0.1 Eksamenskartet: fem søyler, fast dramaturgi, alt begrunnes
Slik testes MA1301: den begrunnelsesbaserte 4-timers eksamenen med «10 likt vektede delpunkt», den faste dramaturgien (Euklid/diofant → CRT → RSA → Fermat/Euler/Wilson → kvadratiske rester → orden/funksjoner/bevis), de fem søylene, kode D uten formelark, sensorreglene og lesestrategien som styrer hele boka.
Bruk ett minutt på dette før du leser videre.
- Boka er skrevet for MA1301 Tallteori ved NTNU (7,5 studiepoeng), med ordinær skriftlig skoleeksamen 24. november 2026 kl. 15:00, 4 timer, som teller 100 % av karakteren, og med hjelpemiddelkode D.
- Kode D betyr at du ikke har noe med deg utover en bestemt, enkel kalkulator: ingen lærebok, ingen formelsamling, ingen tabeller, ingen egne notater — og ingen formelside blir delt ut sammen med oppgavesettet. Derfor er hele boka bygget for å få apparatet inn i hodet ditt, ikke inn i en perm. Se «Kode D: premisset som styrer hele boka» nedenfor.
- Er du MA6301-student? Minst ett eksamenssett i arkivet er utgitt under begge kodene MA1301/MA6301 (høsten 2024). NTNUs emneside oppgir faglig overlapp mellom emnene med studiepoengsreduksjon. Er du MA6301-student, dekker denne boka de samme temaene — men vi lover ikke at settene alltid er felles; sjekk din egen emneside.
- Slik sjekker du at dette gjelder deg: finn emnekoden i studieplanen din og på eksamensoppmeldingen, og les hjelpemiddelkoden på din egen emneside. Står det MA1301 og kode D, er dette boka di.
C er en god og vanlig karakter. Den får du ved å beherske mekanikken i de temaene som går igjen år etter år — ikke ved å kunne alt i pensum. Boka sier derfor tydelig hvor du bør legge mest arbeid, og hva du trygt kan la ligge til slutt. Arkivet oppgir ingen prosentgrenser for karakterene i dette emnet, så boka oppfinner ingen.
Sjangerbokstavene A–K. Eksamen stiller de samme oppgavetypene år etter år. For at boka skal kunne snakke om dem uten å skrive en hel setning hver gang, har hver type fått en bokstav. Det er en ren forkortelse vi bruker internt i boka — ikke noe NTNU bruker. Her er hele listen i klarspråk:
| Bokstav | Oppgavetypen skrevet ut | Hvor ofte |
|---|---|---|
| A | Løs likningen i hele tall, og oppgi ALLE løsningene | 10 av 15 sett |
| B | Løs en kongruens av typen — «hvilke tall gir rest når deles på ?» | inngår i ~10 av 15 sett |
| C | Finn tallet som samtidig gir oppgitte rester ved flere divisjoner (det kinesiske restteoremet) | 12 av 15 sett |
| D | RSA: lag eller bruk en krypteringsnøkkel, og dekrypter en melding | 10 av 15 sett |
| E | Finn resten når et svært stort tall — ofte med et fakultet i — deles på et tall | Euler-varianten 14 av 15 sett, Wilson-varianten 11 av 15 |
| F | Avgjør om har løsning (kvadratiske rester og Legendre-symbolet) | 10 av 15 sett |
| G | Finn hvor mange ganger du må gange et tall med seg selv før du er tilbake på 1 (orden), og finn primitive røtter | 9 av 15 sett |
| H | Regn ut hvor mange divisorer et tall har, og hva de summerer til | 7 av 15 sett |
| I | Bevis en påstand om delelighet eller om primtall | ~8 av 15 sett |
| J | Bevis en formel ved matematisk induksjon | 8 av 15 sett |
| K | Et roterende spesialtema: kjedebrøk, Pells likning, pytagoreiske tripler eller irrasjonalitet | kjedebrøk 2 av 15, pytagoreiske tripler 3 av 15 |
Feilkatalogen. De feilene som faktisk koster poeng i dette emnet, er kjente og få. Hvert kapittel har en «Typiske feil»-boks med nettopp sine, og kap. 8.1 samler dem i én katalog. Les den før eksamen — den er billigere enn å gjøre feilene.
Tung notasjon du møter senere. Du trenger ikke forstå , , eller nå. De forklares fra grunnen der de brukes, første gang med ord før symbol.
Forkunnskaper
Dette kapitlet kan leses uten forkunnskaper — det er bokas startpunkt og handler om eksamensformen, ikke om tallteori.
Selve faget bygges fra grunnen i kap. 1.1 og videre. Har du R2 fra videregående (som er opptakskravet til emnet), har du alt du trenger. Har du sett bevis før, er disse tre kapitlene de nyttigste ankrene: Induksjonsbevis, Matematisk argumentasjon og Lese og forstå bevis.
Eksamensformen: én prøve, fire timer, alt skal begrunnes
MA1301 vurderes med én skriftlig skoleeksamen. Datoen for det ordinære settet er 24. november 2026 kl. 15:00, varigheten er 4 timer, den teller 100 %, og karakteren er A–F. Det finnes vanligvis også en utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) om sommeren, i samme form og med samme pensum.
Formatet er usedvanlig stabilt. Gjennom hele arkivet består settet av 7–9 hovedoppgaver med delpunkter, og i nyere år står det eksplisitt på forsiden at settet har 10 delpunkt som alle teller likt. Det finnes ingen flervalgsdel i dette emnet — det har det aldri gjort. Hvert delpunkt er begrunnet langsvar.
Den instruksen som betyr mest for hvordan du skal skrive, står på hvert eneste sett: alle svar må begrunnes. Det er ikke en høflighetsfrase. Et riktig sluttall uten metode teller lite. Det du får uttelling for, er kjeden: hvilket resultat du bruker, hva du regner ut, og hvorfor konklusjonen følger.
Praktisk konsekvens for tidsbudsjettet: 4 timer på ~10 delpunkt gir ~24 minutter per delpunkt. Hver hovedoppgave er i praksis selvstendig — ett tema per oppgave, ikke en kjede der alt faller om du mister det første. Et tema du ikke kan, koster deg ett delpunkt, ikke hele settet.
Kode D: premisset som styrer hele boka
Hjelpemiddelkoden i ditt emne er D. Slik NTNU definerer den: ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler, bestemt enkel kalkulator tillatt. Oversatt til hva du faktisk har på pulten 24. november:
- ingen lærebok og ingen utskrifter;
- ingen formelsamling og ingen tabeller — det finnes ikke noe oppslagsverk i rommet;
- ingen egne notater — ikke noe A5-ark, ikke noe stemplet gult ark, ikke en huskelapp;
- ingen formelside delt ut med oppgavesettet — settet er oppgaver og ingenting annet;
- én enkel, godkjent kalkulator, som gjør aritmetikk: gange, dele med rest, små potenser.
Merk hva kalkulatoren ikke kan. Den kan ikke regne ut for deg. Den kan ikke faktorisere et firesifret tall. Den kan ikke kjøre Euklids algoritme, ikke finne en modulær invers, ikke fortelle deg om har løsning. Alt dette er nettopp det eksamen spør om — og alt dette er derfor arbeid du gjør med penn, papir og hodet.
Det er dette som gjør boka som den er. Kravet om at apparatet skal sitte, er ikke en pedagogisk smakssak vi har funnet på. Det følger av hjelpemiddelkoden i ditt emne. Om reglementet hadde gitt deg et formelark, ville boka trent deg i å bruke arket raskt. Det gjør det ikke.
Og her er den ubehagelige konsekvensen: en «slå opp»-vane er ikke bare unyttig i MA1301 — den er direkte skadelig. Hver gang du under lesing slår opp i stedet for å hente den frem fra hukommelsen, øver du inn en handling du ikke får utføre på eksamen, i stedet for ferdigheten du faktisk trenger. Vanen kjennes produktiv og gir ingen advarsel. Den avsløres først 24. november, når det ikke finnes noe å slå opp i.
Alt du skal bruke, må derfor være i én av to kategorier: noe du kan utenat, eller noe du kan utlede på stedet i løpet av noen linjer. Boka skiller skarpt mellom de to, i hvert kapittel, med to faste formuleringer du kan søke etter: «må sitte utenat» og «utledes på stedet». Ingen tredje kategori finnes, fordi det ikke finnes noe sted å slå opp.
Ett unntak, sagt én gang: normalåret er kode D. Enkelte kontinuasjons- og pandemisett har hatt alle hjelpemidler tillatt, men da med skjerpet krav til begrunnelse — oppgaveinstruksen understreket nettopp at svarene måtte være godt begrunnet fordi alt var tillatt. Boka trener mot det strengeste. Kan du dette uten hjelpemidler, klarer du det også med.
Å pugge er en ferdighet — og 548 kort er et verktøy
Fordi kode D krever gjenkalling, skal boka lære deg å pugge, ikke bare be deg om det. Fem ting virker, og de er alle billige:
1. Kortbunken er eksamensverktøy, ikke pynt. Boka har 548 flashcards. Tallet er ikke tilfeldig: MA1301 er et definisjons-, teorem- og bevisteknikkrikt fag uten noe oppslagsverk på eksamen, så apparatet må ligge i hodet. Hopper du over kortene, har du hoppet over den delen av arbeidet som kode D faktisk måler.
2. Aktiv gjenkalling slår gjenlesing. Dekk til siden, skriv ned det du husker, sjekk etterpå. Følelsen av å ha «lest og forstått» er en dårlig indikator; det du klarer å skrive ned på blankt ark, er en god en. Gjenlesing kjennes lettere og virker dårligere.
3. Prosedyrer pugges ved å kjøre dem. Euklids algoritme frem og baklengs på tre nye tallpar er mer verdt enn tre gjennomlesninger av oppskriften. Det samme gjelder kvadrer-og-multipliser og induksjonens tre steg: de er håndverk, ikke fakta.
4. Bruk minnekrokene der de finnes. Noen av dem: nøyaktig når — «8-regelen»; Wilsons teorem henger på at faktorene parer seg med sine inverser, og at bare og er sine egne inverser; er «trekk fra multiplene». Kroken erstatter ikke pugging, men den henter formelen tilbake når den nøler.
5. Spredt repetisjon. Ta opp kortene fra Del 1 og Del 2 igjen mens du jobber med Del 4 og Del 6. De fem søylene er de som må sitte i november, ikke i september — og et kort du så én gang i uke 2, er borte i uke 10 om du ikke møter det igjen.
Den faste dramaturgien og de fem søylene
Settene i dette emnet er bygget etter samme mal, tydelig fra 2014 og frem. Rekkefølgen er nesten alltid denne:
1. en lineær diofantisk likning eller lineær kongruens løst med Euklids algoritme (sjanger A/B);
2. et system av kongruenser løst med det kinesiske restteoremet (sjanger C);
3. RSA — finn dekrypteringsnøkkelen og dekrypter (sjanger D);
4. en restberegning med Fermat, Euler og Wilson, ofte med et fakultet i uttrykket (sjanger E);
5. kvadratiske rester — Legendre-symbolet og resiprositetsloven (sjanger F);
6.–8. orden og primitive røtter, tallteoretiske funksjoner og minst én ren bevisoppgave (sjanger G, H, I, J).
De fem søylene er de temaene som er nesten garantert i hvert sett:
| Søyle | Frekvens i arkivet | Hvor i boka |
|---|---|---|
| Euklids algoritme frem og baklengs | 15 av 15 sett (100 %) | kap. 1.2 |
| Eulers -funksjon og Eulers teorem | 14 av 15 sett (93 %) | kap. 2.1 |
| Det kinesiske restteoremet | 12 av 15 sett (80 %) | kap. 2.4 |
| Wilsons teorem | 11 av 15 sett (73 %) | kap. 2.3 |
| RSA og dekryptering | 10 av 15 sett (67 %) | kap. 3.1 |
Behersker du disse fem mekanisk, henter du omtrent 5 av 10 delpunkt uansett årgang. Det er hovedfunnet i arkivet, og det er grunnen til at Del 1 og Del 2 er bokas tyngdepunkt.
Legg spesielt merke til Euklids algoritme. Den er den eneste teknikken med 100 % frekvens, og den bærer tre andre sjangre: du trenger den til diofantiske likninger, til modulær invers i lineære kongruenser, og til å finne dekrypteringseksponenten i RSA. Bruker du én uke ekstra på noe, bruk den der.
— naturlig pausepunkt —
Temafrekvens-tabellen
Tallene er telte forekomster i de 15 løsningsforslagene 2014–2025 som er lest i detalj (se kildenoten nederst). Nevneren er alltid 15.
| Tema | Sett | Andel | Sjanger | Prioritet |
|---|---|---|---|---|
| Euklids algoritme (frem + baklengs, Bézout) | 15 av 15 | 100 % | A/B/D-motor | høyeste prioritet |
| Eulers -funksjon og Eulers teorem | 14 av 15 | 93 % | E | høyeste prioritet |
| Det kinesiske restteoremet | 12 av 15 | 80 % | C | høyeste prioritet |
| Wilsons teorem | 11 av 15 | 73 % | E | høyeste prioritet |
| RSA / dekryptering | 10 av 15 | 67 % | D | høyeste prioritet |
| Lineær diofantisk likning | 10 av 15 | 67 % | A | høyeste prioritet |
| Legendre-symbol / kvadratisk resiprositet | 10 av 15 | 67 % | F | høyeste prioritet |
| Orden modulo / primitive røtter | 9 av 15 | 60 % | G | bør kunnes |
| Fermats lille teorem | 8 av 15 | 53 % | E | høyeste prioritet |
| Induksjonsbevis | 8 av 15 | 53 % | J | høyeste prioritet |
| Delelighets- og primtallsbevis | ~8 av 15 | ~53 % | I | høyeste prioritet |
| Tallteoretiske funksjoner , | 7 av 15 | 47 % | H | bør kunnes |
| Fibonacci-tall og rekursive følger | 3 av 15 | 20 % | J | bør kunnes |
| Pytagoreiske tripler | 3 av 15 | 20 % | K | bør kjennes til |
| Kjedebrøk og konvergenter | 2 av 15 | ~13 % | K | bør kjennes til |
| Pells likning og irrasjonalitet | 0 av 15 (fast 2007–2009) | spesialtema | K | bør kjennes til |
Prognose for neste ordinære eksamen — 4 timer, ~10 likt vektede delpunkt, kode D:
- O1: lineær diofantisk likning via Euklids algoritme. Svært sannsynlig, og gjerne med en parameter i koeffisientene.
- O2: restberegning som kombinerer Eulers eller Fermats teorem (eksponentreduksjon) med Wilsons teorem (rest av modulo et primtall). Ofte 2–3 delpunkt.
- O3: et system av kongruenser løst med det kinesiske restteoremet.
- O4/O5: RSA (finn dekrypteringseksponenten og dekrypter) og/eller en kvadratisk kongruens via Legendre-symbolet og resiprositetsloven.
- O6: orden eller primitive røtter, eller en tallteoretisk funksjon — typisk «finn det minste tallet med nøyaktig så mange divisorer».
- O7/O8: minst én ren bevisoppgave (induksjon eller delelighet/primtall), gjerne todelt, der del a beviser et lemma som del b bruker.
- Usikkerhetsmoment: ett roterende spesialtema (kjedebrøk, pytagoreiske tripler eller Pell).
(Verifiser mot nyeste tilgjengelige sett etter 2025 før du gjør den endelige kalibreringen — arkivet denne boka bygger på, stopper i 2025.)
Hva som skiller nivåene
Arkivet gir ingen prosentgrenser, men fasitpraksisen viser tydelig hvilke ferdigheter som ligger på hvilket nivå.
For å bestå trenger du mekanikken:
- Euklids algoritme frem og baklengs, ført fullt ut
- regnet ut fra primtallsfaktoriseringen
- ett system av kongruenser løst med det kinesiske restteoremet
- en RSA-melding dekryptert når dekrypteringseksponenten er oppgitt
Midtsjiktet legger til presisjonen:
- hele løsningsmengden til en diofantisk likning, ikke bare én løsning
- eksponentreduksjon med Eulers teorem, med -sjekken skrevet ut
- Wilson-trikset på et fakultet
- funnet selv i RSA, med Euklids algoritme
Toppsjiktet kjennes igjen på tre ting:
- kvadratisk resiprositet brukt sikkert, med fortegnsfaktoren og begge supplementsregler
- orden og primitive røtter, inkludert tellingen av elementer med gitt orden
- minst ett stramt ført bevis, med teoremet navngitt der det bærer argumentet
Gapet til A er en meny, ikke en mur. Sitter mekanikken, er de tre punktene over det som gjenstår — og de ligger i Del 4, Del 5 og Del 6. Tar du dem i den rekkefølgen, tar du dem i rekkefølgen etter frekvens.
Og en gang til, fordi det er verdt å høre: C er en god og vanlig karakter. Boka er kalibrert slik at du først sikrer det som gir C, og deretter bygger oppover.
Kode D betyr at du ikke har noe oppslagsverk på eksamen. Lag din egen liste over det som derfor må sitte i hodet. Ta med minst disse fem, og skriv for hver av dem én setning om hvordan du skal øve den inn:
a) formelen for når er et primtall
b) Euklids algoritme frem og baklengs
c) kvadrer-og-multipliser (effektiv potensopphøying modulo )
d) den kvadratiske resiprositetsloven
e) supplementsregelen for
Eksamen er 4 timer og har omtrent 10 delpunkt som teller likt.
a) Hvor mange minutter har du per delpunkt?
b) Hvilke fem temaer er nesten garantert, og hvor mange av de 10 delpunktene henter de?
c) Du står fast på ett delpunkt etter 20 minutter. Hva er den riktige avgjørelsen, og hvorfor?
Hvert eneste sett i arkivet har minst én ren bevisoppgave.
a) Hvilke to bevisformer er de vanligste, og med hvilken frekvens?
b) Nevn tre trekk som kjennetegner et bevis som får full uttelling i dette emnet.
c) Hvorfor er «bevisstrukturen teller for seg selv» en god nyhet for deg som leser?
Under er fire studievaner. Avgjør for hver om den trener deg mot kode D eller mot noe annet, og begrunn.
a) Du leser gjennom kapitlet om Eulers teorem to ganger, og synes det er tydelig.
b) Du lager et sammendragsark med alle formlene, og har det ved siden av deg når du regner oppgaver.
c) Du regner tre diofantiske likninger uten å se på oppskriften, og retter etterpå.
d) Du regner ut ved å skrive på kalkulatoren.
Feilene i dette kapitlet er ikke regnefeil. De er valg om hvordan du bruker tiden, og de koster mer enn noen enkeltoppgave.
- Å lese pensum lineært, side for side, uten å prioritere. Da bruker du like mye tid på kjedebrøk (2 av 15 sett) som på Euklids algoritme (15 av 15). Frekvenstabellen over finnes nettopp for å hindre dette.
- Å undervurdere Euklids algoritme. Den ser enkel ut og blir derfor forbigått. Men den bærer tre andre sjangre: diofantiske likninger, modulær invers i lineære kongruenser, og dekrypteringseksponenten i RSA. Slurv der forplanter seg til halve settet.
- Å regne med en kalkulator-refleks som ikke finnes. Du kan ikke redusere store potenser, faktorisere firesifrede tall eller kjøre Euklid på maskinen 24. november. Øver du med den refleksen, oppdager du det for sent.
- Å hoppe over bevistreningen. Hvert sett har minst én ren bevisoppgave. Det er ~1 av 10 delpunkt du gir bort på forhånd hvis du bestemmer deg for at «bevis ikke er min greie».
- Å oppgi et sluttall uten metode. Instruksen sier at alle svar må begrunnes. Riktig tall uten vist vei teller lite — og omvendt: riktig vei med en regnefeil på slutten gir langt mer enn ingenting.
- Å glemme hele løsningsmengden. «Finn alle heltallsløsninger» besvares ikke med én løsning, og «alle inkongruente løsninger» besvares ikke med én restklasse. Spør oppgaven om det minste positive tallet, skal det stå eksplisitt i svaret.
Hurtigrute, 3–5 dager før eksamen — dette er minimumsruten hvis du starter for sent:
| Dag | Innhold | Lesetid |
|---|---|---|
| 1 | Del 1 i sin helhet (kap. 1.1–1.5) — Euklid til automatikk | 310 min |
| 2 | Del 2 i sin helhet (kap. 2.1–2.6) — de fire teoremene | 370 min |
| 3 | Kap. 8.1 — føringsstandarden og utenat-banken | 55 min |
| 4 | Én øvingseksamen på klokka, kun enkel kalkulator | 240 min |
| Sum | 975 min ≈ 16 timer |
Ruten dekker de fem søylene og bevisføringen, altså ~5 av 10 delpunkt pluss føringspoengene. Den dekker ikke Del 4 (Legendre, 10 av 15 sett) eller Del 5. Er du på hurtigruten, er det bevisst gjeld — vet du at du har mer tid, følg ukeplanen i stedet.
Hele boka: 2 465 minutter ≈ 41 timer i kapitlene, pluss 1 070 minutter ≈ 18 timer i temaprøvene. Til sammen 3 535 minutter ≈ 59 timer lesetid.
Ukeplan, 8 uker à ~7,5 timer (kapitler + tilhørende prøver):
| Uke | Del | Minutter |
|---|---|---|
| 1 | Del 0 + Del 1 med prøvene | 40 + 455 = 495 |
| 2 | Del 2 med prøvene | 530 |
| 3 | Del 3 med prøvene | 285 |
| 4 | Del 4 med prøvene | 345 |
| 5 | Del 5 med prøvene | 390 |
| 6 | Del 6 med prøvene | 415 |
| 7 | Del 7 med prøvene + kap. 8.1 | 300 + 55 = 355 |
| 8 | De tre øvingseksamenene på klokka | 720 |
| Sum | 3 535 min |
Deltidsrute: 10–12 uker mot en eksamen i slutten av november
Leser du på deltid ved siden av jobb eller andre emner, er dette ruten. Den er lagt mot et høstsemester med eksamen 24. november, og forutsetter 4–6 timer i uka.
| Uker | Innhold | Hvorfor her |
|---|---|---|
| 1–2 (august/september) | Del 0 og Del 1 | Fundamentet. Euklids algoritme er den ene teknikken med 100 % frekvens, og alt senere hviler på den. Ikke skynd deg videre før den går uten oppskrift. |
| 3–5 (september) | Del 2 | De fire teoremene og det kinesiske restteoremet. Sammen med Del 1 er dette ~5 av 10 delpunkt. |
| 6–7 (oktober) | Del 3 og Del 4 | RSA (67 %) bygger direkte på Eulers teorem, så det kommer rett etter Del 2. Legendre og resiprositet (67 %) er den tydelige karakterskilleren. |
| 8–9 (oktober/november) | Del 5 og Del 6 | Orden og primitive røtter (60 %), tallteoretiske funksjoner (47 %), og den obligatoriske bevisbolken. |
| 10 (november) | Del 7 som beredskap + kap. 8.1 | Spesialtemaene er lavfrekvente og roterende; les dem for å ikke stå helt fast om ett dukker opp. Kap. 8.1 samler føringsstandarden og utenat-banken. |
| 11–12 (november, siste to uker) | Temaprøvene og de tre øvingseksamenene under tidspress | På klokka, med bare den enkle kalkulatoren. Dette er den eneste treningen som faktisk simulerer kode D. Utsett den ikke — det er her du oppdager hva du trodde du husket. |
Én ting til om de siste to ukene. De skal ikke brukes til å lese på nytt. De skal brukes til å skrive: sett deg med blankt ark, dekk til boka, og fyll ut utenat-listen over. Det du ikke får ned, er det du skal repetere. Alt annet er kjent stoff, og kjent stoff føles godt å lese — men gir deg ingenting nytt.
— naturlig pausepunkt —
Kildenote: hva frekvenstallene bygger på
Alle «N av 15 sett»-påstandene i denne boka er telt i det samme grunnlaget. Her er hva det er, og hva det ikke er.
Arkivet består av 82 unike filer med ma1301 i filnavnet, fra 2003 til 2025. De fordeler seg på løsningsforslag, oppgavesett uten fasit, midtsemesterprøver med løsning, og 11 rene skann som ikke lot seg tekstutvinne maskinelt.
Frekvensgrunnlaget er de 15 løsningsforslagene 2014–2025 som er lest i detalj: 2014h, 2015h, 2016h, 2017h, 2017-kont, 2018h, 2019-kont, 2020h, 2021h, 2022h, 2022-kont, 2023h, 2023-kont, 2024h og 2025-kont. Nevneren i alle frekvenstall er 15 — «14 av 15 sett», aldri «av 82».
De eldre settene 2003–2013 inngår ikke i tallene. De er likevel lest, og de gir dekning for én reell påstand: oppgavetradisjonen i dette emnet er gammel og stabil. De dokumenterer også at spesialtemaene roterer — kjedebrøk, Pell og irrasjonalitet var faste innslag 2007–2009, forsvant nesten helt, og kjedebrøk gjenoppsto i 2016.
Kildetypene, presist. Arkivet består av oppgavesett og løsningsforslag — fasiter skrevet av faglærer, flere med intern poengfordeling. Der boka sier noe om hva som gir uttelling, er det lest ut av oppgaveinstruksen («alle svar må begrunnes») og av fasitpraksisen (hva fasitene konsekvent skriver ut, og hva de påpeker som feil). Der en metode ikke er dekket av en skreven fasit, er den merket ⚠️ metode = faglig standard.
Forbehold som hører med:
- Løsningsforslagene for 2006–2009 er rene skann og ikke maskinlesbare. Temaene for de årene er registrert fra oppgavetekstene, ikke fra fasitene.
- Mange sett finnes i bokmål, nynorsk og engelsk, og som både oppgave og fasit. Tellingen bruker ett sett per eksamensavvikling.
- Arkivet stopper i 2025. Sjekk nyeste tilgjengelige sett før du gjør den endelige kalibreringen.
Om MA6301: minst ett eksamenssett i arkivet er utgitt under begge kodene MA1301/MA6301 — filen for høsten 2024 heter ma1301ma6301_eksamen_h2024_bm.pdf. NTNUs emneside oppgir faglig overlapp mellom emnene med studiepoengsreduksjon.
Om modellbesvarelsene i boka: alle er nyskrevne for denne boka. De er ikke ekte studentbesvarelser, og de er ikke hentet fra noe arkiv. Der en besvarelse er merket som midtnivå, er den skrevet for å være midtnivå — med de manglene som hører til nivået.
Om oppgavene: alle tall, moduler, nøkler og kontekster i boka er nyskrevne. Sjangrene A–K er malen; oppgavetekstene er ikke.
Begrepsbank
Dette er flashcard-stoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget for kapitlet gjelder kjernestoffet over. Kortene er der du møter begrepene igjen, og de er første halvdel av det som må ligge i hodet 24. november.
Regelen som bestemmer hva du får ha med deg inn i eksamenslokalet. Kode D betyr ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler — ingen lærebok, ingen formelsamling, ingen tabeller, ingen egne notater — bare en bestemt, enkel kalkulator. Ingen formelside deles ut sammen med oppgavesettet.
Konsekvensen for hvordan du leser: alt du skal bruke, må enten sitte utenat eller kunne utledes på stedet i noen linjer. Det er ingen tredje mulighet, fordi det ikke finnes noe å slå opp i.
Instruksen som står på hvert eneste sett i dette emnet: alle svar må begrunnes. Den betyr at vurderingen gjelder kjeden, ikke tallet: hvilket resultat du bruker, hva du regner ut, og hvorfor konklusjonen følger.
Praktisk: et riktig sluttall uten vist metode teller lite, mens en riktig ført metode med en regnefeil i siste linje gir mye. Derfor fører boka hvert eksempel og hver fasit med alle mellomsteg og med teoremet navngitt der argumentet hviler på det.
De fem temaene som er nesten garantert i hvert eneste eksamenssett, og som til sammen henter omtrent 5 av 10 delpunkt uansett årgang.
Med frekvens i de 15 leste løsningsforslagene: Euklids algoritme (15 av 15), Eulers -funksjon og Eulers teorem (14 av 15), det kinesiske restteoremet (12 av 15), Wilsons teorem (11 av 15) og RSA (10 av 15).
Behersker du disse fem mekanisk, har du grunnlaget for å bestå. De ligger i Del 1, Del 2 og Del 3 — bokas tyngdepunkt.
Den rekkefølgen eksamenssettene i dette emnet følger, tydelig fra 2014 og frem: først en diofantisk likning eller lineær kongruens via Euklids algoritme, så et system av kongruenser (det kinesiske restteoremet), så RSA, så en restberegning med Fermat, Euler og Wilson, deretter kvadratiske rester og Legendre-symbolet, og til slutt orden, primitive røtter, tallteoretiske funksjoner og minst én ren bevisoppgave.
Nytten av å kjenne den: du vet omtrent hva som kommer og i hvilken rekkefølge, og kan planlegge de fire timene før du har lest en eneste oppgave.
Formatet nyere sett i dette emnet oppgir på forsiden: settet består av omtrent 10 delpunkt som alle teller likt, fordelt på 7–9 hovedoppgaver.
To konsekvenser. For tidsbudsjettet: minutter delt på gir ~24 minutter per delpunkt. For strategien: siden hovedoppgavene er selvstendige, ett tema per oppgave, koster et tema du ikke kan deg ett delpunkt — ikke hele settet. Å stå fast er derfor et signal om å gå videre, ikke om å grave dypere.
Bokas interne navn på de elleve oppgavetypene som gjentar seg i arkivet, fra A (lineær diofantisk likning) til K (roterende spesialtema). Bokstavene er en forkortelse boka bruker for å kunne peke på en oppgavetype uten å skrive en hel setning — de er ikke NTNUs betegnelser.
Nytten: hver oppgave i boka er merket med sin sjanger, så du alltid vet hvilken eksamenstype du trener på, og hvor ofte den forekommer.
Bokas markering for et resultat, en formel eller en prosedyre du skal kunne hente frem fra hukommelsen, uten hjelp. Frasen står ordrett tre steder i hvert kapittel: i teksten der resultatet introduseres, i fasiten til eksempelet der det brukes, og i Symbol- og formellisten til slutt.
Kriteriet for at noe havner her: det brukes ofte, og det kan ikke gjenskapes raskt nok under eksamenstidspress. Eksempler er , Wilsons teorem og selve Euklid-prosedyren.
Bokas markering for et resultat du ikke trenger å huske, fordi du kan lage det på noen få linjer når du trenger det. Frasen står de samme tre stedene som «må sitte utenat», og boka skriver alltid ut utledningen der den hører hjemme, med et anslag av hvor lang tid den tar.
Det mest nyttige eksempelet: Fermats lille teorem følger av Eulers teorem på én linje, fordi når er et primtall. Du husker Euler, og får Fermat gratis.
Merk at listen over slike resultater er kort. Under kode D er «kan utledes» bare et løfte hvis utledningen faktisk er kort nok å gjøre på eksamen.
Å hente stoff frem fra hukommelsen i stedet for å lese det igjen: dekk til siden, skriv ned det du husker, og sjekk etterpå.
Grunnen til at det er bokas anbefalte arbeidsform, er at det er nøyaktig den handlingen eksamen måler. Gjenlesing gir en sterk følelse av mestring — teksten kjennes tydelig — men følelsen kommer av gjenkjennelse, ikke av gjenkalling, og gjenkjennelse hjelper deg ikke på et blankt ark.
Praktisk minimum: etter hvert kapittel, dekk til Symbol- og formellisten og skriv den ut selv. Forskjellen mellom din versjon og bokas er repetisjonslisten din.
Å møte samme stoff igjen med økende avstand i tid, i stedet for å pugge det ferdig én gang.
For denne boka betyr det konkret: ta opp kortene fra Del 1 og Del 2 mens du jobber med Del 4 og Del 6. De fem søylene skal sitte i november, ikke i september, og et kort du så én gang i uke 2 er borte i uke 10 hvis du ikke møter det igjen underveis.
Prosedyrer repeteres ikke ved gjennomlesing, men ved å kjøres: Euklids algoritme frem og baklengs på tre nye tallpar er mer verdt enn tre gjennomlesninger av oppskriften.
Vanen med å skrive navnet på det resultatet som bærer argumentet, der det brukes: «ved Euklids algoritme», «etter Bézout», «ved det kinesiske restteoremet», «fra Fermats lille teorem», «fra Eulers teorem», «ved Wilsons teorem», «etter aritmetikkens fundamentalteorem», «ved Euklids lemma», «etter den kvadratiske resiprositetsloven», «ved Eulers kriterium».
Fasitene i arkivet gjør dette rutinemessig, og det er en av de tydeligste forskjellene mellom en besvarelse som får full uttelling og en som ikke gjør det. Et argument som stilltiende bruker et teorem, viser ikke at du kjenner teoremet — og det er kjennskapen som vurderes.
Det samlede registeret over de feilene som faktisk koster poeng i dette emnet. Hvert kapittel har sine i en «Typiske feil»-boks, og kap. 8.1 samler dem alle.
Katalogen er kort, og det er nyheten: feilene er de samme år etter år. De mest belagte er Euklid baklengs som slurves, en løsningsmengde som bare oppgir én løsning, Eulers teorem brukt uten å sjekke , regnet som , fortegnsfaktoren i resiprositetsloven glemt, en orden som ikke er verifisert som den minste, og et induksjonsbevis uten basissteg.
Å lese katalogen før eksamen tar noen minutter og er den billigste poengforsikringen boka kan tilby.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.