Læringsmål

Oversikt over læringsmål dekket i EXFAC03-EAST Examen facultatum for Øst-Asia-studier

Kilde: Læringsmålene er utformet av Skolesaga på grunnlag av emnets eksamensoppgaver, sensorveiledninger og emnebeskrivelse. De er ikke institusjonens offisielle læringsutbyttebeskrivelser.

185 kompetansemål48 av 48 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

•kunne gjøre rede for hva trespørsmålsformen krever, og hva det betyr at de tre svarene teller likt

0.1Slik testes EXFAC03-EAST

•kunne skille mellom det materialet belegger, det som er en slutning fra materialet, og det materialet ikke sier noe om

0.1Slik testes EXFAC03-EAST

•kunne lese temafrekvenstabellen som et prioriteringskart, med riktig nevner og riktig enhet

0.1Slik testes EXFAC03-EAST

•kunne bruke boka planmessig fram mot en eksamen, med et tidsbudsjett som fordeler tiden likt på de tre svarene

0.1Slik testes EXFAC03-EAST

•kunne sette opp et ordbudsjett for et svar før du skriver den første setningen, og begrunne antallet momenter

0.2Svaret som skal romme alt på fire hundre til åtte hundre ord

•kunne skille et utviklet moment fra et nevnt moment, og vise skillet på egen tekst

0.2Svaret som skal romme alt på fire hundre til åtte hundre ord

•kunne gjøre rede for hva de fire sensorveiledningene krever, og hvilken termin hvert krav kommer fra

0.2Svaret som skal romme alt på fire hundre til åtte hundre ord

•kunne skrive en avslutning som veier i stedet for å oppsummere

0.2Svaret som skal romme alt på fire hundre til åtte hundre ord

•kunne kjenne igjen hvilken av de fem oppgaveformene en bestilling er, og si hvilken disposisjon formen krever

0.3Å lese spørsmålet: fem sjangre, fokusanvisning og pensumkravet

•kunne finne fokusanvisningen og andreleddet i en oppgavetekst, og skrive dem inn i åpningssetningen

0.3Å lese spørsmålet: fem sjangre, fokusanvisning og pensumkravet

•kunne gjøre rede for hva pensumkravet og referansekravet betyr i et svar på 400 til 800 ord

0.3Å lese spørsmålet: fem sjangre, fokusanvisning og pensumkravet

•kunne avgjøre hva som skal styre disposisjonen når et spørsmål kan leses som to former samtidig

0.3Å lese spørsmålet: fem sjangre, fokusanvisning og pensumkravet

•kunne fylle både endringskolonnen og kontinuitetskolonnen for kjønnsrelasjonene i moderne Japan, med minst tre momenter i hver

1.1Kjønnsrelasjonene i moderne Japan

•kunne forklare hva ie-systemet var, og hvorfor det er upresist å kalle det en tradisjonell familieordning

1.1Kjønnsrelasjonene i moderne Japan

•kunne skrive en kobling som forklarer en kontinuitet ved hjelp av en endring

1.1Kjønnsrelasjonene i moderne Japan

•kunne drøfte årsaksretningen mellom lavfertilitet og kjønnspolitikk med begge landinger skrevet ut

1.1Kjønnsrelasjonene i moderne Japan

•kunne skille de tre periodene fra hverandre og plassere de sentrale forholdene i riktig periode

1.2Kjønnsrelasjonene i moderne Kina

•kunne gjøre rede for hvorfor både tidlig 1900-tall og reformtiden rommer flere samtidige feminismeretninger, og hva de er uenige om

1.2Kjønnsrelasjonene i moderne Kina

•kunne skille statsfeminismen i Mao-tidens Kina fra statsfeminismen i Japan på virkemidler

1.2Kjønnsrelasjonene i moderne Kina

•kunne skille robuste forhold fra omstridte vurderinger i framstillingen av reproduksjonspolitikken

1.2Kjønnsrelasjonene i moderne Kina

•kunne koble et konkret politisk tiltak til den endringen det forklarer, i stedet for å nevne tiltaket

1.3Statens rolle i kjønnsendringene

•kunne bruke begrepet offentlig patriarkat presist, som en beskrivelse av hvor avhengigheten er plassert

1.3Statens rolle i kjønnsendringene

•kunne forklare virkemiddelforskjeller mellom to stater med statlig kapasitet i stedet for med kultur

1.3Statens rolle i kjønnsendringene

•kunne drøfte om staten er drivkraft eller respons, med begge landinger skrevet ut og en begrunnet konklusjon

1.3Statens rolle i kjønnsendringene

•kunne fylle en dimensjonsmatrise for tre bevegelser og velge de dimensjonene som faktisk gir forskjeller

1.4Feministiske bevegelser i Japan, Kina og Sør-Korea

•kunne skrive et sammenligningssvar organisert etter dimensjon, med alle tre bevegelsene inne i hvert avsnitt

1.4Feministiske bevegelser i Japan, Kina og Sør-Korea

•kunne gjøre rede for veiledningens egne likheter og forskjeller uten å overdrive dem

1.4Feministiske bevegelser i Japan, Kina og Sør-Korea

•kunne avslutte med hva forskjellene skyldes, forklart med aktører og institusjoner i stedet for med kultur

1.4Feministiske bevegelser i Japan, Kina og Sør-Korea

•kunne kjenne igjen hvilken ulikhetsform en konkret situasjon handler om, og hvilke andre akser som er i spill

1.5De andre ulikhetene: klasse, etnisitet og miljø

•kunne velge fokus i en valgoppgave ved å telle momenter med eksempel, ikke ved å følge interesse

1.5De andre ulikhetene: klasse, etnisitet og miljø

•kunne navngi mekanismen bak en ulikhet i stedet for å beskrive forskjellen

1.5De andre ulikhetene: klasse, etnisitet og miljø

•kunne behandle et felt der statlige og faglige framstillinger spriker, ved å gjengi posisjoner med avsender

1.5De andre ulikhetene: klasse, etnisitet og miljø

•kunne skille nabobegrepene i kjønnshistorien fra hverandre under tidspress

1.PPrøver til del 1: Kjønn, familie og ulikhet

•kunne skrive en full besvarelse på 400 til 800 ord med både endringer og kontinuiteter

1.PPrøver til del 1: Kjønn, familie og ulikhet

•kunne koble et politisk tiltak til den kjønnsrelasjonen det forutsetter og den det forsøker å skape

1.PPrøver til del 1: Kjønn, familie og ulikhet

•kunne fylle en dimensjonsmatrise og skrive en sammenligning organisert etter dimensjon

1.PPrøver til del 1: Kjønn, familie og ulikhet

•kunne bygge begge kolonnene i et spørsmål om regional sammenheng, med minst to utviklede momenter på hver side

2.1Én region eller mange? Argumentene begge veier

•kunne skille et robust historisk funn fra en omstridt vurdering, og skrive de to på ulik måte

2.1Én region eller mange? Argumentene begge veier

•kunne skille regionen som analytisk kategori fra regionen som selvforståelse, og bruke skillet i en landing

2.1Én region eller mange? Argumentene begge veier

•kunne skrive en kobling som viser at et argument for og et argument mot henger sammen

2.1Én region eller mange? Argumentene begge veier

•kunne forklare hvorfor kinesiske skrifttegn lot seg låne til språk som ikke er i slekt med kinesisk

2.2Skriftsystemene og språkene

•kunne skille felles skrift fra felles språk, og skrive skillet ut i én presis setning i et svar

2.2Skriftsystemene og språkene

•kunne sammenligne hvordan skriftarven ble forvaltet i ulike deler av regionen, organisert etter dimensjon

2.2Skriftsystemene og språkene

•kunne kjenne igjen en fokusanvisning i et spørsmål og skrive en åpningssetning som forplikter svaret

2.2Skriftsystemene og språkene

•kunne forklare hva et tributtforhold innebar, og hva det ikke innebar, med anerkjennelse, ritual og regulert handel som kjerne

2.3Tributtsystemet og de historiske båndene

•kunne skille tributtordenen fra kolonistyre, allianse, skattlegging og frihandel

2.3Tributtsystemet og de historiske båndene

•kunne drøfte de tre lesningene av systemet og si hvilken du legger vekt på, med belegg

2.3Tributtsystemet og de historiske båndene

•kunne vurdere hvor langt en opphørt regional orden rekker som argument om regionen i dag

2.3Tributtsystemet og de historiske båndene

•kunne bygge motkolonnen i regionspørsmålet med minst tre utviklede momenter fra begge grupper

2.4Det som trekker fra hverandre

•kunne gjengi kritikken av konfucianske verdier som én størrelse, uten å overdrive hva kritikken sier

2.4Det som trekker fra hverandre

•kunne skrive robuste historiske funn i indikativ og omstridte vurderinger med avsender, i samme avsnitt

2.4Det som trekker fra hverandre

•kunne skille hva forskjellighet svekker fra hva konflikt svekker i en påstand om regional sammenheng

2.4Det som trekker fra hverandre

•kunne sortere påstander om regionen etter hva de er påstander om, og begrunne de vanskelige tilfellene

2.PPrøver til del 2: Øst-Asia som region

•kunne skrive en full argumentasjonsoppgave på 400 til 800 ord med momenter begge veier og en begrunnet landing

2.PPrøver til del 2: Øst-Asia som region

•kunne velge fokus i en valgoppgave på grunnlag av lest stoff, og si valget i åpningen

2.PPrøver til del 2: Øst-Asia som region

•kunne skrive ned de seks sammenligningsdimensjonene fra hukommelsen og fylle dem ut for et hvilket som helst land

3.1Hva modernisering betyr, og hvorfor statens rolle er spørsmålet

•kunne skille de to formene for sterk stat, altså eierskap og plan mot betingelser og rammer

3.1Hva modernisering betyr, og hvorfor statens rolle er spørsmålet

•kunne drøfte om statens rolle var årsak eller betingelse, med det sterkeste argumentet på hver side

3.1Hva modernisering betyr, og hvorfor statens rolle er spørsmålet

•kunne velge alternativ i en valgoppgave ved å telle momenter med eksempel, ikke etter interesse

3.1Hva modernisering betyr, og hvorfor statens rolle er spørsmålet

•kunne fylle ut Japan-kolonnen i seksdimensjonsmatrisen med ett konkret eksempel per dimensjon

3.2Japans vei

•kunne skille de to formene for statlig styring i de to moderniseringsforløpene, og bruke skillet i en sammenligning

3.2Japans vei

•kunne drøfte om moderniseringen var etterlikning eller selektiv tilpasning, med et eksempel på hver side

3.2Japans vei

•kunne velge tre dimensjoner og skrive et fullstendig svar innenfor ordgrensen på grunnlag av dem

3.2Japans vei

•kunne fylle ut Kina-kolonnen i seksdimensjonsmatrisen med ett konkret eksempel per dimensjon

3.3Folkerepublikken Kinas vei

•kunne beskrive reformperiodens blanding presist, uten å presse den inn i kategoriene planøkonomi eller markedsøkonomi

3.3Folkerepublikken Kinas vei

•kunne drøfte om reformperioden er et brudd eller en videreføring, med et eksempel på hver side

3.3Folkerepublikken Kinas vei

•kunne sammenligne to land langs én dimensjon, med begge landene inne i hvert avsnitt

3.3Folkerepublikken Kinas vei

•kunne fylle ut ROK-kolonnen i seksdimensjonsmatrisen med ett konkret eksempel per dimensjon

3.4Sør-Koreas vei

•kunne forklare motytelsen i kredittstyringen, og hvorfor eksportkravet gir en tilbakemelding planstyring mangler

3.4Sør-Koreas vei

•kunne besvare grupperingen med fire enheter langs én dimensjon, med nyansering innad i gruppene

3.4Sør-Koreas vei

•kunne drøfte forholdet mellom økonomisk vekst og politisk åpning uten å framstille demokratisering som et naturlig endepunkt

3.4Sør-Koreas vei

•kunne fylle ut DPRK-kolonnen i seksdimensjonsmatrisen med de samme dimensjonene som brukes på de andre landene

3.5Nord-Koreas vei

•kunne forklare spennet mellom selvbergingsprogrammet og den faktiske avhengigheten, og bruke det til å forklare krisen på 1990-tallet

3.5Nord-Koreas vei

•kunne si hvor datagrunnlaget er tynt uten å bli vag om hovedbildet

3.5Nord-Koreas vei

•kunne skrive om et ømfintlig stoff med beskrivende begreper i stedet for verdiladede betegnelser

3.5Nord-Koreas vei

•kunne fylle ut Taiwan-kolonnen i seksdimensjonsmatrisen med ett konkret eksempel per dimensjon

3.6Taiwan og den femte grupperingen

•kunne skrive grupperingen med fire enheter organisert etter dimensjon, med nyansering innad i gruppene

3.6Taiwan og den femte grupperingen

•kunne beskrive statens rolle som eierskap i oppstrøm og marked i nedstrøm, og si hvorfor typologien trenger den varianten

3.6Taiwan og den femte grupperingen

•kunne holde robuste funn og omstridte statusspørsmål fra hverandre i samme avsnitt

3.6Taiwan og den femte grupperingen

•kunne fylle ut seksdimensjonsmatrisen for fem land og begrunne de cellene som er vanskeligst

3.PPrøver til del 3: Modernisering og statens rolle

•kunne skrive en valgoppgave på 400 til 800 ord med et valg begrunnet i lest stoff

3.PPrøver til del 3: Modernisering og statens rolle

•kunne besvare grupperingen med fire enheter organisert etter dimensjon, og si hva grupperingen måler

3.PPrøver til del 3: Modernisering og statens rolle

•kunne gjøre rede for konfucianismen som lære, som rituell praksis og som lærdomstradisjon, og si hvilken lesning av tradisjonen svaret bruker

4.1Konfucianismen: doktriner, ritualer og læring

•kunne behandle forholdene mellom de østasiatiske statene som en egen del av svaret, slik fokusanvisningen krever

4.1Konfucianismen: doktriner, ritualer og læring

•kunne skille det robuste i spredningen av konfuciansk arv fra det omstridte i begrepet konfucianske verdier

4.1Konfucianismen: doktriner, ritualer og læring

•kunne beskrive tro og praksis i buddhismen, daoismen, shinto og folkereligiøs praksis i Øst-Asia

4.2Buddhisme, daoisme, shinto og folkereligion

•kunne gjøre rede for hvordan tradisjonene har utviklet seg i regionen, med buddhismens vei som gjennomgående eksempel

4.2Buddhisme, daoisme, shinto og folkereligion

•kunne holde en beskrivende framstilling gjennom hele svaret, og skille religiøs lagdeling fra synkretisme

4.2Buddhisme, daoisme, shinto og folkereligion

•kunne bruke religionsstoffet som argument både for og mot at Øst-Asia henger sammen som region

4.3Religion som regionalt bindemiddel — og innvendingene

•kunne skille spredning fra lokal tilpasning, og unngå essensialisering i et svar om kulturell sammenheng

4.3Religion som regionalt bindemiddel — og innvendingene

•kunne velge fokusområde i en valgoppgave på grunnlag av momenttelling, og si i åpningen hva du valgte

4.3Religion som regionalt bindemiddel — og innvendingene

•kunne finne fokusleddet i en spørsmålsformulering og skrive åpningssetningen som forplikter svaret

4.PPrøver til del 4: Religion og tanketradisjoner

•kunne skrive konfucianismens rolle i eksamensform med de tre bestilte elementene innenfor ordgrensen

4.PPrøver til del 4: Religion og tanketradisjoner

•kunne dekke to religiøse tradisjoner på tro, praksis og utvikling, og drøfte religion som argument i regionsspørsmålet

4.PPrøver til del 4: Religion og tanketradisjoner

•kunne skille mellom kolonisering, protektorat og uformell dominans, og si hva som avgjør hvilken form et konkret saksforhold er

5.1Ny-imperialismen møter Øst-Asia

•kunne forklare hva traktatshavner, ekstraterritorialitet, tollautonomi, bestevilkårsklausuler og innflytelsessfærer gjorde med en stats handlingsrom

5.1Ny-imperialismen møter Øst-Asia

•kunne skrive et svar i endring og kontinuitet med momenter på begge sider og en kobling mellom dem

5.1Ny-imperialismen møter Øst-Asia

•kunne drøfte om ny-imperialisme er en presis analytisk kategori for Øst-Asia, med begge posisjoner skrevet ut

5.1Ny-imperialismen møter Øst-Asia

•kunne gjøre rede for japansk kolonistyre i Taiwan og Korea og for marionettstaten Manchukuo, med riktige tidsangivelser

5.2Det japanske imperiet: Taiwan, Korea og Manchukuo

•kunne sammenligne kolonipolitikken i Taiwan og Korea organisert etter dimensjon og ikke etter land

5.2Det japanske imperiet: Taiwan, Korea og Manchukuo

•kunne skille mellom robuste historiske funn, omstridte vurderinger og opplysninger om hva en stat mener

5.2Det japanske imperiet: Taiwan, Korea og Manchukuo

•kunne framstille begge posisjonene om koloniperiodens økonomiske arv slik en tilhenger ville kjent seg igjen i dem

5.2Det japanske imperiet: Taiwan, Korea og Manchukuo

•kunne gjøre rede for de fem momentene i V2024-veiledningens liste med egne ord, i kronologisk rekkefølge

5.3Japans rolle i Kinas historie 1890–1945

•kunne binde momentene sammen som en kjede der hvert ledd forklarer hvorfor det neste kom

5.3Japans rolle i Kinas historie 1890–1945

•kunne skille mellom en historisk skikkelse omtalt i stoffet og en pensumforfatter du viser til

5.3Japans rolle i Kinas historie 1890–1945

•kunne velge bort ett moment innenfor en gitt ordramme og begrunne valget med hva framstillingen taper

5.3Japans rolle i Kinas historie 1890–1945

•kunne gjøre en momentliste om til en kjede der hvert ledd forklarer hvorfor det neste kom

5.PPrøver til del 5: Imperialisme og kolonitid

•kunne skrive et svar i eksamensform om Japans rolle i Kinas historie med minst fire momenter og en begrunnet utelatelse

5.PPrøver til del 5: Imperialisme og kolonitid

•kunne sortere påstander om kolonitiden i robuste historiske funn og omstridte vurderinger, og formulere hver type riktig

5.PPrøver til del 5: Imperialisme og kolonitid

•kunne sammenligne kolonipolitikken i Taiwan og Korea organisert etter dimensjon innenfor et stramt ordmål

5.PPrøver til del 5: Imperialisme og kolonitid

•kunne gjøre rede for de fire kontinuitetene i regionens internasjonale relasjoner etter 1945 og si hva som holder hver av dem oppe

6.1Den kalde krigen i Øst-Asia: delingene, basene og atomparaplyen

•kunne skille et kontinuitetsmoment fra et endringsmoment og formulere begge med påstand, utdyping og ett holdepunkt

6.1Den kalde krigen i Øst-Asia: delingene, basene og atomparaplyen

•kunne skrive en kobling som viser hvordan en endring og en kontinuitet henger sammen

6.1Den kalde krigen i Øst-Asia: delingene, basene og atomparaplyen

•kunne drøfte om delingene i regionen best forstås som rester av den kalde krigen eller som konflikter med egne drivkrefter, og lande begrunnet

6.1Den kalde krigen i Øst-Asia: delingene, basene og atomparaplyen

•kunne fylle tokolonneformen med momenter fra begge sider og velge de tre til fem du har konkrete holdepunkter til

6.2Etter den kalde krigen: hva endret seg, hva besto

•kunne gjøre rede for endringene i regionens internasjonale relasjoner etter den kalde krigen og formulere hvert moment så det plasserer seg selv

6.2Etter den kalde krigen: hva endret seg, hva besto

•kunne skrive koblingen som viser hvorfor en endring ikke opphevet en kontinuitet

6.2Etter den kalde krigen: hva endret seg, hva besto

•kunne kutte et svar etter kuttehierarkiet uten å røre de fire tingene som aldri kuttes

6.2Etter den kalde krigen: hva endret seg, hva besto

•kunne skille et robust historisk funn fra en omstridt vurdering og si hvilken av delene en påstand tilhører

6.3Historiestriden og territorialstridene

•kunne gjøre rede for historiestridens faste former og for de to territorialstridene V2021-veiledningen navngir

6.3Historiestriden og territorialstridene

•kunne framstille posisjonene i en territorialstrid med avsender, slik at en tilhenger av hver av dem ville kjent seg igjen

6.3Historiestriden og territorialstridene

•kunne drøfte om historiestriden primært er et spørsmål om fortiden eller om samtidens politikk, og lande begrunnet

6.3Historiestriden og territorialstridene

•kunne fordele momentene fra V2021-veiledningens liste på endringssiden og kontinuitetssiden, og begrunne grensetilfellene

6.PPrøver til del 6: Internasjonale relasjoner etter 1945

•kunne skrive et svar i eksamensform med momenter på begge sider, en kobling og en veiing

6.PPrøver til del 6: Internasjonale relasjoner etter 1945

•kunne sortere utsagn i faktapåstand, vurdering og påstand om hva en stat mener, og bruke hver av dem uten å ta stilling der du ikke skal

6.PPrøver til del 6: Internasjonale relasjoner etter 1945

•kunne definere hver av de fem dimensjonene i bestillingen og si hva hver av dem skiller fra nabodimensjonen

7.1Politiske systemer langs fem dimensjoner

•kunne sette opp en dimensjonsmatrise for minst to politiske systemer og skrive svaret dimensjon for dimensjon

7.1Politiske systemer langs fem dimensjoner

•kunne begrunne et kutt fra fem dimensjoner til tre, og si i åpningssetningen hvilke tre som ble valgt

7.1Politiske systemer langs fem dimensjoner

•kunne si hvem som måler hva og hvordan når en sammenligning bygger på en rangering eller en indeks

7.1Politiske systemer langs fem dimensjoner

•kunne gjøre rede for begrepet contra-flows med egne ord, og si hvilken forutsetning begrepet hviler på

7.2Medieglobalisering og motstrømmer

•kunne anvende begrepet på konkrete ledd i en eksportkjede, med ett eksempel per anvendelse

7.2Medieglobalisering og motstrømmer

•kunne skrive ut begge lesningene av spørsmålet om japansk medieeksport, hver med sitt beste argument

7.2Medieglobalisering og motstrømmer

•kunne skille et robust funn fra en omstridt vurdering i denne klyngen, og lande drøftingen med begrunnelse

7.2Medieglobalisering og motstrømmer

•kunne definere antropocen slik at både epokepåstanden og rekkevidden er med

7.3Antropocen, kapitalocen og Asia

•kunne gjøre rede for begge hovedkontroversene og si hva hver av dem faktisk står om

7.3Antropocen, kapitalocen og Asia

•kunne forklare Hudsons tre innfallsvinkler og gi ett eksempel på hver, med en setning som binder eksempelet til innfallsvinkelen

7.3Antropocen, kapitalocen og Asia

•kunne skille det robuste fra det omstridte i denne klyngen, og kontrollere eget svar mot kravspesifikasjonen

7.3Antropocen, kapitalocen og Asia

•kunne disponere en sammenligning langs fem dimensjoner og kutte ned til tre med begrunnelse

7.PPrøver til del 7: Politiske systemer, medier og miljø

•kunne kontrollere et eget svar mot en kravspesifikasjon med tre punkter før det leveres

7.PPrøver til del 7: Politiske systemer, medier og miljø

•kunne argumentere begge veier på det samme materialet og lande drøftingen med begrunnelse

7.PPrøver til del 7: Politiske systemer, medier og miljø

•kunne skille nabobegrepene i del 7 fra hverandre under tidspress

7.PPrøver til del 7: Politiske systemer, medier og miljø

•kunne sette opp et ordbudsjett for et svar før første setning er skrevet, og regne om mellom antall momenter og ord per moment

8.1Ordgrensedrillen: fire hundre ord, åtte hundre ord, og hva som må ut

•kunne bruke kuttehierarkiets seks trinn i rekkefølge på et svar som er for langt, og si hva hvert kutt kostet

8.1Ordgrensedrillen: fire hundre ord, åtte hundre ord, og hva som må ut

•kunne kjenne igjen de fire tingene som aldri kuttes, og begrunne hver av dem med et krav i en navngitt sensorveiledning eller oppgavetekst

8.1Ordgrensedrillen: fire hundre ord, åtte hundre ord, og hva som må ut

•kunne fordele plassen jevnt mellom tre svar som teller likt, og bygge et for kort svar opp med momenter i stedet for med adjektiver

8.1Ordgrensedrillen: fire hundre ord, åtte hundre ord, og hva som må ut

•kunne velge tre til fem dimensjoner og fylle en dimensjonsmatrise i kladden før første setning er skrevet

8.2Sammenligningen: matrisen før første setning

•kunne skrive et sammenligningssvar organisert etter dimensjon, med alle enhetene inne i hvert avsnitt

8.2Sammenligningen: matrisen før første setning

•kunne regne ut hvor mange celler et dimensjonssett gir, og tilpasse antall dimensjoner eller enheter til ordgrensen

8.2Sammenligningen: matrisen før første setning

•kunne avslutte en sammenligning med hva forskjellene skyldes i stedet for med en oppsummering av dem

8.2Sammenligningen: matrisen før første setning

•kunne fylle to kolonner med momenter før første setning er skrevet, og se hvilken side som mangler

8.3Endring og kontinuitet: begge sider, hver gang

•kunne skrive et endringssvar etter femtrinnsformen, med periodegrensene satt i åpningen

8.3Endring og kontinuitet: begge sider, hver gang

•kunne formulere koblingen som viser at en endring og en kontinuitet henger sammen

8.3Endring og kontinuitet: begge sider, hver gang

•kunne lande en argumentasjonsoppgave reelt, med motsiden framstilt uten stråmann

8.3Endring og kontinuitet: begge sider, hver gang

•kunne skrive en redegjørelse i tre trinn: definisjon, kontrovers og anvendelse med ett eksempel på hver

8.4Redegjørelsen: definisjon, kontrovers, anvendelse med eksempel

•kunne finne fokusleddet i en oppgavetekst og forplikte svaret til det i åpningssetningen

8.4Redegjørelsen: definisjon, kontrovers, anvendelse med eksempel

•kunne skrive et kontroversledd på to setninger uten å bruke plassen anvendelsene trenger

8.4Redegjørelsen: definisjon, kontrovers, anvendelse med eksempel

•kunne bygge et fullverdig eksempel i fire trinn, med setningen om hva som ville gjort eksempelet dårlig

8.4Redegjørelsen: definisjon, kontrovers, anvendelse med eksempel

•kunne gjennomføre valgdrillens fire trinn på under to minutter, med momenttelling som avgjørende kriterium

8.5Valgoppgaven og argumentasjonsoppgaven

•kunne si valget sitt i åpningen sammen med enhetene og momentene som kommer

8.5Valgoppgaven og argumentasjonsoppgaven

•kunne skrive en argumentasjonsoppgave med minst ett moment hver vei og motsiden framstilt uten stråmann

8.5Valgoppgaven og argumentasjonsoppgaven

•kunne velge mellom de tre landingstypene og unngå den tomme landingen

8.5Valgoppgaven og argumentasjonsoppgaven

•kunne avgjøre hvilken av de to vurderingsformene i materialet som gjelder for egen termin, og hvor svaret finnes

8.6Semesteroppgaven: høstformens ti sider

•kunne snevre inn et tema til en problemstilling som er gjennomførbar innenfor rammen

8.6Semesteroppgaven: høstformens ti sider

•kunne vurdere om en kilde er akademisk og om den teller mot kravet om tre kilder utenom pensum

8.6Semesteroppgaven: høstformens ti sider

•kunne skrive et analyseavsnitt som sier hva en kilde bygger på, og knytte det til problemstillingen

8.6Semesteroppgaven: høstformens ti sider

•kunne knytte hvert av de fjorten punktene til det kravet det er utledet av, og til den terminen kravet står i

8.7Feilvaksinen: de fjorten punktene

•kunne skille de tolv punktene som hviler på en veiledning fra de to som er utledet av eksamensformen

8.7Feilvaksinen: de fjorten punktene

•kunne kjenne igjen mangelen i et besvarelsesutdrag og navngi det minste grepet som retter den

8.7Feilvaksinen: de fjorten punktene

•kunne bruke de fire tyngste punktene som kontroll på egen tekst under tidspress

8.7Feilvaksinen: de fjorten punktene

•kunne skrive statens rolle inn i hvert endringsmoment i stedet for i et eget avsnitt til slutt

8.8Modellbesvarelse: kjønnsrelasjoner og statens rolle

•kunne se hva som skiller en midtnivåbesvarelse fra en sterk, og hva de to–tre grepene koster i ord

8.8Modellbesvarelse: kjønnsrelasjoner og statens rolle

•kunne kjenne igjen oppramsing uten utvikling i et svar som ser fyldig ut

8.8Modellbesvarelse: kjønnsrelasjoner og statens rolle

•kunne bruke tosidighetsrubrikken på et endringssvar om kjønnsrelasjoner

8.8Modellbesvarelse: kjønnsrelasjoner og statens rolle

•kunne skrive en argumentasjonsoppgave med minst tre momenter på hver side og et konkret utslag i hvert

8.9Modellbesvarelse: er Øst-Asia én sammenhengende region?

•kunne lande skarpt og begrunnet, og se at forbehold er et verktøy og ikke et krav

8.9Modellbesvarelse: er Øst-Asia én sammenhengende region?

•kunne skille det robuste fra det omstridte i spørsmålet om regional sammenheng

8.9Modellbesvarelse: er Øst-Asia én sammenhengende region?

•kunne se hvorfor et svar innenfor ordgrensen likevel kan mangle det avgjørende

8.9Modellbesvarelse: er Øst-Asia én sammenhengende region?

•kunne sette opp et ordbudsjett mot en kravspesifikasjon med fem obligatoriske elementer

8.10Modellbesvarelse: antropocen etter kravspesifikasjonen

•kunne skrive tre anvendelser med hvert sitt eksempel, og si hvilket trekk ved eksempelet som svarer til begrepet

8.10Modellbesvarelse: antropocen etter kravspesifikasjonen

•kunne behandle navnestriden mellom antropocen og kapitalocen som en strid om årsak og ikke om ord

8.10Modellbesvarelse: antropocen etter kravspesifikasjonen

•kunne kjenne igjen et svar som ser fyldig ut og mangler eksemplene

8.10Modellbesvarelse: antropocen etter kravspesifikasjonen

•kunne gjennomføre en full trespørsmålseksamen innenfor ordgrensen og med jevn fordeling mellom de tre svarene

8.PPrøver til del 8: Eksamenstrening

•kunne møte en termin der ingen av spørsmålene kommer fra det du leste mest på

8.PPrøver til del 8: Eksamenstrening

•kunne bruke momentlistene til å vurdere egne svar mot minimumskrav, gode og sterke besvarelser

8.PPrøver til del 8: Eksamenstrening

•kunne gjennomføre en fordelingsanalyse av egne svar etter tidtaking

8.PPrøver til del 8: Eksamenstrening

Kapitler med kompetansemål

0Eksamenskart og svarhåndverk

0.1Slik testes EXFAC03-EAST

kunne gjøre rede for hva trespørsmålsformen krever, og hva det betyr at de tre svarene teller likt
kunne skille mellom det materialet belegger, det som er en slutning fra materialet, og det materialet ikke sier noe om
kunne lese temafrekvenstabellen som et prioriteringskart, med riktig nevner og riktig enhet
kunne bruke boka planmessig fram mot en eksamen, med et tidsbudsjett som fordeler tiden likt på de tre svarene

0.2Svaret som skal romme alt på fire hundre til åtte hundre ord

kunne sette opp et ordbudsjett for et svar før du skriver den første setningen, og begrunne antallet momenter
kunne skille et utviklet moment fra et nevnt moment, og vise skillet på egen tekst
kunne gjøre rede for hva de fire sensorveiledningene krever, og hvilken termin hvert krav kommer fra
kunne skrive en avslutning som veier i stedet for å oppsummere

0.3Å lese spørsmålet: fem sjangre, fokusanvisning og pensumkravet

kunne kjenne igjen hvilken av de fem oppgaveformene en bestilling er, og si hvilken disposisjon formen krever
kunne finne fokusanvisningen og andreleddet i en oppgavetekst, og skrive dem inn i åpningssetningen
kunne gjøre rede for hva pensumkravet og referansekravet betyr i et svar på 400 til 800 ord
kunne avgjøre hva som skal styre disposisjonen når et spørsmål kan leses som to former samtidig

1Kjønn, familie og ulikhet

1.1Kjønnsrelasjonene i moderne Japan

kunne fylle både endringskolonnen og kontinuitetskolonnen for kjønnsrelasjonene i moderne Japan, med minst tre momenter i hver
kunne forklare hva ie-systemet var, og hvorfor det er upresist å kalle det en tradisjonell familieordning
kunne skrive en kobling som forklarer en kontinuitet ved hjelp av en endring
kunne drøfte årsaksretningen mellom lavfertilitet og kjønnspolitikk med begge landinger skrevet ut

1.2Kjønnsrelasjonene i moderne Kina

kunne skille de tre periodene fra hverandre og plassere de sentrale forholdene i riktig periode
kunne gjøre rede for hvorfor både tidlig 1900-tall og reformtiden rommer flere samtidige feminismeretninger, og hva de er uenige om
kunne skille statsfeminismen i Mao-tidens Kina fra statsfeminismen i Japan på virkemidler
kunne skille robuste forhold fra omstridte vurderinger i framstillingen av reproduksjonspolitikken

1.3Statens rolle i kjønnsendringene

kunne koble et konkret politisk tiltak til den endringen det forklarer, i stedet for å nevne tiltaket
kunne bruke begrepet offentlig patriarkat presist, som en beskrivelse av hvor avhengigheten er plassert
kunne forklare virkemiddelforskjeller mellom to stater med statlig kapasitet i stedet for med kultur
kunne drøfte om staten er drivkraft eller respons, med begge landinger skrevet ut og en begrunnet konklusjon

1.4Feministiske bevegelser i Japan, Kina og Sør-Korea

kunne fylle en dimensjonsmatrise for tre bevegelser og velge de dimensjonene som faktisk gir forskjeller
kunne skrive et sammenligningssvar organisert etter dimensjon, med alle tre bevegelsene inne i hvert avsnitt
kunne gjøre rede for veiledningens egne likheter og forskjeller uten å overdrive dem
kunne avslutte med hva forskjellene skyldes, forklart med aktører og institusjoner i stedet for med kultur

1.5De andre ulikhetene: klasse, etnisitet og miljø

kunne kjenne igjen hvilken ulikhetsform en konkret situasjon handler om, og hvilke andre akser som er i spill
kunne velge fokus i en valgoppgave ved å telle momenter med eksempel, ikke ved å følge interesse
kunne navngi mekanismen bak en ulikhet i stedet for å beskrive forskjellen
kunne behandle et felt der statlige og faglige framstillinger spriker, ved å gjengi posisjoner med avsender

1.PPrøver til del 1: Kjønn, familie og ulikhet

kunne skille nabobegrepene i kjønnshistorien fra hverandre under tidspress
kunne skrive en full besvarelse på 400 til 800 ord med både endringer og kontinuiteter
kunne koble et politisk tiltak til den kjønnsrelasjonen det forutsetter og den det forsøker å skape
kunne fylle en dimensjonsmatrise og skrive en sammenligning organisert etter dimensjon

2Øst-Asia som region

2.1Én region eller mange? Argumentene begge veier

kunne bygge begge kolonnene i et spørsmål om regional sammenheng, med minst to utviklede momenter på hver side
kunne skille et robust historisk funn fra en omstridt vurdering, og skrive de to på ulik måte
kunne skille regionen som analytisk kategori fra regionen som selvforståelse, og bruke skillet i en landing
kunne skrive en kobling som viser at et argument for og et argument mot henger sammen

2.2Skriftsystemene og språkene

kunne forklare hvorfor kinesiske skrifttegn lot seg låne til språk som ikke er i slekt med kinesisk
kunne skille felles skrift fra felles språk, og skrive skillet ut i én presis setning i et svar
kunne sammenligne hvordan skriftarven ble forvaltet i ulike deler av regionen, organisert etter dimensjon
kunne kjenne igjen en fokusanvisning i et spørsmål og skrive en åpningssetning som forplikter svaret

2.3Tributtsystemet og de historiske båndene

kunne forklare hva et tributtforhold innebar, og hva det ikke innebar, med anerkjennelse, ritual og regulert handel som kjerne
kunne skille tributtordenen fra kolonistyre, allianse, skattlegging og frihandel
kunne drøfte de tre lesningene av systemet og si hvilken du legger vekt på, med belegg
kunne vurdere hvor langt en opphørt regional orden rekker som argument om regionen i dag

2.4Det som trekker fra hverandre

kunne bygge motkolonnen i regionspørsmålet med minst tre utviklede momenter fra begge grupper
kunne gjengi kritikken av konfucianske verdier som én størrelse, uten å overdrive hva kritikken sier
kunne skrive robuste historiske funn i indikativ og omstridte vurderinger med avsender, i samme avsnitt
kunne skille hva forskjellighet svekker fra hva konflikt svekker i en påstand om regional sammenheng

2.PPrøver til del 2: Øst-Asia som region

kunne sortere påstander om regionen etter hva de er påstander om, og begrunne de vanskelige tilfellene
kunne skrive en full argumentasjonsoppgave på 400 til 800 ord med momenter begge veier og en begrunnet landing
kunne velge fokus i en valgoppgave på grunnlag av lest stoff, og si valget i åpningen

3Modernisering og statens rolle

3.1Hva modernisering betyr, og hvorfor statens rolle er spørsmålet

kunne skrive ned de seks sammenligningsdimensjonene fra hukommelsen og fylle dem ut for et hvilket som helst land
kunne skille de to formene for sterk stat, altså eierskap og plan mot betingelser og rammer
kunne drøfte om statens rolle var årsak eller betingelse, med det sterkeste argumentet på hver side
kunne velge alternativ i en valgoppgave ved å telle momenter med eksempel, ikke etter interesse

3.2Japans vei

kunne fylle ut Japan-kolonnen i seksdimensjonsmatrisen med ett konkret eksempel per dimensjon
kunne skille de to formene for statlig styring i de to moderniseringsforløpene, og bruke skillet i en sammenligning
kunne drøfte om moderniseringen var etterlikning eller selektiv tilpasning, med et eksempel på hver side
kunne velge tre dimensjoner og skrive et fullstendig svar innenfor ordgrensen på grunnlag av dem

3.3Folkerepublikken Kinas vei

kunne fylle ut Kina-kolonnen i seksdimensjonsmatrisen med ett konkret eksempel per dimensjon
kunne beskrive reformperiodens blanding presist, uten å presse den inn i kategoriene planøkonomi eller markedsøkonomi
kunne drøfte om reformperioden er et brudd eller en videreføring, med et eksempel på hver side
kunne sammenligne to land langs én dimensjon, med begge landene inne i hvert avsnitt

3.4Sør-Koreas vei

kunne fylle ut ROK-kolonnen i seksdimensjonsmatrisen med ett konkret eksempel per dimensjon
kunne forklare motytelsen i kredittstyringen, og hvorfor eksportkravet gir en tilbakemelding planstyring mangler
kunne besvare grupperingen med fire enheter langs én dimensjon, med nyansering innad i gruppene
kunne drøfte forholdet mellom økonomisk vekst og politisk åpning uten å framstille demokratisering som et naturlig endepunkt

3.5Nord-Koreas vei

kunne fylle ut DPRK-kolonnen i seksdimensjonsmatrisen med de samme dimensjonene som brukes på de andre landene
kunne forklare spennet mellom selvbergingsprogrammet og den faktiske avhengigheten, og bruke det til å forklare krisen på 1990-tallet
kunne si hvor datagrunnlaget er tynt uten å bli vag om hovedbildet
kunne skrive om et ømfintlig stoff med beskrivende begreper i stedet for verdiladede betegnelser

3.6Taiwan og den femte grupperingen

kunne fylle ut Taiwan-kolonnen i seksdimensjonsmatrisen med ett konkret eksempel per dimensjon
kunne skrive grupperingen med fire enheter organisert etter dimensjon, med nyansering innad i gruppene
kunne beskrive statens rolle som eierskap i oppstrøm og marked i nedstrøm, og si hvorfor typologien trenger den varianten
kunne holde robuste funn og omstridte statusspørsmål fra hverandre i samme avsnitt

3.PPrøver til del 3: Modernisering og statens rolle

kunne fylle ut seksdimensjonsmatrisen for fem land og begrunne de cellene som er vanskeligst
kunne skrive en valgoppgave på 400 til 800 ord med et valg begrunnet i lest stoff
kunne besvare grupperingen med fire enheter organisert etter dimensjon, og si hva grupperingen måler

4Religion og tanketradisjoner

4.1Konfucianismen: doktriner, ritualer og læring

kunne gjøre rede for konfucianismen som lære, som rituell praksis og som lærdomstradisjon, og si hvilken lesning av tradisjonen svaret bruker
kunne behandle forholdene mellom de østasiatiske statene som en egen del av svaret, slik fokusanvisningen krever
kunne skille det robuste i spredningen av konfuciansk arv fra det omstridte i begrepet konfucianske verdier

4.2Buddhisme, daoisme, shinto og folkereligion

kunne beskrive tro og praksis i buddhismen, daoismen, shinto og folkereligiøs praksis i Øst-Asia
kunne gjøre rede for hvordan tradisjonene har utviklet seg i regionen, med buddhismens vei som gjennomgående eksempel
kunne holde en beskrivende framstilling gjennom hele svaret, og skille religiøs lagdeling fra synkretisme

4.3Religion som regionalt bindemiddel — og innvendingene

kunne bruke religionsstoffet som argument både for og mot at Øst-Asia henger sammen som region
kunne skille spredning fra lokal tilpasning, og unngå essensialisering i et svar om kulturell sammenheng
kunne velge fokusområde i en valgoppgave på grunnlag av momenttelling, og si i åpningen hva du valgte

4.PPrøver til del 4: Religion og tanketradisjoner

kunne finne fokusleddet i en spørsmålsformulering og skrive åpningssetningen som forplikter svaret
kunne skrive konfucianismens rolle i eksamensform med de tre bestilte elementene innenfor ordgrensen
kunne dekke to religiøse tradisjoner på tro, praksis og utvikling, og drøfte religion som argument i regionsspørsmålet

5Imperialisme og kolonitid

5.1Ny-imperialismen møter Øst-Asia

kunne skille mellom kolonisering, protektorat og uformell dominans, og si hva som avgjør hvilken form et konkret saksforhold er
kunne forklare hva traktatshavner, ekstraterritorialitet, tollautonomi, bestevilkårsklausuler og innflytelsessfærer gjorde med en stats handlingsrom
kunne skrive et svar i endring og kontinuitet med momenter på begge sider og en kobling mellom dem
kunne drøfte om ny-imperialisme er en presis analytisk kategori for Øst-Asia, med begge posisjoner skrevet ut

5.2Det japanske imperiet: Taiwan, Korea og Manchukuo

kunne gjøre rede for japansk kolonistyre i Taiwan og Korea og for marionettstaten Manchukuo, med riktige tidsangivelser
kunne sammenligne kolonipolitikken i Taiwan og Korea organisert etter dimensjon og ikke etter land
kunne skille mellom robuste historiske funn, omstridte vurderinger og opplysninger om hva en stat mener
kunne framstille begge posisjonene om koloniperiodens økonomiske arv slik en tilhenger ville kjent seg igjen i dem

5.3Japans rolle i Kinas historie 1890–1945

kunne gjøre rede for de fem momentene i V2024-veiledningens liste med egne ord, i kronologisk rekkefølge
kunne binde momentene sammen som en kjede der hvert ledd forklarer hvorfor det neste kom
kunne skille mellom en historisk skikkelse omtalt i stoffet og en pensumforfatter du viser til
kunne velge bort ett moment innenfor en gitt ordramme og begrunne valget med hva framstillingen taper

5.PPrøver til del 5: Imperialisme og kolonitid

kunne gjøre en momentliste om til en kjede der hvert ledd forklarer hvorfor det neste kom
kunne skrive et svar i eksamensform om Japans rolle i Kinas historie med minst fire momenter og en begrunnet utelatelse
kunne sortere påstander om kolonitiden i robuste historiske funn og omstridte vurderinger, og formulere hver type riktig
kunne sammenligne kolonipolitikken i Taiwan og Korea organisert etter dimensjon innenfor et stramt ordmål

6Internasjonale relasjoner etter 1945

6.1Den kalde krigen i Øst-Asia: delingene, basene og atomparaplyen

kunne gjøre rede for de fire kontinuitetene i regionens internasjonale relasjoner etter 1945 og si hva som holder hver av dem oppe
kunne skille et kontinuitetsmoment fra et endringsmoment og formulere begge med påstand, utdyping og ett holdepunkt
kunne skrive en kobling som viser hvordan en endring og en kontinuitet henger sammen
kunne drøfte om delingene i regionen best forstås som rester av den kalde krigen eller som konflikter med egne drivkrefter, og lande begrunnet

6.2Etter den kalde krigen: hva endret seg, hva besto

kunne fylle tokolonneformen med momenter fra begge sider og velge de tre til fem du har konkrete holdepunkter til
kunne gjøre rede for endringene i regionens internasjonale relasjoner etter den kalde krigen og formulere hvert moment så det plasserer seg selv
kunne skrive koblingen som viser hvorfor en endring ikke opphevet en kontinuitet
kunne kutte et svar etter kuttehierarkiet uten å røre de fire tingene som aldri kuttes

6.3Historiestriden og territorialstridene

kunne skille et robust historisk funn fra en omstridt vurdering og si hvilken av delene en påstand tilhører
kunne gjøre rede for historiestridens faste former og for de to territorialstridene V2021-veiledningen navngir
kunne framstille posisjonene i en territorialstrid med avsender, slik at en tilhenger av hver av dem ville kjent seg igjen
kunne drøfte om historiestriden primært er et spørsmål om fortiden eller om samtidens politikk, og lande begrunnet

6.PPrøver til del 6: Internasjonale relasjoner etter 1945

kunne fordele momentene fra V2021-veiledningens liste på endringssiden og kontinuitetssiden, og begrunne grensetilfellene
kunne skrive et svar i eksamensform med momenter på begge sider, en kobling og en veiing
kunne sortere utsagn i faktapåstand, vurdering og påstand om hva en stat mener, og bruke hver av dem uten å ta stilling der du ikke skal

7Politiske systemer, medier og miljø

7.1Politiske systemer langs fem dimensjoner

kunne definere hver av de fem dimensjonene i bestillingen og si hva hver av dem skiller fra nabodimensjonen
kunne sette opp en dimensjonsmatrise for minst to politiske systemer og skrive svaret dimensjon for dimensjon
kunne begrunne et kutt fra fem dimensjoner til tre, og si i åpningssetningen hvilke tre som ble valgt
kunne si hvem som måler hva og hvordan når en sammenligning bygger på en rangering eller en indeks

7.2Medieglobalisering og motstrømmer

kunne gjøre rede for begrepet contra-flows med egne ord, og si hvilken forutsetning begrepet hviler på
kunne anvende begrepet på konkrete ledd i en eksportkjede, med ett eksempel per anvendelse
kunne skrive ut begge lesningene av spørsmålet om japansk medieeksport, hver med sitt beste argument
kunne skille et robust funn fra en omstridt vurdering i denne klyngen, og lande drøftingen med begrunnelse

7.3Antropocen, kapitalocen og Asia

kunne definere antropocen slik at både epokepåstanden og rekkevidden er med
kunne gjøre rede for begge hovedkontroversene og si hva hver av dem faktisk står om
kunne forklare Hudsons tre innfallsvinkler og gi ett eksempel på hver, med en setning som binder eksempelet til innfallsvinkelen
kunne skille det robuste fra det omstridte i denne klyngen, og kontrollere eget svar mot kravspesifikasjonen

7.PPrøver til del 7: Politiske systemer, medier og miljø

kunne disponere en sammenligning langs fem dimensjoner og kutte ned til tre med begrunnelse
kunne kontrollere et eget svar mot en kravspesifikasjon med tre punkter før det leveres
kunne argumentere begge veier på det samme materialet og lande drøftingen med begrunnelse
kunne skille nabobegrepene i del 7 fra hverandre under tidspress

8Eksamenstrening

8.1Ordgrensedrillen: fire hundre ord, åtte hundre ord, og hva som må ut

kunne sette opp et ordbudsjett for et svar før første setning er skrevet, og regne om mellom antall momenter og ord per moment
kunne bruke kuttehierarkiets seks trinn i rekkefølge på et svar som er for langt, og si hva hvert kutt kostet
kunne kjenne igjen de fire tingene som aldri kuttes, og begrunne hver av dem med et krav i en navngitt sensorveiledning eller oppgavetekst
kunne fordele plassen jevnt mellom tre svar som teller likt, og bygge et for kort svar opp med momenter i stedet for med adjektiver

8.2Sammenligningen: matrisen før første setning

kunne velge tre til fem dimensjoner og fylle en dimensjonsmatrise i kladden før første setning er skrevet
kunne skrive et sammenligningssvar organisert etter dimensjon, med alle enhetene inne i hvert avsnitt
kunne regne ut hvor mange celler et dimensjonssett gir, og tilpasse antall dimensjoner eller enheter til ordgrensen
kunne avslutte en sammenligning med hva forskjellene skyldes i stedet for med en oppsummering av dem

8.3Endring og kontinuitet: begge sider, hver gang

kunne fylle to kolonner med momenter før første setning er skrevet, og se hvilken side som mangler
kunne skrive et endringssvar etter femtrinnsformen, med periodegrensene satt i åpningen
kunne formulere koblingen som viser at en endring og en kontinuitet henger sammen
kunne lande en argumentasjonsoppgave reelt, med motsiden framstilt uten stråmann

8.4Redegjørelsen: definisjon, kontrovers, anvendelse med eksempel

kunne skrive en redegjørelse i tre trinn: definisjon, kontrovers og anvendelse med ett eksempel på hver
kunne finne fokusleddet i en oppgavetekst og forplikte svaret til det i åpningssetningen
kunne skrive et kontroversledd på to setninger uten å bruke plassen anvendelsene trenger
kunne bygge et fullverdig eksempel i fire trinn, med setningen om hva som ville gjort eksempelet dårlig

8.5Valgoppgaven og argumentasjonsoppgaven

kunne gjennomføre valgdrillens fire trinn på under to minutter, med momenttelling som avgjørende kriterium
kunne si valget sitt i åpningen sammen med enhetene og momentene som kommer
kunne skrive en argumentasjonsoppgave med minst ett moment hver vei og motsiden framstilt uten stråmann
kunne velge mellom de tre landingstypene og unngå den tomme landingen

8.6Semesteroppgaven: høstformens ti sider

kunne avgjøre hvilken av de to vurderingsformene i materialet som gjelder for egen termin, og hvor svaret finnes
kunne snevre inn et tema til en problemstilling som er gjennomførbar innenfor rammen
kunne vurdere om en kilde er akademisk og om den teller mot kravet om tre kilder utenom pensum
kunne skrive et analyseavsnitt som sier hva en kilde bygger på, og knytte det til problemstillingen

8.7Feilvaksinen: de fjorten punktene

kunne knytte hvert av de fjorten punktene til det kravet det er utledet av, og til den terminen kravet står i
kunne skille de tolv punktene som hviler på en veiledning fra de to som er utledet av eksamensformen
kunne kjenne igjen mangelen i et besvarelsesutdrag og navngi det minste grepet som retter den
kunne bruke de fire tyngste punktene som kontroll på egen tekst under tidspress

8.8Modellbesvarelse: kjønnsrelasjoner og statens rolle

kunne skrive statens rolle inn i hvert endringsmoment i stedet for i et eget avsnitt til slutt
kunne se hva som skiller en midtnivåbesvarelse fra en sterk, og hva de to–tre grepene koster i ord
kunne kjenne igjen oppramsing uten utvikling i et svar som ser fyldig ut
kunne bruke tosidighetsrubrikken på et endringssvar om kjønnsrelasjoner

8.9Modellbesvarelse: er Øst-Asia én sammenhengende region?

kunne skrive en argumentasjonsoppgave med minst tre momenter på hver side og et konkret utslag i hvert
kunne lande skarpt og begrunnet, og se at forbehold er et verktøy og ikke et krav
kunne skille det robuste fra det omstridte i spørsmålet om regional sammenheng
kunne se hvorfor et svar innenfor ordgrensen likevel kan mangle det avgjørende

8.10Modellbesvarelse: antropocen etter kravspesifikasjonen

kunne sette opp et ordbudsjett mot en kravspesifikasjon med fem obligatoriske elementer
kunne skrive tre anvendelser med hvert sitt eksempel, og si hvilket trekk ved eksempelet som svarer til begrepet
kunne behandle navnestriden mellom antropocen og kapitalocen som en strid om årsak og ikke om ord
kunne kjenne igjen et svar som ser fyldig ut og mangler eksemplene

8.PPrøver til del 8: Eksamenstrening

kunne gjennomføre en full trespørsmålseksamen innenfor ordgrensen og med jevn fordeling mellom de tre svarene
kunne møte en termin der ingen av spørsmålene kommer fra det du leste mest på
kunne bruke momentlistene til å vurdere egne svar mot minimumskrav, gode og sterke besvarelser
kunne gjennomføre en fordelingsanalyse av egne svar etter tidtaking

Tilbake til EXFAC03-EAST Examen facultatum for Øst-Asia-studier