2.4 Det kinesiske restteoremet (CRT)
System av lineære kongruenser løst med CRT: sjekk parvis primiskhet, forenkle hver kongruens, og løs med enten CRT-formelen (Nₖ = M/mₖ) ELLER suksessiv innsetting — begge fullgode, pluss ikke-primisk-modul-ryddingen.
Det er den fjerde av de fire store teoremene, og det har sin egen sjangerbokstav i boka: sjanger C — system av kongruenser (sjangerbokstavene er bokas egne forkortelser, forklart i kap. 0.1).
| Formen oppgaven har | Frekvens |
|---|---|
| System av 2–3 kongruenser, «finn det minste positive » | 12 av 15 sett |
| Moduler som ikke er parvis relativt primiske (rydding eller «ingen løsning») | forekommer regelmessig |
| CRT brukt til å splitte en restberegning med sammensatt modulus | vanlig, se kap. 2.5 |
| CRT i korrekthetsbeviset for RSA | kap. 3.1 |
Fasitens grep: sjekk at modulene er parvis relativt primiske (det påpekes eksplisitt i fasitene), forenkle hver kongruens først, og løs — enten med CRT-formelen eller med suksessiv innsetting.
Begge metodene er fullgode, og løsningsforslagene i arkivet bruker dem om hverandre. Boka fører derfor begge komplett, og sier hvilken som er raskest når. Under kode D er suksessiv innsetting sikkerhetsnettet: den krever ikke at formelen sitter.
Prioritet: høyeste. 80 % frekvens, kjent oppskrift, og et delpunkt du kan hente i under et kvarter når metoden sitter.
Eksamen er hjelpemiddelkode D: ingen bok, ingen formelsamling, ingen tabeller, ingen egne notater — bare en enkel kalkulator.
Må sitte utenat:
- CRT-formelen: , , løs , og sett
- vilkåret: modulene må være parvis relativt primiske
- at løsningen er entydig modulo — én restklasse, ikke ett tall
- splittingsregelen og (når )
Utledes på stedet:
- Suksessiv innsetting. Skriv den ene kongruensen som , sett inn i den neste, løs for , og gjenta. Ingen formel å huske — bare kongruensregning du alt kan fra kap. 1.4. Metoden står ferdig ført i løkke 4, og den er sikkerhetsnettet ditt under kode D: glipper formelen i eksamensrommet, kommer du like langt med innsetting, og det gir full uttelling.
- Kriteriet for løsbarhet når modulene ikke er primiske: systemet er løsbart nøyaktig når deler for alle par. Utledningen er to linjer og står i løkke 5.
Selvtest, tre minutter: dekk til siden og skriv ned (1) CRT-formelen med alle symbolene forklart, og (2) løs systemet , ved suksessiv innsetting. Får du begge, sitter kjernen.
Prosedyrer pugges ved å kjøres. Regn tre systemer med begge metoder.
Forkunnskaper
Fra boka: kap. 1.4 (kongruens, lineær kongruens, modulær invers, splittingsregelen) og kap. 1.2 (Euklids algoritme — du trenger den til inversene).
Sist du var her. De tre resultatene dette kapitlet står på:
Modulær invers. Er , finnes med , funnet med Euklids algoritme baklengs. Dette er den ene regneoperasjonen CRT-formelen krever.
Lineær kongruens. er løsbar nøyaktig når deler , og har da inkongruente løsninger modulo .
Å splitte modulusen. Når :
Dette er halvparten av CRT allerede — retningen fra høyre til venstre er nettopp «to kongruenser bestemmer én modulo produktet».
Fra videregående er ingenting påkrevd.
Tre kalendere som møtes
En bussrute går hver 4. dag, en søppelbil hver 6. dag og et marked arrangeres hver 7. dag. I dag er det buss. Søppelbilen kom i går, og markedet var for to dager siden. Hvor mange dager er det til alle tre faller på samme dag?
Det er et system av kongruenser. Kaller vi svaret (antall dager fra i dag), skal gi bestemte rester ved divisjon med , og samtidig — én betingelse per kalender.
Spørsmålet er om et slikt system alltid har en løsning, og hvordan man finner den uten å prøve alle tall. Svaret er det kinesiske restteoremet, og det er over halvannet tusen år gammelt: den kinesiske matematikeren Sun Zi formulerte et slikt problem i det 3. århundre — «det finnes et ukjent antall ting; delt på tre blir det to til rest, delt på fem blir det tre til rest, delt på sju blir det to til rest».
To ting teoremet forteller oss, og som er verdt å skille:
- at en løsning finnes, og at den er entydig modulo produktet av modulene — forutsatt at modulene er parvis relativt primiske;
- hvordan du finner den, med to ulike metoder som gir samme svar.
Legg merke til at eksempelet over har et problem: , så modulene er ikke parvis relativt primiske. Da gjelder ikke teoremet direkte, og systemet kan være uløselig. Det tilfellet er løkke 5 — og det er nettopp den varianten arkivet er glad i.
Tidsanslag for kapitlet: ~60 minutter lesetid, fordelt på seks løkker à 8–12 minutter. Regner du med penn underveis, legg til omtrent halvparten.
Løkke 1: Teoremet og vilkåret
~9 minutter.
Vi starter med hva teoremet sier, og med det ene vilkåret som avgjør om det kan brukes.
Å løse systemet er å finne alle som oppfyller alle kongruensene samtidig.
Merk hva svaret er: ikke ett tall, men en restklasse — en uendelig familie av tall som skiller seg med et fast sprang. Svaret skrives derfor , aldri bare «».
Notasjonen boka bruker gjennomgående: for modulene, for restene, for produktet, og for løsningen. Den notasjonen brukes også i CRT-formelen, så det lønner seg å skrive den opp på arket før du begynner.
Hver enkelt kongruens i systemet er en lineær kongruens av typen i kap. 1.4, og skal forenkles med metodene der før du setter systemet sammen. Se løkke 3.
Merk at dette er strengere enn at av alle er . , men ingen av de tre parene er relativt primiske: , , . Systemet med disse modulene er ikke dekket av teoremet.
Slik sjekker du det raskt: faktoriser hver modulus, og se om noe primtall opptrer i to av dem. For : primtallene er ; ; — ingen overlapp, altså parvis relativt primiske ✓.
Sjekken skal stå i besvarelsen, som én setning: «Modulene er parvis relativt primiske, siden . Da har systemet, ved det kinesiske restteoremet, nøyaktig én løsning modulo .» Fasitene i arkivet påpeker den eksplisitt, og en besvarelse som bruker formelen uten å ha sagt det, har hoppet over premisset.
Er de ikke parvis relativt primiske? Da er systemet kanskje løsbart og kanskje ikke — se løkke 5. Det er en egen oppgavevariant, ikke en blindvei.
nøyaktig én løsning modulo — uansett hva restene er.
Bevis av entydigheten. Anta at og begge løser systemet. Da er for hver , altså for alle . Siden modulene er parvis relativt primiske, deler produktet: , altså . (Det siste er splittingsregelen fra kap. 1.4, brukt gjentatt.)
Bevis av eksistensen — konstruktivt, og det gir formelen. For hver , sett
Da er : hver faktor i er relativt primisk til , og da er produktet det også. Altså finnes inversen med
(kap. 1.4). Sett nå
Hvorfor denne virker: se på kongruensen modulo . Hvert ledd med har faktoren , som inneholder — så alle de leddene er . Bare det første leddet står igjen, og der er , så
Samme argument gjelder for hver .
Intuisjon: hvert ledd i summen er en «bryter» som er tent modulo sin egen modulus og slukket modulo alle de andre. Du bygger løsningen ved å sette hver bryter til den resten du vil ha.
Teoremet og formelen må sitte utenat, og teoremet må navngis. Fasitene skriver «ved det kinesiske restteoremet».
Tre måter å skrive svaret, alle riktige:
- — den vanligste og den boka bruker;
- for — den eksplisitte;
- « er det minste positive tallet som tilfredsstiller alle tre kongruensene» — når oppgaven spør etter det.
Det som IKKE er riktig: å skrive bare «». Systemet har uendelig mange løsninger, og fasitpraksisen krever at perioden oppgis. Det er samme krav som til løsningsmengden for en diofantisk likning i kap. 1.3: hele mengden, ikke én representant.
Spørres det om «det minste positive»? Da er svaret representanten i (eller , om godtas) — og du skal si eksplisitt at det er den. Det er nesten alltid det arkivet spør om.
Sett opp og løs :
| med | |||||
|---|---|---|---|---|---|
Sett sammen:
Reduksjon: , så .
Kontroll — sett inn i ALLE kongruensene: ✓; ✓; ✓.
Svar på spørsmålet som ble stilt: det minste positive tallet er , og hele løsningsmengden er , altså for .
Legg merke til at inversene var det eneste virkelige arbeidet: tre små kongruenser , hver løst ved å prøve små tall. Med tosifrede moduler er det raskere enn Euklids algoritme — men Euklid virker alltid, og begge er fullgode.
Og legg merke til kontrollen: den er obligatorisk her. Setter du inn i alle kongruensene, oppdager du hver eneste regnefeil du kan ha gjort — og under kode D er det den eneste kontrollen du har.
b) Er modulene , og parvis relativt primiske?
c) Hvor mange løsninger modulo har et system med parvis relativt primiske moduler?
Løkke 2: Formelen som prosedyre
~10 minutter.
Beviset ga oss formelen. Nå gjør vi den til en oppskrift du kan kjøre under tidspress, med en fast bokføring.
— naturlig pausepunkt —
For systemet , , med parvis relativt primiske moduler:
1. Sjekk parvis primiskhet, og skriv setningen.
2. Regn .
3. For hver : regn , reduser modulo , og løs — altså finn inversen.
4. Sett sammen: .
5. Reduser modulo , og kontroller i alle kongruensene.
Formelen må sitte utenat. Bokføringen boka bruker, er en tabell med kolonnene , , , og — den holder orden på fem tall per rad og gjør det lett å se hvor en feil ligger.
Steg 3-triks: reduser modulo før du leter etter inversen. Da leter du etter inversen til et lite tall, ikke til et tresifret. For , : , og inversen til modulo er — lettere enn å tenke på .
Den vanligste feilen i formelen: å bytte om -ene, eller å bruke der skal stå. Tabellen forebygger begge.
To egenskaper, og de er hele mekanikken:
- for alle — fordi er en av faktorene i ;
- — fordi ingen av faktorene i deler en primfaktor med (her brukes den parvise primiskheten).
Den andre egenskapen er grunnen til at inversen finnes.
Leddet er derfor en bryter: modulo er det , og modulo alle andre moduler er det . Summen av bryterne treffer alle restene samtidig.
Merk at er en invers modulo , ikke modulo . Det er en vanlig forveksling, og den gjør tallene håndterbare: du regner alltid med små moduler i steg 3.
Kontroll du kan gjøre for hånd: skal gi rest ved divisjon med . Fem sekunder per rad, og du har sikret hele oppgaven.
med CRT-formelen, og oppgi det minste positive tallet.
Løkke 3: Forenkle først
~8 minutter.
Eksamensoppgavene gir sjelden systemet på formen . Det står oftere , og da må hver kongruens løses for seg før systemet settes sammen.
Står det i stedet for , gjør du dette først, kongruens for kongruens:
1. Reduser koeffisienten og høyresiden modulo .
2. Kommentér løsbarhet: må dele (kap. 1.4).
3. Er : gang med inversen til , og du har .
4. Er : forkort hele kongruensen med — også modulusen. Da blir modulusen , og det er den nye modulusen du tar med i systemet.
Steg 4 er det som overraskes over. Kongruensen blir , altså med modulus , ikke . Glemmer du å dele modulusen, får du et system med gale moduler — og kanskje et som ikke engang er parvis relativt primisk.
Hvorfor forenklingen lønner seg: fasitene i arkivet gjør den rutinemessig, den gjør tallene små, og den kan avsløre at modulene ikke er parvis relativt primiske før du har brukt formelen feil.
Merk at et system med flere løsninger per kongruens (altså som ikke forkortes bort) må splittes i flere systemer, ett per kombinasjon av restklasser. Det er sjelden på eksamen, men prinsippet er greit å kjenne.
og oppgi det minste positive tallet.
Første kongruens, . Her er , som deler , så kongruensen er løsbar med nøyaktig én inkongruent løsning modulo (kap. 1.4). Inversen til modulo er , siden . Vi ganger begge sider med :
Andre kongruens, . Her er , som deler , så én løsning modulo . Inversen til modulo er , siden . Vi ganger med :
Steg 2: nå har vi et rent CRT-system.
Parvis primiskhet, kommentert først. — modulene er parvis relativt primiske. Da har systemet, ved det kinesiske restteoremet, nøyaktig én løsning modulo .
Sett opp og løs :
| med | |||||
|---|---|---|---|---|---|
Sett sammen:
Reduksjon: , så .
Kontroll — sett inn i ALLE kongruensene: ✓; ✓.
Det minste positive tallet er , og løsningsmengden er .
Kontroll mot de opprinnelige kongruensene — det er dem oppgaven stilte, så det er dem vi må sjekke: ✓, og ✓.
Merk at . Det er en pen kontroll: ✓ og ✓. Ligger løsningen nær , er det ofte lettere å regne med den negative representanten.
og oppgi det minste positive tallet.
Løkke 4: Suksessiv innsetting — den andre veien
~11 minutter.
Nå den metoden som ikke krever at formelen sitter. Den bruker bare kongruensregning fra kap. 1.4, og fasitene i arkivet regner den som fullt likeverdig med formelen.
Under kode D er dette sikkerhetsnettet ditt: glipper formelen, kommer du like langt her.
Oppskriften:
1. Start i kongruensen med største modulus — den gir færrest tall å prøve senere. Skriv med .
2. Sett uttrykket inn i neste kongruens. Du får en lineær kongruens i : .
3. Løs for ved å gange med inversen til modulo . Du får , altså .
4. Sett tilbake: . Nå har du løst de to første, og du står med én kongruens modulo .
5. Gjenta med neste kongruens, til alle er brukt.
Dette utledes på stedet — det er ingen formel, bare de samme fire grepene gjentatt. Derfor er metoden trygg under kode D.
Bruk nye bokstaver for hver parameter (, så , så ). Gjenbruker du , mister du fort oversikten over hvilken som er hvilken.
Fordel: ingen formel, og du ser løsningen bygge seg opp. Ulempe: flere steg, og en feil forplanter seg. Begge metodene er fullgode — velg den du er trygg på, og bruk den andre som kontroll.
| CRT-formelen | Suksessiv innsetting | |
|---|---|---|
| Krever | at formelen sitter | bare kongruensregning |
| Arbeid ved 2 kongruenser | 2 inverser | 1 invers |
| Arbeid ved 3–4 kongruenser | inverser, alle små | runder |
| Alle ledd uavhengige? | ja — en feil rammer ett ledd | nei — feil forplanter seg |
| Passer når restene endres | ja, kan gjenbrukes | nei, alt må gjøres på nytt |
| Trygg under kode D | krever pugging | krever ingenting |
Rådet: lær begge, bruk formelen som hovedvei (den er systematisk og lett å kontrollere ledd for ledd), og ha innsetting som sikkerhetsnett.
Én situasjon der innsetting er klart best: når en av modulene er stor og de andre små. Starter du i den store, er det få muligheter igjen å prøve.
Én situasjon der formelen er klart best: når samme moduler brukes med flere forskjellige rester (som i en oppgave med flere delpunkt). Da regner du én gang og setter inn nye .
Si aldri at den andre metoden er feil. Fasitene i arkivet honorerer dem likt, og oppgaveinstruksen krever begrunnelse, ikke en bestemt vei.
Fra skriver vi
Setter vi dette inn i , får vi
Inversen til modulo er (kontroll: ), så .
Da er , og
altså .
Setter vi dette inn i , får vi
Inversen til modulo er (kontroll: ), så .
Da er , og
altså .
Kontroll — sett inn i ALLE kongruensene: ✓; ✓; ✓. Samme svar som formelen gir.
Sluttsvar: — nøyaktig samme svar som CRT-formelen ga i eksempel 1, som det skal være.
Sammenligning av de to veiene på samme oppgave:
- Formelen krevde tre inverser (én per modulus) og én stor sum. Alle tre leddene var uavhengige, så en regnefeil rammer bare ett ledd — det er lett å finne.
- Innsetting krevde to inverser og to runder. Tallene ble aldri store, men en feil i første runde forplanter seg til andre.
Begge er fullgode, og de gir samme svar. Å kjøre den ene som kontroll på den andre koster tre minutter og er den sikreste kontrollen som finnes i denne sjangeren.
a) med suksessiv innsetting;
b) med CRT-formelen, som kontroll.
Løkke 5: Når modulene ikke er parvis relativt primiske
~12 minutter.
Her er varianten arkivet er glad i. Vilkåret i teoremet svikter, og da er det tre muligheter: systemet er uløselig, det kan ryddes til et lovlig system, eller det har løsninger med en annen periode.
— naturlig pausepunkt —
er løsbart nøyaktig når
Løsningen er da entydig modulo .
Utledes på stedet, to linjer. Sett . Er en løsning, er og , så deler begge — og dermed differansen . Motsatt: deler differansen, er likningen løsbar i hele tall, fordi den er en diofantisk likning med (kap. 1.3).
Kriteriet er den ene tingen du sjekker når modulene ikke er parvis relativt primiske. Er det oppfylt, løser du systemet med suksessiv innsetting (formelen gjelder ikke!). Er det ikke oppfylt, er svaret «ingen løsning» — og det er et helt legitimt eksamenssvar, som skal begrunnes.
Merk hvor perioden ble av: den er , ikke produktet. Med parvis relativt primiske moduler er de to det samme (), og det er derfor teoremet ser enklere ut i det tilfellet.
For flere enn to kongruenser må kriteriet holde for hvert par.
Verktøyet er splittingsregelen fra kap. 1.4: når ,
Oppskriften:
1. Faktoriser hver modulus i primtallspotenser.
2. Splitt hver kongruens i én per primtallspotens.
3. Sammenlign de kongruensene som har samme primtall. Er de forenlige (samme rest), behold den med høyest potens og stryk den andre. Er de uforenlige, har systemet ingen løsning.
4. Det som står igjen, er et lovlig CRT-system — moduler som er potenser av ulike primtall er parvis relativt primiske.
Merk hva steg 3 gjør: den svakere betingelsen er en konsekvens av den sterkere. Er , følger automatisk — så en kongruens modulo er overflødig hvis den stemmer, og motsigende hvis den ikke gjør det.
Dette er den varianten som skiller midtsjiktet fra bestått i arkivet: å se at et system med modulene og ikke skal behandles med formelen, men ryddes først.
Steg 2: er systemet i det hele tatt løsbart? Kriteriet er at deler differansen . Og ✓, så systemet har løsninger.
Steg 3: rydd ved å splitte i primtallspotenser. Vi faktoriserer modulene: og . Andre kongruens splittes etter splittingsregelen (lovlig, siden ):
Nå har vi tre kongruenser:
Steg 4: rydd bort den overflødige. De to første handler om samme primtall (). Er de forenlige? Fra følger — som er nøyaktig den andre kongruensen. De er forenlige, og den svakere () er overflødig; vi beholder den sterkere ().
Steg 5: nå er systemet lovlig.
Parvis primiskhet, kommentert først. — modulene er parvis relativt primiske. Da har systemet, ved det kinesiske restteoremet, nøyaktig én løsning modulo .
Sett opp og løs :
| med | |||||
|---|---|---|---|---|---|
Sett sammen:
Reduksjon: , så .
Kontroll — sett inn i ALLE kongruensene: ✓; ✓.
Kontroll mot de OPPRINNELIGE kongruensene: , så ✓. Og , så ✓.
Sluttsvar: . Det minste positive tallet er .
Merk perioden: , ikke . Det er alltid slik når modulene har en felles faktor — og det er en kontroll verdt å gjøre: er perioden din , har du brukt formelen der den ikke gjelder.
ikke har noen løsning.
Modulene er ikke relativt primiske, så CRT-formelen gjelder ikke, og vi må undersøke løsbarheten.
Steg 2: bruk løsbarhetskriteriet. Systemet er løsbart nøyaktig når deler differansen . Men , så systemet har ingen løsning.
Steg 3: samme konklusjon som en direkte motsigelse — den formen fasitene ofte fører, og den som er lettest å lese:
Anta at løser systemet. Fra følger, siden , at
Fra følger, siden , at
Men da er , altså — og det er umulig. Antagelsen kan derfor ikke holde, og systemet har ingen løsning.
Kontroll ved å prøve: tallene er , og restene deres modulo er — bare , og opptrer, aldri ✓.
Sluttsvar: systemet har ingen løsning, fordi ikke deler .
Legg merke til hvordan motsigelsen ble ført: antagelsen skrevet ut, konsekvensene trukket, og en klar umulighetssetning til slutt. Det er bevisstandarden i dette faget, og den gjelder også i en regneoppgave.
Og legg merke til at «ingen løsning» er et fullgodt svar. Det er en av variantene arkivet bruker, og den prøver om du sjekker vilkåret i stedet for å regne mekanisk.
For hvert av systemene: avgjør om det har løsninger, og finn i så fall alle.
a) og
b) og
Løkke 6: CRT som regneverktøy — splitt beregningen
~10 minutter.
Til slutt den bruken som binder Del 2 sammen: CRT er ikke bare en oppgavetype, det er verktøyet som gjør en beregning modulo et sammensatt tall til to enklere beregninger.
Skal du finne der med , kan du regne modulo hver faktor for seg og sette sammen med CRT.
Oppskriften:
1. Faktoriser i primtallspotenser.
2. Regn modulo hver potens — der er modulusen liten, og Euler eller Fermat gir en kort eksponent (kap. 2.1, kap. 2.2).
3. Sett sammen med CRT.
Når det er lønnsomt:
- når , slik at Euler ikke kan brukes på — da er splitting ikke bare raskere, den er nødvendig (kap. 2.1, løkke 6);
- når er et produkt av to primtall, så hver del får en liten å redusere mot;
- i RSA-dekryptering, der modulusen alltid er (kap. 3.1).
Når det ikke er lønnsomt: når alt er liten. Da er det enklere å regne direkte modulo enn å gjøre to beregninger pluss en CRT.
Begge veier er fullgode. Si hvilken du bruker, og hvorfor.
Finn resten når deles på .
Steg 2: velg strategi. To veier er mulige, og begge er fullgode:
- Direkte med Euler: , og , så — en eksponent på krever fem kvadrater.
- Splittet med CRT: modulo og modulo blir eksponentene mye mindre, fordi er og .
Vi tar den splittede veien, som er den fasitene bruker når modulusen er et produkt av to primtall.
Steg 3: modulo . er et primtall og ✓, så fra Fermats lille teorem er , og eksponenten reduseres modulo :
siden .
Steg 4: modulo . er et primtall og ✓, så fra Fermats lille teorem er , og eksponenten reduseres modulo :
siden .
Steg 5: sett sammen med CRT. Vi skal finne med
Modulene er parvis relativt primiske (), så ved det kinesiske restteoremet finnes nøyaktig én løsning modulo .
Suksessiv innsetting. Vi starter i kongruensen med størst modulus, fordi den gir færrest tall å prøve, og arbeider oss nedover.
Fra skriver vi
Setter vi dette inn i , får vi
Inversen til modulo er (kontroll: ), så .
Da er , og
altså .
Kontroll — sett inn i ALLE kongruensene: ✓; ✓. Samme svar som formelen gir.
Konklusjon. Resten når deles på , er .
Kontroll på den andre veien. Vi lovet at Euler-veien gir samme svar: . Kvadrer-og-multipliser med : , , og , altså ; . Da er
Vi regner: , så ; og . Samme svar ✓.
To uavhengige veier til er så sikker kontroll som du får under kode D. Merk også at — det er ikke tilfeldig: og er kongruente modulo , fordi deler .
b) Kontroller svaret ved å regne direkte modulo med Eulers teorem.
Fem feil står for nesten alt som går galt i sjanger C, og den første er den mest belagte.
- CRT-formelen brukt uten å sjekke parvis primiskhet. Har modulene en felles faktor, gjelder ikke formelen, og svaret blir galt — ofte med en periode som er for stor. Kontrollen: står setningen «modulene er parvis relativt primiske» i besvarelsen din? Og er perioden din eller produktet? De skal være like, ellers har du brukt formelen der den ikke gjelder.
- Glemt å forenkle først. Står det , må det bli før systemet settes sammen. Kontrollen: har alle kongruensene formen når du starter formelen?
- Regnefeil i inversene . Dette er der de fleste tallfeilene oppstår. Kontrollen: gang med og se at du får rest ved divisjon med . Fem sekunder per rad.
- Glemt «minste positive». Spør oppgaven om det minste positive tallet, er svaret et tall i — ikke restklassen alene, og ikke et negativt tall. Kontrollen: les oppgaveteksten en gang til til slutt.
- Blandet sammen -ene i formelen. Å gange med . Kontrollen: bruk tabellen med én rad per kongruens, og hold , og på samme rad.
- Forkortet uten å dele modulusen. I suksessiv innsetting blir til , ikke . Kontrollen: er , skal modulusen deles også.
Begrepsbank
Dette er flashcard-stoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget på 60 minutter gjelder kjernestoffet over.
Kortene dekker begge metodene, vilkåret, ikke-primisk-varianten og kontrollrutinene. Under kode D er de eksamensverktøy: det finnes ingen formelsamling å slå opp CRT-formelen i.
| Symbol | Hva det er | Typisk størrelse |
|---|---|---|
| modulene i systemet | ensifret til tosifret | |
| restene, høyresidene | mindre enn | |
| produktet | to- til firesifret | |
| , produktet av de andre modulene | to- til tresifret | |
| inversen til modulo | mindre enn | |
| løsningen, i | to- til firesifret |
De to forvekslingene som koster mest: å bruke der skal stå, og å regne som en invers modulo i stedet for modulo .
Vanen som forebygger begge: skriv tabellen med kolonnene før du regner, og fyll den rad for rad. Da kan du ikke bytte om noe, og en kontrollør (eller sensor) ser hva du har gjort.
Merk at ikke er og ikke — det er delt på . Med tre moduler har to faktorer.
CRT handler om når flere sykluser møtes. Det er derfor teoremet er eldre enn algebra: problemene var praktiske.
Tre situasjoner som er systemer av kongruenser:
- Kalendere. Ukedag har periode , dato i måneden omtrent , skuddår . «Når faller 17. mai på en lørdag i et skuddår?» er et CRT-system.
- Tannhjul. To hjul med og tenner, som starter i en gitt posisjon: når står de begge i en bestemt stilling? Perioden er — nøyaktig som i løkke 5.
- Sun Zis originale problem: «et ukjent antall ting; delt på tre blir det to til rest, delt på fem tre til rest, delt på sju to til rest». Systemet er , , , og løsningen er .
Hvorfor ankeret hjelper: det gjør «entydig modulo » konkret. Sykluser gjentar seg, så svaret må være en syklus — og perioden er produktet (eller -en) av delperiodene.
Kontroll av Sun Zi-svaret: ✓, ✓, ✓.
Formelen og innsettingsmetoden virker for hvor mange kongruenser som helst, så lenge modulene er parvis relativt primiske.
Med formelen: én rad per kongruens i tabellen, og summen får ledd. Arbeidet vokser lineært, og hvert ledd er uavhengig — det er formelens store fordel ved mange kongruenser.
Med innsetting: runder, der modulusen vokser for hver runde. Etter tre runder regner du med firesifrede tall.
Praktisk grense på eksamen: arkivet bruker to eller tre kongruenser. Fire forekommer, men da er modulene små.
Sjekk parvis primiskhet for ALLE par. Med fire moduler er det seks par. Det er lettere å faktorisere alle fire og se om et primtall opptrer to ganger — én sjekk i stedet for seks.
Eksempel med fire: modulene er potenser av ulike primtall, altså parvis relativt primiske, og . Fullt lovlig, men et større regnestykke enn eksamen ber om.
CRT brukes to steder i RSA, og det er verdt å kjenne begge før kap. 3.1.
1. I korrekthetsbeviset. Man viser at modulo og modulo hver for seg (med Fermats lille teorem, kap. 2.2), og setter sammen med CRT til . Uten CRT dekker beviset bare meldinger med .
2. I raskere dekryptering. I stedet for å regne direkte, regner man og , og setter sammen med CRT. Eksponentene blir mye mindre, og for hånd betyr det færre kvadrater.
Det er den samme teknikken som i løkke 6 — splitt beregningen — brukt på RSA-modulusen. Og det er en av grunnene til at CRT står i utenat-listen: den er ikke bare én oppgavetype, den er en regneteknikk du bruker i flere sjangre.
Merk et vilkår: teknikken i punkt 2 krever at du kjenner og . Den som bare har den offentlige nøkkelen , kan ikke bruke den — og det er hele sikkerheten i RSA.
Systemet har uendelig mange løsninger, men de utgjør én restklasse modulo . Det er innholdet i «entydig modulo ».
Sammenlign med kap. 1.3 og kap. 1.4:
| Oppgavetype | Svaret er |
|---|---|
| diofantisk likning | en parametrisert familie, |
| lineær kongruens | restklasser modulo |
| CRT-system, parvis primiske moduler | én restklasse modulo |
| CRT-system, moduler med felles faktor | én restklasse modulo , eller ingen |
Fellestrekket: i alle fire tilfeller skal hele løsningsmengden oppgis, ikke én representant. Det er den samme fasitregelen gjennom hele Del 1 og Del 2.
Og fellesfellen: å oppgi ett tall og stoppe. Skriv perioden.
Fem kontroller, til sammen under to minutter. Under kode D er dette hele kvalitetssikringen din.
| Etter | Kontroll | Fanger |
|---|---|---|
| oppsettet | er modulene parvis relativt primiske? | formelen brukt ulovlig |
| forenklingen | har alle kongruenser formen ? | glemt invers-ganging |
| hver rad i tabellen | er ? | gal invers |
| sluttsvaret | sett inn i ALLE kongruensene | alle regnefeil |
| helt til slutt | er perioden (eller )? og er svaret det minste positive, om det spørres? | glemt periode, glemt spørsmålet |
Den fjerde er den viktigste, og den er obligatorisk. Å sette svaret inn i alle kongruensene tar tjue sekunder og fanger hver regnefeil du kan ha gjort. Fasitene i arkivet gjør den rutinemessig.
Og en sjette som er gratis: kjør den andre metoden. Får formelen og innsettingen samme svar, er du sikker.
| Størrelse | Typisk verdi på eksamen |
|---|---|
| antall kongruenser | 2 eller 3 |
| modulene | ensifret til tosifret (–) |
| to- til firesifret (under ~) | |
| inversene | ensifret, funnet ved å prøve små tall |
| koeffisienter foran | ensifret, ofte – |
Bruk det som kontroll. Blir femsifret, har du sannsynligvis lest en modulus feil. Må du kjøre Euklids algoritme i fem linjer for en invers modulo , har du glemt å redusere først.
Og bruk det når du lager egne øvingsoppgaver: velg to eller tre moduler som er potenser av ulike primtall, velg et tall under produktet, og regn ut restene . Da vet du svaret før du begynner, og oppgaven er garantert løsbar.
Ikke-primisk-varianten lages på samme måte, men med to moduler som deler en faktor: velg først, så blir kriteriet automatisk oppfylt. Vil du ha et uløselig system, endrer du én rest med noe som ikke er delelig med .
Eksamen er 4 timer på omtrent 10 likt vektede delpunkt — ~24 minutter per delpunkt.
| Steg | Innhold | Tid |
|---|---|---|
| oppsett | primiskhetssjekk, | ~2 min |
| forenkling | hver kongruens til | ~3 min |
| og inversene | én rad per kongruens | ~5 min |
| sammensetting | summen, redusert modulo | ~2 min |
| kontroll | innsetting i alle kongruensene | ~1 min |
Til sammen ~13 minutter — omtrent halve budsjettet for ett delpunkt. Og CRT-oppgaven har ofte to delpunkt (systemet, og «minste positive» eller en variant), så tiden passer.
Er du over 25 minutter, ligger det nesten alltid i inversene. Øv på å finne inverser modulo ensifrede og små tosifrede tall ved å prøve — det er raskere enn Euklid for de tallene, og det er alt eksamen krever.
Kjører du begge metoder som kontroll, legg til ~5 minutter. Det er godt investert på en oppgave som er verdt et helt delpunkt.
En fullgod besvarelse av et CRT-system inneholder alle disse setningene:
1. primiskhetssjekken: « for alle par, så modulene er parvis relativt primiske»;
2. teoremnavnet: «ved det kinesiske restteoremet har systemet nøyaktig én løsning modulo »;
3. forenklingen av hver kongruens, med løsbarhet kommentert;
4. og hver , med inversene og kontrollen ;
5. summen, og reduksjonen modulo ;
6. kontrollen: svaret satt inn i alle kongruensene;
7. en konklusjonssetning med hele løsningsmengden () — og det minste positive tallet, om det spørres.
Punkt 1 og 7 er de som oftest mangler. Punkt 1 er premisset, punkt 7 er spørsmålet.
Selvtesten: kan noen som leser besvarelsen din, se hvorfor metoden var lovlig, og hva hele løsningsmengden er? Da er føringen god nok.
Det som ikke holder: «». Riktig tall, men ingen periode, ingen metode og ingen begrunnelse — og instruksen på hvert sett er at alle svar må begrunnes.
Navnet kommer fra den kinesiske matematikeren Sun Zi (3. århundre), som i Sunzi Suanjing formulerte problemet: «Det finnes et ukjent antall ting. Delt på tre blir det to til rest, delt på fem tre til rest, delt på sju to til rest. Hvor mange ting er det?»
Den generelle metoden ble beskrevet av Qin Jiushao i 1247, over fire hundre år før tilsvarende resultater i Europa.
Hvorfor det er verdt en linje i en lærebok: navnet forteller deg at teoremet er en algoritme fra praktisk regning, ikke et abstrakt eksistensresultat. Det er derfor beviset er konstruktivt — det gir formelen.
På eksamen skriver du «det kinesiske restteoremet», eventuelt forkortelsen CRT etter at du har skrevet navnet fullt ut én gang. Fasitene i arkivet bruker den norske formen.
Sun Zis eget svar var , og han bemerket at man kan legge til for å få flere — altså kjente han både løsningen og perioden.
| Det du ser | Det du gjør | Svaret er |
|---|---|---|
| , parvis primiske | formelen eller innsetting | én restklasse modulo |
| koeffisient foran | forenkle først (gang med invers) | som over |
| moduler med felles faktor , | rydd, eller sett inn suksessivt | én restklasse modulo |
| moduler med felles faktor , | vis motsigelsen | ingen løsning |
| med sammensatt | splitt, regn hver del, sett sammen | én rest modulo |
| «minste positive» | representanten i | ett tall, pluss perioden |
Første spørsmål er alltid: er modulene parvis relativt primiske? Svaret bestemmer hvilken rad du er i — og om formelen i det hele tatt er lovlig.
Neste kapittel (kap. 2.5) setter de fire teoremene sammen i signaturoppgaven: «finn resten når [uttrykk med fakultet og potens] deles på [modulus]» — der Euler, Fermat, Wilson og CRT opptrer i samme besvarelse.
Dette er splittingsregelen lest baklengs, og den utledes på stedet: begge kongruensene sier at og , og med gir det (kap. 1.1).
Hvorfor det er praktisk: i et system med tre kongruenser der to har samme rest, halverer du arbeidet. Er og , er det samme som , og du står med to kongruenser i stedet for tre.
Merk at det krever samme rest. Er restene ulike, må du gjennom CRT — snarveien finnes ikke. Og er modulene ikke relativt primiske, gjelder regelen ikke: og gir , ikke modulo — perioden er , ikke produktet.
Bruk den også som kontroll: ser du at svaret ditt har samme rest mot to moduler, skal det ha den resten mot produktet også.
1. Rent system: «finn det minste positive med , …». Formelen eller innsetting. Den dominerende formen.
2. System med koeffisienter: «, …». Forenkle hver kongruens først, så som type 1.
3. Moduler med felles faktor: rydding, eller «vis at systemet ikke har løsning». Her testes om du sjekker vilkåret i stedet for å regne mekanisk.
4. CRT som verktøy i en restberegning: «finn resten når deles på » med sammensatt — særlig når . Se kap. 2.5.
Alle fire starter med samme spørsmål: er modulene parvis relativt primiske? I type 3 er svaret nei, og det er hele poenget med oppgaven.
Og alle fire krever samme sluttføring: hele løsningsmengden (), pluss det minste positive tallet når det spørres, pluss kontroll ved innsetting i alle kongruensene.
Verdt å kunne gjengi, fordi en oppgave kan be deg «forklare hvorfor systemet har nøyaktig én løsning».
Setningen: hvert ledd er en bryter som er tent modulo og slukket modulo alle de andre modulene — så summen treffer alle restene samtidig, og entydigheten følger av at deler differansen mellom to løsninger.
De to halvdelene, som stikkord:
- Eksistens: er modulo alle andre moduler, og . Derfor er summen modulo hver .
- Entydighet: er og begge løsninger, deler hver differansen ; med parvis primiske moduler deler produktet den.
Hvor entydigheten brukes i praksis: den er grunnen til at du kan gjette løsningen og bare kontrollere. Finner du et tall som passer i alle kongruensene, ER det løsningen — det finnes ingen annen modulo . Det er en helt legitim metode på små systemer, og den er rask: skriv opp tallene som oppfyller den strengeste kongruensen, og sjekk dem mot de andre.
Men si hva du gjør. «Tallene under er … og bare gir rest modulo ; ved entydigheten i det kinesiske restteoremet er dette den eneste løsningen» er en fullgod besvarelse.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.