Tilbake
6.3

6.3 Delelighets- og primtallsbevis: arketypene

De fem faste bevisarketypene: relativt primiske ⇒ mn|k, 2ⁿ−1 sammensatt når n er sammensatt, p|C(p,k), uendelig mange primtall av en type, og primtall-tvillingtypen (p, p+8, p+16) via case-analyse modulo 3.

60 min
10 oppgaver
Delelighets-primtallsbevisarketypene
Din fremgang i kapitlet
0 / 10 oppgaver

Forkunnskaper

Fra boka: kap. 6.1 (de fire bevisteknikkene, og særlig case-analyse og motsigelse) og kap. 1.1 (delelighet, Euklids lemma, aritmetikkens fundamentalteorem, og motsigelsesbeviset for at det finnes uendelig mange primtall). Til arketype 1 får du bruk for Bézout fra kap. 1.2, og til arketype 3 binomialkoeffisientene fra kap. 2.2.

Sist du var her. De tre resultatene dette kapitlet står helt på, ferdig oppfrisket:

Euklids lemma. Er pp et primtall og pabp\mid ab, så er pap\mid a eller pbp\mid b. Kravet om at pp er primtall er nødvendig: 6496\mid 4\cdot 9, men 646\nmid 4 og 696\nmid 9.

Aritmetikkens fundamentalteorem. Hvert helt tall n2n\ge 2 har en primtallsfaktorisering
n=p1k1p2k2prkr,n=p_1^{k_1}p_2^{k_2}\cdots p_r^{k_r},
og den er entydig opp til rekkefølgen på faktorene.

Bézouts identitet. For alle hele tall a,ba,b finnes det hele tall x,yx,y med
gcd(a,b)=ax+by,\gcd(a,b)=ax+by,
og koeffisientene leses ut av Euklids algoritme baklengs (kap. 1.2). Spesielt: er gcd(a,b)=1\gcd(a,b)=1, finnes x,yx,y med ax+by=1ax+by=1.

Fra videregående: Direkte bevis og moteksempler, Kontrapositiv og kontradiksjon og Bevis i algebra dekker bevislogikken; delelighetsteorien bygges fra grunnen i boka.

Tidsanslag for kapitlet: ~60 minutter lesetid, fordelt på fem løkker à 10–14 minutter — én per arketype. Regner og skriver du med penn underveis, legg til omtrent halvparten.

Fem påstander som kommer igjen

Se på disse fem oppgavetekstene, hentet fra fem ulike årganger i arketypisk form:

- «Vis at hvis gcd(m,n)=1\gcd(m,n)=1 og både mm og nn deler kk, så deler mnmn tallet kk
- «Vis at 2n12^n-1 er sammensatt når nn er sammensatt.»
- «Vis at pp deler (pk)\binom pk for 1kp11\le k\le p-1
- «Vis at det finnes uendelig mange primtall som er kongruent med 22 modulo 33
- «Vis at det eneste primtallet pp der også p+8p+8 og p+16p+16 er primtall, er p=3p=3

De ser ut som fem helt ulike oppgaver. De er fem faste arketyper, og hver av dem har ett bestemt førstegrep. Tallene skifter fra år til år — 2n12^n-1 kan bli 3n13^n-1, p+8,p+16p+8,p+16 kan bli p+4,p+8p+4,p+8, modulo 33 kan bli modulo 44 — men argumentet er det samme.

Det er derfor denne sjangeren er så lønnsom å forberede. Til forskjell fra en regnesjanger, der du må gjøre arbeidet på nytt hver gang, kan et bevisargument gjenkjennes. Bruker du to minutter på å se hvilken arketype oppgaven er, har du resten av veien kartlagt.

Hverdagsankeret for arketype 1, den mest brukte av de fem: tenk på et tannhjul som møter start hvert mm-te steg og et annet som møter start hvert nn-te steg. Når møter begge start samtidig? Etter mnmn steg — men bare hvis periodene ikke har noen felles faktor. Har de en felles faktor, kommer sammentreffet tidligere, og mnmn er ikke svaret. Det er nøyaktig hva betingelsen gcd(m,n)=1\gcd(m,n)=1 gjør i arketypen.

Og en advarsel om hva som IKKE er nok. Arketype 1 er falsk uten primiskhets-betingelsen: 4124\mid 12 og 6126\mid 12, men 241224\nmid 12. Å bruke arketypen uten å sjekke gcd\gcd-en er en dokumentert felle, og den er lett å unngå — én linje.

— naturlig pausepunkt —

Løkke 1: Arketype 1 — relativt primiske faktorer

~14 minutter.

Den mest brukte av de fem, og den ene der arkivets fasiter eksplisitt honorerer tre ulike veier. Vi fører alle tre komplett.

📜Arketype 1: relativt primiske faktorer deler produktet
La m,n,km,n,k være positive hele tall med
gcd(m,n)=1,mk,nk.\gcd(m,n)=1,\qquad m\mid k,\qquad n\mid k.
Da er
mnk.mn\mid k.

Betingelsen gcd(m,n)=1\gcd(m,n)=1 er nødvendig. Moteksempel uten den: m=4m=4, n=6n=6, k=12k=12. Da er 4124\mid 12 og 6126\mid 12, men 241224\nmid 12. Grunnen er at 44 og 66 deler faktoren 22, så «44 ganger 66» teller den faktoren to ganger.

Tre fullgode bevis. Løsningsforslagene i arkivet godtar alle tre, og det er verdt å kunne minst to — den ene kan være stengt hvis oppgaven har gitt deg opplysninger i en bestemt form.

Vei A — via Bézout (kap. 1.2). Utledes på stedet, tre linjer.

Siden gcd(m,n)=1\gcd(m,n)=1, finnes hele tall x,yx,y med
mx+ny=1.mx+ny=1.
Gang med kk:
k=kmx+kny.k=kmx+kny.
Nå er nkn\mid k, så k=nck=nc for et helt tall cc, og mkm\mid k, så k=mdk=md for et helt tall dd. Sett k=nck=nc i det første leddet og k=mdk=md i det andre:
k=(nc)mx+(md)ny=mn(cx+dy).k=(nc)mx+(md)ny=mn(cx+dy).
Siden cx+dycx+dy er et helt tall, er mnkmn\mid k. \blacksquare

Vei B — via Euklids lemma (kap. 1.1).

Skriv k=mdk=md for et helt tall dd (fra mkm\mid k). Fra nkn\mid k har vi nmdn\mid md. Siden gcd(m,n)=1\gcd(m,n)=1, deler ikke nn noen del av mm — presist: ved Euklids lemma, anvendt på hver primfaktor qq i nn, følger det at qq må dele dd (den kan ikke dele mm, for da ville qq vært en felles divisor i mm og nn). Gjentar vi for alle primfaktorer med multiplisitet, får vi ndn\mid d, altså d=ned=ne og
k=md=mne.k=md=mne.
Altså mnkmn\mid k. \blacksquare

Vei C — via aritmetikkens fundamentalteorem (kap. 1.1).

Se på primtallsfaktoriseringene. For hvert primtall pp skriv vp(x)v_p(x) for eksponenten til pp i xx. Da betyr mkm\mid k at vp(m)vp(k)v_p(m)\le v_p(k) for alle pp, og likeså for nn. Siden gcd(m,n)=1\gcd(m,n)=1, har mm og nn ingen felles primfaktorer, så for hvert pp er minst én av vp(m)v_p(m), vp(n)v_p(n) lik 00. Derfor er
vp(mn)=vp(m)+vp(n)=max(vp(m),vp(n))vp(k)v_p(mn)=v_p(m)+v_p(n)=\max\bigl(v_p(m),v_p(n)\bigr)\le v_p(k)
for alle pp, og dermed mnkmn\mid k. \blacksquare

Hvilken vei er raskest? Vei A, hvis du er trygg på Bézout — den er tre linjer og krever ingen omtale av primtall. Vei C er den mest gjennomsiktige. Vei B er den fasitene oftest fører. Ingen av dem er feil, og du skal aldri kalle en annen students vei feil fordi den ikke er din.

Arketype 1 og de tre veiene

Påstanden: gcd(m,n)=1\gcd(m,n)=1, mkm\mid k, nkn\mid k mnk\Rightarrow mn\mid k.

Arketypen må sitte utenat, sammen med at betingelsen gcd(m,n)=1\gcd(m,n)=1 er nødvendig (moteksempelet 4,6,124,6,12).

VeiFørstegrepLengde
Bézoutmx+ny=1mx+ny=1, gang med kktre linjer
Euklids lemmak=mdk=md, vis at ndn\mid dfire linjer
Fundamentalteoremetsammenlign eksponenter primtall for primtallfem linjer

Hvor arketypen brukes: hver gang du skal vise delelighet med et sammensatt tall. Du splitter i relativt primiske faktorer, viser hver for seg, og setter sammen med arketypen:
- 6n3n6\mid n^3-n: vis 22\mid og 33\mid (kap. 6.1).
- 24p2124\mid p^2-1: vis 88\mid og 33\mid (kap. 6.1, eksempel 4).
- 30n5n30\mid n^5-n: vis 22\mid, 33\mid og 55\mid (oppgave 10).

- 12xy12\mid xy i pytagoreiske tripler: vis 33\mid og 44\mid (kap. 7.2).

Regelen for oppsplittingen: faktorene må være parvis relativt primiske. 12=4312=4\cdot 3 virker (gcd(4,3)=1\gcd(4,3)=1); 12=6212=6\cdot 2 virker ikke (gcd(6,2)=2\gcd(6,2)=2).
Den vanligste feilen: å bruke arketypen uten å sjekke gcd\gcd-en. Én linje — «og gcd(8,3)=1\gcd(8,3)=1» — lukker hullet, og den linjen er egne poeng.

✏️Arketype 1 anvendt: delelighet med 15
a) Vis at hvis 3k3\mid k og 5k5\mid k, så er 15k15\mid k.
b) Gjelder det samme med 44 og 66 i stedet for 33 og 55, altså at 4k4\mid k og 6k6\mid k gir 24k24\mid k? Begrunn.
a) Arketype 1, ført med Bézout-veien.

Først vilkåret: gcd(3,5)=1\gcd(3,5)=1, siden 33 og 55 er ulike primtall. Denne linjen skal stå — den er det arketypen krever.

Bézout (kap. 1.2) gir hele tall x,yx,y med 3x+5y=13x+5y=1. Konkret finner vi dem ved inspeksjon:
32+5(1)=65=1,3\cdot 2+5\cdot(-1)=6-5=1,
x=2x=2, y=1y=-1.

Gang likningen med kk:
k=32k+5(1)k=6k5k.k=3\cdot 2k+5\cdot(-1)k=6k-5k.

Nå bruker vi antakelsene. Fra 5k5\mid k er k=5ck=5c, og fra 3k3\mid k er k=3dk=3d, med c,dc,d hele tall. Sett k=5ck=5c i det første leddet og k=3dk=3d i det andre:
k=32(5c)+5(1)(3d)=15(2c)15(d)=15(2cd).k=3\cdot 2\cdot(5c)+5\cdot(-1)\cdot(3d)=15(2c)-15(d)=15(2c-d).

Siden 2cd2c-d er et helt tall, er 15k15\mid k. \blacksquare

Kontroll med tall. k=30k=30: 3303\mid 30, 5305\mid 30, og 153015\mid 30 ✓. k=45k=45: 3453\mid 45, 5455\mid 45, 154515\mid 45 ✓.

Den korte veien, også fullgod — via Euklids lemma. Fra 3k3\mid k er k=3dk=3d. Fra 5k5\mid k er 53d5\mid 3d, og siden 55 er et primtall som ikke deler 33, gir Euklids lemma at 5d5\mid d. Altså d=5ed=5e og k=15ek=15e. To linjer, og like gyldig.

b) Nei — og moteksempelet er lite.

Ta k=12k=12:
- 4124\mid 12 ✓ (12=4312=4\cdot 3)
- 6126\mid 12 ✓ (12=6212=6\cdot 2)
- 241224\mid 12? Nei, siden 12<2412<24.

Altså holder ikke påstanden. \blacksquare

Hvorfor den feiler, presist. Arketypen krever gcd(m,n)=1\gcd(m,n)=1, og
gcd(4,6)=21.\gcd(4,6)=2\ne 1.
Faktoren 22 finnes i både 44 og 66, så produktet 46=244\cdot 6=24 teller den to ganger. Det riktige svaret er ikke mnmn, men det minste felles multiplum:
lcm(4,6)=12,\operatorname{lcm}(4,6)=12,
og 12k12\mid k gjelder faktisk (og er det beste man kan si).

Den generelle riktige formen er derfor: er mkm\mid k og nkn\mid k, så er lcm(m,n)k\operatorname{lcm}(m,n)\mid k. Og siden lcm(m,n)=mngcd(m,n)\displaystyle \operatorname{lcm}(m,n)=\frac{mn}{\gcd(m,n)} (kap. 1.1), faller den sammen med arketypen nøyaktig når gcd(m,n)=1\gcd(m,n)=1.

Om føringen — tre ting som gir uttelling:

1. gcd\gcd-linjen står i a). Uten den er arketypen brukt uten belegg.
2. Bézout-koeffisientene er funnet, ikke antatt. «32+5(1)=13\cdot 2+5\cdot(-1)=1» med tall.
3. Moteksempelet i b) er regnet ut, og forklaringen peker på nøyaktig hvilken betingelse som brøt.

Merk at b) er den viktigste halvparten av eksempelet. Å kunne arketypen uten å kunne betingelsen er å ha et verktøy uten sikring — og fellen «brukte arketypen på ikke-primiske faktorer» er dokumentert i arkivets typiske feil.

📝Oppgave 1

Vis at hvis 7k7\mid k og 11k11\mid k, så er 77k77\mid k. Bruk arketype 1, og skriv gcd\gcd-linjen eksplisitt.

📝Oppgave 2

Vis at hvis gcd(m,n)=1\gcd(m,n)=1, mkm\mid k og nkn\mid k, så er mnkmn\mid kvia Bézout.

Forklar til slutt hvor i beviset betingelsen gcd(m,n)=1\gcd(m,n)=1 ble brukt.

Løkke 2: Arketype 2 — to i n-te minus én er sammensatt

~12 minutter.

Den mest algebraiske av de fem, og den som hviler på én faktorisering du bør kunne kaldt.

Den geometriske faktoriseringen
For alle tall xx og alle hele d1d\ge 1:
xd1=(x1)(xd1+xd2++x+1).x^d-1=(x-1)\bigl(x^{d-1}+x^{d-2}+\dots+x+1\bigr).

Utledes på stedet, én linje: gang ut høyresiden. Hvert ledd xjx^{j} dukker opp én gang med pluss (fra xxj1x\cdot x^{j-1}) og én gang med minus (fra 1xj-1\cdot x^{j}), så alt kansellerer bortsett fra xdx^d og 1-1.

Faktoriseringen må sitte utenat, i denne formen og i den generaliserte:
dn  xd1 deler xn1.d\mid n\ \Longrightarrow\ x^d-1\ \text{deler}\ x^n-1.

Utledningen av den generelle formen, to linjer: skriv n=dmn=dm. Sett y=xdy=x^d. Da er
xn1=ym1=(y1)(ym1++1)=(xd1)(xd(m1)++1).x^n-1=y^m-1=(y-1)\bigl(y^{m-1}+\dots+1\bigr)=\bigl(x^d-1\bigr)\bigl(x^{d(m-1)}+\dots+1\bigr).
Altså er xd1x^d-1 en faktor. \blacksquare

Hvor den brukes:

- Arketype 2: 2n12^n-1 er sammensatt når nn er sammensatt.
- σ\sigma-formelen i kap. 5.3: 1+p++pk=pk+11p1\displaystyle 1+p+\dots+p^k=\frac{p^{k+1}-1}{p-1} er samme identitet, løst for summen.
- Faktorisering av konkrete tall: 2151=327672^{15}-1=32\,767 har faktorene 231=72^3-1=7 og 251=312^5-1=31.

Merk at faktoriseringen ikke sier at faktorene er primtall. 2151=7311512^{15}-1=7\cdot 31\cdot 151 — den geometriske faktoriseringen gir deg 77 og 3131, og resten må du finne selv. Til arketype 2 er det uansett nok: å vise at tallet er sammensatt, krever bare én ekte faktor.

📜Arketype 2: to i n-te minus én er sammensatt når n er sammensatt
La nn være et sammensatt tall, altså n=abn=ab med 1<a<n1<a<n og 1<b<n1<b<n. Da er
2n1 sammensatt.2^n-1\ \text{sammensatt}.

Bevis. Skriv n=abn=ab med a,b2a,b\ge 2. Ved den geometriske faktoriseringen med x=2ax=2^a og m=bm=b:
2n1=2ab1=(2a)b1=(2a1)(2a(b1)+2a(b2)++2a+1).2^n-1=2^{ab}-1=\bigl(2^a\bigr)^b-1=\bigl(2^a-1\bigr)\Bigl(2^{a(b-1)}+2^{a(b-2)}+\dots+2^a+1\Bigr).

Vi har altså skrevet 2n12^n-1 som et produkt av to faktorer. Nå må vi vise at ingen av dem er 11 — det er den delen som glemmes, og uten den er ikke beviset ferdig:

- Første faktor: a2a\ge 2 gir 2a13>12^a-1\ge 3>1.
- Andre faktor: den er en sum av b2b\ge 2 positive ledd, hvorav det største er 2a(b1)2a42^{a(b-1)}\ge 2^a\ge 4. Altså er den 5>1\ge 5>1.

Begge faktorene er dermed ekte, og 2n12^n-1 er sammensatt. \blacksquare

Kontroll med tall.

nnfaktorisering av nn2n12^n-1faktorer fra beviset
44222\cdot 21515221=32^2-1=3 og 55
66232\cdot 36363221=32^2-1=3 og 2121
99333\cdot 3511511231=72^3-1=7 og 7373
1515353\cdot 53276732\,767231=72^3-1=7 og 46814681

Den kontrapositive formen, som ofte er det oppgaven ber om: er 2n12^n-1 et primtall, må nn være et primtall. Det er samme utsagn (kap. 6.1), og du kan velge fritt hvilken du fører.
⚠ Den omvendte påstanden er FALSK. At nn er et primtall, gir ikke at 2n12^n-1 er et primtall:
2111=2047=2389.2^{11}-1=2047=23\cdot 89.
1111 er primtall, 20472047 er ikke. Å blande de to er en dokumentert felle, og moteksempelet n=11n=11 er det minste — så det er verdt å huske.
Sammensatt tall og primtall — definisjonene du arbeider fra
De to definisjonene fra kap. 1.1, i den formen bevisene i dette kapitlet trenger dem.

Primtall. p>1p>1, og de eneste positive divisorene er 11 og pp.

Sammensatt tall. n>1n>1 og nn er ikke et primtall, altså finnes det hele tall a,ba,b med
n=ab,1<a<n,1<b<n.n=ab,\qquad 1<a<n,\quad 1<b<n.

Merk formen på den siste. Å vise at et tall er sammensatt, betyr å produsere en slik oppdeling — og det er derfor arketype 2 må vise at begge faktorene er ekte, altså strengt mellom 11 og nn.

Tallet 11 er verken primtall eller sammensatt. Det er en konvensjon, men den er ikke vilkårlig: uten den ville aritmetikkens fundamentalteorem mistet entydigheten, siden 6=23=123=11236=2\cdot 3=1\cdot 2\cdot 3=1\cdot 1\cdot 2\cdot 3.

Den formen du bruker for å utelukke et tilfelle: «pp er et primtall og 3p3\mid p, altså er 33 en positiv divisor over 11, så p=3p=3.» Den setningen står i hver arketype 5-besvarelse, og den er egne poeng.

Og formen du bruker for å vise «sammensatt» fra delelighet: «3x3\mid x og x>3x>3, så 33 er en ekte divisor i xx, og xx er sammensatt.» Begge deler kreves — delelighet alene er ikke nok.

Mersenne-tall og den omvendte påstanden
Tallene på formen
Mp=2p1,p primtallM_p=2^p-1,\qquad p\ \text{primtall}
kalles Mersenne-tall, og de som er primtall, kalles Mersenne-primtall.

Arketype 2 sier: er nn sammensatt, er 2n12^n-1 sammensatt. Kontrapositivt: er 2n12^n-1 et primtall, er nn et primtall.

⚠ Den omvendte er FALSK, og moteksempelet er lite nok å huske:
2111=2047=2389.2^{11}-1=2047=23\cdot 89.
1111 er et primtall; 20472047 er ikke.

De første Mersenne-primtallene:

pp2p12^p-1primtall?
2233ja
3377ja
553131ja
77127127ja
111120472047nei =2389=23\cdot 89
131381918191ja

Hvorfor kortet er verdt en plass i bunken: forvekslingen av arketypen med dens omvendte er en dokumentert felle, og et moteksempel du kan oppgi på fem sekunder er den billigste forsikringen mot den.
Søsterfamilien: 2n+12^n+1 er bare et primtall når nn er en toerpotens (oppgave 4), og de tallene kalles Fermat-tall. Også der er den omvendte falsk: 232+1=64167004172^{32}+1=641\cdot 6\,700\,417.
✏️Arketype 2 med tall: faktoriser to i tolvte minus én
a) Vis at 21212^{12}-1 er sammensatt, og gi tre ulike ekte divisorer ved å bruke arketype 2 på tre ulike oppdelinger av 1212.
b) Er 21312^{13}-1 sammensatt? Hva sier arketype 2 om det?
a) Tre oppdelinger av 1212, tre faktorer.

Vi har 2121=40961=40952^{12}-1=4096-1=4095.

Ved den geometriske faktoriseringen er 2d12^d-1 en divisor i 21212^{12}-1 for hver divisor dd i 1212. Divisorene av 1212 er 1,2,3,4,6,121,2,3,4,6,12, og de gir:

dd2d12^d-1deler 40954095?
22334095=313654095=3\cdot 1365
33774095=75854095=7\cdot 585
4415154095=152734095=15\cdot 273
6663634095=63654095=63\cdot 65

Tre ekte divisorer er derfor 33, 77 og 6363 — eller 1515, om du vil. Alle er >1>1 og <4095<4095, så 21212^{12}-1 er sammensatt. \blacksquare
Argumentet skrevet ut for én av dem, slik det skal føres: sett 12=3412=3\cdot 4, altså a=3a=3, b=4b=4. Da er
2121=(23)41=(231)(29+26+23+1)=7(512+64+8+1)=7585.2^{12}-1=\bigl(2^3\bigr)^4-1=\bigl(2^3-1\bigr)\bigl(2^{9}+2^{6}+2^{3}+1\bigr)=7\cdot(512+64+8+1)=7\cdot 585.
Begge faktorer er >1>1, så tallet er sammensatt.
Kontroll: 7585=40957\cdot 585=4095 ✓. Og den fulle faktoriseringen er 4095=3257134095=3^2\cdot 5\cdot 7\cdot 13 — som du kan finne ved prøvedivisjon (kap. 1.1), men som oppgaven ikke ba om.

b) Hva arketypen sier — og ikke sier.

1313 er et primtall, så 1313 er ikke sammensatt, og arketype 2 sier ingenting om 21312^{13}-1. Arketypen har hypotesen «nn sammensatt», og den er ikke oppfylt.
Å slutte «altså er 21312^{13}-1 et primtall» ville være å bruke den omvendte påstanden, som er falsk (n=11n=11 gir 2047=23892047=23\cdot 89).
For å svare må vi faktisk undersøke tallet:

2131=81921=8191.2^{13}-1=8192-1=8191.

Er 81918191 et primtall? Vi prøvedividerer med primtall opp til 819190,5\sqrt{8191}\approx 90{,}5: 2,3,5,7,11,13,17,19,23,29,31,37,41,43,47,53,59,61,67,71,73,79,83,892,3,5,7,11,13,17,19,23,29,31,37,41,43,47,53,59,61,67,71,73,79,83,89. Ingen av dem deler 81918191, så 81918191 er et primtall.

(En snarvei som halverer arbeidet: en primdivisor qq i 2p12^p-1 med pp primtall må oppfylle q1(mod2p)q\equiv 1\pmod{2p} — altså q1(mod26)q\equiv 1\pmod{26} her, som bare gir kandidatene 5353 og 7979 under 9090. Det følger av at ordenen til 22 modulo qq er pp, og at ordenen deler q1q-1 (kap. 5.1). Snarveien er ikke pensum, men den er et fint eksempel på at Del 5 og Del 6 er samme apparat.)

Sluttsvar: a) 2121=40952^{12}-1=4095 er sammensatt, med ekte divisorer 33, 77 og 6363; b) arketypen sier ingenting siden 1313 er primtall, og 2131=81912^{13}-1=8191 er faktisk et primtall.

Om føringen — det som skiller et fullt svar fra et halvt i b): å si hvorfor arketypen ikke gjelder, og å avvise den omvendte påstanden eksplisitt. En besvarelse som svarer «nei, 1313 er primtall så 21312^{13}-1 er primtall» har brukt et argument som er ugyldig, og som tilfeldigvis ga riktig svar denne gangen.

📝Oppgave 3
a) Vis at 22112^{21}-1 er sammensatt, og gi to ulike ekte divisorer.
b) Vis den generelle påstanden: er dnd\mid n, så deler 2d12^d-1 tallet 2n12^n-1.
📝Oppgave 4

Vis at hvis 2n+12^n+1 er et primtall (med n1n\ge 1), så må nn være en toerpotens.

(Krevende — grepet er beslektet med arketype 2, men faktoriseringen er en annen.)

Løkke 3: Arketype 3 — primtallet deler binomialkoeffisienten

~11 minutter.

Den korteste av de fem, og den som oftest står som del a i en todelt oppgave.

— naturlig pausepunkt —

📜Arketype 3: primtallet deler binomialkoeffisienten
La pp være et primtall og 1kp11\le k\le p-1. Da er
p  (pk).p\ \Big|\ \binom pk.

Bevis. Per definisjon er
(pk)=p!k!(pk)!,\binom pk=\frac{p!}{k!\,(p-k)!},
og siden binomialkoeffisienten er et helt tall, kan vi gange opp:
k!(pk)!(pk)=p!.k!\,(p-k)!\cdot\binom pk=p!.

Høyresiden p!=12pp!=1\cdot 2\cdots p er delelig med pp, så
p  k!(pk)!(pk).p\ \Big|\ k!\,(p-k)!\cdot\binom pk.

Ved Euklids lemma (kap. 1.1), anvendt gjentatte ganger på produktet, deler pp minst én av faktorene. Vi utelukker de to første:

- pk!p\nmid k!: fordi 1kp11\le k\le p-1, er alle faktorene i k!=12kk!=1\cdot 2\cdots k strengt mindre enn pp. Et primtall deler ikke et produkt av tall som alle er mindre enn det selv (igjen Euklids lemma: da måtte pp delt en av dem, og et positivt tall under pp kan ikke være delelig med pp).
- p(pk)!p\nmid (p-k)!: samme argument, siden 1pkp11\le p-k\le p-1.

Altså må pp dele den siste faktoren:
p  (pk).p\ \Big|\ \binom pk.\qquad\blacksquare

Hvor betingelsen 1kp11\le k\le p-1 brukes: i begge utelukkelsene. For k=0k=0 eller k=pk=p er (pk)=1\binom pk=1, som ikke er delelig med pp — så betingelsen er nødvendig, og randtilfellene er nettopp de to som faller utenfor.

Kontroll med tall.

ppkk(pk)\binom pkdelelig med pp?
5522101010=5210=5\cdot 2
7733353535=7535=7\cdot 5
7722212121=7321=7\cdot 3
111155462462462=1142462=11\cdot 42
550011nei — utenfor betingelsen

⚠ Kravet om at pp er et primtall er nødvendig. For n=4n=4, k=2k=2 er (42)=6\binom 42=6, og 464\nmid 6. Beviset bryter nøyaktig der Euklids lemma brukes — det gjelder bare for primtall.
Arketype 3 og hva den brukes til
Påstanden: pp primtall, 1kp11\le k\le p-1 p(pk)\Rightarrow p\mid\binom pk.

Påstanden må sitte utenat; beviset utledes på stedet i tre linjer fra k!(pk)!(pk)=p!k!(p-k)!\binom pk=p! og Euklids lemma.

De tre stedene den brukes:

1. Som byggekloss til apa(modp)a^p\equiv a\pmod p (kap. 6.2, løkke 5). Binomialutviklingen av (a+1)p(a+1)^p har alle mellomleddene delelige med pp, så (a+1)pap+1(a+1)^p\equiv a^p+1. Det er den klassiske todelte oppgaven: lemma i a, induksjon i b.
2. Som del av et bevis for Fermats lille teorem (kap. 2.2), som er nettopp apaa^p\equiv a omskrevet.
3. Alene, som en ren delelighetsoppgave — «vis at 7(7k)7\mid\binom 7k for 1k61\le k\le 6», eller den generelle formen.

Konsekvensen som er verdt å kunne: modulo pp kollapser binomialformelen til
(a+b)pap+bp(modp).(a+b)^p\equiv a^p+b^p\pmod p.
Alle mellomledd forsvinner. Det er et grep du kan bruke direkte i kongruensregning.

Den vanligste feilen: å glemme betingelsen 1kp11\le k\le p-1. For k=0k=0 og k=pk=p er koeffisienten 11, og påstanden er da falsk. Skriv betingelsen — den er en del av påstanden, ikke en teknisk detalj.

Og merk hvor arketypen IKKE gjelder: for sammensatt nn. (42)=6\binom 42=6 og 464\nmid 6. Beviset bruker Euklids lemma, som krever primtall.

✏️Todelt oppgave: lemmaet i a, anvendelsen i b
a) Vis at p(pk)p\mid\binom pk for 1kp11\le k\le p-1 når pp er et primtall.
b) Bruk a) til å vise at (a+b)pap+bp(modp)(a+b)^p\equiv a^p+b^p\pmod p for alle hele tall a,ba,b.
c) Bruk b) til å vise ved induksjon at apa(modp)a^p\equiv a\pmod p for alle hele tall a1a\ge 1.
a) Per definisjon er (pk)=p!k!(pk)!\binom pk=\dfrac{p!}{k!(p-k)!}, og siden binomialkoeffisienten er et helt tall, gir omskriving
k!(pk)!(pk)=p!.k!\,(p-k)!\cdot\binom pk=p!.

Høyresiden er delelig med pp (den har pp som faktor), så pp deler venstresiden.

Ved Euklids lemma (kap. 1.1) deler pp minst én av faktorene på venstresiden. Vi utelukker to av dem:

- k!=12kk!=1\cdot 2\cdots k har alle faktorer kp1<p\le k\le p-1<p, så pk!p\nmid k!.
- (pk)!(p-k)! har alle faktorer pkp1<p\le p-k\le p-1<p, så p(pk)!p\nmid (p-k)!.

Altså må p(pk)p\mid\binom pk. \blacksquare

b) Ved binomialformelen er
(a+b)p=k=0p(pk)apkbk=ap+k=1p1(pk)apkbkmellomleddene+bp.(a+b)^p=\sum_{k=0}^{p}\binom pk a^{p-k}b^{k}=a^p+\underbrace{\sum_{k=1}^{p-1}\binom pk a^{p-k}b^k}_{\text{mellomleddene}}+b^p.

Etter a) er hver koeffisient (pk)\binom pk i mellomsummen delelig med pp, siden 1kp11\le k\le p-1. Altså er hele mellomsummen delelig med pp, og modulo pp faller den bort:
(a+b)pap+bp(modp).(a+b)^p\equiv a^p+b^p\pmod p.\qquad\blacksquare

Kontroll med tall. p=5p=5, a=b=1a=b=1: venstre side 25=322(mod5)2^5=32\equiv 2\pmod 5; høyre side 1+1=21+1=2 ✓. p=3p=3, a=2a=2, b=1b=1: 270(mod3)27\equiv 0\pmod 3 og 8+1=908+1=9\equiv 0 ✓.

c) Induksjon på aa (kap. 6.2).

La P(a)P(a) være påstanden apa(modp)a^p\equiv a\pmod p.

(1) Basissteg (a=1a=1). 1p=11(modp)1^p=1\equiv 1\pmod p ✓.

(2) Induksjonshypotese. Anta at det for en a1a\ge 1 gjelder apa(modp)a^p\equiv a\pmod p.

(3) Induksjonssteg. Vi skal vise (a+1)pa+1(modp)(a+1)^p\equiv a+1\pmod p.

Etter b) med b=1b=1:
(a+1)pap+1p=ap+1(modp).(a+1)^p\equiv a^p+1^p=a^p+1\pmod p.

Her bruker vi induksjonshypotesen: apaa^p\equiv a, så
(a+1)pa+1(modp),(a+1)^p\equiv a+1\pmod p,
som er P(a+1)P(a+1).

Ved induksjonsprinsippet holder apa(modp)a^p\equiv a\pmod p for alle hele a1a\ge 1. \blacksquare

Kontroll med tall. p=5p=5: 25=32=65+222^5=32=6\cdot 5+2\equiv 2 ✓; 35=243=485+333^5=243=48\cdot 5+3\equiv 3 ✓; 45=1024=2045+444^5=1024=204\cdot 5+4\equiv 4 ✓.

Om føringen — hvorfor denne oppgaveformen er verdt å kjenne igjen. Tre delpunkt, der hvert bygger på det forrige. Det betyr:

- Del a er ikke pynt. Den skal brukes i b, og b skal brukes i c. Ser du strukturen, vet du at du har fått veien kartlagt.
- Henvisningene skal skrives: «etter a)», «etter b)». Det viser at du bruker det du har vist, og ikke starter forfra.
- Alle tre induksjonsstegene står i c), med hypotesesetningen på riktig sted.

Den andre veien til c), også fullgod: Fermats lille teorem (kap. 2.2) gir ap11a^{p-1}\equiv 1 når pap\nmid a; gang med aa og få apaa^p\equiv a. For pap\mid a er begge sider 0\equiv 0. To tilfeller, begge nevnt — og det er en case-analyse som må være uttømmende. Denne veien er kortere, men den forutsetter Fermat; induksjonsveien forutsetter bare a).

Merk at c) er et av de best belagte eksempeloppgavene i arkivet, og at den nesten alltid kommer som del b eller c i en todelt oppgave med a) som lemma. Kjenner du kjeden a → b → c, kjenner du hele oppgaven.

📝Oppgave 5
a) Regn ut (7k)\binom 7k for k=0,1,,7k=0,1,\dots,7 og kontrollér arketype 3 for p=7p=7.
b) Vis at (42)\binom{4}{2} ikke er delelig med 44, og forklar presist hvor beviset for arketype 3 bryter sammen når pp ikke er et primtall.

Løkke 4: Arketype 4 — uendelig mange primtall av en gitt form

~13 minutter.

Nå den lengste av de fem, og den som følger en fast mal du kan skrive før du vet hvilken form oppgaven spør om.

Euklid-trikset: tallet du konstruerer

I «uendelig mange primtall»-bevis er hele arbeidet å velge det rette tallet NN ut av den antatte endelige listen p1,,prp_1,\dots,p_r.

De tre kravene til NN:

1. NN skal ha den resten du er ute etter. Skal du vise «uendelig mange primtall 2(mod3)\equiv 2\pmod 3», må N2(mod3)N\equiv 2\pmod 3.
2. NN skal ikke være delelig med noen av pip_i-ene. Det får du gratis ved å legge til eller trekke fra 11: er piNp_i\mid N og pip_i\mid produktet, ville pi1p_i\mid 1.
3. N>1N>1, så NN i det hele tatt har en primdivisor.

Standardvalgene, og hva de gir:

MålformVelg NNDa er
alle primtall (Euklid)N=p1p2pr+1N=p_1p_2\cdots p_r+1NN har en primdivisor utenfor listen
2(mod3)\equiv 2\pmod 3N=3p1pr1N=3p_1\cdots p_r-1N12(mod3)N\equiv -1\equiv 2\pmod 3
3(mod4)\equiv 3\pmod 4N=4p1pr1N=4p_1\cdots p_r-1N13(mod4)N\equiv -1\equiv 3\pmod 4

Grepet må sitte utenat: gang sammen listen, gang med modulusen, og trekk fra 11. Faktoren «modulusen» sørger for krav 1, og «1-1» sørger for krav 2.
Merk hvorfor du ganger med modulusen. Uten faktoren 33 i N=3p1pr1N=3p_1\cdots p_r-1 ville resten modulo 33 avhenge av hva produktet er. Med faktoren er N1(mod3)N\equiv -1\pmod 3 uansett.
Og merk at grepet ikke virker for alle former. «Uendelig mange primtall 1(mod3)\equiv 1\pmod 3» er også sant, men det krever et mye tyngre argument (og er ikke pensum). Formene som lar seg gjøre med Euklid-trikset, er de der produktet av tall med restene du unngår, ikke kan gi resten du er ute etter — se løkke 4 for hvordan den observasjonen brukes.

📜Arketype 4: uendelig mange primtall kongruent med 2 modulo 3
Det finnes uendelig mange primtall pp med
p2(mod3).p\equiv 2\pmod 3.

Bevis ved motsigelse.

Anta, for å komme til en motsigelse, at det bare finnes endelig mange. Merk at 22 er ett av dem (22(mod3)2\equiv 2\pmod 3), så listen er ikke tom. La den være
p1=2, p2, , pr.p_1=2,\ p_2,\ \dots,\ p_r.

Konstruér tallet
N=3p1p2pr1.N=3\,p_1p_2\cdots p_r-1.

Steg 1: N>1N>1. Produktet er minst 22, så N321=5>1N\ge 3\cdot 2-1=5>1.

Steg 2: N2(mod3)N\equiv 2\pmod 3. Leddet 3p1pr3p_1\cdots p_r er delelig med 33, så N12(mod3)N\equiv -1\equiv 2\pmod 3.

Steg 3: NN er odde. Produktet inneholder p1=2p_1=2, så 3p1pr3p_1\cdots p_r er et partall, og NN er et partall minus 11, altså odde. Spesielt er 2N2\nmid N.

Steg 4: 3N3\nmid N. Fra steg 2 har NN rest 22 modulo 33.

Steg 5: en av NNs primdivisorer er 2(mod3)\equiv 2\pmod 3. Her kommer case-analysen. Faktoriser NN i primtall (etter aritmetikkens fundamentalteorem). Hver primdivisor qq i NN har, ved divisjonsalgoritmen, en rest q0q\equiv 0, 11 eller 2(mod3)2\pmod 3. Vi behandler alle tre:

- q0(mod3)q\equiv 0\pmod 3: da er 3q3\mid q, og siden qq er primtall er q=3q=3. Men steg 4 sa 3N3\nmid N. Utelukket.
- q1(mod3)q\equiv 1\pmod 3 for ALLE primdivisorer: da er NN et produkt av tall som alle er 1(mod3)\equiv 1\pmod 3, og et slikt produkt er selv 1(mod3)\equiv 1\pmod 3. Men steg 2 sa N2N\equiv 2. Utelukket.
- q2(mod3)q\equiv 2\pmod 3 for minst én primdivisor: dette er den eneste gjenstående muligheten, og den må derfor inntreffe.

Altså finnes en primdivisor qq i NN med q2(mod3)q\equiv 2\pmod 3.

Steg 6: qq er ikke i listen. Var q=piq=p_i for en ii, ville qq delt både 3p1pr3p_1\cdots p_r og NN. Da ville qq delt differansen
3p1prN=1,3p_1\cdots p_r-N=1,
altså q1q\mid 1 — umulig, siden q2q\ge 2.

Motsigelsen. qq er et primtall 2(mod3)\equiv 2\pmod 3 som ikke står i listen p1,,prp_1,\dots,p_r. Men listen skulle inneholde alle slike primtall. Motsigelse.

Konklusjon. Antakelsen var gal: det finnes uendelig mange primtall 2(mod3)\equiv 2\pmod 3. \blacksquare

Merk hvor de to kritiske stegene ligger. Steg 5 er case-analysen som gir deg primtallet du trenger, og steg 6 er setningen som viser at det er nytt. Begge glemmes rutinemessig, og begge er egne føringspoeng.

✏️Arketypen med tall: hvordan konstruksjonen ser ut i praksis

Følg beviset for arketype 4 med en konkret, kort «liste»: anta feilaktig at 22 og 55 er de eneste primtallene 2(mod3)\equiv 2\pmod 3. Konstruér NN, faktoriser det, og pek på det nye primtallet.

Den antatte listen: p1=2p_1=2, p2=5p_2=5. (Begge er 2(mod3)\equiv 2\pmod 3: 2=03+22=0\cdot 3+2 og 5=13+25=1\cdot 3+2 ✓.)

Konstruksjonen.
N=3251=301=29.N=3\cdot 2\cdot 5-1=30-1=29.

Kontroller de tre kravene:

- N>1N>1: 29>129>1
- N2(mod3)N\equiv 2\pmod 3: 29=93+229=9\cdot 3+2
- NN ikke delelig med 22 eller 55: 2929 er odde og ender ikke på 00 eller 55

Faktoriser NN. 2929 er et primtall (prøvedivisjon med 2,3,52,3,5 er nok, siden 29<6\sqrt{29}<6).

Det nye primtallet er altså q=29q=29 selv, og
292(mod3).29\equiv 2\pmod 3.

2929 står ikke i listen {2,5}\{2,5\}, så listen var ikke komplett — nøyaktig motsigelsen beviset trenger.

Prøv med den utvidede listen. Legg til 2929: listen er nå {2,5,29}\{2,5,29\}, og
N=325291=8701=869.N=3\cdot 2\cdot 5\cdot 29-1=870-1=869.

Faktoriser: 869=1179869=11\cdot 79. Kontroll: 1179=86911\cdot 79=869 ✓.

Restene modulo 33: 11=33+2211=3\cdot 3+2\equiv 2, og 79=263+1179=26\cdot 3+1\equiv 1.

Her er case-analysen synlig i praksis: de to primdivisorene har restene 22 og 11. Ikke alle kan være 1\equiv 1, for da ville produktet vært 1\equiv 1, mens 8692(mod3)869\equiv 2\pmod 3 (kontroll: 869=2893+2869=289\cdot 3+2 ✓). Og faktisk er 11211\equiv 2 — det nye primtallet.

*Merk at 1111 er mindre enn 2929. Konstruksjonen gir deg et nytt primtall av rett form, ikke det neste i rekken. Det er nok for beviset: alt du trenger, er at det ikke er i listen.

Gjenta én gang mer, med listen {2,5,11,29}\{2,5,11,29\}:
N=32511291=95701=9569.N=3\cdot 2\cdot 5\cdot 11\cdot 29-1=9570-1=9569.
Faktoriser: 9569=713679569=7\cdot 1367. Kontroll: 71367=95697\cdot 1367=9569 ✓. Restene: 71(mod3)7\equiv 1\pmod 3 og 1367=4553+221367=455\cdot 3+2\equiv 2. Så 13671367 er den nye — og 13671367 er et primtall (prøvedivisjon opp til 136737\sqrt{1367}\approx 37).

Hva eksempelet er godt for, og hva det ikke er. Det viser mekanikken: hvordan NN velges, hvorfor restene tvinger frem et primtall av rett form, og hvorfor det nye primtallet ikke kan være i listen. Men det er ikke beviset — beviset er argumentet i teoremet over, som gjelder for en vilkårlig endelig liste. Å regne tre runder er en illustrasjon, og illustrasjoner beviser ingenting om uendelig mange tilfeller (kap. 6.1).

Om føringen: skal du bruke et konkret eksempel i en besvarelse, si tydelig at det er en illustrasjon. Skriver du det som om det var beviset, har du levert en allpåstand bekreftet med eksempler — og det gir ikke uttelling.*

📝Oppgave 6

Vis at det finnes uendelig mange primtall pp med p3(mod4)p\equiv 3\pmod 4.

Før beviset komplett etter malen, med case-analysen og «ikke i listen»-setningen skrevet ut.

Løkke 5: Arketype 5 — primtallstripler via case-analyse modulo 3

~12 minutter.

Den siste arketypen, og den korteste å føre når du har sett grepet én gang.

— naturlig pausepunkt —

Restene til et primtall over 3
Et primtall p>3p>3 oppfyller
p1 eller p2(mod3).p\equiv 1\ \text{eller}\ p\equiv 2\pmod 3.

Utledes på stedet, to linjer: ved divisjonsalgoritmen er p0p\equiv 0, 11 eller 2(mod3)2\pmod 3. Var p0p\equiv 0, ville 3p3\mid p, og siden pp er et primtall større enn 33, er de eneste positive divisorene 11 og pp — altså måtte 3=p3=p, i strid med p>3p>3. Resten 00 er derfor utelukket. \blacksquare

Denne utelukkelsen er startskuddet for arketype 5, og den skal skrives ut. En besvarelse som bare sier «pp er ikke delelig med 33» har riktig innhold, men mangler begrunnelsen — og begrunnelsen er én linje.

Den beslektede observasjonen, som er selve trikset i arketypen: blant tre tall som er
p,p+a,p+2ap,\quad p+a,\quad p+2a
med 3a3\nmid a, er restene modulo 33 alle tre forskjellige — de er pp, p+ap+a, p+2ap+2a modulo 33, og siden a≢0a\not\equiv 0 løper de gjennom alle tre restklassene. Altså er nøyaktig ett av de tre delelig med 33.

Konsekvensen: skal alle tre være primtall, må det som er delelig med 33, være 33. Og siden p+ap+a og p+2ap+2a er større enn pp, må det være pp selv — altså p=3p=3.

Den generelle formen dekker hele familien: p,p+2,p+4p,p+2,p+4; p,p+4,p+8p,p+4,p+8; p,p+8,p+16p,p+8,p+16. I alle tre er differansen aa lik 22, 44 eller 88 — ingen av dem delelig med 33 — og svaret er p=3p=3 i alle tre.

Merk hva som skjer hvis 3a3\mid a. Da er alle tre kongruente modulo 33, argumentet faller, og påstanden er typisk falsk: p,p+6,p+12p,p+6,p+12 har løsningen p=5p=5 (5,11,175,11,17 er alle primtall). Sjekk differansen før du bruker arketypen.

📜Arketype 5: det eneste primtallet der p, p+8 og p+16 alle er primtall
Det eneste primtallet pp der både p+8p+8 og p+16p+16 også er primtall, er
p=3.p=3.

Bevis.

Først: p=3p=3 virker. 33, 3+8=113+8=11 og 3+16=193+16=19 er alle primtall ✓.

Så: ingen andre virker. Vi viser at antakelsen «pp, p+8p+8, p+16p+16 alle primtall og p3p\ne 3» fører til en motsigelse.

Case-analyse modulo 33. Ved divisjonsalgoritmen er p0p\equiv 0, 11 eller 2(mod3)2\pmod 3. Vi behandler alle tre:

Tilfelle p0(mod3)p\equiv 0\pmod 3. Da er 3p3\mid p, og siden pp er et primtall, er p=3p=3. Det er tilfellet vi alt har behandlet, og det er utelukket av antakelsen p3p\ne 3.

Tilfelle p1(mod3)p\equiv 1\pmod 3. Da er
p+81+8=90(mod3),p+8\equiv 1+8=9\equiv 0\pmod 3,
3p+83\mid p+8. Men p+82+8=10>3p+8\ge 2+8=10>3, så p+8p+8 har en ekte divisor 33 og er dermed sammensatt. Det strider mot at p+8p+8 skulle være et primtall. Utelukket.

Tilfelle p2(mod3)p\equiv 2\pmod 3. Da er
p+162+16=180(mod3),p+16\equiv 2+16=18\equiv 0\pmod 3,
3p+163\mid p+16. Og p+1618>3p+16\ge 18>3, så p+16p+16 er sammensatt. Det strider mot antakelsen. Utelukket.

Alle tre tilfellene er dekket, og de to som ikke er p=3p=3, er utelukket. Altså er p=3p=3 det eneste primtallet med egenskapen. \blacksquare

Kontroll ved å prøve. Vi tester alle primtall opp til 5050:

ppp+8p+8p+16p+16alle primtall?
2210101818nei (10=2510=2\cdot 5)
3311111919ja
5513132121nei (21=3721=3\cdot 7)
7715152323nei (15=3515=3\cdot 5)
111119192727nei (27=3327=3^3)
131321212929nei (21=3721=3\cdot 7)
171725253333nei (begge sammensatte)
191927273535nei
232331313939nei (39=31339=3\cdot 13)

Mønsteret er tydelig: for p1(mod3)p\equiv 1\pmod 3 (p=7,13,19p=7,13,19) faller p+8p+8; for p2(mod3)p\equiv 2\pmod 3 (p=5,11,17,23p=5,11,17,23) faller p+16p+16. Nøyaktig som case-analysen forutsier.
Hvorfor modulo 33 er det riktige valget: differansene 88 og 1616 er 2\equiv 2 og 1(mod3)\equiv 1\pmod 3, altså ulike og ikke-null. Da løper pp, p+8p+8, p+16p+16 gjennom alle tre restklassene modulo 33, og ett av dem må være delelig med 33.
✏️Eksamensnivå: samme grep, andre tall — p og p i annen pluss tjue
a) Vis at det eneste primtallet pp der både p+4p+4 og p+8p+8 også er primtall, er p=3p=3.
b) Vis at det eneste primtallet pp der p2+20p^2+20 også er et primtall, er p=3p=3.
a) Arketype 5, med differanse 44.

Først: p=3p=3 virker. 33, 77 og 1111 er alle primtall ✓.

Case-analyse modulo 33. Merk først at differansen er 41(mod3)4\equiv 1\pmod 3, som ikke er 00 — så arketypen er anvendelig. Ved divisjonsalgoritmen er p0,1p\equiv 0,1 eller 2(mod3)2\pmod 3, og vi behandler alle tre:

Tilfelle p0p\equiv 0: da er 3p3\mid p, og siden pp er primtall, p=3p=3. Behandlet over.

Tilfelle p1p\equiv 1: da er
p+81+8=90(mod3).p+8\equiv 1+8=9\equiv 0\pmod 3.
3p+83\mid p+8, og p+810>3p+8\ge 10>3, altså er p+8p+8 sammensatt. Utelukket.

Tilfelle p2p\equiv 2: da er
p+42+4=60(mod3).p+4\equiv 2+4=6\equiv 0\pmod 3.
3p+43\mid p+4, og p+46>3p+4\ge 6>3, altså er p+4p+4 sammensatt. Utelukket.

Alle tre tilfeller dekket. Altså er p=3p=3 det eneste. \blacksquare

Kontroll: p=5p=5 gir 9=329=3^2 (faller) ✓; p=7p=7 gir 1111 og 15=3515=3\cdot 5 (faller) ✓; p=11p=11 gir 1515 (faller) ✓; p=13p=13 gir 1717 og 21=3721=3\cdot 7 (faller) ✓.

b) Samme grep, men nå på et kvadrat.

Først: p=3p=3 virker. p2+20=9+20=29p^2+20=9+20=29, som er et primtall ✓.

Case-analyse modulo 33, med den ene nye ingrediensen: kvadrattall har rest 00 eller 11 modulo 33 (kap. 6.1).

Tilfelle 3p3\mid p: siden pp er primtall, er p=3p=3. Behandlet over.

Tilfelle 3p3\nmid p: da er p1p\equiv 1 eller 2(mod3)2\pmod 3, og i begge tilfeller er
p21(mod3)p^2\equiv 1\pmod 3
(fordi 12=11^2=1 og 22=412^2=4\equiv 1). Altså
p2+201+20=210(mod3),p^2+20\equiv 1+20=21\equiv 0\pmod 3,
3p2+203\mid p^2+20.

Og p2+2022+20=24>3p^2+20\ge 2^2+20=24>3, så p2+20p^2+20 har 33 som ekte divisor og er sammensatt. Utelukket.

Begge tilfeller er dekket. Altså er p=3p=3 det eneste primtallet der p2+20p^2+20 også er et primtall. \blacksquare

Kontroll med tall.

ppp2+20p^2+20primtall?
222424nei (24=3824=3\cdot 8)
332929ja
554545nei (45=31545=3\cdot 15)
776969nei (69=32369=3\cdot 23)
1111141141nei (141=347141=3\cdot 47)
1313189189nei (189=363189=3\cdot 63)

Alle de sammensatte er delelige med 33 — nøyaktig som case-analysen forutsier.
Om føringen — de fire tingene som gir uttelling i denne arketypen:
1. At p=3p=3 virker, er sjekket. Oppgaven sier «det eneste», og det innebærer at det er ett. Å bare utelukke de andre er halve svaret.
2. Case-analysen er uttømmende, og tilfellet 3p3\mid p er utelukket med et argument («siden pp er primtall, er p=3p=3») — ikke bare hoppet over.
3. Størrelsesargumentet står: 3p+83\mid p+8 gjør p+8p+8 sammensatt bare fordi p+8>3p+8>3. Uten den linjen er argumentet ufullstendig33 er selv delelig med 33 uten å være sammensatt.
4. Kvadratrest-observasjonen i b) er begrunnet, ikke antatt: 1211^2\equiv 1 og 2212^2\equiv 1, altså p21p^2\equiv 1 i begge mulige tilfeller.
Punkt 3 er det som oftest mangler, og det er verdt en ekstra tanke: «delelig med 33» og «sammensatt» er ikke det samme. Tallet 33 er delelig med 33 og er et primtall. Argumentet trenger derfor både delelighet og at tallet er større enn 33.
📝Oppgave 7

Vis at det eneste primtallet pp der både p+2p+2 og p+4p+4 også er primtall, er p=3p=3.

Skriv størrelsesargumentet eksplisitt.

📝Oppgave 8

Avgjør om påstanden er sann: «Det eneste primtallet pp der både p+6p+6 og p+12p+12 også er primtall, er p=3p=3

Begrunn svaret, og forklar hvorfor arketype 5 ikke kan brukes her.

📝Oppgave 9

Vis at det eneste primtallet pp der pp, p+2p+2 og p+6p+6 og p+8p+8 alle er primtall, ikke finnes for p>5p>5 — det vil si: for p>5p>5 kan ikke alle fire være primtall.

Hint om valg av modulus: fire tall, og differansene er 22, 66, 88.

(Krevende — men case-analysen er bare fem rader.)

📝Oppgave 10

Todelt oppgave.

a) Vis at 30n5n30\mid n^5-n for alle heltall nn.
b) Bruk arketype 1 til å begrunne oppsplittingen du gjorde i a), og forklar hvorfor det ikke ville holdt å splitte 3030 som 656\cdot 5 uten videre kontroll.

Begrepsbank

Dette er flashcard-stoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget på 60 minutter gjelder kjernestoffet over.

Under kode D er banken eksamensverktøyet, ikke pynt. Arketypene er former, og former pugges ved å brukes: skriv arketype 1 og arketype 5 ut på nytt med nye tall, med lukket bok. Det er mer verdt enn tre gjennomlesninger.

Kort: de fem arketypene på én side
#PåstandenFørstegrepet
1gcd(m,n)=1\gcd(m,n)=1, mkm\mid k, nkmnkn\mid k\Rightarrow mn\mid kBézout: mx+ny=1mx+ny=1, gang med kk
22n12^n-1 sammensatt når nn sammensattn=abn=ab, faktoriser med xb1x^b-1, x=2ax=2^a
3p(pk)p\mid\binom pk for 1kp11\le k\le p-1k!(pk)!(pk)=p!k!(p-k)!\binom pk=p! + Euklids lemma
4uendelig mange primtall a(modm)\equiv a\pmod mN=mp1pr1N=m\,p_1\cdots p_r-1, motsigelse
5p,p+a,p+2ap,p+a,p+2a alle primtall p=3\Rightarrow p=3case-analyse modulo 33 (krever 3a3\nmid a)

De fem må sitte utenat, med førstegrepet. Argumentene utledes på stedet — de er tre til seks linjer hver.
Gjenkjennelsen tar tjue sekunder:
- Ser du to delelighetsantakelser og et produkt? Arketype 1.
- Ser du 2n12^n-1 eller an1a^n-1? Arketype 2.
- Ser du en binomialkoeffisient med et primtall øverst? Arketype 3.
- Ser du «uendelig mange»? Arketype 4.

- Ser du to eller tre primtall med fast avstand? Arketype 5.

Og merk den todelte formen: kommer oppgaven som «(a) vis lemmaet … (b) bruk (a) til …», er del a nesten alltid en av de fem — oftest arketype 1 eller 3.

Kort: arketype 1 i tre veier
gcd(m,n)=1, mk, nk  mnk\gcd(m,n)=1,\ m\mid k,\ n\mid k\ \Longrightarrow\ mn\mid k

Vei A — Bézout, tre linjer. mx+ny=1mx+ny=1; gang med kk; sett k=nck=nc i første ledd og k=mdk=md i andre; få k=mn(cx+dy)k=mn(cx+dy).

Vei B — Euklids lemma, fire linjer. k=mdk=md; da er nmdn\mid md; siden gcd(m,n)=1\gcd(m,n)=1 gir Euklids lemma (per primfaktor i nn) at ndn\mid d; altså k=mnek=mne.

Vei C — fundamentalteoremet, fem linjer. Sammenlign eksponenter primtall for primtall: gcd(m,n)=1\gcd(m,n)=1 gir at ingen primtall har positiv eksponent i både mm og nn, så vp(mn)=max(vp(m),vp(n))vp(k)v_p(mn)=\max(v_p(m),v_p(n))\le v_p(k).

Alle tre er fullgode, og fasitpraksisen i arkivet honorerer dem likt. Si aldri at en av dem er feil.

Betingelsen er nødvendig: 4124\mid 12, 6126\mid 12, men 241224\nmid 12. Det generelt riktige er lcm(m,n)k\operatorname{lcm}(m,n)\mid k, og lcm(m,n)=mngcd(m,n)\displaystyle \operatorname{lcm}(m,n)=\frac{mn}{\gcd(m,n)}.

Brukes til: hver oppsplitting av et sammensatt tall — 6=236=2\cdot 3, 24=8324=8\cdot 3, 30=23530=2\cdot 3\cdot 5, 12=4312=4\cdot 3.

Kort: den geometriske faktoriseringen
xd1=(x1)(xd1+xd2++x+1)x^d-1=(x-1)\bigl(x^{d-1}+x^{d-2}+\dots+x+1\bigr)

Må sitte utenat. Den generelle konsekvensen:
dn  xd1 deler xn1.d\mid n\ \Longrightarrow\ x^d-1\ \text{deler}\ x^n-1.

Utledningen av den generelle formen, to linjer (utledes på stedet): skriv n=dmn=dm, sett y=xdy=x^d, og bruk faktoriseringen på ym1y^m-1.

Søstervarianten, for odde eksponent (også utledes på stedet — gang ut, fortegnene veksler):
xq+1=(x+1)(xq1xq2+x+1)(q odde).x^q+1=(x+1)\bigl(x^{q-1}-x^{q-2}+\dots-x+1\bigr)\qquad(q\ \text{odde}).
Den brukes til «2n+12^n+1 primtall n\Rightarrow n er en toerpotens» (oppgave 4).

Tre steder faktoriseringen dukker opp:

- Arketype 22n12^n-1 sammensatt når nn er sammensatt.
- σ\sigma-formelen i kap. 5.31+p++pk=pk+11p1\displaystyle 1+p+\dots+p^k=\frac{p^{k+1}-1}{p-1} er samme identitet, løst for summen.
- Konkret faktorisering: 2121=40952^{12}-1=4095 har divisorene 2d12^d-1 for hver d12d\mid 12, altså 3,7,15,633,7,15,63.

Kontroll av faktoriseringen: gang ut for d=3d=3(x1)(x2+x+1)=x31(x-1)(x^2+x+1)=x^3-1 ✓.

Kort: to i n-te minus én
Påstanden: nn sammensatt 2n1\Rightarrow 2^n-1 sammensatt. Kontrapositivt: 2n12^n-1 primtall n\Rightarrow n primtall.

Beviset i fire steg:

1. Skriv n=abn=ab med a,b2a,b\ge 2.
2. Ved den geometriske faktoriseringen: 2n1=(2a1)(2a(b1)++2a+1)2^n-1=(2^a-1)\bigl(2^{a(b-1)}+\dots+2^a+1\bigr).
3. Vis at begge faktorene er ekte: 2a132^a-1\ge 3, og den andre er en sum av b2b\ge 2 positive ledd, altså 5\ge 5.
4. Konkludér: tallet er sammensatt.

Steg 3 er det som glemmes, og uten det er ikke beviset ferdig — en faktorisering med en faktor lik 11 viser ingenting.

⚠ Den omvendte er FALSK. 1111 er primtall, men 2111=2047=23892^{11}-1=2047=23\cdot 89. Moteksempelet er verdt å huske, for den forvekslingen er dokumentert.

Tallene 2p12^p-1 som er primtall, kalles Mersenne-primtall. De første er 3,7,31,127,81913,7,31,127,8191 (fra p=2,3,5,7,13p=2,3,5,7,13). Merk at p=11p=11 hopper ut av rekken.

Generaliseringen: samme argument gjelder for alle grunntall — 3d13^d-1 deler 3n13^n-1 når dnd\mid n.

Kort: primtallet deler binomialkoeffisienten
p primtall, 1kp1  p  (pk)p\ \text{primtall},\ 1\le k\le p-1\ \Longrightarrow\ p\ \Big|\ \binom pk

Påstanden må sitte utenat; beviset utledes på stedet, tre linjer:

1. k!(pk)!(pk)=p!k!(p-k)!\binom pk=p!, og pp!p\mid p!.
2. Ved Euklids lemma deler pp én av faktorene på venstresiden.
3. pk!p\nmid k! og p(pk)!p\nmid(p-k)! (alle faktorene der er <p<p), så p(pk)p\mid\binom pk.

Betingelsen 1kp11\le k\le p-1 er nødvendig: (p0)=(pp)=1\binom p0=\binom pp=1, ikke delelig med pp.

Kravet om primtall er nødvendig: (42)=6\binom 42=6 og 464\nmid 6. Beviset bryter i steg 2 — Euklids lemma gjelder bare for primtall.

Konsekvensen som brukes:
(a+b)pap+bp(modp).(a+b)^p\equiv a^p+b^p\pmod p.
Alle mellomledd i binomialutviklingen faller bort. Det er byggeklossen i induksjonsbeviset for apa(modp)a^p\equiv a\pmod p (kap. 6.2).

Den todelte oppgaveformen: (a) vis p(pk)p\mid\binom pk; (b) vis ved induksjon at apa(modp)a^p\equiv a\pmod p. Kjenner du kjeden, kjenner du hele oppgaven.

Kort: uendelig mange primtall av en gitt form
Malen i fem steg — må sitte utenat:

1. Anta endelig liste p1,,prp_1,\dots,p_r av primtall med egenskapen. (Sjekk at listen ikke er tom!)
2. Konstruér N=mp1p2pr1N=m\,p_1p_2\cdots p_r-1, der mm er modulusen.
3. Vis at NN har rett rest: N1(modm)N\equiv -1\pmod m.
4. Case-analyse på primdivisorene i NN: utelukk q0q\equiv 0 (ville gitt q=mq=m-faktor) og «alle 1\equiv 1» (ville gitt N1N\equiv 1). Konkludér at en primdivisor har rett rest.
5. Vis at den ikke er i listen: var q=piq=p_i, ville qq delt både produktleddet og NN, altså q1q\mid 1 — umulig.

Steg 4 og 5 er de som glemmes, og de er begge egne føringspoeng: steg 4 gir deg primtallet, steg 5 gir deg motsigelsen.

Valget av NN:

FormNN
alle primtallp1pr+1p_1\cdots p_r+1
2(mod3)\equiv 2\pmod 33p1pr13p_1\cdots p_r-1
3(mod4)\equiv 3\pmod 44p1pr14p_1\cdots p_r-1

Hvor grepet stopper: for «1(mod4)\equiv 1\pmod 4» kollapser case-analysen, siden 331(mod4)3\cdot 3\equiv 1\pmod 4. Påstanden er sann, men krever et tyngre argument som ikke er pensum.
Kort: primtallstripler modulo 3
Påstanden: er pp, p+ap+a, p+2ap+2a alle primtall og 3a3\nmid a, så er p=3p=3.

Beviset i tre steg:

1. Sjekk at p=3p=3 virker — oppgaven sier «det eneste», så det finnes ett.
2. Case-analyse modulo 33, alle tre rester. Tilfellet p0p\equiv 0 gir p=3p=3 (siden pp er primtall). De to andre tvinger 33 til å dele ett av de større tallene.
3. Størrelsesargumentet: 3p+a3\mid p+a og p+a>3p+a>3 gir at p+ap+a er sammensatt.

Steg 3 er nødvendig, for 33 er selv delelig med 33 uten å være sammensatt.

Hvorfor modulo 33 virker: er 3a3\nmid a, løper pp, p+ap+a, p+2ap+2a gjennom alle tre restklassene modulo 33, så ett av dem er delelig med 33.

⚠ Sjekk differansen først. Er 3a3\mid a, har alle tre samme rest, og påstanden er typisk falsk: p,p+6,p+12p,p+6,p+12 har løsningen p=5p=5 (5,11,175,11,17).

Variantene i arkivet: p,p+2,p+4p,p+2,p+4 (p=3p=3); p,p+4,p+8p,p+4,p+8 (p=3p=3); p,p+8,p+16p,p+8,p+16 (p=3p=3); og kvadratvarianten pp, p2+20p^2+20 (p=3p=3, via at p21(mod3)p^2\equiv 1\pmod 3 når 3p3\nmid p).

Grensen for metoden: slipper ett tilfelle igjennom case-analysen, har du en innsnevring og ikke et bevis — og da ligger moteksempelet ofte i nettopp den restklassen (oppgave 9).

Kort: todelte bevisoppgaver

Formen: «(a) Vis at … (b) Bruk (a) til å vise at …» Den er den vanligste bevisformen i arkivets nyere sett.

Hva formen forteller deg:

1. Del a skal brukes i del b. Har du løst a, har du fått veien til b kartlagt.
2. Del a er nesten alltid en av de fem arketypene — oftest arketype 1 eller 3.
3. Del b er ofte induksjon (kap. 6.2) eller en anvendelse med konkrete tall.

Hva som skal stå: henvisningen. «Etter a) er p(pk)p\mid\binom pk for 1kp11\le k\le p-1, altså …» Å starte forfra i b) er både tidssløsing og et signal om at du ikke ser sammenhengen.

Og en viktig praktisk regel: du kan bruke a) i b) selv om du ikke fikk til a). Skriv «vi antar resultatet fra a)» og gå videre. Delpunktene vektes likt, og et løst b) er fullt poeng uansett hva som skjedde i a).

Den klassiske kjeden i dette faget:

(a) p(pk)p\mid\binom pk → (b) (a+b)pap+bp(a+b)^p\equiv a^p+b^p → (c) apa(modp)a^p\equiv a\pmod p

Den er ført komplett i eksempel 3, og den er verdt å kunne som en sammenhengende historie.

Kort: å splitte et sammensatt tall

Skal du vise dkd\mid k med dd sammensatt, splitt dd i parvis relativt primiske faktorer og vis hver for seg.

Riktige oppsplittinger:

ddsplittgcd\gcd-kontroll
66232\cdot 3gcd(2,3)=1\gcd(2,3)=1
1212434\cdot 3gcd(4,3)=1\gcd(4,3)=1
2424838\cdot 3gcd(8,3)=1\gcd(8,3)=1
30302352\cdot 3\cdot 5alle par =1=1

Gale oppsplittinger:
ddsplitthvorfor
1212626\cdot 2gcd(6,2)=2\gcd(6,2)=2
2424646\cdot 4gcd(6,4)=2\gcd(6,4)=2; k=12k=12 er moteksempel

Regelen: splitt i primtallspotenser. d=p1k1prkrd=p_1^{k_1}\cdots p_r^{k_r} gir alltid en gyldig oppsplitting, siden ulike primtallspotenser er relativt primiske.
Hvor mye det sparer: for 30n5n30\mid n^5-n blir det 2+3+5=102+3+5=10 rader case-analyse i stedet for 3030. Det er hovedgrunnen til at arketype 1 er den mest brukte.
Og kontroll-linjen skal stå: «og gcd(8,3)=1\gcd(8,3)=1, så arketype 1 gir 24k24\mid k.» Én linje, egne poeng.

Kort: hvilken modulus velger du

Case-analysens ene valg, og det som avgjør om oppgaven blir kort eller umulig.

De fire reglene:

1. Skal du vise delelighet med dd? Prøv m=dm=d først. Er dd sammensatt, splitt i primtallspotenser og gjør én modulus for hver.
2. Er det et ledd med faktor dd i uttrykket? Modulo dd dreper det leddet. Derfor er x23y2=2x^2-3y^2=2 en oppgave modulo 33.
3. Handler oppgaven om tall med faste differanser aa? Velg en modulus mm som ikke deler aa — for tre tall er m=3m=3 standardvalget (arketype 5).
4. Handler den om kvadrattall? Prøv 33, 44 og 88, der kvadratrestene er få (kap. 6.1).

Kontrollen før du starter regningen: sett opp tabellen med alle mm radene og se om hver rad gir en delelighet eller en motsigelse. Gjør den ikke det, er modulusen feil — eller påstanden gal.

Antall rader er kostnaden. Modulo 33 koster tre rader, modulo 3030 koster tretti. Velg alltid den minste modulusen som gjør jobben, og splitt sammensatte tall.

Og hvis ingen modulus vil gjøre jobben: se etter et moteksempel i stedet. Det er ofte tegnet på at påstanden ikke holder ubetinget.

Kort: når case-analysen etterlater ett åpent tilfelle

Situasjonen: du har gått gjennom alle mm restene, og m1m-1 av dem gir en motsigelse — men én står åpen.

Da har du ikke et bevis. Du har en innsnevring.

De tre tingene du kan gjøre, i denne rekkefølgen:

1. Legg en modulus til. Kombiner med en annen modulus på den åpne restklassen. Kravene fra to moduler slås sammen til én restklasse ved det kinesiske restteoremet (kap. 2.4).
2. Let etter et moteksempel i nettopp den restklassen. Det er der det ligger, hvis det finnes — og det gjorde det i oppgave 9, der p1(mod5)p\equiv 1\pmod 5 ga p=11p=11 med 11,13,17,1911,13,17,19 alle primtall.
3. Se om påstanden trenger en betingelse du har oversett («for p>5p>5», «for nn odde»).

Hva du IKKE skal gjøre: skrive «de øvrige tilfellene går på samme måte» eller la det åpne tilfellet stå ukommentert. Begge leses som en manglende rad, og det er den best belagte feilen i bevisdelen.

Arbeidsvanen som følger av dette: regn tabellen FØR du skriver beviset. Ser du at alle rader lukker, skriv beviset. Ser du at én står åpen, let etter moteksempelet først. To minutter spart, og en gal konklusjon unngått.

Kort: kontrollene i sjanger I

Under kode D er selvkontroll den eneste kontrollen du har. Disse fem tar til sammen under to minutter.

1. Er case-analysen komplett? Tell radene: modulo mm gir mm rader, med mindre utelukkelsene er skrevet.

2. Er gcd\gcd-betingelsen sjekket? Ved hver oppsplitting av et sammensatt tall, og ved hver bruk av arketype 1.

3. Er begge faktorene ekte? Ved hver «vis at tallet er sammensatt».

4. Er teoremet navngitt? Euklids lemma, fundamentalteoremet, divisjonsalgoritmen, Bézout.

5. Prøv påstanden på tre tallverdier. Det avdekker en gal påstand på tjue sekunder, og det avdekker om du har lest oppgaven riktig.

Legg til to gratis grovkontroller:

- I «det eneste …»-oppgaver: virker det oppgitte tallet? Sjekk at p=3p=3 faktisk gir tre primtall før du utelukker de andre.
- I «uendelig mange»-bevis: er N>1N>1? Ellers har NN ingen primdivisor, og hele argumentet mangler et fundament.

Og en siste, som gjelder hele bevisdelen: les beviset baklengs og spør for hvert steg «hva rettferdiggjør dette?» (kap. 6.1). Er svaret «det jeg skal vise», er det sirkelbevis.

Kort: teoremnavnene i sjanger I

Instruksen på hvert sett er at alle svar skal begrunnes, og i bevisdelen er navnet på resultatet en del av begrunnelsen. Disse bærer argumentene her:

NavnHva det sierHvor
divisjonsalgoritmenn=qm+rn=qm+r, 0r<m0\le r<m, entydigkap. 1.1
Euklids lemmapp primtall, pabpap\mid ab\Rightarrow p\mid a eller pbp\mid bkap. 1.1
aritmetikkens fundamentalteorementydig primtallsfaktoriseringkap. 1.1
Bézouts identitetgcd(a,b)=ax+by\gcd(a,b)=ax+bykap. 1.2
Fermats lille teoremapa(modp)a^p\equiv a\pmod pkap. 2.2
det kinesiske restteoremetsystem av kongruenser med primiske modulerkap. 2.4

Slik skrives det: «ved Euklids lemma deler pp en av faktorene», «etter aritmetikkens fundamentalteorem er faktoriseringen entydig», «ved divisjonsalgoritmen er pr(mod3)p\equiv r\pmod 3».
De to som brukes mest i denne sjangeren: Euklids lemma (arketype 1 og 3) og divisjonsalgoritmen (arketype 5, og hver gang du starter en case-analyse).
Et argument uten teoremnavn der teoremet bærer det, er en byggefeil — den koster selv når matematikken er riktig, fordi den som retter ikke kan se om du kjenner resultatet eller gjettet.

Kort: tidsbudsjettet for en I-oppgave

Eksamen er 4 timer på rundt ti likt vektede delpunkt, altså ~24 minutter per delpunkt.

ArbeidTid
Lese oppgaven og kjenne igjen arketypen~2 min
Skrive antakelsene og velge modulus/vei~2 min
Argumentet (case-analyse, faktorisering, Bézout)~7–10 min
Betingelses- og størrelsessjekker~2 min
Konklusjonssetning~1 min
Kontroll med to–tre tallverdier~2 min

Til sammen 16–19 minutter for et rent bevisdelpunkt. Er oppgaven todelt, regn med hele budsjettet på ~24 minutter for begge — del a er typisk kortere enn del b.
Hvor tiden går galt: i å velge modulus i en case-analyse. Regelen som sparer mest: velg den modulusen som dreper flest ledd, eller den som differansene i oppgaven ikke er delelige med.
Hva du IKKE skal bruke tid på: å faktorisere store tall du ikke trenger. I arketype 2 holder det å finne én ekte faktor; hele faktoriseringen er ikke etterspurt.
Realistisk forventning: når du kjenner arketypen, er dette blant de raskeste delpunktene i settet — fem til tolv linjer. Og selv om argumentet ikke går helt i lås, gir riktig arketype med riktig førstegrep og en påbegynt case-analyse reell uttelling.

Kort: selvdiagnose for delelighetsbevis

Sitter kapitlet? Dekk til boka, sett fire minutter, og svar:

- ☐ Hva er de fem arketypene, med ett stikkord for argumentet i hver?
- ☐ Hvilke tre veier fører til arketype 1, og hvorfor er gcd(m,n)=1\gcd(m,n)=1 nødvendig?
- ☐ Hva er den geometriske faktoriseringen, og hva sier den generelle formen?
- ☐ Hvorfor er 21112^{11}-1 et moteksempel til noe — og til hva?
- ☐ Hvordan bevises p(pk)p\mid\binom pk, og hvor brukes betingelsen 1kp11\le k\le p-1?
- ☐ Hvilket tall NN konstruerer du for «uendelig mange primtall 3(mod4)\equiv 3\pmod 4»?
- ☐ Hvorfor er størrelsesargumentet nødvendig i arketype 5?
- ☐ Hvorfor virker arketype 5 ikke for p,p+6,p+12p,p+6,p+12?

Åtte spørsmål. Det er hele kapitlet.

Deretter, og det er den viktigste delen: før arketype 1 (Bézout-veien) og arketype 5 helt ut med lukket bok, med nye tall. Velg selv, eller ta oppgave 2 og oppgave 7 på nytt.

Hvis noe glapp: punkt 1, 2 og 7 er de tre som gir uttelling i seg selv på eksamen. Prioritér dem.

Repetisjonsoppgaver
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.