Tilbake
5.2

5.2 Primitive røtter: eksistens, verifikasjon og telling

Primitiv rot = element av orden ϕ(n): eksistens (2, 4, pᵏ, 2pᵏ), verifikasjon ved å sjekke aᵈ≢1 for alle ekte divisorer av ϕ(n), generering av alle primitive røtter, og telling av elementer av gitt orden.

55 min
9 oppgaver
Primitive røttereksistensverifikasjontelling
Din fremgang i kapitlet
0 / 9 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Forkunnskaper

Fra boka: kap. 5.1 (orden, ordenslemmaet, potensformelen) er hele grunnlaget, og kap. 2.1 (ϕ\phi-funksjonen) brukes i hver eneste oppgave. Koblingen til kap. 4.1 (Eulers kriterium) gir en gratis utelukkelsestest i løkke 5.

Sist du var her. De fire resultatene fra kap. 5.1 som dette kapitlet står helt på, ferdig oppfrisket:

Ordenen. ordn(a)\operatorname{ord}_n(a) er det minste k1k\ge 1 med ak1(modn)a^k\equiv 1\pmod n, og den finnes når gcd(a,n)=1\gcd(a,n)=1.

Ordenslemmaet.
at1(modn)    ordn(a)t.a^t\equiv 1\pmod n\iff \operatorname{ord}_n(a)\mid t.

Ordenen deler ϕ(n)\phi(n).
ordn(a)ϕ(n).\operatorname{ord}_n(a)\mid\phi(n).

Ordenen til en potens.
ordn(ak)=ordn(a)gcd(k,ordn(a)).\operatorname{ord}_n(a^k)=\frac{\operatorname{ord}_n(a)}{\gcd(k,\operatorname{ord}_n(a))}.

Den siste er nøkkelen til hele dette kapitlet — både til å generere alle primitive røtter og til å telle elementene av en gitt orden.

Fra videregående kreves ingenting.

Ett tall som treffer alle

Regn ut potensene av 33 modulo 77:
31=3,32=2,33=6,34=4,35=5,36=1.3^1=3,\quad 3^2=2,\quad 3^3=6,\quad 3^4=4,\quad 3^5=5,\quad 3^6=1.

Se på listen: 3,2,6,4,5,13,2,6,4,5,1. Den inneholder hvert av tallene 1,2,3,4,5,61,2,3,4,5,6 — nøyaktig én gang. Én enkelt potensrekke har truffet alle restene modulo 77.

Prøver du det samme med 22, får du noe annet:
21=2,22=4,23=1,24=2,2^1=2,\quad 2^2=4,\quad 2^3=1,\quad 2^4=2,\dots
Bare tre verdier, og så gjentar det seg. Syklusen til 22 er kort; syklusen til 33 er så lang den kan bli.

Et tall med maksimal syklus kalles en primitiv rot. Med språket fra kap. 5.1: ord7(3)=6=ϕ(7)\operatorname{ord}_7(3)=6=\phi(7), mens ord7(2)=3\operatorname{ord}_7(2)=3.

Hvorfor det er et sentralt begrep: når en primitiv rot finnes, kan hver rest skrives som en potens av den. Da er multiplikasjon modulo nn i praksis addisjon av eksponenter, og alle spørsmål om orden, kvadratiske rester og løsbarhet blir spørsmål om heltall. Det er den samme forenklingen som logaritmer gir for vanlige tall — og eksponenten kalles faktisk en diskret logaritme.

Hva kapitlet svarer på, i rekkefølge: hvordan du verifiserer at et tall er en primitiv rot uten å regne hele syklusen (løkke 2), for hvilke nn de i det hele tatt finnes (løkke 3), hvor mange det er og hvordan du finner dem alle (løkke 4), og hvordan du teller elementer av en gitt orden (løkke 5).

Tidsanslag for kapitlet: ~55 minutter lesetid, fordelt på fem løkker à 9–13 minutter. Regner du med penn underveis, legg til omtrent halvparten.

Løkke 1: Definisjonen

~9 minutter.

Begrepet er en setning fra kap. 5.1 med et navn festet på: maksimal orden.

Primitiv rot
Et tall aa med gcd(a,n)=1\gcd(a,n)=1 kalles en primitiv rot modulo nn dersom

ordn(a)=ϕ(n),\operatorname{ord}_n(a)=\phi(n),

altså dersom ordenen er så stor den i det hele tatt kan bli. (Ordenen deler alltid ϕ(n)\phi(n), så ϕ(n)\phi(n) er taket.)

Den likeverdige formuleringen, som er den du bruker til å forstå hva det betyr: potensene
a1,a2,,aϕ(n)a^1,a^2,\dots,a^{\phi(n)}
løper gjennom alle de ϕ(n)\phi(n) restene modulo nn som er relativt primiske til nn — hver nøyaktig én gang. En primitiv rot genererer alle restene.

Utledningen av at de to formuleringene er like, i to linjer: de ϕ(n)\phi(n) første potensene er innbyrdes ulike (vist i kap. 5.1, oppgave 8a), og de er alle relativt primiske til nn. Da er de ϕ(n)\phi(n) ulike tall i en mengde med ϕ(n)\phi(n) elementer — altså hele mengden.

Definisjonen må sitte utenat. Merk at «primitiv rot» ikke er en egenskap ved aa alene: 33 er en primitiv rot modulo 77, men ikke modulo 1111 (der ord11(3)=510\operatorname{ord}_{11}(3)=5\ne 10). Modulusen hører alltid med.

Språkbruk: boka skriver «aa er en primitiv rot modulo nn». I noen bøker heter det «generator» eller «aa genererer Zn\mathbb{Z}_n^*» — samme sak.

✏️3 er en primitiv rot modulo 7

Vis at 33 er en primitiv rot modulo 77, og at 22 ikke er det.

Vilkåret. gcd(3,7)=gcd(2,7)=1\gcd(3,7)=\gcd(2,7)=1, så begge har en orden.

Taket. ϕ(7)=71=6\phi(7)=7-1=6, siden 77 er et primtall. En primitiv rot modulo 77 må ha orden 66.

For a=3a=3: regn hele syklusen.

kk112233445566
3kmod73^k\bmod 7332266445511

Utregningen: 32=923^2=9\equiv 2, 3323=63^3\equiv 2\cdot 3=6, 3463=1843^4\equiv 6\cdot 3=18\equiv 4, 3543=1253^5\equiv 4\cdot 3=12\equiv 5, 3653=1513^6\equiv 5\cdot 3=15\equiv 1.
Den første kk med 3k13^k\equiv 1 er k=6k=6, altså er ord7(3)=6=ϕ(7)\operatorname{ord}_7(3)=6=\phi(7). Altså er 33 en primitiv rot modulo 77.

Legg merke til at listen 3,2,6,4,5,13,2,6,4,5,1 inneholder alle de seks ikke-null restene — presis som definisjonens andre formulering sier.

For a=2a=2: 21=22^1=2, 22=42^2=4, 23=812^3=8\equiv 1. Ordenen er 33, som deler 66 men ikke er 66. Altså er 22 ikke en primitiv rot modulo 77, og potensene av 22 treffer bare {1,2,4}\{1,2,4\} — halvparten av restene.

Sluttsvar: ord7(3)=6=ϕ(7)\operatorname{ord}_7(3)=6=\phi(7), så 33 er en primitiv rot; ord7(2)=36\operatorname{ord}_7(2)=3\ne 6, så 22 er ikke.

Merk at {1,2,4}\{1,2,4\} er nøyaktig de kvadratiske restene modulo 77 (kap. 4.1). Det er ikke tilfeldig: potensene av et element med orden p12\displaystyle \frac{p-1}{2} er nøyaktig kvadratene. Vi kommer tilbake til den koblingen i løkke 5.

Merk også arbeidsmengden: seks potenser for å verifisere én primitiv rot. For p=29p=29 ville det vært 28 potenser, og det er for mye på eksamen. Primdivisortesten i neste løkke gjør samme jobb med to potenser.

📝Oppgave 1

Vis at 22 er en primitiv rot modulo 1111 ved å regne hele syklusen, og oppgi hvilke rester potensene treffer.

Løkke 2: Primdivisortesten

~13 minutter.

Å regne hele syklusen er uaktuelt for pp over rundt 1515. Heldigvis finnes en test som bruker én potens per primdivisor av ϕ(n)\phi(n) — typisk to eller tre potenser i alt.

— naturlig pausepunkt —

📜Primdivisortesten
La gcd(a,n)=1\gcd(a,n)=1 og la q1,,qrq_1,\dots,q_r være de ulike primdivisorene av ϕ(n)\phi(n). Da er

a primitiv rot modulo naϕ(n)/qi≢1(modn) for alle i=1,,r.a\ \text{primitiv rot modulo}\ n\quad\Longleftrightarrow\quad a^{\phi(n)/q_i}\not\equiv 1\pmod n\ \text{for alle}\ i=1,\dots,r.

Bevis.

Retning \Rightarrow. Er aa en primitiv rot, er ordenen ϕ(n)\phi(n), og da kan ingen mindre eksponent gi 11. Tallene ϕ(n)/qi\phi(n)/q_i er alle mindre enn ϕ(n)\phi(n), så ingen av dem kan gi 11.

Retning \Leftarrow (den som gjør arbeidet). Sett d=ordn(a)d=\operatorname{ord}_n(a). Vi vet at dϕ(n)d\mid\phi(n). Anta d<ϕ(n)d<\phi(n) — altså at dd er en ekte divisor. Da er ϕ(n)/d>1\phi(n)/d>1, så tallet ϕ(n)/d\phi(n)/d har minst én primdivisor; kall den qq. Nå deler dd tallet ϕ(n)/q\phi(n)/q:
ϕ(n)q=dϕ(n)dq,\frac{\phi(n)}{q}=d\cdot\frac{\phi(n)}{dq},
og brøken ϕ(n)dq\displaystyle \frac{\phi(n)}{dq} er et helt tall nettopp fordi qq deler ϕ(n)/d\phi(n)/d. Ved ordenslemmaet gir dϕ(n)/qd\mid\phi(n)/q da
aϕ(n)/q1(modn),a^{\phi(n)/q}\equiv 1\pmod n,
i strid med antagelsen. Altså er d=ϕ(n)d=\phi(n), og aa er en primitiv rot. \blacksquare

Intuisjonen bak beviset: en ekte divisor av ϕ(n)\phi(n) må «mangle» minst én primfaktor, og da ligger den under ϕ(n)/q\phi(n)/q for den primfaktoren. Derfor er det nok å sjekke de rr «nesten-maksimale» eksponentene ϕ(n)/qi\phi(n)/q_i — de fanger alle mulige ekte divisorer på én gang.

Testen må sitte utenat, og den er hele tidsbesparelsen i sjangeren: for ϕ(n)=28=227\phi(n)=28=2^2\cdot 7 er primdivisorene 22 og 77, så du regner to potenser i stedet for å teste seks divisorer.

Merk hva som ikke virker: å teste bare én primdivisor, eller å teste ϕ(n)/d\phi(n)/d for en sammensatt dd. Testen krever alle primdivisorene, og bare dem. Å konkludere «primitiv rot» etter én test er den mest belagte feilen i sjangeren.

Oppskrift: verifiser en primitiv rot

Prosedyren, som må sitte utenat:

1. Sjekk gcd(a,n)=1\gcd(a,n)=1 og si det.
2. Regn ϕ(n)\phi(n), og faktoriser den.
3. List de ulike primdivisorene q1,,qrq_1,\dots,q_r av ϕ(n)\phi(n).
4. Regn aϕ(n)/qimodna^{\phi(n)/q_i}\bmod n for hver ii, med kvadrer-og-multipliser.
5. Konkludér: er alle verdiene 1\ne 1, er aa en primitiv rot. Er én av dem =1=1, er den ikke.

Antall potenser du må regne = antall ulike primfaktorer i ϕ(n)\phi(n). Det er nesten alltid 22 eller 33:

ϕ(n)\phi(n)faktoriseringprimdivisorerantall tester
28282272^2\cdot 722, 7722
30302352\cdot 3\cdot 522, 33, 5533
363622322^2\cdot 3^222, 3322
40402352^3\cdot 522, 5522

Bonusen når testen feiler: verdien du fikk, forteller deg noe. Er aϕ(n)/q1a^{\phi(n)/q}\equiv 1, deler ordenen ϕ(n)/q\phi(n)/q — og da har du innsnevret ordenen betydelig uten ekstra arbeid.
Kontroll: når svaret er «ja», bør du se at én av testverdiene er 1\equiv -1 (det skjer for q=2q=2, siden aϕ(n)/2a^{\phi(n)/2} er en kvadratrot av 11 som ikke er 11). Ser du noe annet enn 1-1 i den raden for primtallsmodulus, har du regnet feil.

✏️2 er en primitiv rot modulo 29

Vis at 22 er en primitiv rot modulo 2929.

Steg 1: vilkåret. gcd(2,29)=1\gcd(2,29)=1, siden 2929 er primtall.

Steg 2: ϕ(n)\phi(n) og faktoriseringen. ϕ(29)=28\phi(29)=28, og
28=227.28=2^2\cdot 7.

Steg 3: primdivisorene av 2828 er q=2q=2 og q=7q=7. Vi skal derfor regne to potenser:
228/2=214og228/7=24.2^{28/2}=2^{14}\qquad\text{og}\qquad 2^{28/7}=2^{4}.

Steg 4: regn dem.

Første test, 214mod292^{14}\bmod 29. Binærutviklingen er 14=8+4+214=8+4+2:

potensutregningverdi mod 2929
222^24444
242^416161616
282^8162=256=829+2416^2=256=8\cdot 29+242424

214=28242224164(mod29).2^{14}=2^8\cdot 2^4\cdot 2^2\equiv 24\cdot 16\cdot 4\pmod{29}.
Steg for steg: 2416=384=1329+7724\cdot 16=384=13\cdot 29+7\equiv 7, og 74=281(mod29)7\cdot 4=28\equiv -1\pmod{29}.
Altså 21428≢12^{14}\equiv 28\not\equiv 1 ✓ — første test bestått.
Andre test, 24mod292^4\bmod 29. Direkte: 24=16≢12^4=16\not\equiv 1 ✓ — andre test bestått.

Steg 5: konklusjon. Begge testverdiene er ulik 11, så ved primdivisortesten er
ord29(2)=ϕ(29)=28,\operatorname{ord}_{29}(2)=\phi(29)=28,

og 22 er en primitiv rot modulo 2929.

Kontroll. Merk at 21412^{14}\equiv -1. Det er som forventet: 2142^{14} er en kvadratrot av 22812^{28}\equiv 1, og modulo et primtall er kvadratrøttene av 11 bare ±1\pm 1 (kap. 4.1). Siden den ikke er 11, må den være 1-1 ✓.

Sluttsvar: 22 er en primitiv rot modulo 2929, med orden 2828.
Tell arbeidet: to potensberegninger, den ene triviell. En full ordensberegning ville krevd seks tester (divisorene 1,2,4,7,14,281,2,4,7,14,28), og en full syklus 28 potenser. Det er derfor primdivisortesten er den ene tingen å kunne i denne sjangeren.
Om føringen: at faktoriseringen av ϕ(n)\phi(n) står skrevet, er en del av besvarelsen — det er den som forklarer hvorfor nettopp 1414 og 44 er de riktige eksponentene. Instruksen på hvert eksamenssett er at alle svar skal begrunnes, og her er faktoriseringen begrunnelsen for testens form.

📝Oppgave 2
a) Vis med primdivisortesten at 22 er en primitiv rot modulo 1313.
b) Vis at 33 ikke er en primitiv rot modulo 1313, og finn ordenen til 33.
📝Oppgave 3

Avgjør om 55 er en primitiv rot modulo 2323.

Løkke 3: For hvilke n finnes de?

~10 minutter.

Primitive røtter finnes ikke modulo alle nn — og det er en del av pensum å vite for hvilke. Kriteriet er kort, og det skal sitte utenat.

Eksistenskriteriet
En primitiv rot modulo nn finnes nøyaktig for

n=2,n=4,n=pk,n=2pk,n=2,\qquad n=4,\qquad n=p^k,\qquad n=2p^k,

der pp er et odde primtall og k1k\ge 1. For alle andre nn finnes ingen primitiv rot.

Kriteriet må sitte utenat, og det brukes som første handling i en oppgave som spør om primitive røtter: sjekk at nn har den rette formen. Er den ikke det, er svaret «finnes ikke», og du skal ikke lete.

De minste nn uten primitiv rot: 88, 1212, 1515, 1616, 2020, 2121, 2424 — altså alle nn som er delelig med 88, med to ulike odde primtall, eller med 44 og et odde primtall.

Hvorfor 1515 ikke har noen — utledes på stedet, tre linjer. Her er ϕ(15)=8\phi(15)=8. Men 15=3515=3\cdot 5, og for hvert aa med gcd(a,15)=1\gcd(a,15)=1 gjelder a21(mod3)a^2\equiv 1\pmod 3 og a41(mod5)a^4\equiv 1\pmod 5 (Fermat), altså
a41(mod3)oga41(mod5)  a41(mod15).a^4\equiv 1\pmod{3}\quad\text{og}\quad a^4\equiv 1\pmod 5\ \Longrightarrow\ a^4\equiv 1\pmod{15}.
Ordenen deler derfor 44 for alle aa, og ingen kan ha orden 88. Sjekk med tall: ordenene modulo 1515 er 1,4,2,4,4,2,4,21,4,2,4,4,2,4,2 for a=1,2,4,7,8,11,13,14a=1,2,4,7,8,11,13,14 — største orden er 44, ikke 88 ✓.

Merk hva argumentet bruker: at lcm(ϕ(3),ϕ(5))=lcm(2,4)=4\operatorname{lcm}(\phi(3),\phi(5))=\operatorname{lcm}(2,4)=4 er mindre enn ϕ(15)=8\phi(15)=8. Det samme argumentet virker for alle nn med to ulike odde primfaktorer, og det er kjernen i beviset for at kriteriet er skarpt.

Beviset for at primitive røtter faktisk finnes for n=pkn=p^k og 2pk2p^k, er lengre og ikke pensum å gjengi. Det du skal kunne, er kriteriet og bruken av det.

Hvordan kriteriet brukes

Sjekklisten når en oppgave nevner primitive røtter modulo nn:

1. Faktoriser nn.
2. Sammenlign med de fire formene 22, 44, pkp^k, 2pk2p^k.
3. Er nn ikke på en av dem, svar «det finnes ingen primitiv rot modulo nn», med begrunnelse.

Tabell over de vanlige tilfellene:

nnfaktoriseringprimitiv rot?grunn
1313primtalljan=pn=p
1414272\cdot 7jan=2pn=2p
1515353\cdot 5neito ulike odde primtall
1616242^4neitoerpotens >4>4
18182322\cdot 3^2jan=2p2n=2p^2
20202252^2\cdot 5nei4n4\mid n og odde primfaktor
2525525^2jan=p2n=p^2
2727333^3jan=p3n=p^3
22, 44jaegne tilfeller

Merk de to fellene i tabellen: 1616 har ingen primitiv rot (toerpotenser over 44 faller utenfor), og 2020 heller ikke (454\cdot 5 er ikke 2pk2p^k). Den siste er lett å ta feil av, siden 20=22520=2^2\cdot 5 ser ut som «22 ganger en primtallspotens».
Konkret verdi på eksamen: i kap. 5.1, eksempel 2 regnet vi ord20(7)=4\operatorname{ord}_{20}(7)=4, og ϕ(20)=8\phi(20)=8. At ingen aa kan nå 88, følger nå av kriteriet — 2020 er ikke på noen av de fire formene.

📝Oppgave 4

Avgjør for hver av modulusene n=14n=14, 1515, 1616, 1818 og 2727 om det finnes en primitiv rot. Begrunn med eksistenskriteriet.

Løkke 4: Hvor mange, og hvordan finne dem alle

~12 minutter.

Har du én primitiv rot, har du dem alle — og du kan telle dem uten å regne en eneste potens til. Begge resultatene følger av potensformelen fra kap. 5.1.

— naturlig pausepunkt —

📜Alle primitive røtter, og hvor mange
La rr være en primitiv rot modulo nn. Da gjelder:

(i) Elementet rkr^k er en primitiv rot modulo nn nøyaktig når gcd(k,ϕ(n))=1\gcd(k,\phi(n))=1.

(ii) Antallet primitive røtter modulo nn er ϕ(ϕ(n))\phi(\phi(n)).

Bevis av (i) — én linje, ut av potensformelen. Fra kap. 5.1 er
ordn(rk)=ordn(r)gcd(k,ordn(r))=ϕ(n)gcd(k,ϕ(n)),\operatorname{ord}_n(r^k)=\frac{\operatorname{ord}_n(r)}{\gcd(k,\operatorname{ord}_n(r))}=\frac{\phi(n)}{\gcd(k,\phi(n))},
og dette er ϕ(n)\phi(n) nøyaktig når gcd(k,ϕ(n))=1\gcd(k,\phi(n))=1. \blacksquare

Bevis av (ii) — også kort. Siden rr er en primitiv rot, løper r1,r2,,rϕ(n)r^1,r^2,\dots,r^{\phi(n)} gjennom alle restene som er relativt primiske til nn, hver nøyaktig én gang. Etter (i) er de primitive røttene blant dem nøyaktig de med gcd(k,ϕ(n))=1\gcd(k,\phi(n))=1, og antallet slike kk i {1,,ϕ(n)}\{1,\dots,\phi(n)\} er per definisjon
ϕ(ϕ(n)).\phi(\phi(n)).\qquad\blacksquare

Begge resultatene må sitte utenat — særlig antallet ϕ(ϕ(n))\phi(\phi(n)), som er et vanlig delspørsmål. Men merk at utledningen er så kort at du kan gjenskape dem om de glipper: potensformelen pluss definisjonen av ϕ\phi.

Praktisk bruk, i tre steg:

1. Finn én primitiv rot rr (primdivisortesten, med prøving fra 22 oppover).
2. Antallet er ϕ(ϕ(n))\phi(\phi(n)) — og det svaret krever ingen videre regning.
3. Vil oppgaven ha dem alle, regn rkmodnr^k\bmod n for hver kk med gcd(k,ϕ(n))=1\gcd(k,\phi(n))=1.

Merk asymmetrien: å telle dem er gratis; å liste dem koster én potensberegning per rot. På eksamen er nn da lite, eller oppgaven ber bare om noen få.

Antallet primitive røtter
#{primitive røtter modulo n}=ϕ(ϕ(n)),\#\{\text{primitive røtter modulo } n\}=\phi(\phi(n)),
når nn er på en av de fire formene der de finnes.

For primtallsmodulus: ϕ(ϕ(p))=ϕ(p1)\phi(\phi(p))=\phi(p-1).

Tabell verdt å regne gjennom en gang:

ppϕ(p)=p1\phi(p)=p-1ϕ(p1)\phi(p-1)antall primitive røtter
111110=2510=2\cdot 54444
131312=22312=2^2\cdot 34444
232322=21122=2\cdot 1110101010
292928=22728=2^2\cdot 712121212
313130=23530=2\cdot 3\cdot 58888
414140=23540=2^3\cdot 516161616

Legg merke til mønsteret: antallet er typisk en anselig brøkdel av alle restene — rundt en tredjedel til halvparten. Primitive røtter er altså ikke sjeldne, og derfor finner du en ved å prøve 22, 33, 55, … fra bunnen; sjelden må du forbi 77.
Kontrollen: antallet skal dele ϕ(n)\phi(n) — det gjør ϕ(ϕ(n))\phi(\phi(n)) alltid, siden det teller elementer i en mengde med ϕ(n)\phi(n) elementer. Og for p>3p>3 er antallet et partall, siden ϕ(m)\phi(m) er partall for m>2m>2.
Vanlig felle: å svare ϕ(n)\phi(n) i stedet for ϕ(ϕ(n))\phi(\phi(n)). For p=29p=29 er svaret 1212, ikke 2828 — de 2828 er alle restene, ikke de primitive røttene.
✏️Alle primitive røtter modulo 11
a) Hvor mange primitive røtter finnes modulo 1111?
b) Finn dem alle, gitt at 22 er en primitiv rot (vist i oppgave 1).
a) Antallet er ϕ(ϕ(11))=ϕ(10)\phi(\phi(11))=\phi(10). Og 10=2510=2\cdot 5, så
ϕ(10)=ϕ(2)ϕ(5)=14=4\phi(10)=\phi(2)\phi(5)=1\cdot 4=4
ved multiplikativiteten (kap. 2.1).

Det finnes altså 44 primitive røtter modulo 1111. Merk at det er 44 av 1010 rester — en betydelig andel.

b) Etter teoremet er de primitive røttene nøyaktig 2k2^k med gcd(k,ϕ(11))=gcd(k,10)=1\gcd(k,\phi(11))=\gcd(k,10)=1.

De kk-ene i {1,,10}\{1,\dots,10\} med gcd(k,10)=1\gcd(k,10)=1 er
k=1, 3, 7, 9k=1,\ 3,\ 7,\ 9
— fire stykker ✓, som stemmer med a).

Regn potensene (verdiene er hentet fra syklustabellen i oppgave 1):
21=2,23=8,277,296(mod11).2^1=2,\qquad 2^3=8,\qquad 2^7\equiv 7,\qquad 2^9\equiv 6\pmod{11}.

De primitive røttene modulo 1111 er derfor
{2, 6, 7, 8}.\{2,\ 6,\ 7,\ 8\}.

Kontroll av én av dem, a=6a=6: ϕ(11)=10=25\phi(11)=10=2\cdot 5, primdivisorene er 22 og 55. Første test: 65mod116^5\bmod 11. Vi har 62=3636^2=36\equiv 3, 6496^4\equiv 9, så 6596=54=411+1010116^5\equiv 9\cdot 6=54=4\cdot 11+10\equiv 10\equiv -1\ne 1 ✓. Andre test: 62316^2\equiv 3\ne 1 ✓. Altså er 66 en primitiv rot ✓.

Kontroll av at de andre restene ikke er det: de seks resterende restene 3,4,5,9,103,4,5,9,10 og 11 må da ha orden mindre enn 1010. Rask sjekk på 33: 35=243=2211+113^5=243=22\cdot 11+1\equiv 1, så ord11(3)=510\operatorname{ord}_{11}(3)=5\ne 10 ✓ — ikke primitiv rot, som forventet.

Sluttsvar: a) 44 primitive røtter; b) de er 22, 66, 77 og 88.

Legg merke til hvor lite arbeid b) krevde når a) var på plass: fire eksponenter å plukke ut og fire potenser å lese av. Hele jobben er å finne den første primitive roten — resten er bokføring.

📝Oppgave 5

Det er oppgitt at 66 er en primitiv rot modulo 4141.

a) Verifiser det med primdivisortesten.
b) Hvor mange primitive røtter finnes modulo 4141?
c) Er 6106^{10} en primitiv rot modulo 4141? Begrunn uten å regne potensen.

Løkke 5: Elementer av gitt orden

~11 minutter.

Den siste — og den som oftest er delpunkt b) på eksamen: «finn de to elementene av orden 44», «hvor mange har orden 55?». Alt følger av samme potensformel.

📜Antall elementer av gitt orden
La nn være en modulus som har en primitiv rot rr, og la dd være en divisor av ϕ(n)\phi(n). Da finnes det nøyaktig

ϕ(d)\phi(d)

elementer av orden dd modulo nn, og de er
rkϕ(n)/dfor de k med 1kd og gcd(k,d)=1.r^{k\cdot\phi(n)/d}\quad\text{for de } k \text{ med } 1\le k\le d\ \text{og}\ \gcd(k,d)=1.

Bevis. Hvert element som er relativt primisk til nn, kan skrives rmr^m for en entydig mm med 1mϕ(n)1\le m\le\phi(n) (siden rr er en primitiv rot). Ved potensformelen fra kap. 5.1 er
ordn(rm)=ϕ(n)gcd(m,ϕ(n)),\operatorname{ord}_n(r^m)=\frac{\phi(n)}{\gcd(m,\phi(n))},
og dette er lik dd nøyaktig når gcd(m,ϕ(n))=ϕ(n)/d\gcd(m,\phi(n))=\phi(n)/d. Skriv m=ϕ(n)dk\displaystyle m=\frac{\phi(n)}{d}\cdot k; betingelsen blir da gcd(k,d)=1\gcd(k,d)=1 med 1kd1\le k\le d. Antallet slike kk er ϕ(d)\phi(d). \blacksquare

Kontrollen som alltid gjelder — og som er en fin identitet i seg selv: summerer du over alle divisorer av ϕ(n)\phi(n), skal du få alle elementene:
dϕ(n)ϕ(d)=ϕ(n).\sum_{d\mid\phi(n)}\phi(d)=\phi(n).

Eksempel på hele fordelingen, p=19p=19 med ϕ(19)=18\phi(19)=18:

dd11223366991818
antall =ϕ(d)=\phi(d)111122226666

Summen er 1+1+2+2+6+6=18=ϕ(19)1+1+2+2+6+6=18=\phi(19) ✓. De seks elementene av orden 1818 er de primitive røttene, og ϕ(18)=6\phi(18)=6 ✓ stemmer med formelen fra løkke 4.
Formelen må sitte utenat (ϕ(d)\phi(d) stykker), og konstruksjonen utledes på stedet fra potensformelen når du trenger den.

Merk vilkåret: resultatet krever at en primitiv rot finnes. Modulo 1515, som ikke har noen, holder det ikke — der har fire elementer orden 44, mens ϕ(4)=2\phi(4)=2.

Å lage et element av gitt orden
Oppskriften, når du har en primitiv rot rr modulo nn og vil ha et element av orden dd (der dϕ(n)d\mid\phi(n)):

a=rϕ(n)/d.a=r^{\phi(n)/d}.

Utledes på stedet, én linje: potensformelen gir
ordn(a)=ϕ(n)gcd(ϕ(n)/d, ϕ(n))=ϕ(n)ϕ(n)/d=d,\operatorname{ord}_n(a)=\frac{\phi(n)}{\gcd(\phi(n)/d,\ \phi(n))}=\frac{\phi(n)}{\phi(n)/d}=d,
siden ϕ(n)/d\phi(n)/d deler ϕ(n)\phi(n).

De øvrige elementene av orden dd er aka^k med gcd(k,d)=1\gcd(k,d)=1 — altså «de primitive røttene innenfor syklusen til aa». Det er ϕ(d)\phi(d) av dem.

Eksempel: modulo 2929 er 22 en primitiv rot og ϕ(29)=28\phi(29)=28. Et element av orden 44 er
228/4=27=128=429+1212(mod29).2^{28/4}=2^7=128=4\cdot 29+12\equiv 12\pmod{29}.
Kontroll: 122=144=5291112^2=144=5\cdot 29-1\equiv -1, så 124112^4\equiv 1 og ordenen er 44 ✓.

Det andre elementet av orden 44 er 12312^3 (siden gcd(3,4)=1\gcd(3,4)=1): 122112^2\equiv -1, så 1231217(mod29)12^3\equiv -12\equiv 17\pmod{29}. Kontroll: 171217\equiv -12, og (12)21(-12)^2\equiv -1 ✓.

Altså har 1212 og 1717 orden 44 modulo 2929, og det er ϕ(4)=2\phi(4)=2 stykker ✓.

Praktisk poeng: dette er nøyaktig hva en eksamensoppgave mener med «finn de to elementene av orden 44». Du trenger én primitiv rot, én potensberegning og én ekstra multiplikasjon.

Primitive røtter er aldri kvadratiske rester
For et odde primtall pp og en primitiv rot rr modulo pp:

(rp)=1.\left(\frac rp\right)=-1.

Utledes på stedet, to linjer. Ved Eulers kriterium (kap. 4.1) er (rp)r(p1)/2(modp)\displaystyle \left(\frac rp\right)\equiv r^{(p-1)/2}\pmod p. Ordenen til rr er p1p-1, og p12<p1\displaystyle \frac{p-1}{2}<p-1, så r(p1)/2≢1r^{(p-1)/2}\not\equiv 1 — og siden verdien er ±1\pm 1, må den være 1-1. \blacksquare

Praktisk verdi: en gratis utelukkelsestest. Er (ap)=1\displaystyle \left(\frac ap\right)=1, kan aa ikke være en primitiv rot, og du slipper primdivisortesten helt. Halvparten av restene er kvadratiske rester, så testen luker bort halvparten av kandidatene.

Eksempel: skal du finne en primitiv rot modulo 2929, kan du hoppe over alle kvadratiske rester. Er 22 en kandidat? 295(mod8)29\equiv 5\pmod 8, så ved 8-regelen (kap. 4.2) er (229)=1\displaystyle \left(\frac 2{29}\right)=-1 ✓ — 22 er ikke utelukket, og som vi så i eksempel 2 er den faktisk en primitiv rot.

Men merk at testen ikke bekrefter. En ikke-rest kan ha mindre orden enn p1p-1: modulo 1313 er 55 en ikke-rest ((513)=1\displaystyle \left(\frac 5{13}\right)=-1 fra kap. 4.1), men ord13(5)=4\operatorname{ord}_{13}(5)=4, ikke 1212. Testen utelukker, den bekrefter ikke.

Presist hvorfor: ikke-restene er de aa der ordenen ikke deler p12\displaystyle \frac{p-1}{2}. Det utelukker mange små ordener, men ikke alle mindre enn p1p-1.

✏️Eksamensnivå: primitiv rot, telling og elementer av gitt orden

La p=29p=29, og bruk at 22 er en primitiv rot modulo 2929 (eksempel 2).

a) Hvor mange primitive røtter finnes modulo 2929?
b) Hvor mange elementer har orden 77, og hvor mange har orden 44?
c) Finn de to elementene av orden 44.
d) Kontrollér tellingen ved å summere over alle divisorer av ϕ(29)\phi(29).

a) Antallet primitive røtter er
ϕ(ϕ(29))=ϕ(28).\phi(\phi(29))=\phi(28).
Faktoriseringen er 28=22728=2^2\cdot 7, så ved multiplikativiteten
ϕ(28)=ϕ(4)ϕ(7)=26=12.\phi(28)=\phi(4)\phi(7)=2\cdot 6=12.

Det finnes 1212 primitive røtter modulo 2929, av 2828 rester i alt.

b) Etter tellingsteoremet er antall elementer av orden dd lik ϕ(d)\phi(d), for hver dd som deler ϕ(29)=28\phi(29)=28.

- Orden 77: ϕ(7)=6\phi(7)=6 elementer.
- Orden 44: ϕ(4)=2\phi(4)=2 elementer.

c) Vi lager et element av orden 44 som rϕ(n)/dr^{\phi(n)/d} med r=2r=2 og d=4d=4:
228/4=27.2^{28/4}=2^7.
Regningen: 27=128=429+122^7=128=4\cdot 29+12, altså 2712(mod29)2^7\equiv 12\pmod{29}.

Kontroll av ordenen: 122=144=529112^2=144=5\cdot 29-1, så 1221(mod29)12^2\equiv -1\pmod{29}, og dermed 124(1)2=112^4\equiv(-1)^2=1. Ordenen er 44 (ikke 11 eller 22, siden 12≢112\not\equiv 1 og 1221≢112^2\equiv -1\not\equiv 1) ✓.

Det andre elementet er 12k12^k med gcd(k,4)=1\gcd(k,4)=1, altså k=3k=3:
123=12212(1)12=122912=17(mod29).12^3=12^2\cdot 12\equiv(-1)\cdot 12=-12\equiv 29-12=17\pmod{29}.

Kontroll: 171217\equiv -12, så 172144117^2\equiv 144\equiv -1 og 174117^4\equiv 1 ✓. Ordenen er 44.

De to elementene av orden 44 modulo 2929 er 1212 og 1717, og det er ϕ(4)=2\phi(4)=2 stykker ✓.

d) Divisorene av 2828 er 1,2,4,7,14,281,2,4,7,14,28. Antall elementer av hver orden:

dd1122447714142828
ϕ(d)\phi(d)11112266661212

Summen er
1+1+2+6+6+12=28=ϕ(29) 1+1+2+6+6+12=28=\phi(29)\ \checkmark

Hvert av de 2828 elementene har nøyaktig én orden, og summen bekrefter at tellingen er komplett.
Sluttsvar: a) 1212; b) 66 av orden 77 og 22 av orden 44; c) 1212 og 1717; d) summen av ϕ(d)\phi(d) over divisorene av 2828 er 2828 ✓.

Om føringen, som er det som gir uttelling her: (1) hvert antall er begrunnet med formelen ϕ(d)\phi(d), ikke bare oppgitt. (2) Elementene i c) er kontrollert ved å kvadrere — det er gratis og fanger regnefeil. (3) Summeringskontrollen i d) er en fullstendighetssjekk som en sensor ser etter: den viser at du forstår at ordenene partisjonerer alle restene. Instruksen på hvert eksamenssett er at alle svar skal begrunnes, og i denne sjangeren betyr det formelen bak hvert tall.

📝Oppgave 6

Det er oppgitt at 66 er en primitiv rot modulo 4141 (se oppgave 5).

a) Hvor mange elementer har orden 55 modulo 4141?
b) Finn dem alle.

📝Oppgave 7
a) Sett opp hele ordensfordelingen modulo 1919: for hver divisor dd av ϕ(19)=18\phi(19)=18, hvor mange elementer har orden dd?
b) Kontrollér at summen er 1818.
c) Hvor mange primitive røtter finnes modulo 1919?
📝Oppgave 8

La pp være et odde primtall.

a) Vis at en primitiv rot modulo pp aldri er en kvadratisk rest modulo pp.
b) Er det motsatte sant — er hver kvadratisk ikke-rest en primitiv rot? Gi et moteksempel om ikke.
c) Hvor mange av de p1p-1 restene er kandidater til å være primitiv rot etter at kvadratiske rester er utelukket, og hvor mange primitive røtter er det faktisk for p=13p=13?

📝Oppgave 9
a) Finn den minste primitive roten modulo 3131 ved å prøve kandidater fra 22 oppover, med kvadratiske rester utelukket først.
b) Hvor mange primitive røtter finnes modulo 3131?

Begrepsbank

Dette er flashcard-stoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget på 55 minutter gjelder kjernestoffet over.

Under kode D er banken eksamensverktøyet, ikke pynt: det finnes ingen tabell over primitive røtter å slå opp i, og eksistenskriteriet er nettopp den typen liste man ellers ville sett opp.

Merk hvordan kortene fordeler seg: to av dem må pugges kaldt (eksistenskriteriet og primdivisortesten), og resten utledes fra potensformelen i kap. 5.1. Det er en billig del av pensum å beherske — hvis du kjenner den ene formelen.

Slik pugges de: faktakortene ved aktiv gjenkalling, testen ved å kjøres på nye tall. Verifiser tre nye primitive røtter med lukket bok, og du er ferdig med sjangeren.

«Generator» og diskret logaritme
Andre navn på samme sak, verdt å kjenne igjen om du leser andre kilder.

Generator. Fordi potensene av en primitiv rot treffer alle restene som er relativt primiske til nn, sier man at den genererer restene. I gruppeteori-språk: Zn\mathbb{Z}_n^* er syklisk, og en primitiv rot er en generator.

Diskret logaritme. Har du en primitiv rot rr, kan hver rest aa skrives arma\equiv r^m for en entydig mm med 1mϕ(n)1\le m\le\phi(n). Den eksponenten mm kalles den diskrete logaritmen til aa med base rr, og den oppfører seg som en logaritme:
dlog(ab)dlog(a)+dlog(b)(modϕ(n)).\text{dlog}(ab)\equiv\text{dlog}(a)+\text{dlog}(b)\pmod{\phi(n)}.

Hvorfor det er nyttig i teorien: multiplikasjon modulo nn blir addisjon av eksponenter, og spørsmål om orden blir spørsmål om gcd — det er nettopp mekanismen i tellingsteoremet.

Hvorfor det er nyttig i praksis: å regne rmr^m er lett, men å finne mm fra aa er vanskelig for store nn. Den asymmetrien er grunnlaget for Diffie–Hellman-nøkkelutveksling, på samme måte som faktoriseringens vanskelighet er grunnlaget for RSA (kap. 3.1).

Merk at diskret logaritme ikke er en regnesjanger i MA1301 — men begrepet forklarer hvorfor primitive røtter er verdt å studere, og det er verdt én setning om det dukker opp i en drøftingsdel.

Å finne en primitiv rot

Det finnes ingen formel som gir en primitiv rot. Metoden er prøving fra bunnen, og den er rask fordi primitive røtter er tette.

Oppskriften:

1. Sjekk at nn har den rette formen (22, 44, pkp^k, 2pk2p^k).
2. Regn ϕ(n)\phi(n) og faktoriser den. Skriv opp eksponentene ϕ(n)/q\phi(n)/q.
3. Luk kandidater gratis: for primtallsmodulus kan en kvadratisk rest ikke være primitiv rot. Er (ap)=1\displaystyle \left(\frac ap\right)=1, hopp over aa. Særlig a=2a=2 avgjøres på ett sekund med 8-regelen (kap. 4.2).
4. Kjør primdivisortesten på første gjenstående kandidat: 22, 33, 55, 66, 77, …
5. Feiler den, gå til neste kandidat. Testen som feilet, gir deg gratis informasjon om ordenen.

Hvor langt må du prøve? Sjelden forbi 77. Antallet primitive røtter er ϕ(ϕ(n))\phi(\phi(n)), som typisk er en tredjedel til halvparten av restene — så sannsynligheten for treff er høy ved hvert forsøk.

Eksempler på minste primitive rot: p=132p=13\to 2; p=173p=17\to 3; p=192p=19\to 2; p=235p=23\to 5; p=292p=29\to 2; p=313p=31\to 3; p=416p=41\to 6.

Merk at hopp over kvadratiske rester er en ren gevinst: det halverer kandidatlisten, og testen (ap)\displaystyle \left(\frac ap\right) er mye billigere enn primdivisortesten.

Kort: antall elementer av gitt orden
#{a:ordn(a)=d}=ϕ(d),for hver dϕ(n),\#\{a: \operatorname{ord}_n(a)=d\}=\phi(d),\qquad\text{for hver } d\mid\phi(n),
forutsatt at nn har en primitiv rot.

Konstruksjonen: ett element er rϕ(n)/dr^{\phi(n)/d}; de øvrige er potensene av det med eksponent relativt primisk til dd.

Fullstendighetskontrollen — bruk den hver gang:
dϕ(n)ϕ(d)=ϕ(n).\sum_{d\mid\phi(n)}\phi(d)=\phi(n).

Eksempel, ϕ(n)=28\phi(n)=28: divisorene er 1,2,4,7,14,281,2,4,7,14,28 med ϕ\phi-verdier 1,1,2,6,6,121,1,2,6,6,12, og summen er 2828 ✓.

De to spesialtilfellene som er verdt å lese av direkte:

- d=ϕ(n)d=\phi(n) gir ϕ(ϕ(n))\phi(\phi(n)) — antall primitive røtter.
- d=2d=2 gir ϕ(2)=1\phi(2)=1 — nøyaktig ett element av orden 22, nemlig 1-1 (for odde primtallsmodulus).

Vilkåret er ikke kosmetisk. Modulo 1515, som ikke har primitiv rot, har fire elementer orden 44 mens ϕ(4)=2\phi(4)=2. Sjekk alltid at nn er på en av de fire formene før du bruker formelen.

Kort: verifikasjonstesten på 30 sekunder

Den korte versjonen av primdivisortesten, slik du bruker den under tidspress:

«Faktoriser ϕ(n)\phi(n). For hver primfaktor qq: sjekk at aϕ(n)/q1a^{\phi(n)/q}\ne 1. Alle ulik 11 ⟹ primitiv rot.»

Eksempler på testlisten:

nnϕ(n)\phi(n)eksponenter å teste
131312=22312=2^2\cdot 366, 44
232322=21122=2\cdot 111111, 22
292928=22728=2^2\cdot 71414, 44
313130=23530=2\cdot 3\cdot 51515, 1010, 66
414140=23540=2^3\cdot 52020, 88

Ta den billigste testen først. For n=23n=23 er a2a^2 trivielt å regne, og hvis den er 11, er du ferdig etter én linje.
Gjenbruk mellomresultater. For ϕ(n)=30\phi(n)=30 er alle tre eksponentene multipler av 55 eller 66; regn a5a^5 eller a6a^6 først og bygg de andre på den. Se oppgave 9, der 3553^5\equiv -5 ga alle tre testene.
Forventet mønster når svaret er ja: testen for q=2q=2 skal gi 1-1 (for primtallsmodulus), siden aϕ(n)/2a^{\phi(n)/2} er en kvadratrot av 11 som ikke er 11. Får du noe annet der, er det regnefeil.
Kjør den nå, på a=2a=2, n=37n=37, uten å se på oppskriften. (Svar: ϕ=36=2232\phi=36=2^2\cdot 3^2, eksponenter 1818 og 1212. 21836112^{18}\equiv 36\equiv -1\ne 1 ✓ og 2122612^{12}\equiv 26\ne 1 ✓, altså primitiv rot. Til sammenligning er 33 ikke en primitiv rot modulo 3737: 31813^{18}\equiv 1.)

Kort: eksistenskriteriet
Primitiv rot finnes nøyaktig for
n=2,n=4,n=pk,n=2pk(p odde primtall).n=2,\quad n=4,\quad n=p^k,\quad n=2p^k\qquad (p\ \text{odde primtall}).

De to fellene:

- Toerpotenser over 44: 88, 1616, 3232, … har ingen primitiv rot.
- 4p4p-formen: 20=22520=2^2\cdot 5 har ingen — det er ikke 2pk2p^k.

Den korteste begrunnelsen for hvorfor to ulike odde primfaktorer ødelegger: for n=mnn=mn' med gcd(m,n)=1\gcd(m,n')=1 og begge 3\ge 3 er både ϕ(m)\phi(m) og ϕ(n)\phi(n') partall, så
lcm(ϕ(m),ϕ(n))ϕ(m)ϕ(n)2=ϕ(n)2<ϕ(n),\operatorname{lcm}(\phi(m),\phi(n'))\le\frac{\phi(m)\phi(n')}{2}=\frac{\phi(n)}{2}<\phi(n),
og hver eksponent som gir 11 modulo begge, gir 11 modulo nn. Altså er alle ordener ϕ(n)/2\le\phi(n)/2.

Konkret sjekk: modulo 1515 er største orden 44, mens ϕ(15)=8\phi(15)=8.

Bruk kriteriet som første handling. Spør oppgaven «finn en primitiv rot modulo nn», faktoriser nn og sjekk formen. Er den feil, er svaret «finnes ikke», med begrunnelsen over — og det er et fullgodt delpunktssvar.

Kort: generer alle primitive røtter
Har du én primitiv rot rr modulo nn:

alle primitive røtter={rk: 1kϕ(n), gcd(k,ϕ(n))=1},\text{alle primitive røtter}=\{r^k:\ 1\le k\le\phi(n),\ \gcd(k,\phi(n))=1\},

og det er ϕ(ϕ(n))\phi(\phi(n)) av dem.

Utledes på stedet, én linje: potensformelen gir ordn(rk)=ϕ(n)/gcd(k,ϕ(n))\operatorname{ord}_n(r^k)=\phi(n)/\gcd(k,\phi(n)), som er ϕ(n)\phi(n) nøyaktig når gcd-en er 11.

Oppskriften i praksis:

1. List de kk i {1,,ϕ(n)}\{1,\dots,\phi(n)\} med gcd(k,ϕ(n))=1\gcd(k,\phi(n))=1.
2. Regn rkmodnr^k\bmod n for hver.

Eksempel, n=11n=11 med r=2r=2: ϕ(11)=10\phi(11)=10, og k{1,3,7,9}k\in\{1,3,7,9\} gir 2,8,7,62,8,7,6. De fire primitive røttene er {2,6,7,8}\{2,6,7,8\}.

Arbeidsøkonomi: har du alt regnet syklusen til rr (tabellen over r1,,rϕ(n)r^1,\dots,r^{\phi(n)}), er dette ren avlesning. Ellers er det én potensberegning per rot — og da spør oppgaven vanligvis bare om antallet, eller om noen få.

Kontroll: antall funne røtter skal være ϕ(ϕ(n))\phi(\phi(n)) nøyaktig. Og hver av dem skal bestå primdivisortesten (sjekk gjerne én).

Kort: gratis utelukkelse via Legendre
En kvadratisk rest kan ikke være en primitiv rot (modulo odde primtall pp).

Utledes på stedet, to linjer: Eulers kriterium gir (ap)a(p1)/2\displaystyle \left(\frac ap\right)\equiv a^{(p-1)/2}; er aa primitiv rot, er ordenen p1p-1, så a(p1)/2≢1a^{(p-1)/2}\not\equiv 1, altså er symbolet 1-1.

Bruk: før du kjører primdivisortesten på en kandidat, sjekk Legendre-symbolet. Er det 11, er kandidaten ute — gratis.

Særlig billig for a=2a=2: 8-regelen (kap. 4.2) avgjør på ett sekund.

pmod8p\bmod 8(2p)\displaystyle \left(\frac 2p\right)kan 22 være primitiv rot?
11 eller 7711nei
33 eller 551-1ja, må testes

Eksempler: 317(mod8)31\equiv 7\pmod 8, så 22 er kvadratisk rest og ikke primitiv rot modulo 3131. Og 295(mod8)29\equiv 5\pmod 8, så 22 er ikke-rest — og den er en primitiv rot (eksempel 2).
Merk begrensningen: testen utelukker, den bekrefter ikke. Modulo 1313 er 55 en ikke-rest med orden bare 44. Du må fortsatt kjøre primdivisortesten på kandidaten som slipper gjennom.
Kort: strukturen i restene
Bildet som binder Del 5 sammen. Når nn har en primitiv rot rr, ser restene som er relativt primiske til nn, slik ut:

r1, r2, r3, , rϕ(n)1r^1,\ r^2,\ r^3,\ \dots,\ r^{\phi(n)}\equiv 1

én syklus som treffer alle ϕ(n)\phi(n) av dem.

Alt annet er avledet av dette:

- Ordenen til rmr^m er ϕ(n)/gcd(m,ϕ(n))\phi(n)/\gcd(m,\phi(n)) — bestemt av hvor «langt» rundt du hopper.
- Primitive røtter er hoppene som treffer alt: gcd(m,ϕ(n))=1\gcd(m,\phi(n))=1.
- Elementer av orden dd er hoppene av lengde ϕ(n)/d\phi(n)/d (og deres relativt primiske potenser).
- Kvadratiske rester er de med partall eksponent mm — halvparten, og det er halvparten-regelen fra kap. 4.1 sett med ordensøyne.

Den siste er verdt å dvele ved: rmr^m er en kvadratisk rest nøyaktig når mm er partall, siden r2j=(rj)2r^{2j}=(r^j)^2. Og potensene med partall eksponent er nøyaktig de ϕ(n)2\displaystyle \frac{\phi(n)}{2} elementene med orden som deler ϕ(n)2\displaystyle \frac{\phi(n)}{2} — samme utsagn som «ordenen deler p12\displaystyle \frac{p-1}{2}» fra kap. 5.1.

Praktisk verdi: har du regnet syklustabellen for én primitiv rot, kan du lese av alt — ordener, primitive røtter, kvadratiske rester, elementer av gitt orden — uten en potensberegning mer. På et eksamenssett der flere delpunkt handler om samme modulus, er det verdt de fem minuttene tabellen koster.

Kort: tidsbudsjettet

Eksamen er 4 timer på rundt ti likt vektede delpunkt, altså ~24 minutter per delpunkt.

OppgavetypeTid
«Vis at aa er primitiv rot» (2–3 tester)~6 min
«Hvor mange primitive røtter?»~2 min
«Finn alle primitive røtter» (liten nn)~8 min
«Hvor mange har orden dd~2 min
«Finn elementene av orden dd»~6 min
«Finn den minste primitive roten»~10 min

De to raske er nesten gratis — de er ren gjengivelse av ϕ(ϕ(n))\phi(\phi(n)) og ϕ(d)\phi(d). Det er en av grunnene til at sjangeren er verdt å drille: tellespørsmålene tar to minutter når formelen sitter, og de er ubesvarelige når den ikke gjør det.
Hvor tiden går galt: i potensberegningene. Bruk små representanter (36536\equiv -5 modulo 4141), gjenbruk mellompotenser, og ta den billigste testen først.
Hva du IKKE skal bruke tid på: å regne hele syklusen for å verifisere en primitiv rot (bruk primdivisortesten), og å lete etter en primitiv rot modulo en nn som ikke har noen (sjekk formen først).

Kort: innpakningene i arkivet

Hvordan primitiv-rot-oppgaver formuleres. Å kjenne igjen formen er halve jobben.

- «Vis at aa er en primitiv rot modulo pp Primdivisortesten, med faktoriseringen av ϕ(p)\phi(p) skrevet ut.
- «Finn de kk elementene av orden dd modulo pp ϕ(d)\phi(d) stykker, konstruert som rϕ(n)/dr^{\phi(n)/d} og dens relativt primiske potenser.
- «Hvor mange primitive røtter finnes modulo nn ϕ(ϕ(n))\phi(\phi(n)), regnet ut.
- «Har nn en primitiv rot?» Eksistenskriteriet, med begrunnelse.
- «Finn den minste primitive roten modulo pp Prøv fra 22 opp, med kvadratiske rester utelukket.
- «Vis at en primitiv rot ikke er en kvadratisk rest.» Bevisoppgave: Eulers kriterium + ordenslemmaet, to linjer.
- Todelt: a) verifiser en primitiv rot, b) tell eller finn elementer av gitt orden. Dette er den vanligste formen — og b) er gratis når a) er gjort.

Fellesnevneren: alle hviler på potensformelen ord(ak)=d/gcd(k,d)\operatorname{ord}(a^k)=d/\gcd(k,d) fra kap. 5.1 og på primdivisortesten. To ting, hele sjangeren.

Kort: selvdiagnose for primitive røtter

Sitter kapitlet? Dekk til boka, sett tre minutter, og svar:

- ☐ Hva er definisjonen av en primitiv rot?
- ☐ For hvilke nn finnes primitive røtter — alle fire formene?
- ☐ Hvordan lyder primdivisortesten, og hvor mange potenser krever den?
- ☐ Hvor mange primitive røtter finnes modulo nn?
- ☐ Hvordan finner du dem alle, gitt én?
- ☐ Hvor mange elementer har orden dd?
- ☐ Hva er fullstendighetskontrollen på tellingen?
- ☐ Hvorfor kan en kvadratisk rest ikke være en primitiv rot?

Åtte spørsmål. Det er hele kapitlet.

Deretter: verifiser en primitiv rot modulo 3737 og en modulo 4343 med lukket bok. (Hint: prøv 22 i det første tilfellet og 33 i det andre.)

Hvis noe glapp: spørsmål 2 og 3 er de som gir uttelling i seg selv, og spørsmål 3 er den ene der en halv test gir null poeng. Prioritér dem.

Kort: hvorfor ALLE primdivisorene må testes

Den mest belagte feilen i sjangeren er å stoppe etter én test. Her er et konkret tilfelle der det går galt.

Modulo 1313, kandidat a=3a=3. Her er ϕ(13)=12=223\phi(13)=12=2^2\cdot 3, så primdivisorene er 22 og 33, og eksponentene å teste er 66 og 44.

- Test for q=3q=3 (eksponent 44): 34=81=613+33≢13^4=81=6\cdot 13+3\equiv 3\not\equiv 1 ✓ — bestått.
- Test for q=2q=2 (eksponent 66): 36=729=5613+113^6=729=56\cdot 13+1\equiv 1 ✗ — feilet.

Hadde du bare gjort den første testen, ville du konkludert at 33 er en primitiv rot modulo 1313. Det er galt — ordenen er 33, ikke 1212.

Hvorfor én test ikke kan holde: testen for qq utelukker bare de ordenene som deler ϕ(n)/q\phi(n)/q. En ekte divisor av ϕ(n)\phi(n) som ikke deler ϕ(n)/q\phi(n)/q, slipper gjennom — og den finnes så snart ϕ(n)\phi(n) har mer enn én primfaktor.

Rutinen som forhindrer feilen: skriv opp hele listen over eksponenter ϕ(n)/q\phi(n)/q før du regner noe. Da ser du med én gang hvor mange tester du skal ha, og du oppdager om du har hoppet over en.

Og merk gevinsten i den feilede testen: at 3613^6\equiv 1 forteller at ordenen deler 66. Du har innsnevret den gratis, og de gjenstående kandidatene er 11, 22, 33 og 66.

Primitive røtter modulo en primtallspotens

Eksistenskriteriet inkluderer n=pkn=p^k for odde primtall, og det er verdt å vite hvordan man kommer dit i praksis — selv om eksamensoppgavene nesten alltid har nn som et primtall.

Sammenhengen: er rr en primitiv rot modulo pp, er rr også en primitiv rot modulo pkp^k for alle k2k\ge 2, med ett teknisk unntak: hvis rp11(modp2)r^{p-1}\equiv 1\pmod{p^2}, må du bruke r+pr+p i stedet.

Eksempler der det går rett frem:

pprrordp(r)\operatorname{ord}_p(r)ordp2(r)\operatorname{ord}_{p^2}(r)ϕ(p2)\phi(p^2)
3322226666
55224420202020
77336642424242
1111221010110110110110

I alle fire tilfellene løfter den primitive roten seg direkte, og unntakstilfellet er sjeldent.
Hva du skal kunne på eksamen: at primitive røtter finnes modulo pkp^k og 2pk2p^k (eksistenskriteriet), og at du finner dem med primdivisortesten anvendt på ϕ(pk)=pkpk1\phi(p^k)=p^k-p^{k-1} — akkurat som for primtall. Løftesetningen er bakgrunn, ikke pensum å gjengi.
Praktisk regneeksempel: er 22 en primitiv rot modulo 2525? Her er ϕ(25)=20=225\phi(25)=20=2^2\cdot 5, primdivisorene er 22 og 55, og eksponentene 1010 og 44. Vi regner: 210=1024=4025+2424112^{10}=1024=40\cdot 25+24\equiv 24\equiv -1\ne 1 ✓, og 24=1612^4=16\ne 1 ✓. Altså er ord25(2)=20=ϕ(25)\operatorname{ord}_{25}(2)=20=\phi(25), og 22 er en primitiv rot modulo 2525.

Repetisjonsoppgaver
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.