2.6 Drill: restberegning med de fire teoremene og CRT
Hele restberegning- og CRT-repertoaret drillet: aᴺ mod n via Euler/Fermat, rest av k·n! mod p via Wilson, CRT-system via begge metoder, og den sammensatte fakultetsoppgaven — verktøykassen som gir flest delpunkt i hvert sett.
Sjangerbokstavene er bokas egne forkortelser, forklart i kap. 0.1. Her er frekvensene du driller mot:
| Variant | Sjanger | Frekvens |
|---|---|---|
| Eulers og eksponentreduksjon | E | 14 av 15 sett |
| Det kinesiske restteoremet | C | 12 av 15 sett |
| Wilsons teorem på et fakultet | E | 11 av 15 sett |
| Fermats lille teorem | E | 8 av 15 sett |
| Sammensatt fakultetsoppgave (begge i samme uttrykk) | C+E | praktisk talt hvert sett fra 2014 |
Til sammen bærer disse fire teoremene omtrent halvparten av settet. Det er derfor Del 2 er tyngdepunktet i boka, og det er derfor dette drillkapitlet er langt.
Prioritet: høyeste. Sitter dette, har du sikret deg mot å tape delpunkt på det som faktisk kommer hvert år.
Slik bruker du kapitlet: les løsningsoppskriftene én gang, gå gjennom den gjennomregnede casen med margnotatene, og regn deretter oppgavene med lukket bok. Det er den eneste treningsformen som ligner eksamen under hjelpemiddelkode D.
Eksamen er hjelpemiddelkode D: ingen bok, ingen formelsamling, ingen tabeller, ingen egne notater. Alt du regner i dette kapitlet, regner du med penn og en enkel kalkulator som bare gjør aritmetikk.
Må sitte utenat — de fire teoremene og de fire prosedyrene:
- og multiplikativiteten
- Eulers teorem med ; Fermats lille teorem i begge former; Wilsons teorem
- CRT-formelen med parvis-primiskhet-vilkåret
- kvadrer-og-multipliser, fakultets-trikset (), beslutningstreet
Utledes på stedet:
- suksessiv innsetting som alternativ til CRT-formelen — bare kongruensregning, ingen formel. Står ført ut i oppgave 9.
- Fermat ut av Euler () — én linje, hvis formen glipper.
- ut av Wilson — én linje.
Selvtest, femten minutter: regn oppgave 1, 4, 7 og 11 med boka lukket. Fire oppgaver, fire ulike varianter. Klarer du alle fire uten å se på oppskriften, sitter Del 2.
Prosedyrer pugges ved å kjøres. Tretten oppgaver her er mer verdt enn tretten gjennomlesninger av kap. 2.1–kap. 2.5.
Forkunnskaper
Fra boka: hele Del 2 — kap. 2.1 (Euler og ), kap. 2.2 (Fermat), kap. 2.3 (Wilson), kap. 2.4 (CRT) og kap. 2.5 (den sammensatte oppgaven). Fra Del 1 trenger du kap. 1.2 (Euklids algoritme til inverser) og kap. 1.4 (kongruensregning).
Sist du var her. De fem resultatene alle oppgavene bygger på, ferdig oppfrisket:
1. , og når .
2. Eulers teorem. når — reduser eksponenten modulo .
3. Fermats lille teorem. når — reduser eksponenten modulo .
4. Wilsons teorem. — og de manglende faktorene skrives .
5. Det kinesiske restteoremet. Parvis relativt primiske moduler gir én løsning modulo produktet; og .
Er noe av dette usikkert, gå tilbake til kapitlet det står i før du regner oppgavene her. Drill på et usikkert fundament fester feilen i stedet for ferdigheten.
Løsningsoppskriftene
~12 minutter. Les dem, og bruk dem som referanse mens du regner oppgavene.
Fire oppskrifter dekker hele sjanger C og E. Den femte — den sammensatte — er bare de andre brukt etter hverandre.
Alle fire starter med samme spørsmål: hva er modulusen, og hva er leddet? Det er beslutningstreet fra kap. 2.5, og det avgjør hvilken oppskrift du er i.
Oppskrift 1: i sju steg
(i) Faktoriser modulusen. Primtall eller sammensatt?
(ii) -sjekken. Skriv setningen «». Er den ikke , gå til oppskrift 3.
(iii) Regn ut (eller les direkte for primtall).
(iv) Reduser eksponenten modulo eller , med teoremnavnet: «fra Eulers teorem» / «fra Fermats lille teorem».
(v) Binærutvikling og kvadrattabell — reduser etter hvert kvadrat.
(vi) Sett sammen produktet, to faktorer av gangen.
(vii) Konklusjon som en setning, svaret i .
Snarvei å se etter i steg (ii)–(iii): reduser grunntallet først. Blir det , eller , er oppgaven ferdig på én linje.
Oppskrift 2: i fem steg
(1) Sjekk at er et primtall, og skriv Wilsons teorem: .
(2) Uttrykk ved : .
(3) Bytt de manglende faktorene med negative rester (), og regn det lille produktet. Med manglende faktorer er koeffisienten .
(4) Gang med inversen til koeffisienten modulo — aldri «del».
(5) Gang med , reduser, og konkludér.
Er modulusen sammensatt, gjelder ikke Wilson. Da er hvis faktorene i modulusen står i .
Oppskrift 3: CRT — system, og splitting
A. Løs et system :
(1) Sjekk parvis primiskhet, og skriv setningen.
(2) Forenkle hver kongruens til formen .
(3) Formelen: , , løs , og sett .
(3′) Eller suksessiv innsetting: , sett inn i neste, løs for , gjenta. Begge er fullgode.
(4) Reduser modulo , og kontrollér i alle kongruensene.
B. Splitt en beregning når :
(1) Faktoriser i primtallspotenser.
(2) Regn hele uttrykket modulo hver potens: er og eksponenten , er leddet ; ellers Euler.
(3) Sett sammen med CRT, og kontrollér.
Ikke parvis primiske moduler? Sjekk om deler — er det ikke slik, har systemet ingen løsning.
Oppskrift 4: den sammensatte oppgaven i seks steg
(1) Faktoriser modulusen.
(2) Del uttrykket i ledd — fakultet, potens, vanlig tall.
(3) -sjekk for hvert potensledd. Ikke ⇒ oppskrift 3B.
(4) Reduser hvert ledd med sitt teorem (oppskrift 1 eller 2).
(5) Kombiner restene slik uttrykket sier, og reduser modulo .
(6) Konkludér.
Arbeidsvanen som forebygger den vanligste feilen: to kolonner på arket, én per ledd, som møtes først i siste linje.
— naturlig pausepunkt —
De fem kontrollpunktene
Under kode D er selvkontroll den eneste kontrollen du har — det finnes ingen fasit i rommet og ingenting å slå opp i. Disse fem tar til sammen under to minutter og fanger nesten alt.
| Etter | Kontroll | Fanger |
|---|---|---|
| faktoriseringen | gang faktorene sammen igjen | avskrivningsfeil |
| partall (for ) og mindre enn ? | -feilen | |
| Wilson-koeffisienten | stemmer den med ? | fortegnsfeil |
| kvadrattabellen | er alle tall under ? | glemt reduksjon |
| CRT-svaret | sett inn i alle kongruensene | alle regnefeil |
Og til slutt, den billigste av alle: ligger sluttsvaret mellom og ? Får du som rest modulo , har du glemt siste reduksjon.
Gjennomregnet eksamenscase
~15 minutter.
Her er en typisk oppgave av den sammensatte typen, med tre delpunkt som bygger på hverandre — nøyaktig den formen arkivet bruker. Underveis står margnotater som sier hva hvert steg er verdt, og hvorfor.
Les den én gang med blyanten i hånda, og regn deretter oppgavene selv.
La .
a) Finn resten når deles på . (3 poeng)
b) Finn resten når deles på . (3 poeng)
c) Finn resten når deles på . (2 poeng)
Margnotat: denne setningen er verdt et poeng i seg selv. Både Wilsons og Fermats teorem krever primtallsmodulus, og en besvarelse som bruker dem uten å ha sagt det, har hoppet over premisset.
---
a) modulo . (~5 min)
Ved Wilsons teorem er .
Vi skriver ved hjelp av og de faktorene som mangler:
Nå skrives hver av de manglende faktorene som en negativ rest modulo — det er hele trikset, og det er her fortegnene avgjør:
Altså er
Vi løser for . Koeffisienten er , og inversen til modulo er (kontroll: ). Ganger vi begge sider med :
Til slutt ganger vi med :
Konklusjon. Resten når deles på , er .
Margnotat til a): tre ting bærer uttellingen. (1) Teoremnavnet «ved Wilsons teorem» — uten det er en påstand uten hjemmel. (2) De manglende faktorene skrevet som negative rester; dette er selve trikset, og fortegnene er det som skiller riktig fra galt. (3) Inversen regnet ut og kontrollert — en gal invers gir et svar som ser helt rimelig ut.
---
b) modulo . (~5 min)
(i) Faktoriser modulusen. er et primtall.
(ii) -sjekken. , siden primtallet ikke deler . Vilkåret er oppfylt, så teoremet kan brukes.
(iii) Regn ut . Modulusen er primtallet , så .
(iv) Reduser eksponenten. Fra Fermats lille teorem er , så vi kan redusere eksponenten modulo :
(v) Binærutviklingen av eksponenten og de suksessive kvadratene. Vi skriver eksponenten som en sum av toerpotenser: , altså i binær er . Deretter kvadrerer vi oss oppover, og reduserer modulo etter hvert kvadrat:
| Potens | Utregning | Rest modulo |
|---|---|---|
| — | ||
| , og | ||
| , og |
(vi) Sett sammen produktet. Da er
og vi multipliserer to av gangen, med reduksjon underveis: .
(vii) Konklusjon. Resten når deles på , er .
Margnotat til b): her er det steg (ii) og (iv) som gir poeng. -sjekken («») er premisset for reduksjonen, og teoremnavnet er hjemmelen. Og legg merke til at kvadrattabellen står i besvarelsen: et sluttall uten den er et svar uten metode, og instruksen på hvert sett er at alle svar må begrunnes.
---
c) modulo . (~2 min)
Nå er begge delene ferdig regnet. Fra a) er , så
siden . Og fra b) er .
Kongruenser kan adderes (kap. 1.4), så
Konklusjon. Resten når deles på , er .
Margnotat til c): delpunktet er verdt få poeng, men det er gratis hvis a) og b) er riktige — og det faller helt hvis en av dem er gal. Derfor er kontrollene i a) og b) verdt tiden. Legg også merke til at summen måtte reduseres én gang til: en rest modulo ligger mellom og .
Samlet tidsbruk: ~12 minutter for tre delpunkt. Til sammenligning gir eksamensbudsjettet ~24 minutter per delpunkt (4 timer på ~10 likt vektede delpunkt). Sitter apparatet, henter du altså inn tid her som du kan bruke på bevisoppgaven eller resiprositetsoppgaven senere i settet.
Oppgavene
~55 minutter til sammen. Tretten oppgaver, gruppert etter variant.
Regn dem med penn og lukket bok. Det er den eneste treningsformen som ligner eksamen under hjelpemiddelkode D, og forskjellen mellom å ha lest en oppskrift og å kunne den, viser seg først når boka er lukket.
Gruppene: oppgave 1–4 er (den siste med ), 5–7 er Wilson-fakultet, 8–10 er CRT (én med hver metode, én med ikke-primiske moduler), og 11–13 er sammensatte. Den siste er tredelt, som på eksamen.
— naturlig pausepunkt —
Finn resten når deles på .
Finn resten når deles på .
Finn resten når deles på .
Finn resten når deles på .
Finn resten når deles på .
Finn resten når deles på .
b) Finn resten når deles på .
Bruk CRT-formelen.
a) med suksessiv innsetting;
b) med CRT-formelen, som kontroll.
a) Avgjør om systemet har løsninger.
b) Finn i så fall alle, og oppgi det minste positive tallet.
Finn resten når deles på .
Finn resten når deles på .
Denne oppgaven har eksamensform: tre delpunkt som bygger på hverandre.
a) Finn resten når deles på .
b) Finn resten når deles på .
c) Finn resten når deles på , og angi svaret som et tall mellom og .
Under tidspress er det ikke forståelsen som svikter, men bokføringen og vilkårssjekkene. Disse sju er de som faktisk skjer, og alle fanges av kontrollpunktene over.
- -sjekken glemt. Eulers teorem brukt der . Den mest belagte fellen i hele delen. Kontrollen: skriv ned som eget tall før du rører eksponenten.
- Wilson-fortegn. De manglende faktorene skrevet som i stedet for . Kontrollen: tell antallet, og sjekk koeffisienten mot .
- CRT uten parvis primiskhet. Formelen brukt på moduler med felles faktor. Kontrollen: er perioden din eller produktet? De skal være like når vilkåret holder.
- Feil . i stedet for , eller brukt for et sammensatt . Kontrollen: er et partall og mindre enn ? Og er modulusen virkelig et primtall — sjekk , og .
- Regnefeil i kvadrer-og-multipliser under tidspress. Kontrollen: hver rad i tabellen er kvadratet av forrige, redusert. Alle tall skal være under .
- Forkorting uten å dele modulusen. blir , ikke . Kontrollen: er , skal modulusen deles.
- Sluttsvaret ikke redusert. er greit modulo , men er ikke en rest modulo . Kontrollen: ligger svaret mellom og ?
Prosedyrekort
Dette er flashcard-stoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget på 85 minutter gjelder oppskriftene, casen og oppgavene.
Drillkapitlene har ingen begrepsbank i vanlig forstand: begrepene står i kap. 2.1–kap. 2.5. Kortene her er oppskriftskort — de tar prosedyrene og gjør dem til noe du kan gjenkalle kaldt, som kode D krever.
| Leddet er | Modulusen er | Verktøy | Reduser modulo |
|---|---|---|---|
| potens | primtall , | Fermat | |
| potens | sammensatt, | Euler | |
| potens | splitt + CRT | hver del | |
| fakultet | primtall, | Wilson | — |
| fakultet | sammensatt, faktorene i | — |
Må sitte utenat. Tre spørsmål gir hele løsningsveien: er modulusen et primtall? hvilke ledd har uttrykket? holder -vilkåret?
Selvtest: dekk til og gjenskap tabellen på tretti sekunder.
Må sitte utenat. Steg (ii) er det som oftest mangler, og det avgjør om metoden er lovlig.
Snarvei før du starter: reduser grunntallet. Blir det , eller , er oppgaven ferdig.
Kontroll: ingen tall i kvadrattabellen større enn .
Må sitte utenat. Fortegnet i steg (3) er det som avgjør riktig og galt.
Koeffisientene som faktisk forekommer: , , , , for . Kjenner du inversene til , , og modulo tosifrede primtall, går steg (4) på tjue sekunder.
Må sitte utenat.
Alternativet — suksessiv innsetting — utledes på stedet: , sett inn i neste kongruens, løs for , gjenta. Begge er fullgode, og innsetting er sikkerhetsnettet under kode D fordi den ikke krever noen formel.
Triks i steg (3): reduser modulo først, så leter du etter inversen til et lite tall.
Må sitte utenat. Dette er den ene veien når Eulers teorem ikke kan brukes.
To vanlige spesialtilfeller: «de to siste sifrene» er modulo ; «siste siffer» er modulo .
Og det er ofte raskeste vei også når , hvis : da blir eksponentene redusert mot og i stedet for mot .
Må sitte utenat. Det er rekkefølgen som hindrer at du velger feil teorem.
Arbeidsvanen: to kolonner på arket, én per ledd, som møtes først i siste linje. Ved splitting: én kolonne per modulus.
Snarvei: er ett ledd i et produkt , er hele produktet . For summer finnes ingen slik snarvei.
Under kode D finnes ingen fasit i rommet. Disse er hele kvalitetssikringen din, og de koster under to minutter til sammen.
| Etter | Kontroll | Fanger |
|---|---|---|
| faktorisering | gang faktorene sammen | avskrivningsfeil |
| partall, mindre enn | -feilen | |
| Wilson-koeffisient | mot | fortegnsfeil |
| invers | gal invers | |
| kvadrattabell | alle tall under | glemt reduksjon |
| CRT-svar | innsetting i alle kongruensene | alle regnefeil |
| sluttsvar | i | glemt siste reduksjon |
Den beste av alle: regn oppgaven på en annen vei. Formel mot innsetting, mal mot snarvei — to uavhengige veier til samme svar er så sikkert som det blir.
Kalibreringen som forteller deg om du har regnet feil eller møtt en vanskelig oppgave.
| Størrelse | Typisk verdi på eksamen |
|---|---|
| modulusen | primtall –, eller produkt av to små primtall |
| to- til tresifret | |
| eksponenten | to- til firesifret (ofte et årstall) |
| eksponenten etter reduksjon | under 32 — 2–5 kvadrater |
| manglende faktorer i fakultetet | 1–5 |
| antall kongruenser i et CRT-system | 2 eller 3 |
| i CRT | under ~ |
Bruk det som kontroll. Blir kvadrattabellen åtte rader, har du glemt eksponentreduksjonen. Mangler tolv faktorer i fakultetet, har du lest feil. Blir femsifret, har du lest en modulus feil.
Eksamen er 4 timer på omtrent 10 likt vektede delpunkt — ~24 minutter per delpunkt.
| Oppgavetype | Tid når prosedyren sitter |
|---|---|
| ~8–11 min | |
| ~7 min | |
| CRT-system, 3 kongruenser | ~13 min |
| sammensatt oppgave, 2 ledd | ~15 min |
| sammensatt med splitting | ~23 min |
Alle ligger innenfor ett delpunkts budsjett, og de fleste godt under. Det er derfor Del 2 er stedet du henter inn tid til bevisoppgaven og resiprositetsoppgaven senere i settet.
Er du over det dobbelte, ligger det nesten alltid i én av tre ting: du regner potenser uten å redusere underveis, du har hoppet over -sjekken og må starte på nytt, eller du leter etter en invers uten å ha redusert tallet først.
Et føringskort. Fasitene i arkivet navngir teoremet der det bærer argumentet, og et argument uten teoremnavn er en byggefeil i denne boka.
| Der du gjør dette | Skriv dette |
|---|---|
| reduserer eksponent mot | «fra Eulers teorem» |
| reduserer eksponent mot | «fra Fermats lille teorem» |
| bruker | «ved Wilsons teorem» |
| setter sammen kongruenser | «ved det kinesiske restteoremet» |
| finner en invers med Euklid | «ved Euklids algoritme» / «etter Bézout» |
| bruker at eller | «ved Euklids lemma» |
Må sitte utenat. Det koster fire ord per bruk og er den billigste uttellingen i hele faget.
Selvtesten: kan noen som leser besvarelsen din, se hvilket resultat hvert steg hviler på? Da er føringen god nok.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.