Tilbake
2.4

2.4 Det kinesiske restteoremet (CRT)

System av lineære kongruenser løst med CRT: sjekk parvis primiskhet, forenkle hver kongruens, og løs med enten CRT-formelen (Nₖ = M/mₖ) ELLER suksessiv innsetting — begge fullgode, pluss ikke-primisk-modul-ryddingen.

60 min
6 oppgaver
Det kinesiske restteoremet (CRT)
Din fremgang i kapitlet
0 / 6 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Forkunnskaper

Fra boka: kap. 1.4 (kongruens, lineær kongruens, modulær invers, splittingsregelen) og kap. 1.2 (Euklids algoritme — du trenger den til inversene).

Sist du var her. De tre resultatene dette kapitlet står på:

Modulær invers. Er gcd(a,m)=1\gcd(a,m)=1, finnes uu med au1(modm)au\equiv 1\pmod m, funnet med Euklids algoritme baklengs. Dette er den ene regneoperasjonen CRT-formelen krever.

Lineær kongruens. axb(modm)ax\equiv b\pmod m er løsbar nøyaktig når d=gcd(a,m)d=\gcd(a,m) deler bb, og har da dd inkongruente løsninger modulo mm.

Å splitte modulusen. Når gcd(m,n)=1\gcd(m,n)=1:
ab(modmn)    ab(modm)  og  ab(modn).a\equiv b\pmod{mn}\iff a\equiv b\pmod m\ \text{ og }\ a\equiv b\pmod n.
Dette er halvparten av CRT allerede — retningen fra høyre til venstre er nettopp «to kongruenser bestemmer én modulo produktet».

Fra videregående er ingenting påkrevd.

Tre kalendere som møtes

En bussrute går hver 4. dag, en søppelbil hver 6. dag og et marked arrangeres hver 7. dag. I dag er det buss. Søppelbilen kom i går, og markedet var for to dager siden. Hvor mange dager er det til alle tre faller på samme dag?

Det er et system av kongruenser. Kaller vi svaret xx (antall dager fra i dag), skal xx gi bestemte rester ved divisjon med 44, 66 og 77 samtidig — én betingelse per kalender.

Spørsmålet er om et slikt system alltid har en løsning, og hvordan man finner den uten å prøve alle tall. Svaret er det kinesiske restteoremet, og det er over halvannet tusen år gammelt: den kinesiske matematikeren Sun Zi formulerte et slikt problem i det 3. århundre — «det finnes et ukjent antall ting; delt på tre blir det to til rest, delt på fem blir det tre til rest, delt på sju blir det to til rest».

To ting teoremet forteller oss, og som er verdt å skille:

- at en løsning finnes, og at den er entydig modulo produktet av modulene — forutsatt at modulene er parvis relativt primiske;
- hvordan du finner den, med to ulike metoder som gir samme svar.

Legg merke til at eksempelet over har et problem: gcd(4,6)=2\gcd(4,6)=2, så modulene er ikke parvis relativt primiske. Da gjelder ikke teoremet direkte, og systemet kan være uløselig. Det tilfellet er løkke 5 — og det er nettopp den varianten arkivet er glad i.

Tidsanslag for kapitlet: ~60 minutter lesetid, fordelt på seks løkker à 8–12 minutter. Regner du med penn underveis, legg til omtrent halvparten.

Løkke 1: Teoremet og vilkåret

~9 minutter.

Vi starter med hva teoremet sier, og med det ene vilkåret som avgjør om det kan brukes.

System av kongruenser
Flere kongruensbetingelser på samme ukjente tall:
xb1(modm1),xb2(modm2),,xbk(modmk).x\equiv b_1\pmod{m_1},\quad x\equiv b_2\pmod{m_2},\quad\dots,\quad x\equiv b_k\pmod{m_k}.

Å løse systemet er å finne alle xx som oppfyller alle kongruensene samtidig.

Merk hva svaret er: ikke ett tall, men en restklasse — en uendelig familie av tall som skiller seg med et fast sprang. Svaret skrives derfor xc(modM)x\equiv c\pmod M, aldri bare «x=cx=c».

Notasjonen boka bruker gjennomgående: mjm_j for modulene, bjb_j for restene, M=m1m2mkM=m_1m_2\cdots m_k for produktet, og cc for løsningen. Den notasjonen brukes også i CRT-formelen, så det lønner seg å skrive den opp på arket før du begynner.

Hver enkelt kongruens i systemet er en lineær kongruens av typen i kap. 1.4, og skal forenkles med metodene der før du setter systemet sammen. Se løkke 3.

Parvis relativt primiske moduler
Modulene m1,,mkm_1,\dots,m_k er parvis relativt primiske dersom
gcd(mi,mj)=1for alle ij.\gcd(m_i,m_j)=1\qquad\text{for alle }i\ne j.

Merk at dette er strengere enn at gcd\gcd av alle er 11. gcd(6,10,15)=1\gcd(6,10,15)=1, men ingen av de tre parene er relativt primiske: gcd(6,10)=2\gcd(6,10)=2, gcd(6,15)=3\gcd(6,15)=3, gcd(10,15)=5\gcd(10,15)=5. Systemet med disse modulene er ikke dekket av teoremet.

Slik sjekker du det raskt: faktoriser hver modulus, og se om noe primtall opptrer i to av dem. For 5,7,95,7,9: primtallene er 55; 77; 33 — ingen overlapp, altså parvis relativt primiske ✓.

Sjekken skal stå i besvarelsen, som én setning: «Modulene er parvis relativt primiske, siden gcd(5,7)=gcd(5,9)=gcd(7,9)=1\gcd(5,7)=\gcd(5,9)=\gcd(7,9)=1. Da har systemet, ved det kinesiske restteoremet, nøyaktig én løsning modulo 315315.» Fasitene i arkivet påpeker den eksplisitt, og en besvarelse som bruker formelen uten å ha sagt det, har hoppet over premisset.

Er de ikke parvis relativt primiske? Da er systemet kanskje løsbart og kanskje ikke — se løkke 5. Det er en egen oppgavevariant, ikke en blindvei.

📜Det kinesiske restteoremet
La m1,m2,,mkm_1,m_2,\dots,m_k være parvis relativt primiske positive tall, og sett M=m1m2mkM=m_1m_2\cdots m_k. Da har systemet
xb1(modm1),,xbk(modmk)x\equiv b_1\pmod{m_1},\quad\dots,\quad x\equiv b_k\pmod{m_k}
nøyaktig én løsning modulo MM — uansett hva restene bjb_j er.

Bevis av entydigheten. Anta at xx og yy begge løser systemet. Da er xy(modmj)x\equiv y\pmod{m_j} for hver jj, altså mj(xy)m_j\mid(x-y) for alle jj. Siden modulene er parvis relativt primiske, deler produktet: M(xy)M\mid(x-y), altså xy(modM)x\equiv y\pmod M. (Det siste er splittingsregelen fra kap. 1.4, brukt gjentatt.) \blacksquare

Bevis av eksistensen — konstruktivt, og det gir formelen. For hver jj, sett
Nj=Mmj=ijmi.N_j=\frac{M}{m_j}=\prod_{i\ne j}m_i.
Da er gcd(Nj,mj)=1\gcd(N_j,m_j)=1: hver faktor i NjN_j er relativt primisk til mjm_j, og da er produktet det også. Altså finnes inversen xjx_j med
Njxj1(modmj)N_jx_j\equiv 1\pmod{m_j}
(kap. 1.4). Sett nå
x=b1N1x1+b2N2x2++bkNkxk.x=b_1N_1x_1+b_2N_2x_2+\dots+b_kN_kx_k.

Hvorfor denne xx virker: se på kongruensen modulo m1m_1. Hvert ledd bjNjxjb_jN_jx_j med j1j\ne 1 har faktoren NjN_j, som inneholder m1m_1 — så alle de leddene er 0(modm1)\equiv 0\pmod{m_1}. Bare det første leddet står igjen, og der er N1x11N_1x_1\equiv 1, så
xb1N1x1b11=b1(modm1).x\equiv b_1N_1x_1\equiv b_1\cdot 1=b_1\pmod{m_1}.
Samme argument gjelder for hver jj. \blacksquare

Intuisjon: hvert ledd i summen er en «bryter» som er tent modulo sin egen modulus og slukket modulo alle de andre. Du bygger løsningen ved å sette hver bryter til den resten du vil ha.

Teoremet og formelen må sitte utenat, og teoremet må navngis. Fasitene skriver «ved det kinesiske restteoremet».

Entydig modulo M — hva svaret er
Løsningen er én restklasse modulo MM, altså uendelig mange tall:
x=c+Mt,tZ.x=c+Mt,\qquad t\in\mathbb{Z}.

Tre måter å skrive svaret, alle riktige:

- xc(modM)x\equiv c\pmod M — den vanligste og den boka bruker;
- x=c+Mtx=c+Mt for tZt\in\mathbb{Z} — den eksplisitte;
- «cc er det minste positive tallet som tilfredsstiller alle tre kongruensene» — når oppgaven spør etter det.

Det som IKKE er riktig: å skrive bare «x=cx=c». Systemet har uendelig mange løsninger, og fasitpraksisen krever at perioden MM oppgis. Det er samme krav som til løsningsmengden for en diofantisk likning i kap. 1.3: hele mengden, ikke én representant.

Spørres det om «det minste positive»? Da er svaret representanten i 1cM1\le c\le M (eller 0c<M0\le c<M, om 00 godtas) — og du skal si eksplisitt at det er den. Det er nesten alltid det arkivet spør om.

✏️CRT-formelen på tre kongruenser
Finn det minste positive heltallet xx som oppfyller

x2(mod5),x3(mod7),x4(mod9).x\equiv 2\pmod 5,\qquad x\equiv 3\pmod 7,\qquad x\equiv 4\pmod 9.

Parvis primiskhet, kommentert først. gcd(5,7)=1\gcd(5,7)=1, gcd(5,9)=1\gcd(5,9)=1, gcd(7,9)=1\gcd(7,9)=1 — modulene er parvis relativt primiske. Da har systemet, ved det kinesiske restteoremet, nøyaktig én løsning modulo M=579=315M=5\cdot 7\cdot 9=315.

Sett opp NkN_k og løs Nkxk1(modmk)N_kx_k\equiv 1\pmod{m_k}:

kkmkm_kbkb_kNk=M/mkN_k=M/m_kNkmodmkN_k\bmod m_kxkx_k med Nkxk1N_kx_k\equiv 1
11552263633322
22773345453355
33994435358888

Sett sammen:
x2632+3455+4358=2047(mod315).x\equiv 2\cdot 63\cdot 2 + 3\cdot 45\cdot 5 + 4\cdot 35\cdot 8 = 2\,047\pmod{315}.
Reduksjon: 2047=3156+1572\,047 = 315\cdot 6 + 157, så x157(mod315)x\equiv 157\pmod{315}.
Kontroll — sett inn i ALLE kongruensene: 157=531+2157 = 5\cdot 31 + 2 ✓; 157=722+3157 = 7\cdot 22 + 3 ✓; 157=917+4157 = 9\cdot 17 + 4 ✓.

Svar på spørsmålet som ble stilt: det minste positive tallet er 157\boxed{157}, og hele løsningsmengden er x157(mod315)x\equiv 157\pmod{315}, altså x=157+315tx=157+315t for tZt\in\mathbb{Z}.

Legg merke til at inversene var det eneste virkelige arbeidet: tre små kongruenser Njxj1(modmj)N_jx_j\equiv 1\pmod{m_j}, hver løst ved å prøve små tall. Med tosifrede moduler er det raskere enn Euklids algoritme — men Euklid virker alltid, og begge er fullgode.

Og legg merke til kontrollen: den er obligatorisk her. Setter du inn i alle kongruensene, oppdager du hver eneste regnefeil du kan ha gjort — og under kode D er det den eneste kontrollen du har.

📝Oppgave 1
a) Er modulene 44, 99 og 2525 parvis relativt primiske?
b) Er modulene 66, 1010 og 1515 parvis relativt primiske?
c) Hvor mange løsninger modulo MM har et system med parvis relativt primiske moduler?

Løkke 2: Formelen som prosedyre

~10 minutter.

Beviset ga oss formelen. Nå gjør vi den til en oppskrift du kan kjøre under tidspress, med en fast bokføring.

— naturlig pausepunkt —

CRT-formelen — oppskriften i fem steg

For systemet xbj(modmj)x\equiv b_j\pmod{m_j}, j=1,,kj=1,\dots,k, med parvis relativt primiske moduler:

1. Sjekk parvis primiskhet, og skriv setningen.
2. Regn M=m1m2mkM=m_1m_2\cdots m_k.
3. For hver jj: regn Nj=M/mjN_j=M/m_j, reduser NjN_j modulo mjm_j, og løs Njxj1(modmj)N_jx_j\equiv 1\pmod{m_j} — altså finn inversen.
4. Sett sammen: xb1N1x1++bkNkxk(modM)x\equiv b_1N_1x_1+\dots+b_kN_kx_k\pmod M.
5. Reduser modulo MM, og kontroller i alle kongruensene.

Formelen må sitte utenat. Bokføringen boka bruker, er en tabell med kolonnene mjm_j, bjb_j, NjN_j, NjmodmjN_j\bmod m_j og xjx_j — den holder orden på fem tall per rad og gjør det lett å se hvor en feil ligger.

Steg 3-triks: reduser NjN_j modulo mjm_j før du leter etter inversen. Da leter du etter inversen til et lite tall, ikke til et tresifret. For M=315M=315, m1=5m_1=5: N1=633(mod5)N_1=63\equiv 3\pmod 5, og inversen til 33 modulo 55 er 22 — lettere enn å tenke på 6363.

Den vanligste feilen i formelen: å bytte om bjb_j-ene, eller å bruke mjm_j der NjN_j skal stå. Tabellen forebygger begge.

Hva NjN_j og xjx_j er — og hvorfor de virker
Nj=Mmj=produktet av ALLE de andre modulene.N_j=\frac{M}{m_j}=\text{produktet av ALLE de andre modulene}.

To egenskaper, og de er hele mekanikken:

- Nj0(modmi)N_j\equiv 0\pmod{m_i} for alle iji\ne j — fordi mim_i er en av faktorene i NjN_j;
- gcd(Nj,mj)=1\gcd(N_j,m_j)=1 — fordi ingen av faktorene i NjN_j deler en primfaktor med mjm_j (her brukes den parvise primiskheten).

Den andre egenskapen er grunnen til at inversen xjx_j finnes.

Leddet bjNjxjb_jN_jx_j er derfor en bryter: modulo mjm_j er det bj\equiv b_j, og modulo alle andre moduler er det 0\equiv 0. Summen av bryterne treffer alle restene samtidig.

Merk at xjx_j er en invers modulo mjm_j, ikke modulo MM. Det er en vanlig forveksling, og den gjør tallene håndterbare: du regner alltid med små moduler i steg 3.

Kontroll du kan gjøre for hånd: NjxjN_jx_j skal gi rest 11 ved divisjon med mjm_j. Fem sekunder per rad, og du har sikret hele oppgaven.

📝Oppgave 2
Løs systemet

x1(mod4),x2(mod5),x3(mod7)x\equiv 1\pmod 4,\qquad x\equiv 2\pmod 5,\qquad x\equiv 3\pmod 7

med CRT-formelen, og oppgi det minste positive tallet.

Løkke 3: Forenkle først

~8 minutter.

Eksamensoppgavene gir sjelden systemet på formen xb(modm)x\equiv b\pmod m. Det står oftere 4x3(mod7)4x\equiv 3\pmod 7, og da må hver kongruens løses for seg før systemet settes sammen.

Forenkle hver kongruens før du bruker CRT

Står det ajxcj(modmj)a_jx\equiv c_j\pmod{m_j} i stedet for xbjx\equiv b_j, gjør du dette først, kongruens for kongruens:

1. Reduser koeffisienten og høyresiden modulo mjm_j.
2. Kommentér løsbarhet: d=gcd(aj,mj)d=\gcd(a_j,m_j) må dele cjc_j (kap. 1.4).
3. Er d=1d=1: gang med inversen til aja_j, og du har xbj(modmj)x\equiv b_j\pmod{m_j}.
4. Er d>1d>1: forkort hele kongruensen med dd — også modulusen. Da blir modulusen mj/dm_j/d, og det er den nye modulusen du tar med i systemet.

Steg 4 er det som overraskes over. Kongruensen 6x4(mod10)6x\equiv 4\pmod{10} blir 3x2(mod5)3x\equiv 2\pmod 5, altså med modulus 55, ikke 1010. Glemmer du å dele modulusen, får du et system med gale moduler — og kanskje et som ikke engang er parvis relativt primisk.

Hvorfor forenklingen lønner seg: fasitene i arkivet gjør den rutinemessig, den gjør tallene små, og den kan avsløre at modulene ikke er parvis relativt primiske før du har brukt formelen feil.

Merk at et system med flere løsninger per kongruens (altså d>1d>1 som ikke forkortes bort) må splittes i flere systemer, ett per kombinasjon av restklasser. Det er sjelden på eksamen, men prinsippet er greit å kjenne.

✏️System med koeffisienter foran x
Løs systemet

3x2(mod5),4x3(mod7),3x\equiv 2\pmod 5,\qquad 4x\equiv 3\pmod 7,

og oppgi det minste positive tallet.

Steg 1: forenkle hver kongruens.

Første kongruens, 3x2(mod5)3x\equiv 2\pmod 5. Her er gcd(3,5)=1\gcd(3,5)=1, som deler 22, så kongruensen er løsbar med nøyaktig én inkongruent løsning modulo 55 (kap. 1.4). Inversen til 33 modulo 55 er 22, siden 32=613\cdot 2=6\equiv 1. Vi ganger begge sider med 22:
x22=4(mod5).x\equiv 2\cdot 2=4\pmod 5.

Andre kongruens, 4x3(mod7)4x\equiv 3\pmod 7. Her er gcd(4,7)=1\gcd(4,7)=1, som deler 33, så én løsning modulo 77. Inversen til 44 modulo 77 er 22, siden 42=814\cdot 2=8\equiv 1. Vi ganger med 22:
x23=6(mod7).x\equiv 2\cdot 3=6\pmod 7.

Steg 2: nå har vi et rent CRT-system.
x4(mod5),x6(mod7).x\equiv 4\pmod 5,\qquad x\equiv 6\pmod 7.

Parvis primiskhet, kommentert først. gcd(5,7)=1\gcd(5,7)=1 — modulene er parvis relativt primiske. Da har systemet, ved det kinesiske restteoremet, nøyaktig én løsning modulo M=57=35M=5\cdot 7=35.

Sett opp NkN_k og løs Nkxk1(modmk)N_kx_k\equiv 1\pmod{m_k}:

kkmkm_kbkb_kNk=M/mkN_k=M/m_kNkmodmkN_k\bmod m_kxkx_k med Nkxk1N_kx_k\equiv 1
115544772233
227766555533

Sett sammen:
x473+653=174(mod35).x\equiv 4\cdot 7\cdot 3 + 6\cdot 5\cdot 3 = 174\pmod{35}.
Reduksjon: 174=354+34174 = 35\cdot 4 + 34, så x34(mod35)x\equiv 34\pmod{35}.

Kontroll — sett inn i ALLE kongruensene: 34=56+434 = 5\cdot 6 + 4 ✓; 34=74+634 = 7\cdot 4 + 6 ✓.

Det minste positive tallet er 34\boxed{34}, og løsningsmengden er x34(mod35)x\equiv 34\pmod{35}.

Kontroll mot de opprinnelige kongruensene — det er dem oppgaven stilte, så det er dem vi må sjekke: 334=102=520+23\cdot 34=102=5\cdot 20+2 ✓, og 434=136=719+34\cdot 34=136=7\cdot 19+3 ✓.

Merk at 341(mod35)34\equiv -1\pmod{35}. Det er en pen kontroll: 3(1)=32(mod5)3\cdot(-1)=-3\equiv 2\pmod 5 ✓ og 4(1)=43(mod7)4\cdot(-1)=-4\equiv 3\pmod 7 ✓. Ligger løsningen nær MM, er det ofte lettere å regne med den negative representanten.

📝Oppgave 3
Løs systemet

2x1(mod5),3x2(mod7),x5(mod9),2x\equiv 1\pmod 5,\qquad 3x\equiv 2\pmod 7,\qquad x\equiv 5\pmod 9,

og oppgi det minste positive tallet.

Løkke 4: Suksessiv innsetting — den andre veien

~11 minutter.

Nå den metoden som ikke krever at formelen sitter. Den bruker bare kongruensregning fra kap. 1.4, og fasitene i arkivet regner den som fullt likeverdig med formelen.

Under kode D er dette sikkerhetsnettet ditt: glipper formelen, kommer du like langt her.

Suksessiv innsetting — oppskriften
Idéen: løs én kongruens av gangen, og ta med den forrige løsningen som en parametrisering.

Oppskriften:

1. Start i kongruensen med største modulus — den gir færrest tall å prøve senere. Skriv x=b1+m1tx=b_1+m_1t med tZt\in\mathbb{Z}.
2. Sett uttrykket inn i neste kongruens. Du får en lineær kongruens i tt: m1tb2b1(modm2)m_1t\equiv b_2-b_1\pmod{m_2}.
3. Løs for tt ved å gange med inversen til m1m_1 modulo m2m_2. Du får tt0(modm2)t\equiv t_0\pmod{m_2}, altså t=t0+m2st=t_0+m_2s.
4. Sett tilbake: x=b1+m1(t0+m2s)=c+m1m2sx=b_1+m_1(t_0+m_2s)=c+m_1m_2s. Nå har du løst de to første, og du står med én kongruens modulo m1m2m_1m_2.
5. Gjenta med neste kongruens, til alle er brukt.

Dette utledes på stedet — det er ingen formel, bare de samme fire grepene gjentatt. Derfor er metoden trygg under kode D.

Bruk nye bokstaver for hver parameter (tt, så ss, så uu). Gjenbruker du tt, mister du fort oversikten over hvilken tt som er hvilken.

Fordel: ingen formel, og du ser løsningen bygge seg opp. Ulempe: flere steg, og en feil forplanter seg. Begge metodene er fullgode — velg den du er trygg på, og bruk den andre som kontroll.

Hvilken metode når?
CRT-formelenSuksessiv innsetting
Kreverat formelen sitterbare kongruensregning
Arbeid ved 2 kongruenser2 inverser1 invers
Arbeid ved 3–4 kongruenserkk inverser, alle småk1k-1 runder
Alle ledd uavhengige?ja — en feil rammer ett leddnei — feil forplanter seg
Passer når restene endresja, NjxjN_jx_j kan gjenbrukesnei, alt må gjøres på nytt
Trygg under kode Dkrever puggingkrever ingenting

Rådet: lær begge, bruk formelen som hovedvei (den er systematisk og lett å kontrollere ledd for ledd), og ha innsetting som sikkerhetsnett.
Én situasjon der innsetting er klart best: når en av modulene er stor og de andre små. Starter du i den store, er det få muligheter igjen å prøve.
Én situasjon der formelen er klart best: når samme moduler brukes med flere forskjellige rester (som i en oppgave med flere delpunkt). Da regner du NjxjN_jx_j én gang og setter inn nye bjb_j.
Si aldri at den andre metoden er feil. Fasitene i arkivet honorerer dem likt, og oppgaveinstruksen krever begrunnelse, ikke en bestemt vei.
✏️Samme system, andre metode: suksessiv innsetting
Løs systemet fra eksempel 1 på nytt, med suksessiv innsetting:

x2(mod5),x3(mod7),x4(mod9).x\equiv 2\pmod 5,\qquad x\equiv 3\pmod 7,\qquad x\equiv 4\pmod 9.

Suksessiv innsetting. Vi starter i kongruensen med størst modulus, fordi den gir færrest tall å prøve, og arbeider oss nedover.

Fra x4(mod9)x\equiv 4\pmod{9} skriver vi

x=4+9t,tZ.x = 4 + 9t,\qquad t\in\mathbb{Z}.

Setter vi dette inn i x3(mod7)x\equiv 3\pmod{7}, får vi

4+9t3(mod7)2t6(mod7).4 + 9t\equiv 3\pmod{7}\quad\Longleftrightarrow\quad 2t\equiv 6\pmod{7}.

Inversen til 22 modulo 77 er 44 (kontroll: 24=8=71+12\cdot 4 = 8 = 7\cdot 1+1), så t46=243(mod7)t\equiv 4\cdot 6 = 24\equiv 3\pmod{7}.

Da er t=3+7st = 3 + 7s, og

x=4+9(3+7s)=31+63s,x = 4 + 9(3 + 7s) = 31 + 63s,

altså x31(mod63)x\equiv 31\pmod{63}.

Setter vi dette inn i x2(mod5)x\equiv 2\pmod{5}, får vi

31+63s2(mod5)3s1(mod5).31 + 63s\equiv 2\pmod{5}\quad\Longleftrightarrow\quad 3s\equiv 1\pmod{5}.

Inversen til 33 modulo 55 er 22 (kontroll: 32=6=51+13\cdot 2 = 6 = 5\cdot 1+1), så s21=22(mod5)s\equiv 2\cdot 1 = 2\equiv 2\pmod{5}.

Da er s=2+5us = 2 + 5u, og

x=31+63(2+5u)=157+315u,x = 31 + 63(2 + 5u) = 157 + 315u,

altså x157(mod315)x\equiv 157\pmod{315}.

Kontroll — sett inn i ALLE kongruensene: 157=531+2157 = 5\cdot 31 + 2 ✓; 157=722+3157 = 7\cdot 22 + 3 ✓; 157=917+4157 = 9\cdot 17 + 4 ✓. Samme svar som formelen gir.

Sluttsvar: x157(mod315)x\equiv 157\pmod{315} — nøyaktig samme svar som CRT-formelen ga i eksempel 1, som det skal være.

Sammenligning av de to veiene på samme oppgave:

- Formelen krevde tre inverser (én per modulus) og én stor sum. Alle tre leddene var uavhengige, så en regnefeil rammer bare ett ledd — det er lett å finne.
- Innsetting krevde to inverser og to runder. Tallene ble aldri store, men en feil i første runde forplanter seg til andre.

Begge er fullgode, og de gir samme svar. Å kjøre den ene som kontroll på den andre koster tre minutter og er den sikreste kontrollen som finnes i denne sjangeren.

📝Oppgave 4
Løs systemet

x3(mod8),x4(mod11)x\equiv 3\pmod 8,\qquad x\equiv 4\pmod{11}

a) med suksessiv innsetting;
b) med CRT-formelen, som kontroll.

Løkke 5: Når modulene ikke er parvis relativt primiske

~12 minutter.

Her er varianten arkivet er glad i. Vilkåret i teoremet svikter, og da er det tre muligheter: systemet er uløselig, det kan ryddes til et lovlig system, eller det har løsninger med en annen periode.

— naturlig pausepunkt —

Løsbarhetskriteriet når modulene deler en faktor
Systemet
xb1(modm1),xb2(modm2)x\equiv b_1\pmod{m_1},\qquad x\equiv b_2\pmod{m_2}
er løsbart nøyaktig når
gcd(m1,m2)  (b1b2).\gcd(m_1,m_2)\ \Big|\ (b_1-b_2).
Løsningen er da entydig modulo lcm(m1,m2)\operatorname{lcm}(m_1,m_2).

Utledes på stedet, to linjer. Sett d=gcd(m1,m2)d=\gcd(m_1,m_2). Er xx en løsning, er m1(xb1)m_1\mid(x-b_1) og m2(xb2)m_2\mid(x-b_2), så dd deler begge — og dermed differansen (xb2)(xb1)=b1b2(x-b_2)-(x-b_1)=b_1-b_2. Motsatt: deler dd differansen, er likningen b1+m1t=b2+m2sb_1+m_1t=b_2+m_2s løsbar i hele tall, fordi den er en diofantisk likning m1tm2s=b2b1m_1t-m_2s=b_2-b_1 med gcd(m1,m2)(b2b1)\gcd(m_1,m_2)\mid(b_2-b_1) (kap. 1.3). \blacksquare

Kriteriet er den ene tingen du sjekker når modulene ikke er parvis relativt primiske. Er det oppfylt, løser du systemet med suksessiv innsetting (formelen gjelder ikke!). Er det ikke oppfylt, er svaret «ingen løsning» — og det er et helt legitimt eksamenssvar, som skal begrunnes.

Merk hvor perioden ble av: den er lcm\operatorname{lcm}, ikke produktet. Med parvis relativt primiske moduler er de to det samme (lcm=M\operatorname{lcm}=M), og det er derfor teoremet ser enklere ut i det tilfellet.

For flere enn to kongruenser må kriteriet holde for hvert par.

Rydding: å splitte en modulus i primtallspotenser
Har to moduler en felles faktor, kan systemet ofte ryddes til et lovlig CRT-system ved å splitte modulene i primtallspotenser.

Verktøyet er splittingsregelen fra kap. 1.4: når gcd(m,n)=1\gcd(m,n)=1,
xb(modmn)    xb(modm)  og  xb(modn).x\equiv b\pmod{mn}\iff x\equiv b\pmod m\ \text{ og }\ x\equiv b\pmod n.

Oppskriften:

1. Faktoriser hver modulus i primtallspotenser.
2. Splitt hver kongruens i én per primtallspotens.
3. Sammenlign de kongruensene som har samme primtall. Er de forenlige (samme rest), behold den med høyest potens og stryk den andre. Er de uforenlige, har systemet ingen løsning.
4. Det som står igjen, er et lovlig CRT-system — moduler som er potenser av ulike primtall er parvis relativt primiske.

Merk hva steg 3 gjør: den svakere betingelsen er en konsekvens av den sterkere. Er x5(mod8)x\equiv 5\pmod 8, følger x1(mod4)x\equiv 1\pmod 4 automatisk — så en kongruens modulo 44 er overflødig hvis den stemmer, og motsigende hvis den ikke gjør det.

Dette er den varianten som skiller midtsjiktet fra bestått i arkivet: å se at et system med modulene 88 og 2020 ikke skal behandles med formelen, men ryddes først.

✏️Rydding: moduler med felles faktor
Løs systemet

x5(mod8),x13(mod20).x\equiv 5\pmod 8,\qquad x\equiv 13\pmod{20}.

Steg 1: sjekk vilkåret — og det svikter. gcd(8,20)=41\gcd(8,20)=4\ne 1, så modulene er ikke relativt primiske, og CRT-formelen kan ikke brukes direkte.

Steg 2: er systemet i det hele tatt løsbart? Kriteriet er at gcd(8,20)=4\gcd(8,20)=4 deler differansen 135=813-5=8. Og 484\mid 8 ✓, så systemet har løsninger.

Steg 3: rydd ved å splitte i primtallspotenser. Vi faktoriserer modulene: 8=238=2^3 og 20=22520=2^2\cdot 5. Andre kongruens splittes etter splittingsregelen (lovlig, siden gcd(4,5)=1\gcd(4,5)=1):
x13(mod20)    x131(mod4)  og  x133(mod5).x\equiv 13\pmod{20}\iff x\equiv 13\equiv 1\pmod 4\ \text{ og }\ x\equiv 13\equiv 3\pmod 5.

Nå har vi tre kongruenser:
x5(mod8),x1(mod4),x3(mod5).x\equiv 5\pmod 8,\qquad x\equiv 1\pmod 4,\qquad x\equiv 3\pmod 5.

Steg 4: rydd bort den overflødige. De to første handler om samme primtall (22). Er de forenlige? Fra x5(mod8)x\equiv 5\pmod 8 følger x51(mod4)x\equiv 5\equiv 1\pmod 4 — som er nøyaktig den andre kongruensen. De er forenlige, og den svakere (mod4\bmod 4) er overflødig; vi beholder den sterkere (mod8\bmod 8).

Steg 5: nå er systemet lovlig.
x5(mod8),x3(mod5).x\equiv 5\pmod 8,\qquad x\equiv 3\pmod 5.

Parvis primiskhet, kommentert først. gcd(8,5)=1\gcd(8,5)=1 — modulene er parvis relativt primiske. Da har systemet, ved det kinesiske restteoremet, nøyaktig én løsning modulo M=85=40M=8\cdot 5=40.

Sett opp NkN_k og løs Nkxk1(modmk)N_kx_k\equiv 1\pmod{m_k}:

kkmkm_kbkb_kNk=M/mkN_k=M/m_kNkmodmkN_k\bmod m_kxkx_k med Nkxk1N_kx_k\equiv 1
118855555555
225533883322

Sett sammen:
x555+382=173(mod40).x\equiv 5\cdot 5\cdot 5 + 3\cdot 8\cdot 2 = 173\pmod{40}.
Reduksjon: 173=404+13173 = 40\cdot 4 + 13, så x13(mod40)x\equiv 13\pmod{40}.

Kontroll — sett inn i ALLE kongruensene: 13=81+513 = 8\cdot 1 + 5 ✓; 13=52+313 = 5\cdot 2 + 3 ✓.

Kontroll mot de OPPRINNELIGE kongruensene: 13=8+513=8+5, så 135(mod8)13\equiv 5\pmod 8 ✓. Og 13=200+1313=20\cdot 0+13, så 1313(mod20)13\equiv 13\pmod{20} ✓.

Sluttsvar: x13(mod40)x\equiv 13\pmod{40}. Det minste positive tallet er 13\boxed{13}.

Merk perioden: 40=lcm(8,20)40=\operatorname{lcm}(8,20), ikke 820=1608\cdot 20=160. Det er alltid slik når modulene har en felles faktor — og det er en kontroll verdt å gjøre: er perioden din 160160, har du brukt formelen der den ikke gjelder.

✏️Et system uten løsning
Vis at systemet

x3(mod12),x7(mod18)x\equiv 3\pmod{12},\qquad x\equiv 7\pmod{18}

ikke har noen løsning.

Steg 1: sjekk vilkåret. 12=22312=2^2\cdot 3 og 18=23218=2\cdot 3^2, så
gcd(12,18)=23=61.\gcd(12,18)=2\cdot 3=6\ne 1.
Modulene er ikke relativt primiske, så CRT-formelen gjelder ikke, og vi må undersøke løsbarheten.

Steg 2: bruk løsbarhetskriteriet. Systemet er løsbart nøyaktig når gcd(12,18)=6\gcd(12,18)=6 deler differansen 37=43-7=-4. Men 646\nmid 4, så systemet har ingen løsning.

Steg 3: samme konklusjon som en direkte motsigelse — den formen fasitene ofte fører, og den som er lettest å lese:

Anta at xx løser systemet. Fra x3(mod12)x\equiv 3\pmod{12} følger, siden 6126\mid 12, at
x3(mod6).x\equiv 3\pmod 6.
Fra x7(mod18)x\equiv 7\pmod{18} følger, siden 6186\mid 18, at
x71(mod6).x\equiv 7\equiv 1\pmod 6.
Men da er 3x1(mod6)3\equiv x\equiv 1\pmod 6, altså 626\mid 2og det er umulig. Antagelsen kan derfor ikke holde, og systemet har ingen løsning. \blacksquare

Kontroll ved å prøve: tallene 3(mod12)\equiv 3\pmod{12} er 3,15,27,39,51,63,3,15,27,39,51,63,\dots, og restene deres modulo 1818 er 3,15,9,3,15,9,3,15,9,3,15,9,\dots — bare 33, 99 og 1515 opptrer, aldri 77 ✓.

Sluttsvar: systemet har ingen løsning, fordi gcd(12,18)=6\gcd(12,18)=6 ikke deler 373-7.

Legg merke til hvordan motsigelsen ble ført: antagelsen skrevet ut, konsekvensene trukket, og en klar umulighetssetning til slutt. Det er bevisstandarden i dette faget, og den gjelder også i en regneoppgave.

Og legg merke til at «ingen løsning» er et fullgodt svar. Det er en av variantene arkivet bruker, og den prøver om du sjekker vilkåret i stedet for å regne mekanisk.

📝Oppgave 5

For hvert av systemene: avgjør om det har løsninger, og finn i så fall alle.

a) x4(mod6)x\equiv 4\pmod 6 og x7(mod15)x\equiv 7\pmod {15}
b) x2(mod9)x\equiv 2\pmod 9 og x5(mod12)x\equiv 5\pmod{12}

Løkke 6: CRT som regneverktøy — splitt beregningen

~10 minutter.

Til slutt den bruken som binder Del 2 sammen: CRT er ikke bare en oppgavetype, det er verktøyet som gjør en beregning modulo et sammensatt tall til to enklere beregninger.

Å splitte en restberegning med CRT

Skal du finne aNmodna^{N}\bmod n der n=m1m2n=m_1m_2 med gcd(m1,m2)=1\gcd(m_1,m_2)=1, kan du regne modulo hver faktor for seg og sette sammen med CRT.

Oppskriften:

1. Faktoriser nn i primtallspotenser.
2. Regn aNa^{N} modulo hver potens — der er modulusen liten, og Euler eller Fermat gir en kort eksponent (kap. 2.1, kap. 2.2).
3. Sett sammen med CRT.

Når det er lønnsomt:

- når gcd(a,n)1\gcd(a,n)\ne 1, slik at Euler ikke kan brukes på nn — da er splitting ikke bare raskere, den er nødvendig (kap. 2.1, løkke 6);
- når nn er et produkt av to primtall, så hver del får en liten p1p-1 å redusere mot;
- i RSA-dekryptering, der modulusen alltid er pqpq (kap. 3.1).

Når det ikke er lønnsomt: når ϕ(n)\phi(n) alt er liten. Da er det enklere å regne direkte modulo nn enn å gjøre to beregninger pluss en CRT.

Begge veier er fullgode. Si hvilken du bruker, og hvorfor.

✏️Eksamensnivå: 3^100 modulo 91, splittet med CRT

Finn resten når 31003^{100} deles på 9191.

Steg 1: faktoriser modulusen. 91=71391=7\cdot 13 — merk at 9191 ikke er et primtall, selv om det ser slik ut. (Prøvedivisjon: 91/7=1391/7=13.)

Steg 2: velg strategi. To veier er mulige, og begge er fullgode:

- Direkte med Euler: ϕ(91)=612=72\phi(91)=6\cdot 12=72, og gcd(3,91)=1\gcd(3,91)=1, så 3100328(mod91)3^{100}\equiv 3^{28}\pmod{91} — en eksponent på 2828 krever fem kvadrater.
- Splittet med CRT: modulo 77 og modulo 1313 blir eksponentene mye mindre, fordi p1p-1 er 66 og 1212.

Vi tar den splittede veien, som er den fasitene bruker når modulusen er et produkt av to primtall.

Steg 3: modulo 77. 77 er et primtall og 737\nmid 3 ✓, så fra Fermats lille teorem er 361(mod7)3^{6}\equiv 1\pmod 7, og eksponenten reduseres modulo 66:
100=616+4,sa˚310034=814(mod7),100=6\cdot 16+4,\qquad\text{så}\qquad 3^{100}\equiv 3^{4}=81\equiv 4\pmod 7,
siden 81=711+481=7\cdot 11+4.

Steg 4: modulo 1313. 1313 er et primtall og 13313\nmid 3 ✓, så fra Fermats lille teorem er 3121(mod13)3^{12}\equiv 1\pmod{13}, og eksponenten reduseres modulo 1212:
100=128+4,sa˚310034=813(mod13),100=12\cdot 8+4,\qquad\text{så}\qquad 3^{100}\equiv 3^{4}=81\equiv 3\pmod{13},
siden 81=136+381=13\cdot 6+3.

Steg 5: sett sammen med CRT. Vi skal finne xx med
x4(mod7),x3(mod13).x\equiv 4\pmod 7,\qquad x\equiv 3\pmod{13}.
Modulene er parvis relativt primiske (gcd(7,13)=1\gcd(7,13)=1), så ved det kinesiske restteoremet finnes nøyaktig én løsning modulo 9191.

Suksessiv innsetting. Vi starter i kongruensen med størst modulus, fordi den gir færrest tall å prøve, og arbeider oss nedover.

Fra x3(mod13)x\equiv 3\pmod{13} skriver vi

x=3+13t,tZ.x = 3 + 13t,\qquad t\in\mathbb{Z}.

Setter vi dette inn i x4(mod7)x\equiv 4\pmod{7}, får vi

3+13t4(mod7)6t1(mod7).3 + 13t\equiv 4\pmod{7}\quad\Longleftrightarrow\quad 6t\equiv 1\pmod{7}.

Inversen til 66 modulo 77 er 66 (kontroll: 66=36=75+16\cdot 6 = 36 = 7\cdot 5+1), så t61=66(mod7)t\equiv 6\cdot 1 = 6\equiv 6\pmod{7}.

Da er t=6+7st = 6 + 7s, og

x=3+13(6+7s)=81+91s,x = 3 + 13(6 + 7s) = 81 + 91s,

altså x81(mod91)x\equiv 81\pmod{91}.

Kontroll — sett inn i ALLE kongruensene: 81=711+481 = 7\cdot 11 + 4 ✓; 81=136+381 = 13\cdot 6 + 3 ✓. Samme svar som formelen gir.

Konklusjon. Resten når 31003^{100} deles på 9191, er 81\boxed{81}.

Kontroll på den andre veien. Vi lovet at Euler-veien gir samme svar: 3100328(mod91)3^{100}\equiv 3^{28}\pmod{91}. Kvadrer-og-multipliser med 28=16+8+428=16+8+4: 32=93^2=9, 34=813^4=81, 38812=65613^8\equiv 81^2=6\,561 og 6561=9172+96561=91\cdot 72+9, altså 3893^8\equiv 9; 31692=813^{16}\equiv 9^2=81. Da er
328=316383481981(mod91).3^{28}=3^{16}\cdot 3^{8}\cdot 3^{4}\equiv 81\cdot 9\cdot 81\pmod{91}.
Vi regner: 819=729=918+181\cdot 9=729=91\cdot 8+1, så 1\equiv 1; og 181=811\cdot 81=81. Samme svar ✓.

To uavhengige veier til 8181 er så sikker kontroll som du får under kode D. Merk også at 81=3481=3^4 — det er ikke tilfeldig: 31003^{100} og 343^4 er kongruente modulo 9191, fordi lcm(6,12)=12\operatorname{lcm}(6,12)=12 deler 96=100496=100-4.

📝Oppgave 6
a) Finn resten når 210002^{1\,000} deles på 7777, ved å splitte modulusen.
b) Kontroller svaret ved å regne direkte modulo 7777 med Eulers teorem.

Begrepsbank

Dette er flashcard-stoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget på 60 minutter gjelder kjernestoffet over.

Kortene dekker begge metodene, vilkåret, ikke-primisk-varianten og kontrollrutinene. Under kode D er de eksamensverktøy: det finnes ingen formelsamling å slå opp CRT-formelen i.

Notasjonen i CRT — hold symbolene fra hverandre
SymbolHva det erTypisk størrelse
mjm_jmodulene i systemetensifret til tosifret
bjb_jrestene, høyresidenemindre enn mjm_j
MMproduktet m1m2mkm_1m_2\cdots m_kto- til firesifret
NjN_jM/mjM/m_j, produktet av de andre moduleneto- til tresifret
xjx_jinversen til NjN_j modulo mjm_jmindre enn mjm_j
ccløsningen, i 0c<M0\le c<Mto- til firesifret

De to forvekslingene som koster mest: å bruke mjm_j der NjN_j skal stå, og å regne xjx_j som en invers modulo MM i stedet for modulo mjm_j.
Vanen som forebygger begge: skriv tabellen med kolonnene mjbjNjNjmodmjxjm_j\mid b_j\mid N_j\mid N_j\bmod m_j\mid x_j før du regner, og fyll den rad for rad. Da kan du ikke bytte om noe, og en kontrollør (eller sensor) ser hva du har gjort.
Merk at NjN_j ikke er mjm_j og ikke MM — det er MM delt på mjm_j. Med tre moduler har N1N_1 to faktorer.
Hverdagsankeret: kalendere og syklusar

CRT handler om når flere sykluser møtes. Det er derfor teoremet er eldre enn algebra: problemene var praktiske.

Tre situasjoner som er systemer av kongruenser:

- Kalendere. Ukedag har periode 77, dato i måneden omtrent 3030, skuddår 44. «Når faller 17. mai på en lørdag i et skuddår?» er et CRT-system.
- Tannhjul. To hjul med m1m_1 og m2m_2 tenner, som starter i en gitt posisjon: når står de begge i en bestemt stilling? Perioden er lcm(m1,m2)\operatorname{lcm}(m_1,m_2) — nøyaktig som i løkke 5.
- Sun Zis originale problem: «et ukjent antall ting; delt på tre blir det to til rest, delt på fem tre til rest, delt på sju to til rest». Systemet er x2(mod3)x\equiv 2\pmod 3, x3(mod5)x\equiv 3\pmod 5, x2(mod7)x\equiv 2\pmod 7, og løsningen er x23(mod105)x\equiv 23\pmod{105}.

Hvorfor ankeret hjelper: det gjør «entydig modulo MM» konkret. Sykluser gjentar seg, så svaret må være en syklus — og perioden er produktet (eller lcm\operatorname{lcm}-en) av delperiodene.

Kontroll av Sun Zi-svaret: 23=37+223=3\cdot 7+2 ✓, 23=54+323=5\cdot 4+3 ✓, 23=73+223=7\cdot 3+2 ✓.

CRT med flere enn tre kongruenser

Formelen og innsettingsmetoden virker for hvor mange kongruenser som helst, så lenge modulene er parvis relativt primiske.

Med formelen: én rad per kongruens i tabellen, og summen får kk ledd. Arbeidet vokser lineært, og hvert ledd er uavhengig — det er formelens store fordel ved mange kongruenser.

Med innsetting: k1k-1 runder, der modulusen vokser for hver runde. Etter tre runder regner du med firesifrede tall.

Praktisk grense på eksamen: arkivet bruker to eller tre kongruenser. Fire forekommer, men da er modulene små.

Sjekk parvis primiskhet for ALLE par. Med fire moduler er det seks par. Det er lettere å faktorisere alle fire og se om et primtall opptrer to ganger — én sjekk i stedet for seks.

Eksempel med fire: modulene 4,9,25,494,9,25,49 er potenser av ulike primtall, altså parvis relativt primiske, og M=492549=44100M=4\cdot 9\cdot 25\cdot 49=44\,100. Fullt lovlig, men et større regnestykke enn eksamen ber om.

Hvor CRT møter RSA

CRT brukes to steder i RSA, og det er verdt å kjenne begge før kap. 3.1.

1. I korrekthetsbeviset. Man viser at (me)dm(m^{e})^{d}\equiv m modulo pp og modulo qq hver for seg (med Fermats lille teorem, kap. 2.2), og setter sammen med CRT til m(modpq)\equiv m\pmod{pq}. Uten CRT dekker beviset bare meldinger med gcd(m,n)=1\gcd(m,n)=1.

2. I raskere dekryptering. I stedet for å regne cdmodnc^{d}\bmod n direkte, regner man cdmod(p1)modpc^{d\bmod(p-1)}\bmod p og cdmod(q1)modqc^{d\bmod(q-1)}\bmod q, og setter sammen med CRT. Eksponentene blir mye mindre, og for hånd betyr det færre kvadrater.

Det er den samme teknikken som i løkke 6 — splitt beregningen — brukt på RSA-modulusen. Og det er en av grunnene til at CRT står i utenat-listen: den er ikke bare én oppgavetype, den er en regneteknikk du bruker i flere sjangre.

Merk et vilkår: teknikken i punkt 2 krever at du kjenner pp og qq. Den som bare har den offentlige nøkkelen (n,e)(n,e), kan ikke bruke den — og det er hele sikkerheten i RSA.

Hvorfor svaret er én restklasse, ikke ett tall

Systemet har uendelig mange løsninger, men de utgjør én restklasse modulo MM. Det er innholdet i «entydig modulo MM».

Sammenlign med kap. 1.3 og kap. 1.4:

OppgavetypeSvaret er
diofantisk likning ax+by=cax+by=cen parametrisert familie, x=x0+(b/d)tx=x_0+(b/d)t
lineær kongruens axb(modm)ax\equiv b\pmod md=gcd(a,m)d=\gcd(a,m) restklasser modulo mm
CRT-system, parvis primiske modulerén restklasse modulo MM
CRT-system, moduler med felles faktorén restklasse modulo lcm\operatorname{lcm}, eller ingen

Fellestrekket: i alle fire tilfeller skal hele løsningsmengden oppgis, ikke én representant. Det er den samme fasitregelen gjennom hele Del 1 og Del 2.
Og fellesfellen: å oppgi ett tall og stoppe. Skriv perioden.

Kontrollrutinen i sjanger C

Fem kontroller, til sammen under to minutter. Under kode D er dette hele kvalitetssikringen din.

EtterKontrollFanger
oppsetteter modulene parvis relativt primiske?formelen brukt ulovlig
forenklingenhar alle kongruenser formen xbjx\equiv b_j?glemt invers-ganging
hver rad i tabellener Njxj1(modmj)N_jx_j\equiv 1\pmod{m_j}?gal invers
sluttsvaretsett inn i ALLE kongruensenealle regnefeil
helt til slutter perioden MM (eller lcm\operatorname{lcm})? og er svaret det minste positive, om det spørres?glemt periode, glemt spørsmålet

Den fjerde er den viktigste, og den er obligatorisk. Å sette svaret inn i alle kongruensene tar tjue sekunder og fanger hver regnefeil du kan ha gjort. Fasitene i arkivet gjør den rutinemessig.
Og en sjette som er gratis: kjør den andre metoden. Får formelen og innsettingen samme svar, er du sikker.

Kode D-realisme: hva tallene ser ut som
StørrelseTypisk verdi på eksamen
antall kongruenser2 eller 3
modulene mjm_jensifret til tosifret (332525)
MMto- til firesifret (under ~10001\,000)
inversene xjx_jensifret, funnet ved å prøve små tall
koeffisienter foran xxensifret, ofte 2266

Bruk det som kontroll. Blir MM femsifret, har du sannsynligvis lest en modulus feil. Må du kjøre Euklids algoritme i fem linjer for en invers modulo 99, har du glemt å redusere NjN_j først.
Og bruk det når du lager egne øvingsoppgaver: velg to eller tre moduler som er potenser av ulike primtall, velg et tall cc under produktet, og regn ut restene bj=cmodmjb_j=c\bmod m_j. Da vet du svaret før du begynner, og oppgaven er garantert løsbar.
Ikke-primisk-varianten lages på samme måte, men med to moduler som deler en faktor: velg cc først, så blir kriteriet automatisk oppfylt. Vil du ha et uløselig system, endrer du én rest med noe som ikke er delelig med gcd\gcd.
Tidsbudsjettet for en CRT-oppgave

Eksamen er 4 timer på omtrent 10 likt vektede delpunkt — ~24 minutter per delpunkt.

StegInnholdTid
oppsettprimiskhetssjekk, MM~2 min
forenklinghver kongruens til xbjx\equiv b_j~3 min
NjN_j og inverseneén rad per kongruens~5 min
sammensettingsummen, redusert modulo MM~2 min
kontrollinnsetting i alle kongruensene~1 min

Til sammen ~13 minutter — omtrent halve budsjettet for ett delpunkt. Og CRT-oppgaven har ofte to delpunkt (systemet, og «minste positive» eller en variant), så tiden passer.
Er du over 25 minutter, ligger det nesten alltid i inversene. Øv på å finne inverser modulo ensifrede og små tosifrede tall ved å prøve — det er raskere enn Euklid for de tallene, og det er alt eksamen krever.
Kjører du begge metoder som kontroll, legg til ~5 minutter. Det er godt investert på en oppgave som er verdt et helt delpunkt.

Skriveraden: hva som SKAL stå i besvarelsen

En fullgod besvarelse av et CRT-system inneholder alle disse setningene:

1. primiskhetssjekken: «gcd(mi,mj)=1\gcd(m_i,m_j)=1 for alle par, så modulene er parvis relativt primiske»;
2. teoremnavnet: «ved det kinesiske restteoremet har systemet nøyaktig én løsning modulo MM»;
3. forenklingen av hver kongruens, med løsbarhet kommentert;
4. MM og hver NjN_j, med inversene xjx_j og kontrollen Njxj1N_jx_j\equiv 1;
5. summen, og reduksjonen modulo MM;
6. kontrollen: svaret satt inn i alle kongruensene;
7. en konklusjonssetning med hele løsningsmengden (xc(modM)x\equiv c\pmod M) — og det minste positive tallet, om det spørres.

Punkt 1 og 7 er de som oftest mangler. Punkt 1 er premisset, punkt 7 er spørsmålet.

Selvtesten: kan noen som leser besvarelsen din, se hvorfor metoden var lovlig, og hva hele løsningsmengden er? Da er føringen god nok.

Det som ikke holder: «x=157x=157». Riktig tall, men ingen periode, ingen metode og ingen begrunnelse — og instruksen på hvert sett er at alle svar må begrunnes.

Hvorfor teoremet heter det det heter

Navnet kommer fra den kinesiske matematikeren Sun Zi (3. århundre), som i Sunzi Suanjing formulerte problemet: «Det finnes et ukjent antall ting. Delt på tre blir det to til rest, delt på fem tre til rest, delt på sju to til rest. Hvor mange ting er det?»

Den generelle metoden ble beskrevet av Qin Jiushao i 1247, over fire hundre år før tilsvarende resultater i Europa.

Hvorfor det er verdt en linje i en lærebok: navnet forteller deg at teoremet er en algoritme fra praktisk regning, ikke et abstrakt eksistensresultat. Det er derfor beviset er konstruktivt — det gir formelen.

På eksamen skriver du «det kinesiske restteoremet», eventuelt forkortelsen CRT etter at du har skrevet navnet fullt ut én gang. Fasitene i arkivet bruker den norske formen.

Sun Zis eget svar var 2323, og han bemerket at man kan legge til 105105 for å få flere — altså kjente han både løsningen og perioden.

Sjanger C i én oversikt
Det du serDet du gjørSvaret er
xbj(modmj)x\equiv b_j\pmod{m_j}, parvis primiskeformelen eller innsettingén restklasse modulo MM
koeffisient foran xxforenkle først (gang med invers)som over
moduler med felles faktor dd, d(b1b2)d\mid(b_1-b_2)rydd, eller sett inn suksessivtén restklasse modulo lcm\operatorname{lcm}
moduler med felles faktor dd, d(b1b2)d\nmid(b_1-b_2)vis motsigelseningen løsning
aNmodna^{N}\bmod n med sammensatt nnsplitt, regn hver del, sett sammenén rest modulo nn
«minste positive»representanten i 1,,M1,\dots,Mett tall, pluss perioden

Første spørsmål er alltid: er modulene parvis relativt primiske? Svaret bestemmer hvilken rad du er i — og om formelen i det hele tatt er lovlig.
Neste kapittel (kap. 2.5) setter de fire teoremene sammen i signaturoppgaven: «finn resten når [uttrykk med fakultet og potens] deles på [modulus]» — der Euler, Fermat, Wilson og CRT opptrer i samme besvarelse.
Å slå sammen to kongruenser med samme rest
Har to kongruenser samme rest og relativt primiske moduler, kan de slås sammen til én:
xb(modm)  og  xb(modn)    xb(modmn)(gcd(m,n)=1).x\equiv b\pmod m\ \text{ og }\ x\equiv b\pmod n\iff x\equiv b\pmod{mn}\qquad(\gcd(m,n)=1).

Dette er splittingsregelen lest baklengs, og den utledes på stedet: begge kongruensene sier at m(xb)m\mid(x-b) og n(xb)n\mid(x-b), og med gcd(m,n)=1\gcd(m,n)=1 gir det mn(xb)mn\mid(x-b) (kap. 1.1).

Hvorfor det er praktisk: i et system med tre kongruenser der to har samme rest, halverer du arbeidet. Er x3(mod5)x\equiv 3\pmod 5 og x3(mod7)x\equiv 3\pmod 7, er det samme som x3(mod35)x\equiv 3\pmod{35}, og du står med to kongruenser i stedet for tre.

Merk at det krever samme rest. Er restene ulike, må du gjennom CRT — snarveien finnes ikke. Og er modulene ikke relativt primiske, gjelder regelen ikke: x3(mod4)x\equiv 3\pmod 4 og x3(mod6)x\equiv 3\pmod 6 gir x3(mod12)x\equiv 3\pmod{12}, ikke modulo 2424 — perioden er lcm\operatorname{lcm}, ikke produktet.

Bruk den også som kontroll: ser du at svaret ditt har samme rest mot to moduler, skal det ha den resten mot produktet også.

De fire måtene CRT spørres om på eksamen

1. Rent system: «finn det minste positive xx med xb1(modm1)x\equiv b_1\pmod{m_1}, …». Formelen eller innsetting. Den dominerende formen.
2. System med koeffisienter: «3x2(mod5)3x\equiv 2\pmod 5, …». Forenkle hver kongruens først, så som type 1.
3. Moduler med felles faktor: rydding, eller «vis at systemet ikke har løsning». Her testes om du sjekker vilkåret i stedet for å regne mekanisk.
4. CRT som verktøy i en restberegning: «finn resten når aNa^{N} deles på nn» med sammensatt nn — særlig når gcd(a,n)1\gcd(a,n)\ne 1. Se kap. 2.5.

Alle fire starter med samme spørsmål: er modulene parvis relativt primiske? I type 3 er svaret nei, og det er hele poenget med oppgaven.

Og alle fire krever samme sluttføring: hele løsningsmengden (xc(modM)x\equiv c\pmod M), pluss det minste positive tallet når det spørres, pluss kontroll ved innsetting i alle kongruensene.

Bevisidéen i CRT, i én setning

Verdt å kunne gjengi, fordi en oppgave kan be deg «forklare hvorfor systemet har nøyaktig én løsning».

Setningen: hvert ledd bjNjxjb_jN_jx_j er en bryter som er tent modulo mjm_j og slukket modulo alle de andre modulene — så summen treffer alle restene samtidig, og entydigheten følger av at MM deler differansen mellom to løsninger.

De to halvdelene, som stikkord:

- Eksistens: Nj=M/mjN_j=M/m_j er 0\equiv 0 modulo alle andre moduler, og Njxj1(modmj)N_jx_j\equiv 1\pmod{m_j}. Derfor er summen bj\equiv b_j modulo hver mjm_j.
- Entydighet: er xx og yy begge løsninger, deler hver mjm_j differansen xyx-y; med parvis primiske moduler deler produktet MM den.

Hvor entydigheten brukes i praksis: den er grunnen til at du kan gjette løsningen og bare kontrollere. Finner du et tall som passer i alle kongruensene, ER det løsningen — det finnes ingen annen modulo MM. Det er en helt legitim metode på små systemer, og den er rask: skriv opp tallene som oppfyller den strengeste kongruensen, og sjekk dem mot de andre.

Men si hva du gjør. «Tallene 3(mod13)\equiv 3\pmod{13} under 9191 er … og bare 8181 gir rest 44 modulo 77; ved entydigheten i det kinesiske restteoremet er dette den eneste løsningen» er en fullgod besvarelse.

Repetisjonsoppgaver
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.