Tilbake
4.2

4.2 Kvadratisk resiprositet og supplementsreglene

Den kvadratiske resiprositetsloven (p/q)(q/p)=(−1)^… og supplementsreglene for (−1/p) og (2/p) — regnereglene som må automatiseres for å avgjøre løsbarhet effektivt, med hele reduksjonsmaskineriet.

60 min
9 oppgaver
Kvadratisk resiprositetsupplementsreglene
Din fremgang i kapitlet
0 / 9 oppgaver

Forkunnskaper

Fra boka: kap. 4.1 (Legendre-symbolet, multiplikativitet, periodisitet, Eulers kriterium) er hele grunnlaget. Du bør også ha kap. 1.1 (primtallsfaktorisering) friskt, siden hvert steg begynner med å faktorisere en teller.

Sist du var her. De fire resultatene fra kap. 4.1 som dette kapitlet står helt på, ferdig oppfrisket:

Definisjonen. (ap)=1\displaystyle \left(\frac ap\right)=1 hvis x2a(modp)x^2\equiv a\pmod p har løsning, 1-1 hvis ikke, og 00 hvis pap\mid a.

Periodisiteten. Symbolet avhenger bare av aa modulo pp:
ab(modp)  (ap)=(bp).a\equiv b\pmod p\ \Longrightarrow\ \left(\frac ap\right)=\left(\frac bp\right).

Multiplikativiteten. (abp)=(ap)(bp)\displaystyle \left(\frac{ab}{p}\right)=\left(\frac ap\right)\left(\frac bp\right), og som følge av den faller kvadrater bort: (a2bp)=(bp)\displaystyle \left(\frac{a^2b}{p}\right)=\left(\frac bp\right).

Eulers kriterium. (ap)ap12(modp)\displaystyle \left(\frac ap\right)\equiv a^{\frac{p-1}{2}}\pmod p — som du fortsatt bruker, men nå mest som uavhengig kontroll av kjeden.

Fra videregående kreves ingenting.

Å bytte spørsmålet med et enklere

Du står med (1397)\displaystyle \left(\frac{13}{97}\right): er 1313 et kvadrat modulo 9797? Eulers kriterium ville krevd 1348mod9713^{48}\bmod 97 — seks kvadreringer med tresifrede tall, og ingen mulighet for å oppdage en regnefeil underveis.

Resiprositetsloven sier at du kan bytte om på tallene. Spørsmålet «er 1313 et kvadrat modulo 9797?» har samme svar som spørsmålet «er 9797 et kvadrat modulo 1313?» — og det andre spørsmålet er mye enklere, for 976(mod13)97\equiv 6\pmod{13}, og da er du nede i ensifrede tall.

Det er et usedvanlig resultat. De to spørsmålene handler om helt ulike ting: det ene om restene modulo 9797, det andre om restene modulo 1313. At de har samme svar, er ikke opplagt, og Gauss selv kalte det «teorema aureum» — gullsetningen. Han ga åtte forskjellige bevis.

For deg er poenget praktisk: loven gjør symbolet rekursivt regnbart. Snu, reduser, faktoriser, snu igjen — og tallene krymper for hvert steg, helt til du sitter med noe du kan lese av direkte. En reduksjon som starter med tresifrede tall, er ferdig i fire–fem linjer.

Til dette trenger du tre ting: loven (løkke 1), de to supplementsreglene for 1-1 og 22, som er tilfellene loven ikke dekker (løkke 2), og en fast rekkefølge å gjøre stegene i (løkke 3). Deretter er resten drill.

Tidsanslag for kapitlet: ~60 minutter lesetid, fordelt på fem løkker à 9–14 minutter. Regner du med penn underveis — og her bør du — legg til omtrent halvparten.

Løkke 1: Resiprositetsloven

~13 minutter.

Loven forteller hva som skjer når du bytter om teller og nevner i et Legendre-symbol. Svaret er «ingenting» i tre av fire tilfeller — og et fortegnsbytte i det fjerde.

📜Den kvadratiske resiprositetsloven
For to ulike odde primtall pp og qq:

(pq)(qp)=(1)p12q12.\left(\frac{p}{q}\right)\left(\frac{q}{p}\right)=(-1)^{\frac{p-1}{2}\cdot\frac{q-1}{2}}.

Siden hvert symbol er ±1\pm 1, kan loven leses som en regel for å snu:

(pq)=(1)p12q12(qp).\left(\frac{p}{q}\right)=(-1)^{\frac{p-1}{2}\cdot\frac{q-1}{2}}\left(\frac{q}{p}\right).

Loven må sitte utenat, og den må navngis — løsningsforslagene skriver «etter den kvadratiske resiprositetsloven». Beviset er langt (Gauss' lemma og et gitterpunkt-telleargument) og er ikke pensum å gjengi; det du skal kunne, er å bruke loven feilfritt.

Fortegnsfaktoren i praktisk form — dette er den utgaven du regner med:

(pq)={(qp)hvis pq3(mod4),  (qp)ellers.\left(\frac{p}{q}\right)=\begin{cases}-\left(\frac{q}{p}\right) & \text{hvis } p\equiv q\equiv 3\pmod 4,\\[2mm] \ \ \,\left(\frac{q}{p}\right) & \text{ellers.}\end{cases}

Utledes på stedet, én linje: produktet p12q12\displaystyle \frac{p-1}{2}\cdot\frac{q-1}{2} er odde nøyaktig når begge faktorene er odde, og p12\displaystyle \frac{p-1}{2} er odde nøyaktig når p3(mod4)p\equiv 3\pmod 4. Altså er fortegnet 1-1 bare i det ene tilfellet der begge primtallene er 3(mod4)\equiv 3\pmod 4.

Intuisjon for hvorfor loven er nyttig: den lar deg bytte et symbol med stor nevner mot ett med liten nevner. Etter byttet reduserer du telleren modulo den nye, lille nevneren (periodisiteten), og da er tallene plutselig små. Det er en nedstigning, og den stopper alltid.

Snu-regelen — den formen du bruker

Den praktiske utgaven av resiprositetsloven, som er den du skal ha i hodet under eksamen:

Symbolene er like — unntatt når begge primtallene er 3(mod4)\equiv 3\pmod 4. Da bytter fortegnet.

Rutinen, som tar fem sekunder per steg:

1. Skriv ned de to primtallene og hva de er modulo 44.
2. Er minst ett av dem 1(mod4)\equiv 1\pmod 4: snu fritt, uten fortegn.
3. Er begge 3(mod4)\equiv 3\pmod 4: snu, og sett et minustegn foran.

Eksempler, med restene skrevet ut:

- (1397)\displaystyle \left(\frac{13}{97}\right): 13113\equiv 1, 971(mod4)97\equiv 1\pmod 4. Snu fritt: =(9713)\displaystyle =\left(\frac{97}{13}\right).
- (753)\displaystyle \left(\frac{7}{53}\right): 737\equiv 3, men 531(mod4)53\equiv 1\pmod 4. Snu fritt: =(537)\displaystyle =\left(\frac{53}{7}\right).
- (367)\displaystyle \left(\frac{3}{67}\right): 333\equiv 3 og 673(mod4)67\equiv 3\pmod 4. Fortegnsbytte: =(673)\displaystyle =-\left(\frac{67}{3}\right).

Regelen må sitte utenat. Og skriv restene i margen — det er den ene vanen som fjerner fortegnsfeilene. Glemt fortegnsfaktor er den mest belagte feilen i hele sjangeren, og den snur svaret fra «to løsninger» til «ingen løsning».

Merk kravet: begge tall må være odde primtall. Er telleren 22 eller negativ, gjelder ikke loven — da bruker du supplementsreglene i løkke 2.

Hvorfor kjeden alltid stopper

Reduksjonen er en nedstigning: for hvert steg blir tallene mindre, og derfor tar prosessen slutt.

Mekanismen, steg for steg:

1. Du snur (qp)\displaystyle \left(\frac qp\right) til (pq)\displaystyle \left(\frac pq\right) — nå er nevneren qq, som er mindre enn pp.
2. Du reduserer telleren pp modulo qq (periodisiteten) — nå er telleren mindre enn qq.
3. Du faktoriserer og splitter, så hver ny teller er en primfaktor av noe mindre enn qq.

Hvert symbol i neste runde har altså strengt mindre nevner enn i forrige. Siden nevnerne er positive hele tall, må kjeden stoppe — og den stopper når du kommer til noe du kan lese av direkte: (1q)=1\displaystyle \left(\frac 1q\right)=1, (1q)\displaystyle \left(\frac{-1}{q}\right) eller (2q)\displaystyle \left(\frac 2q\right) via en supplementsregel, eller et symbol med nevner 33 eller 55 som du kjenner.

Praktisk konsekvens for eksamen: kjeder som starter med tresifrede primtall er ferdige i 3–5 snuoperasjoner. Er kjeden din på ti steg, har du sannsynligvis glemt å redusere telleren mellom to steg — det er den vanligste grunnen til at en reduksjon ikke vil ta slutt.

Sammenlign med Euklids algoritme i kap. 1.2: der er det restene som synker, her er det nevnerne. Begge er nedstigninger, og begge stopper av samme grunn — en strengt avtakende følge av positive hele tall kan ikke være uendelig.

✏️Ett snu-steg: (13/97)

Avgjør om x213(mod97)x^2\equiv 13\pmod{97} har løsning.

Steg 1: restene modulo 44. 13=34+113=3\cdot 4+1, så 131(mod4)13\equiv 1\pmod 4. Og 97=244+197=24\cdot 4+1, så 971(mod4)97\equiv 1\pmod 4. Minst ett er 1\equiv 1, altså ingen fortegnsfaktor.

Steg 2: snu, etter den kvadratiske resiprositetsloven.
(1397)=(9713).\left(\frac{13}{97}\right)=\left(\frac{97}{13}\right).

Steg 3: reduser telleren (periodisiteten). 97=713+697=7\cdot 13+6, så 976(mod13)97\equiv 6\pmod{13}:
(9713)=(613).\left(\frac{97}{13}\right)=\left(\frac{6}{13}\right).

Steg 4: faktoriser og splitt (multiplikativiteten). 6=236=2\cdot 3:
(613)=(213)(313).\left(\frac{6}{13}\right)=\left(\frac{2}{13}\right)\left(\frac{3}{13}\right).

Steg 5: de to små symbolene. Fra kap. 4.1 har vi, ved Eulers kriterium, at (213)=1\displaystyle \left(\frac{2}{13}\right)=-1 og (313)=1\displaystyle \left(\frac{3}{13}\right)=1. (Kontroll av den siste: 42=163(mod13)4^2=16\equiv 3\pmod{13}, så 33 er en kvadratisk rest.)

Steg 6: sett sammen.
(1397)=(1)1=1.\left(\frac{13}{97}\right)=(-1)\cdot 1=-1.

Konklusjon i ord. Siden (1397)=1\displaystyle \left(\frac{13}{97}\right)=-1, er 1313 en kvadratisk ikke-rest modulo 9797, og kongruensen x213(mod97)x^2\equiv 13\pmod{97} har ingen løsning.

Sluttsvar: (1397)=1\displaystyle \left(\frac{13}{97}\right)=-1; ingen løsning.

Regn på arbeidsmengden, for den er hele argumentet for dette kapitlet. Med resiprositet: én snuoperasjon, én divisjon med rest, én faktorisering, to kjente symboler — fire linjer. Med Eulers kriterium alene: 1348mod9713^{48}\bmod 97, altså seks kvadreringer og to multiplikasjoner med tall opp mot 1000010\,000 før reduksjon. Begge er riktige, men bare den ene er behagelig under tidspress.

📝Oppgave 1

Skriv ned, for hvert av parene under, om resiprositetsloven gir fortegnsbytte eller ikke. Begrunn med restene modulo 44.

a) (5101)\displaystyle \left(\frac{5}{101}\right)
b) (1179)\displaystyle \left(\frac{11}{79}\right)
c) (761)\displaystyle \left(\frac{7}{61}\right)

📝Oppgave 2

Regn ut (753)\displaystyle \left(\frac{7}{53}\right) med resiprositetsloven, og avgjør om x27(mod53)x^2\equiv 7\pmod{53} har løsning.

Løkke 2: De to supplementsreglene

~12 minutter.

Resiprositetsloven krever at begge tall er odde primtall. To tellere faller derfor utenfor: 1-1 og 22. De har hver sin regel, og de kalles supplementsreglene fordi de supplerer loven — uten dem stopper reduksjonen.

— naturlig pausepunkt —

Supplementsregel 1: (−1/p)
(1p)=(1)p12={  1hvis p1(mod4),1hvis p3(mod4).\left(\frac{-1}{p}\right)=(-1)^{\frac{p-1}{2}}=\begin{cases}\ \ \,1 & \text{hvis } p\equiv 1\pmod 4,\\ -1 & \text{hvis } p\equiv 3\pmod 4.\end{cases}

Utledes på stedet, tre linjer: sett a=1a=-1 i Eulers kriterium fra kap. 4.1:
(1p)(1)p12(modp).\left(\frac{-1}{p}\right)\equiv(-1)^{\frac{p-1}{2}}\pmod p.
Eksponenten p12\displaystyle \frac{p-1}{2} er partall nøyaktig når 4p14\mid p-1, altså når p1(mod4)p\equiv 1\pmod 4 — og da er høyresiden 11. Ellers er den odde, og høyresiden er 1-1. Ferdig.

Regelen bør likevel sitte utenat, for tempoets skyld: den er så billig å bruke at den ikke skal koste deg en utledning midt i en kjede. Men kan du Eulers kriterium, har du den alltid tilgjengelig — og det er kode D-strategien i et nøtteskall.

Modulusen er 44. Ikke 88. Å bytte om på de to modulusene i de to supplementsreglene er en av de mest belagte feilene i sjangeren.

Bruk:

- p=61p=61: 611(mod4)61\equiv 1\pmod 4, så (161)=1\displaystyle \left(\frac{-1}{61}\right)=1.
- p=71p=71: 713(mod4)71\equiv 3\pmod 4, så (171)=1\displaystyle \left(\frac{-1}{71}\right)=-1.

Hvor den dukker opp: hver gang telleren blir negativ i en reduksjon — for eksempel når du reduserer (1013)\displaystyle \left(\frac{101}{3}\right) til (23)\displaystyle \left(\frac{2}{3}\right) og heller vil skrive (13)\displaystyle \left(\frac{-1}{3}\right), siden 21(mod3)2\equiv -1\pmod 3. Begge veier er riktige; velg den du regner sikrest.

Supplementsregel 2: (2/p) og 8-regelen
(2p)=(1)p218={  1hvis p1 eller 7(mod8),1hvis p3 eller 5(mod8).\left(\frac{2}{p}\right)=(-1)^{\frac{p^2-1}{8}}=\begin{cases}\ \ \,1 & \text{hvis } p\equiv 1\ \text{eller}\ 7\pmod 8,\\ -1 & \text{hvis } p\equiv 3\ \text{eller}\ 5\pmod 8.\end{cases}

Minnekroken — «8-regelen»: (2p)=1\displaystyle \left(\frac 2p\right)=1 nøyaktig når p±1(mod8)p\equiv\pm 1\pmod 8. De to «ytterste» restene om nullpunktet gir +1+1; de to «indre» (33 og 55) gir 1-1.

Denne regelen må sitte utenat, og den utledes IKKE på stedet. Beviset går via Gauss' lemma og tar for lang tid under eksamen — det er den ene formelen i Del 4 der du er avhengig av gjenkalling. Derfor er den også verdt et eget flashcard og en egen selvtest.

Modulusen er 88. Ikke 44. Skriv gjerne både pmod4p\bmod 4 og pmod8p\bmod 8 i margen første gang primtallet dukker opp i en oppgave — du trenger begge, til hver sin regel.

Bruk, med restene skrevet ut:

pppmod8p\bmod 8(2p)\displaystyle \left(\frac 2p\right)
79797711
8383331-1
89891111
5353551-1
1031037711

En avledet regel du kan lese ut av de to supplementene: (2p)=(1p)(2p)\displaystyle \left(\frac{-2}{p}\right)=\left(\frac{-1}{p}\right)\left(\frac 2p\right), som er 11 nøyaktig når p1p\equiv 1 eller 3(mod8)3\pmod 8. Utledes på stedet — det er bare de to reglene ganget sammen, så resultatet er noe du regner fram, ikke noe du pugger.
Hvorfor de to tilfellene trenger egne regler

Resiprositetsloven forutsetter at begge tallene er ulike odde primtall. To tellere bryter forutsetningen, og de er nettopp de to som dukker opp hele tiden:

- 1-1 er ikke et primtall, og ikke positivt.
- 22 er et primtall, men ikke odde.

Uten reglene for dem stopper reduksjonen. Faktoriserer du en teller og en av faktorene er 22, kan du ikke snu det symbolet — du må lese det av. Og reduserer du en teller til noe negativt, trenger du 1-1-regelen for å komme videre.

Praktisk konsekvens: alle tellere kan behandles med tre verktøy. Faktoriser telleren, og hver faktor er da enten

- 1-1 → supplementsregel 1 (pmod4p\bmod 4),
- 22 → supplementsregel 2 (pmod8p\bmod 8),
- et odde primtall → resiprositetsloven (snu),

pluss at faktorer med partall eksponent stryker seg selv. Det finnes ingen fjerde mulighet, og det er derfor apparatet er komplett med tre regler.

Sjekklisten når en kjede ikke vil ta slutt: har du glemt å redusere mellom to steg? Eller står det en 22 eller en 1-1 i telleren som du prøver å snu?

✏️Supplementsreglene i bruk

Regn ut (189)\displaystyle \left(\frac{-1}{89}\right), (283)\displaystyle \left(\frac{2}{83}\right) og (2103)\displaystyle \left(\frac{2}{103}\right), og avgjør for hver om den tilhørende kongruensen x2a(modp)x^2\equiv a\pmod p har løsning.

Første symbol: (189)\displaystyle \left(\frac{-1}{89}\right). Her bruker vi supplementsregelen for 1-1, som ser på pp modulo 44. Vi har 89=224+189=22\cdot 4+1, altså 891(mod4)89\equiv 1\pmod 4, og dermed
(189)=1.\left(\frac{-1}{89}\right)=1.
Kongruensen x21(mod89)x^2\equiv -1\pmod{89} har to løsninger. (Kontroll: 342=1156=138911(mod89)34^2=1156=13\cdot 89-1\equiv -1\pmod{89} ✓, så løsningene er x34x\equiv 34 og x55x\equiv 55.)

Andre symbol: (283)\displaystyle \left(\frac{2}{83}\right). Nå er telleren 22, så vi bruker 8-regelen og ser på pp modulo 88. Vi har 83=108+383=10\cdot 8+3, altså 833(mod8)83\equiv 3\pmod 8, som er en av de to «indre» restene:
(283)=1.\left(\frac{2}{83}\right)=-1.
Kongruensen x22(mod83)x^2\equiv 2\pmod{83} har ingen løsning.

Tredje symbol: (2103)\displaystyle \left(\frac{2}{103}\right). Igjen 8-regelen: 103=128+7103=12\cdot 8+7, altså 10371(mod8)103\equiv 7\equiv -1\pmod 8, som gir +1+1:
(2103)=1.\left(\frac{2}{103}\right)=1.
Kongruensen x22(mod103)x^2\equiv 2\pmod{103} har to løsninger. (Kontroll: 382=1444=14103+2238^2=1444=14\cdot 103+2\equiv 2 ✓.)

Sluttsvar: (189)=1\displaystyle \left(\frac{-1}{89}\right)=1 (to løsninger), (283)=1\displaystyle \left(\frac{2}{83}\right)=-1 (ingen løsning), (2103)=1\displaystyle \left(\frac{2}{103}\right)=1 (to løsninger).

Merk at ingen av de tre krevde en eneste potensberegning — bare tre divisjoner med rest. Det er verdien av supplementsreglene, og det er grunnen til at (2p)\displaystyle \left(\frac 2p\right) må sitte utenat: den erstatter et tungt regnestykke med en resttest.

📝Oppgave 3

Bruk supplementsreglene til å regne ut:

a) (197)\displaystyle \left(\frac{-1}{97}\right) og (1107)\displaystyle \left(\frac{-1}{107}\right)
b) (279)\displaystyle \left(\frac{2}{79}\right) og (253)\displaystyle \left(\frac{2}{53}\right)
c) (289)\displaystyle \left(\frac{-2}{89}\right)

Løkke 3: Reduksjonsalgoritmen

~13 minutter.

Nå har du alle delene. Det som gjør sjangeren mekanisk, er å gjøre dem i samme rekkefølge hver gang — for da krymper tallene monotont, og du kan kontrollere deg selv underveis.

Reduksjonsalgoritmen i fem steg

Oppskriften for å regne ut (ap)\displaystyle \left(\frac ap\right) for et odde primtall pp. Den må sitte utenat, og du bruker den uendret hver gang.

1. Reduser telleren modulo pp (periodisiteten). Er den negativ, legg til pp — eller behold 1-1 som egen faktor.
2. Faktoriser telleren i primtall.
3. Splitt symbolet over faktorene (multiplikativiteten), og stryk alle faktorer med partall eksponent.
4. Behandle hver gjenstående faktor:
- faktoren 1-1: supplementsregel 1, se pmod4p\bmod 4;
- faktoren 22: supplementsregel 2 (8-regelen), se pmod8p\bmod 8;
- et odde primtall qq: snu med resiprositetsloven — fortegnsbytte bare hvis qp3(mod4)q\equiv p\equiv 3\pmod 4 — og gå til steg 1 med det nye symbolet (pq)\displaystyle \left(\frac pq\right).
5. Gang sammen alle ±1\pm 1-ene, og konkludér i ord: antall løsninger, ikke bare symbolverdien.

Tellingen i steg 5 gjøres enklest slik: tell antall 1-1-er, inkludert fortegnsbyttene fra resiprositeten. Partall gir +1+1, oddetall gir 1-1. Det er raskere og lettere å kontrollere enn å gange fortegn underveis.

Den vanligste grunnen til at en kjede ikke vil stoppe: at steg 1 ble hoppet over etter en snuing. Reduser alltid rett etter at du har snudd — det er der tallene faktisk krymper.

Føringsmalen for en F-oppgave

Slik føres hver Legendre-oppgave i boka, og slik bør du føre den på eksamen. Malen er identisk i kap. 4.1, her og i drillen kap. 4.3.

(i) Restene i margen. Første gang pp dukker opp: skriv pmod4p\bmod 4 og pmod8p\bmod 8.

(ii) Kjeden, linje for linje, med navnet på regelen ved hvert steg: «(periodisitet)», «(multiplikativitet)», «(resiprositet, begge 3mod4\equiv 3\bmod 4)», «(8-regelen)». Ett steg per linje.

(iii) Konklusjonssetning med tall: «Altså er (ap)=1\displaystyle \left(\frac ap\right)=-1, og kongruensen x2a(modp)x^2\equiv a\pmod p har ingen løsning.»

Malen må sitte utenat, og hvert av de tre nivåene bærer uttelling for seg selv. Grunnen er instruksen som står på hvert eneste sett: alle svar må begrunnes. Et symbol uten kjeden er et sluttall uten metode. En kjede uten regelnavn er vanskelig å etterprøve — og i denne sjangeren er regelnavnene selve begrunnelsen.

Legg til kontrollen når du har tid: regn ett av de små symbolene på nytt med Eulers kriterium (kap. 4.1). To uavhengige veier til samme svar er det nærmeste en fasit du kommer på eksamensdagen.

✏️Full reduksjon: (39/67)

Avgjør om x239(mod67)x^2\equiv 39\pmod{67} har løsning.

(i) Restene i margen. 67=164+367=16\cdot 4+3, så 673(mod4)67\equiv 3\pmod 4. Og 67=88+367=8\cdot 8+3, så 673(mod8)67\equiv 3\pmod 8.

(ii) Kjeden.

Telleren 39<6739<67, så det er ingenting å redusere. Vi faktoriserer: 39=31339=3\cdot 13, og splitter (multiplikativitet):
(3967)=(367)(1367).\left(\frac{39}{67}\right)=\left(\frac{3}{67}\right)\left(\frac{13}{67}\right).

Første faktor, (367)\displaystyle \left(\frac{3}{67}\right). Her er 333\equiv 3 og 673(mod4)67\equiv 3\pmod 4begge 3\equiv 3, så resiprositeten gir fortegnsbytte:
(367)=(673).\left(\frac{3}{67}\right)=-\left(\frac{67}{3}\right).
Reduser telleren (periodisitet): 67=223+167=22\cdot 3+1, så 671(mod3)67\equiv 1\pmod 3:
(367)=(13)=1,\left(\frac{3}{67}\right)=-\left(\frac{1}{3}\right)=-1,
siden (13)=1\displaystyle \left(\frac 13\right)=1 (11 er alltid en kvadratisk rest).

Andre faktor, (1367)\displaystyle \left(\frac{13}{67}\right). Her er 131(mod4)13\equiv 1\pmod 4, så ikke begge er 3\equiv 3ingen fortegnsfaktor:
(1367)=(6713).\left(\frac{13}{67}\right)=\left(\frac{67}{13}\right).
Reduser (periodisitet): 67=513+267=5\cdot 13+2, så 672(mod13)67\equiv 2\pmod{13}:
(1367)=(213).\left(\frac{13}{67}\right)=\left(\frac{2}{13}\right).
Nå er telleren 22, altså 8-regelen: 13=18+513=1\cdot 8+5, så 135(mod8)13\equiv 5\pmod 8, som gir 1-1:
(1367)=1.\left(\frac{13}{67}\right)=-1.

Sett sammen. To faktorer, begge 1-1 — altså et partall antall minustegn:
(3967)=(1)(1)=1.\left(\frac{39}{67}\right)=(-1)\cdot(-1)=1.

(iii) Konklusjon. Siden (3967)=1\displaystyle \left(\frac{39}{67}\right)=1, er 3939 en kvadratisk rest modulo 6767, og kongruensen x239(mod67)x^2\equiv 39\pmod{67} har to løsninger.

Kontroll ved å finne dem: 212=441=667+3939(mod67)21^2=441=6\cdot 67+39\equiv 39\pmod{67} ✓. Løsningene er x21x\equiv 21 og x6721=46(mod67)x\equiv 67-21=46\pmod{67}.

Sluttsvar: (3967)=1\displaystyle \left(\frac{39}{67}\right)=1; to løsninger, x21x\equiv 21 og x46(mod67)x\equiv 46\pmod{67}.

Tell stegene: to snuoperasjoner, to reduksjoner, én bruk av 8-regelen. Fem linjer arbeid, alle med tall under 7070. Det er kode D-realistisk, og det er hva du skal kjenne igjen som «en normal F-oppgave».

📝Oppgave 4

Avgjør om x215(mod101)x^2\equiv 15\pmod{101} har løsning. Før kjeden med regelnavn ved hvert steg.

📝Oppgave 5

Avgjør om x214(mod71)x^2\equiv 14\pmod{71} har løsning.

📝Oppgave 6

Avgjør om x245(mod59)x^2\equiv 45\pmod{59} har løsning, og oppgi antall løsninger.

Løkke 4: Kjeder med tre faktorer

~12 minutter.

Eksamensoppgavene har typisk en teller som faktoriserer i to eller tre primtall, og et primtall pp i tresifret klasse. Da er kjeden 4–5 steg, og fortegnsbokføringen begynner å bety noe. Vi tar to slike, den siste på eksamensnivå og ført som en A-besvarelse.

— naturlig pausepunkt —

✏️Eksamensnivå: (66/103)

Avgjør om kongruensen x266(mod103)x^2\equiv 66\pmod{103} har løsning, og oppgi antall løsninger.

(i) Restene i margen. 103=254+3103=25\cdot 4+3, så 1033(mod4)103\equiv 3\pmod 4. Og 103=128+7103=12\cdot 8+7, så 1037(mod8)103\equiv 7\pmod 8. Vi trenger begge: telleren har faktoren 22.

(ii) Kjeden.

Telleren er 66<10366<103, og 66=231166=2\cdot 3\cdot 11. Splitt (multiplikativitet):
(66103)=(2103)(3103)(11103).\left(\frac{66}{103}\right)=\left(\frac{2}{103}\right)\left(\frac{3}{103}\right)\left(\frac{11}{103}\right).

Faktor 1: (2103)\displaystyle \left(\frac{2}{103}\right) — 8-regelen. 10371(mod8)103\equiv 7\equiv -1\pmod 8, altså
(2103)=1.\left(\frac{2}{103}\right)=1.

Faktor 2: (3103)\displaystyle \left(\frac{3}{103}\right). Både 333\equiv 3 og 1033(mod4)103\equiv 3\pmod 4, så fortegnsbytte (resiprositet):
(3103)=(1033).\left(\frac{3}{103}\right)=-\left(\frac{103}{3}\right).
Reduser (periodisitet): 103=343+1103=34\cdot 3+1, så 1031(mod3)103\equiv 1\pmod 3:
(3103)=(13)=1.\left(\frac{3}{103}\right)=-\left(\frac 13\right)=-1.

Faktor 3: (11103)\displaystyle \left(\frac{11}{103}\right). Både 11311\equiv 3 og 1033(mod4)103\equiv 3\pmod 4, så fortegnsbytte (resiprositet):
(11103)=(10311).\left(\frac{11}{103}\right)=-\left(\frac{103}{11}\right).
Reduser (periodisitet): 103=911+4103=9\cdot 11+4, så 1034(mod11)103\equiv 4\pmod{11}:
(11103)=(411)=1,\left(\frac{11}{103}\right)=-\left(\frac{4}{11}\right)=-1,
siden 4=224=2^2 er et kvadrat og gir symbolet 11.

Sett sammen — tell minustegnene. Vi har to minustegn (fra faktor 2 og faktor 3), altså et partall:
(66103)=1(1)(1)=1.\left(\frac{66}{103}\right)=1\cdot(-1)\cdot(-1)=1.

(iii) Konklusjon. Siden (66103)=1\displaystyle \left(\frac{66}{103}\right)=1, er 6666 en kvadratisk rest modulo 103103, og kongruensen x266(mod103)x^2\equiv 66\pmod{103} har nøyaktig to løsninger modulo 103103.

Kontroll. Løsningene er x13x\equiv 13 og x90(mod103)x\equiv 90\pmod{103}: 132=169=103+666613^2=169=103+66\equiv 66 ✓, og 90=1031390=103-13 ✓.

Sluttsvar: (66103)=1\displaystyle \left(\frac{66}{103}\right)=1; kongruensen har to løsninger.

Tre merknader om føringen, som er det som gir uttelling her.

Først: hvert steg har et navn. Instruksen på hvert eksamenssett er at alle svar skal begrunnes, og i denne sjangeren er regelnavnet begrunnelsen. «(3103)=1\displaystyle \left(\frac{3}{103}\right)=-1» alene er et sluttall uten metode.

Dernest: fortegnstellingen står eksplisitt. Med to fortegnsbytter er det lett å miste ett, og å skrive «to minustegn, altså partall, altså +1+1» er både raskere og lettere å kontrollere enn å gange fortegn linje for linje.

Til sist: oppgaven spurte ikke om løsningene. Å finne dem modulo 103103 er en helt annen og mye tyngre jobb enn å avgjøre løsbarheten — Legendre-symbolet sier at de finnes, ikke hva de er. Kontrollen over er tatt med for din del, ikke som en del av besvarelsen. Spør oppgaven bare om løsbarhet eller antall, stopper du ved konklusjonssetningen.

📝Oppgave 7

Avgjør om x235(mod73)x^2\equiv 35\pmod{73} har løsning. Før kjeden fullstendig, med regelnavn.

📝Oppgave 8

Avgjør om x234(mod83)x^2\equiv 34\pmod{83} har løsning.

Løkke 5: Reglene brukt på restklasser

~10 minutter.

En variant som dukker opp som bevisoppgave: i stedet for konkrete tall spør oppgaven om alle primtall av en gitt form. «For hvilke primtall pp er 33 en kvadratisk rest?» Svaret er en betingelse modulo 1212, og veien dit er de samme tre reglene — brukt på restklasser i stedet for tall.

✏️For hvilke primtall er 3 en kvadratisk rest?

Vis at for odde primtall p>3p>3 er (3p)=1\displaystyle \left(\frac 3p\right)=1 nøyaktig når p±1(mod12)p\equiv\pm 1\pmod{12}.

Vi regner (3p)\displaystyle \left(\frac 3p\right) med resiprositetsloven, og deler i to tilfeller etter pmod4p\bmod 4. Innenfor hvert tilfelle deler vi videre etter pmod3p\bmod 3, siden det er det som bestemmer telleren etter snuingen. Til sammen gir det fire tilfeller, og vi tar alle.

Tilfelle 1: p1(mod4)p\equiv 1\pmod 4. Da er ikke begge 3\equiv 3, så resiprositeten gir ingen fortegnsfaktor:
(3p)=(p3).\left(\frac 3p\right)=\left(\frac p3\right).
Nå er (p3)\displaystyle \left(\frac p3\right) bestemt av pmod3p\bmod 3, som er 11 eller 22 (ikke 00, siden p>3p>3 er primtall):

- p1(mod3)p\equiv 1\pmod 3: (p3)=(13)=1\displaystyle \left(\frac p3\right)=\left(\frac 13\right)=1.
- p2(mod3)p\equiv 2\pmod 3: (p3)=(23)=1\displaystyle \left(\frac p3\right)=\left(\frac 23\right)=-1 ved 8-regelen, siden 33(mod8)3\equiv 3\pmod 8.

Tilfelle 2: p3(mod4)p\equiv 3\pmod 4. Nå er begge 3(mod4)\equiv 3\pmod 4, så resiprositeten gir fortegnsbytte:
(3p)=(p3).\left(\frac 3p\right)=-\left(\frac p3\right).

- p1(mod3)p\equiv 1\pmod 3: (3p)=(13)=1\displaystyle \left(\frac 3p\right)=-\left(\frac 13\right)=-1.
- p2(mod3)p\equiv 2\pmod 3: (3p)=(23)=(1)=1\displaystyle \left(\frac 3p\right)=-\left(\frac 23\right)=-(-1)=1.

Samle de fire tilfellene i en tabell.

pmod4p\bmod 4pmod3p\bmod 3(3p)\displaystyle \left(\frac 3p\right)pmod12p\bmod{12}
11111111
11221-155
33111-177
3322111111

Siste kolonne kommer fra det kinesiske restteoremet (kap. 2.4): restene modulo 44 og modulo 33 bestemmer til sammen resten modulo 1212 entydig, siden gcd(3,4)=1\gcd(3,4)=1. For eksempel er det ene tallet som er 1(mod4)\equiv 1\pmod 4 og 1(mod3)\equiv 1\pmod 3, nettopp 11 modulo 1212; og det som er 3(mod4)\equiv 3\pmod 4 og 2(mod3)\equiv 2\pmod 3, er 1111.
Konklusjon. Symbolet er 11 nøyaktig i radene der p1p\equiv 1 eller p11(mod12)p\equiv 11\pmod{12}, altså nøyaktig når
p±1(mod12).p\equiv\pm 1\pmod{12}. \qquad\blacksquare
Kontroll med tall. p=11p=11: 1111(mod12)11\equiv 11\pmod{12}, så 33 skal være en rest — og 52=253(mod11)5^2=25\equiv 3\pmod{11} ✓. p=13p=13: 131(mod12)13\equiv 1\pmod{12}, og 42=163(mod13)4^2=16\equiv 3\pmod{13} ✓. p=17p=17: 175(mod12)17\equiv 5\pmod{12}, så 33 skal ikke være en rest — restene modulo 1717 er {1,2,4,8,9,13,15,16}\{1,2,4,8,9,13,15,16\}, og 33 er ikke blant dem ✓. p=19p=19: 197(mod12)19\equiv 7\pmod{12}, så 33 skal ikke være rest — restene modulo 1919 er {1,4,5,6,7,9,11,16,17}\{1,4,5,6,7,9,11,16,17\} ✓.
Legg merke til strukturen i beviset, for den er malen for hele denne oppgavetypen: uttømmende case-analyse. Fire tilfeller, alle behandlet, ingen hoppet over. En case-analyse som mangler en rest, er en byggefeil i et bevis — det samme kravet møter du igjen i Del 6.
Broen til primitive røtter

En primitiv rot modulo et odde primtall pp er aldri en kvadratisk rest.

Utledes på stedet, to linjer: er rr en primitiv rot, er ordenen til rr lik p1p-1 (kap. 5.2), så r(p1)/2≢1r^{(p-1)/2}\not\equiv 1 — ellers ville ordenen delt p12\displaystyle \frac{p-1}{2}. Ved Eulers kriterium er da (rp)=r(p1)/21\displaystyle \left(\frac rp\right)=r^{(p-1)/2}\equiv -1.

Praktisk verdi — dette er en gratis utelukkelsestest når du skal finne en primitiv rot i kap. 5.2: er (ap)=1\displaystyle \left(\frac ap\right)=1, kan aa ikke være en primitiv rot, og du slipper å teste ordenen i det hele tatt.

Eksempel: modulo 1717 er de kvadratiske restene {1,2,4,8,9,13,15,16}\{1,2,4,8,9,13,15,16\}. Ingen av dem er primitiv rot. Kandidatene må ligge blant de åtte ikke-restene {3,5,6,7,10,11,12,14}\{3,5,6,7,10,11,12,14\} — og det halverer søket med én gang.

Merk at det ikke går andre veien: en ikke-rest behøver ikke være primitiv rot. Modulo 1313 er 55 en kvadratisk ikke-rest (vi regnet (513)=1\displaystyle \left(\frac{5}{13}\right)=-1 i kap. 4.1), men ordenen til 55 er bare 44, siden 52=2515^2=25\equiv -1 og dermed 541(mod13)5^4\equiv 1\pmod{13} — ikke 1212, som en primitiv rot måtte hatt. Testen utelukker, den bekrefter ikke.

Kortet står her fordi det binder Del 4 og Del 5 sammen. Ta det opp igjen når du er i kap. 5.2 — spredt repetisjon er det som gjør at kortene sitter i november.

📝Oppgave 9
a) Vis at for odde primtall p5p\ne 5 er (5p)=1\displaystyle \left(\frac 5p\right)=1 nøyaktig når p±1(mod5)p\equiv\pm 1\pmod 5.
b) Bruk resultatet til å avgjøre om x25(mod89)x^2\equiv 5\pmod{89} og x25(mod97)x^2\equiv 5\pmod{97} har løsning.

Begrepsbank

Dette er flashcard-stoff — hopp trygt over ved førstegangslesing; tidsanslaget på 60 minutter gjelder kjernestoffet over.

Under kode D er banken eksamensverktøyet, ikke pynt. Dette kapitlet har det ene kortet i hele boka du er helt avhengig av å ha pugget — 8-regelen for (2p)\displaystyle \left(\frac 2p\right), siden beviset for den er for langt å gjenskape under eksamen. Resten kan i prinsippet utledes, men de er så billige å huske at det ville være sløsing å utlede dem.

Slik pugges de: faktakortene ved aktiv gjenkalling (dekk til, skriv ned, sjekk), og reduksjonsalgoritmen ved å kjøres på nye tall. Tre nye symboler regnet med lukket bok er mer verdt enn tre gjennomlesninger.

Fortegnsfaktoren, lest på tre måter

Samme regel i tre former. Bruk den du husker sikrest.

Form 1 (formelen): (1)p12q12\displaystyle (-1)^{\frac{p-1}{2}\cdot\frac{q-1}{2}}.

Form 2 (paritetsregelen): faktoren er 1-1 nøyaktig når begge eksponentbrøkene er odde.

Form 3 (restformen, den du regner med): faktoren er 1-1 nøyaktig når pq3(mod4)p\equiv q\equiv 3\pmod 4.

Sammenhengen mellom form 2 og 3, i én linje: p12\displaystyle \frac{p-1}{2} er odde \Leftrightarrow p12(mod4)p-1\equiv 2\pmod 4 \Leftrightarrow p3(mod4)p\equiv 3\pmod 4.

Regelen må sitte utenat i minst én av formene — og du bør kjenne form 3, siden det er den som er rask nok å bruke midt i en kjede.

Sannhetstabellen, for sikkerhets skyld:

pmod4p\bmod 4qmod4q\bmod 4fortegn
1111++
1133++
3311++
3333-

Tre av fire tilfeller gir pluss. Det er verdt å merke seg: fortegnsbytte er unntaket, ikke regelen — men det er unntaket som avgjør oppgaven når det inntreffer.

De symbolene du kan lese av direkte

Kjeden stopper når du kommer til et symbol du kjenner uten regning. Disse er de vanlige avslutningene, og de er verdt å ha som refleks:

- (1p)=1\displaystyle \left(\frac 1p\right)=1 for alle pp11 er alltid en kvadratisk rest (x=1x=1).
- (a2p)=1\displaystyle \left(\frac{a^2}{p}\right)=1 når pap\nmid a — kvadrater i telleren.
- (p1p)=(1p)\displaystyle \left(\frac{p-1}{p}\right)=\left(\frac{-1}{p}\right) — bruk supplementsregel 1, ikke faktoriser p1p-1.
- (23)=1\displaystyle \left(\frac{2}{3}\right)=-1, (25)=1\displaystyle \left(\frac{2}{5}\right)=-1, (27)=1\displaystyle \left(\frac{2}{7}\right)=1 — de tre minste 8-regel-verdiene, som dukker opp i nesten hver kjede.
- (a3)\displaystyle \left(\frac{a}{3}\right): restene modulo 33 er {1}\{1\}, så symbolet er 11 når a1a\equiv 1 og 1-1 når a2(mod3)a\equiv 2\pmod 3.
- (a5)\displaystyle \left(\frac{a}{5}\right): restene modulo 55 er {1,4}\{1,4\}, så symbolet er 11 for a±1a\equiv\pm 1 og 1-1 for a±2(mod5)a\equiv\pm 2\pmod 5.

De to siste er verdt å kunne utenat, for kjeden ender svært ofte med nevner 33 eller 55. Å kunne dem sparer to snuoperasjoner i hver oppgave.

Utledes på stedet, hvis du er i tvil: kvadrer restene. Modulo 33: 12=11^2=1, 22=412^2=4\equiv 1. Bare 11 er rest. Modulo 55: 12=11^2=1, 22=42^2=4. Restene er {1,4}\{1,4\}. Fem sekunder, og du er sikker.

Bokføringen av en kjede
Hvordan du skriver reduksjonen ned, slik at både du og en sensor kan følge den.

Ett steg per linje, med regelnavnet i parentes:

(3967)=(367)(1367)(multiplikativitet)\left(\frac{39}{67}\right)=\left(\frac{3}{67}\right)\left(\frac{13}{67}\right)\quad\text{(multiplikativitet)}
(367)=(673)(resiprositet, begge3mod4)\left(\frac{3}{67}\right)=-\left(\frac{67}{3}\right)\quad\text{(resiprositet, begge}\equiv 3\bmod 4\text{)}
=(13)=1(periodisitet)=-\left(\frac{1}{3}\right)=-1\quad\text{(periodisitet)}

Tre grunner til at bokføringen er verdt plassen:

1. Uttelling. Instruksen på hvert eksamenssett er at alle svar skal begrunnes, og regelnavnet er begrunnelsen i denne sjangeren.
2. Egenkontroll. Med ett steg per linje kan du gå tilbake og finne hvor et fortegn forsvant. Skriver du hele kjeden på én linje, kan du bare regne den om.
3. Delvis uttelling. En kjede med en regnefeil i siste steg, men riktig ført ellers, gir betydelig uttelling. Et galt sluttsvar uten kjede gir lite.

Ett ekstra grep som koster ingenting: før fortegnene samlet til slutt («tre minustegn, altså oddetall, altså 1-1») i stedet for å gange dem inn linje for linje. Det er lettere å kontrollere, og det er lettere å rette hvis du finner en feil.

Kontroll av en kjede — tre måter

Under kode D har du ingen fasit. Tre måter å kontrollere en resiprositetskjede, i økende kostnad:

1. Tell fortegnene på nytt (fem sekunder). Gå gjennom kjeden og tell antall minustegn — fra supplementsreglene og fra fortegnsbyttene. Partall gir +1+1. Det er den feilen som oftest skjer, og den billigste å finne.

2. Splitt telleren annerledes (ett minutt). Har du regnet (66103)\displaystyle \left(\frac{66}{103}\right) som (2103)(3103)(11103)\displaystyle \left(\frac{2}{103}\right)\left(\frac{3}{103}\right)\left(\frac{11}{103}\right), regn den om som (6103)(11103)\displaystyle \left(\frac{6}{103}\right)\left(\frac{11}{103}\right) og se at du får samme svar. Uavhengige veier, samme mål.

3. Eulers kriterium på ett lite symbol (to–tre minutter). Regn a(p1)/2modpa^{(p-1)/2}\bmod p for én av de små faktorene med kvadrer-og-multipliser (kap. 4.1). Dyrt, men helt uavhengig av hele resiprositetsmaskineriet.

Og den gratis kontrollen som alltid gjelder: endte kjeden i noe annet enn ±1\pm 1? Da er det en feil, ikke et svar. Legendre-symbolet har ingen andre verdier når pap\nmid a.

Hvorfor du ikke skal snu et sammensatt tall
Resiprositetsloven krever at begge tall er odde primtall. Regelen brytes lett ved uoppmerksomhet, og feilen er stille.

Den gale utregningen: (15101)=(10115)\displaystyle \left(\frac{15}{101}\right)=\left(\frac{101}{15}\right). Her er 15=3515=3\cdot 5 sammensatt, og loven gjelder ikke. Noen ganger gir det tilfeldigvis riktig svar (det gjør det her, fordi Jacobi-symbolet oppfører seg pent), men resonnementet er ugyldig, og på andre tall gir det feil svar.

Den riktige veien: faktoriser først, splitt med multiplikativiteten, og snu hver primfaktor for seg:
(15101)=(3101)(5101)=(1013)(1015).\left(\frac{15}{101}\right)=\left(\frac{3}{101}\right)\left(\frac{5}{101}\right)=\left(\frac{101}{3}\right)\left(\frac{101}{5}\right).

Tilsvarende med nevneren: nevneren i et Legendre-symbol er alltid et odde primtall. Ser du en sammensatt nevner i din egen utregning, har du gjort noe galt — og det skjer typisk når man snur uten å faktorisere.

Rutinen som forhindrer det: før du snur, spør deg: «er begge disse tallene odde primtall?» Er svaret nei, skal du faktorisere eller bruke en supplementsregel i stedet.

Å planlegge kjeden før du regner

Et lite strategikort. Tretti sekunders planlegging sparer ofte to minutters regning.

Se på telleren og spør:

- Er den større enn pp? Reduser først.
- Har den kvadratfaktorer? Stryk dem — ofte forsvinner halve oppgaven.
- Har den faktoren 22? Da trenger du pmod8p\bmod 8.
- Er den nær pp? Da kan det være kortere å bruke apa-p (et lite negativt tall) enn aa. For eksempel er (98101)=(3101)=(1101)(3101)\displaystyle \left(\frac{98}{101}\right)=\left(\frac{-3}{101}\right)=\left(\frac{-1}{101}\right)\left(\frac{3}{101}\right), og med 1011(mod4)101\equiv 1\pmod 4 er første faktor 11 — mye kortere enn å faktorisere 98=27298=2\cdot 7^2. (Selv om 727^2 her heldigvis også faller bort.)
- Er den et lite primtall som 33 eller 55? Da er én snuing nok, og du har en generell regel for den (løkke 5 og oppgave 9).

Se på pp og skriv i margen: pmod4p\bmod 4 og pmod8p\bmod 8.

Denne planleggingen er ikke overflødig pynt. Den er grunnen til at en trent student bruker fire minutter på en F-oppgave der en utrent bruker tolv.

Litt om loven selv

Et bakgrunnskort — ikke pensum å gjengi, men verdt å kjenne, fordi det forklarer hvorfor loven behandles som en gitt regel og ikke som noe du utleder.

Historien: Euler og Legendre formulerte loven som en formodning på 1700-tallet. Gauss ga det første fullstendige beviset i 1796, kalte den teorema aureum — gullsetningen — og publiserte i alt åtte ulike bevis. I dag finnes det over to hundre.

Hvorfor beviset er langt: de vanligste bevisene går via Gauss' lemma, som uttrykker (ap)\displaystyle \left(\frac ap\right) ved antall halvintervall-overskridelser blant restene a,2a,3a,a,2a,3a,\dots, og deretter et telleargument for gitterpunkter i en trekant. Det er en halvtimes arbeid å føre, ikke fire linjer.

Konsekvensen for deg under kode D: loven må sitte utenat. Den er ikke noe du gjenskaper i margen på eksamen, slik du gjenskaper (1p)\displaystyle \left(\frac{-1}{p}\right) fra Eulers kriterium. Det er derfor den står øverst på utenat-listen for Del 4.

Hva du derimot bør kunne si i én setning: at loven knytter sammen to spørsmål om ulike moduler, og at den gjør Legendre-symbolet regnbart ved nedstigning. Det er innsikten, og den er kort.

De generelle reglene for små tellere

Regler av typen «(ap)=1\displaystyle \left(\frac ap\right)=1 nøyaktig når pp ligger i disse restklassene». De er nyttige, og de utledes på stedet med resiprositet og case-analyse — slik vi gjorde i eksempel 5 og oppgave 9.

Teller(ap)=1\displaystyle \left(\frac ap\right)=1 nøyaktig når
1-1p1(mod4)p\equiv 1\pmod 4
22p±1(mod8)p\equiv\pm 1\pmod 8
2-2p1p\equiv 1 eller 3(mod8)3\pmod 8
33p±1(mod12)p\equiv\pm 1\pmod{12}
55p±1(mod5)p\equiv\pm 1\pmod 5

De to første må sitte utenat (det er supplementsreglene). De tre siste er utledet: 2-2 er de to første ganget sammen, og 33 og 55 er case-analysene i løkke 5 og oppgave 9.
Hvordan tabellen brukes: dukker en av disse tellerne opp i en oppgave, har du svaret etter én divisjon med rest. Det er verdt noe under tidspress — men ikke puggematerialet. Kan du reduksjonsalgoritmen, kommer du frem uansett, og da har du regelen i tre linjer om du skulle trenge den.
Mønsteret som er verdt å se: modulusen i betingelsen er alltid 4a4a eller en divisor av det (44 for 1-1, 88 for 22, 1212 for 33, 55 for 55). Det er ikke tilfeldig — det er en konsekvens av resiprositetsloven, og det er begynnelsen på en dypere teori du møter i videre algebra.

Antall løsninger — hele svaret
Oppsummeringskortet for det oppgaven faktisk spør om. Symbolverdien er et mellomsteg; dette er svaret.

x2a(modp),p odde primtallx^2\equiv a\pmod p,\qquad p\ \text{odde primtall}

(ap)\displaystyle \left(\frac ap\right)Antall løsningerLøsningene
11tox±x0(modp)x\equiv\pm x_0\pmod p
1-1ingen
00 (altså pap\mid a)énx0(modp)x\equiv 0\pmod p

Konklusjonssetningen må skrives ut, og den skal inneholde tallet: «Siden (66103)=1\displaystyle \left(\frac{66}{103}\right)=1, har kongruensen nøyaktig to løsninger modulo 103103
Merk hva som IKKE er en del av svaret med mindre det spørres: løsningene selv. Å finne x0x_0 modulo et tresifret primtall er en egen og mye tyngre jobb enn å avgjøre løsbarheten — Legendre-symbolet forteller at røttene finnes, ikke hvor de er. Spør oppgaven «avgjør om», stopper du ved setningen.
Og hvis oppgaven spør om løsningene: for p3(mod4)p\equiv 3\pmod 4 har du formelen x±a(p+1)/4x\equiv\pm a^{(p+1)/4} fra kap. 4.1. For p1(mod4)p\equiv 1\pmod 4 er pp på eksamen lite nok at du prøver oppover.
Tidsbudsjettet for en F-oppgave

Hvor lang tid sjangeren skal ta, og hvor tiden går. Eksamen er 4 timer på rundt ti likt vektede delpunkt, altså ~24 minutter per delpunkt — og en F-oppgave skal ligge godt under det.

Del av arbeidetTid
Skrive pmod4p\bmod 4 og pmod8p\bmod 8, faktorisere telleren~1 min
Kjeden, 3–5 snuoperasjoner med reduksjon~4 min
Fortegnstelling og konklusjonssetning~1 min
Kontroll (tell fortegn på nytt, evt. annen splitting)~2 min

Til sammen 6–8 minutter for en normal F-oppgave. Bruker du femten, er det nesten alltid fordi du ikke reduserte telleren mellom stegene, eller fordi du prøver Eulers kriterium på et tresifret primtall.
Hva du IKKE skal bruke tid på: å finne løsningene når det ikke spørres, og å gjenskape beviset for resiprositetsloven. Begge er tidstyver i en sjanger som ellers er blant de raskeste på hele settet.
Konsekvensen for repetisjonen din: dette er et delpunkt du kan gjøre nesten gratis hvis apparatet sitter. Det er derfor prioriteten er høyeste, selv om temaet er «bare» 67 % frekvent.

Når kongruensen ikke står på formen x²≡a
En innpakning du bør kjenne igjen: oppgaven gir en generell annengradskongruens
x2+bx+c0(modp),x^2+bx+c\equiv 0\pmod p,
og spør om løsbarhet. Da fullfører du kvadratet først, akkurat som over de reelle tallene.

Fremgangsmåten, med pp odde:

1. Multipliser med 44 (lovlig, siden gcd(4,p)=1\gcd(4,p)=1 for odde pp): 4x2+4bx+4c04x^2+4bx+4c\equiv 0.
2. Skriv om: (2x+b)2b24c(modp)(2x+b)^2\equiv b^2-4c\pmod p.
3. Sett y=2x+by=2x+b. Nå er spørsmålet om y2b24cy^2\equiv b^2-4c har løsning — altså om (b24cp)=1\displaystyle \left(\frac{b^2-4c}{p}\right)=1.
4. Har den løsning, får du xx tilbake ved å løse 2xyb(modp)2x\equiv y-b\pmod p, altså ved å gange med inversen til 22, som er p+12\displaystyle \frac{p+1}{2} (kap. 1.4).

Diskriminanten er den samme som du kjenner: b24cb^2-4c. Løsbarheten avgjøres av om diskriminanten er en kvadratisk rest — presis samme setning som over de reelle tallene, der kravet er at den er positiv.

Eksempel: x2+3x+10(mod13)x^2+3x+1\equiv 0\pmod{13}. Diskriminanten er 94=59-4=5, og (513)=1\displaystyle \left(\frac{5}{13}\right)=-1 fra kap. 4.1. Altså ingen løsning.

Hvorfor trikset med å gange med 44: det unngår brøker helt. Du kunne skrevet (x+b2)2\displaystyle \left(x+\frac b2\right)^2 med b2\displaystyle \frac b2 som «bb ganger inversen til 22», men da må du regne en invers før du vet om oppgaven i det hele tatt har løsning.

Restmengden som en halvdel

Et strukturkort som binder sammen kapitlets regler.

De kvadratiske restene modulo pp utgjør halvparten av de p1p-1 ikke-null restene, og de er lukket under multiplikasjon: produktet av to rester er en rest. Ikke-restene er ikke lukket — to ikke-rester gir en rest.

Bildet å ha i hodet: restene oppfører seg som +1+1 og ikke-restene som 1-1 under multiplikasjon. Legendre-symbolet er nettopp denne oversettelsen, og multiplikativiteten er at oversettelsen respekterer produkter.

Konsekvens 1: vet du at aa er en rest, er (abp)=(bp)\displaystyle \left(\frac{ab}{p}\right)=\left(\frac bp\right) for alle bb. Å gange med en kvadratisk rest endrer ingenting.

Konsekvens 2: er rr en ikke-rest, går brbb\mapsto rb byttelapp mellom de to halvdelene: hver rest sendes til en ikke-rest og omvendt. Det er et argument du kan bruke til å vise at det er like mange av hver.

Konsekvens 3 (og den mest praktiske): i en kjede trenger du bare holde styr på pariteten av antall minustegn. Alt annet er bokføring.

Dette er begynnelsen på gruppeteori: restene modulo pp danner en gruppe under multiplikasjon, og de kvadratiske restene er en undergruppe av indeks 22. Du trenger ikke språket for å regne, men det er verdt å vite at strukturen har et navn — den dukker opp igjen i kap. 5.2 om primitive røtter.

Selvtesten for Del 4

Kortet du bruker til å avgjøre om Del 4 sitter. Dekk til boka, sett fem minutter, og skriv ned:

1. Definisjonen av (ap)\displaystyle \left(\frac ap\right), med alle tre verdiene.
2. Eulers kriterium, med riktig eksponent.
3. Multiplikativitet og periodisitet.
4. Resiprositetsloven, og når fortegnsfaktoren er 1-1.
5. Supplementsregelen for 1-1 — hvilken modulus?
6. Supplementsregelen for 22 — hvilken modulus, og hvilke rester gir +1+1?
7. Reduksjonsalgoritmen i fem steg.
8. Konklusjonsregelen: hva betyr 11, 1-1 og 00 for antall løsninger?

Åtte punkter. Dette er hele Del 4. Sitter alle åtte kaldt, kan du ta en hvilken som helst F-oppgave i arkivet.

Deretter, og det er den viktigste delen: regn tre nye symboler med lukket bok. Velg selv tellere på to siffer og primtall mellom 5050 og 150150. Prosedyrer pugges ved å kjøres, ikke ved å leses — og i denne sjangeren er det prosedyren som gir uttelling.

Hvis noe glapp: punkt 4–6 er de som glipper oftest, og det er de som snur svaret når de glipper. Prioritér dem.

Hvorfor snuing gjør tallene mindre

Et forståelseskort til det som er hele mekanikken: nevneren krymper for hvert steg.

Se på hva som skjer med (1397)\displaystyle \left(\frac{13}{97}\right):

StegSymbolNevner
start(1397)\displaystyle \left(\frac{13}{97}\right)9797
snu(9713)\displaystyle \left(\frac{97}{13}\right)1313
reduser(613)\displaystyle \left(\frac{6}{13}\right)1313
splitt(213)(313)\displaystyle \left(\frac{2}{13}\right)\left(\frac{3}{13}\right)1313

Nevneren gikk fra 9797 til 1313 i ett steg, fordi telleren i det opprinnelige symbolet var liten. Og det er den generelle mekanismen: etter snuingen er den nye nevneren den gamle telleren, som du nettopp hadde redusert til under den gamle nevneren.
Konsekvensen for hvor lang kjeden blir: antall steg er omtrent som antall linjer i Euklids algoritme på det samme tallparet — logaritmisk i tallene, altså 3–5 steg for tresifrede primtall.
Praktisk lærdom: er telleren stor etter en snuing, har du glemt reduksjonen. Reduser umiddelbart etter hver snuing, ikke etter to steg — det er der nedstigningen faktisk skjer.
Slektskapet til Euklids algoritme er ikke tilfeldig: begge er nedstigninger drevet av divisjon med rest, og begge stopper fordi en følge av positive hele tall ikke kan synke i det uendelige.

De fire innpakningene i arkivet

Sjanger F kommer i noen få former. Å kjenne dem igjen sparer tid, for de krever samme kjede og ulik avslutning.

1. «Avgjør om x2a(modp)x^2\equiv a\pmod p har løsning.» Kjør reduksjonsalgoritmen, konkludér med en setning. Løsningene skal ikke finnes.

2. «Regn ut (ap)\displaystyle \left(\frac ap\right) Samme kjede; svaret er ±1\pm 1, men kjeden med regelnavn er det som gir uttelling.

3. «Hvor mange løsninger har kongruensen?» Samme kjede; svaret er 22, 00 eller (når pap\mid a) 11 — med begrunnelse.

4. «For hvilke primtall pp er aa en kvadratisk rest?» En bevisoppgave: kjør reglene på restklasser i stedet for tall, med uttømmende case-analyse (eksempel 5 og oppgave 9). Svaret er en betingelse modulo 4a4a eller en divisor av det.

En femte, som opptrer som delpunkt b: «bruk resultatet fra a) til å …». Da er a) typisk en generell regel, og b) en anvendelse på ett eller to konkrete primtall. Løs a) grundig — det er a) som bærer uttellingen, og b) er da to divisjoner med rest.

Fellesnevneren: alle fire vil ha en setning som svar, og alle fire hviler på samme fem steg.

Repetisjonsoppgaver
Symbol- og formelliste

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.

Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.