Tilbake
5.3

5.3 Tallteoretiske funksjoner: τ, σ og multiplikativitet

Antall divisorer τ(n)=∏(kᵢ+1) og divisorsummen σ(n) via primtallsfaktorisering og multiplikativitet, pluss optimeringsoppgaven «finn minste n med gitt τ(n)» — fordel eksponentene på de minste primtallene.

55 min
8 oppgaver
Tallteoretiske funksjonermultiplikativitet
Din fremgang i kapitlet
0 / 8 oppgaver

Forkunnskaper

Fra boka: kap. 1.1 (primtallsfaktorisering, divisorer, aritmetikkens fundamentalteorem) er grunnlaget, og kap. 2.1 (multiplikativitet for ϕ\phi) gir mønsteret vi gjenbruker.

Sist du var her. De to resultatene du bruker i hver oppgave:

Aritmetikkens fundamentalteorem. Hvert tall n>1n>1 har en entydig primtallsfaktorisering
n=p1k1p2k2pmkm.n=p_1^{k_1}p_2^{k_2}\cdots p_m^{k_m}.
Alt i dette kapitlet leses av fra den.

Multiplikativitet. En funksjon ff er multiplikativ når
f(mn)=f(m)f(n)for gcd(m,n)=1.f(mn)=f(m)f(n)\qquad\text{for }\gcd(m,n)=1.
Du kjenner det fra ϕ\phi: ϕ(20)=ϕ(4)ϕ(5)=24=8\phi(20)=\phi(4)\phi(5)=2\cdot 4=8.

Fra videregående er den geometriske summen nyttig: 1+p++pk=pk+11p1\displaystyle 1+p+\dots+p^k=\frac{p^{k+1}-1}{p-1}. Den utleder vi likevel på stedet i løkke 2.

Hvor mange rektangler?

Du har 3636 like fliser og skal legge dem i et rektangel. Hvor mange former kan du velge?
1×36,2×18,3×12,4×9,6×6,9×4,1\times 36,\quad 2\times 18,\quad 3\times 12,\quad 4\times 9,\quad 6\times 6,\quad 9\times 4,\quad\dots
Antall muligheter er antall divisorer i 3636 — og det er 99: tallene 1,2,3,4,6,9,12,18,361,2,3,4,6,9,12,18,36.

Legg merke til at 99 er et oddetall, mens divisorene til de fleste tall kommer i par. Grunnen er at 36=6236=6^2 er et kvadrattall, så divisoren 66 er sin egen partner. Det er et lite mønster med en helt presis forklaring, og vi beviser det i løkke 5.

Dette kapitlet handler om to funksjoner av faktoriseringen:

τ(n)=antall divisorer,σ(n)=summen av divisorene.\tau(n)=\text{antall divisorer},\qquad \sigma(n)=\text{summen av divisorene}.

For n=36n=36 er τ(36)=9\tau(36)=9 og σ(36)=1+2+3+4+6+9+12+18+36=91\sigma(36)=1+2+3+4+6+9+12+18+36=91.

Det bemerkelsesverdige er at ingen av dem krever at du lister divisorene. Begge leses av rett fra primtallsfaktoriseringen med en formel — og for τ\tau er formelen så enkel at du kan regne τ\tau av et sekssifret tall i hodet, forutsatt at du kan faktorisere det.

Hvorfor det virker: en divisor av n=pk1qk2n=p^{k_1}q^{k_2} er ikke noe annet enn et valg av hvor mange pp-er og hvor mange qq-er du tar med. Antall valg er (k1+1)(k2+1)(k_1+1)(k_2+1), og der er τ\tau-formelen. Samme observasjon, ganget ut i stedet for telt, gir σ\sigma.

Den tredje oppgavetypen går baklengs: «finn det minste tallet med nøyaktig 1818 divisorer». Da faktoriserer du måltallet i stedet, og fordeler eksponentene smart. Det er løkke 4.

Tidsanslag for kapitlet: ~55 minutter lesetid, fordelt på fem løkker à 9–13 minutter. Regner du med penn underveis, legg til omtrent halvparten.

Løkke 1: Antall divisorer

~11 minutter.

Vi begynner med τ\tau, som er den enkleste av de to — og den som oftest står i oppgaveteksten.

Antall divisorer τ(n)
τ(n)\tau(n) er antallet positive divisorer i nn. For n=ipikin=\prod_{i} p_i^{k_i} er

τ(n)=i(ki+1)=(k1+1)(k2+1)(km+1).\tau(n)=\prod_i(k_i+1)=(k_1+1)(k_2+1)\cdots(k_m+1).

Utledningen, som er så kort at du bør kunne si den: en divisor av nn er nøyaktig et tall på formen piei\prod p_i^{e_i} med 0eiki0\le e_i\le k_i for hver ii (dette er aritmetikkens fundamentalteorem, kap. 1.1). For hver eksponent eie_i har du ki+1k_i+1 valg — nemlig 0,1,,ki0,1,\dots,k_i — og valgene er uavhengige. Antall kombinasjoner er produktet. \blacksquare

Formelen må sitte utenat, og det er ki+1k_i+1, ikke kik_i. Å skrive τ(n)=ki\tau(n)=\prod k_i er en dokumentert felle, og den gir feil svar i praktisk talt alle tilfeller — for n=12=223n=12=2^2\cdot 3 ville den gitt 21=22\cdot 1=2 i stedet for 32=63\cdot 2=6.

Grunnen til «+1+1» er at eksponenten 00 også er et lovlig valg: divisoren 11 tar ingen primfaktorer i det hele tatt.

Eksempel: n=36=2232n=36=2^2\cdot 3^2 gir τ(36)=(2+1)(2+1)=9\tau(36)=(2+1)(2+1)=9 — de ni divisorene 1,2,3,4,6,9,12,18,361,2,3,4,6,9,12,18,36.

Notasjonen: noen bøker skriver d(n)d(n) eller ν(n)\nu(n) for det samme. Boka bruker τ(n)\tau(n), som er formen løsningsforslagene i arkivet bruker.

Hvordan divisorene ser ut
En divisor av n=p1k1pmkmn=p_1^{k_1}\cdots p_m^{k_m} er nøyaktig et tall

d=p1e1pmem,0eiki.d=p_1^{e_1}\cdots p_m^{e_m},\qquad 0\le e_i\le k_i.

Dette er den ene observasjonen hele kapitlet hviler på. Den følger av aritmetikkens fundamentalteorem: deler dd tallet nn, kan dd ikke inneholde primfaktorer som ikke er i nn, og ikke flere av hver enn nn har.

Praktisk verdi 1 — å liste divisorene systematisk. For n=36=2232n=36=2^2\cdot 3^2 setter du opp en tabell over valgene:

303^0313^1323^2
202^0113399
212^122661818
222^24412123636

Ni ruter, ni divisorer — og tabellen er både tellingen og listen.
Praktisk verdi 2 — divisorene kommer i par. Er dd en divisor, er n/dn/d også en, og de to «møtes» ved n\sqrt n. Det gir en gratis kontroll når du lister divisorer: du finner dem i par (d,n/d)(d,n/d), og du trenger bare lete opp til n\sqrt n.
Praktisk verdi 3 — kvadrattall er unntaket. Er nn et kvadrattall, er n\sqrt n sin egen partner, og da er antallet odde. Det er beviset i løkke 5, i én linje.
✏️τ(360) og hele divisorstrukturen

Finn τ(360)\tau(360), og forklar hva tallet betyr.

Steg 1: faktoriser. Vi deler ut småprimtall:
360=3610=(2232)(25)=23325.360=36\cdot 10=(2^2\cdot 3^2)(2\cdot 5)=2^3\cdot 3^2\cdot 5.

Kontroll av faktoriseringen: 23325=895=3602^3\cdot 3^2\cdot 5=8\cdot 9\cdot 5=360 ✓.

Steg 2: bruk formelen. Eksponentene er k1=3k_1=3, k2=2k_2=2, k3=1k_3=1, så
τ(360)=(3+1)(2+1)(1+1)=432=24.\tau(360)=(3+1)(2+1)(1+1)=4\cdot 3\cdot 2=24.

Steg 3: konkludér i ord. Tallet 360360 har 2424 positive divisorer.

Hva tallet betyr, konkret: en divisor velges ved å bestemme hvor mange 22-ere (fire valg: 0,1,2,30,1,2,3), hvor mange 33-ere (tre valg) og hvor mange 55-ere (to valg) du tar med. Til sammen 432=244\cdot 3\cdot 2=24 kombinasjoner.

Kontroll ved å liste noen av dem: 1,2,3,4,5,6,8,9,10,12,15,18,20,24,30,36,40,45,60,72,90,120,180,3601,2,3,4,5,6,8,9,10,12,15,18,20,24,30,36,40,45,60,72,90,120,180,360 — det er 2424 tall ✓. (Legg merke til at de kommer i par som ganger til 360360: 13601\cdot 360, 21802\cdot 180, 31203\cdot 120, og så videre — tolv par.)

Sluttsvar: τ(360)=24\tau(360)=24.

Om føringen: faktoriseringen skal stå i besvarelsen. Instruksen på hvert eksamenssett er at alle svar skal begrunnes, og i denne sjangeren er faktoriseringen hele begrunnelsen — formelen er ubrukelig uten den. «τ(360)=24\tau(360)=24» alene er et sluttall uten metode.

Merk også at 360360 er et usedvanlig divisorrikt tall for sin størrelse: 2424 divisorer. Det er ingen tilfeldighet at det er antall grader i en sirkel og antall dager i mange gamle kalendere — tall med mange divisorer er praktiske å dele opp.

📝Oppgave 1

Finn τ(540)\tau(540) og τ(1024)\tau(1024). Skriv faktoriseringen i begge tilfeller.

Løkke 2: Divisorsummen

~13 minutter.

σ\sigma. Formelen ser tyngre ut enn τ\tau-formelen, men den utledes på stedet i to linjer med den geometriske summen — så du behøver ikke pugge den.

— naturlig pausepunkt —

📜Divisorsummen σ(n)
σ(n)\sigma(n) er summen av alle positive divisorer i nn. For n=ipikin=\prod_i p_i^{k_i} er

σ(n)=ipiki+11pi1.\sigma(n)=\prod_i\frac{p_i^{k_i+1}-1}{p_i-1}.

Bevis, i to steg.

Steg 1 — primtallspotenser. Divisorene i pkp^k er nøyaktig 1,p,p2,,pk1,p,p^2,\dots,p^k, så
σ(pk)=1+p+p2++pk.\sigma(p^k)=1+p+p^2+\dots+p^k.
Dette er en geometrisk sum med kvotient pp og k+1k+1 ledd. Utledningen av summeformelen, for ordens skyld: kall summen SS. Da er
pS=p+p2++pk+1,pS=p+p^2+\dots+p^{k+1},
og trekker vi SS fra pSpS, faller alle mellomledd bort:
pSS=pk+11  S(p1)=pk+11  S=pk+11p1.pS-S=p^{k+1}-1\ \Longrightarrow\ S(p-1)=p^{k+1}-1\ \Longrightarrow\ S=\frac{p^{k+1}-1}{p-1}.

Steg 2 — generelt nn. Hver divisor av nn er et produkt piei\prod p_i^{e_i} med 0eiki0\le e_i\le k_i, og hvert slikt produkt forekommer nøyaktig én gang. Ganger vi ut
(1+p1++p1k1)(1+pm++pmkm),\left(1+p_1+\dots+p_1^{k_1}\right)\cdots\left(1+p_m+\dots+p_m^{k_m}\right),
får vi derfor summen av alle divisorene, hver én gang. Altså er σ(n)=iσ(piki)\sigma(n)=\prod_i\sigma(p_i^{k_i}), og steg 1 gir formelen. \blacksquare

Formelen utledes på stedet — to linjer, under et minutt. Det du kunne, er at σ(pk)\sigma(p^k) er den geometriske summen 1+p++pk1+p+\dots+p^k; resten er videregåendealgebra.

Praktisk regnetips: for små eksponenter er det ofte raskest å summere direkte i stedet for å bruke brøken. σ(23)=1+2+4+8=15\sigma(2^3)=1+2+4+8=15 går fortere enn 24121=15\displaystyle \frac{2^4-1}{2-1}=15, og det er mindre å regne feil på. Bruk brøken når eksponenten er stor.

Intuisjonen bak steg 2 er verdt å ha: å gange ut de mm parentesene er nøyaktig å velge ett ledd fra hver — altså å velge en divisor. «Gang ut parentesene» og «list divisorene» er samme operasjon.

σ i praksis — tre regnegrep
Grep 1: regn faktor for faktor. Skriv σ(n)\sigma(n) som et produkt av σ(pk)\sigma(p^k)-er, én per primtall, og regn hver for seg:
σ(360)=σ(23)σ(32)σ(5)=15136.\sigma(360)=\sigma(2^3)\cdot\sigma(3^2)\cdot\sigma(5)=15\cdot 13\cdot 6.

Grep 2: summer direkte for små eksponenter. σ(23)=1+2+4+8=15\sigma(2^3)=1+2+4+8=15; σ(32)=1+3+9=13\sigma(3^2)=1+3+9=13; σ(5)=1+5=6\sigma(5)=1+5=6. Ingen brøker, ingen sjanse for divisjonsfeil.

Grep 3: sett sammen til slutt, med mellomregning. 1513=19515\cdot 13=195, og 1956=1170195\cdot 6=1\,170. Ett steg per linje, slik at en regnefeil er lett å finne.

De verdiene som dukker opp oftest, og som du kan lære å kjenne igjen:

pkp^kσ(pk)\sigma(p^k)
22, 44, 88, 1616, 323233, 77, 1515, 3131, 6363
33, 99, 272744, 1313, 4040
55, 2525, 12512566, 3131, 156156
77, 494988, 5757

Legg merke til at σ(2k)=2k+11\sigma(2^k)=2^{k+1}-1 — Mersenne-tallene. Det er derfor toerpotenser er sentrale i teorien om perfekte tall (løkke 5).
Kontrollen: σ(n)>n\sigma(n)>n alltid (for n>1n>1), siden både 11 og nn er divisorer. Og σ(n)=n+1\sigma(n)=n+1 nøyaktig når nn er et primtall — da er det ingen andre divisorer.
✏️σ(360) og σ(1000)

Regn ut σ(360)\sigma(360) og σ(1000)\sigma(1000).

Første: σ(360)\sigma(360).

Faktoriseringen er 360=23325360=2^3\cdot 3^2\cdot 5 (fra eksempel 1).

Regn faktor for faktor, med direkte summering:
σ(23)=1+2+4+8=15,\sigma(2^3)=1+2+4+8=15,
σ(32)=1+3+9=13,\sigma(3^2)=1+3+9=13,
σ(5)=1+5=6.\sigma(5)=1+5=6.

Sett sammen:
σ(360)=15136.\sigma(360)=15\cdot 13\cdot 6.
Steg for steg: 1513=19515\cdot 13=195, og 1956=1170195\cdot 6=1\,170.

σ(360)=1170.\sigma(360)=1\,170.

Kontroll med brøkformelen på den første faktoren: 24121=151=15\displaystyle \frac{2^4-1}{2-1}=\frac{15}{1}=15 ✓.

Grov rimelighetskontroll: σ(360)\sigma(360) skal være større enn 360360 og mindre enn 24360=864024\cdot 360=8\,640 (siden det er 2424 divisorer, alle 360\le 360). Og 11701\,170 ligger godt innenfor ✓.

Andre: σ(1000)\sigma(1000).

Faktoriser: 1000=103=(25)3=23531000=10^3=(2\cdot 5)^3=2^3\cdot 5^3.

Regn faktor for faktor:
σ(23)=1+2+4+8=15,\sigma(2^3)=1+2+4+8=15,
σ(53)=1+5+25+125=156.\sigma(5^3)=1+5+25+125=156.

Sett sammen:
σ(1000)=15156=2340.\sigma(1000)=15\cdot 156=2\,340.

(Mellomregning: 15156=15150+156=2250+90=234015\cdot 156=15\cdot 150+15\cdot 6=2\,250+90=2\,340.)

Kontroll av σ(53)\sigma(5^3) med brøkformelen: 54151=62514=6244=156\displaystyle \frac{5^4-1}{5-1}=\frac{625-1}{4}=\frac{624}{4}=156 ✓ — to uavhengige veier til samme tall.

Sluttsvar: σ(360)=1170\sigma(360)=1\,170 og σ(1000)=2340\sigma(1000)=2\,340.

Merk at τ(1000)=(3+1)(3+1)=16\tau(1000)=(3+1)(3+1)=16. De to funksjonene leses av fra samme faktorisering — har du faktorisert én gang, får du begge nesten gratis. På eksamen spør oppgaven ofte om begge i samme delpunkt, nettopp derfor.

📝Oppgave 2

Finn τ\tau og σ\sigma for n=540n=540 og n=200n=200.

Løkke 3: Multiplikativitet — og vilkåret

~9 minutter.

Begge formlene er egentlig samme observasjon: funksjonene er multiplikative. Det er et begrep du kjenner fra ϕ\phi i kap. 2.1 — og vilkåret er det samme, og like ufravikelig.

Multiplikativ funksjon
En funksjon ff på de positive heltallene kalles multiplikativ dersom

f(mn)=f(m)f(n)na˚r gcd(m,n)=1.f(mn)=f(m)f(n)\qquad\textbf{når } \gcd(m,n)=1.

Vilkåret gcd(m,n)=1\gcd(m,n)=1 er ufravikelig, og det er der feilene skjer. Uten det holder likheten ikke.

Moteksempel som viser hvorfor — verdt å ha klart: τ(4)=3\tau(4)=3 og τ(6)=4\tau(6)=4, så produktet er 1212. Men 46=24=2334\cdot 6=24=2^3\cdot 3, og
τ(24)=(3+1)(1+1)=812.\tau(24)=(3+1)(1+1)=8\ne 12.
Her er gcd(4,6)=21\gcd(4,6)=2\ne 1, så multiplikativiteten gjelder ikke — og svaret blir feil.

De tre multiplikative funksjonene i dette faget:

ϕ(n) ([kap. 2.1](/ma1301/ma1301-2-1)),τ(n),σ(n).\phi(n)\ \text{([kap. 2.1](/ma1301/ma1301-2-1))},\qquad \tau(n),\qquad \sigma(n).

At τ\tau og σ\sigma er multiplikative, følger av formlene — produktet over primtallene deler seg opp så snart faktoriseringene er disjunkte. Og omvendt: multiplikativiteten er grunnen til at det finnes en formel per primtallspotens som kan ganges sammen.

Praktisk konsekvens for regningen: du behandler én primtallspotens av gangen. Det er hele arbeidsflyten i sjangeren, og den er den samme for alle tre funksjonene:

1. faktoriser nn,
2. regn funksjonen for hver primtallspotens,
3. gang sammen.

Merk at «multiplikativ» ikke betyr «f(mn)=f(m)f(n)f(mn)=f(m)f(n) for alle m,nm,n» — det ville vært «fullstendig multiplikativ», og det er τ\tau, σ\sigma og ϕ\phi ikke. (Legendre-symbolet i kap. 4.1 er derimot fullstendig multiplikativt i telleren.)

📝Oppgave 3
a) Regn ut τ(1000)\tau(1000) og σ(1000)\sigma(1000) ved å bruke multiplikativiteten på 1000=81251000=8\cdot 125.
b) Vis med et konkret eksempel at τ(mn)=τ(m)τ(n)\tau(mn)=\tau(m)\tau(n) ikke holder når gcd(m,n)>1\gcd(m,n)>1.

Løkke 4: Minste n med gitt antall divisorer

~13 minutter.

Den mest karakteristiske H-oppgaven, og den som ser vanskeligst ut: «finn det minste positive heltallet med nøyaktig 1818 divisorer». Den er ikke et søk — den er en faktorisering av måltallet, og oppskriften er kort.

— naturlig pausepunkt —

Oppskrift: minste n med τ(n) = m

Du skal finne det minste nn med τ(n)=m\tau(n)=m. Oppskriften må sitte utenat:

1. Faktoriser måltallet mm på alle måter som produkt av faktorer 2\ge 2 (rekkefølgen spiller ingen rolle).
2. Hver slik faktorisering m=f1f2frm=f_1f_2\cdots f_r svarer til en eksponentliste ki=fi1k_i=f_i-1, altså til et tall n=pikin=\prod p_i^{k_i}.
3. Sorter eksponentene synkende, og gi den største til 22, den nest største til 33, så 55, 77, … Det gir det minste tallet for den eksponentlisten.
4. Regn ut kandidatene, og velg den minste.

Hvorfor steg 3 virker: skal du plassere eksponentene k1k2k_1\ge k_2 på primtallene 2<32<3, er 2k13k2<2k23k12^{k_1}3^{k_2}<2^{k_2}3^{k_1} — det lønner seg å gi den store eksponenten til det lille primtallet. Utledningen er én linje: forholdet mellom de to er (3/2)k1k2>1(3/2)^{k_1-k_2}>1.

Hvorfor du må prøve alle faktoriseringene av mm: de gir ulike eksponentlister, og hvilken som er minst, er ikke opplagt. Med m=12m=12 konkurrerer 2112^{11}, 2532^5\cdot 3, 23322^3\cdot 3^2 og 22352^2\cdot 3\cdot 5 — og vinneren er den siste, 6060.

Antall faktoriseringer er lite. For mm opp til rundt 2424 er det tre til fem, og listen er kort å skrive ned. Sorter dem gjerne etter antall faktorer: flere faktorer betyr flere primtall, men lavere eksponenter — og oftest vinner det.

Kontrollen: regn τ\tau av kandidaten din og se at du får mm. Det er en gratis kontroll, og den fanger både regnefeil og feil eksponentliste.

✏️Minste n med 18 divisorer

Finn det minste positive heltallet nn med τ(n)=18\tau(n)=18.

Steg 1: faktoriser måltallet på alle måter. Vi har 18=23218=2\cdot 3^2, og faktoriseringene i faktorer 2\ge 2 er
18,92,63,332.18,\qquad 9\cdot 2,\qquad 6\cdot 3,\qquad 3\cdot 3\cdot 2.
(Rekkefølgen spiller ingen rolle, så 292\cdot 9 er samme som 929\cdot 2.)

Steg 2–3: gjør hver om til en eksponentliste, sortert synkende, og plasser på de minste primtallene.

FaktoriseringEksponenter fi1f_i-1KandidatVerdi
181817172172^{17}131072131\,072
929\cdot 28,18,12832^8\cdot 32563=768256\cdot 3=768
636\cdot 35,25,225322^5\cdot 3^2329=28832\cdot 9=288
3323\cdot 3\cdot 22,2,12,2,1223252^2\cdot 3^2\cdot 5495=1804\cdot 9\cdot 5=180

Steg 4: velg den minste. Den minste kandidaten er
n=180.n=180.
Kontroll. 180=22325180=2^2\cdot 3^2\cdot 5, så
τ(180)=(2+1)(2+1)(1+1)=332=18 \tau(180)=(2+1)(2+1)(1+1)=3\cdot 3\cdot 2=18\ \checkmark
Konklusjon i ord: det minste positive heltallet med nøyaktig 1818 divisorer er 180180.

Sluttsvar: n=180n=180.
Tre observasjoner verdt å ta med til neste oppgave av denne typen.

Først: flest faktorer vant. Faktoriseringen med tre faktorer (3323\cdot 3\cdot 2) ga det minste tallet, og det er det vanlige mønsteret — flere primtall med lave eksponenter slår få primtall med høye. Men det er ikke en regel du kan stole blindt på, så regn ut alle kandidatene.
Dernest: den ene faktoren 1818 er alltid håpløs. 2m12^{m-1} er nesten alltid den største kandidaten, og du kan sette den nederst på listen med én gang.

Til sist: sorteringen i steg 3 er ikke valgfri. Hadde vi skrevet 213252=4502^1\cdot 3^2\cdot 5^2=450 i stedet for 22325=1802^2\cdot 3^2\cdot 5=180, ville vi fått samme τ\tau men et større tall. Store eksponenter på små primtall — hver gang.

📝Oppgave 4

Finn det minste positive heltallet med nøyaktig 1010 divisorer, og det minste med nøyaktig 1212 divisorer.

📝Oppgave 5
a) Finn det minste positive heltallet med nøyaktig 1616 divisorer.
b) Finn det minste positive heltallet med nøyaktig 1414 divisorer, og forklar hvorfor svaret blir så mye større enn i a).

Løkke 5: Identitetene

~11 minutter.

Til slutt fire små resultater som dukker opp som «vis at»-oppgaver. Alle utledes på stedet i to–tre linjer, og alle hviler på divisorstrukturen fra løkke 1.

τ(n) er odde nøyaktig når n er et kvadrattall
τ(n) odden er et kvadrattall.\tau(n)\ \text{odde}\quad\Longleftrightarrow\quad n\ \text{er et kvadrattall}.

Utledes på stedet, tre linjer. Etter formelen er τ(n)=(ki+1)\tau(n)=\prod(k_i+1). Et produkt er odde nøyaktig når hver faktor er odde, altså når hver ki+1k_i+1 er odde, altså når hver kik_i er partall. Og et tall har alle eksponenter partall nøyaktig når det er et kvadrattall:
n=pi2mi=(pimi)2.n=\prod p_i^{2m_i}=\left(\prod p_i^{m_i}\right)^2. \qquad\blacksquare

Det parvise argumentet, som er den samme innsikten sett fra en annen side: divisorene kommer i par (d,n/d)(d,n/d). Paret består av to ulike tall unntatt når d=n/dd=n/d, altså når d=nd=\sqrt n — og det skjer nøyaktig når nn er et kvadrattall. Da er antallet odde; ellers er det partall. Begge argumentene er fullgode, og fasitpraksisen honorerer dem likt.

Eksempler: τ(36)=9\tau(36)=9 odde (36=6236=6^2) ✓; τ(1024)=11\tau(1024)=11 odde (1024=3221024=32^2) ✓; τ(12)=6\tau(12)=6 partall (1212 er ikke kvadrattall) ✓.

Som eksamensoppgave er dette en typisk delpunkt-a: kort, ren og fullt beviselig på tre linjer. Skriv begge retningene, eller skriv ekvivalenskjeden slik at begge er dekket.

Beslektet resultat verdt å kjenne: for odde nn er σ(n)τ(n)(mod2)\sigma(n)\equiv\tau(n)\pmod 2. Grunnen er at alle divisorene til et oddetall er odde, så σ(n)\sigma(n) er en sum av τ(n)\tau(n) oddetall — og pariteten til en slik sum er pariteten til antall ledd.

σ(n)/n som en sum av brøker
σ(n)n=dn1d.\frac{\sigma(n)}{n}=\sum_{d\mid n}\frac 1d.

Utledes på stedet, én linje. Avbildningen dn/dd\mapsto n/d er en bijeksjon på divisorene i nn (den er sin egen invers). Derfor er
σ(n)=dnd=dnnd=ndn1d,\sigma(n)=\sum_{d\mid n}d=\sum_{d\mid n}\frac nd=n\sum_{d\mid n}\frac 1d,
og vi deler på nn. \blacksquare

Eksempel: n=28n=28 har divisorene 1,2,4,7,14,281,2,4,7,14,28, og
d281d=1+12+14+17+114+128=2.\sum_{d\mid 28}\frac 1d=1+\tfrac 12+\tfrac 14+\tfrac 17+\tfrac 1{14}+\tfrac 1{28}=2.
Og σ(28)=1+2+4+7+14+28=56=228\sigma(28)=1+2+4+7+14+28=56=2\cdot 28 ✓ — forholdet er nøyaktig 22.

Hvorfor identiteten er nyttig: den gjør σ(n)/n\sigma(n)/n til et mål på hvor «divisorrikt» nn er, uavhengig av størrelsen. Og den gir en pen omskrivning av begrepet perfekt tall:
σ(n)=2n    dn1d=2.\sigma(n)=2n\iff\sum_{d\mid n}\frac 1d=2.

Bijeksjons-grepet i beviset er verdt å ha som mal. «Summer over divisorene, og bytt dd med n/dn/d» er en standardmanøver i tallteori, og den dukker opp igjen i identiteter om τ\tau og ϕ\phi.

Perfekte tall
Et tall nn kalles perfekt dersom det er lik summen av sine egne ekte divisorer — altså dersom

σ(n)=2n.\sigma(n)=2n.

(Grunnen til 2n2n og ikke nn: σ\sigma teller nn selv med, så «summen av de ekte divisorene» er σ(n)n\sigma(n)-n.)

De tre minste:

nndivisorerσ(n)\sigma(n)
661,2,3,61,2,3,612=2612=2\cdot 6
28281,2,4,7,14,281,2,4,7,14,2856=22856=2\cdot 28
4964961,2,4,8,16,31,62,124,248,4961,2,4,8,16,31,62,124,248,496992=2496992=2\cdot 496

Euklids karakterisering (og en fin anvendelse av σ\sigma-formelen): er 2k12^k-1 et primtall, så er
n=2k1(2k1)n=2^{k-1}(2^k-1)
et perfekt tall. Utledningen er tre linjer: med q=2k1q=2^k-1 primtall og gcd(2k1,q)=1\gcd(2^{k-1},q)=1 gir multiplikativiteten
σ(n)=σ(2k1)σ(q)=(2k1)(q+1)=q2k=22k1q=2n.\sigma(n)=\sigma(2^{k-1})\sigma(q)=(2^k-1)(q+1)=q\cdot 2^k=2\cdot 2^{k-1}q=2n.

Sjekk med tall: k=2k=2 gir q=3q=3 og n=23=6n=2\cdot 3=6; k=3k=3 gir q=7q=7 og n=47=28n=4\cdot 7=28; k=5k=5 gir q=31q=31 og n=1631=496n=16\cdot 31=496 ✓.
Primtall på formen 2k12^k-1 kalles Mersenne-primtall, og Euler viste at Euklids formel gir alle partalls perfekte tall. Om det finnes odde perfekte tall, er fortsatt ukjent — et av de eldste åpne problemene i matematikken.
Eksamensrelevansen: perfekte tall er ikke en egen sjanger, men de er den naturligste anvendelsen av σ\sigma-formelen og en typisk «vis at»-oppgave. Kortet er verdt plassen for utledningen over.

✏️Eksamensnivå: identiteter og en optimering
a) Vis at τ(n)\tau(n) er odde hvis og bare hvis nn er et kvadrattall.
b) Vis at σ(n)=n+1\sigma(n)=n+1 hvis og bare hvis nn er et primtall.
c) Finn det minste n>1n>1 med både τ(n)\tau(n) odde og τ(n)>3\tau(n)>3.
a) Skriv n=ipikin=\prod_i p_i^{k_i}. Etter formelen er
τ(n)=i(ki+1).\tau(n)=\prod_i(k_i+1).

Retning \Rightarrow. Er produktet odde, må hver faktor ki+1k_i+1 være odde (et produkt med minst én partallsfaktor er partall). Da er hver kik_i partall, si ki=2mik_i=2m_i, og
n=ipi2mi=(ipimi)2n=\prod_i p_i^{2m_i}=\left(\prod_i p_i^{m_i}\right)^2
er et kvadrattall.

Retning \Leftarrow. Er n=t2n=t^2 et kvadrattall, har nn alle eksponenter partall (faktoriser tt og doble eksponentene — entydigheten i aritmetikkens fundamentalteorem gir at det er alle eksponentene i nn). Da er hver ki+1k_i+1 odde, og produktet er odde. \blacksquare

Alternativt bevis, like fullgodt: divisorene i nn kommer i par (d,n/d)(d,n/d). To slike er like nøyaktig når d2=nd^2=n. Er nn ikke et kvadrattall, er alle par ekte og antallet er partall; er n=t2n=t^2, står tt alene og antallet er odde.

b) Retning \Leftarrow. Er n=pn=p et primtall, er divisorene bare 11 og pp, så σ(p)=1+p=n+1\sigma(p)=1+p=n+1.

Retning \Rightarrow. Anta σ(n)=n+1\sigma(n)=n+1 med n>1n>1. Både 11 og nn er divisorer, og de bidrar med 1+n1+n til summen. Da kan det ikke finnes flere divisorer — enhver ekstra divisor dd med 1<d<n1<d<n ville gjort summen strengt større enn n+1n+1. Et tall n>1n>1 med bare divisorene 11 og nn er per definisjon et primtall. \blacksquare

(Merk at n=1n=1 er unntatt: σ(1)=1\sigma(1)=1, ikke 22.)

c) Vi trenger τ(n)\tau(n) odde, altså — etter a) — at nn er et kvadrattall. Og vi trenger τ(n)>3\tau(n)>3.

Vi går gjennom kvadrattallene i stigende rekkefølge og regner τ\tau:

nnfaktoriseringτ(n)\tau(n)
44222^233
99323^233
1616242^455

De to første har τ=3\tau=3, som ikke er >3>3. Ved n=16=24n=16=2^4 er τ(16)=4+1=5\tau(16)=4+1=5, som er odde og større enn 33.
Altså er n=16n=16 det minste.
Kontroll: divisorene i 1616 er 1,2,4,8,161,2,4,8,16 — fem stykker, odde antall ✓, og 16=4216=4^2 er et kvadrattall ✓.
(Merk at 36=6236=6^2 også har odde τ\tau, nemlig 99, men 36>1636>16.)

Sluttsvar: a) og b) bevist begge veier; c) n=16n=16.

Om føringen i a) og b): begge er ekvivalenser, og da må begge retninger vises. Å bare vise én vei er den dokumenterte fellen i «hvis og bare hvis»-oppgaver, og den koster halve uttellingen. Skriv retningene som to merkede avsnitt, slik det er gjort her — da ser både du og sensor at begge er med.

📝Oppgave 6
a) Regn ut σ(496)\sigma(496) og avgjør om 496496 er et perfekt tall.
b) Bruk Euklids karakterisering til å finne det neste perfekte tallet etter 496496. (Du kan bruke at 271=1272^7-1=127 er et primtall.)
📝Oppgave 7
a) Finn alle nn med τ(n)=3\tau(n)=3.
b) Finn alle nn med τ(n)=4\tau(n)=4.
c) Hva er den generelle betingelsen for at τ(n)\tau(n) er et primtall qq?
📝Oppgave 8
a) Vis at σ(n)n=dn1d\dfrac{\sigma(n)}{n}=\sum_{d\mid n}\dfrac 1d.
b) Bruk identiteten til å avgjøre om d241d\displaystyle \sum_{d\mid 24}\frac 1d er større eller mindre enn 22.
c) Vis at σ(n)τ(n)(mod2)\sigma(n)\equiv\tau(n)\pmod 2 når nn er et oddetall.

Begrepsbank

Dette er flashcard-stoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget på 55 minutter gjelder kjernestoffet over.

Under kode D er banken eksamensverktøyet, ikke pynt. Men merk at dette er et av de minst puggetunge kapitlene i boka: én formel må sitte kaldt (τ\tau), én utledes fra videregåendealgebra (σ\sigma), og én er en oppskrift du kjører (minste-nn).

Slik pugges de: τ\tau-formelen ved aktiv gjenkalling, σ\sigma ved å utlede den et par ganger til utledningen er automatisk, og minste-nn-oppskriften ved å kjøres på nye måltall.

Notasjonen τ, σ og φ

De tre tallteoretiske funksjonene i faget, samlet:

FunksjonBetyrFormel
τ(n)\tau(n)antall divisorer(ki+1)\prod(k_i+1)
σ(n)\sigma(n)sum av divisorenepiki+11pi1\displaystyle \prod\frac{p_i^{k_i+1}-1}{p_i-1}
ϕ(n)\phi(n)antall n\le n relativt primiske til nn(pikipiki1)\prod(p_i^{k_i}-p_i^{k_i-1})

Alle tre er multiplikative, og alle tre leses av fra samme faktorisering. Det er derfor et delpunkt ofte spør om to av dem samtidig — arbeidet med faktoriseringen er felles.
Alternative navn du kan møte: d(n)d(n) eller ν(n)\nu(n) for τ(n)\tau(n); σ1(n)\sigma_1(n) for σ(n)\sigma(n) (der σ0=τ\sigma_0=\tau og σk(n)=dndk\sigma_k(n)=\sum_{d\mid n}d^k generelt). Boka bruker τ\tau og σ\sigma, som er formen løsningsforslagene i arkivet bruker.
Verdiene for n=1n=1: τ(1)=1\tau(1)=1, σ(1)=1\sigma(1)=1, ϕ(1)=1\phi(1)=1. Det tomme produktet er 11, og det passer med formlene.
Sammenlign de tre på n=12=223n=12=2^2\cdot 3: τ(12)=32=6\tau(12)=3\cdot 2=6; σ(12)=74=28\sigma(12)=7\cdot 4=28; ϕ(12)=(42)(31)=4\phi(12)=(4-2)(3-1)=4. Tre helt ulike tall fra samme faktorisering.

Kort: τ-formelen
τ(n)=i(ki+1)for n=ipiki.\tau(n)=\prod_i(k_i+1)\qquad\text{for } n=\prod_i p_i^{k_i}.

Det er ki+1k_i+1, ikke kik_i. Grunnen: eksponenten 00 er et lovlig valg.

Oppskriften:

1. Faktoriser nn.
2. Legg til 11 på hver eksponent.
3. Gang sammen.

Kontrollen for små nn: list divisorene og tell. For n100n\le 100 tar det under et minutt og er en helt uavhengig sjekk.

Verdier verdt å kjenne igjen:

nnτ(n)\tau(n)
primtall pp22
p2p^233
p3p^3 eller pqpq44
60=223560=2^2\cdot 3\cdot 51212
120=2335120=2^3\cdot 3\cdot 51616
360=23325360=2^3\cdot 3^2\cdot 52424

Kjør formelen nå, på n=720n=720 og n=1260n=1\,260, uten å se. (Svar: 720=24325720=2^4\cdot 3^2\cdot 5 gir 532=305\cdot 3\cdot 2=30; 1260=2232571\,260=2^2\cdot 3^2\cdot 5\cdot 7 gir 3322=363\cdot 3\cdot 2\cdot 2=36.)
Kort: σ-formelen og utledningen
σ(pk)=1+p++pk=pk+11p1,σ(n)=iσ(piki).\sigma(p^k)=1+p+\dots+p^k=\frac{p^{k+1}-1}{p-1},\qquad \sigma(n)=\prod_i\sigma(p_i^{k_i}).

Utledningen — kunn den, så slipper du å pugge brøken. Kall summen SS. Da er pSS=pk+11pS-S=p^{k+1}-1, altså S=pk+11p1\displaystyle S=\frac{p^{k+1}-1}{p-1}. To linjer.

Hvorfor produktet gir alle divisorene: å gange ut parentesene (1+p1+)(1+p2+)(1+p_1+\dots)(1+p_2+\dots) er å velge ett ledd fra hver — altså å velge en divisor. Hver divisor forekommer nøyaktig én gang.

Regnegrepet i praksis: summer direkte for små eksponenter.

pkp^kσ\sigma
2,4,8,16,32,642,4,8,16,32,643,7,15,31,63,1273,7,15,31,63,127
3,9,27,813,9,27,814,13,40,1214,13,40,121
5,25,1255,25,1256,31,1566,31,156
7,497,498,578,57
11,1311,1312,1412,14

Merk σ(2k)=2k+11\sigma(2^k)=2^{k+1}-1 — Mersenne-formen, som er nøkkelen til perfekte tall.
Kontrollene: σ(n)>n\sigma(n)>n alltid (for n>1n>1), og σ(n)=n+1\sigma(n)=n+1 nøyaktig for primtall.
Kort: minste n med gitt τ
1. Faktoriser måltallet mmalle måter i faktorer 2\ge 2.
2. Hver faktorisering m=f1frm=f_1\cdots f_r gir eksponentene ki=fi1k_i=f_i-1.
3. Sorter eksponentene synkende og plasser dem på 2,3,5,7,2,3,5,7,\dots
4. Regn ut alle kandidatene og velg den minste.
5. Kontrollér ved å regne τ\tau av svaret.

Hvorfor steg 3: 2k13k2<2k23k12^{k_1}3^{k_2}<2^{k_2}3^{k_1} når k1>k2k_1>k_2 — store eksponenter hører på små primtall.

Fasit for de vanlige måltallene, verdt å kjenne:

mmminste nnfaktorisering av nn
6612122232^2\cdot 3
8824242332^3\cdot 3
101048482432^4\cdot 3
1212606022352^2\cdot 3\cdot 5
14141921922632^6\cdot 3
161612012023352^3\cdot 3\cdot 5
1818180180223252^2\cdot 3^2\cdot 5
2424360360233252^3\cdot 3^2\cdot 5

Mønsteret å lese ut av tabellen: store primfaktorer i mm (som 77 i 1414) tvinger store eksponenter og dermed store svar. Er mm et primtall qq, er svaret entydig 2q12^{q-1}.
Kjør oppskriften nå, på m=20m=20, uten å se. (Kandidater: 2192^{19}; 293=15362^9\cdot 3=1536; 2433=4322^4\cdot 3^3=432; 2435=2402^4\cdot 3\cdot 5=240; 2333...2^3\cdot 3^3\cdot ... — nei, 20=22520=2\cdot 2\cdot 5 gir 2435=2402^4\cdot 3\cdot 5=240, og 20=4520=4\cdot 5 gir 2433=4322^4\cdot 3^3=432, og 20=21020=2\cdot 10 gir 293=15362^9\cdot 3=1536. Minste er 240240.)
Kort: de fire identitetene
1. τ(n)\tau(n) odde     \iff nn er et kvadrattall. (Alle kik_i partall.)

2. σ(n)n=dn1d\displaystyle \dfrac{\sigma(n)}{n}=\displaystyle\sum_{d\mid n}\frac 1d. (Bijeksjonen dn/dd\mapsto n/d.)

3. σ(n)=n+1    n\sigma(n)=n+1\iff n er et primtall. (Ingen andre divisorer plass.)

4. σ(n)τ(n)(mod2)\sigma(n)\equiv\tau(n)\pmod 2 for odde nn. (Alle divisorer odde, så summen har antall ledds paritet.)

Alle fire utledes på stedet i to–tre linjer, og alle er typiske «vis at»-oppgaver — kort nok til å være delpunkt a) i en todelt bevisoppgave.

Den femte, som er verdt å kjenne: nn perfekt     σ(n)=2n    dn1d=2\displaystyle \iff\sigma(n)=2n\iff\sum_{d\mid n}\frac 1d=2. Og Euklids formel: er 2k12^k-1 primtall, er 2k1(2k1)2^{k-1}(2^k-1) perfekt.

Malen som går igjen i alle bevisene: arbeid med faktoriseringen (τ\tau, σ\sigma) eller med divisorparene (d,n/d)(d,n/d). De to grepene dekker hele sjangeren.

Husk kravet om begge retninger i ekvivalensene (1) og (3). Én vei er halve svaret.

Kort: kontrollene i sjanger H

Fem kontroller, alle gratis, som fanger nesten enhver feil i sjangeren:

1. Er faktoriseringen riktig? Gang faktorene sammen igjen. Ett tastetrykk på kalkulatoren.
2. Er τ\tau regnet med ki+1k_i+1? For n=12n=12 skal svaret være 66, ikke 22.
3. Er σ(n)>n\sigma(n)>n? Alltid, for n>1n>1. Og σ(n)\sigma(n) skal være mindre enn τ(n)n\tau(n)\cdot n.
4. I minste-nn-oppgaven: gir svaret riktig τ\tau? Regn τ\tau av kandidaten din.
5. Er den største eksponenten på det minste primtallet? Ellers har du ikke det minste tallet.

En sjette som er verdt tiden på små nn: list divisorene og tell/summer direkte. For n100n\le 100 tar det under et minutt, og det er en fullstendig uavhengig kontroll — den beste du kan få under kode D.

Og en syvende, spesielt for σ\sigma: regn én av σ(pk)\sigma(p^k)-faktorene på to måter (direkte sum og brøkformel). De skal gi samme tall.

Kort: tidsbudsjettet for en H-oppgave

Eksamen er 4 timer på rundt ti likt vektede delpunkt, altså ~24 minutter per delpunkt. Sjanger H er blant de raskeste.

OppgavetypeTid
«Finn τ(n)\tau(n)»~2 min
«Finn τ(n)\tau(n) og σ(n)\sigma(n)»~4 min
«Minste nn med τ(n)=m\tau(n)=m»~7 min
«Vis at τ(n)\tau(n) er odde     \iff kvadrattall»~5 min
«Finn alle nn med τ(n)=4\tau(n)=4»~5 min

Hvor tiden går: i faktoriseringen, hvis tallet er stort. Øv på å faktorisere firesifrede tall raskt — del ut 22, 33, 55, 77, 1111, 1313 i tur og orden, og stopp når kvotienten er under kvadratet av neste primtall.
Hva du IKKE skal bruke tid på: å liste alle divisorene når oppgaven bare vil ha antallet. Formelen er der for å slippe det.
Realistisk forventning: dette er den sjangeren der du kan hente et helt delpunkt på fem minutter. Bruk den tiden du sparer, på resiprositeten i kap. 4.2 eller bevisoppgaven i Del 6.

Kort: rask faktorisering for hånd

Alt i dette kapitlet begynner med en faktorisering, og under kode D må den gjøres for hånd. Rutinen:

1. Del ut 22 så mange ganger som mulig (partallstesten er å se på siste siffer).
2. Del ut 33 (siffersummen er delelig med 33).
3. Del ut 55 (siste siffer 00 eller 55).
4. Prøv 77, 1111, 1313, 1717, 1919, … i tur og orden.
5. Stopp når kvotienten er mindre enn kvadratet av neste primtall du prøver — da er kvotienten selv et primtall.

Delelighetsreglene som er verdt å ha:

DivisorTest
22siste siffer er partall
33siffersummen er delelig med 33
44de to siste sifrene danner et tall delelig med 44
55siste siffer er 00 eller 55
99siffersummen er delelig med 99
1111alternerende siffersum er delelig med 1111

Eksempel: 12601\,260. Partall: /2=630/2=630, /2=315/2=315. Siffersum 99: /3=105/3=105, /3=35/3=35. Deretter 35=5735=5\cdot 7. Altså 1260=2232571\,260=2^2\cdot 3^2\cdot 5\cdot 7, og τ=3322=36\tau=3\cdot 3\cdot 2\cdot 2=36.
Kode D-realisme: tallene i eksamensoppgaver er valgt slik at denne rutinen tar under et minutt. Møter du et tall som ikke vil faktorisere seg, har du sannsynligvis lest av feil.

Kort: hvor τ og σ dukker opp ellers

Et orienteringskort — sjangeren er liten, men koblingene er flere.

- ϕ\phi-funksjonen (kap. 2.1) er den tredje multiplikative funksjonen, og den brukes hele tiden i Del 2, 3 og 5. Arbeidsflyten er identisk.
- Ordenen (kap. 5.1) krever at du lister divisorene av ϕ(n)\phi(n) — og τ(ϕ(n))\tau(\phi(n)) er antallet du skal teste.
- Primitive røtter (kap. 5.2) teller elementer per divisor av ϕ(n)\phi(n), med identiteten dmϕ(d)=m\sum_{d\mid m}\phi(d)=m som fullstendighetskontroll. Det er samme «summér over divisorene»-grep som i σ(n)/n\sigma(n)/n-identiteten.
- Kvadrattall (kap. 4.1) — at τ(n)\tau(n) er odde nøyaktig for kvadrattall, er en annen inngang til kvadratbegrepet enn Legendre-symbolet, men samme idé: eksponentenes paritet.
- Bevisdelen (Del 6) bruker τ\tau- og σ\sigma-identitetene som korte «vis at»-oppgaver, gjerne som delpunkt a) i en todelt oppgave.

Praktisk konsekvens: kortene i dette kapitlet er ikke ferdige når Del 5 er lest. Divisorlisting er en ferdighet du bruker i hver ordensoppgave — og den er verdt å ha rask.

Kort: selvdiagnose for τ og σ

Sitter kapitlet? Dekk til boka, sett tre minutter, og svar:

- ☐ Hva er τ(n)\tau(n)-formelen, og hvorfor står det +1+1?
- ☐ Hva er σ(pk)\sigma(p^k), og hvordan utleder du brøkformen?
- ☐ Hva er vilkåret for at f(mn)=f(m)f(n)f(mn)=f(m)f(n)?
- ☐ Hva er de fire stegene i minste-nn-oppskriften?
- ☐ Hvorfor skal store eksponenter på små primtall?
- ☐ Når er τ(n)\tau(n) odde?
- ☐ Hva er σ(n)/n\sigma(n)/n uttrykt som en sum?
- ☐ Hva betyr det at nn er perfekt?

Åtte spørsmål. Det er hele kapitlet.

Deretter: regn τ\tau og σ\sigma for 720720 og 12601\,260 med lukket bok, og finn minste nn med τ(n)=20\tau(n)=20.

(Svar: τ(720)=30\tau(720)=30, σ(720)=31136=2418\sigma(720)=31\cdot 13\cdot 6=2\,418; τ(1260)=36\tau(1\,260)=36, σ(1260)=71368=4368\sigma(1\,260)=7\cdot 13\cdot 6\cdot 8=4\,368; minste nn med τ=20\tau=20 er 240=2435240=2^4\cdot 3\cdot 5.)

Hvis noe glapp: spørsmål 1 og 4 er de som gir uttelling i seg selv. Prioritér dem.

Kort: å summere over divisorene

En teknikk, ikke en formel — og den løser flere identiteter i faget med én linje.

Grepet: i en sum dnf(d)\sum_{d\mid n}f(d) kan du bytte dd med n/dn/d, fordi dn/dd\mapsto n/d er en bijeksjon på divisormengden (den er sin egen invers).

Tre steder det brukes:

1. σ(n)/n=dn1/d\sigma(n)/n=\sum_{d\mid n}1/d — bytt dd med n/dn/d i σ(n)=d\sigma(n)=\sum d.
2. dnϕ(d)=n\sum_{d\mid n}\phi(d)=n — identiteten som er fullstendighetskontrollen i kap. 5.2. Beviset er å telle tallene 1,,n1,\dots,n etter hvilken gcd de har med nn.
3. Multiplikative funksjoner generelt: er ff multiplikativ, er g(n)=dnf(d)g(n)=\sum_{d\mid n}f(d) også multiplikativ. Det er derfor σ=dnd\sigma=\sum_{d\mid n}d er multiplikativ i det hele tatt.

Praktisk kontroll som følger av (1): dn1d\displaystyle \sum_{d\mid n}\frac 1d er alltid mellom 11 og σ(n)/n\sigma(n)/n, og for n=360n=360 er den 1170360=3,25\displaystyle \frac{1170}{360}=3{,}25. Er tallet ditt under 11 eller over 44 for et tresifret nn, har du regnet feil.

Hvorfor kortet står her: «summér over divisorene» er formuleringen i oppgaveteksten når en identitet skal vises, og bijeksjonsgrepet er nesten alltid første steg. Ha det klart, og halvparten av «vis at»-oppgavene i sjangeren er tre linjer.

Kort: rimelighetsgrenser for τ og σ

Tre ulikheter som er gratis kontroller på et svar. Alle utledes på stedet i én linje.

1. τ(n)2n\tau(n)\le 2\sqrt n. Divisorene kommer i par (d,n/d)(d,n/d) der minst én er n\le\sqrt n. Det er høyst n\sqrt n kandidater under grensen, og hver gir høyst to divisorer.

Bruk: τ(360)=24\tau(360)=24, og 2360382\sqrt{360}\approx 38 ✓. Får du τ=50\tau=50 for et tresifret tall, er det regnefeil.

2. n+1σ(n)<nτ(n)n+1\le\sigma(n)<n\cdot\tau(n). Nedre grense: både 11 og nn er divisorer, med likhet nøyaktig for primtall. Øvre grense: det er τ(n)\tau(n) divisorer, alle n\le n, og ikke alle er nn.

Bruk: σ(360)=1170\sigma(360)=1\,170, og grensene er 3611170<24360=8640361\le 1\,170<24\cdot 360=8\,640 ✓.

3. σ(n)/n=dn1/d\sigma(n)/n=\sum_{d\mid n}1/d vokser sakte. For nn opp til noen tusen ligger forholdet mellom 11 og 44. Perfekte tall har forholdet nøyaktig 22.

Hvorfor kortet er verdt plassen under kode D: du har ingen fasit å sammenligne med, og grovkontroller er det nærmeste du kommer. Alle tre tar under ti sekunder, og de fanger de store regnefeilene — de som kommer av en feil faktorisering.

Repetisjonsoppgaver
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.