Tilbake
2.5

2.5 Restberegning: eksponentreduksjon møter Wilson (fakultetsoppgaven)

Signaturoppgaven som kombinerer de fire teoremene: «finn resten når [stort uttrykk, ofte med fakultet] deles på [modulus]» — faktoriser modulus → ϕ → Euler-reduksjon av eksponent → Wilson-triks på fakultetet, med gcd-tilfellene håndtert.

60 min
6 oppgaver
Restberegningeksponentreduksjon møter Wilson (fakultetsoppgaven)
Din fremgang i kapitlet
0 / 6 oppgaver

Forkunnskaper

Dette kapitlet setter sammen hele Del 2: kap. 2.1 (Euler, ϕ\phi, kvadrer-og-multipliser), kap. 2.2 (Fermat), kap. 2.3 (Wilson og fakultets-trikset) og kap. 2.4 (CRT).

Sist du var her. De fire resultatene, ferdig oppfrisket — de er hele verktøykassen:

Eulers teorem. Når gcd(a,n)=1\gcd(a,n)=1: aϕ(n)1(modn)a^{\phi(n)}\equiv 1\pmod n. Reduser eksponenten modulo ϕ(n)\phi(n).

Fermats lille teorem. For primtall pp med pap\nmid a: ap11(modp)a^{p-1}\equiv 1\pmod p. Reduser eksponenten modulo p1p-1.

Wilsons teorem. For primtall pp: (p1)!1(modp)(p-1)!\equiv -1\pmod p. Skriv de manglende faktorene som negative rester, pjjp-j\equiv -j.

Det kinesiske restteoremet. Parvis relativt primiske moduler gir én løsning modulo produktet — og lar deg splitte en beregning modulo nn i beregninger modulo primtallspotensene.

Har du hull i én av de fire, gå tilbake dit først. Dette kapitlet lærer ingen nye teoremer; det lærer deg å velge mellom dem.

Ett uttrykk, to helt ulike deler

Oppgaven er: finn resten når 515!+42215\cdot 15!+4^{221} deles på 1717.

Se på uttrykket. Det har to ledd, og de har ingenting til felles:

- 515!5\cdot 15! er et fakultet — det håndteres med Wilsons teorem;
- 42214^{221} er en potens — den håndteres med Fermats lille teorem.

Det er hele idéen i kapitlet. Du regner de to delene hver for seg, med hvert sitt teorem, og legger sammen restene til slutt. De to regnestykkene møtes ikke før i siste linje.

Hvorfor oppgaven er bygget slik: den prøver om du kan velge verktøy. En student som bare har pugget ett teorem, får halve oppgaven. En som kan alle fire og vet hvilket som hører til hva, får hele — og det er derfor denne oppgavetypen står i praktisk talt hvert sett.

Den vanligste feilen er ikke en regnefeil, men en blanding: å redusere eksponenten i potensdelen med noe fra fakultetsdelen, eller å bruke ϕ\phi der p1p-1 skal stå. Kapitlet er derfor bygget rundt et beslutningstre: se på uttrykket, avgjør hvilke deler det har, og velg verktøy per del.

Tidsanslag for kapitlet: ~60 minutter lesetid, fordelt på fem løkker à 10–14 minutter. Regner du med penn underveis, som du bør her, legg til omtrent halvparten.

Løkke 1: Algoritmen — og hvorfor leddene kan skilles

~12 minutter.

Vi begynner med hjemmelen for å dele opp uttrykket, og med den rekkefølgen du skal jobbe i.

Hvorfor leddene kan behandles hver for seg
Kongruenser kan adderes og multipliseres (kap. 1.4): er AaA\equiv a og BbB\equiv b modulo nn, så er
A+Ba+b,ABab(modn).A+B\equiv a+b,\qquad A\cdot B\equiv a\cdot b\pmod n.

Konsekvensen for et sammensatt uttrykk: finn resten av hvert ledd for seg, og kombiner restene med samme regneoperasjoner som i uttrykket. Det utledes på stedet — det er én linje, og det er hjemmelen som gjør hele kapitlets metode lovlig.

Eksempel: er 515!55\cdot 15!\equiv 5 og 422144^{221}\equiv 4 modulo 1717, så er
515!+42215+4=9(mod17).5\cdot 15!+4^{221}\equiv 5+4=9\pmod{17}.

Merk hva dette IKKE tillater: du kan ikke bytte om på eksponenter mellom ledd, og du kan ikke redusere en eksponent modulo noe som hører til et annet ledd. Reduksjonsreglene er lokale — de gjelder for hvert ledd, med det teoremet som passer det leddet.

Og merk rekkefølgen: reduser hvert ledd helt før du kombinerer. Da arbeider du bare med tall under nn, og du kan ikke rote sammen delene.

Den samlede restberegningsalgoritmen — seks steg

Slik løses hver oppgave av typen «finn resten når [uttrykk] deles på nn». Algoritmen er den samme i kap. 2.6, i prøvene og i øvingseksamenene.

(1) Faktoriser modulusen nn. Er den et primtall? Et produkt av primtallspotenser?

(2) Del uttrykket i ledd, og bestem for hvert ledd hva det er: fakultet, potens, eller et vanlig tall.

(3) Sjekk gcd\gcd for hvert potensledd. Er gcd(grunntall,n)1\gcd(\text{grunntall},n)\ne 1, må modulusen splittes — hopp til steg (6a).

(4) Reduser hvert ledd med sitt teorem:
- potens, primtallsmodulus \Rightarrow Fermat, eksponenten modulo p1p-1;
- potens, sammensatt modulus \Rightarrow Euler, eksponenten modulo ϕ(n)\phi(n);
- fakultet \Rightarrow Wilson, med de manglende faktorene som negative rester.

(5) Kombiner restene slik uttrykket sier (pluss, ganger), og reduser modulo nn.

(6) Konkludér med en setning, og sluttsvaret som et tall i 0,,n10,\dots,n-1.

(6a) Splittevarianten: er gcd(a,n)1\gcd(a,n)\ne 1, regn hele uttrykket modulo hver primtallspotens i nn for seg, og sett sammen med CRT (kap. 2.4).

Algoritmen må sitte utenat, og hvert steg bærer uttelling for seg selv — instruksen på hvert sett er at alle svar må begrunnes. Steg (1) og (3) er de som oftest hoppes over, og de er de to som avgjør om resten er lovlig.

Beslutningstreet — hvilket teorem til hvilken del
Det du ser i uttrykketModulusenVerktøyReduser modulo
aNa^{N}primtall pp, pap\nmid aFermats lille teoremp1p-1
aNa^{N}sammensatt nn, gcd(a,n)=1\gcd(a,n)=1Eulers teoremϕ(n)\phi(n)
aNa^{N}gcd(a,n)1\gcd(a,n)\ne 1splitt nn, så CRThver del for seg
m!m! eller km!k\cdot m!primtall pp, m<pm<pWilsons teorem
m!m!sammensatt nmn\le mdirekte: 0\equiv 0
et vanlig tallhva som helstreduser direkte

Den femte raden er lett å overse: er modulusen sammensatt og mindre enn eller lik mm, står alle faktorene i nn inne i m!m!, og fakultetet er 0\equiv 0. For eksempel er 10!0(mod12)10!\equiv 0\pmod{12}, siden 33 og 44 begge er faktorer i 10!10!.
Treet må sitte utenat. Det er ikke et faktum, men en vane — og under kode D er det den vanen som avgjør om du velger riktig teorem på tjue sekunder eller bruker fem minutter på å prøve.
Bruk det aktivt når du leser oppgaven: skriv ned hvilken rad hvert ledd hører til, før du begynner å regne. Det er den ene vanen som forebygger sammenblandingen av ϕ(n)\phi(n) og p1p-1.
✏️Signaturoppgaven: 5·15! + 4^221 modulo 17

Finn resten når 515!+42215\cdot 15!+4^{221} deles på 1717.

Steg 1: modulusen. 1717 er et primtall (174,1\sqrt{17}\approx 4{,}1, og verken 22 eller 33 går opp). Da er både Wilsons teorem og Fermats lille teorem tilgjengelige.

Steg 2: del uttrykket i ledd. Vi har to ledd:

- 515!5\cdot 15! — et fakultet \Rightarrow Wilson;
- 42214^{221} — en potens \Rightarrow Fermat.

De regnes hver for seg.

---

Ledd 1: 515!5\cdot 15! modulo 1717.

Ved Wilsons teorem er (171)!=16!1(mod17)(17-1)! = 16!\equiv -1\pmod{17}.

Vi skriver 16!16! ved hjelp av 15!15! og de faktorene som mangler:

16!=15!16.16! = 15!\cdot 16.

Nå skrives hver av de manglende faktorene som en negativ rest modulo 1717 — det er hele trikset, og det er her fortegnene avgjør:

161(mod17).16\equiv -1\pmod{17}.

Altså er

116!15!(1)=115!(mod17).-1\equiv 16!\equiv 15!\cdot (-1) = -1\cdot 15!\pmod{17}.

Vi løser for 15!15!. Koeffisienten er 116(mod17)-1\equiv 16\pmod{17}, og inversen til 1616 modulo 1717 er 1616 (kontroll: 1616=256=1715+116\cdot 16 = 256 = 17\cdot 15 + 1). Ganger vi begge sider med 1616:

15!116=161(mod17).15!\equiv -1\cdot 16 = -16\equiv 1\pmod{17}.

Til slutt ganger vi med 55:

515!51=55(mod17).5\cdot 15!\equiv 5\cdot 1 = 5\equiv 5\pmod{17}.

Konklusjon. Resten når 515!5\cdot 15! deles på 1717, er 5\boxed{5}.

---

Ledd 2: 42214^{221} modulo 1717.

(i) Faktoriser modulusen. 1717 er et primtall.

(ii) gcd\gcd-sjekken. gcd(4,17)=1\gcd(4,17)=1, siden primtallet 1717 ikke deler 44. Vilkåret er oppfylt, så teoremet kan brukes.

(iii) Regn ut ϕ(n)\phi(n). Modulusen er primtallet 1717, så ϕ(17)=171=16\phi(17)=17-1=16.

(iv) Reduser eksponenten. Fra Fermats lille teorem er 4161(mod17)4^{16}\equiv 1\pmod{17}, så vi kan redusere eksponenten modulo p1=16p-1=16:

221=1613+13,sa˚4221=(416)13413113413=413(mod17).221 = 16\cdot 13 + 13,\qquad\text{så}\qquad 4^{221} = \left(4^{16}\right)^{13}\cdot 4^{13}\equiv 1^{13}\cdot 4^{13} = 4^{13}\pmod{17}.

(v) Binærutviklingen av eksponenten og de suksessive kvadratene. Vi skriver eksponenten som en sum av toerpotenser: 13=8+4+113 = 8 + 4 + 1, altså 1313 i binær er 11011101. Deretter kvadrerer vi oss oppover, og reduserer modulo 1717 etter hvert kvadrat:

PotensUtregningRest modulo 1717
414^{1}44
424^{2}42=164^2=161616
444^{4}162=25616^2=256, og 256=1715+1256=17\cdot 15+111
484^{8}12=11^2=111

(vi) Sett sammen produktet. Da er
413=484441114(mod17),4^{13} = 4^{8} \cdot 4^{4} \cdot 4^{1} \equiv 1 \cdot 1 \cdot 4 \pmod{17},
og vi multipliserer to av gangen, med reduksjon underveis: 11=11\cdot 1 = 1; 14=41\cdot 4 = 4.
(vii) Konklusjon. Resten når 42214^{221} deles på 1717, er 4\boxed{4}.
---

Steg 5: kombiner restene. Kongruenser kan adderes, så

515!+42215+4=9(mod17).5\cdot 15!+4^{221}\equiv 5+4=9\pmod{17}.

Steg 6: konklusjon. Resten når 515!+42215\cdot 15!+4^{221} deles på 1717, er 9\boxed{9}.

Hvor føringspoengene sitter i denne besvarelsen:

- at 1717 er et primtall er sagt — det er premisset for begge teoremene;

- de to leddene er behandlet hver for seg, med hvert sitt navngitte teorem;
- p4p\nmid 4 er sjekket før eksponenten ble redusert;

- de manglende faktorene i fakultetet er skrevet som negative rester, med utregningen synlig;

- kvadrattabellen står der, ikke bare sluttallet;

- konklusjonen er en setning med resten som et tall mellom 00 og 1616.
Legg merke til at vi aldri regnet ut 15!15! (13 siffer) eller 42214^{221} (134 siffer). All regning foregikk med tall under 300300.

📝Oppgave 1

Modulusen er 1313. For hvert av disse leddene: si hvilket teorem du ville brukt, og hva du ville redusert eksponenten modulo.

a) 75007^{500}
b) 311!3\cdot 11!
c) 264026^{40}
d) 21002^{100} med modulus 3535 i stedet

Løkke 2: Sammensatt modulus i signaturoppgaven

~11 minutter.

Nå varianten der modulusen ikke er et primtall. Da kan Wilson ikke brukes på fakultetet, og Euler må brukes i stedet for Fermat på potensen.

— naturlig pausepunkt —

Fakultet med sammensatt modulus
Er modulusen nn sammensatt og nmn\le m, så er
m!0(modn).m!\equiv 0\pmod n.

Grunnen — utledes på stedet: faktoriser nn i primtallspotenser. Alle faktorene i nn er nm\le n\le m, så de står blant tallene 1,2,,m1,2,\dots,m som ganges sammen i m!m! (og hvis en primtallspotens pkp^k trengs, finnes nok multipler av pp under mm til å dekke den). Altså deler nn tallet m!m!.

Eksempel: 10!0(mod12)10!\equiv 0\pmod{12}, siden 34=123\cdot 4=12 og både 33 og 44 er faktorer i 10!10!. Og 10!0(mod100)10!\equiv 0\pmod{100}, siden 100=425=455100=4\cdot 25=4\cdot 5\cdot 5 og både 44, 55 og 1010 står i produktet.

Praktisk konsekvens: i en oppgave med sammensatt modulus og et stort fakultet er fakultetsleddet gratis — det er 00. Da står bare potensleddet igjen.

Men vær nøyaktig: er n>mn>m, gjelder dette ikke. 5!=1205!=120 og 120mod49=22120\bmod 49=22, ikke 00 — her er 49=72>549=7^2>5, og 77 står ikke i produktet i det hele tatt. Da regner du fakultetet direkte, eller finner hvilke faktorer som bidrar.

Og merk at Wilsons teorem ikke gjelder her. Den krever primtallsmodulus (kap. 2.3).

✏️Wilson og Fermat med samme primtallsmodulus: 4·10! + 6^202 modulo 13

Finn resten når 410!+62024\cdot 10!+6^{202} deles på 1313.

Steg 1: modulusen. 1313 er et primtall.

Steg 2: to ledd — fakultetet 410!4\cdot 10! (Wilson) og potensen 62026^{202} (Fermat).

---

Ledd 1: 410!4\cdot 10! modulo 1313.

Ved Wilsons teorem er (131)!=12!1(mod13)(13-1)! = 12!\equiv -1\pmod{13}.

Vi skriver 12!12! ved hjelp av 10!10! og de faktorene som mangler:

12!=10!1112.12! = 10!\cdot 11\cdot 12.

Nå skrives hver av de manglende faktorene som en negativ rest modulo 1313 — det er hele trikset, og det er her fortegnene avgjør:

112(mod13),121(mod13).11\equiv -2\pmod{13},\qquad 12\equiv -1\pmod{13}.

Altså er

112!10!(2)(1)=210!(mod13).-1\equiv 12!\equiv 10!\cdot (-2)\cdot (-1) = 2\cdot 10!\pmod{13}.

Vi løser for 10!10!. Koeffisienten er 22(mod13)2\equiv 2\pmod{13}, og inversen til 22 modulo 1313 er 77 (kontroll: 27=14=131+12\cdot 7 = 14 = 13\cdot 1 + 1). Ganger vi begge sider med 77:

10!17=76(mod13).10!\equiv -1\cdot 7 = -7\equiv 6\pmod{13}.

Til slutt ganger vi med 44:

410!46=2411(mod13).4\cdot 10!\equiv 4\cdot 6 = 24\equiv 11\pmod{13}.

Konklusjon. Resten når 410!4\cdot 10! deles på 1313, er 11\boxed{11}.

---

Ledd 2: 62026^{202} modulo 1313.

(i) Faktoriser modulusen. 1313 er et primtall.

(ii) gcd\gcd-sjekken. gcd(6,13)=1\gcd(6,13)=1, siden primtallet 1313 ikke deler 66. Vilkåret er oppfylt, så teoremet kan brukes.

(iii) Regn ut ϕ(n)\phi(n). Modulusen er primtallet 1313, så ϕ(13)=131=12\phi(13)=13-1=12.

(iv) Reduser eksponenten. Fra Fermats lille teorem er 6121(mod13)6^{12}\equiv 1\pmod{13}, så vi kan redusere eksponenten modulo p1=12p-1=12:

202=1216+10,sa˚6202=(612)16610116610=610(mod13).202 = 12\cdot 16 + 10,\qquad\text{så}\qquad 6^{202} = \left(6^{12}\right)^{16}\cdot 6^{10}\equiv 1^{16}\cdot 6^{10} = 6^{10}\pmod{13}.

(v) Binærutviklingen av eksponenten og de suksessive kvadratene. Vi skriver eksponenten som en sum av toerpotenser: 10=8+210 = 8 + 2, altså 1010 i binær er 10101010. Deretter kvadrerer vi oss oppover, og reduserer modulo 1313 etter hvert kvadrat:

PotensUtregningRest modulo 1313
616^{1}66
626^{2}62=366^2=36, og 36=132+1036=13\cdot 2+101010
646^{4}102=10010^2=100, og 100=137+9100=13\cdot 7+999
686^{8}92=819^2=81, og 81=136+381=13\cdot 6+333

(vi) Sett sammen produktet. Da er
610=6862310(mod13),6^{10} = 6^{8} \cdot 6^{2} \equiv 3 \cdot 10 \pmod{13},
og vi multipliserer to av gangen, med reduksjon underveis: 310=3043\cdot 10 = 30\equiv 4.
(vii) Konklusjon. Resten når 62026^{202} deles på 1313, er 4\boxed{4}.
---

Steg 5: kombiner.

410!+620211+4=152(mod13),4\cdot 10!+6^{202}\equiv 11+4=15\equiv 2\pmod{13},

siden 15=13+215=13+2.

Steg 6: konklusjon. Resten når 410!+62024\cdot 10!+6^{202} deles på 1313, er 2\boxed{2}.

Merk det siste steget: summen 11+4=1511+4=15 måtte reduseres én gang til. Det er en klassisk slurvefeil å stoppe ved 1515 — en rest modulo 1313 er et tall mellom 00 og 1212.

Og merk at de to leddene brukte ulike deler av det samme primtallet: Wilson brukte at 12!112!\equiv -1, Fermat at eksponenten kan reduseres modulo 1212. Tallet 1212 opptrer i begge, men av to helt ulike grunner — det er p1p-1 i Fermat og den siste faktoren i fakultetet hos Wilson.

📝Oppgave 2

Finn resten når 219!+33002\cdot 19!+3^{300} deles på 2323.

Løkke 3: Når gcd(a,n)1\gcd(a,n)\ne 1 — splitt og sett sammen

~13 minutter.

Her er varianten fasitene advarer mot: grunntallet og modulusen deler en primfaktor. Eulers teorem kan da ikke brukes på nn — men oppgaven er fullt løsbar med CRT fra kap. 2.4.

Splittemetoden i fire steg

Er gcd(a,n)1\gcd(a,n)\ne 1 i et potensledd, gjør du dette:

(1) Faktoriser nn i primtallspotenser: n=p1k1p2k2n=p_1^{k_1}p_2^{k_2}\cdots. Disse er parvis relativt primiske.

(2) Regn hele uttrykket modulo hver primtallspotens for seg. For hver potens pkp^k:
- deler pp grunntallet og er eksponenten k\ge k: leddet er 0(modpk)\equiv 0\pmod{p^k};
- ellers er gcd(a,pk)=1\gcd(a,p^k)=1, og Eulers teorem gjelder med ϕ(pk)=pkpk1\phi(p^k)=p^k-p^{k-1}.

(3) Sett sammen med CRT (kap. 2.4): du har xc1(modp1k1)x\equiv c_1\pmod{p_1^{k_1}}, xc2(modp2k2)x\equiv c_2\pmod{p_2^{k_2}}, …, og søker xx modulo nn.

(4) Kontroller ved å sette svaret inn i alle delkongruensene.

Hvorfor dette er den eneste veien: Eulers teorem krever gcd(a,n)=1\gcd(a,n)=1. Uten det går potensen ikke i ring modulo nn — den samler opp faktorer av den felles primfaktoren og lander på 00 modulo den delen (kap. 2.1). Splittingen skiller den delen fra resten, der teoremet virker som normalt.

Merk at det er hele uttrykket som splittes, ikke bare det ene leddet. Er det flere ledd, regnes alle modulo hver primtallspotens.

Alternativet, når det finnes: noen ganger kan du se en periode direkte. Er 6123mod206^{123}\bmod 20 oppgaven, ser du at 62=36166^2=36\equiv 16 og 63166^3\equiv 16 modulo 2020 — potensen står stille. Det er også et fullgodt argument, hvis du fører det ut.

✏️Splittemetoden: 12^75 modulo 100

Finn resten når 127512^{75} deles på 100100.

Steg 1: gcd\gcd-sjekken — og den svikter. 100=2252100=2^2\cdot 5^2 og 12=22312=2^2\cdot 3, så
gcd(12,100)=41.\gcd(12,100)=4\ne 1.
Eulers teorem kan altså ikke brukes på modulus 100100. Vi splitter.

Steg 2: faktoriser og splitt. 100=425100=4\cdot 25 med gcd(4,25)=1\gcd(4,25)=1, så det er nok å finne resten modulo 44 og modulo 2525 (kap. 2.4).

Modulo 44: 12=4312=4\cdot 3, så 120(mod4)12\equiv 0\pmod 4, og
12750(mod4).12^{75}\equiv 0\pmod 4.

Modulo 2525: her er gcd(12,25)=1\gcd(12,25)=1 ✓, så Eulers teorem gjelder. ϕ(25)=255=20\phi(25)=25-5=20, og vi reduserer eksponenten modulo 2020:
75=203+15,sa˚12751215(mod25).75=20\cdot 3+15,\qquad\text{så}\qquad 12^{75}\equiv 12^{15}\pmod{25}.

(v) Binærutviklingen av eksponenten og de suksessive kvadratene. Vi skriver eksponenten som en sum av toerpotenser: 15=8+4+2+115 = 8 + 4 + 2 + 1, altså 1515 i binær er 11111111. Deretter kvadrerer vi oss oppover, og reduserer modulo 2525 etter hvert kvadrat:

PotensUtregningRest modulo 2525
12112^{1}1212
12212^{2}122=14412^2=144, og 144=255+19144=25\cdot 5+191919
12412^{4}192=36119^2=361, og 361=2514+11361=25\cdot 14+111111
12812^{8}112=12111^2=121, og 121=254+21121=25\cdot 4+212121

(vi) Sett sammen produktet. Da er
1215=12812412212121111912(mod25),12^{15} = 12^{8} \cdot 12^{4} \cdot 12^{2} \cdot 12^{1} \equiv 21 \cdot 11 \cdot 19 \cdot 12 \pmod{25},
og vi multipliserer to av gangen, med reduksjon underveis: 2111=231621\cdot 11 = 231\equiv 6; 619=114146\cdot 19 = 114\equiv 14; 1412=1681814\cdot 12 = 168\equiv 18.
Altså er 127518(mod25)12^{75}\equiv 18\pmod{25}.
Steg 3: sett sammen med CRT. Vi søker xx med

x0(mod4),x18(mod25).x\equiv 0\pmod 4,\qquad x\equiv 18\pmod{25}.

Modulene er relativt primiske, så ved det kinesiske restteoremet finnes nøyaktig én løsning modulo 100100.

Suksessiv innsetting. Vi starter i kongruensen med størst modulus, fordi den gir færrest tall å prøve, og arbeider oss nedover.

Fra x18(mod25)x\equiv 18\pmod{25} skriver vi

x=18+25t,tZ.x = 18 + 25t,\qquad t\in\mathbb{Z}.
Setter vi dette inn i x0(mod4)x\equiv 0\pmod{4}, får vi
18+25t0(mod4)1t2(mod4).18 + 25t\equiv 0\pmod{4}\quad\Longleftrightarrow\quad 1t\equiv 2\pmod{4}.

Altså er t2(mod4)t\equiv 2\pmod{4}.

Da er t=2+4st = 2 + 4s, og

x=18+25(2+4s)=68+100s,x = 18 + 25(2 + 4s) = 68 + 100s,

altså x68(mod100)x\equiv 68\pmod{100}.

Kontroll — sett inn i ALLE kongruensene: 68=417+068 = 4\cdot 17 + 0 ✓; 68=252+1868 = 25\cdot 2 + 18 ✓. Samme svar som formelen gir.

Steg 4: konklusjon. Resten når 127512^{75} deles på 100100, er 68\boxed{68}.

Kontroll: 68=41768=4\cdot 17 ✓ (delelig med 44), og 68=252+1868=25\cdot 2+18 ✓.

Merk hvorfor dette ikke kunne gjøres direkte: ϕ(100)=40\phi(100)=40, og hadde vi redusert 7575 modulo 4040 til 123512^{35}, ville vi brukt et teorem som ikke gjelder. At svaret tilfeldigvis kunne blitt riktig, hjelper ikke — metoden er det som vurderes, og en ubegrunnet reduksjon er en byggefeil i besvarelsen.

Og merk at resten 6868 er de to siste sifrene i 127512^{75}. Splittingen i 44 og 2525 er standardgrepet for «finn de to siste sifrene», fordi 100=425100=4\cdot 25.

📝Oppgave 3
a) Finn resten når 61236^{123} deles på 2020, ved å splitte modulusen.
b) Finn samme rest ved å se etter en periode direkte, og sammenlign metodene.

Løkke 4: Eksamensnivå — tre delpunkt som bygger på hverandre

~14 minutter.

Slik ser oppgaven ut i settet: ett tema, tre delpunkt, stigende vanskelighet. Legg merke til at delpunktene deler forarbeid — har du regnet ϕ\phi i a), bruker du den i b).

— naturlig pausepunkt —

✏️Eksamensnivå: tredelt fakultetsoppgave modulo 31

La p=31p=31.

a) Finn resten når 28!28! deles på 3131.
b) Finn resten når 54005^{400} deles på 3131.
c) Finn resten når 728!+54007\cdot 28!+5^{400} deles på 3131.

Er 3131 et primtall? 315,6\sqrt{31}\approx 5{,}6, og verken 22, 33 eller 55 går opp. Ja — så både Wilsons og Fermats teorem er tilgjengelige.

---

a) 28!28! modulo 3131.

Ved Wilsons teorem er (311)!=30!1(mod31)(31-1)! = 30!\equiv -1\pmod{31}.

Vi skriver 30!30! ved hjelp av 28!28! og de faktorene som mangler:

30!=28!2930.30! = 28!\cdot 29\cdot 30.

Nå skrives hver av de manglende faktorene som en negativ rest modulo 3131 — det er hele trikset, og det er her fortegnene avgjør:

292(mod31),301(mod31).29\equiv -2\pmod{31},\qquad 30\equiv -1\pmod{31}.

Altså er

130!28!(2)(1)=228!(mod31).-1\equiv 30!\equiv 28!\cdot (-2)\cdot (-1) = 2\cdot 28!\pmod{31}.

Vi løser for 28!28!. Koeffisienten er 22(mod31)2\equiv 2\pmod{31}, og inversen til 22 modulo 3131 er 1616 (kontroll: 216=32=311+12\cdot 16 = 32 = 31\cdot 1 + 1). Ganger vi begge sider med 1616:

28!116=1615(mod31).28!\equiv -1\cdot 16 = -16\equiv 15\pmod{31}.

Til slutt ganger vi med 11:

128!115=1515(mod31).1\cdot 28!\equiv 1\cdot 15 = 15\equiv 15\pmod{31}.

Konklusjon. Resten når 128!1\cdot 28! deles på 3131, er 15\boxed{15}.

---

b) 54005^{400} modulo 3131.

(i) Faktoriser modulusen. 3131 er et primtall.

(ii) gcd\gcd-sjekken. gcd(5,31)=1\gcd(5,31)=1, siden primtallet 3131 ikke deler 55. Vilkåret er oppfylt, så teoremet kan brukes.

(iii) Regn ut ϕ(n)\phi(n). Modulusen er primtallet 3131, så ϕ(31)=311=30\phi(31)=31-1=30.

(iv) Reduser eksponenten. Fra Fermats lille teorem er 5301(mod31)5^{30}\equiv 1\pmod{31}, så vi kan redusere eksponenten modulo p1=30p-1=30:

400=3013+10,sa˚5400=(530)13510113510=510(mod31).400 = 30\cdot 13 + 10,\qquad\text{så}\qquad 5^{400} = \left(5^{30}\right)^{13}\cdot 5^{10}\equiv 1^{13}\cdot 5^{10} = 5^{10}\pmod{31}.

(v) Binærutviklingen av eksponenten og de suksessive kvadratene. Vi skriver eksponenten som en sum av toerpotenser: 10=8+210 = 8 + 2, altså 1010 i binær er 10101010. Deretter kvadrerer vi oss oppover, og reduserer modulo 3131 etter hvert kvadrat:

PotensUtregningRest modulo 3131
515^{1}55
525^{2}52=255^2=252525
545^{4}252=62525^2=625, og 625=3120+5625=31\cdot 20+555
585^{8}52=255^2=252525

(vi) Sett sammen produktet. Da er
510=58522525(mod31),5^{10} = 5^{8} \cdot 5^{2} \equiv 25 \cdot 25 \pmod{31},
og vi multipliserer to av gangen, med reduksjon underveis: 2525=625525\cdot 25 = 625\equiv 5.
(vii) Konklusjon. Resten når 54005^{400} deles på 3131, er 5\boxed{5}.
---

c) 728!+54007\cdot 28!+5^{400} modulo 3131.

Nå er begge delene ferdig regnet, og vi setter dem sammen. Fra a) er 28!15(mod31)28!\equiv 15\pmod{31}, så

728!715=10512(mod31),7\cdot 28!\equiv 7\cdot 15=105\equiv 12\pmod{31},

siden 105=313+12105=31\cdot 3+12. Og fra b) er 54005(mod31)5^{400}\equiv 5\pmod{31}.

Kongruenser kan adderes, så

728!+540012+5=17(mod31).7\cdot 28!+5^{400}\equiv 12+5=17\pmod{31}.

Konklusjon. Resten er 17\boxed{17}.
Hvor føringspoengene sitter, delpunkt for delpunkt:
- a) at 3131 er et primtall; teoremnavnet; de manglende faktorene som negative rester; inversen kontrollert.

- b) at 31531\nmid 5; teoremnavnet; divisjonen 400=3013+10400=30\cdot 13+10; kvadrattabellen.
- c) at leddene kan adderes; begge delresultatene hentet fra a) og b) med referanse; summen redusert til et tall i 0,,300,\dots,30.

Tidsbudsjett: a) ~5 min, b) ~5 min, c) ~2 min. Til sammen ~12 minutter for tre delpunkt som til sammen er verdt ~72 minutter av budsjettet (~24 min per delpunkt). Det er derfor denne oppgavetypen er kjernen i et godt eksamensresultat: den er rask når apparatet sitter.

Merk hvordan c) gjenbrukte a) og b). Det er den vanlige strukturen i arkivet — delpunktene er trapper, ikke uavhengige oppgaver. Regner du a) feil, faller c) også, så kontrollen i a) er verdt tid.

📝Oppgave 4

La p=19p=19.

a) Finn resten når 16!16! deles på 1919.
b) Finn resten når 22502^{250} deles på 1919.
c) Finn resten når 316!+22503\cdot 16!+2^{250} deles på 1919.

Løkke 5: Varianter du bør ha sett

~10 minutter.

Tre varianter til, som alle forekommer i arkivet: produkt i stedet for sum, fakultet med sammensatt modulus, og et uttrykk der samme grunntall har to ulike eksponenter.

Produkt i stedet for sum
Er uttrykket et produktkm!aNk\cdot m!\cdot a^{N} — er metoden helt den samme, bare med multiplikasjon i siste steg:
m!c1,aNc2  km!aNkc1c2(modn).m!\equiv c_1,\quad a^{N}\equiv c_2\ \Longrightarrow\ k\cdot m!\cdot a^{N}\equiv k\,c_1c_2\pmod n.

Hjemmelen er den samme: kongruenser kan multipliseres (kap. 1.4).

Én ting å passe på: reduser etter hver multiplikasjon, ikke bare til slutt. Har du c1=16c_1=16, c2=14c_2=14 og k=7k=7 modulo 1919, regner du 1614=2241516\cdot 14=224\equiv 15, så 157=1051015\cdot 7=105\equiv 10 — to små reduksjoner i stedet for ett firesifret tall.

Og én ting som er lettere med produkt: er ett av leddene 0\equiv 0, er hele produktet 0\equiv 0. Det er en gratis snarvei som ikke finnes for summer.

Eksempel: 10!350mod1210!\cdot 3^{50}\bmod 12. Her er 10!0(mod12)10!\equiv 0\pmod{12} (sammensatt modulus, se kortet «Fakultet med sammensatt modulus»), så hele produktet er 0(mod12)\equiv 0\pmod{12} — uansett hva potensleddet er.

Samme grunntall, to eksponenter

Står det aN+aMa^{N}+a^{M}, kan du faktorisere ut den minste potensen — men ofte er det enklere å regne begge leddene separat med samme kvadrattabell.

Den raske veien: lag kvadrattabellen for aa modulo nn én gang, og bruk den til begge eksponentene. Tabellen er det tidkrevende arbeidet; å plukke ut ulike kombinasjoner fra den er gratis.

Eksempel: 3100+340mod133^{100}+3^{40}\bmod 13. Fermat gir 1004100\equiv 4 og 404(mod12)40\equiv 4\pmod{12}samme reduserte eksponent! Altså er begge leddene 34=813(mod13)\equiv 3^4=81\equiv 3\pmod{13}, og summen er 6\equiv 6.

Merk snarveien i eksempelet: når to eksponenter har samme rest modulo p1p-1, er potensene kongruente. Sjekk alltid det først — det kan halvere arbeidet.

Faktoriseringsveien, når eksponentene ligger nær hverandre: aN+aM=aM(aNM+1)a^{N}+a^{M}=a^{M}(a^{N-M}+1) for N>MN>M. Nyttig i bevis og når NMN-M er liten, mindre nyttig som regnegrep.

📝Oppgave 5
a) Finn resten når 10!76010!\cdot 7^{60} deles på 1212.
b) Finn resten når 3100+3403^{100}+3^{40} deles på 1313.
📝Oppgave 6

Finn resten når 412!+35004\cdot 12!+3^{500} deles på 6565.

(Hint: 6565 er ikke et primtall.)

Begrepsbank

Dette er flashcard-stoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget på 60 minutter gjelder kjernestoffet over.

Kortene her er beslutnings- og prosedyrekort, ikke nye fagbegreper: teoremene har du fra kap. 2.1kap. 2.4. Under kode D er det nettopp valget mellom dem som må sitte kaldt.

Kort: den samlede restberegningsalgoritmen
(1) Faktoriser modulusen. Primtall eller sammensatt?

(2) Del uttrykket i ledd. Fakultet? Potens? Vanlig tall?

(3) gcd\gcd-sjekk for hvert potensledd. Ikke 11 \Rightarrow splitt.

(4) Reduser hvert ledd med sitt teorem (Fermat / Euler / Wilson).

(5) Kombiner restene, og reduser modulo nn.

(6) Konkludér med en setning; svaret i 0,,n10,\dots,n-1.

Må sitte utenat. Det er rekkefølgen som gjør at du ikke velger feil teorem — og valget er det denne oppgavetypen prøver.

Selvtest: dekk til og skriv de seks stegene på tjue sekunder. Klarer du det, har du sjangerens skjelett.

Kort: Wilson-trikset på k·m!

For primtall pp og m<p1m<p-1:

(1) (p1)!1(modp)(p-1)!\equiv -1\pmod pved Wilsons teorem.

(2) (p1)!=m!(m+1)(p1)(p-1)!=m!\cdot(m+1)\cdots(p-1) — skriv de manglende faktorene.

(3) Bytt hver manglende faktor pjp-j med j-j. Produktet blir (1)jj!(-1)^{j}\cdot j! der jj er antallet.

(4) Gang med inversen til koeffisienten (aldri «del»).

(5) Gang med kk, og reduser.

Må sitte utenat. Fortegnet i steg (3) er det som avgjør riktig og galt.

Kontroll: koeffisienten skal være ±1,±2,±6,±24\pm 1,\pm 2,\pm 6,\pm 24 eller ±120\pm 120 for j=1,,5j=1,\dots,5 — det er de eneste som forekommer på eksamen.

Kort: kvadrer-og-multipliser

For aemodna^{e}\bmod n:

(1) Skriv ee som sum av toerpotenser (binærutvikling).

(2) Regn a1,a2,a4,a8,a^1,a^2,a^4,a^8,\dots — hvert ledd er kvadratet av det forrige, redusert modulo nn etter hvert kvadrat.

(3) Gang sammen de potensene som svarer til enerne, to av gangen, med reduksjon underveis.

Må sitte utenat. Kalkulatoren under kode D kan ikke gjøre dette for deg.

Kontroll: ingen tall i tabellen skal være større enn nn. Er de det, har du glemt en reduksjon.

Snarvei å se etter: står 11 eller 1-1 i tabellen, er resten av regningen kort. ak1a^k\equiv -1 gir a2k1a^{2k}\equiv 1.

Kort: splitt modulusen når gcd ≠ 1
(1) Faktoriser n=p1k1p2k2n=p_1^{k_1}p_2^{k_2}\cdots (parvis relativt primiske).

(2) Regn hele uttrykket modulo hver primtallspotens:
- deler pp grunntallet og er eksponenten k\ge k: leddet er 0(modpk)\equiv 0\pmod{p^k};
- ellers: Eulers teorem med ϕ(pk)=pkpk1\phi(p^k)=p^k-p^{k-1}.

(3) Sett sammen med CRT.

(4) Kontroller i alle delkongruensene.

Må sitte utenat. Dette er den ene veien når Eulers teorem ikke kan brukes — og den er også raskeste vei når n=pqn=pq med to primtall.

Vanlig spesialtilfelle: «de to siste sifrene» er modulo 100=425100=4\cdot 25. «Siste siffer» er modulo 10=2510=2\cdot 5.

Kort: kombiner leddene til slutt
Kongruenser kan adderes og multipliseres (kap. 1.4):
Aa, Bb(modn)  A+Ba+b,ABab(modn).A\equiv a,\ B\equiv b\pmod n\ \Longrightarrow\ A+B\equiv a+b,\quad AB\equiv ab\pmod n.

Derfor: regn hvert ledd helt ferdig først, kombiner så restene, og reduser til slutt.

Tre feller i siste steg:

- glemt siste reduksjon8+14=228+14=22 er ikke en rest modulo 1919;
- negativt sluttsvar4-4 skal skrives 79(mod83)\equiv 79\pmod{83} når det spørres om resten;
- blandet ledd — eksponenten i det ene leddet redusert med ϕ\phi fra det andre.

Vanen som forebygger alle tre: to kolonner på arket, én per ledd, og en egen linje til slutt der de møtes.

Hvorfor gcd-sjekken kommer FØR alt annet

Steg (3) i algoritmen avgjør om resten av besvarelsen er lovlig. Derfor kommer den før ϕ\phi, før eksponentreduksjonen og før kvadrattabellen.

Hva som skjer om du hopper over den: du reduserer eksponenten modulo ϕ(n)\phi(n) med et teorem som ikke gjelder. Sluttallet kan tilfeldigvis bli riktig — men metoden er det som vurderes, og en ubegrunnet reduksjon er en byggefeil i besvarelsen. Oftere blir svaret galt.

Hvor lang tid sjekken tar: du har alt faktorisert nn i steg (1), så det er å se om noen av primfaktorene i nn deler grunntallet. Fem sekunder.

Skriv den som en setning: «Siden gcd(3,65)=1\gcd(3,65)=1, gir Eulers teorem …» eller «Siden gcd(12,100)=41\gcd(12,100)=4\ne 1, kan Eulers teorem ikke brukes direkte; vi splitter modulusen».

Fasitene i arkivet advarer eksplisitt mot denne feilen. Det er den ene setningen som skiller en begrunnet besvarelse fra en heldig.

Kontrollrutinen i den sammensatte oppgaven

Seks kontroller, til sammen under to minutter.

EtterKontrollFanger
faktoriseringengang faktorene sammen igjenavskrivningsfeil
gcd\gcd-sjekkenstår setningen der?ulovlig bruk av Euler
ϕ(n)\phi(n)partall, mindre enn nn?pk1p^k-1-feilen
Wilson-koeffisientenstemmer den med (1)jj!(-1)^j\cdot j!?fortegnsfeil
kvadrattabellenalle tall under nn?glemt reduksjon
sluttsvaretmellom 00 og n1n-1? og satt inn i delkongruensene?glemt siste reduksjon, gal CRT

Den siste er obligatorisk ved splitting. Har du regnet modulo 55 og modulo 1313, skal svaret gi de restene — sett det inn.
Merk at du ikke kan kontrollere ved å regne uttrykket rått. 28!28! har 30 siffer og 54005^{400} har 280. Kontrollene må ligge underveis.

Kode D-realisme: hva tallene ser ut som
StørrelseTypisk verdi på eksamen
modulusenprimtall 1111101101, eller produkt av to små primtall
fakultetetmm er 1155 mindre enn p1p-1
eksponentento- til firesifret (ofte et årstall)
eksponenten etter reduksjonunder 32 — 2–5 kvadrater
antall ledd i uttrykketto, sjelden tre
forfaktoreneensifret

Bruk det som kontroll. Blir kvadrattabellen din åtte rader lang, har du glemt eksponentreduksjonen. Mangler det tolv faktorer i fakultetet, har du lest oppgaven feil.
Og bruk det når du lager egne øvingsoppgaver: velg et tosifret primtall pp; sett fakultetet til (p3)!(p-3)! eller (p4)!(p-4)!; velg en eksponent som gir liten rest modulo p1p-1; velg ensifrede forfaktorer. Da vet du at oppgaven er regnbar på under ti minutter.
Tidsbudsjettet for signaturoppgaven

Eksamen er 4 timer på omtrent 10 likt vektede delpunkt — ~24 minutter per delpunkt. Signaturoppgaven har typisk 2–3 delpunkt, altså ~48–72 minutter til rådighet.

DelInnholdTid
oppsettfaktoriser modulus, del i ledd, gcd\gcd-sjekk~2 min
Wilson-leddethele malen i fem steg~5 min
potensleddetreduksjon + kvadrattabell~5 min
kombinasjonsum eller produkt, redusert~1 min
ev. CRT-splittingto delberegninger + sammensetting~+8 min
kontrollerunderveis og til slutt~2 min

Til sammen ~15 minutter uten splitting, ~23 med. Godt innenfor budsjettet — og det er derfor denne oppgaven er der du henter tid til bevisoppgaven og resiprositetsoppgaven senere i settet.
Er du over 35 minutter, ligger det nesten alltid i at du regner potenser uten å redusere underveis, eller i at du har hoppet over gcd\gcd-sjekken og må starte på nytt.

Skriveraden: hva som SKAL stå

En fullgod besvarelse av «finn resten når [uttrykk] deles på nn» inneholder alle disse:

1. faktoriseringen av nn, og om den er et primtall;
2. gcd\gcd-sjekken for hvert potensledd, som en setning;
3. teoremnavnene: «ved Wilsons teorem», «fra Fermats lille teorem», «fra Eulers teorem», «ved det kinesiske restteoremet»;
4. ϕ(n)\phi(n) eller p1p-1, regnet ut;
5. divisjonen som gir den reduserte eksponenten;
6. de manglende faktorene i fakultetet, som negative rester;
7. binærutviklingen og kvadrattabellen;
8. kombinasjonen av leddene, med reduksjon;
9. en konklusjonssetning med resten som et tall i 0,,n10,\dots,n-1.

Punkt 2 og 3 er de som oftest mangler, og de er de to som bærer begrunnelsen.

Selvtesten: kan noen som leser besvarelsen din, se hvilket teorem som ble brukt hvor, og hvorfor det var lovlig? Da er føringen god nok.

Hvorfor dette er signaturoppgaven

Oppgavetypen står i praktisk talt hvert sett fra 2014, og det er ikke tilfeldig. Den prøver fire ting samtidig:

1. at du kjenner alle fire teoremene — ett ledd krever Wilson, ett krever Fermat eller Euler;
2. at du kan velge — beslutningstreet, ikke bare pugging;
3. at du sjekker vilkårgcd\gcd-sjekken og primtallssjekken;
4. at du kan føre — kvadrattabell, negative rester, teoremnavn, konklusjon.

Det er derfor oppgaven har flere delpunkt: hvert delpunkt prøver ett av punktene, og det siste setter dem sammen.

Konsekvens for repetisjonen din: denne oppgavetypen er den beste enkeltøvelsen i hele emnet. Kan du den, har du Del 2 — og Del 2 er sammen med Del 1 tyngdepunktet i settet.

Drillen i kap. 2.6 er bygget rundt nettopp denne varianten, med tolv oppgaver som roterer sjangervariantene.

Se etter snarveien før du starter malen

Malen virker alltid, men tre observasjoner kan halvere arbeidet. Bruk tjue sekunder på å se etter dem:

1. Er grunntallet 0\equiv 0, 11 eller 1-1 modulo nn? Da er potensen 00, 11 eller ±1\pm 1 direkte. Reduser grunntallet først.
2. Gir a2a^2 eller a3a^3 verdien 11 eller 1-1? Da er ordenen liten, og eksponenten kan reduseres mot den i stedet for mot ϕ(n)\phi(n) (Del 5).
3. Har to eksponenter samme rest modulo p1p-1? Da er potensene kongruente, og du regner bare én av dem.

Men fører du en snarvei, må du føre den ut. «Siden 82=641(mod63)8^2=64\equiv 1\pmod{63}, er 8247=(82)123888^{247}=(8^2)^{123}\cdot 8\equiv 8» er en fullgod besvarelse. «824788^{247}\equiv 8» alene er ikke.

Og bruk snarveien som kontroll, ikke som erstatning, hvis du er usikker: kjør malen, og se at snarveien gir samme svar. To uavhengige veier er den sikreste kontrollen under kode D.

Sjanger E i én oversikt — hele Del 2 samlet
Uttrykket inneholderModulusen erVerktøy
potensprimtall, pap\nmid aFermat, eksponent modulo p1p-1
potenssammensatt, gcd(a,n)=1\gcd(a,n)=1Euler, eksponent modulo ϕ(n)\phi(n)
potensgcd(a,n)1\gcd(a,n)\ne 1splitt + CRT
fakultet m!m!, m<pm<pprimtallWilson + negative rester
fakultet m!m!sammensatt, faktorene i m!m!0\equiv 0
beggehva som helstbegge, hver for seg, sum til slutt

Første spørsmål: er modulusen et primtall? Andre: hvilke ledd har uttrykket? Tredje: holder gcd\gcd-vilkåret?
Tre spørsmål, tjue sekunder, og du vet hele løsningsveien. Det er hva dette kapitlet trener.
Neste kapittel (kap. 2.6) er drillen: tolv oppgaver på eksamensnivå som roterer alle variantene, med sensor-margnotater på den gjennomregnede casen.
Arbeidsvanen: to kolonner på arket

Et rent føringskort, og det forebygger kapitlets egen felle — å blande leddene.

Vanen: del arket i to kolonner før du begynner. Skriv fakultetsleddet i den ene og potensleddet i den andre, og la dem stå helt atskilt til siste linje.

Kolonne 1: km!k\cdot m!Kolonne 2: aNa^{N}
Wilson: (p1)!1(p-1)!\equiv -1gcd(a,n)\gcd(a,n)-sjekk
manglende faktorer som j-jϕ(n)\phi(n) eller p1p-1
invers til koeffisienteneksponenten redusert
\Rightarrow rest c1c_1kvadrattabell \Rightarrow rest c2c_2

Siste linje, under begge kolonnene: c1+c2c_1+c_2 (eller c1c2c_1c_2), redusert modulo nn.
Hvorfor det virker: de to reduksjonsreglene bruker ulike moduler (nn for tallene, ϕ(n)\phi(n) eller p1p-1 for eksponenten), og de er lette å forveksle når alt står i én kolonne. Fysisk atskillelse på arket er den billigste forsikringen som finnes.
Ved splitting bruker du samme grep, men med kolonner per modulus: «modulo 55» og «modulo 1313», hver med sine to ledd.

Les hva det spørres om — tre varianter av samme oppgave

Samme uttrykk kan spørres om på tre måter, og svaret ser forskjellig ut:

SpørsmåletSvaret er
«finn resten når XX deles på nn»ett tall i 0,,n10,\dots,n-1
«vis at nn deler XX»et bevis som ender i «resten er 00»
«finn det siste sifferet i XX»resten modulo 1010
«finn de to siste sifrene i XX»resten modulo 100100, med to siffer

Merk den siste raden: er resten 77, er de to siste sifrene 0707, ikke 77. Det er en detalj arkivet spør om, og den koster et poeng å overse.
Og merk den andre raden: en «vis at»-oppgave krever samme regning, men en annen konklusjonssetning — «altså er resten 00, og nn deler XX». Slutter du med et tall uten setningen, har du ikke besvart det som ble spurt.
Vanen: les spørsmålet en gang til når du har svaret, og formulér konklusjonen slik oppgaven ba om den. Femten sekunder.

Repetisjonsoppgaver
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.