den tilsvarende diofantiske likningen med Euklid og Bézout, og les -verdien ut.
- Står du fast på en diofantisk likning, løs kongruensen , og finn fra likningen etterpå.
Merk at tellingen er forskjellig. Likningen har uendelig mange løsningspar ; kongruensen har inkongruente -verdier. Det er ikke en motsetning: de uendelig mange -ene grupperer seg i restklasser modulo .
kalles det et system av kongruenser. Dette er sjanger C, som forekommer i 12 av 15 sett og behandles i kap. 2.4 (det kinesiske restteoremet).
Det du trenger å vite nå, som forberedelse:
- Er modulene parvis relativt primiske, har systemet nøyaktig én løsning modulo produktet
- Er de ikke parvis relativt primiske, kan systemet være uløselig — eller løsbart med en annen periode. Da må man rydde først, med splittingsregelen fra kortet «Å splitte modulusen».
- Hver enkelt kongruens i systemet er en lineær kongruens av typen i dette kapitlet, og forenkles med metodene her før man setter dem sammen.
Det siste punktet er et praktisk råd verdt å ta med: fasitene i arkivet forenkler rutinemessig hver kongruens først — forkorter, reduserer koeffisienten modulo modulusen — og bruker deretter det kinesiske restteoremet. Det sparer arbeid, og det er lettere å kontrollere.
Slike tall kalles nulldivisorer, og de er grunnen til at forkorting er farlig.
Sammenhengen med resten av kapitlet: er en nulldivisor modulo nøyaktig når — altså nøyaktig når ikke har en invers. De to egenskapene utelukker hverandre: hvert tall modulo er enten inverterbart eller en nulldivisor.
Modulo et primtall finnes ingen nulldivisorer. Det er nettopp Euklids lemma: tvinger eller . Derfor er hvert tall inverterbart modulo , og derfor er primtallsmoduler så mye behageligere.
Praktisk konsekvens: modulo et primtall har alltid nøyaktig én løsning når . Modulo et sammensatt tall må du alltid regne først.
Fire kontroller, til sammen under ett minutt. Under kode D er selvkontroll den eneste kontrollen du har.
1. Etter -beregningen: deler begge tallene og ? Hvis ikke, ligger feilen i Euklid-kjeden.
2. Etter forkortingen: er ? Er den ikke det, har du ikke delt med hele — og du har sannsynligvis glemt å dele modulusen.
3. Etter inversen: gir resten ved divisjon med den forkortede modulusen? Tjue sekunder, og hele Euklid-arbeidet er verifisert.
4. Til slutt, på alle løsningene: gir hver av de løsningene resten når du regner ? Sjekk alle, ikke bare den første — det er der du oppdager om du har brukt feil avstand mellom dem.
Og tell: har du løsninger, og ligger de fra hverandre? Det er den enkleste kontrollen av den mest belagte feilen.
\pmod — i kongruenser. Står i parentes helt til høyre, og hører til hele utsagnet:
Leses « er kongruent med modulo ». Dette er en relasjon mellom to tall.
\bmod — som operator. Står mellom to tall og gir resten som et tall:
Leses « modulo ». Dette er en verdi — for eksempel .
Skillet i praksis: er et tall mellom og (det du blir bedt om å finne). Utsagnet er påstanden om at det tallet er .
Og det som er galt: å skrive med likhetstegn. Kongruens er ikke likhet — og er forskjellige tall, de er bare kongruente modulo . Bruk \equiv.
1. Hvert tall er kongruent med seg selv: , siden .
2. Retningen betyr ingenting: er , så er , siden medfører .
3. Den henger sammen i kjeder: er og , så er , siden og deler begge leddene — etter lineærkombinasjonsregelen fra kap. 1.1.
Konsekvensen er restklassene. Egenskap 1–3 er nøyaktig det som trengs for at tallene skal deles opp i grupper der alt innenfor en gruppe er kongruent, og ingenting på tvers av gruppene er det. Gruppene er restklassene, og det er av dem.
Praktisk betydning: du kan sette opp kjeder av kongruenser og lese dem fra ende til ende:
Egenskap 3 er det som gjør at første og siste ledd henger sammen. Uten den ville en slik kjede vært meningsløs.
Regnereglene sier at du kan legge sammen og gange klasser, ikke bare tall: velger du andre representanter for de samme klassene, får du samme klasse som svar.
Konkret modulo : klassen ganget med klassen gir . Og velger du representantene og i stedet (som ligger i de samme klassene), får du , og , altså også .
Dette er hvorfor «reduser underveis» er lovlig, og det er den enkeltteknikken som gjør store beregninger håndterbare under kode D. I stedet for regner du .
Den praktiske regelen: velg alltid den representanten som gjør regningen lettest. Vanlige valg:
- det minste ikke-negative ( til ) — standard for svar
- det minste i absoluttverdi — ofte lettest å regne med. Modulo er , og er lettere enn .
Det siste valget er selve grepet i Wilson-trikset (kap. 2.3, 11 av 15 sett), der skrives som . Fortegnene blir da lette å holde orden på, og hele fakultetsberegningen kollapser.
Et kalibreringskort, så du kjenner igjen når du har regnet feil.
Slik ser tallene i en sjanger B-oppgave typisk ut:
- Modulusen : to- til firesifret, og lett å faktorisere med prøvedivisjon.
- : oftest mellom og . Da er antall løsninger håndterlig å liste — flere enn ti restklasser ville vært upraktisk å skrive ut.
- Etter forkorting: modulusen er typisk under , og Euklid-kjeden for inversen blir 4–6 linjer.
- Inversen: et tall mellom og , funnet i én Euklid-kjede.
Bruk det som kontroll. Får du og skal liste førti løsninger, har du sannsynligvis regnet feil. Blir Euklid-kjeden for inversen tolv linjer, samme sak.
Og bruk det når du lager egne øvingsoppgaver: velg og først med passende, sett , velg med , og til slutt . Da vet du at oppgaven er løsbar med nøyaktig løsninger, før du begynner.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.