Læringsmål

Oversikt over læringsmål dekket i JUROFF1500 Strafferett — juridisk innføring for ikke-jurister

Kilde: Læringsmålene er utformet av Skolesaga på grunnlag av emnets eksamensoppgaver, sensorveiledninger og emnebeskrivelse. De er ikke institusjonens offisielle læringsutbyttebeskrivelser.

186 kompetansemål47 av 47 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

•kunne beskrive de tre eksamensformene emnet har hatt, og si hva som er nytt fra høsten 2026
0.1Slik testes JUROFF1500
•kunne kjenne igjen hvilken av de fem oppgaveformene en oppgavetekst tilhører, og hva som ville vært en sjangerfeil i den
0.1Slik testes JUROFF1500
•kunne bruke frekvenstabellen til å prioritere lesing, og skille et klyngetall fra et enkelttall
0.1Slik testes JUROFF1500
•kunne forklare hvorfor et paragrafnummer fra et gammelt sett ikke kan brukes som gjeldende rett
0.1Slik testes JUROFF1500
•kunne lese og skrive en lovhenvisning presist, med ledd, punktum og bokstav på riktig plass
0.2Slik leser du en lovhenvisning, en lovtekst og en dom
•kunne forklare hva en henvisningskjede med jf. påstår, og hvilken bestemmelse som er hovedhjemmelen
0.2Slik leser du en lovhenvisning, en lovtekst og en dom
•kunne kjenne igjen begge navneformene for høyesterettsavgjørelser og si hva delene av navnet betyr
0.2Slik leser du en lovhenvisning, en lovtekst og en dom
•kunne vurdere om en kildehenvisning er etterprøvbar, og rette opp en som ikke er det
0.2Slik leser du en lovhenvisning, en lovtekst og en dom
•kunne gjøre rede for karakterskalaen A til F og forklare hva som skiller nivåene på aksen vurderingsevne og selvstendighet
0.3De fem oppgavesjangrene og hva sensor ser etter
•kunne disponere et svar etter riktig oppskrift for hver av de fem oppgaveformene
0.3De fem oppgavesjangrene og hva sensor ser etter
•kunne bruke de tre rubrikkene til å rette en egen besvarelse punkt for punkt
0.3De fem oppgavesjangrene og hva sensor ser etter
•kunne skille det som belønnes fra det som straffes og det som uttrykkelig ikke straffes
0.3De fem oppgavesjangrene og hva sensor ser etter
•kunne gjøre rede for rettskildefaktorene og si hva hver av dem bidrar med i en konkret tolkningstvil
1.1Rettskildene og hva de veier
•kunne skille vekt fra trinnhøyde og begrunne hvorfor Grunnloven og menneskerettskonvensjonene står i en særstilling
1.1Rettskildene og hva de veier
•kunne forklare hvorfor ordlyden er en yttergrense i strafferetten, og hvilken vei reelle hensyn kan trekke
1.1Rettskildene og hva de veier
•kunne avgjøre om et utsagn bygger på en rettskildefaktor, og hvilken
1.1Rettskildene og hva de veier
•kunne forklare hvorfor lovtekster må tolkes, og plassere et forhold i ordlydens kjerne, randsone eller utenfor
1.2Hvorfor lovtekster må tolkes
•kunne skille presiserende, utvidende, innskrenkende og analogisk tolkning og navngi resultatet i en konkret sak
1.2Hvorfor lovtekster må tolkes
•kunne begrunne hvorfor analogisk anvendelse til gjerningspersonens ugunst er stengt, og hvorfor den motsatte retningen er fri
1.2Hvorfor lovtekster må tolkes
•kunne bryte ned en bestemmelse etter femtrinnsmetoden uten å konstruere et saksforhold
1.2Hvorfor lovtekster må tolkes
•kunne gjøre rede for prinsippets tre sider og vise hver av dem på en konkret bestemmelse
1.3Det strafferettslige legalitetsprinsippet
•kunne forankre prinsippet i Grunnloven, menneskerettskonvensjonen og straffeloven, med paragraf
1.3Det strafferettslige legalitetsprinsippet
•kunne avgjøre om domfellelse ville krevd en tolkning prinsippet stenger for, og begrunne svaret med ordlydens ytre ramme
1.3Det strafferettslige legalitetsprinsippet
•kunne bruke minst én av avgjørelsene argumentativt og si noe om vekten av den
1.3Det strafferettslige legalitetsprinsippet
•kunne forklare hva reelle hensyn er, og skille de fem hovedtypene fra hverandre
1.4Reelle hensyn og det rettspolitiske blikket
•kunne holde hensynet brukt som tolkningsargument fra hensynet brukt som rettspolitisk argument, og merke skiftet i egen tekst
1.4Reelle hensyn og det rettspolitiske blikket
•kunne begrunne hvorfor hensynene stopper mot straff og virker fullt ut mot frifinnelse
1.4Reelle hensyn og det rettspolitiske blikket
•kunne navngi et hensyn, si hvilken vei det trekker, og veie det mot et motstående hensyn
1.4Reelle hensyn og det rettspolitiske blikket
•kunne avgjøre hvilken straffelov som gjelder for en handling, og begrunne valget i straffeloven paragraf 3
1.5Hvilken straffelov gjelder? Virkeområdet i tid og 1902-loven i gamle sett
•kunne prøve begge de to kumulative vilkårene i unntaket om gunstigere lov, ikke bare det første
1.5Hvilken straffelov gjelder? Virkeområdet i tid og 1902-loven i gamle sett
•kunne oversette de sentrale paragrafnumrene fra straffeloven av 1902 til gjeldende lov, og si hva mer enn nummeret som er endret
1.5Hvilken straffelov gjelder? Virkeområdet i tid og 1902-loven i gamle sett
•kunne kjenne igjen et utgått institutt i et gammelt oppgavesett og vite at innholdet ikke skal læres
1.5Hvilken straffelov gjelder? Virkeområdet i tid og 1902-loven i gamle sett
•kunne plassere rettskildefaktorene i vektrekkefølge og si hva hver av dem kan bære i strafferetten
1.PPrøver til del 1: Juridisk metode og legalitetsprinsippet
•kunne navngi tolkningsresultatet et tilfelle krever, og avgjøre om det er lovlig
1.PPrøver til del 1: Juridisk metode og legalitetsprinsippet
•kunne behandle legalitetsprinsippets tre sider på en konkret bestemmelse og bruke en avgjørelse argumentativt
1.PPrøver til del 1: Juridisk metode og legalitetsprinsippet
•kunne avgjøre hvilken straffelov som gjelder, og oversette paragrafhenvisninger fra et gammelt oppgavesett
1.PPrøver til del 1: Juridisk metode og legalitetsprinsippet
•kunne sette opp de fire straffbarhetsvilkårene i rekkefølge og forklare hva hvert av dem gjør
2.1De fire straffbarhetsvilkårene og gjerningsbeskrivelsen
•kunne bruke firedelingen som disposisjon på et faktum, med én setning om det klare og plass til det tvilsomme
2.1De fire straffbarhetsvilkårene og gjerningsbeskrivelsen
•kunne bryte et straffebud ned i gjerningsbeskrivelse og skyldkrav, og si hvor det ene slutter og det andre begynner
2.1De fire straffbarhetsvilkårene og gjerningsbeskrivelsen
•kunne skille handlingsdelikt, følgedelikt og unnlatelsesdelikt fra hverandre og begrunne plasseringen
2.1De fire straffbarhetsvilkårene og gjerningsbeskrivelsen
•kunne skille ekte fra uekte unnlatelsesdelikter og begrunne plasseringen med bestemmelsens egen ordlyd
2.2Unnlatelse og passivitet
•kunne redegjøre for de tre vilkårene for uekte unnlatelsesansvar og vise hvert av dem på et eget eksempel
2.2Unnlatelse og passivitet
•kunne peke ut hvilket grunnlag en handleplikt bygger på i et konkret tilfelle, og si hvorfor plikten rammer nettopp denne personen
2.2Unnlatelse og passivitet
•kunne drøfte om uekte unnlatelsesansvar er forenlig med legalitetsprinsippet, med argumenter på begge sider
2.2Unnlatelse og passivitet
•kunne forklare hva den alminnelige rettsstridsreservasjonen er, og hvorfor den ikke støter mot legalitetsprinsippet
2.3Den alminnelige rettsstridsreservasjonen
•kunne skille reservasjonen fra en straffrihetsgrunn ved å peke på hvor i vurderingen de virker
2.3Den alminnelige rettsstridsreservasjonen
•kunne bruke reservasjonen på en konkret bestemmelse og begrunne hva ved forholdet som gjør det vesensforskjellig fra det bestemmelsen tar sikte på
2.3Den alminnelige rettsstridsreservasjonen
•kunne bruke de fire straffbarhetsvilkårene som disposisjon på et faktum, med én setning om det klare og hele plassen til det tvilsomme
2.PPrøver til del 2: Straffbarhetsvilkårene og den straffbare handlingen
•kunne kjenne igjen handlingsdelikt, følgedelikt og unnlatelsesdelikt i en ukjent bestemmelse og si hvilket ekstra vilkår typen krever
2.PPrøver til del 2: Straffbarhetsvilkårene og den straffbare handlingen
•kunne besvare materialets mest gjenbrukte kortsvarsspørsmål om passivitet med de tre vilkårene og et eget eksempel
2.PPrøver til del 2: Straffbarhetsvilkårene og den straffbare handlingen
•kunne skille rettsstridsreservasjonen fra en straffrihetsgrunn ved å peke på hvor i vurderingen de virker
2.PPrøver til del 2: Straffbarhetsvilkårene og den straffbare handlingen
•kunne forklare hvorfor norsk rett krever skyld for å straffe, og hva et rent objektivt ansvar ville kostet
3.1Skyldkravet og dekningsprinsippet
•kunne gjengi hovedregelen om forsett med hjemmel, og si hva som skal til for at uaktsomhet er straffbart
3.1Skyldkravet og dekningsprinsippet
•kunne bruke dekningsprinsippet ved å knytte skylden til hvert enkelt element i en gjerningsbeskrivelse
3.1Skyldkravet og dekningsprinsippet
•kunne skille manglende skyld fra manglende skyldevne og begrunne hvorfor de er to spørsmål
3.1Skyldkravet og dekningsprinsippet
•kunne gjengi de tre forsettsformene i straffeloven § 22 med hver sin terskel, og prøve dem i riktig rekkefølge
3.2Forsett og forsettsformene
•kunne skrive ut begge vilkårene i dolus eventualis og vise dem hver for seg på et konkret faktum
3.2Forsett og forsettsformene
•kunne skille dolus eventualis fra bevisst uaktsomhet og begrunne hvor grensen går
3.2Forsett og forsettsformene
•kunne drøfte om dolus eventualis hører hjemme i forsettet, med argumenter på begge sider
3.2Forsett og forsettsformene
•kunne gjengi uaktsomhetsdefinisjonen i straffeloven § 23 og holde den objektive og den subjektive siden fra hverandre
3.3Uaktsomhet og uaktsomhetsgradene
•kunne begrunne når uaktsomheten er grov, med et markert avvik og et grunnlag for sterk bebreidelse
3.3Uaktsomhet og uaktsomhetsgradene
•kunne plassere grensen mellom bevisst uaktsomhet og dolus eventualis på et konkret faktum
3.3Uaktsomhet og uaktsomhetsgradene
•kunne drøfte om uaktsomhet bør være straffbart, med argumenter på begge sider
3.3Uaktsomhet og uaktsomhetsgradene
•kunne plassere en villfarelse riktig ved først å spørre hva gjerningspersonen tok feil av
3.4Villfarelse — uvitenhet om faktum og uvitenhet om rettsregelen
•kunne gjøre rede for virkningen av faktisk uvitenhet etter straffeloven § 25 og av rettsuvitenhet etter § 26
3.4Villfarelse — uvitenhet om faktum og uvitenhet om rettsregelen
•kunne vurdere om en uvitenhet var aktsom, og begrunne vurderingen med konkrete momenter
3.4Villfarelse — uvitenhet om faktum og uvitenhet om rettsregelen
•kunne drøfte hvorfor de to villfarelsene behandles så ulikt, med argumenter på begge sider
3.4Villfarelse — uvitenhet om faktum og uvitenhet om rettsregelen
•kunne gjøre rede for fiksjonsregelen ved selvforskyldt rus og oppgi hvor de to sidene av den er hjemlet
3.5Selvforskyldt rus
•kunne avgjøre om en rus er selvforskyldt, og begrunne hva bebreidelsen består i
3.5Selvforskyldt rus
•kunne besvare spørsmålet om bevisstløshet på grunn av rus med en begrunnelse, ikke bare en konklusjon
3.5Selvforskyldt rus
•kunne drøfte om fiksjonsregelen er forenlig med skyldprinsippet, med argumenter på begge sider
3.5Selvforskyldt rus
•kunne gjengi vilkårene for manglende skyldevne slik straffeloven § 20 formulerer dem i dag
3.6Tilregnelighet og skyldevne
•kunne skille manglende skyldevne fra manglende skyld i den konkrete handlingen
3.6Tilregnelighet og skyldevne
•kunne forklare hvilke reaksjoner som er aktuelle overfor den som ikke kan straffes
3.6Tilregnelighet og skyldevne
•kunne sette spørsmålet om skyldevne inn i sammenhengen om hvorfor vi straffer
3.6Tilregnelighet og skyldevne
•kunne prøve forsettsformene i rekkefølge og navngi hvilken bokstav i straffeloven § 22 konklusjonen bygger på
3.PPrøver til del 3: Skyldlæren
•kunne skille dolus eventualis fra bevisst uaktsomhet ved å begrunne begge vilkårene hver for seg
3.PPrøver til del 3: Skyldlæren
•kunne plassere en villfarelse før du sier hva virkningen av den er, og begrunne plasseringen med gjerningsbeskrivelsens elementer
3.PPrøver til del 3: Skyldlæren
•kunne holde rusreglenes to spor fra hverandre, med hver sin hjemmel, og skille skyld fra skyldevne
3.PPrøver til del 3: Skyldlæren
•kunne begrunne hvor forsøkets nedre grense går med de tre momentene fra Rt. 2008 s. 867, ikke bare konstatere den
4.1Forsøkets nedre grense
•kunne bryte straffeloven § 16 første ledd ned i strafferammekravet, fullbyrdelsesforsettet og handlingskravet, og prøve dem i rekkefølge
4.1Forsøkets nedre grense
•kunne forklare hvorfor grensen er en sammensatt vurdering og ikke et tidspunkt i hendelsesforløpet
4.1Forsøkets nedre grense
•kunne skrive kort om det som er klart og bruke plassen på det som er tvilsomt
4.1Forsøkets nedre grense
•kunne fastlegge forsøkets øvre grense ved å tolke det enkelte straffebudet, og se at grensen ligger ulikt for handlingsdelikter og følgedelikter
4.2Fullbyrdelse, utjenlig forsøk og tilbaketreden
•kunne begrunne hvorfor et forsøk er straffbart selv om det aldri kunne ha ført fram
4.2Fullbyrdelse, utjenlig forsøk og tilbaketreden
•kunne plassere et forsøk som ufullendt eller fullendt før frivilligheten drøftes, og vite hva hver av dem krever
4.2Fullbyrdelse, utjenlig forsøk og tilbaketreden
•kunne skille tilbaketreden fra anger i ettertid og fra avbrudd som skyldes ytre omstendigheter
4.2Fullbyrdelse, utjenlig forsøk og tilbaketreden
•kunne gjøre rede for hovedregelen i straffeloven § 15 og de tre medvirkningsformene med egne eksempler
4.3Medvirkning
•kunne forklare hva det selvstendige medvirkeransvaret innebærer og vise det i arbeid på et konkret faktum
4.3Medvirkning
•kunne prøve skyldkravet for medvirkeren særskilt, både for hans eget bidrag og for hovedgjerningen
4.3Medvirkning
•kunne trekke grensen nedad mot bidrag som er for fjerne eller kommer for sent til å være medvirkning
4.3Medvirkning
•kunne drøfte den passive medvirkeren i riktig rekkefølge, fra hovedgjerningen til den subsidiære drøftelsen
4.4Typetilfelle: Den passive medvirkeren
•kunne hjemle en handleplikt i en av kildene i stedet for å konstatere at noen burde ha grepet inn
4.4Typetilfelle: Den passive medvirkeren
•kunne svare på materialets mest gjentatte spørsmål om passivitet i en fast firetrinnsform, med eget eksempel
4.4Typetilfelle: Den passive medvirkeren
•kunne drøfte subsidiært når konklusjonen om medvirkning ellers ville avskåret resten av oppgaven
4.4Typetilfelle: Den passive medvirkeren
•kunne plassere forsøkets nedre grense i et sammenhengende forløp og begrunne plasseringen med alle tre momentene
4.PPrøver til del 4: Forsøk og medvirkning
•kunne skille frivillig tilbaketreden fra avbrudd som skyldes ytre omstendigheter eller anger i ettertid
4.PPrøver til del 4: Forsøk og medvirkning
•kunne besvare materialets mest gjentatte medvirkningsoppgave med egne eksempler og riktig struktur
4.PPrøver til del 4: Forsøk og medvirkning
•kunne plassere en grunn i riktig kategori ved å spørre hva den gjør, ikke hva den heter
5.1Tredelingen — straffrihets-, straffritaks- og straffbortfallsgrunner
•kunne forklare hvor i straffbarhetsvurderingen hver av de tre kategoriene virker
5.1Tredelingen — straffrihets-, straffritaks- og straffbortfallsgrunner
•kunne vise hva kategorivalget betyr for medvirkeren og for om handlingen kan møtes med nødverge
5.1Tredelingen — straffrihets-, straffritaks- og straffbortfallsgrunner
•kunne skrive sammenlikningssvaret om de tre kategoriene med hjemmel, formål, hovedformer og eget eksempel
5.1Tredelingen — straffrihets-, straffritaks- og straffbortfallsgrunner
•kunne bryte straffeloven § 18 første ledd ned i kumulative vilkår og prøve dem ett for ett i rekkefølge
5.2Nødverge
•kunne skille nødvendighetskravet fra forsvarlighetskravet og prøve begge terskler hver for seg
5.2Nødverge
•kunne avgrense nødvergeretten mot preventivt forsvar og mot gjengjeldelse i etterkant
5.2Nødverge
•kunne gjøre rede for hva som skjer når forsvaret går for langt, og hvor det plasseres i tredelingen
5.2Nødverge
•kunne bryte straffeloven § 17 ned i kumulative vilkår og prøve dem ett for ett i rekkefølge
5.3Nødrett
•kunne velge spor mellom nødrett og nødverge ved å spørre hvem eller hva handlingen rammer
5.3Nødrett
•kunne begrunne hvorfor nødrettens terskel er strengere enn nødvergens, og hva det betyr for den som rammes
5.3Nødrett
•kunne gjøre rede for hva som skjer når grensene for nødrett overskrides, og hvor det plasseres i tredelingen
5.3Nødrett
•kunne prøve vilkårene for et gyldig samtykke og fastslå hvor langt straffeloven § 276 rekker
5.4Samtykke, provokasjon og retorsjon
•kunne lese kategorien ut av ordlyden og forklare hvorfor provokasjon og retorsjon gir straffritak og ikke straffrihet
5.4Samtykke, provokasjon og retorsjon
•kunne velge mellom nødvergesporet og provokasjonssporet ved å feste tidspunktet for handlingen
5.4Samtykke, provokasjon og retorsjon
•kunne oversette et gammelt paragrafnummer i et eldre oppgavesett til gjeldende bestemmelse
5.4Samtykke, provokasjon og retorsjon
•kunne plassere en grunn i riktig kategori ved å lese virkningen ut av lovteksten
5.PPrøver til del 5: Straffrihet, straffritak og straffbortfall
•kunne prøve nødvergevilkårene ett for ett og holde nødvendighet og forsvarlighet fra hverandre
5.PPrøver til del 5: Straffrihet, straffritak og straffbortfall
•kunne velge mellom nødverge og nødrett med kontrollspørsmålet om hvem eller hva handlingen rammer
5.PPrøver til del 5: Straffrihet, straffritak og straffbortfall
•kunne skille samtykkets straffrihet fra det straffritaket provokasjon og retorsjon gir
5.PPrøver til del 5: Straffrihet, straffritak og straffbortfall
•kunne forklare hva som skiller prevensjonshensyn fra gjengjeldelses- og rettferdighetshensyn, og bruke testen som avgjør hvilken familie et argument tilhører
6.1Hvorfor straffer vi?
•kunne begrunne en og samme regel fra begge begrunnelsesfamilier og peke ut punktet der de gir ulikt svar
6.1Hvorfor straffer vi?
•kunne bruke hensynene mot straff som argumenter for mildere virkemidler, og forklare hvorfor de ikke er argumenter for straffrihet
6.1Hvorfor straffer vi?
•kunne avgjøre om en rettspolitisk vurdering hører hjemme i et gitt svar, og dosere den til én setning der den gjør det
6.1Hvorfor straffer vi?
•kunne skille straffene i straffeloven § 29 fra de andre strafferettslige reaksjonene i § 30, og begrunne skillet i formålet og ikke i inngrepets tyngde
6.2Straffartene, fengselsstraffen og særreaksjonene
•kunne gjøre rede for vilkårene for forvaring og forklare hva som skiller forvaring fra ordinær fengselsstraff
6.2Straffartene, fengselsstraffen og særreaksjonene
•kunne velge og begrunne reaksjon i en konkret sak ved først å prøve vilkårene og deretter veie hensynene
6.2Straffartene, fengselsstraffen og særreaksjonene
•kunne forklare hvorfor særreaksjonene forutsetter at straff er utelukket, og hva det betyr for den utilregnelige lovbryteren
6.2Straffartene, fengselsstraffen og særreaksjonene
•kunne bruke den kriminelle lavalderen riktig og forklare hvorfor regelen er absolutt og knyttet til handlingstidspunktet
6.3Barn og straff
•kunne gjøre rede for vilkårene for ungdomsstraff slik de lyder etter endringen som trådte i kraft 1. september 2024, og si hva som er endret
6.3Barn og straff
•kunne holde det som er særegent for unge lovbrytere fra det som er felles med voksne, og dimensjonere svaret deretter
6.3Barn og straff
•kunne drøfte hvilke av straffens begrunnelser som bærer og hvilke som svikter når lovbryteren er et barn
6.3Barn og straff
•kunne skille strafferammen fra straffutmålingen og forklare hva rammen bestemmer ut over straffens lengde
6.4Straffutmåling, konkurrens og foreldelse
•kunne avgjøre om et forhold er ideal- eller realkonkurrens, og regne ut hvilken strafferamme som gjelder når flere lovbrudd pådømmes samlet
6.4Straffutmåling, konkurrens og foreldelse
•kunne beregne foreldelsesfristen ut fra strafferammen, og bestemme når fristen starter og hva som avbryter den
6.4Straffutmåling, konkurrens og foreldelse
•kunne begrunne hvorfor foreldelse er en straffbortfallsgrunn og ikke en straffrihetsgrunn
6.4Straffutmåling, konkurrens og foreldelse
•kunne begrunne en regel fra begge begrunnelsesfamiliene og si hvilken av dem som forklarer regelen best
6.PPrøver til del 6: Reaksjonslæren
•kunne velge reaksjon ut fra vilkår og hensyn, og si hva som utelukker de reaksjonene du forkaster
6.PPrøver til del 6: Reaksjonslæren
•kunne skrive en systematiseringsoppgave om barn og straff der underspørsmålene bindes sammen, mot ungdomsstraffreglene slik de lyder i dag
6.PPrøver til del 6: Reaksjonslæren
•kunne regne ut en foreldelsesfrist i tre trinn og plassere foreldelse som straffbortfallsgrunn
6.PPrøver til del 6: Reaksjonslæren
•kunne bryte et hvilket som helst straffebud ned i vilkår etter de fem trinnene, med én overskrift per trinn
7.1Tyveri § 321 — og metoden for å analysere et straffebud
•kunne skille lovanalyseoppgaven fra praktikumsoppgaven, og unngå å konstruere et faktum der oppgaven ber om tolkning
7.1Tyveri § 321 — og metoden for å analysere et straffebud
•kunne tolke et sentralt vilkår ved hjelp av ordlyd, formål og randtilfeller i stedet for å parafrasere det
7.1Tyveri § 321 — og metoden for å analysere et straffebud
•kunne oversette en paragrafhenvisning fra straffeloven av 1902 til gjeldende bestemmelse før analysen gjøres
7.1Tyveri § 321 — og metoden for å analysere et straffebud
•kunne plassere et voldsforhold på skalaen fra straffri berøring til grov kroppsskade og begrunne plasseringen med de tre momentene
7.2Vold, kroppskrenkelse og kroppsskade
•kunne forklare at skillet mellom kroppskrenkelse og kroppsskade avgjøres av følgen og ikke av handlingens styrke
7.2Vold, kroppskrenkelse og kroppsskade
•kunne avgrense voldsbegrepet mot rent psykiske krenkelser og velge riktig bestemmelse når krenkelsene er psykiske
7.2Vold, kroppskrenkelse og kroppsskade
•kunne oversette paragrafhenvisningene i gamle oppgavesett til gjeldende straffelov før analysen gjøres
7.2Vold, kroppskrenkelse og kroppsskade
•kunne avgjøre om et faktum hører hjemme i mishandlingsbestemmelsen eller i de alminnelige voldsbestemmelsene
7.3Mishandling i nære relasjoner
•kunne begrunne terskelen for mishandling med krenkelsenes karakter og intensitet i stedet for med antall og tidsrom
7.3Mishandling i nære relasjoner
•kunne vurdere krenkelsene samlet og likevel skrive den subsidiære drøftelsen av enkelthendelsene
7.3Mishandling i nære relasjoner
•kunne bruke lovhistorikken som et metodisk argument der bestemmelsen er videreført uten realitetsendring
7.3Mishandling i nære relasjoner
•kunne forklare hvorfor skyldkravet er hele forskjellen mellom drap og uaktsom forvoldelse av død, og plassere et faktum på den aksen
7.4Drap, narkotika, ran og seksuallovbrudd
•kunne prøve grovhetsmomentene i en narkotikaovertredelse i stedet for å konkludere ut fra kvantumet alene
7.4Drap, narkotika, ran og seksuallovbrudd
•kunne analysere ransbestemmelsen etter femtrinnsmetoden og se kravet om sammenheng mellom tvangsmiddel og tilegnelse
7.4Drap, narkotika, ran og seksuallovbrudd
•kunne behandle et rettsområde som har vært under revisjon ved å kontrollere gjeldende ordlyd før den brukes
7.4Drap, narkotika, ran og seksuallovbrudd
•kunne analysere et ukjent straffebud etter de fem trinnene og legge tyngdepunktet der ordlyden faktisk er åpen
7.PPrøver til del 7: Spesiell strafferett
•kunne plassere et voldsforhold på skalaen fra straffri berøring til kroppsskade og begrunne plasseringen i momentene og i følgen
7.PPrøver til del 7: Spesiell strafferett
•kunne skrive et minipraktikum om mishandling i nære relasjoner der krenkelsene vurderes samlet og de tre presiseringene brukes som struktur
7.PPrøver til del 7: Spesiell strafferett
•kunne pare straffebudene på skyldkrav og grovhet, og skrive om en paragrafhenvisning fra straffeloven av 1902 til gjeldende lov
7.PPrøver til del 7: Spesiell strafferett
•kunne bygge et kortsvar i fire trinn — hjemmel, formål, hovedformer og ett eget eksempel — og se hvilket trinn som mangler i et svakt svar
8.1Kortsvarsoppgaven
•kunne skrive sammenlikningssvaret slik at forskjellen står som én egen setning og eksempelet faller ulikt ut for de to begrepene
8.1Kortsvarsoppgaven
•kunne dimensjonere svarene i et likevektet sett slik at ingen spørsmål blir stående ubesvart
8.1Kortsvarsoppgaven
•kunne lese et eksamensspørsmål skrevet til straffeloven av 1902 og avgjøre om det fortsatt er gyldig trening
8.1Kortsvarsoppgaven
•kunne bygge en teorioppgave i fire trinn med en avgrensende innledning, en egen problemstilling, disponerte deler og en sammenfatning som trekker en linje
8.2Teorioppgaven og systematiseringsoppgaven
•kunne binde underspørsmålene i en systematiseringsoppgave sammen ved å trekke tidligere redegjørelser eksplisitt inn i senere
8.2Teorioppgaven og systematiseringsoppgaven
•kunne lese vektingen ut av oppgaveteksten og fordele tiden etter den, uten å anta at den er som i forrige termin
8.2Teorioppgaven og systematiseringsoppgaven
•kunne se når en flerdelt oppgave mangler dekning på én av delene, og hva det koster
8.2Teorioppgaven og systematiseringsoppgaven
•kunne lese et faktum og finne de rettslige spørsmålene i det, før du begynner å skrive
8.3Praktikumsoppgaven
•kunne bygge hver drøftelse i fem trinn — problemstilling, hjemmel, tolkning, subsumsjon og konklusjon — med faktums egne momenter i subsumsjonen
8.3Praktikumsoppgaven
•kunne disponere etter straffbarhetsvilkårene i stedet for etter hendelsesforløpet, og gjenta stigen for hver gjerningsperson
8.3Praktikumsoppgaven
•kunne lande to motsatte, begrunnede konklusjoner på et vippetilfelle og se hvorfor begge når opp
8.3Praktikumsoppgaven
•kunne kjenne igjen hver av de seksten feilene i et kort utdrag og si hva som gjør den til akkurat den feilen og ikke naboen
8.4Feilregisteret — de seksten feilene
•kunne skrive om en svak passasje slik at feilen forsvinner uten at innholdet blir tynnere
8.4Feilregisteret — de seksten feilene
•kunne skille feilene som ligner fra hverandre, som de to villfarelsestypene og de tre kategoriene av straffrihet
8.4Feilregisteret — de seksten feilene
•kunne bruke varsellampene på egen tekst mens det fortsatt er tid til å rette
8.4Feilregisteret — de seksten feilene
•kunne drøfte forsøkets nedre grense med de tre momentene brukt på faktums egne opplysninger, i stedet for å konstatere den
8.5Modellbesvarelse: praktikum i H2026-form
•kunne prøve en tilbaketreden på frivillighetskravet og skille valget fra motivet
8.5Modellbesvarelse: praktikum i H2026-form
•kunne prøve begge vilkårene i den tredje forsettsformen når en medvirkers skyld skal vurderes
8.5Modellbesvarelse: praktikum i H2026-form
•kunne se hva som skiller en besvarelse som så vidt holder fra en som når toppen, på det samme faktumet
8.5Modellbesvarelse: praktikum i H2026-form
•kunne binde underspørsmålene i en flerdelt teorioppgave sammen ved å la begrunnelsen bære skranken
8.6Modellbesvarelse: teorioppgave og kortsvarsbatteri
•kunne bruke en høyesterettsavgjørelse argumentativt, med faktum i én setning og en klar oppgave i framstillingen
8.6Modellbesvarelse: teorioppgave og kortsvarsbatteri
•kunne si noe om vekten av en avgjørelse som ligger utenfor det utvalget undervisningen ga
8.6Modellbesvarelse: teorioppgave og kortsvarsbatteri
•kunne dimensjonere fem likevektede kortsvar jevnt, med hjemmel, kjerne og eget eksempel i hvert
8.6Modellbesvarelse: teorioppgave og kortsvarsbatteri
•kunne fordele fire timer mellom to oppgaver ved å merke hvert punkt som bærende eller løftende før du skriver
8.7Øvingseksamen — generalprøven
•kunne behandle en henvisning til en bestemmelse fra straffeloven av 1902 riktig i begge retninger
8.7Øvingseksamen — generalprøven
•kunne plassere villfarelsestypen før virkningen drøftes, og bruke nødvergevilkårene på det faktumet gjerningspersonen trodde på
8.7Øvingseksamen — generalprøven
•kunne oppgi kildene slik den nye eksamensformen krever — lov med ledd, dom med avsnitt, litteratur med utgave
8.7Øvingseksamen — generalprøven

Kapitler med kompetansemål

0Eksamenskart og besvarelseshåndverk

0.1Slik testes JUROFF1500
  • kunne beskrive de tre eksamensformene emnet har hatt, og si hva som er nytt fra høsten 2026
  • kunne kjenne igjen hvilken av de fem oppgaveformene en oppgavetekst tilhører, og hva som ville vært en sjangerfeil i den
  • kunne bruke frekvenstabellen til å prioritere lesing, og skille et klyngetall fra et enkelttall
  • kunne forklare hvorfor et paragrafnummer fra et gammelt sett ikke kan brukes som gjeldende rett
0.2Slik leser du en lovhenvisning, en lovtekst og en dom
  • kunne lese og skrive en lovhenvisning presist, med ledd, punktum og bokstav på riktig plass
  • kunne forklare hva en henvisningskjede med jf. påstår, og hvilken bestemmelse som er hovedhjemmelen
  • kunne kjenne igjen begge navneformene for høyesterettsavgjørelser og si hva delene av navnet betyr
  • kunne vurdere om en kildehenvisning er etterprøvbar, og rette opp en som ikke er det
0.3De fem oppgavesjangrene og hva sensor ser etter
  • kunne gjøre rede for karakterskalaen A til F og forklare hva som skiller nivåene på aksen vurderingsevne og selvstendighet
  • kunne disponere et svar etter riktig oppskrift for hver av de fem oppgaveformene
  • kunne bruke de tre rubrikkene til å rette en egen besvarelse punkt for punkt
  • kunne skille det som belønnes fra det som straffes og det som uttrykkelig ikke straffes

1Juridisk metode og legalitetsprinsippet

1.1Rettskildene og hva de veier
  • kunne gjøre rede for rettskildefaktorene og si hva hver av dem bidrar med i en konkret tolkningstvil
  • kunne skille vekt fra trinnhøyde og begrunne hvorfor Grunnloven og menneskerettskonvensjonene står i en særstilling
  • kunne forklare hvorfor ordlyden er en yttergrense i strafferetten, og hvilken vei reelle hensyn kan trekke
  • kunne avgjøre om et utsagn bygger på en rettskildefaktor, og hvilken
1.2Hvorfor lovtekster må tolkes
  • kunne forklare hvorfor lovtekster må tolkes, og plassere et forhold i ordlydens kjerne, randsone eller utenfor
  • kunne skille presiserende, utvidende, innskrenkende og analogisk tolkning og navngi resultatet i en konkret sak
  • kunne begrunne hvorfor analogisk anvendelse til gjerningspersonens ugunst er stengt, og hvorfor den motsatte retningen er fri
  • kunne bryte ned en bestemmelse etter femtrinnsmetoden uten å konstruere et saksforhold
1.3Det strafferettslige legalitetsprinsippet
  • kunne gjøre rede for prinsippets tre sider og vise hver av dem på en konkret bestemmelse
  • kunne forankre prinsippet i Grunnloven, menneskerettskonvensjonen og straffeloven, med paragraf
  • kunne avgjøre om domfellelse ville krevd en tolkning prinsippet stenger for, og begrunne svaret med ordlydens ytre ramme
  • kunne bruke minst én av avgjørelsene argumentativt og si noe om vekten av den
1.4Reelle hensyn og det rettspolitiske blikket
  • kunne forklare hva reelle hensyn er, og skille de fem hovedtypene fra hverandre
  • kunne holde hensynet brukt som tolkningsargument fra hensynet brukt som rettspolitisk argument, og merke skiftet i egen tekst
  • kunne begrunne hvorfor hensynene stopper mot straff og virker fullt ut mot frifinnelse
  • kunne navngi et hensyn, si hvilken vei det trekker, og veie det mot et motstående hensyn
1.5Hvilken straffelov gjelder? Virkeområdet i tid og 1902-loven i gamle sett
  • kunne avgjøre hvilken straffelov som gjelder for en handling, og begrunne valget i straffeloven paragraf 3
  • kunne prøve begge de to kumulative vilkårene i unntaket om gunstigere lov, ikke bare det første
  • kunne oversette de sentrale paragrafnumrene fra straffeloven av 1902 til gjeldende lov, og si hva mer enn nummeret som er endret
  • kunne kjenne igjen et utgått institutt i et gammelt oppgavesett og vite at innholdet ikke skal læres
1.PPrøver til del 1: Juridisk metode og legalitetsprinsippet
  • kunne plassere rettskildefaktorene i vektrekkefølge og si hva hver av dem kan bære i strafferetten
  • kunne navngi tolkningsresultatet et tilfelle krever, og avgjøre om det er lovlig
  • kunne behandle legalitetsprinsippets tre sider på en konkret bestemmelse og bruke en avgjørelse argumentativt
  • kunne avgjøre hvilken straffelov som gjelder, og oversette paragrafhenvisninger fra et gammelt oppgavesett

2Straffbarhetsvilkårene og den straffbare handlingen

2.1De fire straffbarhetsvilkårene og gjerningsbeskrivelsen
  • kunne sette opp de fire straffbarhetsvilkårene i rekkefølge og forklare hva hvert av dem gjør
  • kunne bruke firedelingen som disposisjon på et faktum, med én setning om det klare og plass til det tvilsomme
  • kunne bryte et straffebud ned i gjerningsbeskrivelse og skyldkrav, og si hvor det ene slutter og det andre begynner
  • kunne skille handlingsdelikt, følgedelikt og unnlatelsesdelikt fra hverandre og begrunne plasseringen
2.2Unnlatelse og passivitet
  • kunne skille ekte fra uekte unnlatelsesdelikter og begrunne plasseringen med bestemmelsens egen ordlyd
  • kunne redegjøre for de tre vilkårene for uekte unnlatelsesansvar og vise hvert av dem på et eget eksempel
  • kunne peke ut hvilket grunnlag en handleplikt bygger på i et konkret tilfelle, og si hvorfor plikten rammer nettopp denne personen
  • kunne drøfte om uekte unnlatelsesansvar er forenlig med legalitetsprinsippet, med argumenter på begge sider
2.3Den alminnelige rettsstridsreservasjonen
  • kunne forklare hva den alminnelige rettsstridsreservasjonen er, og hvorfor den ikke støter mot legalitetsprinsippet
  • kunne skille reservasjonen fra en straffrihetsgrunn ved å peke på hvor i vurderingen de virker
  • kunne bruke reservasjonen på en konkret bestemmelse og begrunne hva ved forholdet som gjør det vesensforskjellig fra det bestemmelsen tar sikte på
2.PPrøver til del 2: Straffbarhetsvilkårene og den straffbare handlingen
  • kunne bruke de fire straffbarhetsvilkårene som disposisjon på et faktum, med én setning om det klare og hele plassen til det tvilsomme
  • kunne kjenne igjen handlingsdelikt, følgedelikt og unnlatelsesdelikt i en ukjent bestemmelse og si hvilket ekstra vilkår typen krever
  • kunne besvare materialets mest gjenbrukte kortsvarsspørsmål om passivitet med de tre vilkårene og et eget eksempel
  • kunne skille rettsstridsreservasjonen fra en straffrihetsgrunn ved å peke på hvor i vurderingen de virker

3Skyldlæren

3.1Skyldkravet og dekningsprinsippet
  • kunne forklare hvorfor norsk rett krever skyld for å straffe, og hva et rent objektivt ansvar ville kostet
  • kunne gjengi hovedregelen om forsett med hjemmel, og si hva som skal til for at uaktsomhet er straffbart
  • kunne bruke dekningsprinsippet ved å knytte skylden til hvert enkelt element i en gjerningsbeskrivelse
  • kunne skille manglende skyld fra manglende skyldevne og begrunne hvorfor de er to spørsmål
3.2Forsett og forsettsformene
  • kunne gjengi de tre forsettsformene i straffeloven § 22 med hver sin terskel, og prøve dem i riktig rekkefølge
  • kunne skrive ut begge vilkårene i dolus eventualis og vise dem hver for seg på et konkret faktum
  • kunne skille dolus eventualis fra bevisst uaktsomhet og begrunne hvor grensen går
  • kunne drøfte om dolus eventualis hører hjemme i forsettet, med argumenter på begge sider
3.3Uaktsomhet og uaktsomhetsgradene
  • kunne gjengi uaktsomhetsdefinisjonen i straffeloven § 23 og holde den objektive og den subjektive siden fra hverandre
  • kunne begrunne når uaktsomheten er grov, med et markert avvik og et grunnlag for sterk bebreidelse
  • kunne plassere grensen mellom bevisst uaktsomhet og dolus eventualis på et konkret faktum
  • kunne drøfte om uaktsomhet bør være straffbart, med argumenter på begge sider
3.4Villfarelse — uvitenhet om faktum og uvitenhet om rettsregelen
  • kunne plassere en villfarelse riktig ved først å spørre hva gjerningspersonen tok feil av
  • kunne gjøre rede for virkningen av faktisk uvitenhet etter straffeloven § 25 og av rettsuvitenhet etter § 26
  • kunne vurdere om en uvitenhet var aktsom, og begrunne vurderingen med konkrete momenter
  • kunne drøfte hvorfor de to villfarelsene behandles så ulikt, med argumenter på begge sider
3.5Selvforskyldt rus
  • kunne gjøre rede for fiksjonsregelen ved selvforskyldt rus og oppgi hvor de to sidene av den er hjemlet
  • kunne avgjøre om en rus er selvforskyldt, og begrunne hva bebreidelsen består i
  • kunne besvare spørsmålet om bevisstløshet på grunn av rus med en begrunnelse, ikke bare en konklusjon
  • kunne drøfte om fiksjonsregelen er forenlig med skyldprinsippet, med argumenter på begge sider
3.6Tilregnelighet og skyldevne
  • kunne gjengi vilkårene for manglende skyldevne slik straffeloven § 20 formulerer dem i dag
  • kunne skille manglende skyldevne fra manglende skyld i den konkrete handlingen
  • kunne forklare hvilke reaksjoner som er aktuelle overfor den som ikke kan straffes
  • kunne sette spørsmålet om skyldevne inn i sammenhengen om hvorfor vi straffer
3.PPrøver til del 3: Skyldlæren
  • kunne prøve forsettsformene i rekkefølge og navngi hvilken bokstav i straffeloven § 22 konklusjonen bygger på
  • kunne skille dolus eventualis fra bevisst uaktsomhet ved å begrunne begge vilkårene hver for seg
  • kunne plassere en villfarelse før du sier hva virkningen av den er, og begrunne plasseringen med gjerningsbeskrivelsens elementer
  • kunne holde rusreglenes to spor fra hverandre, med hver sin hjemmel, og skille skyld fra skyldevne

4Forsøk og medvirkning

4.1Forsøkets nedre grense
  • kunne begrunne hvor forsøkets nedre grense går med de tre momentene fra Rt. 2008 s. 867, ikke bare konstatere den
  • kunne bryte straffeloven § 16 første ledd ned i strafferammekravet, fullbyrdelsesforsettet og handlingskravet, og prøve dem i rekkefølge
  • kunne forklare hvorfor grensen er en sammensatt vurdering og ikke et tidspunkt i hendelsesforløpet
  • kunne skrive kort om det som er klart og bruke plassen på det som er tvilsomt
4.2Fullbyrdelse, utjenlig forsøk og tilbaketreden
  • kunne fastlegge forsøkets øvre grense ved å tolke det enkelte straffebudet, og se at grensen ligger ulikt for handlingsdelikter og følgedelikter
  • kunne begrunne hvorfor et forsøk er straffbart selv om det aldri kunne ha ført fram
  • kunne plassere et forsøk som ufullendt eller fullendt før frivilligheten drøftes, og vite hva hver av dem krever
  • kunne skille tilbaketreden fra anger i ettertid og fra avbrudd som skyldes ytre omstendigheter
4.3Medvirkning
  • kunne gjøre rede for hovedregelen i straffeloven § 15 og de tre medvirkningsformene med egne eksempler
  • kunne forklare hva det selvstendige medvirkeransvaret innebærer og vise det i arbeid på et konkret faktum
  • kunne prøve skyldkravet for medvirkeren særskilt, både for hans eget bidrag og for hovedgjerningen
  • kunne trekke grensen nedad mot bidrag som er for fjerne eller kommer for sent til å være medvirkning
4.4Typetilfelle: Den passive medvirkeren
  • kunne drøfte den passive medvirkeren i riktig rekkefølge, fra hovedgjerningen til den subsidiære drøftelsen
  • kunne hjemle en handleplikt i en av kildene i stedet for å konstatere at noen burde ha grepet inn
  • kunne svare på materialets mest gjentatte spørsmål om passivitet i en fast firetrinnsform, med eget eksempel
  • kunne drøfte subsidiært når konklusjonen om medvirkning ellers ville avskåret resten av oppgaven
4.PPrøver til del 4: Forsøk og medvirkning
  • kunne plassere forsøkets nedre grense i et sammenhengende forløp og begrunne plasseringen med alle tre momentene
  • kunne skille frivillig tilbaketreden fra avbrudd som skyldes ytre omstendigheter eller anger i ettertid
  • kunne besvare materialets mest gjentatte medvirkningsoppgave med egne eksempler og riktig struktur

5Straffrihet, straffritak og straffbortfall

5.1Tredelingen — straffrihets-, straffritaks- og straffbortfallsgrunner
  • kunne plassere en grunn i riktig kategori ved å spørre hva den gjør, ikke hva den heter
  • kunne forklare hvor i straffbarhetsvurderingen hver av de tre kategoriene virker
  • kunne vise hva kategorivalget betyr for medvirkeren og for om handlingen kan møtes med nødverge
  • kunne skrive sammenlikningssvaret om de tre kategoriene med hjemmel, formål, hovedformer og eget eksempel
5.2Nødverge
  • kunne bryte straffeloven § 18 første ledd ned i kumulative vilkår og prøve dem ett for ett i rekkefølge
  • kunne skille nødvendighetskravet fra forsvarlighetskravet og prøve begge terskler hver for seg
  • kunne avgrense nødvergeretten mot preventivt forsvar og mot gjengjeldelse i etterkant
  • kunne gjøre rede for hva som skjer når forsvaret går for langt, og hvor det plasseres i tredelingen
5.3Nødrett
  • kunne bryte straffeloven § 17 ned i kumulative vilkår og prøve dem ett for ett i rekkefølge
  • kunne velge spor mellom nødrett og nødverge ved å spørre hvem eller hva handlingen rammer
  • kunne begrunne hvorfor nødrettens terskel er strengere enn nødvergens, og hva det betyr for den som rammes
  • kunne gjøre rede for hva som skjer når grensene for nødrett overskrides, og hvor det plasseres i tredelingen
5.4Samtykke, provokasjon og retorsjon
  • kunne prøve vilkårene for et gyldig samtykke og fastslå hvor langt straffeloven § 276 rekker
  • kunne lese kategorien ut av ordlyden og forklare hvorfor provokasjon og retorsjon gir straffritak og ikke straffrihet
  • kunne velge mellom nødvergesporet og provokasjonssporet ved å feste tidspunktet for handlingen
  • kunne oversette et gammelt paragrafnummer i et eldre oppgavesett til gjeldende bestemmelse
5.PPrøver til del 5: Straffrihet, straffritak og straffbortfall
  • kunne plassere en grunn i riktig kategori ved å lese virkningen ut av lovteksten
  • kunne prøve nødvergevilkårene ett for ett og holde nødvendighet og forsvarlighet fra hverandre
  • kunne velge mellom nødverge og nødrett med kontrollspørsmålet om hvem eller hva handlingen rammer
  • kunne skille samtykkets straffrihet fra det straffritaket provokasjon og retorsjon gir

6Reaksjonslæren

6.1Hvorfor straffer vi?
  • kunne forklare hva som skiller prevensjonshensyn fra gjengjeldelses- og rettferdighetshensyn, og bruke testen som avgjør hvilken familie et argument tilhører
  • kunne begrunne en og samme regel fra begge begrunnelsesfamilier og peke ut punktet der de gir ulikt svar
  • kunne bruke hensynene mot straff som argumenter for mildere virkemidler, og forklare hvorfor de ikke er argumenter for straffrihet
  • kunne avgjøre om en rettspolitisk vurdering hører hjemme i et gitt svar, og dosere den til én setning der den gjør det
6.2Straffartene, fengselsstraffen og særreaksjonene
  • kunne skille straffene i straffeloven § 29 fra de andre strafferettslige reaksjonene i § 30, og begrunne skillet i formålet og ikke i inngrepets tyngde
  • kunne gjøre rede for vilkårene for forvaring og forklare hva som skiller forvaring fra ordinær fengselsstraff
  • kunne velge og begrunne reaksjon i en konkret sak ved først å prøve vilkårene og deretter veie hensynene
  • kunne forklare hvorfor særreaksjonene forutsetter at straff er utelukket, og hva det betyr for den utilregnelige lovbryteren
6.3Barn og straff
  • kunne bruke den kriminelle lavalderen riktig og forklare hvorfor regelen er absolutt og knyttet til handlingstidspunktet
  • kunne gjøre rede for vilkårene for ungdomsstraff slik de lyder etter endringen som trådte i kraft 1. september 2024, og si hva som er endret
  • kunne holde det som er særegent for unge lovbrytere fra det som er felles med voksne, og dimensjonere svaret deretter
  • kunne drøfte hvilke av straffens begrunnelser som bærer og hvilke som svikter når lovbryteren er et barn
6.4Straffutmåling, konkurrens og foreldelse
  • kunne skille strafferammen fra straffutmålingen og forklare hva rammen bestemmer ut over straffens lengde
  • kunne avgjøre om et forhold er ideal- eller realkonkurrens, og regne ut hvilken strafferamme som gjelder når flere lovbrudd pådømmes samlet
  • kunne beregne foreldelsesfristen ut fra strafferammen, og bestemme når fristen starter og hva som avbryter den
  • kunne begrunne hvorfor foreldelse er en straffbortfallsgrunn og ikke en straffrihetsgrunn
6.PPrøver til del 6: Reaksjonslæren
  • kunne begrunne en regel fra begge begrunnelsesfamiliene og si hvilken av dem som forklarer regelen best
  • kunne velge reaksjon ut fra vilkår og hensyn, og si hva som utelukker de reaksjonene du forkaster
  • kunne skrive en systematiseringsoppgave om barn og straff der underspørsmålene bindes sammen, mot ungdomsstraffreglene slik de lyder i dag
  • kunne regne ut en foreldelsesfrist i tre trinn og plassere foreldelse som straffbortfallsgrunn

7Spesiell strafferett

7.1Tyveri § 321 — og metoden for å analysere et straffebud
  • kunne bryte et hvilket som helst straffebud ned i vilkår etter de fem trinnene, med én overskrift per trinn
  • kunne skille lovanalyseoppgaven fra praktikumsoppgaven, og unngå å konstruere et faktum der oppgaven ber om tolkning
  • kunne tolke et sentralt vilkår ved hjelp av ordlyd, formål og randtilfeller i stedet for å parafrasere det
  • kunne oversette en paragrafhenvisning fra straffeloven av 1902 til gjeldende bestemmelse før analysen gjøres
7.2Vold, kroppskrenkelse og kroppsskade
  • kunne plassere et voldsforhold på skalaen fra straffri berøring til grov kroppsskade og begrunne plasseringen med de tre momentene
  • kunne forklare at skillet mellom kroppskrenkelse og kroppsskade avgjøres av følgen og ikke av handlingens styrke
  • kunne avgrense voldsbegrepet mot rent psykiske krenkelser og velge riktig bestemmelse når krenkelsene er psykiske
  • kunne oversette paragrafhenvisningene i gamle oppgavesett til gjeldende straffelov før analysen gjøres
7.3Mishandling i nære relasjoner
  • kunne avgjøre om et faktum hører hjemme i mishandlingsbestemmelsen eller i de alminnelige voldsbestemmelsene
  • kunne begrunne terskelen for mishandling med krenkelsenes karakter og intensitet i stedet for med antall og tidsrom
  • kunne vurdere krenkelsene samlet og likevel skrive den subsidiære drøftelsen av enkelthendelsene
  • kunne bruke lovhistorikken som et metodisk argument der bestemmelsen er videreført uten realitetsendring
7.4Drap, narkotika, ran og seksuallovbrudd
  • kunne forklare hvorfor skyldkravet er hele forskjellen mellom drap og uaktsom forvoldelse av død, og plassere et faktum på den aksen
  • kunne prøve grovhetsmomentene i en narkotikaovertredelse i stedet for å konkludere ut fra kvantumet alene
  • kunne analysere ransbestemmelsen etter femtrinnsmetoden og se kravet om sammenheng mellom tvangsmiddel og tilegnelse
  • kunne behandle et rettsområde som har vært under revisjon ved å kontrollere gjeldende ordlyd før den brukes
7.PPrøver til del 7: Spesiell strafferett
  • kunne analysere et ukjent straffebud etter de fem trinnene og legge tyngdepunktet der ordlyden faktisk er åpen
  • kunne plassere et voldsforhold på skalaen fra straffri berøring til kroppsskade og begrunne plasseringen i momentene og i følgen
  • kunne skrive et minipraktikum om mishandling i nære relasjoner der krenkelsene vurderes samlet og de tre presiseringene brukes som struktur
  • kunne pare straffebudene på skyldkrav og grovhet, og skrive om en paragrafhenvisning fra straffeloven av 1902 til gjeldende lov

8Eksamenstrening

8.1Kortsvarsoppgaven
  • kunne bygge et kortsvar i fire trinn — hjemmel, formål, hovedformer og ett eget eksempel — og se hvilket trinn som mangler i et svakt svar
  • kunne skrive sammenlikningssvaret slik at forskjellen står som én egen setning og eksempelet faller ulikt ut for de to begrepene
  • kunne dimensjonere svarene i et likevektet sett slik at ingen spørsmål blir stående ubesvart
  • kunne lese et eksamensspørsmål skrevet til straffeloven av 1902 og avgjøre om det fortsatt er gyldig trening
8.2Teorioppgaven og systematiseringsoppgaven
  • kunne bygge en teorioppgave i fire trinn med en avgrensende innledning, en egen problemstilling, disponerte deler og en sammenfatning som trekker en linje
  • kunne binde underspørsmålene i en systematiseringsoppgave sammen ved å trekke tidligere redegjørelser eksplisitt inn i senere
  • kunne lese vektingen ut av oppgaveteksten og fordele tiden etter den, uten å anta at den er som i forrige termin
  • kunne se når en flerdelt oppgave mangler dekning på én av delene, og hva det koster
8.3Praktikumsoppgaven
  • kunne lese et faktum og finne de rettslige spørsmålene i det, før du begynner å skrive
  • kunne bygge hver drøftelse i fem trinn — problemstilling, hjemmel, tolkning, subsumsjon og konklusjon — med faktums egne momenter i subsumsjonen
  • kunne disponere etter straffbarhetsvilkårene i stedet for etter hendelsesforløpet, og gjenta stigen for hver gjerningsperson
  • kunne lande to motsatte, begrunnede konklusjoner på et vippetilfelle og se hvorfor begge når opp
8.4Feilregisteret — de seksten feilene
  • kunne kjenne igjen hver av de seksten feilene i et kort utdrag og si hva som gjør den til akkurat den feilen og ikke naboen
  • kunne skrive om en svak passasje slik at feilen forsvinner uten at innholdet blir tynnere
  • kunne skille feilene som ligner fra hverandre, som de to villfarelsestypene og de tre kategoriene av straffrihet
  • kunne bruke varsellampene på egen tekst mens det fortsatt er tid til å rette
8.5Modellbesvarelse: praktikum i H2026-form
  • kunne drøfte forsøkets nedre grense med de tre momentene brukt på faktums egne opplysninger, i stedet for å konstatere den
  • kunne prøve en tilbaketreden på frivillighetskravet og skille valget fra motivet
  • kunne prøve begge vilkårene i den tredje forsettsformen når en medvirkers skyld skal vurderes
  • kunne se hva som skiller en besvarelse som så vidt holder fra en som når toppen, på det samme faktumet
8.6Modellbesvarelse: teorioppgave og kortsvarsbatteri
  • kunne binde underspørsmålene i en flerdelt teorioppgave sammen ved å la begrunnelsen bære skranken
  • kunne bruke en høyesterettsavgjørelse argumentativt, med faktum i én setning og en klar oppgave i framstillingen
  • kunne si noe om vekten av en avgjørelse som ligger utenfor det utvalget undervisningen ga
  • kunne dimensjonere fem likevektede kortsvar jevnt, med hjemmel, kjerne og eget eksempel i hvert
8.7Øvingseksamen — generalprøven
  • kunne fordele fire timer mellom to oppgaver ved å merke hvert punkt som bærende eller løftende før du skriver
  • kunne behandle en henvisning til en bestemmelse fra straffeloven av 1902 riktig i begge retninger
  • kunne plassere villfarelsestypen før virkningen drøftes, og bruke nødvergevilkårene på det faktumet gjerningspersonen trodde på
  • kunne oppgi kildene slik den nye eksamensformen krever — lov med ledd, dom med avsnitt, litteratur med utgave
Tilbake til JUROFF1500 Strafferett — juridisk innføring for ikke-jurister