2.5 Restberegning: eksponentreduksjon møter Wilson (fakultetsoppgaven)
Signaturoppgaven som kombinerer de fire teoremene: «finn resten når [stort uttrykk, ofte med fakultet] deles på [modulus]» — faktoriser modulus → ϕ → Euler-reduksjon av eksponent → Wilson-triks på fakultetet, med gcd-tilfellene håndtert.
Sjangeren er E — restberegning med Fermat, Euler og Wilson (sjangerbokstavene er bokas egne forkortelser, forklart i kap. 0.1). Formen er alltid den samme: «finn resten når [et uttrykk med fakultet og/eller potens] deles på [en modulus]».
| Variant | Verktøy | Frekvens |
|---|---|---|
| , primtallsmodulus | Fermat | 8 av 15 sett |
| , sammensatt modulus | Euler + | 14 av 15 sett |
| Wilson | 11 av 15 sett | |
| begge i samme uttrykk | Wilson + Fermat/Euler | den vanligste formen fra 2014 |
| CRT-splitting | forekommer regelmessig |
Prioritet: høyeste. Dette kapitlet er der de fire teoremene møtes, og det er det enkeltkapitlet som gir flest delpunkt i settet.
Det nye her er ikke teoremene — dem har du fra kap. 2.1–kap. 2.4. Det nye er å velge riktig verktøy for hver del av uttrykket, og å holde delene fra hverandre til slutt.
Eksamen er hjelpemiddelkode D: ingen bok, ingen formelsamling, ingen tabeller, ingen egne notater — bare en enkel kalkulator som ikke kan redusere en potens modulo og ikke kan regne et fakultet.
Må sitte utenat (alt fra de fire foregående kapitlene, i samlet form):
- beslutningstreet: primtallsmodulus Fermat og ; sammensatt Euler og ; splitt modulusen
- og multiplikativiteten
- Wilsons teorem og fakultets-trikset ()
- kvadrer-og-multipliser, og CRT-formelen
Utledes på stedet:
- at leddene kan behandles hver for seg. Kongruenser kan adderes og multipliseres (kap. 1.4), så er og modulo , er . Én linje, og den står ført ut i løkke 1.
- hele restberegningsalgoritmen — den er ikke en formel å pugge, men en rekkefølge du utleder av hva uttrykket ser ut som. Se løkke 1.
Selvtest, fem minutter: dekk til siden og skriv ned beslutningstreet, og regn deretter resten av modulo uten å se. Klarer du det, sitter hele Del 2.
Prosedyrer pugges ved å kjøres. Tre sammensatte oppgaver er mer verdt enn tre gjennomlesninger av dette kapitlet.
Forkunnskaper
Dette kapitlet setter sammen hele Del 2: kap. 2.1 (Euler, , kvadrer-og-multipliser), kap. 2.2 (Fermat), kap. 2.3 (Wilson og fakultets-trikset) og kap. 2.4 (CRT).
Sist du var her. De fire resultatene, ferdig oppfrisket — de er hele verktøykassen:
Eulers teorem. Når : . Reduser eksponenten modulo .
Fermats lille teorem. For primtall med : . Reduser eksponenten modulo .
Wilsons teorem. For primtall : . Skriv de manglende faktorene som negative rester, .
Det kinesiske restteoremet. Parvis relativt primiske moduler gir én løsning modulo produktet — og lar deg splitte en beregning modulo i beregninger modulo primtallspotensene.
Har du hull i én av de fire, gå tilbake dit først. Dette kapitlet lærer ingen nye teoremer; det lærer deg å velge mellom dem.
Ett uttrykk, to helt ulike deler
Oppgaven er: finn resten når deles på .
Se på uttrykket. Det har to ledd, og de har ingenting til felles:
- er et fakultet — det håndteres med Wilsons teorem;
- er en potens — den håndteres med Fermats lille teorem.
Det er hele idéen i kapitlet. Du regner de to delene hver for seg, med hvert sitt teorem, og legger sammen restene til slutt. De to regnestykkene møtes ikke før i siste linje.
Hvorfor oppgaven er bygget slik: den prøver om du kan velge verktøy. En student som bare har pugget ett teorem, får halve oppgaven. En som kan alle fire og vet hvilket som hører til hva, får hele — og det er derfor denne oppgavetypen står i praktisk talt hvert sett.
Den vanligste feilen er ikke en regnefeil, men en blanding: å redusere eksponenten i potensdelen med noe fra fakultetsdelen, eller å bruke der skal stå. Kapitlet er derfor bygget rundt et beslutningstre: se på uttrykket, avgjør hvilke deler det har, og velg verktøy per del.
Tidsanslag for kapitlet: ~60 minutter lesetid, fordelt på fem løkker à 10–14 minutter. Regner du med penn underveis, som du bør her, legg til omtrent halvparten.
Løkke 1: Algoritmen — og hvorfor leddene kan skilles
~12 minutter.
Vi begynner med hjemmelen for å dele opp uttrykket, og med den rekkefølgen du skal jobbe i.
Konsekvensen for et sammensatt uttrykk: finn resten av hvert ledd for seg, og kombiner restene med samme regneoperasjoner som i uttrykket. Det utledes på stedet — det er én linje, og det er hjemmelen som gjør hele kapitlets metode lovlig.
Eksempel: er og modulo , så er
Merk hva dette IKKE tillater: du kan ikke bytte om på eksponenter mellom ledd, og du kan ikke redusere en eksponent modulo noe som hører til et annet ledd. Reduksjonsreglene er lokale — de gjelder for hvert ledd, med det teoremet som passer det leddet.
Og merk rekkefølgen: reduser hvert ledd helt før du kombinerer. Da arbeider du bare med tall under , og du kan ikke rote sammen delene.
Slik løses hver oppgave av typen «finn resten når [uttrykk] deles på ». Algoritmen er den samme i kap. 2.6, i prøvene og i øvingseksamenene.
(1) Faktoriser modulusen . Er den et primtall? Et produkt av primtallspotenser?
(2) Del uttrykket i ledd, og bestem for hvert ledd hva det er: fakultet, potens, eller et vanlig tall.
(3) Sjekk for hvert potensledd. Er , må modulusen splittes — hopp til steg (6a).
(4) Reduser hvert ledd med sitt teorem:
- potens, primtallsmodulus Fermat, eksponenten modulo ;
- potens, sammensatt modulus Euler, eksponenten modulo ;
- fakultet Wilson, med de manglende faktorene som negative rester.
(5) Kombiner restene slik uttrykket sier (pluss, ganger), og reduser modulo .
(6) Konkludér med en setning, og sluttsvaret som et tall i .
(6a) Splittevarianten: er , regn hele uttrykket modulo hver primtallspotens i for seg, og sett sammen med CRT (kap. 2.4).
Algoritmen må sitte utenat, og hvert steg bærer uttelling for seg selv — instruksen på hvert sett er at alle svar må begrunnes. Steg (1) og (3) er de som oftest hoppes over, og de er de to som avgjør om resten er lovlig.
| Det du ser i uttrykket | Modulusen | Verktøy | Reduser modulo |
|---|---|---|---|
| primtall , | Fermats lille teorem | ||
| sammensatt , | Eulers teorem | ||
| splitt , så CRT | hver del for seg | ||
| eller | primtall , | Wilsons teorem | — |
| sammensatt | direkte: | — | |
| et vanlig tall | hva som helst | reduser direkte | — |
Den femte raden er lett å overse: er modulusen sammensatt og mindre enn eller lik , står alle faktorene i inne i , og fakultetet er . For eksempel er , siden og begge er faktorer i .
Treet må sitte utenat. Det er ikke et faktum, men en vane — og under kode D er det den vanen som avgjør om du velger riktig teorem på tjue sekunder eller bruker fem minutter på å prøve.
Bruk det aktivt når du leser oppgaven: skriv ned hvilken rad hvert ledd hører til, før du begynner å regne. Det er den ene vanen som forebygger sammenblandingen av og .
Finn resten når deles på .
Steg 2: del uttrykket i ledd. Vi har to ledd:
- — et fakultet Wilson;
- — en potens Fermat.
De regnes hver for seg.
---
Ledd 1: modulo .
Ved Wilsons teorem er .
Vi skriver ved hjelp av og de faktorene som mangler:
Nå skrives hver av de manglende faktorene som en negativ rest modulo — det er hele trikset, og det er her fortegnene avgjør:
Altså er
Vi løser for . Koeffisienten er , og inversen til modulo er (kontroll: ). Ganger vi begge sider med :
Til slutt ganger vi med :
Konklusjon. Resten når deles på , er .
---
Ledd 2: modulo .
(i) Faktoriser modulusen. er et primtall.
(ii) -sjekken. , siden primtallet ikke deler . Vilkåret er oppfylt, så teoremet kan brukes.
(iii) Regn ut . Modulusen er primtallet , så .
(iv) Reduser eksponenten. Fra Fermats lille teorem er , så vi kan redusere eksponenten modulo :
(v) Binærutviklingen av eksponenten og de suksessive kvadratene. Vi skriver eksponenten som en sum av toerpotenser: , altså i binær er . Deretter kvadrerer vi oss oppover, og reduserer modulo etter hvert kvadrat:
| Potens | Utregning | Rest modulo |
|---|---|---|
| — | ||
| , og | ||
(vi) Sett sammen produktet. Da er
og vi multipliserer to av gangen, med reduksjon underveis: ; .
(vii) Konklusjon. Resten når deles på , er .
---
Steg 5: kombiner restene. Kongruenser kan adderes, så
Steg 6: konklusjon. Resten når deles på , er .
Hvor føringspoengene sitter i denne besvarelsen:
- at er et primtall er sagt — det er premisset for begge teoremene;
- de to leddene er behandlet hver for seg, med hvert sitt navngitte teorem;
- er sjekket før eksponenten ble redusert;
- de manglende faktorene i fakultetet er skrevet som negative rester, med utregningen synlig;
- kvadrattabellen står der, ikke bare sluttallet;
- konklusjonen er en setning med resten som et tall mellom og .
Legg merke til at vi aldri regnet ut (13 siffer) eller (134 siffer). All regning foregikk med tall under .
Modulusen er . For hvert av disse leddene: si hvilket teorem du ville brukt, og hva du ville redusert eksponenten modulo.
a)
b)
c)
d) med modulus i stedet
Løkke 2: Sammensatt modulus i signaturoppgaven
~11 minutter.
Nå varianten der modulusen ikke er et primtall. Da kan Wilson ikke brukes på fakultetet, og Euler må brukes i stedet for Fermat på potensen.
— naturlig pausepunkt —
Grunnen — utledes på stedet: faktoriser i primtallspotenser. Alle faktorene i er , så de står blant tallene som ganges sammen i (og hvis en primtallspotens trengs, finnes nok multipler av under til å dekke den). Altså deler tallet .
Eksempel: , siden og både og er faktorer i . Og , siden og både , og står i produktet.
Praktisk konsekvens: i en oppgave med sammensatt modulus og et stort fakultet er fakultetsleddet gratis — det er . Da står bare potensleddet igjen.
Men vær nøyaktig: er , gjelder dette ikke. og , ikke — her er , og står ikke i produktet i det hele tatt. Da regner du fakultetet direkte, eller finner hvilke faktorer som bidrar.
Og merk at Wilsons teorem ikke gjelder her. Den krever primtallsmodulus (kap. 2.3).
Finn resten når deles på .
Steg 2: to ledd — fakultetet (Wilson) og potensen (Fermat).
---
Ledd 1: modulo .
Ved Wilsons teorem er .
Vi skriver ved hjelp av og de faktorene som mangler:
Nå skrives hver av de manglende faktorene som en negativ rest modulo — det er hele trikset, og det er her fortegnene avgjør:
Altså er
Vi løser for . Koeffisienten er , og inversen til modulo er (kontroll: ). Ganger vi begge sider med :
Til slutt ganger vi med :
Konklusjon. Resten når deles på , er .
---
Ledd 2: modulo .
(i) Faktoriser modulusen. er et primtall.
(ii) -sjekken. , siden primtallet ikke deler . Vilkåret er oppfylt, så teoremet kan brukes.
(iii) Regn ut . Modulusen er primtallet , så .
(iv) Reduser eksponenten. Fra Fermats lille teorem er , så vi kan redusere eksponenten modulo :
(v) Binærutviklingen av eksponenten og de suksessive kvadratene. Vi skriver eksponenten som en sum av toerpotenser: , altså i binær er . Deretter kvadrerer vi oss oppover, og reduserer modulo etter hvert kvadrat:
| Potens | Utregning | Rest modulo |
|---|---|---|
| — | ||
| , og | ||
| , og | ||
| , og |
(vi) Sett sammen produktet. Da er
og vi multipliserer to av gangen, med reduksjon underveis: .
(vii) Konklusjon. Resten når deles på , er .
---
Steg 5: kombiner.
siden .
Steg 6: konklusjon. Resten når deles på , er .
Merk det siste steget: summen måtte reduseres én gang til. Det er en klassisk slurvefeil å stoppe ved — en rest modulo er et tall mellom og .
Og merk at de to leddene brukte ulike deler av det samme primtallet: Wilson brukte at , Fermat at eksponenten kan reduseres modulo . Tallet opptrer i begge, men av to helt ulike grunner — det er i Fermat og den siste faktoren i fakultetet hos Wilson.
Finn resten når deles på .
Løkke 3: Når — splitt og sett sammen
~13 minutter.
Her er varianten fasitene advarer mot: grunntallet og modulusen deler en primfaktor. Eulers teorem kan da ikke brukes på — men oppgaven er fullt løsbar med CRT fra kap. 2.4.
Er i et potensledd, gjør du dette:
(1) Faktoriser i primtallspotenser: . Disse er parvis relativt primiske.
(2) Regn hele uttrykket modulo hver primtallspotens for seg. For hver potens :
- deler grunntallet og er eksponenten : leddet er ;
- ellers er , og Eulers teorem gjelder med .
(3) Sett sammen med CRT (kap. 2.4): du har , , …, og søker modulo .
(4) Kontroller ved å sette svaret inn i alle delkongruensene.
Hvorfor dette er den eneste veien: Eulers teorem krever . Uten det går potensen ikke i ring modulo — den samler opp faktorer av den felles primfaktoren og lander på modulo den delen (kap. 2.1). Splittingen skiller den delen fra resten, der teoremet virker som normalt.
Merk at det er hele uttrykket som splittes, ikke bare det ene leddet. Er det flere ledd, regnes alle modulo hver primtallspotens.
Alternativet, når det finnes: noen ganger kan du se en periode direkte. Er oppgaven, ser du at og modulo — potensen står stille. Det er også et fullgodt argument, hvis du fører det ut.
Finn resten når deles på .
Eulers teorem kan altså ikke brukes på modulus . Vi splitter.
Steg 2: faktoriser og splitt. med , så det er nok å finne resten modulo og modulo (kap. 2.4).
Modulo : , så , og
Modulo : her er ✓, så Eulers teorem gjelder. , og vi reduserer eksponenten modulo :
(v) Binærutviklingen av eksponenten og de suksessive kvadratene. Vi skriver eksponenten som en sum av toerpotenser: , altså i binær er . Deretter kvadrerer vi oss oppover, og reduserer modulo etter hvert kvadrat:
| Potens | Utregning | Rest modulo |
|---|---|---|
| — | ||
| , og | ||
| , og | ||
| , og |
(vi) Sett sammen produktet. Da er
og vi multipliserer to av gangen, med reduksjon underveis: ; ; .
Altså er .
Steg 3: sett sammen med CRT. Vi søker med
Modulene er relativt primiske, så ved det kinesiske restteoremet finnes nøyaktig én løsning modulo .
Suksessiv innsetting. Vi starter i kongruensen med størst modulus, fordi den gir færrest tall å prøve, og arbeider oss nedover.
Fra skriver vi
Setter vi dette inn i , får vi
Altså er .
Da er , og
altså .
Kontroll — sett inn i ALLE kongruensene: ✓; ✓. Samme svar som formelen gir.
Steg 4: konklusjon. Resten når deles på , er .
Kontroll: ✓ (delelig med ), og ✓.
Merk hvorfor dette ikke kunne gjøres direkte: , og hadde vi redusert modulo til , ville vi brukt et teorem som ikke gjelder. At svaret tilfeldigvis kunne blitt riktig, hjelper ikke — metoden er det som vurderes, og en ubegrunnet reduksjon er en byggefeil i besvarelsen.
Og merk at resten er de to siste sifrene i . Splittingen i og er standardgrepet for «finn de to siste sifrene», fordi .
b) Finn samme rest ved å se etter en periode direkte, og sammenlign metodene.
Løkke 4: Eksamensnivå — tre delpunkt som bygger på hverandre
~14 minutter.
Slik ser oppgaven ut i settet: ett tema, tre delpunkt, stigende vanskelighet. Legg merke til at delpunktene deler forarbeid — har du regnet i a), bruker du den i b).
— naturlig pausepunkt —
La .
a) Finn resten når deles på .
b) Finn resten når deles på .
c) Finn resten når deles på .
---
a) modulo .
Ved Wilsons teorem er .
Vi skriver ved hjelp av og de faktorene som mangler:
Nå skrives hver av de manglende faktorene som en negativ rest modulo — det er hele trikset, og det er her fortegnene avgjør:
Altså er
Vi løser for . Koeffisienten er , og inversen til modulo er (kontroll: ). Ganger vi begge sider med :
Til slutt ganger vi med :
Konklusjon. Resten når deles på , er .
---
b) modulo .
(i) Faktoriser modulusen. er et primtall.
(ii) -sjekken. , siden primtallet ikke deler . Vilkåret er oppfylt, så teoremet kan brukes.
(iii) Regn ut . Modulusen er primtallet , så .
(iv) Reduser eksponenten. Fra Fermats lille teorem er , så vi kan redusere eksponenten modulo :
(v) Binærutviklingen av eksponenten og de suksessive kvadratene. Vi skriver eksponenten som en sum av toerpotenser: , altså i binær er . Deretter kvadrerer vi oss oppover, og reduserer modulo etter hvert kvadrat:
| Potens | Utregning | Rest modulo |
|---|---|---|
| — | ||
| , og | ||
(vi) Sett sammen produktet. Da er
og vi multipliserer to av gangen, med reduksjon underveis: .
(vii) Konklusjon. Resten når deles på , er .
---
c) modulo .
Nå er begge delene ferdig regnet, og vi setter dem sammen. Fra a) er , så
siden . Og fra b) er .
Kongruenser kan adderes, så
Konklusjon. Resten er .
Hvor føringspoengene sitter, delpunkt for delpunkt:
- a) at er et primtall; teoremnavnet; de manglende faktorene som negative rester; inversen kontrollert.
- b) at ; teoremnavnet; divisjonen ; kvadrattabellen.
- c) at leddene kan adderes; begge delresultatene hentet fra a) og b) med referanse; summen redusert til et tall i .
Tidsbudsjett: a) ~5 min, b) ~5 min, c) ~2 min. Til sammen ~12 minutter for tre delpunkt som til sammen er verdt ~72 minutter av budsjettet (~24 min per delpunkt). Det er derfor denne oppgavetypen er kjernen i et godt eksamensresultat: den er rask når apparatet sitter.
Merk hvordan c) gjenbrukte a) og b). Det er den vanlige strukturen i arkivet — delpunktene er trapper, ikke uavhengige oppgaver. Regner du a) feil, faller c) også, så kontrollen i a) er verdt tid.
La .
a) Finn resten når deles på .
b) Finn resten når deles på .
c) Finn resten når deles på .
Løkke 5: Varianter du bør ha sett
~10 minutter.
Tre varianter til, som alle forekommer i arkivet: produkt i stedet for sum, fakultet med sammensatt modulus, og et uttrykk der samme grunntall har to ulike eksponenter.
Hjemmelen er den samme: kongruenser kan multipliseres (kap. 1.4).
Én ting å passe på: reduser etter hver multiplikasjon, ikke bare til slutt. Har du , og modulo , regner du , så — to små reduksjoner i stedet for ett firesifret tall.
Og én ting som er lettere med produkt: er ett av leddene , er hele produktet . Det er en gratis snarvei som ikke finnes for summer.
Eksempel: . Her er (sammensatt modulus, se kortet «Fakultet med sammensatt modulus»), så hele produktet er — uansett hva potensleddet er.
Står det , kan du faktorisere ut den minste potensen — men ofte er det enklere å regne begge leddene separat med samme kvadrattabell.
Den raske veien: lag kvadrattabellen for modulo én gang, og bruk den til begge eksponentene. Tabellen er det tidkrevende arbeidet; å plukke ut ulike kombinasjoner fra den er gratis.
Eksempel: . Fermat gir og — samme reduserte eksponent! Altså er begge leddene , og summen er .
Merk snarveien i eksempelet: når to eksponenter har samme rest modulo , er potensene kongruente. Sjekk alltid det først — det kan halvere arbeidet.
Faktoriseringsveien, når eksponentene ligger nær hverandre: for . Nyttig i bevis og når er liten, mindre nyttig som regnegrep.
b) Finn resten når deles på .
Finn resten når deles på .
(Hint: er ikke et primtall.)
Denne sjangeren har alle Del 2-fellene samlet, pluss én som er dens egen: å blande leddene.
- Eulers teorem brukt uten -sjekk. Den mest belagte fellen i hele delen. Kontrollen: skriv ned som eget tall før du rører eksponenten. Er den , splitt modulusen.
- Feil ved primtallspotenser. , ikke . Kontrollen: , og svaret skal være et partall for .
- Wilson-fortegnsfeil. De manglende faktorene er , ikke . Kontrollen: tell antallet manglende faktorer; koeffisienten er .
- Glemt å splitte sammensatt modulus når . Da brukes et teorem som ikke gjelder, og begrunnelsen faller — uansett hva sluttallet blir. Kontrollen: steg (3) i algoritmen.
- Feil sammensetting etter CRT-splitting. Å bytte om de to restene, eller å glemme å redusere modulo . Kontrollen: sett svaret inn i alle delkongruensene.
- Kvadrer-og-multipliser hoppet over. Sluttallet uten kvadrattabell er et svar uten metode. Kontrollen: har besvarelsen en binærutvikling og en tabell?
- Leddene blandet. Å redusere eksponenten i potensleddet med noe fra fakultetsleddet, eller å bruke der hører. Kontrollen: skriv de to leddene i to atskilte kolonner på arket, og møt dem først i siste linje.
- Summen ikke redusert til slutt. er ikke en rest modulo . Kontrollen: ligger sluttsvaret mellom og ?
Begrepsbank
Dette er flashcard-stoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget på 60 minutter gjelder kjernestoffet over.
Kortene her er beslutnings- og prosedyrekort, ikke nye fagbegreper: teoremene har du fra kap. 2.1–kap. 2.4. Under kode D er det nettopp valget mellom dem som må sitte kaldt.
(2) Del uttrykket i ledd. Fakultet? Potens? Vanlig tall?
(3) -sjekk for hvert potensledd. Ikke splitt.
(4) Reduser hvert ledd med sitt teorem (Fermat / Euler / Wilson).
(5) Kombiner restene, og reduser modulo .
(6) Konkludér med en setning; svaret i .
Må sitte utenat. Det er rekkefølgen som gjør at du ikke velger feil teorem — og valget er det denne oppgavetypen prøver.
Selvtest: dekk til og skriv de seks stegene på tjue sekunder. Klarer du det, har du sjangerens skjelett.
For primtall og :
(1) — ved Wilsons teorem.
(2) — skriv de manglende faktorene.
(3) Bytt hver manglende faktor med . Produktet blir der er antallet.
(4) Gang med inversen til koeffisienten (aldri «del»).
(5) Gang med , og reduser.
Må sitte utenat. Fortegnet i steg (3) er det som avgjør riktig og galt.
Kontroll: koeffisienten skal være eller for — det er de eneste som forekommer på eksamen.
For :
(1) Skriv som sum av toerpotenser (binærutvikling).
(2) Regn — hvert ledd er kvadratet av det forrige, redusert modulo etter hvert kvadrat.
(3) Gang sammen de potensene som svarer til enerne, to av gangen, med reduksjon underveis.
Må sitte utenat. Kalkulatoren under kode D kan ikke gjøre dette for deg.
Kontroll: ingen tall i tabellen skal være større enn . Er de det, har du glemt en reduksjon.
Snarvei å se etter: står eller i tabellen, er resten av regningen kort. gir .
(2) Regn hele uttrykket modulo hver primtallspotens:
- deler grunntallet og er eksponenten : leddet er ;
- ellers: Eulers teorem med .
(3) Sett sammen med CRT.
(4) Kontroller i alle delkongruensene.
Må sitte utenat. Dette er den ene veien når Eulers teorem ikke kan brukes — og den er også raskeste vei når med to primtall.
Vanlig spesialtilfelle: «de to siste sifrene» er modulo . «Siste siffer» er modulo .
Derfor: regn hvert ledd helt ferdig først, kombiner så restene, og reduser til slutt.
Tre feller i siste steg:
- glemt siste reduksjon — er ikke en rest modulo ;
- negativt sluttsvar — skal skrives når det spørres om resten;
- blandet ledd — eksponenten i det ene leddet redusert med fra det andre.
Vanen som forebygger alle tre: to kolonner på arket, én per ledd, og en egen linje til slutt der de møtes.
Steg (3) i algoritmen avgjør om resten av besvarelsen er lovlig. Derfor kommer den før , før eksponentreduksjonen og før kvadrattabellen.
Hva som skjer om du hopper over den: du reduserer eksponenten modulo med et teorem som ikke gjelder. Sluttallet kan tilfeldigvis bli riktig — men metoden er det som vurderes, og en ubegrunnet reduksjon er en byggefeil i besvarelsen. Oftere blir svaret galt.
Hvor lang tid sjekken tar: du har alt faktorisert i steg (1), så det er å se om noen av primfaktorene i deler grunntallet. Fem sekunder.
Skriv den som en setning: «Siden , gir Eulers teorem …» eller «Siden , kan Eulers teorem ikke brukes direkte; vi splitter modulusen».
Fasitene i arkivet advarer eksplisitt mot denne feilen. Det er den ene setningen som skiller en begrunnet besvarelse fra en heldig.
Seks kontroller, til sammen under to minutter.
| Etter | Kontroll | Fanger |
|---|---|---|
| faktoriseringen | gang faktorene sammen igjen | avskrivningsfeil |
| -sjekken | står setningen der? | ulovlig bruk av Euler |
| partall, mindre enn ? | -feilen | |
| Wilson-koeffisienten | stemmer den med ? | fortegnsfeil |
| kvadrattabellen | alle tall under ? | glemt reduksjon |
| sluttsvaret | mellom og ? og satt inn i delkongruensene? | glemt siste reduksjon, gal CRT |
Den siste er obligatorisk ved splitting. Har du regnet modulo og modulo , skal svaret gi de restene — sett det inn.
Merk at du ikke kan kontrollere ved å regne uttrykket rått. har 30 siffer og har 280. Kontrollene må ligge underveis.
| Størrelse | Typisk verdi på eksamen |
|---|---|
| modulusen | primtall –, eller produkt av to små primtall |
| fakultetet | er – mindre enn |
| eksponenten | to- til firesifret (ofte et årstall) |
| eksponenten etter reduksjon | under 32 — 2–5 kvadrater |
| antall ledd i uttrykket | to, sjelden tre |
| forfaktorene | ensifret |
Bruk det som kontroll. Blir kvadrattabellen din åtte rader lang, har du glemt eksponentreduksjonen. Mangler det tolv faktorer i fakultetet, har du lest oppgaven feil.
Og bruk det når du lager egne øvingsoppgaver: velg et tosifret primtall ; sett fakultetet til eller ; velg en eksponent som gir liten rest modulo ; velg ensifrede forfaktorer. Da vet du at oppgaven er regnbar på under ti minutter.
Eksamen er 4 timer på omtrent 10 likt vektede delpunkt — ~24 minutter per delpunkt. Signaturoppgaven har typisk 2–3 delpunkt, altså ~48–72 minutter til rådighet.
| Del | Innhold | Tid |
|---|---|---|
| oppsett | faktoriser modulus, del i ledd, -sjekk | ~2 min |
| Wilson-leddet | hele malen i fem steg | ~5 min |
| potensleddet | reduksjon + kvadrattabell | ~5 min |
| kombinasjon | sum eller produkt, redusert | ~1 min |
| ev. CRT-splitting | to delberegninger + sammensetting | ~+8 min |
| kontroller | underveis og til slutt | ~2 min |
Til sammen ~15 minutter uten splitting, ~23 med. Godt innenfor budsjettet — og det er derfor denne oppgaven er der du henter tid til bevisoppgaven og resiprositetsoppgaven senere i settet.
Er du over 35 minutter, ligger det nesten alltid i at du regner potenser uten å redusere underveis, eller i at du har hoppet over -sjekken og må starte på nytt.
En fullgod besvarelse av «finn resten når [uttrykk] deles på » inneholder alle disse:
1. faktoriseringen av , og om den er et primtall;
2. -sjekken for hvert potensledd, som en setning;
3. teoremnavnene: «ved Wilsons teorem», «fra Fermats lille teorem», «fra Eulers teorem», «ved det kinesiske restteoremet»;
4. eller , regnet ut;
5. divisjonen som gir den reduserte eksponenten;
6. de manglende faktorene i fakultetet, som negative rester;
7. binærutviklingen og kvadrattabellen;
8. kombinasjonen av leddene, med reduksjon;
9. en konklusjonssetning med resten som et tall i .
Punkt 2 og 3 er de som oftest mangler, og de er de to som bærer begrunnelsen.
Selvtesten: kan noen som leser besvarelsen din, se hvilket teorem som ble brukt hvor, og hvorfor det var lovlig? Da er føringen god nok.
Oppgavetypen står i praktisk talt hvert sett fra 2014, og det er ikke tilfeldig. Den prøver fire ting samtidig:
1. at du kjenner alle fire teoremene — ett ledd krever Wilson, ett krever Fermat eller Euler;
2. at du kan velge — beslutningstreet, ikke bare pugging;
3. at du sjekker vilkår — -sjekken og primtallssjekken;
4. at du kan føre — kvadrattabell, negative rester, teoremnavn, konklusjon.
Det er derfor oppgaven har flere delpunkt: hvert delpunkt prøver ett av punktene, og det siste setter dem sammen.
Konsekvens for repetisjonen din: denne oppgavetypen er den beste enkeltøvelsen i hele emnet. Kan du den, har du Del 2 — og Del 2 er sammen med Del 1 tyngdepunktet i settet.
Drillen i kap. 2.6 er bygget rundt nettopp denne varianten, med tolv oppgaver som roterer sjangervariantene.
Malen virker alltid, men tre observasjoner kan halvere arbeidet. Bruk tjue sekunder på å se etter dem:
1. Er grunntallet , eller modulo ? Da er potensen , eller direkte. Reduser grunntallet først.
2. Gir eller verdien eller ? Da er ordenen liten, og eksponenten kan reduseres mot den i stedet for mot (Del 5).
3. Har to eksponenter samme rest modulo ? Da er potensene kongruente, og du regner bare én av dem.
Men fører du en snarvei, må du føre den ut. «Siden , er » er en fullgod besvarelse. «» alene er ikke.
Og bruk snarveien som kontroll, ikke som erstatning, hvis du er usikker: kjør malen, og se at snarveien gir samme svar. To uavhengige veier er den sikreste kontrollen under kode D.
| Uttrykket inneholder | Modulusen er | Verktøy |
|---|---|---|
| potens | primtall, | Fermat, eksponent modulo |
| potens | sammensatt, | Euler, eksponent modulo |
| potens | splitt + CRT | |
| fakultet , | primtall | Wilson + negative rester |
| fakultet | sammensatt, faktorene i | |
| begge | hva som helst | begge, hver for seg, sum til slutt |
Første spørsmål: er modulusen et primtall? Andre: hvilke ledd har uttrykket? Tredje: holder -vilkåret?
Tre spørsmål, tjue sekunder, og du vet hele løsningsveien. Det er hva dette kapitlet trener.
Neste kapittel (kap. 2.6) er drillen: tolv oppgaver på eksamensnivå som roterer alle variantene, med sensor-margnotater på den gjennomregnede casen.
Et rent føringskort, og det forebygger kapitlets egen felle — å blande leddene.
Vanen: del arket i to kolonner før du begynner. Skriv fakultetsleddet i den ene og potensleddet i den andre, og la dem stå helt atskilt til siste linje.
| Kolonne 1: | Kolonne 2: |
|---|---|
| Wilson: | -sjekk |
| manglende faktorer som | eller |
| invers til koeffisienten | eksponenten redusert |
| rest | kvadrattabell rest |
Siste linje, under begge kolonnene: (eller ), redusert modulo .
Hvorfor det virker: de to reduksjonsreglene bruker ulike moduler ( for tallene, eller for eksponenten), og de er lette å forveksle når alt står i én kolonne. Fysisk atskillelse på arket er den billigste forsikringen som finnes.
Ved splitting bruker du samme grep, men med kolonner per modulus: «modulo » og «modulo », hver med sine to ledd.
Samme uttrykk kan spørres om på tre måter, og svaret ser forskjellig ut:
| Spørsmålet | Svaret er |
|---|---|
| «finn resten når deles på » | ett tall i |
| «vis at deler » | et bevis som ender i «resten er » |
| «finn det siste sifferet i » | resten modulo |
| «finn de to siste sifrene i » | resten modulo , med to siffer |
Merk den siste raden: er resten , er de to siste sifrene , ikke . Det er en detalj arkivet spør om, og den koster et poeng å overse.
Og merk den andre raden: en «vis at»-oppgave krever samme regning, men en annen konklusjonssetning — «altså er resten , og deler ». Slutter du med et tall uten setningen, har du ikke besvart det som ble spurt.
Vanen: les spørsmålet en gang til når du har svaret, og formulér konklusjonen slik oppgaven ba om den. Femten sekunder.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.