5.3 Tallteoretiske funksjoner: τ, σ og multiplikativitet
Antall divisorer τ(n)=∏(kᵢ+1) og divisorsummen σ(n) via primtallsfaktorisering og multiplikativitet, pluss optimeringsoppgaven «finn minste n med gitt τ(n)» — fordel eksponentene på de minste primtallene.
Dette er den billigste sjangeren i hele faget. Apparatet er to formler, og oppgavene er ren regning på en faktorisering du finner i hodet. En trent student tar delpunktet på fem minutter.
| Hva oppgaven spør om | Verktøy |
|---|---|
| «Hvor mange divisorer har ?» | |
| «Finn divisorsummen » | |
| «Finn det minste med gitt verdi» | eksponentfordeling (løkke 4) |
| «Vis at er odde hvis og bare hvis er et kvadrattall» | bevisoppgave, tre linjer |
Optimeringsvarianten — «finn minste med nøyaktig divisorer» — er den mest karakteristiske. Den ser ut som en søkeoppgave, men den er ren faktorisering av måltallet, og oppskriften er kort.
Prioritet: kunne. Sjangeren er lavere frekvent enn de fem søylene, men forholdet mellom innsats og uttelling er svært godt: to formler dekker hele temaet.
Merk sammenhengen med resten av Del 5: (kap. 2.1) er også en multiplikativ funksjon, og du bruker den samme faktoriseringsteknikken. Har du i fingrene, er og nesten gratis.
Må sitte utenat:
- for — antall divisorer
- at , og er multiplikative: når
- minste--oppskriften: faktoriser måltallet, trekk fra hver faktor, og gi de største eksponentene til de minste primtallene
- at er odde er et kvadrattall
Utledes på stedet:
- -formelen ut av den geometriske summen:
To linjer, og utledningen står i løkke 2. Dette er den ene formelen i kapitlet du ikke behøver pugge — den geometriske summen kjenner du fra videregående.
- odde kvadrattall — tre linjer: alle må være odde, altså alle partall.
- — én linje: er en bijeksjon på divisorene.
- er primtall — to linjer.
Selvtest, to minutter: dekk til boka, faktoriser , og skriv ned og med utregning. Får du og , sitter kapitlets kjerne. Nøler du på om det er eller i -formelen, er det den ene tingen å drille — er en dokumentert felle.
Forkunnskaper
Fra boka: kap. 1.1 (primtallsfaktorisering, divisorer, aritmetikkens fundamentalteorem) er grunnlaget, og kap. 2.1 (multiplikativitet for ) gir mønsteret vi gjenbruker.
Sist du var her. De to resultatene du bruker i hver oppgave:
Aritmetikkens fundamentalteorem. Hvert tall har en entydig primtallsfaktorisering
Alt i dette kapitlet leses av fra den.
Multiplikativitet. En funksjon er multiplikativ når
Du kjenner det fra : .
Fra videregående er den geometriske summen nyttig: . Den utleder vi likevel på stedet i løkke 2.
Hvor mange rektangler?
Du har like fliser og skal legge dem i et rektangel. Hvor mange former kan du velge?
Antall muligheter er antall divisorer i — og det er : tallene .
Legg merke til at er et oddetall, mens divisorene til de fleste tall kommer i par. Grunnen er at er et kvadrattall, så divisoren er sin egen partner. Det er et lite mønster med en helt presis forklaring, og vi beviser det i løkke 5.
Dette kapitlet handler om to funksjoner av faktoriseringen:
For er og .
Det bemerkelsesverdige er at ingen av dem krever at du lister divisorene. Begge leses av rett fra primtallsfaktoriseringen med en formel — og for er formelen så enkel at du kan regne av et sekssifret tall i hodet, forutsatt at du kan faktorisere det.
Hvorfor det virker: en divisor av er ikke noe annet enn et valg av hvor mange -er og hvor mange -er du tar med. Antall valg er , og der er -formelen. Samme observasjon, ganget ut i stedet for telt, gir .
Den tredje oppgavetypen går baklengs: «finn det minste tallet med nøyaktig divisorer». Da faktoriserer du måltallet i stedet, og fordeler eksponentene smart. Det er løkke 4.
Tidsanslag for kapitlet: ~55 minutter lesetid, fordelt på fem løkker à 9–13 minutter. Regner du med penn underveis, legg til omtrent halvparten.
Løkke 1: Antall divisorer
~11 minutter.
Vi begynner med , som er den enkleste av de to — og den som oftest står i oppgaveteksten.
Utledningen, som er så kort at du bør kunne si den: en divisor av er nøyaktig et tall på formen med for hver (dette er aritmetikkens fundamentalteorem, kap. 1.1). For hver eksponent har du valg — nemlig — og valgene er uavhengige. Antall kombinasjoner er produktet.
Formelen må sitte utenat, og det er , ikke . Å skrive er en dokumentert felle, og den gir feil svar i praktisk talt alle tilfeller — for ville den gitt i stedet for .
Grunnen til «» er at eksponenten også er et lovlig valg: divisoren tar ingen primfaktorer i det hele tatt.
Eksempel: gir — de ni divisorene .
Notasjonen: noen bøker skriver eller for det samme. Boka bruker , som er formen løsningsforslagene i arkivet bruker.
Dette er den ene observasjonen hele kapitlet hviler på. Den følger av aritmetikkens fundamentalteorem: deler tallet , kan ikke inneholde primfaktorer som ikke er i , og ikke flere av hver enn har.
Praktisk verdi 1 — å liste divisorene systematisk. For setter du opp en tabell over valgene:
Ni ruter, ni divisorer — og tabellen er både tellingen og listen.
Praktisk verdi 2 — divisorene kommer i par. Er en divisor, er også en, og de to «møtes» ved . Det gir en gratis kontroll når du lister divisorer: du finner dem i par , og du trenger bare lete opp til .
Praktisk verdi 3 — kvadrattall er unntaket. Er et kvadrattall, er sin egen partner, og da er antallet odde. Det er beviset i løkke 5, i én linje.
Finn , og forklar hva tallet betyr.
Kontroll av faktoriseringen: ✓.
Steg 2: bruk formelen. Eksponentene er , , , så
Steg 3: konkludér i ord. Tallet har positive divisorer.
Hva tallet betyr, konkret: en divisor velges ved å bestemme hvor mange -ere (fire valg: ), hvor mange -ere (tre valg) og hvor mange -ere (to valg) du tar med. Til sammen kombinasjoner.
Kontroll ved å liste noen av dem: — det er tall ✓. (Legg merke til at de kommer i par som ganger til : , , , og så videre — tolv par.)
Sluttsvar: .
Om føringen: faktoriseringen skal stå i besvarelsen. Instruksen på hvert eksamenssett er at alle svar skal begrunnes, og i denne sjangeren er faktoriseringen hele begrunnelsen — formelen er ubrukelig uten den. «» alene er et sluttall uten metode.
Merk også at er et usedvanlig divisorrikt tall for sin størrelse: divisorer. Det er ingen tilfeldighet at det er antall grader i en sirkel og antall dager i mange gamle kalendere — tall med mange divisorer er praktiske å dele opp.
Finn og . Skriv faktoriseringen i begge tilfeller.
Løkke 2: Divisorsummen
~13 minutter.
Nå . Formelen ser tyngre ut enn -formelen, men den utledes på stedet i to linjer med den geometriske summen — så du behøver ikke pugge den.
— naturlig pausepunkt —
Bevis, i to steg.
Steg 1 — primtallspotenser. Divisorene i er nøyaktig , så
Dette er en geometrisk sum med kvotient og ledd. Utledningen av summeformelen, for ordens skyld: kall summen . Da er
og trekker vi fra , faller alle mellomledd bort:
Steg 2 — generelt . Hver divisor av er et produkt med , og hvert slikt produkt forekommer nøyaktig én gang. Ganger vi ut
får vi derfor summen av alle divisorene, hver én gang. Altså er , og steg 1 gir formelen.
Formelen utledes på stedet — to linjer, under et minutt. Det du må kunne, er at er den geometriske summen ; resten er videregåendealgebra.
Praktisk regnetips: for små eksponenter er det ofte raskest å summere direkte i stedet for å bruke brøken. går fortere enn , og det er mindre å regne feil på. Bruk brøken når eksponenten er stor.
Intuisjonen bak steg 2 er verdt å ha: å gange ut de parentesene er nøyaktig å velge ett ledd fra hver — altså å velge en divisor. «Gang ut parentesene» og «list divisorene» er samme operasjon.
Grep 2: summer direkte for små eksponenter. ; ; . Ingen brøker, ingen sjanse for divisjonsfeil.
Grep 3: sett sammen til slutt, med mellomregning. , og . Ett steg per linje, slik at en regnefeil er lett å finne.
De verdiene som dukker opp oftest, og som du kan lære å kjenne igjen:
| , , , , | , , , , |
| , , | , , |
| , , | , , |
| , | , |
Legg merke til at — Mersenne-tallene. Det er derfor toerpotenser er sentrale i teorien om perfekte tall (løkke 5).
Kontrollen: alltid (for ), siden både og er divisorer. Og nøyaktig når er et primtall — da er det ingen andre divisorer.
Regn ut og .
Faktoriseringen er (fra eksempel 1).
Regn faktor for faktor, med direkte summering:
Sett sammen:
Steg for steg: , og .
Kontroll med brøkformelen på den første faktoren: ✓.
Grov rimelighetskontroll: skal være større enn og mindre enn (siden det er divisorer, alle ). Og ligger godt innenfor ✓.
Andre: .
Faktoriser: .
Regn faktor for faktor:
Sett sammen:
(Mellomregning: .)
Kontroll av med brøkformelen: ✓ — to uavhengige veier til samme tall.
Sluttsvar: og .
Merk at . De to funksjonene leses av fra samme faktorisering — har du faktorisert én gang, får du begge nesten gratis. På eksamen spør oppgaven ofte om begge i samme delpunkt, nettopp derfor.
Finn og for og .
Løkke 3: Multiplikativitet — og vilkåret
~9 minutter.
Begge formlene er egentlig samme observasjon: funksjonene er multiplikative. Det er et begrep du kjenner fra i kap. 2.1 — og vilkåret er det samme, og like ufravikelig.
Vilkåret er ufravikelig, og det er der feilene skjer. Uten det holder likheten ikke.
Moteksempel som viser hvorfor — verdt å ha klart: og , så produktet er . Men , og
Her er , så multiplikativiteten gjelder ikke — og svaret blir feil.
De tre multiplikative funksjonene i dette faget:
At og er multiplikative, følger av formlene — produktet over primtallene deler seg opp så snart faktoriseringene er disjunkte. Og omvendt: multiplikativiteten er grunnen til at det finnes en formel per primtallspotens som kan ganges sammen.
Praktisk konsekvens for regningen: du behandler én primtallspotens av gangen. Det er hele arbeidsflyten i sjangeren, og den er den samme for alle tre funksjonene:
1. faktoriser ,
2. regn funksjonen for hver primtallspotens,
3. gang sammen.
Merk at «multiplikativ» ikke betyr « for alle » — det ville vært «fullstendig multiplikativ», og det er , og ikke. (Legendre-symbolet i kap. 4.1 er derimot fullstendig multiplikativt i telleren.)
b) Vis med et konkret eksempel at ikke holder når .
Løkke 4: Minste n med gitt antall divisorer
~13 minutter.
Den mest karakteristiske H-oppgaven, og den som ser vanskeligst ut: «finn det minste positive heltallet med nøyaktig divisorer». Den er ikke et søk — den er en faktorisering av måltallet, og oppskriften er kort.
— naturlig pausepunkt —
Du skal finne det minste med . Oppskriften må sitte utenat:
1. Faktoriser måltallet på alle måter som produkt av faktorer (rekkefølgen spiller ingen rolle).
2. Hver slik faktorisering svarer til en eksponentliste , altså til et tall .
3. Sorter eksponentene synkende, og gi den største til , den nest største til , så , , … Det gir det minste tallet for den eksponentlisten.
4. Regn ut kandidatene, og velg den minste.
Hvorfor steg 3 virker: skal du plassere eksponentene på primtallene , er — det lønner seg å gi den store eksponenten til det lille primtallet. Utledningen er én linje: forholdet mellom de to er .
Hvorfor du må prøve alle faktoriseringene av : de gir ulike eksponentlister, og hvilken som er minst, er ikke opplagt. Med konkurrerer , , og — og vinneren er den siste, .
Antall faktoriseringer er lite. For opp til rundt er det tre til fem, og listen er kort å skrive ned. Sorter dem gjerne etter antall faktorer: flere faktorer betyr flere primtall, men lavere eksponenter — og oftest vinner det.
Kontrollen: regn av kandidaten din og se at du får . Det er en gratis kontroll, og den fanger både regnefeil og feil eksponentliste.
Finn det minste positive heltallet med .
(Rekkefølgen spiller ingen rolle, så er samme som .)
Steg 2–3: gjør hver om til en eksponentliste, sortert synkende, og plasser på de minste primtallene.
| Faktorisering | Eksponenter | Kandidat | Verdi |
|---|---|---|---|
Steg 4: velg den minste. Den minste kandidaten er
Kontroll. , så
Konklusjon i ord: det minste positive heltallet med nøyaktig divisorer er .
Sluttsvar: .
Tre observasjoner verdt å ta med til neste oppgave av denne typen.
Først: flest faktorer vant. Faktoriseringen med tre faktorer () ga det minste tallet, og det er det vanlige mønsteret — flere primtall med lave eksponenter slår få primtall med høye. Men det er ikke en regel du kan stole blindt på, så regn ut alle kandidatene.
Dernest: den ene faktoren er alltid håpløs. er nesten alltid den største kandidaten, og du kan sette den nederst på listen med én gang.
Til sist: sorteringen i steg 3 er ikke valgfri. Hadde vi skrevet i stedet for , ville vi fått samme men et større tall. Store eksponenter på små primtall — hver gang.
Finn det minste positive heltallet med nøyaktig divisorer, og det minste med nøyaktig divisorer.
b) Finn det minste positive heltallet med nøyaktig divisorer, og forklar hvorfor svaret blir så mye større enn i a).
Løkke 5: Identitetene
~11 minutter.
Til slutt fire små resultater som dukker opp som «vis at»-oppgaver. Alle utledes på stedet i to–tre linjer, og alle hviler på divisorstrukturen fra løkke 1.
Utledes på stedet, tre linjer. Etter formelen er . Et produkt er odde nøyaktig når hver faktor er odde, altså når hver er odde, altså når hver er partall. Og et tall har alle eksponenter partall nøyaktig når det er et kvadrattall:
Det parvise argumentet, som er den samme innsikten sett fra en annen side: divisorene kommer i par . Paret består av to ulike tall unntatt når , altså når — og det skjer nøyaktig når er et kvadrattall. Da er antallet odde; ellers er det partall. Begge argumentene er fullgode, og fasitpraksisen honorerer dem likt.
Eksempler: odde () ✓; odde () ✓; partall ( er ikke kvadrattall) ✓.
Som eksamensoppgave er dette en typisk delpunkt-a: kort, ren og fullt beviselig på tre linjer. Skriv begge retningene, eller skriv ekvivalenskjeden slik at begge er dekket.
Beslektet resultat verdt å kjenne: for odde er . Grunnen er at alle divisorene til et oddetall er odde, så er en sum av oddetall — og pariteten til en slik sum er pariteten til antall ledd.
Utledes på stedet, én linje. Avbildningen er en bijeksjon på divisorene i (den er sin egen invers). Derfor er
og vi deler på .
Eksempel: har divisorene , og
Og ✓ — forholdet er nøyaktig .
Hvorfor identiteten er nyttig: den gjør til et mål på hvor «divisorrikt» er, uavhengig av størrelsen. Og den gir en pen omskrivning av begrepet perfekt tall:
Bijeksjons-grepet i beviset er verdt å ha som mal. «Summer over divisorene, og bytt med » er en standardmanøver i tallteori, og den dukker opp igjen i identiteter om og .
(Grunnen til og ikke : teller selv med, så «summen av de ekte divisorene» er .)
De tre minste:
| divisorer | ||
|---|---|---|
| ✓ | ||
| ✓ | ||
| ✓ |
Euklids karakterisering (og en fin anvendelse av -formelen): er et primtall, så er
et perfekt tall. Utledningen er tre linjer: med primtall og gir multiplikativiteten
Sjekk med tall: gir og ; gir og ; gir og ✓.
Primtall på formen kalles Mersenne-primtall, og Euler viste at Euklids formel gir alle partalls perfekte tall. Om det finnes odde perfekte tall, er fortsatt ukjent — et av de eldste åpne problemene i matematikken.
Eksamensrelevansen: perfekte tall er ikke en egen sjanger, men de er den naturligste anvendelsen av -formelen og en typisk «vis at»-oppgave. Kortet er verdt plassen for utledningen over.
b) Vis at hvis og bare hvis er et primtall.
c) Finn det minste med både odde og .
Retning . Er produktet odde, må hver faktor være odde (et produkt med minst én partallsfaktor er partall). Da er hver partall, si , og
er et kvadrattall.
Retning . Er et kvadrattall, har alle eksponenter partall (faktoriser og doble eksponentene — entydigheten i aritmetikkens fundamentalteorem gir at det er alle eksponentene i ). Da er hver odde, og produktet er odde.
Alternativt bevis, like fullgodt: divisorene i kommer i par . To slike er like nøyaktig når . Er ikke et kvadrattall, er alle par ekte og antallet er partall; er , står alene og antallet er odde.
b) Retning . Er et primtall, er divisorene bare og , så .
Retning . Anta med . Både og er divisorer, og de bidrar med til summen. Da kan det ikke finnes flere divisorer — enhver ekstra divisor med ville gjort summen strengt større enn . Et tall med bare divisorene og er per definisjon et primtall.
(Merk at er unntatt: , ikke .)
c) Vi trenger odde, altså — etter a) — at er et kvadrattall. Og vi trenger .
Vi går gjennom kvadrattallene i stigende rekkefølge og regner :
| faktorisering | ||
|---|---|---|
| ✓ |
De to første har , som ikke er . Ved er , som er odde og større enn .
Altså er det minste.
Kontroll: divisorene i er — fem stykker, odde antall ✓, og er et kvadrattall ✓.
(Merk at også har odde , nemlig , men .)
Sluttsvar: a) og b) bevist begge veier; c) .
Om føringen i a) og b): begge er ekvivalenser, og da må begge retninger vises. Å bare vise én vei er den dokumenterte fellen i «hvis og bare hvis»-oppgaver, og den koster halve uttellingen. Skriv retningene som to merkede avsnitt, slik det er gjort her — da ser både du og sensor at begge er med.
b) Bruk Euklids karakterisering til å finne det neste perfekte tallet etter . (Du kan bruke at er et primtall.)
b) Finn alle med .
c) Hva er den generelle betingelsen for at er et primtall ?
b) Bruk identiteten til å avgjøre om er større eller mindre enn .
c) Vis at når er et oddetall.
De fem feilene under er dokumentert i arkivets løsningsforslag som noe fasiten advarer mot.
- Regner i stedet for . Den best belagte feilen i sjangeren. Grunnen til «» er at eksponenten også er et lovlig valg — divisoren tar ingen primfaktorer. Kontrollen: skal være ( gir ), og du kan liste divisorene på fem sekunder for å være sikker.
- Bruker multiplikativiteten på faktorer som ikke er relativt primiske. , men . Sjekk -en før du splitter, og skriv den linjen i besvarelsen.
- Fordeler eksponentene på feil primtall i minste--oppgaven. Den største eksponenten skal på det minste primtallet. , men — samme , mer enn dobbelt så stort tall.
- Glemmer å prøve alle faktoriseringene av måltallet. For er det fem kandidater, og vinneren () er verken den mest eller minst oppdelte. Skriv opp hele listen før du regner.
- Feil -formel. er , ikke — eksponenten er , fordi summen har ledd. Kontrollen er gratis: summér direkte for små eksponenter, , og se at brøken gir samme tall.
Og to føringsfeil som koster uten å være regnefeil:
- Faktoriseringen mangler i besvarelsen. Den er begrunnelsen i denne sjangeren — formelen er ubrukelig uten den. Et -tall alene er et sluttall uten metode.
- Bare én retning vist i en «hvis og bare hvis»-oppgave. « odde kvadrattall» krever begge veier, eller en ekvivalenskjede som dekker begge.
Begrepsbank
Dette er flashcard-stoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget på 55 minutter gjelder kjernestoffet over.
Under kode D er banken eksamensverktøyet, ikke pynt. Men merk at dette er et av de minst puggetunge kapitlene i boka: én formel må sitte kaldt (), én utledes fra videregåendealgebra (), og én er en oppskrift du kjører (minste-).
Slik pugges de: -formelen ved aktiv gjenkalling, ved å utlede den et par ganger til utledningen er automatisk, og minste--oppskriften ved å kjøres på nye måltall.
De tre tallteoretiske funksjonene i faget, samlet:
| Funksjon | Betyr | Formel |
|---|---|---|
| antall divisorer | ||
| sum av divisorene | ||
| antall relativt primiske til |
Alle tre er multiplikative, og alle tre leses av fra samme faktorisering. Det er derfor et delpunkt ofte spør om to av dem samtidig — arbeidet med faktoriseringen er felles.
Alternative navn du kan møte: eller for ; for (der og generelt). Boka bruker og , som er formen løsningsforslagene i arkivet bruker.
Verdiene for : , , . Det tomme produktet er , og det passer med formlene.
Sammenlign de tre på : ; ; . Tre helt ulike tall fra samme faktorisering.
Det er , ikke . Grunnen: eksponenten er et lovlig valg.
Oppskriften:
1. Faktoriser .
2. Legg til på hver eksponent.
3. Gang sammen.
Kontrollen for små : list divisorene og tell. For tar det under et minutt og er en helt uavhengig sjekk.
Verdier verdt å kjenne igjen:
| primtall | |
| eller | |
Kjør formelen nå, på og , uten å se. (Svar: gir ; gir .)
Utledningen — kunn den, så slipper du å pugge brøken. Kall summen . Da er , altså . To linjer.
Hvorfor produktet gir alle divisorene: å gange ut parentesene er å velge ett ledd fra hver — altså å velge en divisor. Hver divisor forekommer nøyaktig én gang.
Regnegrepet i praksis: summer direkte for små eksponenter.
Merk — Mersenne-formen, som er nøkkelen til perfekte tall.
Kontrollene: alltid (for ), og nøyaktig for primtall.
2. Hver faktorisering gir eksponentene .
3. Sorter eksponentene synkende og plasser dem på
4. Regn ut alle kandidatene og velg den minste.
5. Kontrollér ved å regne av svaret.
Hvorfor steg 3: når — store eksponenter hører på små primtall.
Fasit for de vanlige måltallene, verdt å kjenne:
| minste | faktorisering av | |
|---|---|---|
Mønsteret å lese ut av tabellen: store primfaktorer i (som i ) tvinger store eksponenter og dermed store svar. Er et primtall , er svaret entydig .
Kjør oppskriften nå, på , uten å se. (Kandidater: ; ; ; ; — nei, gir , og gir , og gir . Minste er .)
2. . (Bijeksjonen .)
3. er et primtall. (Ingen andre divisorer plass.)
4. for odde . (Alle divisorer odde, så summen har antall ledds paritet.)
Alle fire utledes på stedet i to–tre linjer, og alle er typiske «vis at»-oppgaver — kort nok til å være delpunkt a) i en todelt bevisoppgave.
Den femte, som er verdt å kjenne: perfekt . Og Euklids formel: er primtall, er perfekt.
Malen som går igjen i alle bevisene: arbeid med faktoriseringen (, ) eller med divisorparene . De to grepene dekker hele sjangeren.
Husk kravet om begge retninger i ekvivalensene (1) og (3). Én vei er halve svaret.
Fem kontroller, alle gratis, som fanger nesten enhver feil i sjangeren:
1. Er faktoriseringen riktig? Gang faktorene sammen igjen. Ett tastetrykk på kalkulatoren.
2. Er regnet med ? For skal svaret være , ikke .
3. Er ? Alltid, for . Og skal være mindre enn .
4. I minste--oppgaven: gir svaret riktig ? Regn av kandidaten din.
5. Er den største eksponenten på det minste primtallet? Ellers har du ikke det minste tallet.
En sjette som er verdt tiden på små : list divisorene og tell/summer direkte. For tar det under et minutt, og det er en fullstendig uavhengig kontroll — den beste du kan få under kode D.
Og en syvende, spesielt for : regn én av -faktorene på to måter (direkte sum og brøkformel). De skal gi samme tall.
Eksamen er 4 timer på rundt ti likt vektede delpunkt, altså ~24 minutter per delpunkt. Sjanger H er blant de raskeste.
| Oppgavetype | Tid |
|---|---|
| «Finn » | ~2 min |
| «Finn og » | ~4 min |
| «Minste med » | ~7 min |
| «Vis at er odde kvadrattall» | ~5 min |
| «Finn alle med » | ~5 min |
Hvor tiden går: i faktoriseringen, hvis tallet er stort. Øv på å faktorisere firesifrede tall raskt — del ut , , , , , i tur og orden, og stopp når kvotienten er under kvadratet av neste primtall.
Hva du IKKE skal bruke tid på: å liste alle divisorene når oppgaven bare vil ha antallet. Formelen er der for å slippe det.
Realistisk forventning: dette er den sjangeren der du kan hente et helt delpunkt på fem minutter. Bruk den tiden du sparer, på resiprositeten i kap. 4.2 eller bevisoppgaven i Del 6.
Alt i dette kapitlet begynner med en faktorisering, og under kode D må den gjøres for hånd. Rutinen:
1. Del ut så mange ganger som mulig (partallstesten er å se på siste siffer).
2. Del ut (siffersummen er delelig med ).
3. Del ut (siste siffer eller ).
4. Prøv , , , , , … i tur og orden.
5. Stopp når kvotienten er mindre enn kvadratet av neste primtall du prøver — da er kvotienten selv et primtall.
Delelighetsreglene som er verdt å ha:
| Divisor | Test |
|---|---|
| siste siffer er partall | |
| siffersummen er delelig med | |
| de to siste sifrene danner et tall delelig med | |
| siste siffer er eller | |
| siffersummen er delelig med | |
| alternerende siffersum er delelig med |
Eksempel: . Partall: , . Siffersum : , . Deretter . Altså , og .
Kode D-realisme: tallene i eksamensoppgaver er valgt slik at denne rutinen tar under et minutt. Møter du et tall som ikke vil faktorisere seg, har du sannsynligvis lest av feil.
Et orienteringskort — sjangeren er liten, men koblingene er flere.
- -funksjonen (kap. 2.1) er den tredje multiplikative funksjonen, og den brukes hele tiden i Del 2, 3 og 5. Arbeidsflyten er identisk.
- Ordenen (kap. 5.1) krever at du lister divisorene av — og er antallet du skal teste.
- Primitive røtter (kap. 5.2) teller elementer per divisor av , med identiteten som fullstendighetskontroll. Det er samme «summér over divisorene»-grep som i -identiteten.
- Kvadrattall (kap. 4.1) — at er odde nøyaktig for kvadrattall, er en annen inngang til kvadratbegrepet enn Legendre-symbolet, men samme idé: eksponentenes paritet.
- Bevisdelen (Del 6) bruker - og -identitetene som korte «vis at»-oppgaver, gjerne som delpunkt a) i en todelt oppgave.
Praktisk konsekvens: kortene i dette kapitlet er ikke ferdige når Del 5 er lest. Divisorlisting er en ferdighet du bruker i hver ordensoppgave — og den er verdt å ha rask.
Sitter kapitlet? Dekk til boka, sett tre minutter, og svar:
- ☐ Hva er -formelen, og hvorfor står det ?
- ☐ Hva er , og hvordan utleder du brøkformen?
- ☐ Hva er vilkåret for at ?
- ☐ Hva er de fire stegene i minste--oppskriften?
- ☐ Hvorfor skal store eksponenter på små primtall?
- ☐ Når er odde?
- ☐ Hva er uttrykt som en sum?
- ☐ Hva betyr det at er perfekt?
Åtte spørsmål. Det er hele kapitlet.
Deretter: regn og for og med lukket bok, og finn minste med .
(Svar: , ; , ; minste med er .)
Hvis noe glapp: spørsmål 1 og 4 er de som gir uttelling i seg selv. Prioritér dem.
En teknikk, ikke en formel — og den løser flere identiteter i faget med én linje.
Grepet: i en sum kan du bytte med , fordi er en bijeksjon på divisormengden (den er sin egen invers).
Tre steder det brukes:
1. — bytt med i .
2. — identiteten som er fullstendighetskontrollen i kap. 5.2. Beviset er å telle tallene etter hvilken gcd de har med .
3. Multiplikative funksjoner generelt: er multiplikativ, er også multiplikativ. Det er derfor er multiplikativ i det hele tatt.
Praktisk kontroll som følger av (1): er alltid mellom og , og for er den . Er tallet ditt under eller over for et tresifret , har du regnet feil.
Hvorfor kortet står her: «summér over divisorene» er formuleringen i oppgaveteksten når en identitet skal vises, og bijeksjonsgrepet er nesten alltid første steg. Ha det klart, og halvparten av «vis at»-oppgavene i sjangeren er tre linjer.
Tre ulikheter som er gratis kontroller på et svar. Alle utledes på stedet i én linje.
1. . Divisorene kommer i par der minst én er . Det er høyst kandidater under grensen, og hver gir høyst to divisorer.
Bruk: , og ✓. Får du for et tresifret tall, er det regnefeil.
2. . Nedre grense: både og er divisorer, med likhet nøyaktig for primtall. Øvre grense: det er divisorer, alle , og ikke alle er .
Bruk: , og grensene er ✓.
3. vokser sakte. For opp til noen tusen ligger forholdet mellom og . Perfekte tall har forholdet nøyaktig .
Hvorfor kortet er verdt plassen under kode D: du har ingen fasit å sammenligne med, og grovkontroller er det nærmeste du kommer. Alle tre tar under ti sekunder, og de fanger de store regnefeilene — de som kommer av en feil faktorisering.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.